Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse. Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre

Transkript

1 Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse Kvalitetssikring (KS1) av tilpasset KVU for Ocean Space Centre

2 Om Atkins og Oslo Economics Atkins Norge er et av Norges ledende konsulentselskaper innen rådgivning, beslutningsstøtte, ledelse og styring av prosjekter. Vår kjernekompetanse er prosjektarbeid, og vi har siden oppstarten av Terramar i 1987 hatt sentrale roller i planlegging og gjennomføring av noen av de mest krevende prosjektene i Norge. Oslo Economics utreder økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, myndigheter og organisasjoner. Vi er blant Norges ledende uavhengige samfunnsøkonomiske analysemiljøer og tilbyr innsikt og analyse basert på bransjeerfaring, sterk fagkompetanse og et omfattende nettverk av samarbeidspartnere. Kvalitetssikring (KS 1) Når myndighetene skal vedta store investeringer er det viktig å få frem de alternativene som kan møte samfunnets behov best mulig. Vi går gjennom hvilke behov, mål og krav investeringen skal dekke og anbefaler det samfunnsøkonomisk beste alternativet, enten det dreier seg om vei, jernbane og byutvikling, IT-løsninger i det offentlige, nye sykehus eller kulturbygg. Vi bistår i utarbeidelse av konseptvalgutredninger (KVU) og forstudier, og har rammeavtaler som kvalitetssikrere både med Finansdepartementet, helseforetak og kommuner. Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse Oslo Economics /Atkins Norge 2017

3 Innhold 1. Innledning 4 2. Basis for investeringskostnadene 5 3. Vår vurdering av basiskostnader 6 4. KVU-ens usikkerhetsvurdering 7 5. Usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene Forutsetninger og sentrale forhold Vår modell for vurdering av usikkerhet 8 6. Drøfting av usikkerhet Estimatusikkerhet Prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling Markedsusikkerhet Kompleksitet i gjennomføringsfasen Offentlige prosesser, grensesnitt og avhengigheter mot andre tiltak Grunnforhold Prosjektorganisasjon og ressurser Hendelser Våre resultater Usikkerhetsspenn per alternativ Bidrag til forventningsverdier og utfallsrom Oppsummering av resultater og sammenligning mot KVU Investeringskostnad for «Adskilte laboratorier» uten sjøgangsbasseng og dypvannsbasseng FDVU-kostnader KVU-ens FDVU-kostnader og usikkerhetsvurdering Vår vurdering av FDVU-kostnader 20 Billag 1 Kostnadsposter og estimatusikkerhet 22

4 1. Innledning Rammeavtalen sier følgende om usikkerhetsvurderinger av investeringskostnader: «Leverandøren skal utføre en usikkerhetsanalyse etter samme mønster som ved KS2 for investeringskostnadene knyttet til hvert enkelt alternativ, men tilpasset det presisjonsnivå for grunnkalkyle og uspesifiserte poster som etter god prosjektstyringspraksis kan forventes på forstudiestadiet.» Dette vedlegget beskriver konseptvalgutredningens (KVU) anslag på investeringskostnader og usikkerhetsanalysen gjennomført av ekstern kvalitetssikrer. Vurderingene av investeringskostnadene er basert på KVU-en med tilhørende underlagsdokumenter. Usikkerhetsanalysen er gjennomført med vår metode og vårt analyseverktøy med bistand fra AS Bygganalyse i identifisering av usikkerhet og i etablering av basiskalkyler for usikkerhetsanalysen. Videre er det gitt en kort beskrivelse til forvaltning, drift, vedlikehold og utskiftingskostnader (FDVU). Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 4

5 2. Basis for investeringskostnadene I dette kapitlet viser vi alternativenes investeringskostnader som er lagt til grunn i KVU-en. Alternativene er beskrevet i vår hovedrapport. I KVU-en er basiskostnadene delt inn i seks kategorier; hydrodynamikk, konstruksjonsteknikk, energi- og maskinteknikk, forsknings- og undervisningsareal, støttefunksjoner og andre verktøy. Tabell 2-1 viser hvilke overordnede kostnadsposter innenfor de seks kategoriene som er inkludert i de ulike alternativene. I KVUen er kostnader kun vist ekskl. mva. Vi har lagt til 25 prosent på alle kostnadsposter for å synliggjøre kostnaden inkl. mva. Tabell 2-1: KVU-ens basiskostnader Kostnadsposter 2015-MNOK inkl. mva. R0 R1 Adskilte D- Flex H1 H2 H3 K1 E1 Hydrodynamikk Renovering av havbasseng Slepetanken/ skipsmodelltanken Kavitasjonstunnelen Sjøgangsbasseng Dypvannslab Flexlab Konstruksjonsteknikk Energi- og maskinteknikk Forsknings- og undervisningsareal Støttefunksjoner Undervisningsareal og kontor Renovering av verksted og lager Andre verktøy Hybrid testing Fullskalamåling Total Kilde: Tilpasset KVU Ocean Space Centre (2017) Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 5

6 3. Vår vurdering av basiskostnader I foregående kapittel ble KVU-ens basiskalkyler presentert. I dette kapitlet presenteres våre vurderinger og korreksjoner. Med bistand fra Bygganalyse har vi gjennomgått enhetspriser for de bygningsmessige arbeidene, og vi har foretatt enkelte endringer. En detaljert vurdering av enhetsprisene er ikke formålstjenlig i en så tidlig fase ettersom kostnadsusikkerheten er dominert av forhold som videre prosjektutvikling og markedsusikkerhet. Våre korreksjoner til de bygningsmessige arbeidene har medført noe lavere kostnad. Kostnader knyttet til utstyr er ikke korrigert, men i samtaler med representanter på MTS er det vurdert om alle nødvendige tiltak er inkludert for at alternativene skal kunne realiseres og for å kunne fremskaffe estimatene. Basiskalkylene er indeksert til felles prisnivå 2017-nivå. Tabell 3-1 viser de korreksjonen vi har gjennomført. Tabell 3-1: Korreksjoner av KVU-ens basiskalkyler, MNOK 2017-priser, inkl. mva. Total R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 Tilpasset KVU Prisjustering Byggarbeider Utstyr KS Kilde: Tilpasset KVU Ocean Space Centre (2017), Oslo Economics og Atkins Norge Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 6

