Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena

Transkript

1 Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena Avslutningskonferanse, hotell Norge 22 november 2012 v/ Elin Eriksen Ødegaard Høgskolen i Bergen

2 Hvordan har vi arbeidet med oppdraget implementering av den nye barnehageloven 1? Hva innebærer det at barnehagen er både et læringsmiljø og en danningsarena? Hvordan kan vi tenke om begrepet danning i barnehagen? Vi tok utgangspunkt i nyere barnehageforskning og våre studier fra forskergruppen: Barnehagen som danningsarena og studiene om vilkår for danning, meningsskaping og undervisningspraksis (NFR ). Oppgavene vi valgte å sette igang lå innefor rammeplanens fagområder; Språk, tekst og kommunikasjon og Kunst, kultur og kreativitet

3 Hva presenterer de ansatte i barnehagen for barn, hva innvies barn i? Hva har de voksne på hjertet? Hva er viktig for barn? Hva sier bildene om barnehagens kontekst anno 1950-tallet og 2000-tallet? Barn som deltar i nasjonale feiringer? Barn som ytrer seg offentlig? Kan vi lære av fortiden samtidig som vi møter framtidens krav med nye måter?

4 Eksempel fra BDA Deltakende sirkler med digitale medier, et samarbeidsprosjekt med Bergen kommune. Hva kan skje når nye artefakter kommer i barnehagen? Hvilke vilkår for deltakelse oppstår? Hvordan utvikle en god barnehagepedagogikk med nye kulturelle artefakter? Førskolelærer Finn tegner og forteller om sin nye pedagogikk Vi ser at vi er på vei mot å kunne utvikle en ny bildepedagogikk - en «intergenerasjonell bildepedagogikk».

5 Danningsprosesser sosiale, relasjonelle, kulturelle, politiske og institusjonelle. Danning er på samme tid fortidig, nåtidig og framtidig. Danningsprosesser er allestedsnærværende og de foregår kontinuerlig. Når vi dannes, former vi oss på et subjektivt, kognitivt, følelsesmessig og kroppslig plan Begrepet danning forstås som kontinuerlige prosesser der barn skaper seg og formes gjennom aktiviteter de deltar i, gjennom barns utforsking av det som er gjort tilgjengelig for dem.

6 Hva sier den nye barnehageforskningen om barnehagen som læringsmiljø? Flere studier peker på kritiske sider ved den nordiske helhetsmodellen. Grunn til spørre om en tar læring for gitt Er det sant at læring skjer bare barn er sammen? Hva med danningsaspektet; betyr det noe hva barn lærer? Hvem de får anledning til å identifisere seg med? Hvilke ressurser som blir gjort tilgjengelig for dem? Hvilke måter de får delta på? Er det grunn til igjen å spørre om vi kan skape en bedre barnehage ved å rette fokus mot de voksne; Hva gjør de? Hva er viktig for dem? Hva har de å by på? Hvordan organiserer de læringsmiljøet? Hvem er de som danningsagenter?

7 Arbeidsoppgaver i mellom perioden Med vekt på betydningen av at førskolelæreren ser seg selv som en danningsagent, en som skaper vilkår for barns danning Vi utforsket hva som skjer i barnehagen, hvilke ideer og grunnlag for eksisterende barnehagekunnskap som er virksomme, for å kunne si/skrive noe om hvordan aktørene bidrar til sin og andres danning, hvordan kultur, tankemodeller og artefakter skaper vilkår for danning, om hva som skjer når de voksne iscenesetter nye hendelser, nye miljøer, nye måter å gjøre ting på

8 Organisering Vårens samlinger: litteraturstudier, observasjoner, aksjoner/utprøvinger og prosess-skriving. Høstens samlinger: en videre bearbeiding av observasjonene og refleksjonstekstene til sammenhengende formidling (skriving av fagartikkel m.m.). Arbeidsmåter; foredrag fra HiB, presentasjoner av mellomarbeid fra barnehagene, mellomarbeid, veiledning, skriveseminar, skriving.

9 1. Mellomarbeid - Kartlegging av aktiviteter Hver barnehage (evt base/avdeling lager et skjema basert på sin dagsrytme med tidsangivelser og aktiviteter. Hensikten med å gjøre dette er å forankre begrunnelser for nye aksjoner, endringer i hver enkelt barnehage; hva vil dere utvikle, endre? a) Hvordan er forholdet mellom planlagte, spontane og rutineaktiviteter i vår barnehage og hvordan er relasjonen mellom barna og de voksne i disse aktivitetene? Hva er de dominerende aktivitetene og hva gjør vi lite av eller ikke i det hele tatt? Hvordan er våre observasjoner i forhold til rammeplanen? Hvilke artefakter bruker vi? Materialer, leketøy, miljøer, språk? Hva kjennetegner disse? Hvilke kulturelle betydninger har de? Hva gjør de med barns lærings- og danningsprosesser? Hva gjør barn og hvordan gjør de det? Og hvordan skaper vi forutsetninger? b) Utfra dette; bestem et mer spesifikt innhold, område, en problematikk for noe dere vil gjøre videre i prosjektet.

