Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Komite plan Formannskapet Kommunestyret

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2016/ Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Komite plan Formannskapet Kommunestyret 2.tertial Økonomirapport inklusive finansforvaltning og sykefraværsrapport Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Kommunestyret tar vedlagte tertialrapport til orientering. Vedlegg: Vedlegg: 2.tertial Rådmann og orgenhet 2.tertial Fellesutgifter 2.tertial Stjørdals andel av Værnesregionen 2.tertial Oppvekst 2.tertial Omsorg 2.tertial Teknisk drift 2.tertial Kultur

2 Saksopplysninger Økonomirapportering pr rammeområde 2.tertial Tallene viser netto driftsregnskap pr. vedtatte rammeområde: Det ordinære driftsregnskapet for Stjørdal kommune viser etter 8 måneder et merforbruk på 11,8 mill i forhold til periodisert budsjett. Totale driftsutgifter i perioden var på mill. Vurdering Rådmannen og organisasjonsenheten melder et mindre forbruk på 0,165 mill pr HTV har fra økning av prosent frikjøpt tillitsvalgt i henhold til Hovedavtalen. I tillegg har HTV flyttet fra 1. til 3. etasje i Kj.gt 21, en merkostnad på i overkant av 100 som gjelder oppussing og økt husleie. Vakanser ved enhet servicetorg dekker opp merforbruket ved andre enheter. Det er tilført midler for doble kostnader ved rådmann, og samlet forventes det balanse ved rådmannen og org.enheten ved utgangen av Fellesutgifter melder balanse ved utgangen av august og for året (prognose). Det er knyttet til merforbruk på porto og økt kontingent OU-midler. Tross merforbruk pr april Stjørdals andel av Værnesregionen Stjørdal sin andel av Værnesregionen melder et avvik på 7,1 mill pr utgangen av 2. tertial. Barnevern melder et avvik på 2 mill. Ved budsjettavgivelsen var 63 barn plassert i Stjørdal, mens det per 2.tertial 2016 er plassert 72 barn. 3 av barna uten budsjett har flyttet på institusjon med en samlet kostnad på 200' pr mnd. Disse kostnadene blir fakturert på etterskudd, og vil derfor øke utover året. Det er i tillegg søkt om hjelpetiltak i hjemmet for 3 barn i Familiesenter, som medfører ytterligere kostnader ut over året. Regnskapsprognosen for tjenesten viser med dette et negativt budsjettavvik på mellom 3,5 og 4,2 mill ved årets slutt for barnevern forutsatt samme situasjon.

3 VR NAV viser et merforbruk på 5 mill etter 2. tertial. Det er posten økonomisk sosialhjelp som står for merforbruket. Avviket er sammensatt med tøffere arbeidsmarked, økt innvandring og et budsjett som er lavt. Samfunnsmedisinsk enhet har fra 2017 et høyere og mer realistisk budsjett. Grunnen til at det ikke er avvik i oppstartsåret 2016 er pga vakanser som dekker merforbruk ved poster som det ikke var lagt inn budsjett for. IT har avvik på 1 mill etter 2. tertial. IT har flere år kjørt mye billigere 3. tertial og det forventes balanse ved utgangen av Mindre avvik ved de andre enhetene. Samlet viser Stjørdal andel av Værnesregionen, foruten VR NAV og VR Barnevern, balanse pr 2.tertial og prognose Prognose regnskapsresultat pr : Det forventes samlet et merforbruk på ca 10 mill ved Stjørdals andel av Værnesregionen. Oppvekst Totalt sett har etaten et regnskapsmessig merforbruk ved utgangen av august på kr 8,2 mill. Samlet sett skyldes etatens overforbruk merutbetaling av driftstilskudd til private barnehager i forhold til budsjettert ramme. Skolene og barnehagene har generelt store utfordringer i forhold til tilpassa opplæring, spesialundervisning og generelle styrkingstiltak for elever og barnehagebarn med ekstra behov innenfor stramme budsjettrammer. Etatens sykefravær er 2,1 % korttidsfravær og 5,5 % langtidsfravær per 2.tertial. Samlet sykefravær for etaten viser en nedgang fra 8,3% til 7,5 % sammenlignet med samme periode i fjor. Grunnskolen med SFO viser tilnærmet balanse ved utgangen av august. Skolene har utfordringer med stramme budsjettrammer der spesialundervisning og styrkingstiltak for elever med ekstra utfordringer fortsatt er høyt. Elever med ulike typer vansker i både skole og SFO krever god voksentetthet. Det brukes betydelige