OFP-rapport Avklaringsfasen Ocean Space Centre OFP

Transkript

1 OFP-rapport Avklaringsfasen Ocean Space Centre OFP 20. juni 2019

2 OFP-rapport Ocean Space Centre OFP Utarbeidet av (elektronisk signatur) Simen Bakken, Dato Godkjent avdelingsdirektør (elektronisk signatur) Linda Sunde Eriksen Dato Godkjent B-dir. (elektronisk signatur) Linds Sunde Eriksen Dato

3 Innhold 1 Innledning Oppdraget Om Ocean Space Laboratories Beslutningsunderlag Prosjektets samfunns- og effektmål Samfunnsmål Effektmål Kostnad, tid og kvalitet Kostnad Tid Kvalitet Lokaliseringsanalyse og tomtevalg Stedsspesifikke og reguleringsmessige forhold Overordnet rom- og funksjonsprogram Brukerutstyr Miljøambisjon Kostnads og usikkerhetsanalyse Endringer fra Supplerende analyse Tillegg Overordnet tidsplan og finansiering Tidsplan og finansiering forprosjekt Tidsplan og finansiering av byggeprosjektet Utbyggingsrekkefølge Brukerorganisering Gevinstrealiseringsplan... 23

4 Vedlegg Vedlegg 1. Overordnet rom- og funksjonsprogram Vedlegg 2. Brukerutstyr Vedlegg 3. Planutredning Vedlegg 4. Miljøambisjon Vedlegg 5. Kalkyledokument Vedlegg 6. FDV beregninger Vedlegg 7. Utbyggingsrekkefølge Vedlegg 8. Gevinstrealiseringsplan

5 1 Innledning 1.1 Oppdraget Denne rapporten er forankret i bestilling datert fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). NFD gir i bestillingen Statsbygg oppdrag i å bistå i avklaringsfasen for byggingen av Ocean Space Laboratories (OSL) og å utarbeide Oppstart Forprosjekt (OFP) rapport (denne rapporten). Arbeidet skal utføres i tråd med veilederen for statlige byggeprosjekter. Følgende utredninger er gjort forut for Avklaringsfasen som avsluttes med denne OFP rapporten: Forstudie overleveres daværende Nærings- og handelsminister Konseptvalgutredning (KVU) overleveres departementet Metier og Møreforskning Molde overleverer kvalitetssikringsrapport (KS1) Gevinstrealiseringsplan oversendes departementet DNV GL og Menon legger fram en "tilpasset Konseptvalgutredning" Oslo Economics og Atkins Norge leverer kvalitetssikring av "tilpasset KVU" SINTEF og NTNU leverer supplerende analyse om Ocean Space Centre til NFD Oslo Economics og Atkins Norge leverer kvalitetssikring av "supplerende analyse". Basert på kvalitetssikringen av den supplerende analysen, besluttet regjeringen å gå videre med konseptet Ocean Space Laboratories 1.2 Om Ocean Space Laboratories Ocean Space Centre er et samlenavn på de marintekniske laboratoriene på Tyholt i Trondheim, Ocean Space Laboratories er det konseptet som regjeringen har valgt for den investeringen som nå planlegges. Dette konseptet ligger til grunn for oppdragsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) til Statsbygg om gjennomføring av avklaringsfasen. Ocean Space Laboratories inneholder følgende funksjoner: Laboratorier Havbasseng Sjøgangsbasseng Strømningstank Konstruksjonslaboratorium Motorlaboratorium Fjordlaboratorium Felles verksted og lager Undervisningslaboratorier Kontor- og undervisningarealer NTNU arbeidsplasser SINTEF arbeidsplass NTNU undervisningarealer