7 4. KVU-ens usikkerhetsvurdering KVU-en har gjennomført en usikkerhetsanalyse for alle alternativene. Resultatene viser en forventningsverdi mellom og MNOK ekskl. mva. og et standardavvik mellom prosent. Tabell 4-1 viser KVU-ens usikkerhetsvurdering samt resultater når vi har prisjustert til 2017 og inkludert mva. Tabell 4-1: Resultater fra KVU usikkerhetsvurdering, MNOK 2017-priser, inkl. mva. Resultat R0 R1 Adskil te D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 Prisnivå 2015 ekskl. mva. Forventet Prisnivå 2017 inkl. mva. Forventet Standardavvik Standardavvik Relativt standardavvik 26 % 25 % 25 % 26 % 25 % 24 % 24 % 24 % 24 % Kilde: Tilpasset KVU Ocean Space Centre (2017), Oslo Economics og Atkins Norge Vi vurderer at usikkerhetsanalysen KVU-en har gjennomført er tilfredsstillende med hensyn til vurdering av estimatusikkerhet, hendelsesusikkerhet og andre usikkerhetsdrivere. Vår vurdering er at standardavvikene på prosent er realistiske og representerer et stort prosjekt i tidlig fase. Resultatet er også i tråd med vurderinger beskrevet i temahefte nr. 6 fra forskningsprogrammet Concept der følgende fremgår: «I de tidligste fasene i et prosjekt kan normalt standardavvik være på mellom 30 og 50 %. Hvis usikkerhetsanalysen gjøres på grunnlag av ferdig forprosjekt, bør man forvente standardavvik på mellom 10 og 20 %». 1 1 Concept Temahefte nr. 6 Prosess for kostnadsestimering under usikkerhet, oktober 2015 Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 7

8 5. Usikkerhetsanalyse av investeringskostnadene Det er gjennomført en usikkerhetsanalyse, tilpasset denne tidlige fasen (KVU), av investeringskostnadene for hvert alternativ. Kapitlet gir en oversikt over forutsetninger og sentrale forhold for analysen, samt en kortfattet metodebeskrivelse. 5.1 Forutsetninger og sentrale forhold En usikkerhetsanalyse i KS1 skal utføres etter samme mønster som ved KS2 for investeringskostnadene knyttet til hvert enkelt konsept, men skal ikke brukes til å sette styrings- og kostnadsrammer for prosjektet. Det må allikevel settes grenser for hvor store endringer og hvilke eksterne beslutninger som kan inkluderes i usikkerhetsanalysen. Vår analyse omfatter dagens prosjektforståelse. Større premissendringer, dvs. endring i prosjektets premisser av en slik art at det med rimelighet kan forventes at endringen finansieres ved særskilt tilleggsbevilgning, er ikke inkludert. Videre har vi ikke inkludert hendelser som forekommer med liten sannsynlighet og har store konsekvenser (ekstremhendelser) i vurderingen. Usikkerhet knyttet til bevilgninger er heller ikke inkludert. Vi forutsetter at etter endelig investeringsbeslutning blir prosjektet tilført tilstrekkelig midler til en effektiv prosjektgjennomføring. Det må også gjøres forutsetninger om framdriften til prosjektet. Vi har lagt til grunn at alternativene har en gjennomføringsfase i perioden I mottatt underlagsdokumentasjon er det ikke angitt en kritisk dato for ferdigstillelse. Vi har heller ikke identifisert noen forhold som tilsier en kritisk ferdigstillelsesdato. Basiskostnadene er alle med 2017-priser inkludert mva. 5.2 Vår modell for vurdering av usikkerhet For å avdekke usikkerhetsbildet i hvert alternativ er det tatt utgangspunkt i noen få forhåndsdefinerte usikkerhetsdrivere. De usikkerhetsdriverne vi har vurdert er gjengitt i Figur 5-1 og nærmere beskrevet i kapittel 6. Figur 5-1: Vår modell for vurdering av usikkerhet Estimatusikkerhet Estimatusikkerhet dekker usikkerhet i estimeringen, gitt prosjektet slik det er definert i dag og med dagens prisnivå (prisnivå juni 2017). Estimatusikkerheten er knyttet til usikkerheter i rater, enhetspriser og mengder, som er elementer som inngår i beregninger av basiskalkylen av prosjektet. Estimatusikkerhet Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 8

9 beskrives ved et usikkerhetsspenn fra en optimistisk nedre kostnad, via den mest sannsynlige (basis) kostnaden, til en pessimistisk øvre kostnad. I analysen er den optimistiske verdien definert ved et 10 prosentnivå 2 og den pessimistiske ved et 90 prosentnivå, se Figur 5-2. Figur 5-2: Kvantifisering av usikkerhet Usikkerhetsdrivere Mens estimatusikkerheten legger dagens prisnivå og prosjektets utforming til grunn, er det likevel mulig at prosjektgjennomføringen, og dermed kostnadene, kan påvirkes av interne og eksterne forhold. Denne typen usikkerhet inngår i generelle forhold. Usikkerhetsdrivere er overordnede usikkerheter som potensielt sett kan påvirke hele eller deler av prosjektet. I likhet med estimatusikkerhet uttrykkes forholdene ved et usikkerhetsspenn. Spennet oppgis enten i millioner kroner eller som en prosentandel av andre sumposter Simulering og resultater Basert på estimerte sannsynligheter benytter vi Monte Carlo-metoden til å simulere et stort antall mulige utfall (her; 5 000) av de totale prosjektkostnadene. Basert på simulerte observasjoner kan det totale usikkerhetsspennet estimeres. 2 Et 10 %-nivå innebærer at det er 10 % sannsynlighet for at kostnaden er mindre eller lik denne (optimistiske) størrelsen. Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 9