ressurser til kjøp av tjenester fra Aglo og innen Grønn omsorg, også for barneskoleelever med ekstra behov. Det antas at grunnskolene og SFO viser balanse ved årets slutt. Barnehageområdet samlet viser et negativt avvik på kr 8,2 mill per 2.tertial. Avviket skyldes hovedsakelig merutbetalinger til private barnehager utover budsjettert ramme. Etter løpende inntak har omlag 80 ikke-rettighetsbarn barnehageplass i kommunen per mai, hovedsakelig plassert i private barnehager. Fra nytt barnehageår er grense for rettighetsplass flyttet fra «født før» 31.8 til Tellingen per 15.9 viser nå at det er 14 barn født etter med plass i barnehage. Disse plassene har medført utbetaling av kr 7,0 mill i driftstilskudd per 2.tertial. Dette er utgifter kommunen ikke får dekket gjennom rammetilskuddet fra staten. Kommunale barnehager drives med marginal bemanning og har minimalt innkjøp av driftsmateriell. Sykefraværet er stort, og viser samlet 9,5 % mot 14,0 % for samme periode i fjor. Innleie av sykevikar foregår hovedsakelig på timesbasis dermed oppstår det et periodeavvik mellom NAV refusjoner og bokførte lønnskostnader. Barnehageopptaket viser som forventet en lavere aktivitet fra og med nytt barnehageår. Ved telling per 15.9 er det 52 færre barn med barnehageplass i kommunen enn ved telling Dette vil stagnere det økende avviket fom. 4.kvartal. Samlet forventes det at området vil vise et merforbruk på ca kr 9,8 mill ved årets slutt. Stjørdal Voksenopplæring viser et mindre forbruk på kr 0,2 mill. per august. Mindre forbruket skyldes marginal ressursbruk selv med høy aktivitet, spesielt innen asylsøkerområdet. Noe av disse tilskuddene må overføres til 2017, da skal dekke undervisning frem til Stjørdal mottakssenter legges ned. Inntektene vedr bosatte flykninger er i forhold til budsjett, men det er

4 forventet en merinntekt da det er en økning blant «bosatte elever». Per 2.tertial antas enheten balanse ved årets slutt. Etatsadministrasjonen og Barn Ungdom viser samlet tilnærmet budsjettbalanse ved utgangen av august og forventes å vise budsjettbalanse per Samlet forventes etaten et merforbruk på kr 9,8 mill per Omsorg Etat omsorg har et negativt avvik på kr 4,7 mill. ved utgangen av 2. tertial, noe som er en forverring siden forrige rapport. Størst negativt avvik er knyttet til virksomhetsområdene hjemmetjenester (-6,7 mill.) og bo- og miljøarbeidertjenesten (-2,1 mill.) Etaten inngår i forsøksordning med statlig finansierte omsorgstjenester (SIO) og avviket som er pådratt etter oppstart av prosjektet 1.mai forutsettes dekt av økt øremerket tilskudd. I tråd med forsøkets forutsetninger skal man høsten 2016 gjennomføre korreksjonsoppgjør for å dekke opp økt aktivitet. Dette oppgjøret er ennå ikke klart. Det prognostiseres følgelig med et negativt avvik ved årets slutt på nivå med etatens avvik per 30.04, kr 1,7 mill. i negativt avvik. Teknisk drift Etat Teknisk drift melder et negativt avvik på 2,2 mill.kr pr Etaten har god økonomistyring og enhetene har både positive- og negative avvik. Samlet er det et overforbruk som skyldes vedlikeholdstiltak på bygg, grønt og veganlegg, og kjøp av tjenester for sentrumsplanen. Dette kompenseres litt ved vakanser og økte leieinntekter. Arbeidet med Sentrumsplanen ble satt ut til eksterne konsulenter i 2015 og det var forutsatt at mye av arbeidet ble gjort og fakturert i 2015, men storparten av jobben gjøres i år så derfor ga dette et positivt avvik i 2015 og et negativt avvik i år. Innføring av parkeringsavgift var forutsatt igangsatt høsten 2016, men ny parkeringsforskrift forsinket dette arbeidet. Det jobbes for å finne gode løsninger innen dette området. Renhold har fortsatt et høyt sykefravær (13,7 %), men de jobbes kontinuerlig for å redusere dette. Det er en nedgang fra 1. tertial (16 %) og det er bra. Teknisk drift melder en års prognose med et negativt avvik på 0,8 mill.kr. Kirker og øvrige ansvarsområder Regnskap som budsjett etter 2.tertial. Politisk Regnskap som budsjett etter 2.tertial. Kultur Etat kultur melder et avvik på 0,7 mill pr Det er hovedsakelig kulturproduksjon som står for avviket.