6 6 AV 24 2 Beslutningsunderlag 2.1 Prosjektets samfunns- og effektmål Samfunnsmål Samfunnsmålene beskriver hvilken utvikling prosjektet skal bygge opp under, og er derfor knyttet til prosjektets virkning på samfunnet. Samfunnsmålet er gitt av NFD og er som følger: Tiltaket skal sikre verdiskaping for Norge gjennom konkurransedyktige norske havromsnæringer Effektmål Effektmålene er knyttet til prosjektets virkninger for brukerne. Effektmålene er gitt av NFD og er som følger: Ocean Space Laboratories skal gjøre de norske havromsnæringene mer produktive gjennom: Kunnskaps- og teknologiutvikling Kunnskapseksternaliteter Verdensledende utdanningsmiljø Bidrag til omstilling av næringsliv Se vedlegg 8 for NTNU/SINTEFs gevinstrealiseringsplan. Det er NTNU/SINTEF som er ansvarlig for å nå effektmålene. Indikatorer for gevinstrealisering er som følger: Delmål Indikatorer for gevinstrealisering Økt lønnsom aktivitet i Antall oppdrag i laboratoriene laboratoriene Andel av prosjekter som bruker laboratorier Totale prosjektinntekter per laboratorium Totale prosjektinntekter per type prosjekt Laboratorieleie (ikke-økonomisk aktivitet) Laboratorieleie (økonomisk aktivitet) Kapasitetsutnyttelse per laboratorium Totale inntekter Ocean Space Centre Driftskostnader Ocean Space Centre Årsverk ved Ocean Space Centre Implementering av kostnadseffektiviseringstiltak, digitalisering og automatisering Økt bidrag til kunnskaps- og teknologiutvikling Antall akademiske publikasjoner Ledelse eller deltakelse i tidsbegrensede forskningssentre Antall EU-prosjekter og inntekter fra EU-oppdrag Uteksaminerte PhD Prosjekter innen ulike markedsområder Prosjekter innen ulike fagområder Utnyttelse av synergier mellom laboratorier Utnyttelse av synergier mellom NTNU og SINTEF Prosjekttype (oppdragsforskning, bidragsforskning, grunnforskning) Bidrag til oppfinnelser Bidrag til nye næringer og start-ups Inntekter fra innovasjonsrettede NFR-prosjekter

7 Økt kunnskapsspredning til havromsnæringene og samfunnet for øvrig Deltakelse på vitenskapelige konferanser Deltakelse på populærvitenskapelige arenaer for kunnskapsdeling Deltakelse i media Populærvitenskapelige publikasjoner Antall oppdragsgivere i næringslivet og i SMB Prosjekter i samarbeid med næringslivet Artikler i samforfatterskap med næringslivet Artikler i samforfatterskap med norske universiteter og institutter Ansatte rekruttert til/fra industri Utdanning og etterutdanning for havromsnæringene Ny kunnskap brukt hos andre enn bestillere av FoU-prosjekt Økt kvalitet på utdanningen Masteroppgaver som bruker laboratorier Masteroppgaver koblet til eksisterende forskningsprosjekter Masteroppgaver med veileder fra SINTEF Studenter fra andre institutter som bruker laboratoriene Tilfredshet med utdanningen og undervisningsarealene Masteroppgaver med ekstern veileder fra næringene Attraktivitet i arbeidsmarkedet Søkere med studiene som førstevalg Økt internasjonal anerkjennelse av kunnskapsmiljøet Rating i internasjonale vurderinger Prosjekter med utenlandske samarbeidspartnere Artikler med utenlandske samarbeidspartnere Oppdrag fra utenlandske oppdragsgivere Forskningsopphold i utlandet Utenlandske forskere med opphold ved OSC Utenlandske søkere til studiene Andel ansatte med utenlandsk bakgrunn Markedsandeler i det internasjonale forskningsmarkedet 7 AV 24

