Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 937. N 03. Sinnssykeasylenes virksomhet 935. (Statistique des hospices d'aliénés.) 04. Norges jernbaner (Chemins de ler norvégiens.) Norges industri 935. (Statistique industrielle de la Norvège.) Skolevesenets tilstand ( Instruction publique.) Stortingsvalget 936. ( Élections en 936 pour le IStorting*.) Norges fiskerier 935. (Grandes pêches maritimes.) Telegrafverket ( Télégraphes el téléphones de l'état.) Beitetellingen 935. (Pdturage en Norvège 935.). De spedalske i Norge (Rapport sur les lépreux en Norvège ) 2. Sjomannstrygden 934. Fiskertrygden 934. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'étal contre les accidents des marins pécheurs.) - 3. Norges postverk 936. (Statistique postale.) 4. Norges handel 936. (Commerce.) 5. Pelsdyrtellingen I Norge 936. ( Élevage d'animaux à jourrure au ler septembre 936.) 6. Det civile veterinærvesen 935. (Service vétérinaire civil.) 7. Kommunenes skatteligning og budgetter (Répartition d'impôts et budgets des communes.) 8. Industriarbeidertrygden 934. (Assurances de l'état contre les accidents du travail.) 9. Norges civile, geistlige, rettslige og militære inndeling. juli 937. ( Les divisions - civiles, ecclésiastiques, judiciaires el militaires du royaume de Norvège le la juillet 937.) 20. Norges private aktiebanker og sparebanker 936. (Statistique des banques privies par actions el des caisses d'épargne pour l'année I938.) 2. Norges bergverksdrift 936. (Mines et usines.) 22. Folkemengdens bevegelse 935 og (Mouvement de la population.) 23. Kommunenes gjeld m. v. p 30. juni 937. (Dette etc. des communes.) 24. Meieribruket i Norge 936. (L'industrie laitière de la Norvège en 936.) 25. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 935. (Rapport sur l'étal sanitaire el medical.) 26. Forsikringsselskaper 936. (Sociétés d'assurances.) Trykt 938. N 27. Syketrygden 936. (Assurance-maladie nationale.) Norges jernbaner (Chemins de ler norvégiens.) 29. Rekruttering 934 og 935. (Recrulemea) 30. Skatteligningen (Répartition d'impôts.) 3. Norges Industri 936. (Statistique industrielle de la Norvege.) 32. Jordbruksstatistikk 937. (Superficies agricoles el élevage du Mail. Récoltes etc.) 33. Kommunevalgene 937. (Elections en 937 pour les conseils communaux el municipaux.) 34. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l' Étal.) 35. Kriminalstatistikk 935 og 936. (Statistique de la criminalité pour les années 935 et 936.) 36. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 37. Sjomannstrygden 935. Fiskertrygden 935. (Assurances de l'étal contre les accidentsdes marins. Assurances de t Plat contre les accidents des marins pécheurs.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 66. SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET 937 OG OPPGAVER OVER OFFENTLIG FORPLEIDE SINNSSYKE I 937. Statistique des hospices d'allénés pour l'année 937 UTGITT AV DET STATISTISKE SENTRALBYRA OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 939

4 For ìrene se «Sundhefistilstanden og medisinalforholdene». For årene se «Sinnssykeasylenes virksomhet». For årene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene,. (For året 932 se også «Tidsskrift for Den norske lægeforening» n 7--8 for 934.) For årene 935 og 936 se «Sinnssykeasylenes virksomhet.» NATIONALTRYKKErRIET

5 FORORD Denne beretning bygger på oppgaver som er sendt inn av sinnssykeasylene, fylkesmennene og de offentlige lege Tabellene er satt opp på samme måte som i beretningen for 936 med de unntak at tabell 2 er delt opp i tabell 2 og 4, og at tabellen over privatpleien som for stod i innledningen, er satt opp som tabell 3 i tabellavdelingen. I tilleggstabell 2 er det tatt inn noen nye oppgaver over belegget på pleiehjem for sinnssyke. Innledningen har fått en litt bredere plass enn fo Særlig vil en gjøre oppmerksom på de nye dodelighetsberegningene. Det Statistiske Sentralbyrå, Oslo, 9. mai 939. Gunnar Jahn. Julie E. Backe

6 Innhold. Innledning. Side. Asyler og sykeplasser 3 2. Asylenes belegg 4 3. Pasienter som for forste gang er lagt inn i norsk asyl 9 4. Pasienter som tidligere har vært behandlet i norsk asyl 2 5. Utskrevne pasienter 3 6. Døde 4 7. Sunnhetstilstanden 7 8. Sykebehandlingen 8 9. Utdrag av regnskapene Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige leger 20 Résumé en français 25 Tabelle Tabell. Sinnssykeasyler ved utgangen av Bevegelsen i belegget på asylene og i asylenes privatpleie Bevegelsen i belegget i asylenes privatpleie 28» 4. Overbelegget på de enkelte asyler Pasienter lagt inn for første gang i norsk asyl. I. Alder ved innleggingen. II. Alder da de første symptoner ytret seg Pasienter lagt inn for første gang i norsk asyl delt etter sykdommens varighet ved innleggingen Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter diagnoser og sivilstand 3 8. Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang i norsk asyl Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter tidligere levevei Direkte gjeninnlegginger 34. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte Direkte utskrivninge Deling etter asyler og etter behandlingens varighet og utfall Direkte utskrivninge Deling etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall Pasienter døde på asylene. Dødsårsaker og alder Arbeidsvirksomheten Bruk av mekaniske tvangsmidler og isolasjon 4 7. Utdrag av regnskapene for 936/37 42 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5/6 925 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor asyl i 937 etter oppgaver fra de offentlige leger Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger i

7 Table des matières. Texte. Pages. Nombre des hospices d'aliénés et nombre des lits 3 2. Aliénés traités dans les hospices 4 3. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien 9 4. Réadmissions 2 5. Sorties 3 6. Décès 4 '7. L'état sanitaire 7 8. La thérapeutique 8 9. Relevé des dépenses et des recettes des hospices Données supplémentaires 20 Resumé en français 25 Tableaux. Tableau. Hospices d'aliénés à. la fin de » 2. Mouvement des aliénés traités dans les hospices ou en famille sous la 27 surveillance des hospices 3. Mouvement des aliénés traites en famille sous la surveillance des hospices 28» 4. L'exédent sur la capacité dans les divers hospices Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien. I. L'âge lors de l'admission. II. L'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 30 s 7. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 3 8. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par domicile Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure Réadmissions directes 34. Sorties directes et décès. Répartition des sorties directes par lieu de destination Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et résultat du traitement Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement Décès dans les hospices. Causes de décès et âge des patients au décès Le nombre des aliénés occupés au travail dans les hospices Application de moyens coercitifs mécaniques et isolation 4 7. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 936/37 42 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à la charge de l'état d'après la loi du 5/6 925 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'état et des communes ensemble) en Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à la charge de l'état hors des hospices en Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens en

8 . Asyler og sykeplasse Nombre des hospices d'aliénés et nombre des lits. Ved utgangen av 937 var det 23 sinnssykeasyler i landet som tilsammen hadde autoriserte sykeplasse Staten eide 6 av asylene, 4 tilhørte en fylkes- eller bykommune eller flere kommuner i fellesskap og 3 var private. Opplysninger om de enkelte asyler finnes i tabell i tabellavdelingen. I tabell a er gitt en oversikt over veksten i antallet av asyler og sykeplasser siden Ar 900. Tabell a. Asyler og sykeplasse Nombre des hospices et nombre des lits. Ved utgangen av : A la fin de: Asyler Hospices Autoriserte plasser" Nombre des Ws' Total P 0000 innb. hab. Ved utgangen av: A la fin de: Asyler Hospices Autoriserte plasser' Nombre des tits' Total P 0000 innb. hab Tallene fra 930 av er rettet. Chiffres corrigés dès 930. Det er ikke i løpet av 937 blitt autorisert noen nye plasser som følge av nybygging eller utvidelse Nybygningene på V e u m, Dale og Vale n, som ble nevnt i forrige beretning, var ikke ferdige ved utgangen av året, og arbeidet med tuberkulosepaviljongen på E g var enda ikke begynt. På Sanderud ble det i årets løp fort opp en ny bolig for fjøsmesteren. Et kapell er under bygging. Dessuten arbeides det med planer om nybygging av kjøkken og vaskeri. PA Pr est es et er er det besluttet å bygge en søsterbolig med 20 enkeltværelse En komité som ble nedsatt av Telemark fylke har utredet spørsmålet om utvidelse av Telemark fylkesasy. På Ost mark en er også spørsmålet om utvidelse tatt opp. En komité arbeider med planer om bygging av avdelinger på tilsammen 00 senger som er tenkt bygd som mottagelses- og behandlingsavdelinge I tilslutning til dette har

9 4 komitéen planer om å skaffe sykehuset tuberkuloseavdelinger, en ny messe for betjeningen og en mindre utvidelse og modernisering av økonomibygningen. Ved kongelig resolusjon av 3. desember 937 ble det bestemt at den gamle cellebygning fra 778 på Oslo Hospitals sinnssykeasyl skulle rives og erstattes med en moderne bygning. Asylet vil da få 92 autoriserte plasser mot nå 63. Av mindre forandringer og forbedringer kan en nevne: E g har fått nye varmtvannsanlegg på B-avdelingene. R onvik har fått innredet et tannlegekontor og har fått laboratoriet slik utstyrt at en kan gjøre alle de undersøkelser som er nødvendige for moderne diagnostikk og behandling. På R eit gj er d et ble utgravingen i kjelleren i den østre fløyen av asylet ferdig. Utvidelsen av tøykjelleren med lagerrom for tøypleieren og forvalteren er helt fullført og rommene tatt i bruk. På Pr est es et er er vannledningen skiftet ut. På Val en begynte laboratoriet i full drift i april. På M øll en dal ble som følge av endel forandringer, 6 av betjeningens sengeplasser ledige. Disse besluttet asylets kontrollkommisjon å belegge med pasiente 2. Asylenes belegg. Aliénés traités dans les hospices. Tabell 2 i tabellavdelingen viser bevegelsen i belegget på asylene og i asylenes privatpleie i 937. I tabell 3 finner en oppgaver særskilt for privatpleien, og tabell 4 viser størrelsen av middelbelegget og overbelegget på de enkelte asyle Det er som før regnet med antall t ilf elle og ikke antall persone Opplysninger om antallet av per s on er som er innlagt eller utskrevet i løpet av året, finnes på side 8. Tabell b viser bevegelsen i asylenes belegg i årene Til tross for at antallet av innskrivninger er sunket, er middelbelegget steget fra personer i 936 til personer i 937. Da det ikke er autorisert noen nye plasser, betyr dette at overbelegget er gått opp fra 3 til 6 pst. I beretningene fra de enkelte asyler klages det sterkt over mangel på-asylplasser, særlig er det vanskelig med plass for urolige sinnssyke. E g: Av de 35 pasienter som det har vært søkt om plass for, har asylet bare kunnet ta imot 94. Ventetiden for pasientene har til dels vært lang, for urolige opp til 2-3 månede Asylets belegg består gjennomgående av dårlige pasienter, og det blir stadig vanskeligere å finne noen som er så bra at de kan skrives ut. Rotv ol : Det er mottatt 65 pasienter, mens det har vært søkt om plass for 95. D-avdelingene er for små. En utvidelse av asylet er påkrevd. Ronvik: Det viktigste psykiatriske spørsmål både for asylet og for de sinnssyke i Nord-Norge er fremdeles den ganske fortvilte asylnød. I løpet

10 Tabeil b. Oversikt over bevegelsen i asylenes belegg i årene Aperçu du mouvement de la population des hospices. Ar Année Innlagt for første gang i norsk asyl Premières admissions Infskrivnmger i alt Total des admissions Behandlede tilfelle i alt Total des cas traités Utskrivfinger og dødsfall Sorties et décès Pasienter ved årets utgang Patients et la fin de l'année Antall forplemmgsdager Journées d'entretien Middelbelegg 7, 5 l'oyem.le quotidtenne des patients traités 5 Overbelegg i pst. av det aut. antall plasser L'excédent sur la, ca paczte p.c ? ± ' Anm. I rubrikkene -5 er asyl og privatpleie betraktet under ett, mens rubrikkene 6-8 bare omfatter de egentlige asylpasiente Les rubriques -5 comprennent patients dans les hospices et patients traités en famille sous la surveillance des hospices, landis que les rubriques 6-8 ne comprennent que les patients dans les hospices. Tallene er rettet. Chiffres corrigés. av de siste dr har en skrevet ut eller overført i privatpleie alle pasienter som en har ansett det forsvarlig å forsøke utenfor asyl. Mange har en måttet ta inn igjen etter få dager eller uker, men en god del er blitt utenfo Istedet har asylet tatt inn nye vanskelige - suicidale, urolige og voldsomme pasiente Følgen er at belegget er blitt vanskeligere og vanskeligere og at overbelegget er økt fra år til å Reitgj er d et: Asylet har vært nødt til å ordne seg med ekstrasenger for å skaffe sengeplass til alle. Et par vanskelige pasienter som andre asyler har ønsket innlagt her, har asylet på grunn av plassmangel, særlig på sikringsavdelingene, ikke kunnet ta imot foreløpig. Dik em ark: Overbelegget er i virkeligheten mye større enn tallene viser, fordi et stort antall sykesenger er tatt i bruk av pleiepersonalet siden 8-timers-dagen ble innført. V e um: Overbelegget i sentralbygningen har vært betydelig større enn i hele asylet tatt under ett, fordi det i kolonibygningene har vært plasser som en ikke har kunnet nytte helt på grunn av beleggets art. S an der ud: På grunn av plassmangel har asylet bare kunnet ta imot 80 av 3 pasienter som det har vært søkt om plass fo Plassmangelen har som vanlig vært størst på selve sykeavdelingene, og særlig på de urolige avdelinger hvor også plassmangelen på grunn av beleggets art er mest følba På urolig mannsavdeling var overbelegget 45 pst. Pr est es et er: Overbelegget har fordelt seg omtrent jevnt på de forskjellige avdelingene, men har fremdeles vært størst på urolig mannsavdeling.

