Hørselshemmede barn litterasitet og medvirkning

Transkript

1 Hørselshemmede barn litterasitet og medvirkning Eva Simonsen og Ann-Elise Kristoffersen Forskningsseminar Høgskolen i Østfold mai 2012

2 Forskningsblikk på mangfold og inkludering perspektiver i barnehagefaglige praksiser

3 Veien inn i skriftspråket for barn med hørselshemming Eva Simonsen, prosjektleder Lise Kristoffersen, stipendiat Ninna Garm, forsker

4 Hva er det med hørselshemming? A communication disability (Egbert & Depperman, 2012)

5 Hva ber barnehagens folk om? Mer kunnskap om barn med særskilte behov (Gotvassli m.fl. (2012).

6 Tilbud fra Statped 800 ansatte utdanning fra master til doktorgradsnivå Kompetanse på 49 vanskeområder/diagnoser

7 Alternativ til ekspertmodellen Hva slags kunnskap trenger barnehagen? Hvordan utvikle denne kunnskapen?

8 Veien inn i skriftspråket for Belyse det generelle gjennom det spesielle

9 Veien inn i skriftspråket for barn med hørselshemming 1. Tema og bakgrunn 2. Kunnskapsmål 3. Teoretisk tilnærming og metode 4. Eksempler på analyser og funn 5. Refleksjoner og pedagogiske implikasjoner 6. Nye spørsmål nye tiltak 7. Publikasjoner

10 Tema og bakgrunn Hva gikk de fra og hva kom de til?

11 Kunnskapsmål for studien Hva konstituerer hørselshemmede barns deltakelse i barnehagens litterasitetshendelser?

12 Teoretisk tilnærming Litterasitet i et sosio-kulturelt perspektiv

13 Litterasitet som medvirkning

14 Metode og gjennomføring av undersøkelsen Etnografisk studie videoopptak av ulike aktiviteter som involverer barn og voksne i interaksjon - planlagte aktiviteter - naturlig oppståtte aktiviteter feltnotater (logg) samtale med ansatte transkripsjoner av samtaler

15 Handalfabet A B C D E F G H A b c d e f g h

16

17

18 Eksempel på transkripsjon Lærer: Skal vi lese, lese boka om Alf og Beth? Lars: jaaa Lærer: og se hva de to finner i dag. (snur seg og tar opp boken,) Ola hh: MORSOMT. Lærer: Vi kan se på første side [så vi kan se litt av hva de finner ] Ola hh: [ I (holder opp handformen for bokstaven I) ]

19 Lærer: (snur boken slike at barna kan se forsiden, peker på et bilde på fremsiden av boken), Ola hh: INDIANER Lise; Kake. Lærer: (nikker) Indianer begynner med I, ser du her (vender seg mot at en plakat som henger på veggen og peker på plakaten) Vi skal skrive og se etterpå og første bokstaven er i.

20 Lars: Hvorfor er det I? Lise: Det er is er det. Lærer: Vet dere hva i boka med Alf og Beth er det også høst. Det er kaldt ute nå. De to må kle på seg masse klær før de går ut. Se (Viser boka til barn, holder den en kort stund foran hvert av barna slik at de ser bildene) Lars. Han ligner på en isbjørn

21 Lærer: Alf og Beth de må kle på (hysjer på noen barn som småprater) de må og kle på, kle på før de går ut. I dag tar de med seg I toget. Alf og Beth, de to er invitert i bursdagsfest. De to skal på besøk til ei jente som har bursdag og som heter Iiiiiii N A ([peker på et bilde av en jente på plakaten)] Lise: [Iiiii na Iii na] Lærer: Der er jenta. Hun heter Iiii N- A. ( Skriver INA på plakaten). Og den første bokstaven er I iiii I -N A I- N- A heter jenta.

22 Det barnehagske og det skolske

23 Analyser og funn Analyser av identifiserte litterasitetshendelser, Signifikante mindre signifikante. Hva karakteriserer disse. Interaksjonsanalyse : fokus på ulike former for deltagelse i litterasitetshendelser for det hørselshemmede barnet. Hvordan konstitueres deltagelse

24 Authoritative and Dialogic adult talk ( Scott 1998) Authoritative utterances Dialogic utterances Tend to discourage intervention Convey information Often uses closed questions Usually factual statements Selectively involves other voices Open to debate and challenge Intended to generate meaning or stimulate thinking Often uses open questions Aims to sustain dialogue Represents other voices

25 Dialogic student talk Often spontaneous contribution Dialogic utterances or in response to other voices Often whole ideas/phrases Often tentative suggestions open to interpretation and development by others

26 Utfordringer

27 Å studere det relasjonelle

28 Å studere den etiske dimensjonen

29 Bak slagord og ideologi Jeg har en stor ulyst og ubehag ved profesjonell bedreviten når den uttrykker seg i termer som inkludering, empowerment og evidens. Det er noe tilslørende i denne begrepsbruken. Virkeligheten for mange barn, unge og foreldre er annerledes enn det som signaliseres med disse slagordene (Kirkebæk, 2011, Spesialpedagogikk, 2011)