10 2. Mellomarbeid prøve nye måter Utforsk, prøv måter å gjøre ting på innenfor et valgt område, en problematikk. Studer nærmere en planlagt -, en spontan-, eller en rutinesituasjon (eller flere om dere vil). Hva hender, hvilke problematikker ser dere nå? Hvordan lærer barn? Hvordan skaper dere vilkår for barns læring og danning?

11 3. Mellomarbeid - fotosafari Oppdag hva som skjer gjennom barns foto, gjennom egne foto hverdagslivsdokumentasjon

12 4. Mellomarbeid - Selviscenesettelse Velg en artefakt, leketøy, læremiddel Posisjoner deg selv få en annen til å ta foto av deg og skriv litt om ditt valg og hvorfor denne artefakter betyr noe for deg, hvordan du bruker (evt vil bruke) den sammen med barn og hvorfor Be barn velge og posisjonere seg i relasjon til en artefakt

13 Og hva er en artefakt? Artefakters betydning for danning og læring Ordet kommer fra latin arte eller art som betyr kunst og factum, eller facereto som betyr å lage Artefakter er kulturelle redskap i følge Marx Wartofsky: Primære, sekundære og tertiære artefakter Måter å bruke artefakter på kan variere og det kan utvikle seg ulike lokale praksiser, til tross for de primære artefakters indeksikalitet (for eksempel gir en bøtte tegn om bruken)..

14 En utprøvingssløyfe : barnehageansatte iscenesetter seg selv kulturelt og begrunner det. Oppgave: Selviscenesettelse ved bruk av artefakter Øve ved å velge en artefakt, tenke gjennom hva den betyr for meg og hvorfor jeg vil presentere den for barn, gjøre det, innvie dem. Skrive om og reflektere over hvordan jeg bruker den, hvordan var det å iscenesette seg selv som kulturformidler? Mål: Styrke personlige aspekter ved yrkesutøvelsen, kunne ha noe å by på.

15 Å ha noe å by på - Ansatte iscenesetter seg selv. Hva vil du vise barn? Hvorfor? Hvordan gjør du det?

16 Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena krever en intergenerasjonell pedagogikk - en bevegelig voksenrolle Både en tilbaketrukket observerende deltaker : prøv du Og en aktiv deltakende partner: kom skal jeg vise deg Kunnskap, dømmekraft og handling: Manøvre, kritisk, selvrefleksiv, kultur og relasjonsorientert

17 Hva betyr dette i praksis? Kvalitetsarbeid i barnehagen kan handle om at voksne observerer og vurderer sitt eget arbeid, retter søkelyset mot sin egen virksomhet Dette gjøres jo; hva er det danningsperspektivet retter fokus mot? Nye spørsmål til virkomheten kan være: Hva gir vi høy verdi i barnehagen? Hva gir vi lav verdi? Hva ignorerer vi? Hvilke tanker og verdier, hvilke handlinger gjør vi mulig? Hvilke vilkår gir vi for de verdier og mål vi som samfunn ønsker? Framheve betydningen av at førskolelæreren ser seg selv som en danningsagent, en som skaper vilkår for barns danning

18 Innspill til en framtidsrettet kritisk danningspedagogikk 1. Myndiggjøre førskolelæreren som en makker, leder og veileder for barn og for samarbeidspartnere ved en styrking av utdanning og etter og videreutdanning 2. Balansere relasjoner og posisjoner mellom menneskene, være obs på menneskelige kategorier som generasjon, kjønn, funksjonsdyktighet og sosialkulturell bakgrunn 3. Stadig vurdere idealer og verdier knyttet til samarbeid, rettferd og likeverd og verdsetting av forskjellighet 4. Presentere og utforske lokale og globale tradisjoner, kulturer, konflikter, møtepunkter og transformasjoner 5. Reforhandle og prøve ut nye begrepsliggjøringer og nye installasjoner og materiell, måter å gjøre på og være på 6. Reflektere over praksis; både de relasjonelle mennesker i mellom og de mellom mennesker og de kulturelle artefaktene (språk, leketøy, læringsmateriell) 7. Stadig vurdere hva som utgjør vilkår for gode liv for alle barn i et fortids (bakgrunn, sosiale og biologiske vilkår), nåtids (lek, opplevelse og utforskning) og framtidsperspektiv (utvikling, læring, bedring av livsvilkår og danning til sameksistens)