Kraft og friksjon i narrative tilnærminger i studier av barn

Transkript

1 Senter for utdanningsforskning Avdeling for lærerutdanning Kraft og friksjon i narrative tilnærminger i studier av barn Hvordan forske på og med de yngste barna? Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne Bergen mars 2014 Elin Eriksen Ødegaard

2 Forskningserfaringer og kunnskapsbidrag med narrative tilnærminger Post doc. arbeid

3 Bakgrunn : Dr. Fil i utdanningsvitenskap ved Gøteborgs Universitet med avhandlingen Meningsskaping i barnehagen - Innhold og bruk av barns og voksnes samtalefortellinger 3

4 Hvorfor studere meningsskaping i samtalefortelling? Trenger forskningstilnærminger som er: Aldersadekvate og kultursensitive Å studere barnehagen gjennom narrative forskningstilnærminger kan skape nye innsikter, hjelper oss til å forstå mer av barnehagen som institusjon og hvordan barnehagen skaper vilkår for barnas meningsskaping og identitesprosesser 4

5 Kunnskapsbidrag anno 2007 Genre: Nye innsikter i narrative prosesser som sosiale prosesser (noe annet enn barns egne fortellinger) Forståelse av relasjonelle mekanismer i utformingen av (narrativt) innhold Hvordan innholdet som konstrueres her og nå er inspirert av tekst utenfor barnehagen (intertekstualitet) Små barn i barnehagen bidrar til å forme innholdet i barnehagen Vilkår for at de gjør det, er en barnesentrert pedagogikk som tar utgangspunkt i barns opplevelser En narrativ metodologi får fram et annet følelsesspekter fra barn enn gjeldende forståelse (enn flirekonserter og gruppeglede). Barn forteller om episoder i livet som gjør dem redde, sinte, lengsel og savn. «What s worth talking about?» 5

6 Videre utforskning ble gjort mulig med professorkvalifiseringsstipend (3 år) Tanke: Funnene (for eksempel alvoret i barns meningskonstruksjoner) har det med den metodologiske inngangen å gjøre? Det kan også ha noe med forskeren å gjøre; hva ser du når du ser i studier basert på observasjoner i felt? Hvordan produsere forskningsdata om de yngste i barnehagen? Hva finner man gjennom en dialogisk (Bakhtinsk) tilnærming til fortelling, en tilnærming som tar for gitt at forskningsdata blir til i sosiale, relasjonelle og historiske sammenhenger? 6

7 Utprøvinger Reanalyser av materiale fra dr. gradsfeltarbeid Ny dataproduksjon. Prøvde ut å delta i fortellingsprosesser med 3-5 åringer; mulitmodale tilnærminger aktiv deltakelse sammen med barn (bruk av lek, fortellerbok og digitale fortellinger, tegning, foto) 7

8 År Studier barns alder forskerposisjon Sample N-160 Innsikter/funn Hverdagssamtaler under måltid Lek som fortelling 2 Iscenesette situasjoner der barn forteller, tegner, fotograferer og setter det sammen 2 Video-opptak forsker bak kamera Video-opptak forsker bak kamera 3-5 Feltlogg, foto, film, nedskriving av fortellinger og tar imot tegninger og foto etter samykke 1-5 Prøve ut nye måter å analysere materiale 102 Genreinnsikt - små barns fortellinger som kulturelle måter å snakke på sammen med voksne. 40 Innsikt i vilkår for barns bidrag til utforming av barnehagens innhold, vilkår for inkluderingsprosesser 18 Innsikt i dialogiske deltakende perspektiver barn og voksne/forskere. Innsikt i barns perspektiv og vilkår for danning gjennom intertekstuelle analyser Innsikt i dialogisk deltakende perspektiver

9 Et sosial- epistemologisk rammeverk dialogisk og narrativt Bakhtins dialogisme sentral inspirasjon for å forstå menneskers meningsskaping Fra tekstteori til situasjonell interaksjon Fra språk til multimodal interaksjon Dialogisk teori i utvikling: Interaksjon, kontekst og orientering mot den andre i dialogen med kropp, kulturelle og kognitive artefakter 9

10 Premiss Samtalefortellinger er en talegenre (Bakhtin, 1986) Barn deltar sosialt i utformingen av narrativer Barn skaper mening gjennom deltakelse i utformingen av samtalefortellinger Barn skaper personlig identitet samtidig som de deltar i sosiale narrative praksiser Barn bidrar til andres identitetsdanning både barns og førskolelæreres når de deltar i institusjonell praksis 10

11 Noen av spørsmålene reist i perioden Hvilke tema reises av barna? Hva er viktig for barn? Hva kjennetegner de yngste barnas bruk av samtalefortellinger? Hvilke kulturelle helter trer fram gjennom barns deltakelse i fortellinger? Hvordan ser vilkår for sosial deltakelse ut i disse prosessene? Hva er problemene sett fra et pedagogisk inkluderings perspektiv? Hva kjennetegner den sosiale prosessen? 11

