Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norges Offisielle Statistikk, rekke X."

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége série X.) Rekke X. Trykt 947. Nr.. Kriminalstatistikk 943 og 944. (Statistique de la criminalité). 3. Statistisk-økonomisk oversikt over Aret 946. (Apercu de la situation économique.) 4. Norges handel 945. (Commerce.) 5. Norges fiskerier 943. (Grandes péches maritimes.) 6. Norges private aksjebanker og sparebanker 945. (Statistique des ban ques privées - par actions et des eaisses d'épargne.) - 7. Veterinærvesenet 945. (Service vétérinaire.) 8. Arbeidslønninger 945. (Salaires des ouvriers.) 9. Forsikringsselskaper 945. (Sociétés d'assurances.) 30. Norges bergverksdrift 945. (Mines et usines.) 3. Norges postverk 946. (Statistique postale.) 3. Stortingsvalget 945. (Elections pour le.stortings.) 33. Kommunevalgene 945. (Elections pour les conseils communaux et Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 35. Norges industri 944. (Statistique industrielle.) 36. Private funksjonærers lønningsforhold i juli 946. (Trattement des fonctionnaires municipaux.) privés.) Skattestatistikken (Réparlition d'imp8s.) 38. Meieribruket i Norge 945. (L'industrie lailiere de la Norvege.) 39. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning rn. v (Dette etc. des communes.) 40. Telegrafverket (Télégraphes et telephones de l'état.) 4. Norges jernbaner 94/4-944/45. (Chemins de fer norvegiens.) 4. Skolestatistikk (nstruction publique.) Rekke X. Trykt 948. Nr. 43. Statistisk-økonomisk oversikt over Aret 947. (Apercu de la situation économique.) 44. Norges Brannkasse ( Statistique de l'off ice national d'assurance contre l'incendie.) Alkoholstatistikk 946. (Statistique de l'alcool.) 46. Forsikringsselskaper 946. (Sociétés d'assurances.) 47. Norges bergverksdrift 946. (Mines et usines.) 48. Jordbruksstatistikk 946. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) 49. Norges handel 946. (Commerce.) 50. Norges fiskerier 944. (Grandes péches maritimes.) 5. Pelsdyrtellingen i Norge 946. (Elevage d'animaux à fourrure.) 5. Veterinærvesenet 946. (Service vétérinaire.) 53. Meieribruket i Norge 946. (L'industrie laitiere de la Norvege.) 54. Norges industri 945. (Statistique industrielle.) 55. Syketrygden 944. (Assurance-maladie nationale.) 56. Norges private aksjebanker og sparebanker 946. (Statistique des banques privées Norges postverk 947. (Statistique postale.) par actions et des caisses d'épargne.)

3 NORGES OFFSELLE STATSTKK. X. 96. SNNSSYKEHUSENES VRKSOMHET 946 OG OPPGAVER OVER OFFENTLG FORPLEDE SNNSSYKE 946. Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 946. UTG:TT AV STATSTSK SENTRALBYRÅ OSLO KOMMSJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 949

4 For Arene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene». For Arene se «Sinnssykeasylenes virksomhet». For Arene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene (For året 93 se også «Tidsskrift for Den norske lægeforening» nr. 7-g for 934.) For Arene og 945 se «Sinnssykehusenes virksomhet.» NATONALTRYKKERET

5 FORORD Herved framlegges oversikten over sinnssykehusenes virksomhet i 946. Beretningen bygger på oppgaver som er sendt inn fra sinnssykehusene fylkesmennene og de offentlige leger. Tabellene er utarbeidd pa samme måte som tidligere. Statistisk S en tr alb yr å Oslo 6. september 949. Petter Jakob Bjerve. Julie E. Backer.

6 nnhold. nnledning. Side. Sinnssykehus sykeplasser og belegget på sinnssykehusene 3. Pasienter som er lagt inn på norsk sinnssykehus for forste gang 9 3. Pasienter som tidligere har well behandlet ved norsk sinnssykehus 4. Pasienter utskrevet fra norsk sinnssykehus 3 5. Døde 5 6. Helseforholdene 6 7. Sykebehandlingen 8 8. Utdrag av regnskapene 9. Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige leger 3 Résumé en francais 5 Tabeller. Tabell. Sinnssykehus ved utgangen Bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie 8 3. Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie 9 4. Overbelegget på de enkelte sinnssykehus 9 5. Pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus.. Alder ved innleggingen.. Alder da de første symptomer viste seg Pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen 3 7. Pasienter lagt inn for forste gang på norsk sinnssykehus delt etter diagnoser og sivilstand 3 8. Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang pd norsk sinnssykehus Pasienter lagt inn for første gang på norsk sinnssykehus delt etter tidligere levevei 34» 0. Direkte gjeninnlegginger 35. Overflyttinger fra et sinnssykehus til et annet 36. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte Direkte utskrivninger. Deling etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall Direkte utskrivninger. Deling et ter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall Pasienter døde på sinnssykehus. Dodsårsaker og alder Utdrag av regnskapene for 945/46. _ 4 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5. juni 95 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus i 946 etter oppgaver fra de offentlige leger Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger i

