Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. 1.tertial Økonomirapport inklusive finansforvaltning og sykefravær

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 212 Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret 1.tertial Økonomirapport inklusive finansforvaltning og sykefravær Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar vedlagte tertialrapport til orientering Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2015 Saksopplysninger Tertialrapporteringen er en del av den formelle rapporteringen fra Rådmann. Tertialrapporteringen skal i tillegg til økonomirapporteringen også gi orientering om sykefravær og en rapport på finansforvaltningen til kommunestyret. Plan for økonomirapporteringer i 2015: Rapportering Formannskapet Kommunestyret Pr. februar 16.april Pr. mars 7.mai Pr. 1.tertial 12.juni 18.juni Pr. 2.tertial 1.oktober 29.oktober Pr. oktober 1.desember I tillegg rapporteres det månedlig til Rådmannens ledergruppe.

2 Vurdering Økonomirapportering pr april / 1.tertial 2015 Avvik pr Avvik pr Årsprognose (30.04) Bud A Rådmann/Org. Enheten B Fellesutgifter C Stjørdals andel av Værnesregionen Oppvekst Omsorg Teknisk drift Kirker og øvrige ansvarsomr Politiske organ etc Kultur Værnesregion - 9 Finans SUM Netto driftsresultat Budsjettert nto overføring disposisjonsfond 0 0 Prognose overføring til disposisjonsfond / netto driftsresultat: Det ordinære driftsregnskapet for Stjørdal kommune viser pr. april 2015 et merforbruk på 8,9 mill. kr. i forhold til korrigert periodisert budsjett. Tallene viser imidlertid at det er kontroll på kostnadssiden innenfor alle etater unntatt for barnevern, mens skattesvikt gir mindre inntekter enn budsjett. Rådmann/organisasjonsenheten: Melder en årsprognose på 0,2 mill i merforbruk knyttet til manglende lønnsmidler til hovedtillitsvalgt. Stjørdals andel av Værnesregionen Totalt avvik på 1,7 mill hvorav barnevern 1,3 mill. Øvrige enheter viser totalt et overforbruk på 0,4 mill. Avviket på barnevern er knyttet til tiltak utenfor hjemmet(f252) og barneverntjeneste (f244). I følge budsjett godkjent av AU høsten 2014 viser tjenesten et negativt avvik på kr 1,3 mill. Administrasjonskostnader (f.244) viser et merforbruk på kr 0,4 mill. Avvik skyldes i hovedsak mindre statlige midler til styrking av stillinger fra FMNT. Tiltak utenfor hjemmet (f.252) viser et merforbruk på kr 0,9 mill. (etter korr.) Det er i 1. tertial flyttet 10 barn/ ungdom i fosterhjem og institusjon som det ikke er budsjettert for (akutte plasseringer), 4 barn/ ungdom er tilbakeført til foreldre.

3 Satser for kommunal egenbetaling har økt vesentlig fra 2013 til Nye satser var ikke kjent da budsjett for 2015 ble vedtatt, men ble justert for i budsjettet for Stjørdal og Frosta kommune som har budsjettert med institusjonsplasser i 2015 i desember- 14. Satser per plass per måned Barneverninstitusjoner Familiesenter Egenandel forsterket fosterhjem/beredskapshjem Oppvekst Etaten har et merforbruk på 1 mill (regnskapsførte kostnader på 169 mill mot budsjett 168 mill). Voksenopplæringen har et overforbruk på 0,1 mill og 0,9 mill er knyttet grunnskole. Øvrige områder viser regnskap som budsjett. Prognosen for året er som budsjett. Imidlertid er det en usikkerhet knyttet til barnehagesektoren og hvor mange null-åringer som tas inn av de private barnehagene. I og med at antall rettighetsbarn går noe ned forutsetter vi at barnehagebudsjettet bør holde. Omsorg Etat omsorg har et negativt avvik på 1,6 mill. ved utgangen av april. Kjøp av tjenester fra Fides AS har et negativt avvik på 1,0 mill. kroner. Dette skyldes at Fides håndterer flere brukere fra Stjørdal Kommune enn hva budsjettet har rom for. Dersom man hadde valgt å ikke kjøpe disse tjenestene fra FIDES måtte kommunen opprettet et tilsvarende aktivitetstilbud i egen regi. Dette hadde trolig verken blitt billigere eller bedre. Et nytt tiltak gjennom Fides er opprettelsen av ei servicegruppe ved Stjørdal bosenter. Denne gruppens arbeid bidrar til at ansatte med fagutdanning får brukt mer av sin kompetanse til å utføre pleie- og omsorgsoppgaver i stedet for enklere rutinearbeid som eksempelvis rydding, smøring av mat osv. Lånke sone har høyere aktivitet enn forutsatt i budsjett, mens NAV Sosiale tjenester har merforbruk på økonomisk sosialhjelp. Etaten har dessuten et aktivitetsavvik knyttet til ressurskrevende tjenestemottakere. Dette medfører høyt forbruk av lønn for flere enheter og bare delvis refusjon fra staten. Teknisk drift Etat Teknisk drift melder et positivt avvik på 0,2 mill for 1.tertial. Etaten har samlet kontroll over budsjettet, men har sine bekymringer for hvordan de skal klare å opprettholde et tilfredsstillende aktivitetsnivå i en vekstkommune som Stjørdal uten mer midler. Det er enkelte enheter som har større utfordringer enn andre. Enhet brann- og redningstjeneste har over lengre tid vært underdimensjonert i forhold til brannforskriften, og har heller ikke nok midler til å dekke opp utgiftene ved beredskapsgodtgjørelse og øvelser. De melder avvik på 0,2 mill pr 1. tertial og dette kan ganges med 3 og vil ha en års prognose på 0,6 mill i merforbruk. Enhet eiendom har også fått uventet utgifter da skattemyndighetene har gitt oss et ekstra krav på mva på 500 for 2013 og Dette kravet betyr også at vi må legge om vår moms-komp fra 2015, da ikke alt er kompensasjonsberettiget. Tidligere fikk kommunene kompensasjon for