8 8 AV Kostnad, tid og kvalitet Kostnad Kostnads- og usikkerhetsanalysen er en sentral del av beslutningsgrunnlaget før oppstart forprosjekt, og inngår, sammen med klargjøringen av mål, rammer og forutsetninger, i grunnlaget for basisprosjektet. Basisprosjektet danner utgangspunkt for kostnadsstyrt prosjektutvikling i forprosjektfasen. I den siste kvalitetssikringsrapporten ble kostnadene til bygg og brukerutstyr beregnet til 6,1 mrd. kr. inkl. mva. (styringsramme P50) og 7,7 mrd. kr. inkl. mva. (styringsramme P85). Forventede investeringskostnader for bygg ble beregnet til 3,1 mrd. kr inkl. mva. Bruttoarealet som utgangspunkt for kalkylen var på m2. Se kapittel 2.8 for kostnads- og usikkerhetsanalyse etter gjennomført avklaringsfase Tid Figuren nedenfor viser Statsbyggs prosjektmodell. Denne er utledet av veilederen for statlige byggeprosjekter. Neste trinn for Ocean Space Laboratories vil være regjeringens behandling av oppstart forprosjekt. OFP rapporten danner grunnlaget for denne behandlingen. Dersom Regjeringen gir sin tilslutning til oppstart av videre utarbeidelse av prosjektet, vil NFD gi Statsbygg i oppdrag å utvikle prosjektet fram til ferdig forprosjekt med forslag til styrings- og kostnadsramme. I forprosjektfasen vil prosjektet utvikles og planlegges videre på grunnlag av basisprosjektet som er utviklet i avklaringsfasen i tillegg til eventuelle andre føringer fra Regjeringen. Ferdig forprosjekt danner grunnlaget for forslag til styrings- og kostnadsramme. En viktig aktivitet i denne fasen vil være å beslutte kontraktsstrategi, som også vil kunne påvirke det videre arbeidet i forprosjektet. Statsbygg anbefaler at arbeidet med kontraktsstrategi startes høsten 2019 og kvalitetssikres før ferdigstillelsen av forprosjektet. Årsaken til dette er blant annet at valgt kontraktsstrategi vil ha føringer på utformingen av forprosjektet. Utarbeidelse av konkurransegrunnlaget, herunder programmering, for kontrahering av prosjekteringsgruppe, og eventuelt også entreprenør, utgjør første fase i forprosjektet. Prosjektering av løsningene skjer på bakgrunn av dette materialet. Prosjektet skal gjennomføres i tråd med gjeldende prosedyre for kvalitetssikring av store statlige investeringsprosjekter. Dette vil innebære at prosjektets styringsdokument skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring KS2. Statsbygg anbefaler at KS2 gjennomføres i to trinn. Første trinn er kvalitetssikring av prosjektets kontraktsstrategi, andre trinn vil være kvalitetssikring av ferdig styringsdokument.

9 9 AV 24 På grunnlag av ferdig forprosjekt og ekstern kvalitetssikring kan Regjeringen legge frem forslag for Stortinget om igangsetting av prosjektet. Etter ferdigstillelse, montering av brukerutstyr og prøvedrift følger reklamasjonsfasen. Innflytting blir i løpet av prøvedriftsfasen. Se kapittel 3.1 for revidert fremdriftsplan etter gjennomført avklaringsfase Kvalitet NFD gir som føring at det skal legges arealeffektive løsninger til grunn. Fleksibilitet for å møte framtidige behov innarbeides. Kvaliteter ved bygget skal både vurderes opp mot prosjektets samfunnsog effektmål og mot kostnadene ved foreslåtte løsninger.

10 10 AV Lokaliseringsanalyse og tomtevalg Det er gitt i oppdraget at anlegget skal lokaliseres på samme tomt der eksisterende anlegg ligger. Tomten eies av NTNU i dag. Videre skal en del av fjordlaboratoriet lokaliseres ved Trondheim biologiske stasjon i Heggdalen. Denne tomten eies også av NTNU. Fjordlaboratoriet har også anlegg på Frøya og i Ålesund. Det skal ikke etableres bygg disse stedene som del av dette prosjektet. 2.4 Stedsspesifikke og reguleringsmessige forhold Det er utarbeidet planutredninger for Tyholt og Heggdalen der reguleringsmessige og stedlige forhold kartlegges. Planstatus og avklaringer vedrørende reguleringsbehov, utformingskrav og potensielle rekkefølgekrav vil gjennomføres med Trondheim kommune. Det er planlagt å fremme planinitiativ for begge lokalitetene høsten Deretter avholdes oppstartsmøter med kommunens byplankontor.