10 6. Drøfting av usikkerhet I de kommende delkapitlene vil vi drøfte usikkerhetsdrivere som er lagt til grunn for usikkerhetsanalysen. 6.1 Estimatusikkerhet Estimatusikkerheten skal representere usikkerheten som foreligger i mengder og enhetspriser ved dagens prosjektforståelse. På et tidligfasenivå vil dette bety at man hovedsakelig vurderer hvilke deler av estimatet som er mest usikkert, hvilke estimeringsteknikker som er benyttet og hvilke erfaringstall som er brukt. Usikkerhetsvurdering og konsekvenser for kostnadene Vi har videreført vurderingene av estimatusikkerhet for investeringskostnadene fra KVU-en og justert basis og estimatusikkerhet for de bygningsmessige arbeidene. Den aggregerte kostnadskonsekvensen for byggearbeider og utstyr er vist i Tabell 6-1 og Tabell 6-2. Se Tabell 8-2 for detaljert estimatusikkerhet. Tabell 6-1: Aggregert estimatusikkerhet for byggearbeider (prosent av kostnadsposter byggearbeider) Estimatusikkerhet Byggearbeider R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-6 % -6 % -4 % -5 % -4 % -6 % -3 % -2 % -4 % Basis P90 42 % 42 % 15 % 16 % 17 % 15 % 18 % 37 % 36 % Tabell 6-2: Aggregert estimatusikkerhet for utstyrskostnader (prosent av kostnadsposter utstyr) Estimatusikkerhet Utstyr R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10 4 % -5 % -1 % 0 % -3 % -1 % -5 % -4 % -5 % Basis P90 16 % 17 % 9 % 9 % 11 % 13 % 13 % 13 % 14 % 6.2 Prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling I denne driveren forsøker man å få frem alternativenes ulike grad av modenhet: teknisk, konseptuelt, generell detaljering, gjenstående designutvikling mv. Basiskalkylene reflekterer alternativenes investeringskostnader per dato. Gjennom skisse-, for- og detaljprosjekt skal prosjektet detaljeres fram til endelig anbudsgrunnlag. Usikkerhetsvurdering og konsekvenser for kostnadene Det vil i alle prosjekter være en generisk usikkerhet knyttet til modning og den videre detaljeringen av prosjektet. Forhold som vil kunne påvirke prosjektene er følgende: Plassering av funksjoner både med tanke på plassering i eksisterende bygningsmasse og nybyggsmasse Valg av løsning og håndtering av rehabilitering av eksisterende bygningsmasse og oppføring av nybygg ved et senter i full drift Valgt løsninger med tanke på arealeffektivitet og optimalisering Teknologisk utvikling med tanke på miljøkrav og løsninger Utvikling og imøtekommelse av fremtidens undervisningsmetoder Valgmuligheter/begrensninger som følge av tilstand på eksisterende bygningsmasse Uteglemte forhold som vil bli kartlagt frem mot anbud Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 10

11 Kostnadskonsekvensen er vurdert med hensyn til kostnadsposter for rehabilitering & riving, nybygg og utstyr: Prosjektmodenhet, renovering og riving, [-10%, 0%, 20%] Prosjektmodenhet, nybygg, [-5%, 0, 15%] Prosjektmodenhet, utstyr, [-5%, 0; 10%] Alternativene vil således få en differensiert usikkerhetsvurdering med hensyn til andelen av type kostnadsposter som inngår i alternativet. Med bakgrunn i informasjonsinnhenting er kostnadskonsekvensen av prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling vurdert til å være som vist i Tabell 6-3, Tabell 6-4 og Tabell 6-5. Tabell 6-3: Antatte kostnadskonsekvenser av prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling - Rehabilitering og Riving (prosent av basiskostnad) Prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling - Rehabilitering og Riving R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-6 % -5 % 0 % 0 % -1 % -1 % -2 % -4 % -4 % P90 13 % 11 % 1 % 1 % 3 % 3 % 3 % 8 % 9 % Tabell 6-4: Antatte kostnadskonsekvenser av prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling - Nybygg (prosent av basiskostnad) Prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling - Nybygg R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10 0 % 0 % -2 % -2 % -2 % -2 % -2 % -1 % 0 % P90 0 % 0 % 7 % 7 % 7 % 6 % 7 % 2 % 1 % Tabell 6-5: Antatte kostnadskonsekvenser av prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling - Utstyr (prosent av basiskostnad) Prosjektmodenhet og videre prosjektutvikling - Utstyr R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-2 % -2 % -2 % -3 % -2 % -2 % -2 % -2 % -2 % P90 4 % 5 % 5 % 5 % 4 % 5 % 4 % 5 % 5 % 6.3 Markedsusikkerhet Denne usikkerhetsdriveren skal synliggjøre fluktuasjoner i markedsprisene frem til kontrahering. Driveren skal få frem alternativenes ulike eksponering for markedsusikkerhet, ulike behov for spesialkompetanse og forskjeller i tid frem til kontraktinngåelse. De estimerte prosjektkostnadene er ideelt sett antatt å ha priser fra dagens marked. Alle alternativene i dette prosjektet har prisnivå Tyngdepunkt for kontrahering er antatt å være fire til fem år frem i tid for alle alternativene. Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 11