4 spesielt tilrettelagte boliger. Myndighetene stiller nå krav til at hver enkelt beboer må ha spesielle behov for tilrettelagt bolig for at vi skal få kompensasjon. Teknisk drift melder et merforbruk på 0,6 mill i årsprognose. Kultur Etat kultur melder negativt avvik og årsprognose på 0,3 mill. Avviket skyldes overgang til Trondheim kino som fører til betaling på 0,203 mill. Det påløper ekstrakostnader med å avslutte tidligere inngått reklameavtale. Videre er det sviktende billettinntekter på kinodriften hittil år. Finans Skatt og rammetilskudd må ses under ett, men det understrekes at tallene foreløpig er usikre. Basert på KS sin oppdaterte prognosemodell viser at skatteinngangen kan gi en svikt i størrelsesorden 8,1 mill for Både renteinntekter og rentekostnader er stipulert til å bli lavere enn budsjett. Videre vil de kalkulatoriske rentene for selvkostområdene bli lavere enn budsjett for Samlet antas finansområdet å bli noe dårligere enn budsjett da de budsjetterte kalkulatoriske rentene er for høye. Øvrige poster på finansområdet er i henhold til budsjett. I prognosen er det hensyntatt økningen i revidert nasjonalbudsjett knyttet til skattekompensasjon. Stjørdal fikk en vekst i rammetilskuddet på 3,6 mill for å dekke sviktende skatteinngang. Som en ser av tabellen nedenfor er dette trolig for lite for å dekke årets skattesvikt. Skattesvikten pr april er på 4,4 mill. Akkumulert tall i tusen Budsjett avvik % Januar ,6 % Februar ,5 % Mars ,7 % April ,5 % Nedenfor vises en oversikt over skatteveksten for landet og for Stjørdal kommune i forhold til Strekene over søylene er de ulike anslagene for veksten (for hele 2015). 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Landet Stjørdal Finansdep KS Regjeringen 0,0 % Den øverste streken (finansdep) er hva som ligger til grunn for budsjettet 2015 (+5,6%).

5 Rapport finansforvaltning per 1. tertial 2015 Av økonomireglementets pkt går det fram at rådmannen etter 1. og 2. tertial og ved utgangen av hvert år skal rapportere til Kommunestyret vedrørende status for kommunens finansforvaltning. Rapporten skal omfatte: a) Aktiva - Sammensetning av plasseringer i bank, rentepapirer og andeler i rentefond samt løpetid og gjennomsnittlig rentebinding. - Markedsverdi på plasseringer i rentepapirer/rentefond. - Vesentlige markedsendringer. - Endringer i risikoeksponering. - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. - Markedsrenter og egne rentebetingelser. b) Passiva - Sammensetning av låneporteføljen med gjennomsnittlig rente og dens sammensetning av lån med fast og flytende rente. - Verdi på låneporteføljen. - Vesentlige markedsendringer. - Endringer i risikoeksponering. - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. - Markedsrenter og egne rentebetingelser. Aktiva: Ved utgangen av 1.tertial var kommunens midler plassert som følger: Tall i mill.kr UB 2013 UB tertial -15 Skattetrekkskonti og utlånskonti (START) 52,9 63,2 46,0 Pengemarkedsfond (ingen binding) 0,8 0,8 0,8 Øremerkede konti 9,1 11,4 12,7 Ordinære driftskonti (ingen binding) 196,0 272,1 352,5 Sum 258,8 347,5 412,0 Stjørdal kommune inngikk avtale med DNB med virkning fra Avtalen fastsetter rentebetingelse på innskudd knyttet til 3 mnd NIBOR for alle driftskonti (driftskonti, skattetrekkskonti, øremerkede konti og utlånskonti). Kommunens plasseringer i pengemarkedsfond hadde en gjennomsnittlig avkastning i 1.tertial 2015 på 2,88 %. Kommunens driftskonti hadde for 1.tertial 2015 en avkastning på omtrent det samme, 2,9 %. Det er ikke skjedd vesentlige markedsendringer siden forrige rapportering. Det er heller ikke skjedd vesentlige endringer i risikoeksponeringen. Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Passiva: Ved utgangen av 1.tertial 2015 var kommunens låneportefølje sammensatt som følger (tall i mill. kr):