11 Tyholt Etter en foreløpig vurdering vil Ocean Space Centre på Tyholt kreve ny reguleringsplan. Gjeldende regulering fra 1977 anses som utdatert fordi den ikke åpner for ønsket plassering og utnyttelse. Dessuten vil prosjektet kreve planprogram og konsekvensutredning fordi utnyttelsen i området økes med mer enn m 2 BRA, jf. 6 første ledd bokstav b i Forskrift om konsekvensutredninger. 11 AV 24 Kommunen vil sannsynligvis kreve at reguleringsplanområdet omfatter minst NTNUs eiendommer på Tyholt. Det betyr at også arealer som ikke er nødvendig for Ocean Space Laboratories, må reguleres. Disse omfatter Tyholttunet barnehage, friområdet «Spruten» mot Valentinlyst senter i øst og arealene som frigjøres ved riving. Her må det utvikles idéer for hvordan disse arealene skal brukes i fremtiden og hvordan de vil henge sammen med Ocean Space Centre. NTNUs eiendommer på Tyholt NRK er nabo mot sørvest og ønsker å flytte sin virksomhet til bycampus Elgeseter. NRK Eiendom planlegger da å transformere sine eiendommer på Tyholt til boligområde med blokker i 3-8 etasjer. Trym Næring, som eier Tyholttårnet sammen med Telenor Eiendom, ser Ocean Space Centre som en attraksjon som kan øke antall besøkende til området. Trondheim kommune eier en større ubebygd tomt sørvest for Tyholttårnet, som kan egne seg for skole-, idretts- og/eller boliger. Aberdeen Asset Management AS har planer om å fortette Valentinlyst senter med mer handel, service, næring og boliger. Alt det kan medføre at kommunen ønsker felles planlegging for hele byområdet. Dette avklares i oppstartsmøtet. Inntil videre bør det legges til grunn at det kun kreves ny reguleringsplan for NTNU sine eiendommer på Tyholt, og at helhetlig områdeutvikling ivaretas gjennom stedsanalyse og eventuelt felles planprogram.

12 12 AV 24 Heggdalen Tiltakene for den delen av Fjordlaboratoriet som er etablert i Heggdalen vil kreve en endring av gjeldende regulering, alternativt dispensasjon i byggesak for å kunne gjennomføres. Krav om reguleringsendring vil være mer sannsynlig siden tiltakene ligger innenfor plan- og bygningslovens (jf. 1-8) og kommuneplanens (jf. 12.1) 100 metersbelte langs sjøen. Gjeldende reguleringsplaner r1042 og r0150a hjemler ikke tiltakenes plassering og omfang. Omfang av nødvendig reguleringsendring eller vilkår for dispensasjon drøftes i oppstartsmøtet. Gjeldende reguleringsplaner på Heggdalen (NTNUs eiendommer markert med grønt stiplet linje) Rekkefølgetiltak Kommunen kan stille krav om opparbeiding av nødvendige infrastrukturtiltak innenfor og utenfor planområdene for Tyholt og Heggdalen. Slike tiltak kan kreve regulering før de kan gjennomføres. Omfang av rekkefølgetiltakene og gjennomføringsmodell for disse er foreløpig uavklart. I vedlegg 3, Planutredning er arbeidet ytterligere dokumentert.

13 13 AV Overordnet rom- og funksjonsprogram Den overordnete programmeringen er gjennomført med utgangspunkt i antall arbeidsplasser og deres behov for arbeidsplassarealer, spesialarealer og laboratorier, verksteder og lager, studentplasser og fellesarealer. Dimensjonerende tall for antall arbeidsplasser i OSL SINTEF med justeringer for framskrivingen til 2025 legges til grunn for utarbeidelse av overordnet rom- og funksjonsprogram. For NTNUs arealer er det ikke lagt til grunn framskrivning. Antall arbeidsplasser, grunnlag for OFP (2025): Virksomhet SINTEF 250 NTNU 207 INNOVASJONSSENTER 60 SUM 517 Sum arbeidsplasser Antall studenter, grunnlag for OFP (2025) Virksomhet Antall studenter NTNU 546 Arbeidsplassrelaterte arealer Arbeidsplassrelaterte arealer er programmert med utgangspunkt i en maks øvre ramme på 23m2 BTA pr. arbeidsplass med arealoptimalisering pga. programmerte fellesarealer mellom SINTEF og NTNU. Fellesarealer Fellesarealer er programmert med utgangspunkt i synergier av en samlokalisering mellom SINTEF og NTNU der deler av «unike arealer» hos begge er tatt ut og lagt til fellesarealene. Dette gjelder spesielt møte- og konferansefasiliteter, kantine og serveringsarealer, vestibyle og resepsjon, servicetorg, formidlings- og utstillingsarealer m.m. i tillegg til driftsfunksjoner for anlegget. Her er det lagt erfaringstall fra tilsvarende virksomheter til grunn for dimensjonering, samt virksomhetenes egne erfaringstall knyttet til møtebehov. Felles verksted og lager Verksted og lager er programmert med utgangspunkt i arealene i KVU-KS1 innspill fra brukerne og felles vurderinger i prosjektgruppen. Innovasjonssenter Innovasjonssenteret er programmert basert på de overordnete føringer for arbeidsplassrelaterte arealer.