11 6 Fra. juli ble 8-timers-dag for personalet delvis satt i verk. Da dette krevde økt betjening, ble plassmangelen enda større enn fø Dette førte igjen til at Opland fylkes byer, Lillehammer og Gjøvik, inntil videre ikke får anledning til å legge sine pasienter inn på Presteseter, og at de som var innlagt, etter hvert ble overflyttet annetsteds. Lier a s yl et: Vekslingen mellom asylet og privatpleien har weft litt mindre enn i tidligere år, særlig når det gjelder mannssiden. Dette skyldes de mange kronisk vanskelige kasus. Når asylets mottakerevne allikevel ikke er minket, slik at en har kunnet imøtekomme alle krav om plass for nye pasienter uten å ty til «venteliste», skyldes det for en stor del samarbeidet med Lierkoloniene under administrasjon av fylkeslegen i Buskerud. Telemark f ylk es a s yl: En har også i 937 i høy grad følt mangelen på tilstrekkelig asylplass. Asylet har således ikke kunnet ta imot flere enn snautt halvparten av de syke som det ble søkt om plass fo Belegget består for den vesentligste del av kronisk vanskelige og urolige som i årevis legger beslag på plass når de først er mottatt, og det er nettop den slags pasienter en fortrinnsvis har måttet søke å avlaste distriktet fo Ved at belegget stadig er blitt vanskeligere, er antallet av bevegelige plasser skrumpet inn år om annet, til tross for at en snarest mulig har skrevet ut alle syke som på noen måte kan forpleies utenfor asyl. Det store overbelegget vanskeliggjør i høy grad behandlingen og klassifiseringen av de syke. I de siste årsberetninger har en stadig pekt på nødvendigheten av utvidelse. En komité har nå utredet spørsmålet, og denne komités innstilling, som gikk ut på at en utvidelse absolutt er påkrevd, ble lagt fram for fylkestinget i 938. D a e: Når tilgangen i 937 ikke har weft, større enn 08 pasienter mot i , skyldes det de vanskelige plassforhold i asylet, som har gjort det nødvendig å avslå enkelte søknader om plass for pasienter som nok kunne trenge asylbehandling, men som en har funnet måtte kunne pleies utenfor asylet. Asylets yteevne har således i året 937 nådd maksimum. V alen: Alle syke som har trengt asylpleie, er skaffet plass med en gang. Dette kan asylet fremdeles gjøre ved å holde et altfor stort overbelegg og ved å skrive pasientene ut snarest mulig, ofte på prøve og med privat forpleining for øye. Neev en går den: Økingen i belegget faller på kvinneavdelingen. På mannsavdelingen var overbelegget på forhånd så stort at det ikke har kunnet økes ytterligere. En har derfor måttet avvise praktisk talt alle mannspasienter fra Sogn og Fjordane fylke. Bare 3 menn fra dette fylke er tatt imot i årets løp. Fra Bergens by har en kunnet skaffe plass for alle mannspasienter uten ventetid. På kvinneavdelingen har en fremdeles tatt imot alle pasienter, men med stigende vanskelighete 0 p d ø : Overbelegget har som i de tidligere år, weft størst på kvinneavdelingene. En har som regel kunnet ta imot alle pasienter etter hvert som søknadene om innlegging er kommet inn.

12 stmar ken: Det er bare med den største vanskelighet at sykehuset greier å holde en så rask sirkulasjon, og mange pasienter må skrives ut i tidligste laget. Overbelegget er stort og vanskeliggjør behandlingen. For å få et uttrykk for pasientvekslingen ved de forskjellige offentlige asyler, har en som for 936 i tabell c satt antallet av direkte inn- og utskrivninger i forhold til middelbelegget. Tabellen viser dessuten hvor mange av de utskrevne tilfelle som har vært behandlet i kortere tid enn år, og hvor stort overbelegget har vært på de enkelte asyle 7 Tabell c. Oversikt over pasientvekslingen og overbelegget ved de offentlige asylene i 936 og 937. La circulation des patients et l'excédent sur la capacité dans les hospices publics. Direkte inn- og utskrivninger i pst. av middelbelegget Admissions et sorties directes en p.c. de la moyennne quotidienne Direkte utskrevne. Behandlet under år i pst. av alle P.c. des patients directement sortis renvoyés d'après un sefour de moins d'un an Overbelegget I pst. av aut. antall plasser Pourcentage de l'excédent sur la capacité Asyler uten privatpleie. Hospices sans traitement en familles sous la surveillance des hospices. Gaustad Eg Dikemark Veum Blakstad Telemark fylkesasyl Kristiansands Dale Valen Neevengården Rosenberg f Opdol Østmarken Tils. Total Asyler med privatpleie. Hospices avec traitement en familles sous la surveillance des hospices. Rotvoll Ronvik Sanderud Presteseter Lierasylet Tils. Total Reitgjerdet Kriminalasylet ± Blant de asyler som ikke har privatpleie, hadde som i 936, Østmarken, Dikemark, Opdøl og Valen den største veksling. Ved disse asyler og ved Dale og Bergensasylene var det også forholdsvis mange blant de utskrevne som

13 8 bare hadde ligget en kort tid på asylet. Ved Gaustad var vekslingen betydelig større enn i 936. Blant de asyler som har privatpleie var det ikke så stor forskjell på vekslingen. Størst var vekslingen ved Prestesete Alle de offentlige asyler unntatt Gaustad, Kristiansands asyl og Kriminalasylet arbeidde med et større eller mindre overbelegg. De asyler som hadde det største overbelegg var Reitgjerdet, Valen, Rønvik, Østmarken, Telemark fylkesasyl og Prestesete Oppgavene over asylenes priv at pleie ble i beretningene for 935 og 936 gitt i en tabell i innledningen. Disse oppgaver finner en denne gang i tabell 3 i tabellavdelingen. Ved de 6 asyler som hadde privatpleie, ble i alt 564 pasienter forpleid privat ved utgangen av 937. Ved utgangen av 936 var tallet 552. Fr ivilli g innl e g gin g. Ved utgangen av året hadde i alt 8 asyler fått lov til å ta imot sinnslidende som selv ønsket å bli lagt inn på asylet. (Lov av 25. juni 935.) Fra 6 av disse asyler har en fått oppgave over antallet av frivillige innlegginger i 937: Rotvoll 0 ( søknad), Rønvik 6, Lier 8, Opdøl 5, Østmarken 5 og Dedichen 2. Ved alle asyler er frivillig innlagte pasienter tatt med i tabellene. I n n- og utskrevne p er s one Det er i alle tabeller som for regnet med antall tilf ell e og ikke antall persone Når det gjelder dødsfall og pasienter som er innlagt for første gang i norsk asyl, vil selvsagt antall tilfelle og antall personer falle sammen. Ellers vil det som regel være flere tilfelle enn personer, da en og samme person kan være inn- eller utskrevet flere ganger i løpet av året. Da det kan være av interesse å vite hvor mange personer statistikken omfatter, har en nedenfor satt opp en oversikt som viser dette. ble det i 937 innlagt og utskrevet 962 personer, mens det ble foretatt 2 8 innskrivninger og utskrivninge Antallet av personer som ble behandlet på asyl i løpet av året var 9 29, mens det i alt ble behandlet tilfelle. En vil gjøre oppmerksom på at differansen mellom inn- og utskrevne personer ikke svarer til økningen av belegget, da personer som er innlagt én gang i året kan være utskrevet to ganger og omvendt. Menn Kvinner Direkte innskrevet gang ganger ganger 2 Direkte innskrevne personer i alt Overflyttet gang » 2 ganger Overflyttede personer i alt Personer som både er direkte innskrevet og overflyttet i løpet av året (tatt med ovenfor) Innskrevne personer i alt

14 Direkte utskrevet gang » 2 ganger ganger 0 Direkte utskrevne personer i alt Owrflyttede personer (se foran) Døde Personer som es- regnet med i 2 av gruppene ovenfor Utskrevne personer i alt Belegget ved begynnelsen av året Innskrevne personer som ikke lå på asyl ved begynnelsen av året behandlede personer Pasienter som for forste gang er lagt inn i norsk -asyl. Les aliénés reçus pour la premiére fois dans un hospice norvégien. Av de 975 personer som ble skrevet direkte inn i 937, ble 327 eller 67.2 pst. lagt inn for forste gang i norsk asyl. Av disse var 659 eller 49.7 pst. menn og 668 eller 50.3 pst. kvinne I 936 var tallet på forsteinnlegginger 384. I tabell 5 er de som ble lagt inn for forste gang i 937 delt etter diagnose og etter I: Alder ved innleggingen og II: Alder da de forste symptomer ytret seg. For å få et klarere uttrykk for de forskjellige sykdommers betydning har en i tabell d regnet ut hvor stor prosent av pasientene ble lagt inn under de forskjellige diagnoser i , i 936 og i 937. Tabell d. Pasientene delt etter diagnose Les patients répartis par diagnoses. Diagnose Diagnose Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont MH KF Total MH KF Total MHKF Idiotia et psychosis ex imbecillitate Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst Psychosis ex constitutione Psychosis manicomelancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis ex involutione et senio Psychosis syphilogenes ,5 2.7 Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani Total

15 0 Av de pasienter som ble lagt inn for forste gang i 937 led 49.9 pst. av schizophrenia. De tallmessig viktigste sykdommer var dernest : psychosis ex constitutione med.5 pst., psychosis ex involutione et senio med 9. pst. og psychosis manico-melancholica med 7.5 pst. av de forste gangs innlagte. Det relative antall av manisk-melankolske pasienter er i de senere år sunket ganske betydelig. Prosenten var i og i femåret gjennomsnittlig 2.0. De prosenttall som er regnet ut særskilt for menn og kvinner viser at psykoser som skyldes alkoholisme og syfilis er forholdsvis langt mere utbredt blant menn enn blant kvinne På den annen side blir det lagt inn forholdsvis langt flere kvinner enn menn under diagnosene psychosis ex constitutione og psychosis ex involutione et senio. At det er så stor overvekt av kvinner i den sistnevnte gruppe, kan iallfall delvis forklares ved at det i de høyere aldersklasser er betydelig flere kvinner enn menn i hele befolkningen. Tabell e viser pasientene prosentvis fordelt etter den alder da de første symptomer på sinnssykdom ytret seg. Av mennene i 937 var 4.4 pst. blitt syke for de nådde 20-års alderen og 44.0 pst. for de fylte 30 å De tilsvarende prosenter for kvinner var 2.2 og Tabell e. Pasientenes alder da de forste symptomer ytret seg. Répartition par l' dge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes. Alder Age Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont MH KF Total M K F Total MH KF -4 år ans. Pst. 3.5 Pst. 4.2 Pst. 2.7 IPst. 3.0 Pst. 3.4 Pst. 2.5 Pst, 5.0 Pst. 5.6 Pst » » » » » » »» »» » » , Ukjent Inconnu Total I Ser en på alder sdelingen ved innleggingen (tabell f) finner en at i 937 var 5.5 pst. av men nene og 5. pst. av kvinnene under 20 år og henholdsvis 32.9 og 25.6 pst. under 30 å

16 Tabell f. Pasientenes alder ved innleggingen. Répartition par l'âge lors de l'admission. Alder Age Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont MH K F Total AIHKF Total MH KF, Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. -4 år ans »» »» ,5--29»» »» » s ' »» » »» »» »» Ukjent Inconnu _. Total , 00.0 Aldersdelingen under de forskjellige diagnoser vil en se av tabell 5. I tabell 6 er pasientene fordelt etter syk do mm ens varigh et v ed in nl egginge n. Med sykdommens varighet menes her tiden fra siste anfalls begynnelse til innleggingen. For flere pasienter har dette selvsagt vært vanskelig eller umulig å oppgi. tabell g som er utarbeidd på grunnlag av tabell 6, har en holdt diagnosene idiotia et psychosis ex imbecillitate og psychosis epileptica utenfo Tabell g. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling. Durée de la maladie lors de l'admission. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose år an Varighet under Durée moins de 2 år ans 3 år ans 4 år ans 5 år ans 0 år ans 5 år ans med kjent varighet Durée connue total Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Psychosis ex constitutione Psychosis manieo-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis alcoholica Psychosis ex involutione et senio Psychosis syphilogenes Psychosis ex vitio cerebri

17 2 Tallene for de fire største grupper viser at pasienter med diagnosene psychosis manico-melancholica eller psychosis symptomatica ble meget hurtig innlagt. Med konstitusjonelle psykoser gikk det senere, og lengst tid tok det for de schizofrene pasiente I tabell 7 er tatt inn opplysning om pasientenes deling etter den mest spesifiserte diagnoseliste. Delingen på undergruppene er dessverre ikke fullstendig, da diagnosen for en rekke pasienter ikke er tilstrekkelig nøyaktig bestemt. I samme tabell er pasientene delt etter sivilstand. Av mennene var 63.7 pst. ugifte, 30.2 pst. gifte og 6. pst. var før gifte. Av kvinnene var 57.8 pst. ugifte, 32.9 pst. gifte og 9.3 pst. før gifte. Delingen etter sivilstand er naturligvis sterkt avhengig av den alder de forskjellige sykdommer opptrer i. Vi finner f. eks. at 84. pst. av de åndssvake, men bare 24.8 pst. av de senile var ugifte. I tabell 8 er pasientene delt etter hj em st av n. I pst. av alle hørte 60. pst. hjemme i bygdene, 38. pst. i byene og 0.4 pst. i utlandet. Resten hadde ingen eller ukjent hjemstavn. I beretningen for 935 er det gjort noen beregninger over sinnssykehyppigheten i de enkelte fylker, som en vil vise til. I tabell 9 som viser pasientenes tidligere liv s st illin g, er de tidligere grupper 8 og 9 slått sammen til én gruppe 8. Noen slutninger er det vanskelig å trekke av tallene før en får opplysninger om hele befolkningens deling etter erverv ved neste folketelling. 4. Pasienter som tidligere har vært behandlet i norsk asyl. Réadmissions. Blant de personer som ble lagt inn for første gang i norsk asyl i 937, var det flere som ble skrevet ut og lagt inn igjen i samme å Dessuten ble det i 937 lagt inn påny mange personer som var kommet inn for første gang i 936 eller tidligere. Enkelte personer ble i årets løp lagt inn flere gange ble det foretatt 75 direkte gjeninnlegginger og 39 overflyttinger mot i 936 henholdsvis 696 og 42. Av de 75 direkte gjeninnlegginger gjaldt 369 eller 5.6 pst. menn og 346 eller 48.4 pst. kvinne I tabell 0 er de direkte gjeninnlegginger delt etter diagnose og etter den tid som er gått siden pasienten sist ble utskrevet. Delingen på de forskjellige diagnoser viser at 58.0 pst. av tilfellene gjaldt schizophrenia, 5.4 pst. psychosis manicomelancholica, 8. pst. psychosis ex constitutione, 7.0 pst. idiotia et psychosis ex imbecillitate og.5 pst. andre årsake I pst. av alle direkte gjeninnlegginger var 75. utskrevet siste gang i årene , 3.8 pst. i årene og 9.7 pst. i årene før 928. Av de tilfelle som siste gang var utskrevet i 937 eller 936, hadde 323 vært utenfor asyl i kortere tid enn å Disse er i tabell 0 delt etter det antall måneder de har vært uten asylbehandling. I pst. av alle

18 gjeninnlegginger hadde 45.2 vært utenfor asyl under år, 27.4 under 6 måneder, 5.7 under 3 måneder og 5.5 under måned. De her oppgitte prosenttall faller omtrent sammen med de tilsvarende tall som ble beregnet for 936, da tabellen over de direkte gjeninnlegginger forste gang ble satt opp Utskrevne pasiente Sorties. I løpet av 937 ble 962 personer utskrevet av asylene. Av disse døde 30 mens de var i asyl. Nærmere opplysninger om de døde er gitt i punkt 6. Blant de personer som ble skrevet ut var det noen som ble skrevet ut direkte eller overflyttet flere ganger i årets lop. ble det foretatt 602 direkte utskrivninger og 39 overflyttinger, mot i 936 henholdsvis 547 og 42. Av de 602 direkte utskrivninger gjaldt 052 eller 5.5 pst. menn og 990 eller 48.5 pst. kvinne I tabell er de direkte utskrivninger delt etter utskrivningsmåten. Denne deling er foretatt særskilt for de enkelte asyler og for de forskjellige diagnose Av de direkte utskrevne tilfelle ble 492 eller 30.7 pst. skrevet ut med offentlig forpleining etter lov av 5 juni 925 og 0 eller 69.3 pst. uten offentlig forpleining etter denne lov. I 936 ble 24.4 pst. skrevet ut med offentlig forpleining og i pst. Prosenten har altså vært stigende i de siste å Innen gruppene med og uten offentlig forpleining ble skrevet ut til sitt eget hjem eller til slektninger henholdsvis 2.5 pst. og 80.8 pst., til andre private 7. og 2.5 pst. og til sykehus, gamlehjem o.. henholdsvis 7.3 og 5.5 pst. Hertil kommer noen pasienter som er mint eller skrevet ut til utlandet. Disse var tilsammen.2 pst. av dem som er skrevet ut uten offentlig forpleining. I tabell 2 og 3 er de direkte utskrevne tilfelle delt etter varigheten av behandlingen. Med dette menes varigheten ay det siste asyloppholdet. I tabell 2 er delingen etter varighet kombinert med en deling etter asyler, og i tabell 3 med en deling etter diagnose I begge tabeller er dessuten oppgitt hvor mange tilfelle er skrevet ut som sinnssyke og som ikke sinnssyke. Oppgavene for de enkelte asyler er nyttet foran i tabell c, hvor de tilfelle som har vært behandlet i kortere tid enn år er satt i forhold til alle direkte utskrivninge Forholdstallene for 937 tyder likesom tallene for 936 på at behandlingstiden er nokså forskjellig ved de forskjellige asyle Ved noen av asylene var bare vel 40 pst. behandlet i kortere tid enn år, mens prosenten ved andre asyler lå mellom 70 og 80. For alle asyler under ett var prosenten 66.5 mot i (se tabell h.) Prosenttallene i tabell h er beregnet på grunnlag av delingen etter diagnoser i tabell 3.