5 Etaten er som kjent inne i sitt første hele driftsår etter åpning av Kimen høsten Da budsjettet ble lagt i høst var det tidlig å si noe om hvordan program og besøket ville bli. I tillegg er det vanskelig å periodisere billettinntekter. I kulturbransjen er det kjent at våren kan være den mest utfordrende tiden av året å få folket til å gå på arrangementer. Kultursjefen har gjentatte ganger sett at det er høsthalvåret som er det store for kulturen, og etaten har tro på at dette også vil skje igjen i år. Både kinoen og arrangementene i Kimen er godt besøk. Det er viktig at Kimen viser mangfoldet i kulturen, og dette gir utslag i at noen arrangement naturligvis vil ha et bra overskudd, mens andre arrangement ikke vil sitte igjen med noe overskudd. Dette er et bevisst valg, og det er lagt høyde for dette i budsjettet. Det er forutsatt en del ekstra inntekter siste halvdel av 2016, men om vi når inntektsgrunnlaget for driften i Kimen vil vi ikke se før senere i høst. Lønnsutgiftene er vesentlig høyere 2. tertial i 2016 sammenlignet med 2. tertial Dette har sammenheng med at flere stillinger har helårsvirkning i år. Flere nye stillinger ble opprettet både ved biblioteket og kulturproduksjon ved innflytting i Kimen. Ved økt frekvens av arrangement øker behovet for personell for å klare gjennomføring av arrangement både teknisk og sikkerhetsmessig. Etat kultur har også økte driftsutgifter. Økningen kan hovedsakelig forklares at husleien til SKU blir belastet på etat kultur fra og med I 2015 var det enhet eiendom som hadde denne utgiften og budsjettmidlene Overføringer har også avvik på 2 mill, dette er utbetaling av spillemidler som har tilsvarende inntektspost på 2 mill på Overføringer fra fylkeskommune. Prognose regnskapsresultat pr : Merforbruk på 0,35 mill. Finans Høy skattevekst gjør at vi kan oppjustere prognosen kraftig i forhold til forrige prognose. Årsaken er at vi fra mai i år fikk store skatteinnganger knyttet til at aksjeeiere har tatt ut ekstraordinært stort utbytte for inntektsåret Påregnet samlet skattevekst i 2016 er justert opp fra 6,4% til 8,7%. Dette gir Stjørdal ca 10 mill i økte skatteinntekter for Rentekostnadene kommer til å bli ca 3 mill lavere enn budsjett. Imidlertid kommer vi til å betale tilsvarende mer i avdrag slik at netto kapitalkostnader kommer til å bli som budsjettert. Lavt lønnsoppgjør og dermed lavere pensjonskostnader antas å gi en positiv effekt på omtrent 5 mill. Vedtak om å holde igjen på integreringstilskudd gir en stipulert positiv effekt på 1 mill. Øvrige poster på finanskapittelet antas å bli som budsjettert. Samlet effekt er positivt 16 mill. Prognose ved utgangen av året: På grunnlag av rapporteringen pr. utgangen av august forventes det at driftsresultatet ved årets slutt blir et negativt avvik i forhold til budsjett på 6,7 mill. Basert på et budsjettert resultat på 12 mill vil et anslag for årets resultat(netto driftsresultat) være pluss 5,3 mill.