14 14 AV 24 Laboratorier Spesialarealer er programmert med utgangspunkt i arealene i KVU-KS1, innspill fra brukerne og felles vurderinger i prosjektgruppen. Det er her snakk om spesifikke areal for tekniske areal knyttet til våtlaboratorier og brukerutstyr og gjelder vannrenseanlegg og strømningsanlegg for bassengene. Fjordlaboratoriet Kostnader knyttet til nye arealer til fjordlaboratoriet var i KVU/KS1 lagt til brukerutstyr. I OFP rapporten er arealet tatt inn som del av rom- og funksjonsprogrammet. Samlokalisering og synergier Den overordnede programmeringen viser at samlokalisering kan føre til flere gode synergier med hensyn til arealbruk, fellesskap og tverrfaglighet mellom de to virksomhetene. Spesielt knyttes dette til fellesarealer, men også praktiske driftsmessige funksjoner. Det tenkes også mulighet for formidling og synliggjøring av de to virksomhetene gjennom felles arealer tilrettelagt for dette sentralt plassert i anlegget. Den overordnete arealnedbrytningen er gitt av tabellene nedenfor: I vedlegg 1, Overordnet rom- og funksjonsprogram, er arbeidet ytterligere dokumentert.

15 15 AV Brukerutstyr Statsbygg v/multiconsult har sammen brukerne gjennomført aktiviteter knyttet til å utrede, kartlegge, beskrive, begrunne hvilket utstyr som må anskaffes for å oppnå innovasjonsrettet forskning ved OSL. Brukerne har god innsikt i den vitenskapelige og teknologiske utviklingen og har gode kontakter med leverandører og produsenter. Utgangspunktet for arbeidet i avklaringsfasen har vært KVU/KS1 og den utstyrslisten som da lå til grunn. Arbeidet har fulgt følgende prosess: 1. Brukermøter i Trondheim 2. I samråd med bruker utarbeide utstyrslister med beskrivelser. 3. Utarbeide kalkyler for nytt og eksisterende utstyr. Våte laboratorier o Statisk strømningstank o Sjøgangsbasseng o Havbasseng o NTNU - studentlaber Tørre laboratorier o Maskinlaboratorium (M-lab) o Konstruksjonslaboratorium (K-lab) o Fellesverksted og lager SINTEF o Fellesverksted og lager NTNU Fjordlaboratorium For standard brukerutstyr tilknyttet kontor og fellesareal har er det gjennomført karlegging og estimering på bakgrunn av nøkkeltall fra tilsvarende prosjekt. Det har vært tett brukerinvolvering i kartleggingen av brukerutstyret, og sentralt personell fra SINTEF OG NTNU har deltatt aktivt i prosessen. I vedlegg 2, Brukerutstyr, er arbeidet ytterligere dokumentert. 2.7 Miljøambisjon Prosjektets miljøambisjon er som følger: Følgende miljøtiltak legges inn i kalkylen for basisprosjektet Bruk av varmepumper for gjenvinning av energi fra bassengene Tilnærmet nullutslippsbygg ved bruk av solceller (kostnaden vil presenteres særskilt) Følgende miljøtiltak utredes videre og følges opp spesielt i forprosjektfasen Reduksjon av klimagassutslipp Breeam sertifisering av kontor- og undervisningsbygg Zero Emission Neighbourhood Energieffektivt utstyr Arbeidet med miljøtiltak må følge retningslinjene for kostnadsstyrt prosjektutvikling. I vedlegg 4, Miljøambisjon, er arbeidet ytterligere dokumentert.