19 4 Tabell h. Behandlingens varighet. Kumulativ fordeling. Durée du se/our ei l'hospice. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose '/, år an Varighet år an under: '/ 2år ; an Durée moins de: 2 år ans 5 år ans 0 årtotal ans Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Idiotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae ; 00.0 Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis ex involutione et senio , 00.0 Psychosis syphilogenes Psychosis ex vitio cerebri , 00.0 Psychoses aliae et male definitae Non insani Total ' Ser en på. de tre tallmessig viktigste psykoser, finner en at behandlingstiden var omtrent like lang for pasienter behandlet for psychosis ex constitutione og for psychosis manico-melancholica. Omkring 75 pst. av disse pasienter ble behandlet i kortere tid enn år, og omkring 5 pst. lengre enn 5 å De schizofrene pasienter har hatt et betydelig lengre asylopphold. Bare for 55 pst. av disse var behandlingstiden kortere enn år og for hele 4 pst. lengre enn 5 å Tallene for alle diagnoser tilsammen viser at de tilfelle som ble direkte utskrevet i 937 og 936 har vært behandlet i omtrent like lang tid. Av de 602 direkte utskrivninger ble pasienten skrevet ut som ikke sinnssyk i 459 tilfelle. I prosent blir dette 28.7 mot for Settes antallet av utskrivninger som ikke sinnssyk i forhold til antallet av utskrivninger uten offentlig forpleining, blir prosenten for mot for Døde. Décès. døde i løpet av året 30 pasienter på asylene. Av disse var 36 eller 47.8 pst. menn og 65 eller 52.2 pst. kvinne De dødes diagnose vil ses av tabell. I tabell 4 er de døde delt etter dødsårsak kombinert med en deling etter asyler og etter alder og kjønn. Av alle dødsfallene skyldtes 25.6 pst. tuberkulose. Av sykdommer i åndedrettsorganene døde 2.0 pst. og av sykdommer i hjertet og kretslopsorganene også 2.0 pst.

20 Det inntraff i alt ti tilfelle av selvmord, 4 blant menn og 2 blant kvinne Av andre voldsomme dødsfall inntraff 3 tilfelle. I sinnssykestatistikken for 935 er det gjort en sammenligning for drene mellom dødeligheten blandt de asylforpleide sinnssyke og dødeligheten innen hele befolkningen. Ved disse beregninger ble det nyttet en oppgave som forelå over aldersdelingen av de sinnssyke på asylene ved folketellingen i 930. For å kunne gjøre lignende beregninger også for årene mellom folketellingene, har Byrået innhentet oppgaver over aldersdelingen av asylpasientene ved utgangen av 937. Ved hjelp av dette materiale og inn- og utskrivningskortene for pasientene, har Byrået beregnet middelbelegget i de enkelte aldersklasser i 937. Av hensyn til fremtidige beregninger er beregningene denne gang foretatt på 2 forskjellige måte Metode går ut på en nøyaktig oppsummering av den tid pasientene har levd i de enkelte aldersklasser i året. Ved metode 2 går en ut fra at middelbelegget i de enkelte aldersklasser er gjennomsnittet av belegget ved begynnelsen og slutten av året. Denne metoden er ikke nøyaktig, men i de fleste tilfelle vil den gi omtrent samme resultat som metode. Da den dessuten ikke krever så mye arbeid som metode, vil den med fordel kunne brukes ved beregninger av middelbelegget i fremtiden. Resultatet av beregningene finner en i tabell i. Som en vil se er forskjellen mellom de tallene en kommer til etter metode og 2 ikke stor, selv ikke i de enkelte aldersklasse Tabell i. Middelbelegget delt etter alde &partition de la moyenne quotidienne par âge. 5 Alder Age Etter metode (Nøyaktig metode) Total Méthode exacte Menn Hommes Kvinner Femmes Etter metode 2 (Gjennomsnitt av belegget ved begynnelsen og slutten av året) Moyenne des patients au ler janvier et au 3 décembre Menn Total Hommes Kvinner Femmes ---4 år ans »» » »» »» »» » « » s s ,> s »» ' Ukjent Inconnu Total I I

21 6 På grunnlag av aldersdelingen av middelbelegget beregnet etter metode, har en beregnet hvor mange dødsfall det ville ha inntruffet blant de asylbehandlede sinnssyke i 937 om dødeligheten blant disse, alder for alder og for hvert kjønn hadde vært like stor som i hele befolkningen i landet. Da det ennå ikke foreligger fullstendige opplysninger om dødeligheten i hele befolkningen i 937, har en måttet nytte oppgavene for 936. De dødsfall som virkelig er inntruffet på asylene er så satt i forhold til det beregnede antall dødsfall. Resultatet av disse beregninger finner en i tabell j. Tabell j. Jevnføring mellom dødeligheten blant asylbehandlede sinnssyke og dødeligheten i hele befolkningen. La mortalité des aliénés traités dans les hospices comparée avec celle de la population totale. Menn Hommes Kvinner Femmes Dødsårsak Cause de décès Inntrufne dødsfall Nombre de décès observés a Beregnet antall dødsfall Nombre de décès calculés b a b Inntrufne dødsfall Nombre de décès observes a Beregnet antall dødsfall Nombre de décès calculé s b a b Alle dødsårsake Toutes les causes Sykdom i alt. Toutes les maladies Tuberkulose. Tuberculose Andre sykdomme Autres maladies Voldsomme dødsfall. Morts violentes Beregningene for årene ga som resultat at dødeligheten av alle sykdommer tilsammen blant sinnssyke menn var 3.8 og blant sinnssyke kvinner 4.5 ganger høyere enn i hele befolkningen. Som det vil ses av tabell j var de tilsvarende tall for og 4.. Særskilt for tuberkulose var tallene for for menn og 3. for kvinner og for for menn og 2.3 for kvinne Både beregningene for og for 937 viser altså at dødeligheten blandt de asylbehandlede sinnssyke er mange ganger så stor som dødeligheten i hele befolkningen. Særlig er dødeligheten av tuberkulose blant de sinnssyke voldsomt høy. En legger også merke til at de sinnssyke kvinner har en betydelig større overdødelighet enn de sinnssyke menn både når det gjelder tuberkulose og andre årsake For de voldsomme dødsfall er de absolutte tallene så små at en ikke kan trekke noen slutninger av forholdstallene. For alle dødsårsaker tilsammen og for tuberkulose har en også beregnet dødeligheten i de enkelte aldersklasser (se tabell k).

22 Tabell k. Dødeligheten av alle dødsårsaker tilsammen og dødeligheten av tuberkulose i de enkelte aldersklasse A. Blant asylbehandlede sinnssyke 937. B. Blant hele befolkningen 936. La mortalité de toutes les causes de décès et la mortalité de tuberculose. A. Parmi les aliénés traités dans les hospices 937. B. Parmi la population totale 936. Alder Age I Dødsfall p levende Décès par vivants Alle årsaker Toutes causes les Menn Hommes Tuberkulose Tuberculose Kvinner Femmes Alle årsaker Toutes les causes Tuberkulose Tuberculose AB A B A B A B -9 år ans » (28.2) (72.3) (96.6) (24.6).2 Total Det viser seg at de sinnssykes overdødelighet gjør seg gjeldende i alle aldre, men en må være oppmerksom på at antallet av døde i de enkelte aldersklasser er lite og at tallene derfor kan være sterkt preget av tilfeldighete I de tilfelle hvor antallet av døde bare er en eller to, er dødelighetskvotientene i tabellen satt i parentes. Dødelighetskvotientene for de sinnssyke og for hele befolkningen for alle aldersklasser tilsammen lar seg ikke sammenligne, da de sinnssyke har en annen aldersfordeling enn hele befolkningen. 7. Sunnhetstilstanden. L'état sanitaire. Den alminnelige sunnhetstilstand blant pasientene synes å ha vært tilfredsstillende. Først på året gikk det mange influensaepidemie Av epidemiske sykdommer ellers er det meldt noen tilfelle av rosen på E g i november, en clysenteriepidemi på Rønvik i juli-august og en temmelig utbredt epidemi av angina på Sanderud i mars-april. Det arbeides energisk med å oppspore nye tilfelle av tuberkulose. Fra Rønvik opplyses at 8 pst. av totalbelegget er Pirquet positive og 9 pst. negative. Den systematiske undersøkelse som ble satt i gang på Dale i siste halvår av 936, ble fullført i løpet av 937. På Opdøl blir siden høsten 937 alle pasienter som kommer inn og som er tuberkulin-negative, vaksinert med Calmettes B.C.G.-vaksine. 2

23 8 Fra Rønvik opplyses at arbeidet med bedringen av kostholdet er fortsatt, men at det lave matøre legger hindringer i veien. Etter direktørens mening er kosten helt utilfredsstillende når det gjelder C-vitamininnholdet. 8. Sykebehandlingen. La thérapeutique. Om behandlingen av de syke har en gjort noen korte utdrag av asylenes beretninger Rotvoll (d Konrad Aas) : Om behandlingen kan nevnes at sulf o sin forsøkes som før i de tilfelle som antas å egne seg for det, men uten påviselig varig resultat. De krav insulinbehandling stiller kan en ikke klare her med de hjelpemidler en nå ha Rønvik (d Ottar Lingjerde): Vi fortsatte også i 937 med Gjessings di et t erap i, men fremdeles uten resultat i andre tilfelle enn hvor vi samtidg brukte thyroidea. Dikemark (d Rolv Gjessing): Den insulinbehandling som allerede ble nevnt i forrige beretning, er i dette år ført videre. Vi har også i 937 vesentlig behandlet eldre asylkasus, i første rekke de som bød de største forpleiningsmessige vanskelighete Det sier seg selv at vi med dette materiale ikke har kunnet vente og heller ikke har oppnådd så vidtgående bedring og i så stor prosentsats som de utenlandske statistikker viser, hvor materialet alt overveiende er schizofrenier under ett års varighet. Til gjengjeld er de tilfelle hvor vi har oppnådd vidtgående sosial bedring etter mange års uavbrutt lidelse, så meget mer overraskende og overbevisende. I ble 09 psykoser behandlet med insulinku Den gjennomsnittlige varighet av sykdommen før kuren har vært 6 % å Ved behandlingen ble det oppnådd sosial eller full remisjon hos i alt 37. Av disse fikk tilbakefall etter en gjennomsnittlig varighet av remisjonen på 7 månede Remisjoner som varer fremdeles er oppnådd hos 26. Det er siden remisjonen inntrådte og til nå gått gjennomsnittlig 0 månede Av disse 26 viser 4 full remisjon, 2 har oppnådd sosial remisjon og 0 er anstaltbedret. De remitterte hadde en gjennomsnittlig sykdomsvarighet på 5 å I tillegg til insulinbehandlingen er vi fra høsten 937 også begynt med den av Meduna anviste cardiazolbehandling. Denne går ut på fremkalling av epileptiske krampeanfall. Vi har i en rekke av de tilfelle hvor vi har brukt cardiazol, opplevd at en stuporos pasient er våknet og etter en cardiazolkur også har holdt seg våken inntil flere månede Allerede nå tror jeg det er mulig å uttale at vi med en rasjonell fjernelse av kronisk infeksjon, med thyroxin-, insulin-, og cardiazolinngrepene står vesentlig bedre rustet og kan oppnå vesentlig mere enn vi for en del år tilbake kunne uten disse inngrepene.

24 Røntgenundersokelser er drevet som før, og den kliniske og fysiologiskkjemiske undersøkelse har vært fortsatt og utbygd videre. Lier a s ylet (d G. Rohde Moe): Blant nye medisinske behandlingsmetoder har vi på noe bredere forsøksmessig basis opptatt car diazo - sj okkter apie n, uten på det nåværende tidspunkt å kunne meddele noe om resultatene. Telemark f ylk es a s yl (d Leif Liidermann): En er stadig oppmerksom på legemlige lidelser som kan tenkes å spille en rolle for pasientenes psykose, som focalinfeksjon, endocrine forstyrrelser og almenlidelser ellers, og en gjør derfor hos nye pasienter konsekvent blodundersøkelser og stoffskifteundersøkelser, likesom en ofte benytter tannlegehjelp. st mark en (d August J. Nissen): I september 937 ble for første gang ved Østmarken tatt i bruk de nye behandlingsmetoder for sinnssyke, nemlig insulinsjokkbehandling og cardiazolsjokkbehan dlin g. Da resultatene var særdeles oppmuntrende fra en rekke andre land, ble flere og flere pasienter underkastet behandling. Det viser seg at sjansen for helbredelse er meget stor i nye tilfelle av sykdommen, og at sjansen tar av jo lengre sykdommen har vart. Det bør derfor bli et krav at alle nye tilfelle kommer inn til behandling, men man bør på den annen side også behandle gamle tilfelle. I noen få prosent er det også her mulig å oppnå helbredelse, og de fleste som underkastes behandlingen reagerer på denne. Noen blir bedre slik at de kan komme opp på et høyere sosialt nivå. Pasienter som er bestemt til å være asylpasienter kan bli så bra at de kan skrives ut som sinnssyke. Pasienter på dårlige avdelinger kan komme på bedre osv. 9 En oversikt over arb eidsvirksomhet en ved asylene er gitt i tabell 5. Det gjennomsnittlige daglige antall arbeidende syke i prosent av middelbelegget ved de enkelte asyler varierte fra 28 til 7. For alle asyler under ett var prosenten 5.9 mot 54.5 i 936. Ved flere asyler er det mangel på arbeidsrom. I tabell 6 finner en oppgaver over bruken av mekaniske t v ang s- midler og isolasjon. Mekaniske tvangsmidler måtte brukes ved 6 asyler, men i meget forskjellig utstrekning. Ved alle asyler under ett ble mekaniske tvangsmidler brukt i et tidsrom av 245 timer, mot i 936 i 239 timer p forpleiningstime Isolasjon ble i storre eller mindre utstrekning brukt ved alle asyle Årsaken var i nesten alle tilfelle uro. I gjennomsnitt for alle asyler ble isolasjon brukt i et tidsrom av 298 dager mot i 936 i 280 dager p forpleiningsdage Nedgangen i arbeidsvirksomheten og den økte bruk av mekaniske tvangsmidler og isolasjon tyder på et belegget på asylene gjennomgående er blitt dårligere.