6 Investeringsregnskap: Foreløpig investeringsregnskap viser at det er netto brukt 108,9 mill. av et saldert årsbudsjett på 256,4 mill. Forklaringer og merknader til investeringsregnskapet vil bli gjort i tertialrapportene under tabellen. Oversikten er basert på regnskap pr august inklusive refusjoner og inntekter (for eksempel tippemidler) og sortert på gruppeansvar. Ansvar Regnskap Vedtatt Saldert budsjett Rest 2016 pr august Årsbudsjett K.sak 89/16 Økonomi IKT Oppvekst Omsorg Utbyggingsområder boliger Utbyggingsområder næring Diverse eiendom Administrasjonsbygg Oppvekstbygg Omsorgsbygg Kulturbygg Boliger Park og idrettsanlegg Kommunalteknikk Vannverk Avløp Kommunale veger Gatelys Parkering Feiing og tilsyn Brann og redning Elveforebygging/sikringstiltak Kirker Gravlunder Kultur VR SUM Investeringsregnskap Oppvekst: Det er brukt 1,4 mill. av investeringspakke IKT og 0,3 mill. av uteanleggsmidler. Utbyggingsområder bolig og næring: Det er påløpt 1,4 mill. for opparbeidelse i Arnstadåsen, 0,3 mill. for grunnundersøkelser Skåråen og 0,5 mill. for reguleringsarbeid Veisletta. Salg av tomt Geving 0,6 mill., Gevingåsen 2,3 mill., Husbyjordet 21,7 mill. og Værnesgt 7,2 mill.kr. Administrasjonsbygg: Oppgradering tekniske anlegg 0,3 mill.kr. Oppvekstbygg: 0,9 mill. er brukt til skolebruksplan, 1,5 mill. prosjektering utbygging Fosslia skole, 0,4 mill. paviljonger Hegra skole, 1,8 mill. prosjektering Skjelstadmark barnehage, Ombygging samt rehabilitering tak Skatval skole 1,0 mill og prosjektering

7 utbygging Halsen b-skole 0,2 mill.kr. Det anskaffet en traktor til 0,4 mill. slik at mindre jobber kan gjøres i egen regi av driftsansvarlig. Omsorg: Utredning Omsorg 2030 nytt helsebygg 1,2 mill., DMS vinduer vestside 0,7 mill. og nytt sentralkjøkken 0,1 mill.kr. Kulturbygg: Bergkunstmuseet Boliger: For oppføring av Fosslivegen 18 er det påløpt 12,1 mill., utredning boliger Lillemoen 0,1 mill., det er kjøpt bolig i Luciev 1 på Skatval til 3,5 mill. og Yrkesv 12 på Stjørdal til 20 mill. Husbanktilskudd for bolig i Meieriv 15 er mottatt med 0,8 mill. Det er anskaffet en bruktbil til driftsansvarlig boliger til 0,18 mill. Park- og idrettsanlegg: Det er mottatt 12 mill. som delutbetaling av spillemidler for Stjørdalshallen (4,2 mill. gjenstår). Det er påløpt kostnader for Blinkparken 1,8 mill., Byparken på Husbyjordet 10,2 mill., Skateparken 1,2 mill. og det er anskaffet toalett i Remarka for 0,2 mill. Kommunalteknikk: Det er mottatt 1,4 mill. i bidrag til offentlig grøntanlegg, påløpt 0,4 mill for utarbeidelse av utbyggingsavtaler og 0,3 mill. for sikringstiltak Hegramo. Vannverk: Ledningsnett oppgraderes bl.a Hognesaunet, Haraldreina, Medbroen, Steinvik og Remyrvegen. Avløp: Nye SARA realiseres og det er påløpt 72,9 mill hittil i år. I tillegg er det påløpt utgifter ved avløpspumpestasjoner og renseanlegg; Gråelva, Flora og Lillemoen. Det er også oppgradert ledningsnett ved Konshaugvegen, Skatval, Leirbakken og J.P Holansgt. Veg og gatelys: Det er mottatt midler fra utbyggingsavtaler i forbindelse med bru over Gråelva, Kjøpmannsgt og Husbyvegen. Det er hittil i år påløpt for Auka Moksnes g/s veg 2,6 mill., gatelys 0,8 mill. og parkeringskjeller Husbyjordet 1,5 mill.kr. Elveforebygging: Kommunens andel av NVE s tiltak i Gråelva er 2,8 mill.kr. Kirker/gravlunder: Utbetalt tilskudd. Kultur: Mottatt øremerket tilskudd til Bergkunstmuseet på 8,6 mill.kr. VR: IKT investeringer på 1,6 mill.kr. Plan for økonomirapporteringer i 2016: Rapportering Formannskapet Kommunestyret Pr. februar 14.april Pr. mars 12.mai Pr. 1.tertial 9. juni 16.juni Pr. 2.tertial 27.oktober 17.november Pr. oktober 8.desember I tillegg rapporteres det månedlig til Rådmannens ledergruppe.