16 16 AV Kostnads og usikkerhetsanalyse Det er ved strukturering av kostnadene tatt utgangspunkt i tilsvarende prosjektnedbrytningsstruktur som i KVU og KS1, men med enkelte endringer på grunn av kostnader som ikke var inkludert i tidligere arbeid (brukerutstyr i kontorer og undervisningsareal, miljøkostnader og utendørs): Ocean Space Laboratories Bygg Brukerutstyr Det er utarbeidet følgende notater om kostnadsestimater til OFP - rapport relatert til nybygg Ocean Space Laboratories (vedlegg 5 og 6): Byggekostnader (vedlegg 5) omfatter nybygg med basseng, laboratorier, støtteareal, kontor og undervisningsareal. Inkluderer også rivekostnader, rekkefølgekrav og miljøkostnader. Brukerutstyr og inventar (vedlegg 5) omfatter brukerutstyr og inventar til alle areal i E1. Tallene inneholder også flyttekostnader for gjenbrukt utstyr. FDVU (vedlegg 6) omfatter FDVU årskostnader kostnadene relatert til E1. Følgende overordnede forutsetninger gjelder for alle kostnadstallene: - Prisnivådato er Tall fra KS1 (2018) er indeksregulert til med markedsprisindeksen - Alle kostnadstall er inkludert merverdiavgift, der dette påløper. Tabellen under oppsummerer hovedresultatene fra estimatene nevnt over: Bygge Brukerutstyrs Total MNOK kostnad kostnad investering FDVU P P P Std 20 % 24 % 19 % 23 % MNOK/m2 Bygge kostnad Brukerutstyrs kostnad Total investering FDVU P P P *Total investering viser en simulert total kostnad for bygg og brukerutstyr. ** FDVU er årskostnader.

17 17 AV 24 Standardavviket er lavere på bygg enn brukerutstyr, da modenheten til byggeprosjektet er vurdert å være høyere enn for brukerutstyret. Kostnadskurven for prosjektet som helhet er vist i figuren nedenfor.

18 18 AV Endringer fra Supplerende analyse Tabellen under viser utvikling i forventningsverdi for totalprosjektet. Tidligere rapporter har kun oppgitt forventningsverdier. For OFP har vi oppgitt P50 verdi. Prisnivå mars Under har vi beregnet et P10 til P90 spenn basert på forventningsverdi, oppgitt standardavvik og et 80% konfidensintervall. Tallene for OFP er simulerte tall.

19 Under er en mer detaljert sammenligning mot KS1 av Supplerende analyse fra oktober Tabellen viser basiskostnad inkl mva. med prisnivå mars Gjennomgang av endringer fra KS1 til OFP Basiskostnad for totalprosjektet 19 AV 24 For basiskostnad bygg ble funksjoner som også var inkludert i KS1 Supplerende analyse ca. 130 MNOK billigere, hovedsakelig som følge av redusert areal. Utover dette er det tilkommet nye funksjoner (Fjordlab, utomhus, miljøkrav og rekkefølgekrav) som øker kostnad med 320 MNOK, som totalt sett gir en netto kostnadsøkning på ca 260 MNOK. For nærmere analyse henvises til det vedlegg 5. Brukerutstyret er økt som følge av at KS1 ikke inkluderte kostnader for brukerutstyr i undervisning og kontorareal. Videre var det utelatt generelle kostander. Sett bort fra disse postene økte selve grunnkalkylen med ca 100MNOK, hovedsakelig relatert til havbasseng og konstruksjonslab. For nærmere analyse henvises det til vedlegg 5. OSC skal legge til rette for hybrid testing. Digital forskningsinfrastruktur er en integrert del av denne tilretteleggingen. Dette er arbeid som vil integreres i prosjekteringen og planleggingen av brukerutstyret. Forskningsaktivitet (finansiering av vitenskapelig ansatte ut over nødvendig deltagelse i prosjekteringen) er ikke inkludert i basiskalkylen. Forskningsaktivieten må finansieres på annet vis enn gjennom byggeprosjektet. Hybrid testing vil være en del av OSCs digitale forskningsinfrastruktur, og kan defineres som en kombinasjon av eksperimentelle teknikker i laboratorier, datasimuleringer og bruk av aktive styringssystemer i sanntid. Ved sanntids hybrid testing representeres modellen av en fysisk del og en simuleringsdel. Målinger på den fysiske delen av det modellerte systemet benyttes som inndata til numeriske simuleringer, samtidig som resultatene fra simuleringen benyttes som inndata til den fysiske delen ved bruk av aktuatorer.

