Derfor bør den norske barnehagen arbeide danningsorientert -tanker om barnehagen i nåtid, fortid og framtid

Transkript

1 Derfor bør den norske barnehagen arbeide danningsorientert -tanker om barnehagen i nåtid, fortid og framtid Framtidens kompetansebehov i skole og barnehagen, Qulity Hafjell Elin Eriksen Ødegaard, 20 oktober, 2015

2 Beskrivelser, begrunnelser og Hvem er jeg som hevder dette? refleksjoner Noen resultater fra egen forskning om lærerprofesjonalitet og barnehagepraksis Argumenter, beskrivelser Barnehagen som utdanning pedagogikk som paradoksal Nåtid Fortid Framtid Begrunnelser og refleksjoner Eksempler 2

3 Forskergruppen arbeider med hvordan vi kan tenke og arbeide med begrepet danning i barnehagen og i lærerutdanningen Vi utforsker hva som skjer i barnehagen og i lærerutdanningen hvilke ideer og grunnlag for historisk og ny barnehagekunnskap som er og har vært virksomme, hvordan aktørene bidrar til sin og andres danning, hvordan kultur, tankemodeller og artefakter skaper vilkår for danning 3

4 Å tenke kritisk om hva vi gjør tilgjengelig om hva vi gjør mulig og iscenesette for endring Hva er mulig å gjøre, tenke og skape i barnehagen? Og i lærerutdanningen? Hva gjør vi tilgjengelig for barn i barnehagen? Og for studenter I lærerutdanningen? Hva har høy verdi og hva har lav verdi, hva ignoreres? I barnehagen og i lærerutdanningen?

5 Hvorfor bør den norske barnehagen arbeide danningsorientert? Fordi pedagogisk praksis er paradoksal praksis

6 Fordi barnehagelærerstudenter møter praksis med usikkerhet Magli Sofie Økland & Elin Eriksen Ødegaard Prosjekt Barnehagelærerprofesjonalitet - Praksisfortellinger og praksisstudier som læringsarena ( ) Studier av studenters og lærerutdanneres fortellinger 6

7 Pedagogikk tradisjonell: Å vise, spørre og oppfordre Pedagogikk i fremtidens barnehagen: å delta, vise og gi rom for? Kan skje gjennom deltakelse, representasjoner (bruk av bøker og artefakter

8 Fordi barnehagepraksis er lokal praksis

9 Danningsbegrepet i gjeldende rammeplan er utydelig, mer tydelig er det normative oppdraget; hva man ønsker danning skal føre til. Danningsbegrepet stilles opp ved siden av en rekke andre begreper som lek, omsorg, læring, samtidig som det jo sies at danning er mer enn utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering. Hva er danning da?

10 Aristoteles dannelsesideal? Menneskets disposisjoner blir aktualisert i handling, vi blir ikke født med arete (dyd) Hexis (vaner) og holdninger kan læres gjennom repeterende handlinger, utdanning Tenkningen om det menneskelige livet Gjennom imitasjon, samhandling mellom mennesker, mellom samfunn og den enkelte, rådføring, mellom det generelle og det partikulære, mellom for lite og for mye (doktrinen om middelveien; modig heller enn dumdristig og feig, måtehold heller enn fråtsing og beskjedenhet).

11 Danning som danning til humanitet? Opplysningstidens nye mening gikk ut på at mennesket ikke lenger skulle bli dannet i Guds bilde, men i et nytt bilde; et bilde av humanitet. Folkets dannelse til humanitet inkluderte tre komponenter: 1. menneskets forhold til seg selv (selvdannelse med stikkord som selvbestemmelse, frihet, fornuft og myndighet) 2. menneskets forhold til verden (humanitet, menneskehet og verden) 3. menneskets forhold til samfunnet (det kulturelle, sosiale og politiske fellesskap) (Korsgaard and Løvlie 2003).

12 Danning som «bildung» - selvdanning? Grunnleggende for det tyske dannelsesbegrepet er dermed det hele menneskets selvdannelse gjennom sosial livsførsel. Kosseleck påpeker at menneskets formende livsførsel som ideal kan ses i ulike deler av yrkesliv som yrkesstolthet kommunisert, videreformidlet til nye generasjoner av arbeidstakere og som måter å leve livet på, koplet mot idealer i lokale yrkeskulturer.

13 Eller nyere danningsbegreper? Being, Belonging and Becoming Å gi aksept for ulikhet, alle hører til, lære å delta for å kunne bidra til å forme samfunn 13

14 Danning som vaner, ritualer, habitus? Danning skjer gjennom vanehandlinger, gjennom regelbunden praksis Vaner blir kroppsliggjorte og sosiale (habitus) Føle, tenke, bevege seg m.m. Som kultursubjekter er mennesket aldri fri, heller ikke skjebnebestemte

15 Wordlings more than human At mennesker ikke står over dyrene og den økologiske livssyklus At danning innebærer pedagogikk for bærekraftige samfunn

16 Fordi all barnehagepraksis står i en global sammenheng

17 Nåtid og bakteppe: Barnehagen i et globalt perspektiv Det er en økende politisk interesse for tidlig innsats og for barnehagen som en insitusjon å realisere dette gjennom. Det kommer fra målsettinger om økt velferd for flest mulig og å bryte uheldige mønstre der fattigdom reproduseres Det kommer også fra økonomisk konkuranse mellom nasjoner og kunnskap om at livslang læring er en nøkkelfaktor i økonomisk utvikling og endring av samfunn 17

18 Fortid, nåtid og framtid Hvilken framtid utdanner vi for? I hvilken framtidspraksis skal barnehagelæreren arbeide? Globalisering eller/og lokal situering? Økt kompleksitet, økt mobilitet, økt internasjonalt samarbeid? Økt læringspress? Eller? Behov for tilhørighet til lokale og mindre grupper, å høre til? Behov for lek eller arbeid? Overlevelse? Å kunne skape, lage, fikse, ordne og samarbeide?