12 Usikkerhetsvurdering og konsekvenser for kostnadene Prisene som oppnås i markedet kan avvike betydelig fra det som er estimert i basiskalkylen. Dette skyldes generell konjunkturutvikling, konkurrerende prosjekter, prosjektets attraktivitet i markedet, samt tid til kontrahering. Negative avvik kan blant annet skyldes stram fremdrift, et oversiktlig marked der aktørene kan ha god kjennskap til hverandre og press i markedet. Positive avvik kan blant annet skyldes at arbeidene er enkle, med forholdsvis store volumer og at arbeidet vil kunne gjøres effektivt. Markedsusikkerheten er krevende å estimere, men historiske tall fra B/A-markedet viser en generell usikkerhet i størrelsesorden +/- 20 prosent for kontrahering , ref. Conceptrapporten «Styring av prosjektporteføljer i staten». 3 Det er ikke funnet grunn til å skille usikkerhetsbildet for alternativene, og markedsusikkerheten er vurdert til å være som vist i Tabell 6-6. Tabell 6-6: Antatte kostnadskonsekvenser av markedsusikkerhet (prosent av basiskostnad) Markedsusikkerhet R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-20 % -20 % -20 % -20 % -20 % -20 % -20 % -20 % -20 % P90 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 20 % 6.4 Kompleksitet i gjennomføringsfasen I tidligfasen er gjennomføringen så langt frem i tid at vi kun behandler den som én enkelt usikkerhetsdriver. Forhold som kan gi utfordringer i gjennomføringsfasen er teknisk kompleksitet, fremdriftsutfordringer, interessenthåndtering, behov for midlertidige tiltak, utfordring ved samtidig bygging og drift og særlige utfordringer i forbindelse med idriftsettelse m.m. Usikkerhetsvurdering og konsekvenser for kostnadene Det er en generell usikkerhet knyttet til forhold som vil kunne påvirke omfang og fremdrift i gjennomføringsfasen. Det er i praksis ikke mulig å lage et feilfritt anbudsgrunnlag, og en entreprenør vil ofte kreve kompensasjon for mangler og inkonsistens i anbudsgrunnlaget. Eksempler på generelle forhold kan være: Bruker- og byggherreinitierte endringer og tilpasninger i gjennomføringsfase Uavhengig av kontraktstrategi vil det i praksis ikke være mulig å lage et feilfritt anbudsgrunnlag. En entreprenør vil generelt kreve kompensasjon for mangler og inkonsistens i anbudsgrunnlaget. Usikkerhet til omfang rehabilitering Kostnadskonsekvensen er vurdert med hensyn til kostnadsposter for rehabilitering og riving, samt nybygg og utstyr: Prosjektmodenhet, renovering og riving, [-5%, +5%, 30%] Prosjektmodenhet, nybygg og utstyr, [-5%, +5%, +20%] Alternativene vil således få en differensiert usikkerhetsvurdering med hensyn til andelen av type kostnadsposter som inngår i alternativet. Med bakgrunn i informasjonsinnhenting er kostnadskonsekvensen av kompleksitet i gjennomføringsfasen vurdert til å være som vist i Tabell 6-7Tabell 6-7 og Tabell 6-8Tabell Styring av prosjektporteføljer i staten. Usikkerhetsavsetning på porteføljenivå Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 12

13 Tabell 6-7: Antatte kostnadskonsekvenser av kompleksitet i gjennomføringsfasen Rehabilitering og Riving (prosent av type kostnadsposter) Kompleksitet i gjennomføringsfasen Rehabilitering og Riving R0 R1 Adskilte D- Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-3 % -3 % 0 % 0 % -1 % -1 % -1 % -2 % -2 % P90 19 % 16 % 2 % 2 % 4 % 4 % 5 % 12 % 13 % Tabell 6-8: Antatte kostnadskonsekvenser av kompleksitet i gjennomføringsfasen Nybygg og utstyr (prosent av type kostnadsposter) Kompleksitet i gjennomføringsfasen Nybygg og utstyr R0 R1 Adskilte D- Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-2 % -2 % -5 % -5 % -4 % -4 % -4 % -3 % -3 % P90 7 % 9 % 19 % 19 % 17 % 17 % 17 % 12 % 11 % 6.5 Offentlige prosesser, grensesnitt og avhengigheter mot andre tiltak Denne posten tar for seg usikkerhet knyttet til behandling og utarbeidelse av reguleringsplaner, eventuelle rekkefølgebestemmelseskrav, oppfyllelse av nye tekniske forskrifter og andre interessenter. Usikkerhetsvurdering og konsekvenser for kostnadene Offentlige prosesser har konsekvenser først og fremst på tid og ikke så mye på kostnader. Det er derfor knyttet en generell usikkerhet til omfang av forsinkelser som ulike prosesser vil kunne gi. Det vil allikevel kunne være forhold som påvirker kostnadene i større grad. Fra KVU-en fremkommer det at skipsmodelltanken er foreslått verneklasse 2. Prosjektet har ikke undersøkt behovet for godkjenninger i detalj på nåværende tidspunkt. Ny byggteknisk forskrift TEK17 er planlagt innført fra 1. juli En større renovering etter TEK17 vil medføre betydelig økte kostnader, blant annet grunnet nye krav om energieffektivitet. Det gjenstår arbeid med å få på plass endelige reguleringsplaner. Plan- og Bygningsetaten i Trondheim vil være myndigheten som behandler reguleringsprosessen, dersom det ikke gjennomføres statlig regulering. De vil dermed kunne være en viktig interessent med hensyn til gjennomføring av prosjektet. Prosjektet vil ha ulike utfordringer med hensyn til grensesnitt og potensielle avhengigheter mot tilstøtende tiltak. Prosjektet skal utvikles og bygges samtidig som det er operasjonell drift. Det vil kunne bli behov for midlertidige løsninger for både studenter og ansatte under anleggsperioden. Kostnadskonsekvensen er vurdert til å være -5%, 0, 10% av kostnadsposter byggearbeider. Den resulterende usikkerheten for basiskostnadene til alternativene er vist i tabell under. Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 13