8 Rapport finansforvaltning per 2. tertial 2016 Av økonomireglementets pkt går det fram at rådmannen etter 1. og 2. tertial og ved utgangen av hvert år skal rapportere til Kommunestyret vedrørende status for kommunens finansforvaltning. Rapporten skal omfatte: a) Aktiva - Sammensetning av plasseringer i bank, rentepapirer og andeler i rentefond samt løpetid og gjennomsnittlig rentebinding. - Markedsverdi på plasseringer i rentepapirer/rentefond. - Vesentlige markedsendringer. - Endringer i risikoeksponering. - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. - Markedsrenter og egne rentebetingelser. b) Passiva - Sammensetning av låneporteføljen med gjennomsnittlig rente og dens sammensetning av lån med fast og flytende rente. - Verdi på låneporteføljen. - Vesentlige markedsendringer. - Endringer i risikoeksponering. - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. - Markedsrenter og egne rentebetingelser. Aktiva: Ved utgangen av 2.tertial var kommunens midler plassert som følger: tertial tertial 2016 Skattetrekkskonti og utlånskonti (START) 63,2 mill 85,4 mill 70,8 mill 122,9 mill Pengemarkedsfond (ingen binding) 0,8 mill 0,8 mill 0,8 mill 0,8 mill Øremerkede konti 11,4 mill 10,1 mill 20,3 mill 20,3 mill Ordinære driftskonti (ingen binding) 272,1 mill 181,3 mill 194,6 mill 392,3 mill Sum 347,5 mill 277,6 mill 286,5 mill 536,3 mill Stjørdal kommune inngikk avtale med DNB med virkning fra Avtalen fastsetter rentebetingelse på innskudd knyttet til 3 mnd NIBOR for alle driftskonti (driftskonti, skattetrekkskonti, øremerkede konti og utlånskonti). Kommunens plasseringer i pengemarkedsfond hadde en avkastning pr 2.tertial 2016 på 1,64 % (2,5% pa). Kommunens driftskonti hadde for både 1. og 2. tertial 2016 en avkastning på omtrent 1,6 % (2,4 % pa). Ny bankavtale vil bli gjeldende fra 3.tertial. Vilkårene ble dårligere enn de vi hadde men sikrer en forutsigbar og god avkastning på ledig likviditet. Ny avtale gjelder til Det er ikke skjedd vesentlige markedsendringer siden forrige rapportering. Det er heller ikke skjedd vesentlige endringer i risikoeksponeringen. Imidlertid økte de likvide midler i 2. tertial knyttet til låneopptak på 300 mill. Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet.

9 Passiva: Ved utgangen av 2.tertial 2016 var kommunens låneportefølje sammensatt som følger (tall i mill. kr): Lånegjeld fordelt på kredittinstitusjoner Tall i tusen TERTIAL TERTIAL 2016 Ordinære lån (Kommunalbanken) Sertifikatlån Startlån (Husbanken) KLP (tidligere kommunekreditt) Finansiell leasing - husleie Kimen Lån justeringsavtaler Kommunens totale lånegjeld Gjennomsnittlige rente(inklusive fastrentebindinger og swapper) på gjennomsnittlig gjeld var på 2,36 % i 2.tertial 2016, d.v.s en reduksjon på 35 rentepunkter sammenlignet med For Ved utgangen av 2.tertial 2016 utgjorde fastrenteandelen på kommunes låneportefølje ca 54 % mot 47% ved utgangen av 1.tertial. Rentemarkedet har stabilisert seg på et relativt lavt nivå og forventes å være lavt frem til 2018/2019. Imidlertid har rentene (både korte og lange) nå etter sommeren og høsten steget marginalt. Det ble i sommer tatt opp et fastrentelån på 300 mill med fast rente 1,55 % i 4 år med løpetid 40 år. Dette ble signalisert i forrige finansrapport. I ettertid vet vi at det var på et ideelt tidspunkt. Rentefølsomheten er nå på (økning i 1% -poeng) omtrent 4 mill årlig (eksklusive effekt av lavere avkastning på pensjonsmidler). Selvfinansierende lån (ordinære lån fratrukket startlån og VA-lån) utgjør omtrent 1 milliard hvorav ½ - parten er med fast rente. Imidlertid må en også ta hensyn til reduserte renteinntekter knyttet til mill. Ytterligere gir lave renter mindre avkastning på kommunens pensjonsmidler (1.535 mill.). Sett i lys av kommunens pensjonsmidler kan rentefølsomheten sies å være moderat. Av ovenstående tabell går det fram at låneporteføljens pålydende ved utgangen av 2.tertial 2016 er på 2,3 milliarder kroner. Av låneporteføljens utgjør startlånene 334 mill. kr ved utgangen av perioden. Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Når det gjelder markedsrentene og renteforventningene fremover er det ingen vesentlige endringer i forhold til situasjonen etter 1.tertial.