20 20 AV 24 3 Tillegg 3.1 Overordnet tidsplan og finansiering Tidsplan og finansiering forprosjekt Den overordnete tidsplanen for arbeidet fra endt avklaringsfase juni 2019 og fram til beslutning om gjennomføring er vist i tabellen nedenfor. Beslutning om startbevilgning kan tidligst skje ved behandlingen av statsbudsjettet for q q q q q q q q q q Kontraktstrategi KS2 fase 1 Underlag PG BUT Underlag PG Bygg Underlag prosjektering Basseng Valg PG BUT Valg PG Bygg Valg Basseng Prosjektering og kalkyle St. dok KS2 fase 2 Beslutning For å sikre nødvendig framdrift har NFD gitt Statsbygg i oppdrag å forberede utviklings- og planleggingsfasen (forprosjekt) høsten 2019 (oppdragsbrev datert ). NFD vil finansiere arbeidet. Budsjettet er satt til 5mnok, inkl mva. Følgende aktiviteter er planlagt gjennomført i denne perioden ( ): Kontrakt- og gjennomføringsstrategi Prosjekteringsstrategi Forespørsel Prosjekteringsgruppe Byggeriet Byggeprogram Grunnundersøkelser Tilstandsanalyse Forespørsel Prosjekteringsgruppe BUT Forespørsel Prosjekteringsgruppe Basseng med BUT Markedsundersøkelse av mulige leverandører for basseng og brukerutstyr knyttet til basseng (heve/senkebunn, bølgemaskiner og strømningsmaskiner) Forespørsel Plan/Reguleringsgruppe Innsendt planinitiativ Plan for 2020 og 2021 Midlertidige lokaler - utredning Forprosjektfasen er planlagt gjennomført i Forprosjektfasen har en foreløpig estimert kostnad på mnok (64 80mnok i 2020 og 16-20mnok i 2021). Det ligger i dette at kostnader som tradisjonelt har påløpt før beslutning om startbevilgning nå vil påløpe etter dette punktet. Dette vil ikke påvirke prosjektets økonomiske rammer. Forprosjektfasen er planlagt gjennomført på kortere tid og til en lavere kostnad enn for prosjekt det kan være naturlig å sammenligne med. Forutsetningen for at planen skal kunne gjennomføres er at KS2 gjennomføres i to trinn som vist i planen over, der KS2 fase 1 er behandling og godkjenning av kontrakts- og gjennomføringsstrategi. Kontrakts- og gjennomføringsstrategien vil legge føringer

21 21 AV 24 for nødvendig modenhet av prosjektets ulike deler før KS2 trinn 2. En slik gjennomføring av KS2 er forankret i KS2 modellen som ligger til grunn for den nye rammeavtalen for ekstern kvalitetssikring Finansdepartementet vil etablere i løpet av Den foreløpige kontraktsstrategien tilsier at prosjektets ulike deler gjennomføres dels med tidlig involvering av leverandører (basseng, bølgemaskiner, strømningsmaskiner, heve/senke bunn) og dels med totalentrepriser med og uten samspill (laboratoriebygg og kontorbygg/ undervisningarealer). Dette tilsier at prosjekteringskostnader som i byggherrestyrte entrepriser påløper før beslutning om gjennomføring, nå vil påløpe etter beslutning om gjennomføring. Prosjekteringskostnader er for alle tilfelle inkludert i kostnadsanalysen gjengitt i kapittel Tidsplan og finansiering av byggeprosjektet Tidsplan for utbyggingen vil endelig settes som del av forprosjektfasen. Tidsplanen vil være avhengig av følgende elementer: - tidspunkt for beslutning om gjennomføring - kontraktsstrategi - gjennomføringsstrategi - tidspunkt for beslutning om regulering Eierform av anlegget utarbeides av NFD. Finansieringen av byggeprosjektet og driftsfasen vil være avhengig av konklusjonen på eierformarbeidet.