14 Tabell 6-9: Antatte kostnadskonsekvenser av offentlige prosesser, grensesnitt og avhengigheter mot andre tiltak (prosent av basiskostnad) Prosesser, grensesnitt og avhengigheter R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-3 % -3 % -3 % -2 % -3 % -3 % -3 % -3 % -3 % P90 6 % 5 % 5 % 5 % 6 % 5 % 6 % 5 % 5 % 6.6 Grunnforhold Nye laboratorier og universitets- og kontorbygg skal etableres på et område hvor det allerede ligger lignende bygg. Det er antatt at grunnforholdene er forholdsvis kjente og at det ikke vil gi store endringer til kostnadsbildet. Endelig plassering av byggene er ikke avklart i de ulike alternativene. Usikkerhetsvurdering og konsekvenser for kostnadene Det vil alltid være en generell usikkerhet knyttet til grunnforholdene. Det vil være usikkert hva som er de faktiske forholdene i grunnen og om det vil være behov for endrede fundamenteringskostnader. Usikkerheten er vurdert til å utgjøre +/-5 prosent av kostnadsposter knyttet til nybyggsarbeider. Den resulterende usikkerheten for basiskostnadene til alternativene er vist i Tabell Tabell 6-10: Antatte kostnadskonsekvenser av grunnforhold (prosent av basiskostnad) Grunnforhold R0 R1 Adskilte D- Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10 0 % 0 % -2 % -2 % -2 % -2 % -2 % -1 % 0 % P90 0 % 0 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 1 % 0 % 6.7 Prosjektorganisasjon og ressurser Denne driveren ser på alternativenes (ulike) behov for kompetanse og ressurser. Det kan synliggjøres ved å se på spesielle organisatoriske utfordringer ved alternativene, som gjennomføringstid og ulik usikkerhet med hensyn til kontinuitet. Forutsetningen for basiskalkylen er at prosjektledelsen holder god oversikt over kontraktsmessige forhold og leder samspillet mellom prosjekterende, byggherre og entreprenør. I tillegg forutsettes det at byggherren har tilstrekkelig kapasitet til koordinering av aktiviteter. Usikkerhetsvurdering og konsekvenser for kostnadene Valg av kontraheringsstrategi, entrepriseform, kontraktstyper m.m. påvirker kostnaden betydelig. Prosjektorganisasjonen må evne å utvikle og velge de rette strategiene. Utvikling av gode systemer og kultur for proaktiv styring er avgjørende for resultatet. God gjennomføring og styring er en suksessfaktor i å planlegge, kontrollere og styre kostnaden i prosjektet. Usikkerhet er knyttet følgende forhold: Tilgang til tilstrekkelig kapasitet og rett kompetanse (både hos leverandører, entreprenør og byggherre). Leverandørers og entreprenørers forståelse av prosjektet (manglende kompetanse) vil kunne medføre økte ressurser på byggeledelse og prosjektadministrasjon. Utskiftning av nøkkelpersoner underveis kan medføre at nye personer må sette seg inn i prosjektet, at man mister kontinuitet og kompetanse, at det skapes uklarheter og grunnlag for diskusjoner om tillegg, og at man således kan påføre prosjektet økte kostnader Beslutningsvegring/sene beslutninger (spesielt på tekniske løsninger) og uklare ansvarsforhold Kommunikasjon og koordinering mellom prosjekt- og byggeledelse opp mot operativ drift Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 14

15 Prosjektorganisasjonens evne til å håndtere uforutsette situasjoner vil påvirke prosjektets gjennomføring og kostnader, herunder styre unna/håndtere tvister med leverandører/entreprenør Uavklarte behov knyttet til løsning vil kunne gi behov for revisjoner i kravspesifikasjonene Det er ikke funnet grunn til å skille usikkerhetsbildet for alternativene, og usikkerhet knyttet til prosjektorganisasjon og ressurser er vurdert til å være som vist i Tabell Tabell 6-11: Antatte kostnadskonsekvenser av prosjektorganisasjon og ressurser (prosent av basiskostnad) Prosjektorganisasjon og ressurser R0 R1 Adskilte D- Flex H1 H2 H3 K1 E1 P10-3 % -3 % -3 % -3 % -3 % -3 % -3 % -3 % -3 % P90 6 % 6 % 6 % 6 % 6 % 6 % 6 % 6 % 6 % 6.8 Hendelser Det er i KVU-en identifisert tre hendelser som vi har videreført i sin helhet. H1 Bygg av separat verksted for K-lab Dersom SINTEF Oceans fellesverksted ikke lar seg realisere på en hensiktsmessig måte for fullskalariggene i K-lab, må det investeres i et eget, lokalt mekanikk- og elektronikkverksted for K-lab. Innplasseringen av infrastrukturelementer i OSC for å innfri de ulike brukerbehovene vil være meget krevende gitt begrensningene som ligger i tomtearealet og det faktum at eksisterende infrastruktur skal videreføres i ulik grad. K-lab har spesielle behov fordi det er tunge løft som foretas. Transport til et fellesverksted som ikke ligger i tilknytning til K-lab kan være vanskelig. H2 Produsenter klarer ikke å levere utstyr til K-lab Hydraulikkaggregatene i dagens K-lab er gamle og det er en risiko at produsenter ikke kan levere utstyr til dem om et par år. H3 Flytting av kavitasjonstunnelen mislykkes Ved demontering av kavitasjonstunnelen, så er det ikke sikkert at det vil være mulig å sette den sammen igjen. Det er derfor først behov for gjennomføring av en detaljert analyse om flytting er mulig. Hvis flytting av tunnelen til nytt bygg ikke er mulig, så vil det redusere kostnaden i de alternativene hvor flytting er planlagt. Isteden vil en måtte beholde tunnelen i dagens kavitasjonstunnelbygg. Sannsynligheten for at hendelsene oppstår og kostnadskonsekvensen hvis de oppstår er vist i Tabell Tabell 6-12: Antatte kostnadskonsekvenser av hendelser (MNOK) Hendelser H1 H2 H3 P MID P Sannsynlighet 50% 50% 30% Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 15