25 20 9. Utdrag av regnskapene. Relevé des dépenses et des recettes des hospices. Tabell 7 er oppstilt på grunnlag av innsendte regnskapsutdrag fra hvert enkelt asyl. Under utgifter er ikke tatt med ekstraordinære utgifter, heller ikke forrentning og amortisasjon av anleggsomkostningene e.. Under lønninger er oppført den totale lønn, dvs. kontantlønn emolumentfradrag. Hva personalet betaler for emolumenter, er ført til inntekt under denne post. Tabellen viser, som tidligere, stor forskjell mellom de enkelte asyler både hva utgifter og inntekter angår, noe som for en del skyldes lokale forhold og asylenes forskjellige karakter, til dels kanskje også regnskapenes oppstilling. Holder en seg til de alminnelige offentlige asyler, finner en at nettoutgiftene p forpleiningsdag var minst ved Presteseter, Dale, Opdøl og Valen med henholdsvis k 2.30, 2.9, 2.92 og 2.93, og størst ved Dikemark, Rønvik, Lierasylet og Neevengården med henholdsvis k 5.86, 3.93, 3.90 og Matøret (utgiftene til kosthold p bespist individ p dag) var blant de alminnelige offentlige asyler lavest ved Rotvoll (k 0.62), Rønvik (k 0.63) og Østmarken (k 0.67). Høyest var matøret ved Dikemark (k 0.87), Neevengården (k 0.87), Blakstad (k 0.82) og Rosenberg (k 0.8). På grunn av prisstigningen var utgiftene gjennomgående høyere enn i Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige lege Données supplémentaires. Tilleggstabell er satt opp på grunnlag av oppgaver som er hentet inn gjennom fylkesmennene, og viser hvor store utgifter staten og kommunene har hatt til forpleiningen av de sinnssyke i 937 etter loven av 5 juni 925. Etter denne tabellen var statens og kommunenes utgifter tilsammen i 937 k mot i 936 k og i 935 k Regnes statens utgifter til forpleining av hjemstavnsløse sinnssyke med, var utgiftene i 937 k Til flytting av ubemidlede sinnssyke ble av staten brukt k Tilleggstabell 2 gir opplysninger om antallet av sinnssyke som ble forpleid med statsbidrag utenfor asyl i 937. Disse opplysninger er gitt av de offentlige lege Byrået har også fått oppgaver fra legene over antallet av sinnssyke utenfor asyl som forpleies for forsorgsvesenets eller for privat regning, men disse oppgaver er så usikre at de ikke er tatt med i tabellen. I følgende oversikt (tabell ) har en derfor også foruten asylpasientene, bare tatt med de sinnssyke utenfor asyl som forpleies med statsbidrag.

26 2 Tabell. Antall sinnssyke f orpleid på asyl og antall sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor asyl. Le nombre des aliénés traités dans les hospices et le nombre des aliénés traités partiellement ei la charge de l'état hors des hospices. Ved utgangen av Aret: A la fin de l'année: På asyl Dans les hospices M H K F Total Forpleid med statsbidrag uten- des for asyl Traités partielle- ment et la charge de l'état hors hospices Total m H alt Total Derav Dont K F Al H K F Total P innb habitants M H K F I Antallet av sinnssyke som blir forpleid for forsorgsvesenets og for privat regning er av legene anslått til henholdsvis ca. 300 og 600. Da disse tall antagelig er for små, må en gå ut fra at det ved utgangen av 937 var minst sinnssyke i landet. Tilleggstabell 3 gir opplysninger om antallet av sinnssykeerklæringer utstedt i året. ble i personer erklært sinnssyke mot i Pleiehj em f or sinns s y k e. Det er for 937 fra de forskjellige pleiehjem for sinnssyke hentet inn oppgaver over størrelsen av belegget og over til- og avgang i året. Oppgavene er tatt inn i tilleggstabell 2. De 6 pleiehjem hadde ved utgangen av 937 et belegg på 305 pasiente Det hadde i årets løp vært en tilgang på 78 og en avgang på 64. Av de innkomne var 38 helt nye tilfelle. For å vise sinnssykepleiens stilling i de enkelte fylker, har en nedenfor gjort noen utdrag av fylkeslegenes uttalelser i medisinalberetningene for 937: Ostfold (d Petter Odegaard): Det har også i 937 vært meget vanskelige forhold med hensyn til asylplass, men det er all grunn til å tro at utvidelsen av Veum sykehus vil avhjelpe asylnøden for såvel byene som landdistriktene. Akershus (d O. T. Kjos): Ikke så få av de sinnssyke som forpleies utenfor asyl er opplagte asylpasienter som det ikke har vært mulig å skaffe plass til, og som en derfor har måttet slite med i privatpleie. Men aller verst blir situasjonen når det oppstår akutte psykoser som en ikke kan få anbrakt hverken i asyl eller i privatpleie. Da har en ikke noe annet å ty til enn politiarresten - en meget kostbar og lite tilfredsstillende anbringelse av sinnssyke.

27 22 For å råde bot på dette forhold, er det innledet samarbeid med distriktslegen i Nes om å skaffe en ventestasjon for sinnssyke som ikke kan skaffes plass i asyl med en gang. Opland (d I. Holst Grimsgård): Henimot slutten av 937 ble det stopp på Presteseter slik at pasientene fra byene måtte utskrives og asylet heretter måtte forbeholdes fylkeskommunens egne pasiente Til dels ble det ventetid med foreløpig vakthold i hjemmet eller i fengsel for de akutte og urolige. V est f old (d H. Kolstad): Kapasiteten av Lierasylet er stor på grunn av overflytting til private forpleiningssteder, og som regel er det ingen vanskeligheter med å få anbrakt sinnssyke i asyl på kort varsel. T el emark (d Willa. Moe): Det store overbelegget på Telemark fylkesasyl gjor det overmåte vanskelig å få anbrakt nye pasienter de En har i stor utstrekning måttet innlegge de sinssyke i Dedichens asyl, eller midlertidig anbringe dem i sinnssykecellene i Skiens rådhus eller i celler i Langesund og Kragerø fengsle Mange må også settes bort i privat forpleining selv om asylbehandling er påkrevd. Aust-Ag der (d Edv. Irgens): Det verste er at det særlig er plass for urolige sinnssyke som asylene mangle Aust-Agder er blant de vanskeligst stilte fylke En må ofte i uker og måneder med store utgifter ha urolige sinnssyke under bevoktning i påvente av asylplass. V est-ag der (d C. Wishman): Den nye tuberkuloseavdeling på Eg vil når den blir ferdig, skaffe plass til 28 pasiente En får da en avlasting, men denne er helt utilstrekkelig, da det vil trenges 80 à 00 nye plasser for noenlunde å tilfredsstille dagens krav. Det må stadig gjentas at asylforholdene på Sørlandet er uholdbare. Særskilt vanskelig er det å få lagt inn urolige pasiente Politiarrestens sinnssykecelle i Kristiansand er i stadig bruk - i de andre byene har en bare vanlige arrestceller å ty til. Det minner for mye om middelalderens sinnssykepleie å anbringe de sinnssyke her - selv for et kortere tidsrom. Og hvad enten de anbringes i fengslene eller under kostbart vakthold i hjemmene, blir utgiftene ofte meningsløst store. R o gal and (d Edv. Hegbom): Den nye kvinneavdeling på Dale, som vil få 40 plasser, vil komme til å avlaste den sterkt overbelagte kvinneavdeling betydelig. Adgangen til å få asylpasienter anbrakt har vært begrenset for Haugesund by. Ellers skriver også stadsfysikus i Stavanger at det har knepet med å få asylplass for sinnssyke, som dels er anbrakt i celle i Stavanger sykehus, dels i fengsle Distriktslegene i Kopervik og Sandnes peker også på vanskeligheten med å få anbrakt sinnssyke i asyl. Hordaland (d B. Lærum): Valen sjukehus er som før altfor mye opptatt, og bra ville det være om det nå etter hvert ble bedre plass. En må si at nøden er skrikende.

28 So gn og Fj or dane (d Ludvig Trædal): Mangelen på asylplass for menn blir mer og mer sjenerende. På Neevengården fikk vi bare inn 3 menn hele årtt, og hvis det ikke var vist stor velvilje fra Valen og Opdøl asyler, ville vi vært ille ute. Foruten 3 sinnssyke som en har hatt i Vik hjelpefengsel, har en flere ganger måttet sette syke i distriktet under vakt med store omkostninge På Dedichen hadde vi ved årets utgang 8 menn. Det er mange pasienter i privatpleie som burde vært på asyl, og forpleierne viser ofte en utrolig tålsomhet. Halvparten av de privat forpleide er anbragt i Gulen. More og Romsdal (d P. Hegbom): Det er på Opdøl sykehus stor tilgang fra fylkets byer, da det er meget vanskelig å få plass på Rotvoll asyl. Det er i det hele stor asylnød i fylket. Nor dland (d M. Sorensen): Asylnøden er like stor og like skrikende som det i årrekker har vært klaget over i medisinalberetningene. Når Rønvik asyl er utvidet, vil vel asylforholdene i løpet av et par år were vesentlig bedret. Det må imidlertid atskillig større bevilgninger til skal asylnøden bli avhjulpet etter behovet. Tr oms (d B. Dybwad-Holmboe): Sinnssykeforpleiningen har de samme vanskeligheter å kjempe med som tidligere. Asylplass er snart ikke å oppnå. Urolige, urenslige og næringsvegrende pasienter må forpleies privat, i fengsler eller sykestue Som eksempel kan nevnes at en pasient som nå har måttet sondefores et år, fremdeles ikke kan oppnå asylplass. Den besluttede utvidelse av Rønvik asyl er som en dråpe i havet, og vil vel dessverre for en lang tid framover låse fast kravet om nytt statsasyl for Nord-Norge. Finnmark (d Harald Borgersen): De fleste sinnssyke utenfor Hammerfest pleiehjem, som er fylkets eneste sinnssykeanstalt, forpleies i Vestfinnmark, især i Hammerfest, Loppa og Talvik legedistrikter, som alle har en rekke meget dyktige forpleiere. Distriktslegene i disse distrikter har et så stort ekstra arbeid på grunn av de sinnssyke at det nå er på høye tid at de får en godtgjørelse for tilsyn med dein. De sinnssyke må på grunn av plassmangel ved Hammerfest pleiehjem ofte skrives ut i tidligste laget. Resultatet er uroanfall som nødvendiggjor mer enn alminnelig påpasselighet fra legenes side. 23 Fylkeslegenes beretninger viser at det i de fleste fylker er svært vanskelig å få lagt de syke inn på asyl. Forholdene er allikevel nokså forskjellige i de forskjellige fylke En kan vel gå ut fra at prosentvis omtrent like mange av de sinssyke trenger asylpleie i de forskjellige fylker, men det er langt fra at samme prosent blir forpleid i asyl. Dette kan en se av tallene nedenfor, som er beregnet på grunnlag av tilleggstabell. De fylker som i 937 hadde den laveste prosent syke på asyl, var i rekkefølge: Finnmark, Troms, Aust-Agder, Nordland, Hordaland, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Østfold. En gjør oppmerksom på at Hammerfest pleiehjem her er regnet som asyl.

29 24 Tabell m. Asylbehandlede sinnssyke i prosent av alle offentlig forpleide sinnssyke i de enkelte fylke Aliénés traités dans les hospices en p.c. de tous les aliénés dont l'entretien est partiellement et la charge de l'etat. Fylke Prefecture Hele fylket Total Bygder Dist ru Byer. Villes Fylke Prefecture Hele fylket Total Bygder Distr. ru ' Byer. Vales Østfold Hordaland _ Akershus Bergen Oslo Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Opland Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Nordland Telemark Troms' Aust-Agder Finnmark Vest-Agder Rogaland Tils. Total I- Hammerfest pleiehjem er her regnet som asyl, Y compris Hammerfest pleiehjem.

30 25 Résumé. A la fin de 937 il y avait 23 hospices destinés au traitement des maladies mentales, dont 6 hospices nationaux, 4 hospices départementaux ou municipaux et 3 hospices privés. Le nombre total des lits disponibles dans ces hospices était de 5946 ou 2.05 par 000 de la population totale. Les noms des hospices et leur capacité se voient du tableau. Le tableau a dans le texte fait voir le développement depuis 900. Dans les tableaux 2-4 se trouve un relevé du mouvement de la population des hospices d'aliénés en 937. Le nombre des aliénés internés A la fin de 937 était de Les données les plus importantes pour les années 900, 90, 920 et se voient du tableau b. Dans tableau c sont rendus des renseignements sur la circulation des malades et le pourcentage de l'excédent des malades traités sur la capacité dans les différents hospices. Les tableaux 5-9 font connaître la répartition des aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien suivant le genre de la maladie mentale, le sexe, l'état civil, l'âge lors de l'admission, l'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes, la durée de la maladie lors de l'admission, domicile et occupation antérieure. Le nombre total était de 327. En pour-cent de tous les premières admissions 49.9 étaient classées dans le groupe schizophrenia,.5 dans celui de psychosis ex constitutione, 9. étaient atteints de psychosis ex involutione et senio et 7.5 de psychosis manico-melancholica. Voir aussi les tableaux d g dans le texte. Le tableau 0 donne une répartition par sexe, diagnose et année de sortie des réadmissions directes, c'est-à-dire réadmissions non compris les transferts. Le nombre total était de 75. Toutes les sorties en 937 s'élèvent A 2042, dont 602 sorties directes, 39 transferts et 30 décès. En tableau, 2 et 3 les sorties directes sont réparties par sexe, diagnose, durée du traitement etc. Le tableau h dans le texte donne une répartition cumulative d'après la durée du séjour A l'hospice. Dans le tableau 4 sont classifiés les décédés par cause de décès, âge et sexe. La cause de décès la plus fréquente dans les hospices était la tuberculose pour-cent des décès survenus sont dûs A cette maladie. Les maladies de l'appareil respiratoire ont enlevé 2.0 pour-cent et les maladies du cœur et de l'appareil circulatoire aussi 2.0 pour-cent des décédés. Le tableau i dans le texte fait voir la répartition de la moyenne quotidienne par âge et dans les tableaux j et k la mortalité des patients est comparée avec celle de la population totale. Le tableau 5 montre le nombre des aliénés occupés au travail dans les hospices et le tableau 6 fait voir l'application de moyens coercitifs. Du tableau 7 se voit la répartition des dépenses et des recettes des hospices au cours de l'année. Le tableau supplémentaire renseigne sur le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement A la charge de l'etat et sur les dépenses occasionnées par l'entretien de ces aliénés. Du tableau supplémentaire 2 se voit le mouvement des aliénés traités hors des hospices et dont l'entretien est partiellement A la charge de l'etat. Le tableau supplémentaire 3 montre le nombre des personnes declarées aliénées pendant l'année. En tableau dans le texte le nombre total des aliénés dans les hospices et des aliénés traités partiellement A la charge de l'etat hors des hospices A la fin de 937 est calculé A 3563 ou 46.7 par 0000 habitants. A la fin de l'année le nombre des aliénés hors des hospices entretenus par l'assistance publique ou par fonds privés est calculé A 900, mais comme les données reçues sur ces malades ne sont pas complètes leur nombre sera sans doute plus élevé. Le tableau m dans le texte donne pour chaque préfecture le pourcentage traité dans les hospices des aliénés dont l'entretien est partiellement A la charge de l'etat.