7 Table des matiéres. Texte. Pages. Nombre des hospices d'aliénés nombre des lits et aliénés traités dans les hospices 3. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien 9 3. Réadmissions 4. Sorties 3 5. Décés 5 6. L'état sanitaire 6 7. La thérapeutique 8 8. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 9. Données supplémentaires 3 Résumé en français 5 Tableaux. Tableau. Hospices d'aliénés A la fin de Mouvement des aliénés traités dans les hospices et aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 8 3. Mouvement des aliénés traités en familie sous la surveillance des hospices 9 4. L'excédent sur la capacité dans les divers hospices 9 5. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien.. L'Age lors de l'admission.. L'Age dans lequel se montrerent les premiers sympte mes Les aliénés recus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 7. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 3 8. Les aliénés reçus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par domicile Les aliénés recus pour la premiere fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure Réadmissions directes 35. Transferts 36. Sorties directes et déces. Répartition des sorties directes par lieu de destination Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et résultat du traitement Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement Décés dans les hospices. Causes de décés et Age des patients au déces Relevé des dépenses et des recettes des hospices 945/46 4 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement A la charge de l'etat d'aprés la loi du 5/6 95 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'etat et des communes ensemble) en Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement S la Charge de l'etat hors des hospices en Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens en

8 . Sinnssykehus sykeplasser og belegget på sinnssykehusene. Nombre des hospices d' aliénés nombre des lits et aliénés traités dans les hospices. Ved utgangen av 946 var det sinnssykehus i landet. Opplysninger om de enkelte sinnssykehus finnes i tabell side 7. tabell a er det gitt en oversikt over vekslingen i tallet på sinnssykehus og sykeplasser siden 900. Tabell a. Sinnssykehus og sykeplasser. Nombre des hospices et nombre des Ws. Ved utgangen av : ' A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser Nombre des his ail Total Pr innb. /lab. Ved utgangen av: A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser Nombre des hits Pr Total innb. hab Tabellen viser at tallet på sykeplasser var steget fra i 945 til 6 4 i 946 men tallet lå fortsatt lavere enn i 94 da sinnssykehusene tilsammen hadde sykeplasser. Årsaken til nedgangen var at flere sinnssykehus ble beslaglagt under krigen og enda i 946 var de ikke i stand til å ta imot så mange pasienter som tidligere. Selv om det i 946 ble bedre tilgang på bygningsmaterialer var det vanskelig med arbeidskraft og noen fullstendig gjenreising etter krigsårenes forfall kunne ikke gjennomføres. Ved Gaust ad sykehus fortsatte arbeidet med restaureringen av de to B-avdelinger. Ved E g sykehus ble. etasje i tuberkuloseavdelingen åpnet som egen avdeling for 5 rolige pasienter (kvinner).