16 7. Våre resultater I dette kapitlet viser vi resultatene fra vår usikkerhetsanalyse. Vi presenterer først usikkerhetsspennet per konsept før vi viser bidraget til de ulike usikkerhetsdriverne fra basiskostnaden til forventningsverdien. Deretter sammenligner vi våre resultater med KVU-en. 7.1 Usikkerhetsspenn per alternativ Det totale usikkerhetsspennet for prosjektkostnaden til de ulike alternativene er vist i Figur 7-1. Figuren viser kostnadene i form av en S-kurve, som angir akkumulert sannsynlighet i prosent (y-aksen) for at den endelige totalkostnaden er lik eller lavere enn en tilhørende verdi på x-aksen (MNOK). Figur 7-1: S-kurve totale kostnader, MNOK inkl. mva. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% R0 R1 H1 H2 H3 K1 E1 Adskilte D-Flex Hovedresultatene, avrundet til nærmeste 10 MNOK er gjengitt i Tabell 7-1 under. Tabell 7-1: Hovedresultater fra vår usikkerhetsanalyse, MNOK inkl. mva. R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 Basis P Forventningsverdi P Standardavvik 27 % 26 % 24 % 24 % 25 % 24 % 25 % 25 % 25 % Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 16

17 7.2 Bidrag til forventningsverdier og utfallsrom Figur 7-2 viser de ulike usikkerhetsdriverne sitt bidrag i MNOK fra basiskostnad til forventningsverdi. Hvert bidrag starter der hvor bidraget fra usikkerhetselementet under slutter. Summen av alle bidragene gir påslaget fra basiskostnaden til forventningsverdien. Figur 7-2: Bidrag til forventningsverdier, MNOK inkl. mva R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 Basis Estimatusikkerhet_utstyr Estimatusikkerhet_bygg Prosjektmodenhet Offentlig behandlingsprosess Prosjektorganisasjon Kompleksistet Hendelser Figur 7-2 viser at markedsusikkerhet ikke bidrar til forventningsverdien. Dette skyldes at usikkerhetsdriveren er vurdert til å ha like stor mulighetsside som trusselside, altså symmetrisk usikkerhetsspenn. Driveren bidrar derimot i stor grad til P85-verdi. Figur 7-3 viser utfallsrommet for alternativene, her indikert med prosentilene P15, P50 og P85. Prosentilene viser henholdsvis 15, 50 og 85 prosent sjanse for at kostnadene blir lik eller lavere enn disse estimatene. Figur 7-3: Utfallsrom P15 P85 for alternativene, MNOK inkl. mva % 25 % 24 % 24 % 24 % 24 % 25 % 24 % 25 % R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 17

18 7.3 Oppsummering av resultater og sammenligning mot KVU I Figur 7-4 er forventningsresultatene fra KVU-en (prisjustert til 2017 inkl. mva.) sammenlignet med vår usikkerhetsanalyse. Vi har noe lavere basiskalkyler, grunnet redusert byggekostnad på enkelte elementer, men noe høyere forventningsverdi for alle alternativene sammenlignet med KVU-en. Årsaken til at forventningsverdiene blir forskjellige er at KVU-en i stor grad har vurdert usikkerhetsdriverne til å ha lik trussel- og mulighetsside, mens vi har lagt til grunn at trusselsiden er større en mulighetssiden. I likhet med KVU-en viser vår usikkerhetsanalyse et relativt stort usikkerhetsspenn (standardavvik som er et mål på usikkerhet). Våre resultater viser et spenn i standardavviket på mellom 24 % til 27 %. Figur 7-4: Sammenligning av resultater, KVU og KS1, MNOK inkl. mva prisnivå KVU KS1 KVU KS1 KVU KS1 KVU KS1 KVU KS1 KVU KS1 KVU KS1 KVU KS1 KVU KS1 R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 Kilde: Tilpasset KVU Ocean Space Centre (2017) Oslo Economics og Atkins Norge 7.4 Investeringskostnad for «Adskilte laboratorier» uten sjøgangsbasseng og dypvannsbasseng Ettersom det inngår en rekke felleskomponenter i de ulike delkonseptene, er det ikke mulig å summere opp investeringskostnaden for bygg- og utstyr i hvert delkonsept for å få investeringskostnaden til «Adskilte laboratorier». Tilsvarende lar det seg ikke gjøre å subtrahere investeringskostnaden for H1) og H2) fra «Adskilte laboratorier» for å få investeringskostnaden for «Adskilte laboratorier» uten sjøgangsbassenget og dypvannsbassenget. Vi har derfor gjennomført en tilleggsberegning av dette, og resultatet er vist sammen med forventede investeringskostnader for de andre alternativene i Tabell 7-2. Tabell 7-2: Forventningsverdier KS1, MNOK i 2017-priser inkl. mva. R0 R1 Adskilte Adskilte uten H1 og H2 H1 H2 H3 K1 E Kilde: Tilpasset KVU Ocean Space Centre (2017) Oslo Economics og Atkins Norge Forventet investeringskostnad for bygg- og utstyr i «Adskilte laboratorier» uten sjøgangsbassenget og dypvannsbassenget er 3,8 milliarder kroner. Forventet investeringskostnad i «Adskilte laboratorier» som helt konsept er 6,3 milliarder kroner. «Adskilte laboratorier» uten sjøgangsbassenget og Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 18

19 dypvannsbassenget har altså en forventet investeringskostnad som er 2,5 milliarder kroner lavere enn «Adskilte laboratorier» som helt konsept. Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 19