22 22 AV Utbyggingsrekkefølge Følgende premisser er styrende for utbyggingsrekkefølgen: - Det kan ikke være et opphold i forskningsaktiviteten - Området som i kommunedelplan er planlagt som LNA område, skal berøres så lite som mulig - Midlertidige lokaler for kontor og undervisning er akseptabelt Alle funksjoner utenom NTNUs laber etableres i nybygg. Mulighet for full drift i hele eksisterende sjøgangsbassengs lengde frem til ferdigstilling av nytt sjøgangsbasseng. Deretter rives østre del av eksisterende sjøgangsbasseng. På denne delen av tomten etableres nytt havbasseng sammen med K- og M-lab, verksteder og lager. Derved kan eksisterende havbasseng tilpasses og bygges om for NTNU Flex- og student-lab. Se vedlegg 7.

23 23 AV Brukerorganisering Rammer for brukers medvirkning og etablering av en effektiv organisering av brukerinteressene i prosjektet fastsettes av oppdragsdepartementet, i dette tilfelle NFD. Det er opprettet et prosjektråd for prosjektet. Dette er et rådgivende organ som legger grunnlag for beslutninger hos NFD, og eventuelle beslutninger i regjeringen. Prosjektrådet vil følge byggeprosjektet gjennom hele prosessen frem til bygget er ferdig og brukeren har flyttet inn. I prosjektrådet deltar NFD, KD, OED, KMD, Statsbygg, NTNU og SINTEF. Statsbygg vil lede brukermedvirkningsprosessen i prosjektet i henhold til rammer gitt av NFD. NTNU og SINTEF vil være ansvarlig for å beskrive og spesifisere det framtidige behovet innenfor de rammene og målsetningene som er gitt av NFD og regjeringen. NTNU/SINTEFs innspill og medvirkning til prosjektet skal koordineres av en brukerkoordinator. Brukerkoordinatoren skal være fast kontaktpunkt for Statsbygg ved NTNU/SINTEF. NTNU/SINTEF er som bruker ansvarlig for å forankre beslutninger i prosjektet i egen organisasjon. Dersom det oppstår uenighet mellom Statsbygg og NTNU/SINTEF vil NFD ha den endelige beslutningsmyndigheten. Saker kan legges fram for prosjektets prosjektråd for drøfting før NFD tar en beslutning. NTNU/SINTEF skal i forprosjektfasen aktivt bistå med å detaljere brukerbehovet slik at det blir utviklet et forprosjekt som dekker NTNU/SINTEFs behov innenfor rammene som er satt for prosjektet ved NFD. NTNU/SINTEF må stille nødvendige personale og ressurser til disposisjon for prosjektet og legge opp sitt interne arbeid som bruker slik at det støtter opp under vedtatte framdriftsplaner. Det er en overordnet forutsetning at bruker skal bidra til at det oppnås nøkterne og arealeffektive løsninger. I prosjektet har NTNU/SINTEF et særlig ansvar for å bidra med kunnskap. NTNU/SINTEF er ansvarlig for å melde fra til NFD dersom forutsetninger for brukerbehovet ved Ocean Space Laboratories har blitt endret i løpet av forprosjekt- eller gjennomføringsfasen. Vesentlige endringer vil ikke kunne innarbeides i prosjektet uten godkjenning fra NFD, ev. regjeringen. Endringshåndtering i prosjektet skal følge gjeldende prosedyre for kostnadsstyrt prosjektutvikling. 3.4 Gevinstrealiseringsplan Gevinstrealiseringsplan er utarbeidet av SINTEF/NTNU og legges ved denne rapporten.

24 24 AV 24 STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo BESØKSADRESSE Erling Skakkes gate 66, 7012 Trondheim TLF NETT statsbygg.no E-POST