9 4 Ved Rotvoll sykehus fikk en tildelt 7 av de såkalte tyskerhus som var blitt oppført på sykehusområdet nær Charlottenlund st. 6 av husene skulle innredes til funksjonærboliger mens det syvende ble innredet med henblikk pa å opprette en koloni for menn. Ved Ronvik var forholdene i begynnelsen av 946 lagt såpass til rette at sykehuset kunne flytte fra Bodø sykehus og ta i bruk de to små provisoriske avdelinger henholdsvis for 6 kvinner og 6 menn. Senere på året ble avdelingen i administrasjonsbygningens. etasje ferdig slik at en fikk utvidd til 3 plasser for kvinner og 43 plasser for menn. Ved Lierasylet ble den lille kirurgiske avdeling endelig fullfort operasjonsstuen tatt i bruk ut på høsten. Planene for en ny administrasjonsbygning ble ferdigbehandlet. Ved Ostm ark a sykehus var året 946 preget av rekonstruksjon av sykehuset etter krigstidens ødeleggelser. Ved årsskiftet 945/46 var halvdelen av sykehusets paviljonger tatt i bruk. årets lop ble resten av sykepavilj ongene restaurert og det nye søsterhjem som tyskerne tok etterat det var ferdig hosten 940 ble også satt i stand. Ved årsskiftet 946/47 hadde en tatt hjem alle pasienter som var evakuert sørover bortsett fra de tuberkuløse. De nye tuberkuloseavdelinger var ennh ikke ferdig ved årsskiftet. Tabell side 8 viser bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie i 946. Tabell 3 side 9 inneholder særskilt oppgave for privatpleien og tabell 4 side 9 viser størrelsen av middelbelegget på de enkelte sykehus. Det er som i tidligere år regnet med antall tilfelle og ikke antall personer. En person som er lagt inn på sinnssykehus to ganger i løpet av et t ar er regnet som to tilfelle. Tabell b gir en oversikt over sinnssykehusenes belegg. Tabellen viser at tallet på pasienter ved utgangen av 946 lå pa samln nivå som i 940 og 94 trass i at antall sykeplasser var gått ned. For a fa plass til belegget måtte sinnssykehusene ì større grad enn før krigen sette til nye senger noe som gir seg utslag i overbeleggets størrelse. Overbelegget i 946 var 7 pst. av antall sykeplasser mot 9 pst. i 945. Nedgangen det siste året skyldtes at de sinnssykehus som var beslaglagt under krigen etter hvert ble restaurert men overbelegget var fremdeles mye høyere enn i arene for krigen. Av tabell 4 og av sinnssykehusenes beretninger går det også fram at plassforholdene på sykehusene var meget dårlige. Gaust a d: Da 0 av de 600 autoriserte plasser var ute av drift hele året på grunn av restaureringsarbeidet hadde sykehuset et meget plagsomt overbelegg. Ventetid forekom allikevel praktisk talt ikke men dette var bare mulig ved at det ble skrevet ut pasienter til privatpleien selv om disse ikke var særlig godt skikket til det.

10 Tabell b. Oversikt over bevegelsen i sinnssykehusenes belegg i årene AperÇu du mouvement de la population des hospices Pasienter ved årets utgang Patients å la fin de l'année 'nnlagt for første gang nnskriv- Behandle- Utskrivdødsfall.kr på norsk finger de tilfelle flinger og sinns- i alt i alt.annee sykehus Total des Total des Sorties et Premieres admis- cas admis- décés sions traités sions Overbelegg Middeli pst. av Antall for- " antall sykepleiningsdager plasser Journées quotzdz- L'excédent d'entretien enne des sur la ca- patients pacité en traités :3 E Anm. rubrikkene -5 er sinnssykehusene og privatpleien ved sinnssykehusene betraktet under ett mens rubrikkene 6-8 bare omfatter de egentlige sinnssykehuspasienter. Les rubriques -5 cornprennent patients dans les hospices et patients traités en famille sous la surveillance des hospices tandis que les rubriques 6-8 ne comprennent que les patients dans les hospices. E g: Overbelegget var fortsatt stort og det var ikke til å unngå at pasienter matte vente opptil flere måneder på plass. Akutte kasus mottok en som oftest ut en ventetid. Hot vol : Frivillig innleggelse ble innført fra høsten 946. Av de innkomne pasienter var det dessuten 36 som ble ført tilbake fra Dikemark Gaustad og Lier etter evakueringen. Det var som regel umulig å ta imot pasientene etter hvert som søknadene kom inn. Det var i årets løp nesten umulig å skaffe forpleiere ute i distriktet til pasienter som ellers kunne vært utskrevet i privatpleie. Også innenfor sykehusets egen privatpleie var det vanskelig å få anbrakt forpleiningspasienter. ønvik: En del søknader om plass måtte henvises til andre sinnssykehus. Dertil kom et ukjent antall som legene søkte om plass for på andre sinnssykehus uten å gå gjennom Rorivik. riminalasy let: Også i 946 var det overbelegg den største del av året. Det lyktes ikke å få fort tilbake til Reitgjerdet de pasientene som på grunn av plassvansker ble overført til Kriminalasylet i krigsårene. 5