20 8. FDVU-kostnader 8.1 KVU-ens FDVU-kostnader og usikkerhetsvurdering FDVU-kostnadene er i KVU-en skilt i tre kategorier; FDVU-kostnader for bygningsmassen, FDV-kostnader for laboratorieutrustning og utskiftingskostnader for utstyret i laboratoriene. FDVU-kostnadene er basert på historiske tall fra NTNU og MARINTEK for henholdsvis bygningsmassen og laboratorieutrustning, mens utskiftnings-kostnadene for utstyret er estimert i forbindelse med utarbeidelse av KVU-en. Det er videre gjennomført en usikkerhetsvurdering av FDVU-kostnadene hvor kostnader for bygningsmassen er vurdert opp mot nøkkeltall fra Holtes kalkulasjonsprogram for bygg og anlegg. 4 For laboratorieutrustning er usikkerheten basert på minimum- og maksimumkostnad i perioden 2010 til 2015, mens det for utskiftningskostnader ikke er vurdert usikkerhet. 8.2 Vår vurdering av FDVU-kostnader Vi har med bistand fra Bygganalyse vurdert FDVU-kostnadene for bygg. Vi har ikke justert kostnadsnivået da vår referansesjekk viser at det totale bildet på kostnadene er sammenfallende. Vi har ikke innhentet referansepriser for FDV- og utskiftingskostnader for laboratorieutrustning da dette er spesialutstyr. Vi har gjennom arbeidsmøter med representanter fra senteret vurdert om alt nødvendige utstyr er medtatt for at konseptet skal kunne realiseres samt at det er mulig å fremskaffe kostnadsunderlaget. FDVU medfører store kostnader for alle byggeprosjekter i byggets levetid. Det er knyttet betydelig usikkerhet til disse kostnadene, men det er ikke etablert tilsvarende metodikk for strukturerte usikkerhetsanalyser av FDVU som for investeringskostnadene. Vi har valgt å videreføre den tilnærmingen som KVU-en har gjennomført. Vi har justert usikkerhetsspennet for FDVU-kostnadene knyttet til bygningsmassen basert på vår referansesjekk. Vi har opprettholdt usikkerhetsvurderingen for FDV av laboratorieutrustning, men lagt til usikkerhet for utskiftingskostnadene, herunder usikkerhet til prosentandel for midtlivsoppdatering og periodiske kostnader. Våre resultater, som forventede årlige kostnader, er vist i Tabell 8-1. Tabell 8-1: Forventningsverdier, MNOK inkl. mva. FDVU kostnader FDVU- Bygningsmassen/år FDVlab.utrustning/år Utskiftning av utstyr/år R0 R1 Adskilte D- Flex H1 H2 H3 K1 E Total Figur 8-1 viser utfallsrommet for alternativene, her indikert med prosentilene P15, P50 og P85. Prosentilene viser henholdsvis 15, 50 og 85 prosent sjanse for at de årlige kostnadene blir like eller lavere enn disse estimatene. 4 Se Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 20

21 Figur 8-1: Utfallsrom for alternativene, P15 P85, MNOK inkl. mva % 4 % 6 % 7 % 6 % 5 % 4 % 4 % 4 % R0 R1 Adskilte D-Flex H1 H2 H3 K1 E1 Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 21

22 Billag 1 Kostnadsposter og estimatusikkerhet Tabell 8-2: Kostnadsposter og estimatusikkerhet ID Kostnadsposter Basiskostnader 2017-kr inkl. mva. Usikkerhetsspenn Forventningsverdier KS kr inkl. mva. KVU KS1 P10 P90 HYDRODYNAMIKK 1 Renovering av Havbassenget Bygg - Havbassenget % 100 % Utstyr - Havbassenget Bølgemaskiner % 25 % Strømanlegg % 20 % Vindgenerering % 10 % Bunn Vogn % 30 % Målesystem % 10 % Kraner og løftutstyr Dykkerutrustning ROV % 10 % 2 Slepetanken/skipsmodelltanken Renovering av slepetankbygget Bygg - Slepetanken % 100 % Utstyr - Slepetanken Bølgemaskin % 10 % Vogn % 30 % Målesystem Diverse anlegg % 30 % 2.2 Riving av slepetanken % 20 % 52 3 Kavitasjonstunnelen Renovering av Kavitasjonstunnelen Bygg - Kavitasjonstunnelen % 50 % Utstyr - Kavitasjonstunnelen % 10 % Riving av Kavitasjonstunnelbygget % 20 % Nytt bygg og flytt av kavitasjonstunnelen Nytt bygg for Kavitasjonstunnel % 20 % Flytt av Kavitasjonstunnelen % 50 % 18 4 Sjøgangsbasseng Bygg - Ny sjøgangsbasseng % 20 % Utstyr - Ny sjøgangsbasseng Bølgemaskiner % 20 % Vindgenerering % 20 % Vogn % 30 % Målesystem % 10 % Kraner og løfteutstyr % 10 % Diverse anlegg Dypvannslab Bygg - Nytt dypvannslab % 30 % Utstyr - Nytt dypvannslab Bølgemaskiner % 20 % Strømanlegg % 30 % Vindgenerering % 15 % Bunn Strand (modifisering) - - Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 22