19 Fordi alle mennesker på samme tid både er en del av verden, men er situert her og nå Glokalitet Globalitet Lokalitet 19

20 Framtidsbilder fra OECD Assessment and teaching of 21st century skills og 10 kjernekompetanser som ble inndelt i 4 områder; Ways of thinking (1. Creativity and Innovation, 2. Critical Thinking, Problem Solving, Decision Making, 3. Learning to Learn, Metacognition), Ways of working (4. Communication, 5. Collaboration, Teamwork), Tools for working (6. Information Literacy, 7. ICT Literacy) Living in the world (8. Citizenship Local and Global, 9. Life and Career, 10. Personal & Social Responsibility Including Cultural Awareness and Competence.

21 Protagonists Intertext Available artifact in kindergarten Author of intertext Cultural context Captain Sabertooth Captain Sabertooth Books, CDs, imaginary use of artifact Terje Formoe Captain Hook Peter Pan Imaginary use of artifact Originally Sir James Matthew Barrie Scandinavian/America n European/American Captain Blackbill Kaptein Sortebill Song Torbjørn Egner Norwegian(american Father Christmas Traditional Local kindergarten stories, kindergarten celebration Multiple origins, folklore, European/American/Gl obal Pippi Longstocking Pippi Longstocking Books Astrid Lindgren Scandinavian Police Media, everyday life Miniature toy, Blue shirt for role Multiple play Person i star wars Star wars film Imaginary use of artifacts George Lucas Scandinavian, american Indians Traditional Books, Excursion to museum Multiple American Lion Shark Lion King Books of wild animal Various science literature Books, miniature toy Multiple American and other Books, internet, miniature toy Multiple Australian/American

22 «Den nordiske modellen» Ann-Christine Vallberg Roth (2013): den nordiske tradisjonen betoner mål å arbeide mot, holder på å farges av den anglosaksiske tradisjonen som retter seg mot individuelle kompetansemål. Alle de nordiske landene betoner språk og natur. Utdanningsaspekter løftes sterkere fram i de nordiske landene, mens aspekter som omsorg og trygghet til en viss grad tones ned. Lek og kreativitet tones ned. Den islandske planen: stor vekt på lek Den finske på fredsdanning, historie og omsorgsrelasjoner.

23 Barnehagens nordiske tradisjon - forandringer Den nordiske modellen Barnesentrert (lek for lek og lek for læring) Tilrettelagte lærings- og opplevelsesaktiviteter Barndom (human beings) Lek og læring Danning Omsorg Oppfylle barnerettighetspolitiske mål Intern av barnehagens praksis, pedagogisk dokumentasjon Den anglosaksiske modellen Education (undervisning lek for læring) Tilrettelagte lærings- og opplevelsesaktiviteter For skolen (Human becomings) Learnification, literacy, education for all Oppfylle økonomisk politiske mål Individuelle læringsmål Vurdering på individnivå

24 Fordi vi står i en historisk sammenheng Fra liten grad av politisk interesse og styring til stor grad Fra muntlig og håndverksmessig kunnskap til akademisk Kvinner har tatt del i utformingen av kunnskapsgrunnlaget En barnesentrert pedagogikk har vært og er fremdeles den dominerende diskurs

25 Den nordiske barnehagemodellen sett fra et nordisk historisk perspektiv En habitus av folkelighet praksis som kroppslig hukommelse Norge Sverige pietisme, religiøsitet, sterke fagforeninger politikere skolerte gjennom avholdsbevegelser og fagforeninger Norge målsaken - opposisjon mot dansk språkkononialsime Sosialdemokratiet og velferdsstaten Norge en svak «upperclass» og en sterk folkelighet Kvinners stilling sterk

26 Argumenterte for en mer tilstedeværende farsrolle. Hun foreslår en reorganisering av familien hvor både fedre og mødre tar del i hushold, barn og arbeid Åsa Gruda Skard 26

27 Født i 1916 Var med å utforme en av norges første bedriftsbarnehage n på Eidvoll i krigsårene Anna Hermansen 27

28 Svakheter med den nordiske barnehagemodellen og problemet med danning Den norske barnehagen har samlet sett lav kompetanse fordi utdannet personalet utgjør et mindretall Skal man basere seg på danning og dømmekraft i lokalt skapte og tilpassete praksiser og ikke oppskrifter i pedagogikken, kreves høy grad av kompetanse Jo lavere kompetanse, jo lettere å ty til oppskrifter

29 Å skape nye helter Malala Yosafzaj -dukker

30