31 26 Tabell. Sinnssykeasyler ved utgangen av 937. Hospices d'aliénés à la /in de 937. Navn Nom Eier Possession de Adresse Adresse Autoriserte plasser Capacité Ialt M Total H F Gaustad asyl Eg asyl Botvon asyl Blakstad asyl.. Staten. l'état.. Hedmark Sanderud sykehus fylke... Opland Presteseter sykehus. fylke.. Lierasylet Dale asyl onvik asyl Reitgjerdet asyl. Kriminalasylet.. Dikemark sykehus.. Oslo by Veum sykehus.. Østfold fylke Telemark fylkesasyl. Kristiansands asyl. Valen sjukehus.. Neevengården sykehus Rosenberg sinnssykeasyl Opdol sykehus... Ostmarken sykehus.. Oslo hospitals sinnssykeasyl D Dedichens privatklinikk Mollendals asyl. Akershus fylke. Vinderen p Oslo. p Kristiansand p Trondheim. p Bodø p Trondheim. p Trondheim. Asker Glemmen p Fredrikstad Asker Buskerud og Vestfold fylker og byer... Lier Hjellum p Hamar Reinsvoll st. p Gjøvik Telemark fylke... Faret p Skien Kristiansand by... Kristiansand Rogaland fylke og Stavanger by Hordaland fylke Bergen by More og Romsdal fylke Sør- og Nord-Trøndelag fylker og Trondheim by Oslo hospital Privat p Stavanger.. Valen i Sunnhordland Bergen Hjelset p Molde p Trondheim Oslo Østre Aker Landpost. p Bergen i t Autorisasjonen er ikke formelt i orden. L'autorisation n'est past formellement en règle. 2 For 84 av disse plasser er det ennå ikke søkt autorisasjon. Dont 84 pour lesquels on n'a pas demandé l'autorisation. 3 4 plasser for menn eller kvinner etter behovet. 4 lits pour hommes ou femmes selon l'exigence.

32 A q cl of) in IN NNCcO 00 N c.0 N Cg kr: X 0 0 N c 7t4C N cq p /-, rtl Cg N 00 7f4N CO u C, Ö rt rf 2, u Cg, C.0 C% CC 00 CO 00 I 00,f CO Cg 00 Cg C ca '4N oo Ln > 00 C.0 0 N N 00,n Cn CD 7r" N C N,f. co co,n 7r, x o - cc cq N Cr; t,/ Cg. in I7' Cg 0,4. IcnCn cy tr, CY CgC C I7t, CY, CC N CC/ 00 0/ CC CO Cg f I N,t( CT, t Cg Cg oc ei; cn.0 V N c% c oc C N I c% Cg 00 CD Cg Cg V, 00.0 V-,S),f Cg r,. CD cc, ul. 0 Cg ci Cg Cq Cq cq C% V, E0,f U,,0 QD cd V- C%. cc CD 0 OC C c.s) cc ol CD c, oc ol 00 CA Cg,V CqN C OC C i Cq C C c- cd 0% c- C%.C" 00 00,f CA 00 Cg CA,t CA C% CA,f 00 CO cr q r, C", CO CO 00 C- 00 cs) L- 7f,fI c0 00 oc I V- cg cd 7" -4 0 X CC) Cg "tt, CO VD VD CN, X NC I I oo 2,,,n I I co I Cg,t Cq CN I Cq L, Cq cd Cq i 00. td Cg Cg CD Cg oc C'0 C7, (D C% c- 0%,f oc I (D Cl CD. CD c- Cg Cr) CV Cg CO CA CA CA CA CO,V E0 CC E0 CC,V CO -4 7-s /0 C% 00 CA > I V- C% (D 00. CD Cg C% cq cq Cq I rt, Lc co cg 00 7f Cg o0 cg cs,f u,,d OC,C Cg N o cn c4). cg I c5d csd I Cg 7f.,t CO Cg 7t oc cg co cn co c% cc oo V- C.' C., 7f CD CD Cg Cg 00, cg CD X in Cq c% oc c2,t ol 7.4 co V- Cg Cg cc L C c- C t- LÖ r CD Cg CD Cg c- (D V-.0 cc cn cg L V-. 0% CD,f V- oc,r (D 0% cc o0 f N co oc Cg CD ',I, CO csd I cd, Cg I,n I r, I I c.,4 I. CC CT, C, Cg. 00 C% I Cg i00. Cg Cg I CC in Cr4 r- tn.2 C% CA 0, 00,t CO 7f,t.0 c2 C I u, I. CD cl C% Cg Cg cn,f c%,f cs2 c%c co u, N co u, oc C% Cg X. c0 I cg 00 c-,t 0% cc, t. c-,f N Cq,te cr; CC 00 CO CC C.0 CO -4 ct 4s,n 00 N ' if cr, ic CO 00 E0 Cq c C%C c%c 00 2, Cg cs Cn n CD V- Iol,SD 7.,.0 0% CD V- cg CO,f X C% C) QC I cg. If oc,t CO. ci0 X Cg Cg,t CO oc cs2 00 Cu,,f. oc V- C) CD CC (D CD in CD ol oc Cn.0 00 cz CD CD o c% co C% ol cd in in oc 00 c- ol CD. cci C Ö,t rri Cg. CD 0/. I Cg CA,.,f 0 CA C",,. C.0 v,..., c,,, Ln. c- (2% 00 0% CT,,0,. CD 7V CD.,f C- Cg,-,,t,t,-, Cg ca,..,,., t, (,.., cy., :,'..e,. 4. c,--, in.t., 0., (:::) ir- u--- -., cr, c> a-,,..d 0-, CYD,t, C-, in N C',, 0 0,-,,,,,-, cc p rri Cg CO CYJ in _, in CI CO Cg r-, in 0 cs 'I' CO in..4 CO ", N N Cg CO,-,,-.C LC0,-, c.\ C'q r.. T., - -,.., cl i -:.'..._, CD CD X (D r- oc cs) 0 it, cq in C- C% o0.7; o0 C' V-,. CD C. 7;,C00 CD Cg C% Cg C- 'CO V- F.- in Cg Cq in c0 C) C., _, C% Ln cn cl,f cg C- Cq Cg 7f Cg 0% Cg,f 00 cl,, CO Cg.. V- CD OC,f CO CO,f,t CD,f GC Co a). 4, ci, o. - cn -.,i "Ci CI) 74,-- 4,,. 4. r 'd,..,.4- l',, c 9,..' U7 C.) cd, ;.4 A CO +.) CI ;... tr)... 4 C n +J. r Fi 74 rt., pc" Po 4,.,-. am ;-, ',.!,) 5, z 74 "a..., ci -,. i--,-.,... Ti, cu 0.). c. -,.,». i..., ci) z i-ri,-,.,..., I-, ''' itde 0 p. '0 t c,-,- a, b 0,s, E -`4,LD o -.-Jo:'-',240, z.;-,52,4-,..,, 4) rn PO 4, 4:2, ': irri Puji.,p-.-,. (%) r-,' F'd g.. XI t _d p'.": a: ti) 0 C) Fl") "4. CD F.. cz i. 4').4 Q),. CS al,) o a4 c. u, 4) t2 c., 4 PG P4 PZ 4 ) PQ oo PL... F. X A Z P4 C) CD c) c::

33 28 Tabell 3. Bevegelsen i belegget i asylenes privatpleie. Mouvement des aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices. Avgang 937. Sorties et décès Utsatt Tilbake For- Til til Pasienter 937 andre Pasienter pleinings- Direkte asylet Asyl p /i 937 Ad- asyler Døde p dager Sorties Retournés Décès "/2937 Journées Hospice missions Total Aux di autres - et d'entretien hosp. l'hosp. IaltMIK altmik IaltMIK MK MIKIMK M K Ialt M K M I K Rotvoll Rønvik Reitgjerdet Sanderud Presteseter Lierasylet Total I Tabell 4. Overbelegget på de enkelte asyle' L'excédent sur la capacité dans les divers hospices. Asyl Hospice Total Forpleiningsdager Journées d'entretien MH Middelbelegg Moyenne quotidienne K F M H K F Total I Total Autoriserte plasser Capacité M H K F alt 7 eta! Overbelegg L'excident sur la capacité M H K F -jaustad E g Rotvoll Ronvik Reitgjerdet Kriminalasylet ± 9 -i- 9 - Dikemark Veum Blakstad Sanderud Presteseter Lierasylet Telemark fylkes Kristiansands Dale Valen I e e v e n g å r d e n Rosenberg :- 4 --: Dpdfal Ostmarken Dslo hospitals Dedichens Vlollendal Total Asylenes privatpleie unntatt. Non compris aliénés traités en famille. 2 Fordelingen på menn og kvinner er beregnet av Byrået. La répartition par sexe est evaluée.

34 I I 00 LO. 00 CO,V Cg I I ICC 00) co CO N C'- I 29 C%., k.n Z4 " CD 7.4 oct I /-4 C'9, / QD CO.. Cg 00 Cg I I 0 f' In Cg CI QD rt /- 00 CC CO N 00 N - N r-4 in I CO CC)i NLO 0 i -4 CO -4 r-. N N --4 co co c co 0. N I r4 -, CY"J -4 CO,f >. CO r-4 L.CD,t Cort Ij. 0 LO LO L, N 00 Ul 09. LO N. N I 00 I r-4 0, CO EiI N in 0 I I CC Cg I kn CO CZ I T. L.,"" Tri L---- CO,...,. CO c/j..i C) C% C% in. 7t, co i CD en ;.." C% L...,f L'-.. CO CO.. gl.,,,f,f I CO CO I CPI e/j 00,-iCO L'... r, M,. CO CO, CO : IC M C9. CO. CO Z CO CO!: g,v 00,f Cg I 00 0 Cg CD CO 7t cq CI I CC Q.> T.. Ill C/J... Cg L,f CD Cg,-, CO. CO. CC,t4, Z --4 CO CO CC ka-) I I CO CC N co cq IÖ C at e LO LC-) I t N N CO r,z.. Tt kr C%,t4 r-i cq Tt C7" O ki"j."( CO 43 09,t In I ,.l z,/ CO,... cn 0) in in... C9. 0') i C% N N (7, -4 I 7. CO CO cq CO I et,.-` N N I 4. %D C% Cg r, Cn I 0) 0) U0 o 2, ) CC N i I N CY.) C\I. CO CO CO Cg CqLO 00 CD QD Cg OC CO CD in 0 N -, T. CO CO LOOCCOCOCO M N C9,n (7), t LO N '7.' I-. In CO 00O0G, 00in CNOON 00 in CD CO CO Cg Cg Cg CO Cg Cg Cq COr Cg Cg CD Cg CO. CO o,,,. CO ;-4 C.) CI k,,,f N r, CO I CO E rt' 0 N Tt CO Cq ;:::4 E4 09 %, N. C%. Tt U, CI C).-) N --, CO Cr) CO N 09 in GC 0 CO N ci, M 0 kil 09 N ;-,. CO 0 4. kn (7, CO CO M CO Cn N N In,f kl.) '',f T. cq,t Tt CD CO Z 00O0CT,00kn -inoon 00 LO 0 CO CO N N 0 CO N N --i. CO :5 ;-. C) ct a) 7: ata,.. o.i-) a). :' ct,.. li 7'. c.).. a).,,,,,..,,) al o,-8... a) 77.; Z gg ep. co. ci) z c).i.-4.5 x o,.., ct....-' ;47.4,. E.-.,..4 X 0 4. c). 0.. C) CO c 4: a) C)..... c:,., c,-. 4) , = c.., ci, a) et:.. c.. ct -,- 4. i,, ct 4,. c...,,,,.) c.)..4. c,..). as..z.. ;--,,I,. 7E '. as E ctc,.'', "8 c) `-' ct,7,4 z=i) c) ct as =,., -:-.2,'..,. t,, o.,, 4-4,. tz c, o--t 0. "c'n) E,,, ce,,..., p. tf) c)... +.:2,..) g, c, c,. :-. :.--, --,,) c., a, p i,.,.,,,. 5 7" :--' '+' tf).4 ' "' c).., c.) F - ' 4 '; ',, L,) ct. CI; cr,,.., oe CCS 4.4) 8 a ct ;24 0 a c/.. " +.-è ctl P4 tt. ',, ra,,.)" X.'.4 >4 '..,,,,,.,.,.. as -. a) Tz'.,.., 3LI.,. -cili t4 z =5.,'-'.al,,, 32',,,i a' >4 cn a.) '7,".,.., +,.... +,,.).. ".4 0,..., p...,,, C, ; ''' V,. tn V, ti, C. ITV 7'3 2 q2 F; i2 42.i.2 2 zg.54.,7' -,2 i-g c, ) 7, *7, TA,7,,,i, u_, C) 'i),',,woc,-, cza)00p Z.;::: A 4,. C, ', '''''... is:z, *, ( "", c.) c..).',-:, c) cd,-) c) 7,,4-) c-) c-),-! -4-) c.) c.)., _, c.) c.) c..) c.) Zi, 000C.) z 't: up up c., u, u,,,,. "' cn up ci, 0 ;74."'..c.,)u,u,u,u,. cn cn,.-4 4., ;4 DO Ol. (4 O. Ol. O. (4 44 '-'4 i=4' O. O. U0 p. gl., a., p.. a. a4 gi. 4 r-4

35 30 Tabell 6. Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter sykdommens varighet ved innleggingen. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission. Varighet i hele år Années entières de durée Total 0 2 3Ukjent I- /nconnu MK M KMKM KMKM K MK MK MK M K Asyl I Hospice Gaustad Eg j Rotvoll Ronvik Reitgjerdet Kriminalasylet. Dikemark Veum Blakstad Sanderud Presteseter Lierasylet Telemark fylkes Kristiansands. Dale Valen Neevengården Rosenberg Opdol Ostmarken Oslo hospitals Dedichens Mollendal Total '58 Diagnose Idiotia et psychosis ex imbecillitate , Psychosis ex constitutione ' 3, 2 5 Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholicia Psychosis ex involutione et senio Psychosis syphilogenes Psychosis ex vitio cerebri Psychosis aliae et male definitae I Non insani 5 2 Av disse er 5 menn og 2 kvinner ikke sinnssyke; for 8 menn og 20 kvinner er oppgitt en varighet på «over 2 år», for 6 menn og 6 kvinner «mange år» eller «flere år». Dont 5 hommes et 2 femmes «non insanb. Pour 24 hommes et 26 femmes la durée de la maladie n'est pas exactement constatée.