10 SYKEFRAVÆR STJØRDAL KOMMUNE TOM Egenmeldinger 1-8 dager Sykmeldinger 1-16 dager Sykmeldinger Totalt Sykefravær Rådmann/org.enhet/VR 0,8 0,6 5,3 6,8 Etat oppvekst 1,2 0,9 5,5 7,5 Etat omsorg 1,2 1,3 7,7 10,2 Etat teknisk drift 0,7 0,8 6,7 8,2 Etat kultur 0,5 1,0 4,6 6,1 Totalt ,0 1,0 6,3 8,3 Totalt ,0 0,9 6,2 8,1 Totalt ,0 1,0 5,8 7,8 Tabellen gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær til og med august 2016, sammenlignet med samme periode for 2015 og Ved utgangen av august 2016 er det totale sykefraværet i kommunen på 8,3%. Dette er en liten økning sammenlignet med samme periode i 2015 og Barnehagesektoren har hatt en positiv utvikling i sykefraværet i hele Ved utgangen av 2. tertial i 2015, hadde barnehagene et totalt sykefravær på 14%. Nå ser vi at det samme fraværet er på 9,5%. Dette er gledelig og viser at ledere på barnehagene jobber målbevisst med å holde ansatte i jobb i en hverdag som av mange oppleves krevende med knappe økonomiske rammer. Rådmannen/Værnesregionen samt etat kultur opplever også en viss reduksjon i sykefraværet i perioden fra august 2015 til august For etat omsorg har sykefraværet vært økende i Ved utgangen av august i 2015 var det totale sykefraværet for etat omsorg på 9,4%, mens det nå er på 10,2%. Etaten har vært gjennom en omorganisering og det er nå satt inn fullt trykk på opplæring av nye ledere for bl.a. at jobben med oppfølging av sykefravær skal intensiveres. Alle etater har hatt en nedgang i fraværet fra april i år til nå. Dette skyldes i stor grad at man erfaringsvis har mindre sykefravær i sommermånedene, samtidig med at antall mulige dagsverk reduseres med uttak av hovedferien. 1. september i år startet kommunen et prosjekt på barnehagesektoren i samarbeid med NAV arbeidslivssenter og Coperiosenteret (BHT). Første del av prosjektet går fram mot jul 2016, og skal hovedsakelig ha fokus på ergonomi på hver enkelt barnehage. Målet for denne delen av prosjektet, er å utvikle en mer helsefremmende arbeidsplass. Man forsøker å etablere varige vaner og «ryggmargsreflekser» til personalet for at de bedre kan ivareta sin egen helse. I 2017 skal prosjektet ha fokus på lederveiledning og lederutvikling. KS har etablert et prosjektsamarbeid med NAV rettet mot 31 større kommuner med høyt sykefravær. Stjørdal kommune er en av kommunene som er invitert til å delta i prosjektet. Prosjektet heter: «NED med sykefraværet IA-ledelse 2.0» og har som mål å gi drahjelp til kommunenes eget arbeid med å redusere sykefraværet. Foreløpig er det bare rådmannsnivået som er involvert, men prosjektet skal spres til både fylkes- og kommunenivået.