23 5.2.6 Vogn % 20 % Målesystem % 20 % Kraner % 10 % Dykkerutrustning/ROV % 10 % 6 Flexlab Bygg - Flexlab % 30 % Utstyr - Sjøgangsbasseng, del av flex-løsning Bølgemaskiner % 20 % Vindgenerering % 20 % Vogn % 30 % Målesystem % 10 % Kraner og løfteutstyr % 10 % Diverse anlegg Dokkport % 60 % 6.3 Utstyr - Dypvannsbasseng, del av flex-løsning Bølgemaskiner % 20 % Strømanlegg % 30 % Vindgenerering % 15 % Bunn Strand (modifisering) Vogn % 20 % Målesystem % 20 % Kraner % 10 % Dykkerutrustning/ROV % 10 % 6.4 Utstyr - NTNU havromslab, del av flex-løsning Bølgemaskiner % 20 % Strømanlegg % 30 % Vindgenerering % 15 % Dokkport % 60 % El-kraftsystem Vogn % 20 % Målesystem % 20 % Kraner % 10 % KONSTRUKSJONSTEKNIKK 7 Konstruksjonslaboratoriet Renovering av Konstruksjonslaboratoriet Bygg - Konstruksjonslaboratoriet % 30 % Utstyr - Konstruksjonslaboratoriet Hydraulikk-aggregat % 30 % Belastningsutstyr % 28 % Styringselektronikk % 20 % Måleelektronikk % 25 % Datautstyr % 10 % Mekanisk verksted % 20 % Elektronikk-verksted % 20 % Fullskala dynamiske testrigger Riving av K-lab % 25 % Nytt konstruksjonslaboratorium % 30 % Bygg - Nytt Konstruksjonslaboratorium Utstyr - Konstruksjonslaboratorium Dynamisk testerigg % 30 % Dynamisk testerigg % 30 % Måleutstyr % 20 % Rigg for ankerkjetting / fortøyningsutstyr % 25 % Rigg for testing av lasteslanger OCIM % 25 % Hydraulikkaggregat % 30 % Kraner % 20 % Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 23

24 Spennplate % 20 % H2S-lab % 15 % Småskalatesting % 15 % Diverse % 20 % ENERGI- OG MASKINERITEKNIKK 8 Energi- og maskinerilab Renovering av Energi- og maskinerilaboratoriet Bygg - Energi- og maskinerilaboratoriet % 50 % Utstyr - Energi- og maskinerilaboratoriet % 25 % Riving av M-lab % 25 % Nytt Energi- og maskinerilaboratorium Bygg - Energi- og maskinerilaboratorium % 20 % Utstyr - Energi- og maskinerilaboratorium Fremdriftslaboratorium % 33 % Prosesslaboratorium % 33 % Generell infrastruktur % 20 % Clean room % 10 % Generelt fleksibelt laboratorium % 20 % Kontrollrom % 20 % Feltmålinger % 20 % FORSKNINGS- OG UNDERVISNINGSAREAL 9 Forsknings- og undervisningslaboratorier Renovering av NTNU Laboratorier Bygg - NTNU laboratorier Utstyr - NTNU laboratorier hydrodynamikk Marin kybernetikk lab (MC Lab) % 100 % Lilletanken (liten sleperenne) % 100 % Ladertanken (2D bølgerenne) % 100 % Sirkulasjonstanken (CWT) % 100 % Avansert måleutstyr (PIV) % 100 % Liten kavitasjonstunnel Snekkerboden % 100 % Introlab % 100 % Visualiseringslab Utstyr - NTNU laboratorier, m-lab og k-lab Konstruksjonslab % 100 % Energi- og maskinerilab % 100 % Etablering av studentlaboratorier ved riving av bygg % 50 % Nytt forsknings og undervisningslaboratoriebygg Bygg - Forsknings- og undervisningslaboratoriebygg NTNU hydrodynamiske labber Lite havromslab m/stud.fasil.* % 30 % Smålabareal* % 30 % 232 NTNU m-lab og k-lab Maskin-/energilaboratorier % 30 % K-lab % 30 % Utstyr - Forsknings- og undervisningslaboratoriebygg Liten havlab % 30 % Smålabareal % 30 % Annet utsyr % 20 % Maskineri- og energilaboratorium % 30 % K-lab % 30 % 22 STØTTEFUNKSJONER 10 Undervisningsareal og kontor Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 24

25 10.1 Renovering av Marinteknisk senter Bygg - Marinteknisk senter % 50 % Renovering av universitets- og kontorarealdel av MTS bygg % 50 % Renovering av universitets- og kontorarealdel av MTS bygg % 50 % Riving av marinteknisk senter (kontor og undervisning) Riving av marinteknisk senter (kontor og undervisning) - bygg % 20 % Riving av marinteknisk senter (kontor og undervisning) - bygg % 20 % & 10.4 Nytt universitetsbygg og kontor MARINTEK 10.3 Nytt universitetsbygg (lett universitetsbygg) % 15 % Kontor MARINTEK % 40 % Renovering av verksted og lager Renovering av verksted og lager Bygg - Verksted og lager Utstyr - Verksted og lager % 25 % Riving av verksted & lager % 20 % &11.4 Nytt fellesverksted & lager 11.3 Felles verksted Bygg - Verksted MARINTEK % 25 % Bygg - Verksted NTNU % 25 % Utstyr - Verksted MARINTEK % 20 % Utstyr - Verksted NTNU % 20 % Lager MARINTEK Bygg - Lager MARINTEK % 12 % Bygg - Lager til laboratorieareal NTNU Bygg - Lager til Kontor NTNU 0 0 ANDRE VERKTØY 12 Hybrid testing REF: Hybrid testing % 30 % Hybrid testing - havbasseng % 30 % Hybrid testing - slepetank % 30 % Tiltak: Hybrid testing % 30 % Hybrid testing: Sjøgangsbasseng % 30 % Hybrid testing: Dypvannsbasseng % 30 % Fullskalamåling Fullskalamåling - havbassenget % 25 % Fullskalamåling - slepetanken & kavitasjon % 25 % Fullskalamåling - sjøgangsbassenget & kavitasjon % 25 % Fullskalamåling - dypvannsbassenget % 25 % Fullskalamåling - Energi- og maskinerilaboratoriet % 25 % 6 Vedlegg 2 Kostnads- og usikkerhetsanalyse 25

26