36 it,l) a,:.) '..-' ct mz i.'.,$), is 4. t,,,, t. q c?, a Z,., z CT) A) l'' E c.) 0.) - to 0 o i *z.., (.. 4. i 4., cq. cq cq i.,-. --,..... N CI. kn i ii. i.. i CO i C% 0 CO N i i 00 ol i 0/ CI In,-,,. T. CO i i i,..., N -. i,-,,i,, COc, 00 0 LO CO -- CI c) '7,kn -i,t. 0 CO kn Le:, 00 -i Cq T., CO cq Cn C.. N,hI N V- -. N N 3 rt., cq 0 Cq N Cn cn <T, C? -'-',-,... to `.). ".. L.3 -,.. cn 00 cn CO T. kr) N 0 0 Cr)cq ki0 0 V- i CI,t 0,. CO N,-. N CI V- CO,V kn 00,4 U, N CO Cq CO 00 Cr) c, Cq et m 0i Z Cl)q N t.0. Cr) C::, 0/ `..- CC:, C., 7i.. C,. Cq 0\, c4d C%,t c::, 0 CI Cq In C% c tn,,,0 Cq rt C. )n,-. GNI /- N -4 e-i.- Cr) 00 CZ, CO./ N J 7.. T.,. C:, Le. Cq,f,t CO. cq.4,. C., 0/ C... CI,. CO Cr) CO 7.. U Cr) cq Cr) Cq I, CNI Cq 7.,,-, Cq,t /-4 Cr) Cr, Lr'' CO Z 7,5,. E, Cq Cr)I 00 Cr) Cq Cq C-.> 00 Cn C:, Cr) C:) U Cr) Cr) Cq c= Cr),.,.,.,t4 Cl 0% CO CO r-,v 00 E T. Cr) Cr),. cq,r cq u") 00 r- CO... CO CO Cr) T. Cq Cq Cq M CO Cq Cq T. CO -, v- Cq 0,-, CS-, C?.. cn. 0.) a.).4-.,,:: c 75. c E ; :.....) cl) c.). 705 'S......,8 t-.. C)....E ) co -7., : ;.-4 -i- E cl) F.. i7;:,.:,.) p., ;. c:;. =... FP E ;.., `'..,... -,,,,.) z. 75 ed cz. t> 7),, '=?, a) E. e. el.. c.)....,,_,.,. C/, 0 cv.. a.. a) 0.) ::.-,..,,..t.ii -"g..t4 (.) B" :-4..t. 4) t.. tp,.., 2 :: 0.,-5 ;-, w...a..,,2 "ci.. CO ".:»,, ; 4 P Z...).. E A..n,,, Egwoxwo ;-, A,n,-.,.,. Z. P. cn z,,,,..,-. i::, a) cl) il).r,.4 4: :4.):. rtz.-i a) at P0 = t)r) o ;..,.2..,.,...., g 7:, to) o c3 a) 0 i z E Z CD X 0 P. a),4-75 r2 T.., cis,. o.-,e,.-....'.-.4, ' =....=?8,.g(3.)cto cu.4-j t)s) E = g c.) co 9-8 z4..,r,.c4-4.,:-...p. cl) 0. - C.),,, -- ;-I '4-4 CI 0,.., c.) 70,ty,:i ci, F....)in..,...),.., ci, al 2., ;-,,) -i,., cne.,,._,,,l,, 6-4 g g ''-'i g,..x c.).,,. E 7:i : :-.$ Ti c's c...."'.4'9;-,. r--. -al o cl.) a) a) a.) c.)co al cil to 9 0 V.; 8 tz &-, ct '''' = w.,s: = = P. 3,t.),' 7-5 ':-2, a.. zi E.., '''', A P. 0 4, o C..). c.) 4 a) Pg...,=...4..,:z cu...,.:.,. 0 al...:4. ct E -;-: x.. g Gi 0 4) c) lz E i = w o -4,z) x Z' c.) al c.) c, x o.... c.),,icl o %-...,. cn co, ;-, cn to,.a4 co, cn cn cn tfl '''.4.) a.),,.c"n '-' v) In In In,. In In 74,.. c. as o o o, :2.4 ',',),,4o o o,, o o,.., o =,,...4.,, Q,,,, cd ct,) tc.i.4 '.4 "g c.) f.) ") F. 49 P e)..c9 A.. Q 0 p.g P, pg,.g.e * ` ' pg 4.. pg ;;Ei.). c.).,,,) c/) v).. 0 P. P. V). 4.,' ' 4. 4 ca44 ;r CL) o

37 32 i 7' 9 UAU4SUlarti WarNfl ' I i tog i I I i t I o i... I, uaelsmafq uaui 7:4, " i --' i '-' ' " " " --4 '-' " ' " c'l ' c'.,-, pumssi " " ',--, 0 FIZi IN i m.m.. c\ii Z piluilia.. al,... I., plibiliiiia I " "., BILIUUCT..,-.., " I" ivioll ums NIETIMUIA sum.'" puuipion u i a p II o. j_, -pion.`,=juiapuojj, - Jos yepsulou o alow.0sa 74 '4' '',`2, " ' o'o" ' " F,' " ' Gs -;' cl q `" c',",, ' ' 2,,-4,--, kn u--- L---- IN c-c (7,2, i 00 C'',") c) 00-00,-, I,..C),--,,t.,.-4 ic" d,-+ C> I N aapiça crd 7ri, <c -,Ti N -, k., cv crd oc> cv CD,..Z 00 G-, N jas g I i I, I III t,--t t c. I Ii t t I aap'.diça " ' c`i '-' t i i i I cn 'mi., v., JaSg ' " c'', '..,piça it",--, I,Ḍ2,r-i 5,-,i mil N JaSH,..00,, imiiiiiii ' JapSEI '-' CI i ',mi,.,,,.,..,,,, i i i i i a i I I I I i i i iii,,, cq Jaiça I jap s E/...,t, iiiiiiiiiii cv c,-:, -'EE ' "...mi..., i i,, japiça,-, i, I.,,,,i4 IIIIIIIII.I.3çE[ i..cr, I Ic,:::)..,..c-q Ilc,9 r " "... II(=)I,-, IN auupiofj j,ga iii, i o uos jop su,--i i, i I. ii &I, - 4 7,i i. kn uajag puumpjoh jaga I ptiuiuou! _ C.0 CZ...,,, i i i CO C) N. I I r - Us- _uiu 3PNT JaSg '-"_.`, ' I -lsa c:5 i 5 i a Jap.çg N..laPIV7' -'4sTV Nimuaiaj, piojisaa pnjansng paeiclo 3putupaH srnisaaw PI J4S0 Z).)....,.., t::-.2., cr, cn I III e--4 I I I I. I C.0 /-4 I i -- I -, I.-- OC,C...X2, CD oo,,_., I i I i,,..,-, cy.d,-,. I I.. --, c\i IN i...,ni,--,. I I I I,..?.,.,.,-, i, i,, I III,, cli II III j Å g,..., C,..0 I I,., i I til, II, t i I i I I,. I C..., Japiçg jasu JapgEr rosa I,.. --,, I.,--i, iiiimic,-, N,c2 II if,...., i i i i i i. i c o i oc,--, ''' - ( ' i iiiii. cl ',ia. iiiiiicciiii iiiiiiiix..,,pmg.i i I I I III I II i i i M I00,.... l illi i I I I. l illi.xe a[ cv,aposa,--4 I, i i ii m iii i,, I, I, cm,!..., cyx...._,..., joiça mi. I I I I I,.., i jap.su IiIiici,... i I i i I,--., i Ln kn joiça 0,t,,..,.....,,pg, Y. Ill I IN i 00 i i I i IN I CY:',n C',", tc,i,-, t i t,-, i t i t t t t c., c::, t CO OISO 00,--4 C:5-, jasa iiigi iii iiisiis,iiiiìi..-, JapRg zja&g - - -, JapSH...i Niiii N i ki-,, kr,,..-i N e-,, I '7t,c74 o i, I I i i I i I i i li,.4,,a iicniiii,iii i i,--,i,,,,,l ic i- ' " ',-..,.,... i-4 -z: '),L, rt:i,.._, _c0 CO J,.. cl) *v-'5.. %5 FiD 'i -,, Z:. ct tp 0 C () C_, CL c2.., * '7 z., -- td = :',, cn.,_,. ci. a. ), t,,..... ;--, '.).L., z 7'4/ ;c7 c),- ;.., Z g0,,.. c.,,,,,,,.4--),, t-, c(, ), c,-, CZ5 Ct Z c) 4ct C,..--,' E. -,) ct E..7.> Z 7Z Z '-cl '' Q c,,,f,'.4 ''-zci);-,c.).4,-s,'wo,);.55''"c: C;E: ---..).. Q) CliL.), '''' 7) ; -, CZ P-.C.' a) I'c'' 0 a, -V,' "7",' a.) c '5 nc72,`).,a,-];-, 2,_,>7'`'DeCc:)0(:)r, C, CO -) 7. `-' o o o o o o o z

38 - - Tabell 9. Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter tidligere levevei. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure. Livsstilling ProfessionTotal Derav Dont Personer med I egen livsstilling Hu- Personnes struer exerçant une Epon ses -profession Forsørgede Personnes soutenues 33 Barn Andre under familie- 5 år med- En- lemmer fants Autres au-des- membres sous de de 5 ans famille MH KF M H K F K F MH,KR Mil K F. Jord-, skog- og hagebrukere 03 08I Husmenn o. a. arbeidere ved jord-, skog- og hagebruk Fiskere og fangstmenn _ 3 4. Håndverkere Selvstendige næringsdrivende og høyere funksjonærer (3. Ingeniører og arkitekter Maskinister, teknikere o Underordnede funksjoxrer Sjøfart: skipsførere, styrmenn, maskinister o Sj ofart : matroser, fyrbøtere o Industri- og anleggsarbeidere Andre arbeidere (ikke ved jordbruk og og kafédrift) Overordnede i sivil administrasjon 2 4. Underordnede i sivil administrasj on Lærere ved folkeskoler i Jordmodre, sykepleiersker o Kunstnere, journalister o Annet immaterielt arbeid Huslig arbeid. Arbeidere ved hotell- og kafédrift Formuesinntekt, pensjon _ 2. Offentlig og veldedig forsørgede Løsgjengere uten normalt erverv Livsstilling uoppgitt eller utilstrekkelig angitt Total I I I Agriculture, horticulture et exploitation des forêts. 3. Pêche maritime, pêche et la baleine. 4. Artisans Industrie, commerce et transport par terre. Propriétaires, indépendants et employés. 9, 0. Navigation., 2. Industrie, commerce et transport par terre. Ouvriers Professions libérales et administration publique. 9. Travail domestique. 20. Personnes vivant de leurs revenus. 2. Personnes soutenues par l'assistance publique et privée. 22. Personnes sans travail fixe. 23. Inconnu. 3

39 cn 4, A... 0 C/ -i -, V. ',' g g C.) , 0 :4 Cqq. CO --Iti).. C:, GO Cq C., T. Cn CO -i i IC,- 't' i I I I I I i -..,,-. Cq M c :: OC N i i I I 4 Nir3NN r-i,nnt-. ii t, iiiiiiii I Ols, i---. r-4,... i '" IQ U.) Cl C, k_n I> C', I i,. i i i I cr, r,i_c,-.4 i i,-4 i i i i,c7, it- I N CO N 0").440Npli..., 0 t -4 0i0.-4 i I c, T. I CY'3 ) 't I r-i I r - t -.,f 7r MIMI Cn., lf---,i T. I r-i I i 00,..., Cl r, L.,.. I i i i, C..,..., ii.. ---iiiiii i i c-q i i iiiiiiii 00-4 I CI Cl i i i,-..-i i i r, GnM.,t+ i iuttt,-4 I d'i 00 i i i.-i i i I I I I I 00 L : O... 0.) ;-. *).,,... 'CI C) CI,' CO v. C C.Y. T. Cn N. tutu i.... I I_,.) i i I op i i i i i i i i i M r 00 N i V. '7.,00 i i i i i i, OL):, i i i i i ii I CNIMM, tttttttt i t-)^ iiiiiiii C.:.: OC... tb g ct 'OA C)..., VD. g;,) C.) C.) ;-, 0\00'mi i C, Cn CO... Cq C CI ',.,' I I N I. I T. Os; :4 co CO 't 4 CY-3 ) '-' T..CL.,, I, I I C). Cq _n c:), i i i,e-i i I C--- i N Q; 7... C` r, i I rn CO.` 7 4i i i i I 00.-) r, N c.0 Cr) CO L'- C, C.0 CO r-i I,--i i I..,V 0 i_rj u-3 Cq.. cg cq L, cq i r-i CZ N Cq,..,S N cq CO 00 CO u-a CY),t4 '.4. C'D C.0 :- tttt0ttt r-iiim ttttltt Ln CO i C.., i i r, i it i I Ci ioci g,,,..-,g,:,.,.. CY titit immil,c,.),, T. I Cq cnimc.oi i i '''..?, i i i)..j., r-4 '... as g CO cl al ir-- CO C") r-i 4-) t:j I-...,..., CZ p 0 0-) 0 -. /a.,t, -4 i i Cq in LI". `,t''..., C0.. N C,,t, -4 I 0 (-n COLCo-rNNMMiC,D NCO,... --I Cr) 0 0,-, 't, CZ OC 00 (-C) II - T. N C',' C, ',V C, r-i N C.) OC 0) in 2-.. OC 0 Cq C% 0 r, kn )n kn T. -.4T. C. \-,,ti CY') 0") CO CC) CO In N C:) es 4 ' p.. 7:j'j, -.., Ct p... E ,--(N.,...,...iiiniii,!CO r-i NMT-IMiIi Co CO Ci,f CI T. Cq in Cq. i Co Co OC m c-,,o cq ci,f m,f c-, cq,... H C37 u-a,--, r, Cq 00 N CO,V ir3 i." CI, N Co N N ' OC),-. Co N CO C-.) g to.-ct...) c., ct...).... o -. C..).,.., 7:4 CI ,. -4 z C.,.44 '-') C.,. Z C., , Q.. cn 5 wrg..4 g c..),.., C.) 0 p=,..., IC) g C..'; ', 7..; ciz,-, 2,. i.,?., 7,,,z,..).,..z.),,,.4,=g ctmcoc-) CA,,,,. C.,C.72 '''2(75 ',:g) 0-'-' 0 = 04-, rc:),-).;:,.,;:l.,,---,...)75,-.4w. c,.._)c.e Ec)-2.,...,g cl?,, ct ct,..-.,.) f::., 24 FiC.'''"åL)"74 >clicål l7z.t c.).4-4ri, cf, ;- '' ri, rn,i, V, V,. -, '''' *7 TA,-,.,. ',-)',7)' '7n-I '7,'FA "c7,',',,) 'Es ct oo,zocc)(ccoorz.:,,.4,44444= ' -,' c.)q. c) c.) c..) c) c.) c.) u ;7::$ 5..),,:,>- >,5.,,,, v, v, c., v, v, v, cn. ci, v, s CAÇ4;4(:4,.-(P-IX P E 4 ô E.,..) CZ p. C.). c,--4 C ct., CZ....4-,0 * C.) ct Co CO =.) El. c.,. <L,. v, "al CL) CL) E c.) p.=, c..).. i cs.,:.-4c..) -- ;.... c, = Ct CU,s:.., ',, '""' ct, Z - 'CL),. w-- _...,..). ct,,4-=c.,=.4-.,.. CO,,., c, ). cn I o :,-2, g 7:7;tno.) --c._..c.gc,f3...,...,,,.....,,- 4 ct ct,_ 7: c.) a,.,.,--, c) r-.4 ci c) c7 Q.,. a) CZ$.,_, CL)g cn = m cc occ ,,grgspz.-grgp.gpg -,-, c..)c.) 4 c.) c.) c..) c.) c) c) c.) ;5..c.)...m..v),::-.. "Zi' 0 E-4 -I-),,