12 Eksempel 1 Hestebæsjen

13 1. Berit: Ane ka var det vi så på turen da? Hva var det vi så? 2. Ane løfter hendene opp til hodet, venter litt og sier noen lyder (vanskelig å forstå) 3. Berit : Hever øyebrynene og legger hodet på skakke, men nikker sakte 4. Nesten samtidig sier hun til Sander: Hva så vi i dag på turen da? 5. Sander: Bæsj 6. Marit: Bæsj så vi og så så vi traktor 7. Sander: Masse 8. Marit: mass 9. Sander: Masse stor bæsj 10. Marit: Ja, eg tror det var hesten som hadde gått der og bæsjet 11. Ane: Hestebæsj 12. Berit : Hesten hadde bæsja. 13. Sander: Eg vil ha mer saft 14. Marit skjenker: Du var kjempetørst 15. Berit: Og så så vi mange blader,, mange sånne bladet (peker på dem de har tatt med inn). 16. Ane : Nikker

14 Hvilke innsikter kan vi få fra fortellingen om hestebæsjen? Berit innleder til en metakognitiv samtale; den utvikler seg til en samtalefortelling Åpner for hva som helst; det kommer bæsj De identifiserer hestebæsj, Ane et av barna setter navn på bæsjen, kategoriserer den. De stadfester at de hadde sett hestebæsj på turen. Berit vil heller snakke om blader 1. Berit: Ane ka var det vi så på turen da? Hva var det vi så? 2. Nesten samtidig sier hun til Sander: Hva så vi i dag på turen da? 3. Sander: Bæsj 4. Marit: Bæsj så vi og så så vi traktor 5. Sander: Masse 6. Marit: mass 7. Sander: Masse stor bæsj 8. Marit: Ja, eg tror det var hesten som hadde gått der og bæsjet 9. Ane: Hestebæsj 10. Berit : Hesten hadde bæsja. 11. Sander: Eg vil ha mer saft 12. Marit skjenker: Du var kjempetørst 13. Berit: Og så så vi mange blader,, mange sånne bladet (peker på dem de har tatt med inn). 14. Ane : Nikker

15 «The Weavers» Se hvordan historiene veves sammen, hva er det førskolelærerne og barna gjør? De vever sammen en historie. Se Ødegaard & Pramling: Collaborative narrative as lingustic artefact and cultural tool for meaningmaking and learning. 15

16 Eksempel 2 kronotopisk analyse Chronotopic (time and space) analysis Kronotoper organiserer det narrative plot, hendelsene The chronotope is the place where knots of narrative are tied and untied. It can be said without qualification that to them belongs the meaning that shapes narrative (Bakhtin, 1981c, p. 250). Kronotoper gjør den narrative hendelsen konkret, mulig å fatte og viser mening 16

17 Ekspedisjonen sentral metafor funnet i flere av narativer Læreren: Husker du i går? Da vi gikk til parken? Flere av barna nikker og sa: ja. Læreren fortsatte : Ja, og vi gikk til andedammen, husker dere det? Og endene kom og vi kunne mate dem. Da sier Magnus (2 år): var sint. Læreren høres overasket ut da hun fortsetter med løftete øyenbryn og lys og spørrende stemme : sint? Magnus svarer bestemt: Den bet meg. Læreren var fortsatt overrasket: Bet han deg? Magnus bekreftet det: Ja, jeg var redd. 17

18 Eksempel 3 Intertekstuell analyse: Kulturelle helter og antihelter Hva inspirere barn i lek og fortelling? Hvilke kulturelle ressurser som er gjort tilgjengelig for barna er funnet I deres fortellinger? Hvilke karakterer/hovedpersoner bringer de inn i fiksjonsnarrativer? Hvilke kulturelle mønstre kan identifiseres? Hvilke spørsmål kan reisen om pedagogisk praksis i barnehagen? 18

19 Protagonists Intertext Available artifact in kindergarten Author of intertext Cultural context Captain Sabertooth Captain Sabertooth Books, CDs, imaginary use of artifact Terje Formoe Captain Hook Peter Pan Imaginary use of artifact Originally Sir James Matthew Barrie Scandinavian/Am erican European/Ameri can Captain Blackbill Kaptein Sortebill Song Torbjørn Egner Norwegian(amer ican Father Christmas Traditional Local kindergarten stories, kindergarten Multiple origins, folklore, European/Ameri can/global celebration Pippi Pippi Books Astrid Lindgren Scandinavian Longstocking Longstocking Police Media, everyday life Miniature toy, Blue shirt for role play Multiple Scandinavian, american Person i star Star wars film Imaginary use of artifacts George Lucas wars Indians Traditional Books, Excursion to museum Multiple American Lion Shark Lion King Books of wild animal Various science literature Books, miniature toy Multiple American and other Books, internet, miniature toy Multiple Australian/Ameri can