6 Lånegjeld fordelt på kredittinstitusjoner Tall i mill.kr tert -15 Statsbanker 1.428, , ,8 Forretnings/Sparebanker 0,0 113,0 263,0 Kredittforeninger 114,8 0,0 0,0 Forsikringsselskaper 116,8 108,5 104,4 Total verdi på låneportefølje 1.659, , ,2 Gjennomsnittlige rente(inklusive fastrentebindinger og swapper) på gjennomsnittlig gjeld var på 3,05 % i 2014, d.v.s en reduksjon på 21 rentepunkter sammenlignet med For 1.tertial har gjennomsnittlig rente gått ned til omtrent 2,88%. Låneopptaket for 2015 ble foretatt i 1.tertial gjennom sertifikatmarkedet. Sertifikatet pålydende 150 mill har hatt en rente på 1,47% i 1.tertial. Ved utgangen av 2014 utgjorde fastrenteandelen på kommunes låneportefølje 61 % inklusive de inngåtte rentesikringer (fastrentelån og renteswap). Ved utgangen av 1.tertial er den på 56,5%. Stjørdal kommune har i 1.tertial ikke inngått flere fastrentebindinger eller inngått nye rentebytteavtaler(renteswaper). Av ovenstående tabell går det fram at låneporteføljens pålydende ved utgangen av 1.tertial 2015 er på 1,95 milliarder kroner. Av låneporteføljens utgjør startlånene 240 mill. kr ved utgangen av perioden. Det er ingen avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet. Når det gjelder markedsrentene og renteforventningene fremover er det ingen vesentlige endringer i forhold til situasjonen ved årsskiftet. Dog forventes det at korte renter skal ytterligere noe ned mens lange renter er stabile og etter hvert stigende 1-2 år frem i tid. Rentefølsomheten ved 1% renteøkning er for 2015 beregnet til å være omtrent 3,6 mill. Da er det ikke fratrukket eventuell økning av renteinntektene.

7 SYKEFRAVÆR STJØRDAL KOMMUNE TOM Egenmeldinger 1-8 dager Sykmeldinger 1-16 dager Sykmeldinger Totalt Sykefravær Rådmann/org.enhet/VR 1,2 0,9 5,2 7,3 Etat oppvekst 1,6 0,9 6,5 9,0 Etat omsorg 1,2 1,4 7,4 10,0 Etat teknisk drift 1,1 0,7 4,6 6,3 Etat kultur 0,8 0,7 7,9 9,3 Totalt 1. tertial ,3 1,0 6,4 8,7 Totalt 1. tertial ,4 1,1 6,1 8,6 Totalt 1. tertial ,6 1,2 5,9 8,7 Tabellen gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær for 1. tertial 2015, sammenlignet med 1. tertial 2013 og Det totale sykefraværet holder seg forholdsvis stabilt fra år til år. Det er kun marginale forskjeller mellom 2013, 2014 og Imidlertid så kan man se at det over tid er langtidsfraværet som øker mens korttidsfraværet går noe ned. Ser man på sykefraværet på hver enkelt etat, er det Etat oppvekst som opplever størst økning i sykefraværet, både i forhold til 1. tertial 2014(8,4%) og i forhold til utgangen av 2014(8,1%). Spesielt er det barnehagesektoren som har hatt en økning av sykefravær med totalt 15,1% ved utgangen av 1. tertial Til sammenligning var fraværet på barnehagene 11,6% ved utgangen av april Ved utgangen av 2014 begynte man å se at fraværet på barnehagesektoren økte og det viser seg at den økningen har fortsatt inn i Etat oppvekst, og spesielt barnehagene, var i 2014 preget av stramme økonomiske rammevilkår som medførte noe nedbemanning. Etaten har beskrevet stort press på ansatte og ledere i forbindelse med dette arbeidet. Det er vanskelig å gi en forklaring på økningen i sykefraværet, men ledere antyder at presset på ansatte over tid blir for høyt. Det oppleves at ansatte i større grad enn tidligere, må ta ansvar på avdelingen alene. Etat omsorg har hatt en positiv tendens i Det ser ut til å fortsett inn i 2015, noe som er svært positivt. Ved utgangen av 1. tertial 2014 hadde etaten et totalt sykefravær på 10,9%. Til sammenligning har de i dag 10% sykefravær. Det ser ut til at det er langtidsfraværet som går noe ned. For de andre etatene er det bare små differanser.