40 Tabell H. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte. Sorties directes et décès. Répartition des sorties directes par lieu de destination. Direkte utskrivninge Sorties directes. Med off. forpi. etter lov av 5/6-925 Entretenus pour compte publique d'après la loi du ,: ,., - tx.,.. E a,-...,5 P :F g E),. rt-i c) = -.' n c,. --, -' Pi '4, " E... c,,.." t3::e' c.,,.. a-,, : - -, ;' z ct Eli se a E Ect,, r-,-,; r- -, o' P4 i-, Forpleid for privat regning eller for forsorgsvesenets regning Entretenus par fonds privés ou par l'assistance publique. C.),4 +,,',77 se.,, c? 7.,, p. P zg a',. Pt c) C-4 n, 7. ' ' ". Ell }5,,.- m E.. CD t,,f 74, c., 7. C,4 P,g 4.; to. a E ct,.., 7. '8 ' E., 35 c) -`4 TS Q MK MK MK MK MK MK MK MK MK Asyl Hospice: I Gaustad Eg Rotvoll Ronvik Reitgjerdet , Kriminalasylet Dikemark Veum Blakstad Sanderud Presteseter Lierasylet Telemark fylkes Kristiansands Dale Valen Neevengården Rosenberg Opdol Ostmarken Oslo hospitals Dedichens Mollendal Total , Diagnose: Idiotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manicomelancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis ex involutione et senio Pscyhosis syphilogenes Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani A sa famille. 2 Aux autres particuliers. Aux hospices, prisons etc. I summen er tatt med 3 M som er utskrevet til utlandet og 9 M og K som er 'limit fra asylet. Dont 3 H transférés l'étranger et 9 H et.;' qui sont desertés. q

41 36 sauann uou 4Sssums wpil s?.?, /,) msssuiqs )9/0 "TIE I j7 Z OZ 6T TI (7) oo 'f C N,t,f. CI C r, r, C z C C I r, r, r, I c% 00 ci cq 00 %D N N- rf r- 00 r- r- c% oc cc r- oc rt cq cq, 00,f E0 cq cq,f c\ 00,t,t z c% c% r, c% cq,-c0 r-.... r-. cq c% c%,_, C C% _/7,. 7. C% 0q 00 ' C\ L',."--,0,..., ,t4 % CI CI,:r0 (0 7-4 N C% CD 00.I r, ci I cq I. I r i C. I i ci..4 Cl r, Cl t,0 Cl cq I I. T.. Cl cl,. I i Cq I I,. I I I Ii I r, I r4 I I I cq. 7-4i, i rt C, r- C. CO 00ci 00 cì rf cq rt r, i 00,-.4D ci i z cq CC Cl Ii oc i i i i cc i Tt,t i I 00 'f CD QD 00, , 00,t 00 QD Cl. %D 00 /0 rt,..,,. i oc U,,.. C% 00,r0 Cl Cl 00 Cl. %D %D CD. CO 00. C..0, i..,. 0") r I 7-4 ri j C., CI rt' N C 00 Cq. oc r- u- u- rt. r-... c Cl,.4. r7.,;., r, ii-p-c..,...p.,,t,t m 0..D 0-),, cì ci ci %D L Cl 7-,t ; CD I r I i- I I,. Ni C, Cl. I..,t Cq i.. i Cl irt r, I I I I i I. 7.. Cl I ii iiii I I 7-4. N N I N i I I N, I r, i 0\ i-.. i i i ci ci.. cc ci cq cn cq C, 3 Cl 00 Cl ci i,7, I I I, I i cc.,. 00,. rf i cc. c% Cl 0.. Cl rt.i ċc 00 ci i i u0 cl i ci cc i cc i ci00 i i ci ci i ci Cq cii ,f ci 00 rf oci 00 r, i ci u0 00. i i i i i cc c. 00.0, ci. i.c,f CO 00. i,f 7-4 ci ci Cl 00 i i %.0 Cl CO i %D 00 i c i00 Cl I C% in 00 CC), 00,t Cl Cl Cl,. Cl C '- N i r, Lc 00,. 00 i i Cl (7,,. 00,, i CD Cl 00.,. CD r, rt. tc QD '0 Cl k./0 c% r, i r,.4 r- cc 7- cc--4 7-I 7" CSD% cc 7-4 cc.c.0 00 i C: cc i ci r-. c 7-4 0^:, 7-4 ci04'.; cc I 7, ,,,,r0. 00 I. CI Cl C% 00 ic%,0,l4..-5.? ' c"cl Cl) ---> Z) 'Z,.. 70$ "C, `,9, t. ".c.; F,-,) PT>, "F4. 5 a), - c.) c.) it ; -4 choc ;:4 citp,7. 4 E.- Z0Q stf' d

42 q-4 E S'?U?lp) 0 3ISSSULITS a33i 9.5:4 s?ump 4sssuut s 7Dio 4B I 0... Cn C., C., CO T. 2"..- e-.4 N 4- CS; N CZ CC 0-) N N 00 CV N ci -4 ci (7) T-4-4 cc N N CZ IÖ CZ c G M N Cl (5, Cn..- e-4 C, Lö --, 0 Lö N vi co N Cn C:, i_f" 4- co c co,-, M -4 CC' T. /. "C'V.; cc cc ,S; e e-i C Cq OC C.Z OC CO C N N N N 00i T. T.cc N Cl 00 NI OC CYJ cì co co co Nci N cc CO 4S '7i ' e-. N c,s 7(4-4 I I e- r-4 e -, Ci CZ co c\i e-i -4 -,.toit 7 ') ;-4 kr, CY: r '7.cc co N cc tt, OC 00 ccci e-4 C7; ;.4 Z./ C.) OC CZ rt,cc00 I e-4 cc T. e-- irc- e-4 I 7t '' I Cl LÖ N e--, "7'4ci e-4 e-i CZ e-i I e-.4 e- -4 It., g ; (i).; ) ) i S- g::$4 Cr) E-4 ; CL) -4 C if N 0 CY: Cci u": ircccccc cci co co C5, OC n I-4 LÖ,t4 CV co co cy, -4cc cì cc C'n T. T. c't. i,--, i p. Cp C). C...,), C.).4 -I-' C.) g S7.--4.,-I : 4 C.). '"i' CZ i_':,. F. v, /,'.7. I') cli CL) C, c, T. In C:q I-4 co. i. c :,.c,,,,. c) - I-) C.) C) E 74 :El, C.) CZ 0 Z cc./ ' ;' CZ.,) I-. 4 '- ;:l.i co k..e,,., '. til :. 7., =.ė ,. :,, C.) CA '4). 0 C, tf).. ().,..),4. C,2,.,C24.,.., C.) 4 Q., ct.,....,......, C.)..,... i.: CL).5 CS a) g v,.4..) v, g,, v, c.) v, v, czt,/, =. c v,, rn cf m.o. 0 0 a5.`,07-; 0 0.c.) 0 o 0,.., olo 0 C.).,.. -4.=...-) 4, '' 4 7,s 4 ct 4 4, 4 7., 4 z 4 r_, 4 7/',-,,, Q.,- c.,,..,.,., c..),..4 c-) C-) a) C:;)c..) w c.) w a). a.3 -,-7, -7,4, 4 =, 4 4,4) c..) Z Si ;=::), ad fa, cil (, rl, P. P., r: P. z

43 38 Tabell 4. Pasienter døde på Décès dans les hospices. Causes de Derav Dont Asyll Hospice N Dødsårsak, Cause de décès ô...) 7 H K F '-z cz t, cs te ::- o,- o +J ()? ;-, c) 7 7.)'..., a),,,/ tt " E 7'4, ',ṯ4 E. - c., rc'i 4_, - p. c,,.., c..,, F.-_, '.,_; :-. c,.), cw 7-, ti-, c t 7,,i 7, 7, +4 ct cz ;.. Tyfus og paratyfus. Fièvretyphoïde ou paratyphoïde Erysipelas. Erysipèle Tuberkulose i lunger og andre organe Tuberculose ' Pyæmi og septikæmi. Pyémie et septicémie Andre infeksjonssykdomme Autres maladies infectieuses Diabetes. Diabétès sucré Andre blod-, ernærings- og indresekresjonssykdomme Autres maladies du sang, de la nutrition et des gl. endocrines Akutt encefalitt og purulent meningitt. Encéphalite aiguë et méningite purulente Apopleksi, trombose og emboli i hjernen Hémorragie cérébrale, emboli ou thrombose cérébrale Tabes dorsalis, paralysis generalis og lues cerebri. Tabès dorsalis, paralysie générale et lues cerebri Epilepsi. Epilepsie Andre organiske nervesykdomme Autres maladies organiques du système nerveux Andre sinnssykd. Autres maladies mentales t4 Arteriosklerose. Artériosclérose , L5 Andre sykdommer i hjerte og kretslopsorgane Autres maladies du coeur et de l'appareil circulatoire L6 Plevritt. Pleurite L7 Andre sykdommer i åndedrettsorganene. Autres maladies de l'appareil respiratoire L8 Diarré og enteritt. Diarrhée et entérite Andre sykdommer i fordøyelsesorganene. Autres maladies de l'appareil digestif Cystitt, pyelitt og cystopyelonefritt. Cystite, pyélite et cystopyélonéphrite Andre sykdommer i nyrene og uro-genitalorganene. Autres maladies de l'appareil - I genital !2 Kreft o. a. ondartede svulste Cancer et autres tumeurs malignes !3 Andre svulste Autres tumeurs !4 Senilitet. Sénilité Kroniske forgiftninge Empoisonnements chroniques!6 Selvmord. Suicide !7 Forgiftninger, skader og andre ulykker Morts violentes 3 2!8 Andre dødsårsake Autres causes de décès - -!9 Ukjent eller uoppgitt dødsårsak. Cause de décès inconnue ou mal définie Total Fordeling etter asyler og kjønn, se tabell. Répartition par hospice et sexe, voir tableau.

44 l l,, l 39 asylene. Dødsårsaker og alde décès et âge des patients au décès. a) c9 'RI '7 C:4 a -a otij klf..) c ').2, 4, 09 z tt -C.) ''' -4 '-côe''' '''z, -,72,,-) 7),:i,) "Z,r,,I i-- 75a r,g),.' C.:). to co, -, l z, cm Age Alder =---- differansen mellom dodsår og fødselsår ---- la différence entre l'année de mort et l'année de naissance c, ci, -4 z -, " cal..t. C: CD,0 C4.CZ c., c,, CN 5 lz LCD., CI <CI..4 co, CO 5 z CD ;.0 Cr) CZ a, co, m5 l z,n ;0 ''' <CI,4 COD -.5,r5 In z CD,.. 't' ocz C ", COD.0, '. CZ Cn CO) 0 5 i z CD,0 ''''' <CI c..., V, co5 z CD '''") e'c';' cr, C/D t-p5 CD ;0 '''''. Ct c4, 5 -r-z CD,.., (4 ect 4., z ''''',.)... z4,.--.4, Al K CM K AI K MK M K M K MK MK MK MK M*MKMK N , : ' ' i - - ' , ' , I, H.2 5 i0 0, Herav akutt, kronisk 5. Dont aiguë, chroniques 5. 29

45 4 0 GO i 4. Q: C: C: uo c% 00 6,4,4.4 ce.4 I i.4 I C II I s%. (2 o LC J Q) E ;c-3,t:$ 7= 0; o, u, rtz,,,,, 4.., 4 '..' g pg P. 0., F. ocz CZ (,) at.,-) ) 0, 0C3, CD as ' Q) (2) Ig -tr4 44., çz-. El.) E C) z E "."/,' c) cq -t V) "" al..., ,,--, x,,, p,, t_, i...4,w tid.4... CV Z.," C4 P.4.,..,,- (/, x. ".. 4) ',.) = 4) a. E c:, c, sa0,,., c, 2a).,., ġ ci.) ''''...I 7:5 c '-=, (c,..),,..., r-t p.6d a) (,, 43 o)l., E--?.. 4., 4; t, ', cn g co P: c),.;,-;, o) g '3,), szi z,-.2 * '-z O ),,, 7,,, 2,.,.),.4,z,., Zp).-. E 44,... - en 00 C 0 r, c: C% vo,f c: c") 6 ui ui 0 t- C ci,4,4 c\i c7.; oi c7,; oe C.4,t oc Cq Cl C q,v 0"J r- 0 0 r, 0,. C:,f r- C% C% Q: C% r, C: r- 0. C: 0., 00 c:,4 c4:5 oe C Nui rz C Cl NC N d ci tci op 0 0 C: Ci. m LC Ii c: io c7.7, c\i.4 cq C% "V S% 00. I Cq 'V "V. 4 4 Q: C: u INL C I,4-4 oe v-3 ci,4 oe,4 ci cq co uo cq co co cq co co co oo cqc uo cq cq C% r- I r- I I Cq 00,.,f C% [I r- c: c: r- c:,f,f r- uo 'V,n 'V 'V 'V,n 'V M 0,t Q: r- r- C% Cq r- Q: C% C% (J: 00 0 in 00 Cq C: I. r-,v Q: Q: 74,f,f,f,t,.. 0 r- 0 ci Ci cq r- r- 'V 00 C.: C% C% M 00 C: r, 0C C% C: C: Q OC.,t u r- Q:,V,c,V,V,,V CD. u,f Q:,t Cq Cl cq, c;,,...uo.4 e,f,f cq cc r- r- QD QD C% CD CD. OC 00. QC r- c% c: ci cc,'.4 oi vi ci oe ci uo cq uo co cq cq co CO CO C: Q: uo.,. 4 C: Cq 00.7 co cq c: c: c:,4 oi,4,4 oe ui c\i 4 ci co', ci ci vo,f cq co 7-, Ico co,-i co ci uo co cq cq r- C: 0. oo uo,f c% cq co r- r- c: r- uo co c: QD; C C7.) 4, ui ci,4 If 4 c; cq r- CI co,f uo oo,f uo oo oo c% 00 Ci Ci Cq C: C: Ct C: 0 0 C: C: 0 C: Q: r- vo I,f cni cni ci oc; N 00 C7) Cq Cq I.I 00. r, r , Cq r- 00 cq Cq cq c c: c%,f c% Cl vo c% r- cq c% vo co co co r-. C% L N CD ci co r-,4 ci oc; vi c\i c7: ci c% vo r-,f cq c: co 0- cq vo co Q: Cìrcq,t cq,f, ci * * rzi rt:..... 'L) c7; 7. a.) te *-4 PE 7; 4f, q t5 '74 ct ;- ct, *.g.g,v) z "r'è) V) 0 0 ()."" o cl) c.) PZ PZ PZ r:; cdr: P.,.4 E. P.'.4 C) C) C)