20 Oppdrag: Nye innsikter om barnehagen som danningsarena En narrativ og utvidet sosial inngang gjør det mulig å se hvordan relasjonen strekker seg utover personene, utover barnehagens fysiske vegger og gjerder, hvordan kulturen transformeres gjennom barns meningsskaping. 20

21 Begrensninger Hvordan få fram de deltakende prosessene og hva innebærer det for ytringer sett som personlige og individuelle? Må sees som sosiale og kulturelle, ikke som en prosess tilhørende det individuelle barnet alene Kan likevel skrive fram enkeltbarnet som case men få fram hvordan enkelt barnet inngår i den sosialt kulturelle veven. Denne veven rekker utenfor barnehagens gjerder. 21

22 Barns danning og vilkår for barns danning Når barn deltar i i slike sosiale narrative sammenhenger lærer hva som er verd å snakke om i den kulturen der de befinner seg og hvordan (genre) Det har vært aspekter ved innholdet som har vært min hovedinteresse; hvilke praksiser barns blir innviet i barnehagen. Hva de bringer inn i samtalen (premiss; hva støttes av den voksne til en fortelling?) Hvordan virkeligheten framstår gjennom det multimodale språket? Hvilken intertekst deltar barn i. 22

23 Oppsummering Ved bruk av dialogiske narrative tilnærminger kan en Ta på alvor at barn og voksne interagerer i en kompleks vev av strukturelle og relasjonelle vilkår At barn deltar i utformingen av barnehagens innhold At danning foregår kontinuerlig barn blir formet og former seg At samtalefortellinger er en måte å få fram de aller yngste sin meningsskaping Kommer tett på barn som kulturskapere, meningsskapere, identitsdannere, barns perspektiver og hvordan de voksne forutsetter og skaper vilkår for fortellingene 23

24 Bidrag Beskrivelser av hva barn bringer inn i samtalen, hva som er verd å fortelle om Barns bruk av kulturressurser; intertekstualitet i barns deltakelse i narrativer Sentralt innhold i narrativene (kronotoper): «Eksursjonen» Metafor for handlingen samtalefortellinger «å veve» «The weavers» (Pramling & Ødegaard 2013) Nye bidrag i krysningspunktet mellom barndomsosiologi (Alanen & Mayall) og narrativ teori: Intergenasjonell pedagogikk (Mannion, 2010) 24

25 Publikasjoner om bars og voksnes narrative meningsskaping 1. Niklas Pramling & Elin Eriksen Ødegaard (manus accepted to be published 2015 ) Berättande och Minnande. Barbro Bruce & Bim Ridderspore: Berättande i förskolan. Stockholm:Natur och Kultur. 2. Ødegaard E. E. & Pramling N.(2013). Collaborative narrative as lingustic artifact and cultural tool for meaning-making and learning. Cultural Historical Psychology (2013) 3. Ødegaard, E. E. (2012). Piracy in Policy- Children influencing curriculum in kindergartens in Norway. In: Theodora Papatheodorou, Early Childhood in the 21 st Century: International Perspectives on Policy Curriculum and Pedagogy. Routledge. 4. Ødegaard, E. E.(2011). Narrative practices as a site for studying kindergarten as an arena for cultural formation. I Per Krogh-Hansen (red), Working with Stories Narrative as a Meeting Place for Theory, Analysis and Practice. European Narratology Networks, ISBN

26 5. Ødegaard, E. E. (2011). On the track of cultural formative practice - A chronotopic reading of young children s co-narrative meaning making. In Jayne White & Michael Peters (ed): Bakhtinian Pedagogy: Opportunities and challenges for research, policy and practice in education across the globe. (pp ). Series: Global studies of Education, nr. 7. New York: Peter Laing. 6. Ødegaard, E. E. (2012). Piracy in Policy- Children influencing curriculum in kindergartens in Norway. In: Theodora Papatheodorou, Early Childhood in the 21 st Century: International Perspectives on Policy Curriculum and Pedagogy. Routledge. 7. Ødegaard, E. E.(2011). Narrative practices as a site for studying kindergarten as an arena for cultural formation. I Per Krogh-Hansen (red), Working with Stories Narrative as a Meeting Place for Theory, Analysis and Practice. European Narratology Networks, ISBN

27 8. Ødegaard, E. E. (2007). What's on the teachers agenda? International Journal of Early Childhood, 39(2), Ødegaard, E. E. (2007). Mellom frykt og fryd -spenning og meningsskaping i fortellinger om julenissen (Vitenskapelig antologi i Barnekultur i Norden( Ødegaard, E. E (2007). [Narrative Meaning-making in preschool.] Akademisk avhandling. Göteborg: Göteborg Studies in Educational Sciences 255. (PHD- Thesis). 11. Ødegaard, E. E. (2006). Kaptein Andreas og hans mannskap - Drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og innflytelse på barnehagens innhold. Barn(1), Ødegaard, E. E.(2006 ). What's worth talking about? Meaningmaking in toddler-initiated co-narratives in preschool Early Years -An International Journal of Research and Development, 26(1),