46 ,f Cg 00,f 00 CD V- cg C% QD 0 cg u C% Cg Cg V, 0 r, oc Ci Cq 00 QD 0 C% CC Cg QD 0 u QD %D C% CD OC u r, r,,f CD,V CSD,V 0 il/ CO Cg CC,V 00 op r, Cg 00 V, Cl CD r, if V, 00 cg CD CD 0,, u C% V,,f V- %D E 0% %0 V- 00 Cg OC Cg C% CD C% Cg E 0,.4 r, 0 r- Cl 0 r, C.0 C% CO CD C% 00 Cl,f C V-,f V-. CD V-.,V OC Cl crdcc CC ClOC Mt Cl Ci- I. 0 t. Cl. r, i,v I r, i Ir:, I I r, CA' 4 'a7) QD V,,f CD u r,,f,f 00 CD Cl,f,f QD Cl iš,f.7j il il OC r,v,,, V-. C% QD Ci. CD V, Cl Cl 0 0 QD,f r, cn i 7.4 Cl op CD Cl QD Cl r,,f Cl Cl Cl,f u..7. V, CO r, C% QD Cl V- CD V-.,.00 r- Cl il. 0 if if CDi Cl Cl V-. 0,f r, 0 Cl Cl 0 0,f Cl r, Cn I co OC,n I I cn 0, c.s: C/ OC CD Cl co Cl) V- %D 0 ),"' CO OC n C\ CO CI 0/ 0/ 0 0 I I. Cl) cd v, I I Cl 00 u V-. v- C% QD CD,f 00. U-...,f Cl r, : CD,f QD Cl) CD Cl),f V, CD %D,-4 V- Cl) Cl,t,,f,,,f CD u 00,, 0,t c% r, C% OC r, N,f Cl,,,-, 00 Cl 00 V- CD,-,,, CC C%,t Cl V-. Cl) E ClCl CD Cl) C% u V-.. U, CD,, I i Cl 00 r, r- co r- oc o %D %D : c% ;,t. CD V-. V- CD,V C% V- %0,t L, u... Cl) Cl)00 Cl) -..,f Cl),-,,t 00 V- CD,f. V- Cl) CD Cl),... Cl) %D Cl Cl),f QD C% CD,... Cg 0 Cl Cl Cl,t L. I 0 Cl,,,f CD,f,-(..,t I ; LC) r, OC,..., 00 QD,. QD QD QD C% 7f.,,-. V/ CO CD C% CD,, 00,t Cl Cl,, CD tr Cl V-- 0 QD Cl). Cl Cl) 74) 4:. op 00,, i i 0 i QD CD,, Cl) C% Cl) CD CD i i C% i u, Cl) Cl) Cl Cl Cl CD v. QD Cl r, r, I,. fr, I I Cl) CD CO CD V-.. %D Cl. i,"( i i Cl Cl) r, co Cl..t4,,,...,T, 4'.... r--, 7:5 7) as -,--) c,'? p. e,, gc, Pg,.., -,--) ti)...,,..,- c. rt `v ct -ci (-,.) It -. oct.., CL>.L.4,-4 -Z, 7 : COQ) i.,,, z,.. ra al 7.,,..4 CO "C-' 7C?',. () ",' ti,9 g c.) izz,- t'.4" i.,9 4.'. c:' * --4 r' te ''" E E E,v,,c' -c4 cc, E *--L4g c) 0 E.;,, pi', 4-) 0 :.,... -).-. :..) 7, -a cf, t,, si;.,y.,) ',2",,ii,L.,., "cc, 2 P.c re,,t re o o c., ;-,.. a)... ct ;.., a.>,,,;,, ct ct c., o a,. up `') C... Ç.z.; Z Z Z '4. r4 uo ça,.4 E,..., Z Z C) C) C) '5? ct C)

47 42 Tabell 7. Utdrag av Relevé des dépenses ei des Ordinære utgifter: Dépenses ordinaires Gaustad Eg Rotvoll Rønvik Heitgjerdet ill) c4 ô. g a., g -- s.) tn ct ô' 6,...5 a 75 tg 0.,,c ô gi 4: a.4, b,,, ct a,,,, ô , z. '5 bo - 03 ôs fi,.- 4," a K K K K K K K K K K Lønninger , , , , ,4 Kosthold ,05 293, 0, , , ,93 Sykes atspredelse, flidsbelønninger, bibliotek , , , , ,08 Vedlikehold av bygninger etc , , , , ' 25 Inventar , ; 0, , , ,0,4 Lys og brensel , , , , ,4 Medisinske fornodenheter , , , , ,05 Kontorutgifter , , , , !0,04 Vask og renhold , , , , ,7 Kleshold og materialer til. arbeidsvirksomheten , , , , ,36 Jordbruk, gartneri etc , , , , ,64 Andre utgifter , , , ,27 Tilsammen Total , , , , ,75 Inntekter (herunder ikke kurpenger): Recettes Emolumenter Kosthold Jordbruk, gartneri etc , Arbeidsvirksomheten Andre inntekter Tilsammen Total , , , , ,2 Ordinære utgifter, netto Dépenses ordinaires, net , , , , ,54 P bespist individ p dag kom kostholdet pa ca. 0,76 0,72 0,62 0,63 0,78 Par jour de traitement. 2 Herav k 783 til en trakto Herunder boken

48 43 regnskapene for 936/37. recettes des hospices Kriminalasylet 'al cl F..'"=:.2 ca.5 4' ''" I Dikemark 'al bc tt:, go alt alt.,.., å Veum 'Z' tm e"g,,, g a'..' Blakstad "E.Pg.2 e7, tr,..5 p':, Sanderud Presteseter K K K K K K K K K K K K 74) ti) ei,.2 bi, -5 4 'al to ei,o, toto å': , , , , , , , , , , , , , , , , , ,04, , , , , , , 407 0, , , , ,is , , , , , , ,3 983 Om , , , , , , , , , , , , ,io , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , { , , , , , , , , , , , ,30 0,95 0,87 0,7 0,82 0,76 0,79

49 44 Tabell 7 (forts.). Utdrag av.! Lierasylet K Ordinære utgifter: Dépenses ordinaires Lønninger Kosthold Sykes atspredelse, belønninger, bibliotek. I Vedlikehold av bygninger etc. Inventar Lys og brensel.... Medisinske fornødenheter Kontorutgifter Vask og renhold... Kleshold og materialer til arbeidsvirksomheten '03 07 Jordbruk, gartneri etc Andre utgifter tip -64 Telemark fylkesasyl 7-; 4":2 Kristiansands Kr I K K I K ' 2, ,0, , , , , , ,06 ObO K, ,24 0, ,os 0, ,04 0,30 0,42 0, , , , , Om , , , , ,42 0,2 0, , , ,09 Dale Obo Valen '73,6 K K I K K , , ,02 } , , 0, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,7 Tilsammen Total.. f , ,08 I ,57 I ,57 I ,20 Inntekter (herunder ikke kurpenger): Recettes. Emolumenter Kosthold Jordbruk, gartneri etc Arbeidsvirksomheten Andre inntekter , al i Tilsammen Total. I , , , ,27 Ordinære utgifter, netto Dépenses ordinaires, net , , ,57 I , ,93 P bespist individ p dag kom kostholdet på ca.. 0,78 0,73 2,00 0,72 0,76 Herunder kleshold til pasienter i privatpleien. 2 Herav: Den økonomiske nemnda 7477, 5 Herunder pensjone 6 Herunder materialer til arbeidsvirksomheten. 7 Se note 6. 8 Regnskapet

50 45 regnskapene for 936/37. Neevengården I Rosenberg Op.:WI Ostmarken Oslo hospitals K, s3 a,2 5 4 K raa o to K K I Kr. 7:5 bo I pieg 44:2 K I Kr K I K K Dedichens Kr 74L, 0 bp K I K Mollendal 8 aez5 O bç K , , , ,04 3, , , , , , , , , ,25 0, , 0, , , , 04 I 244 0, , , , , , , , " , , , , , , , , , , , , , ,o , , , , ,oi 368 0,o , , , " 839 0, , , , , , , , , , , , , , , ,02 7 _ ,08 0,30 0,25 0,0 0,02 0, , , , , , , ,3 I3244 7, , , , , , , , , ) , 2, , , , ,44 0,87 0,8 ' (-),i 0,67r 0,87,58 I 0,8 dispens2ervirksomheten 4 833, automobildrift 5 53, diverse Nettobelop. 4 Se note 3. for kalenderåret 937.

51 46 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5/6 925, og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i 937. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement et la charge de l'état d'après la loi du et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'état et des communes ensemble) en Hjemstavn Domicile I Sinnssyke Nombre des aliénés Total.... E y e',2z. 7i. 8 ti cs 4 z,' Utgifter Frais totaux k Hjemstavn Domicile Sinnssyke Nombre des I aliénés Total, oa L'-' ft" :4- '- c,:.', ''''-' zô' cs z, 4 z3 Utgifter Frais totaux Østfold Rogaland Bye Villes Byer ygdeDistru Bygder I. Akershus Hordaland Byer 0 ' Bygder Bergen , Oslo Sogn ogfjordane Byer _ Hedmark Bygder Byer Bygder More og Romsdal Byer Opland Bygder Byer Bygder Sør-Trøndelag Byer Buskerud Bygder Byer Bygder Nord-Trøndelag Byer Vestfold Bygder Byer Nordland Bygder i60 Byer Bygder Telemark Byer Troms Bygder Byer Bygder Aust-Agder Byer Bygder i Finnmark Byer Bygder Vest-Agder Riket i alt Byer Byer Bygder Bygder I tabellen er ikke tatt med utlendinger og hjemstavnslose sinnssyke. Statens utgifter til forpleining av hjemstavnslose sinnssyke,var i 937: k Le tableau ne comprend pas étrangers et aliénés sans domicile. Les frais de l'etat de l'entretien des aliénés sans domicile étaient en 937: k Sinnssyke som enten hele året eller i en del av året har vært forpleid i asyl. Hammerfest pleiehjem er her regnet som asyl. Aliénés traités toute l'année ou part de l'anné, dans un hospice d'aliénés (Hammerfest pleiehjem incl.)

52 Forpleiningssted Préfectures traités P -/, 937 Tilgang i året behandlet i året Avgang i aret Traités Entrés pendant Sortis Derav Dont année Total Total M H K F M HK F M HK F M H K F P 3 /2 937 Derav Dont Heit nye tilfelle Døde Cas nou- Décédés veaux M iljç F M.-0( F M HK F Ostfold.. Akershus Oslo ,6 Hedmark. Opland.. Buskerud. Vestfold. Telemark. Aust-Agder , Vest-Agder Rogaland. Hordaland , Bergen.... Sogn og Fjord. More og Romsdal Sør-Trøndelag. Nord-Trøndelag Nordland Troms.. Finnmark Total Herav i pleiehjem Dont dans maisons d'aliénés Tune Stav Hokksund.. Haugesund. Floen Hammerfest Total

53 48 Tilleggstabell 3. Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger i 937. Le nombre des personnes declares aliénées par les médecins publics et les praticiens en 937. Fylker Préfectures alt Total Utstedte sinnssykeerklæringer i året Nombre des personnes &darks aliénées MHH_F Av de erklærte sinnssyke i året ble innlagt på asyl Dont reçus dans les hospices Total MH K Østfold Gg Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total Fordelingen på menn og kvinner er anslått. La répartition par sexe est evaluée.

54 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 938 (forts. suite): N 38. Norges handel 937. (Commerce.) 39. Norges fiskerier 936. (Grandes pdehes madames.) Det civile veterinærvesen 936. (Service vétérinaire civil.) Norges postverk 937. (Statistique postale.) Industriarbeidertrygden 935. (Assurances de l'état contre les accidents du travail.) 43. Sinnssykeasylenes virksomhet 936. (Statistique des hospices d'aliénés). 44. Norges Brandkasse (Statistique de l'0ice national d'assurance contre l'incendie.) Norges private aktiebanker og sparebanker 937. (Statistique des banques privies par actions et des caisses d'épargne pour l'année 937.) 6. Arbeidsvilkårene for hushjelp i norske bye (Conditions de travail des domestiques dans les villes norvégiennes.) 7. Norges bergverksdrift 937. (Mines et usines.) 48. Folkemengdens bevegelse 936. (Mouvement de la population.) 49. Kommunenes gjeld m. v. p 30. juni 938. (Dette etc. des communes.) 50. Meieribruket i Norge 937. (L'industrie laitière de la Norvège.) 5. Forsikringsselskaper 937. (Sociétés d'assurances.) 52. Rekruttering 936. (Recrutement.) 53. Sundlietstilstanden og medisinalforholdene 936. (Rapport sur Fetal sanitaire el médical.) Trykt 939. Syketrygden 937. (Assurance-maladie nationale.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) 6. Skolevesenets tilstand ( Instruction publique.) 57. Norges industri 937. (Statistique industrielle de la Norvège.) 58. Bedriftstellingen 9. oktober 936. Forste hefle. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgruppe (Recensement d'établissements au 9 octobre 936. I. Données détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) 9. Jordbruksstatistikk 938. (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 60. Sjomannstrygden 936. Fiskertrygden 936. (Assurances de l'état contre les accidents des marins. Assurances de l'état contre les accidents des marins pêcheurs.) 6. Telegrafverket (Télégraphes et telephones de l'état.) 62. Fagskolestatistikk 935/36-937/38. (Écoles professionnelles.) 63. Norges postverk 938. (Statistique postale.) Bedriftstellingen 9 oktober 936. Annet licite. Fylkene, herreder, byer og enkelte industristrok. Særoppgaver over hotelier, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. Les établissements dans les (li /f érents districts du Royaume. Données speciales sur hôtels, automobiles et aavigation.) Skattestatistikken 938/39. (Répartition d'impôts.) innssykeasylenes virksomhet 937. (Statistique des hospices d'aliénés.)

55 Det Statistiske Sentralbyrå har dessuten bl. a. utgitt følgende verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 938. (Annuaire statistique de la Noro2ge.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang 938. (Aperçu de la situation économique en 938.) Statistiske Meddelelse Trykkes minedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) edsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieu) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v desember 920. Kristiania 889, 93 og 922. (Catalogue de la Statistique officielle.) Statistiske Oversigter 94. Kristiania 94. Statistiske Oversikter 926. Oslo 926. (Résumé rétrospectif 9e et 926.) verker er til salgs hos IL Aschehoug & Co., Oslo. Av følgende Arganger av.statistisk Arbolo og.norges handeb er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 94-96, 99, 920, og 934. Norges handel 9-95, 92 og juni 939.