11 6 Det ble ikke innlagt noen nye pasienter i 946. V e u m: 946 ble det en relativt stor øking i belegget og overbelegget var fortsatt stort. Dette skyldtes blant annet at sykehuset måtte ta imot mange rene pleiepasienter som på grunn av uro ble nektet fortsatt opphold på gamlehjem o.. Det var også meget vanskelig å få satt pasienter ut i privat forpleining og dertil hadde en fremdeles mange evakuerte Nordlands- og Finnmarkspasienter. Men den vesentligste årsak til det store overbelegget var at sykehuset forpleide en mengde åndssvake ca. 50 hvorav de fleste skulle weft anbrakt en åndssvakeanstalt. Blakst a d: Helt til ved juletider 946 kunne sykehuset ta imot alle anmeldte pasienter uten ventetid. S an deru d: Sammenliknet med 945 økte det gjennomsnittlige belegg på sykehuset i 946 mens belegget på Løten sykehus gikk sterkt ned som folge av at denne anstalt opphørte å forpleie pasienter fra Sanderud fra den 8. mai. Årsaken var at pasienter som var blitt sendt til Sanderud under krigen nordfra nå ble sendt nordover igjen. Sykehuset klarte seg dog med atskillig vanskelighet uten venteliste. kunne også hjelpe andre fylker med å ta imot 6 pasienter som (03yeblikkelig hjelp». Ellers opptok åndssvake et urimelig stort antall av sykehusets plasser. Lier as yle t: Plassmangelen var stadig like stor hvis ikke større enn før. Sykehuset hadde enda en del pasienter tilhørende Rønvik Rotvoll og et par tuberkuløse tilhørende Østmarka. De vanskelige og dårlige pasienter utgjorde en meget større prosentdel enn tidligere og mangelen på personale var prekær. Far e t: Mangeien på tilstrekkelig plass gjennom mange ar har fort til at en stadig har måttet strekke seg lengst mulig for å skaffe plass til syke som trenger å komme under behandling og en arbeider derfor med et generende stort overbelegg. Etter hvert har det samlet seg opp så mange kronisk syke som ikke kan forpleies utenfor sykehus at de plasser en har til disposisjon for sirkulering er blitt redusert til et minimum. de siste årene har det også vært vanskeligere enn tidligere å få anbrakt de syke i privatpleie. Sykehuset har til stadighet venteliste og mange syke må vente svært lenge på plass. De 30 plasser som sykehuset disponerte på Lierasylet ble oppsagt etter 946. Vale n: Plassforholdene var fremdeles svært vanskelige. Opp dø : 946 økte de vanskeligheter som sykehuset har hatt med å finne forpleiningssteder for pasienter i de senere år. Ventelisten for pasienter og ventetiden økte betraktelig. stmark a: Det var uvanlig stor etterspørsel etter plasser. Årsaken var etter overlegens uttalelse at det på grunn av de vanskelige plassforhold under krigen hadde samlet seg opp nye pasienter ute i distriktene. De var tidligere ikke kommet inn på sykehus og strømte til da Østmarka ble åpnet. Så lenge

12 Røn -vik ikke var i drift var alle de tre nordligste fylker henvist til å sende sine pasienter til Rotvoll og derfor ble Østmarka det eneste sykehus for befolkningen i Trøndelag. Sykehuset greidde den store tilstrømning i og med at en ved åpningen av det nye søsterhjem fikk en del ledige rom på avdelingen som tidligere var funksjonærrom. - D r. D e di chens priv at k linikk: Vekslingen av pasienter var uvanlig stor i 946. For å få et inntrykk av pasientvekslingen ved de forskjellige offentlige sinnssykehus har en i tabell c satt tallet på direkte inn- og utskrivninger i for- Tabell c. Oversikt over pasientvekslingen og overbe- Jegget ved de offentlige sinnssykehus i La circulation des patients et l'excédent sur la capacité dans les hospices publics. Direkte inn- og utskrivninger i pst. av middelbelegget Admissions et sorties directes en p.c. de la moyennne quotidienne Overbelegget i pst. av antall sykeplasser Pourcentage de l'excédent sur la capacité hospices. Eg i Rotvoll Ronvik Sanderud Presteseter Lierasylet Reitgjerdet Kriminalasylet Tils. Total Sinnssykehus uten privatpleie. Hospices sans traitement en families sous la surveillance des hospices. Gaustad Eg Dikemark Veum Blakstad Faret Dale Valen Neevengården Rosenberg pail Ostmarka Tils. Total Sinnssykehus med privatpleie. Hospices avec traitement en familles sous la surveillance des Eg sykehus fikk privatpleie i

13 8 hold til middelbelegget. Dessuten viser tabellen overbelegget i prosent av tallet på sykeplasser. Tabell b viste at bevegelsen av belegget på sinnssykehusene var stor også i 946 særlig på grunn av tilbakeføringen av de pasienter som var blitt evakuert under krigen. Av tabell c ser en at pasientvekslingen varierte mye fra sykehus til sykehus. Særlig stor var den for Østmarka og -lønvik på grunn av de ovenfor nevnte forhold. For andre sykehus som Faret Dale og Presteseter var sirkulasjonen for liten pd grunn av at sykehusene satt med et kronisk belegg av pleiepasienter som de ikke kunne få anbrakt utenfor sykehuset. Overbelegget er ikke beregnet hvis et sykehus hadde ekstraordinære plassforhold pd grunn av rekvirering eller istandsetting av sykeplasser. Av tabellen ser en at overbelegget varierer meget fra sykehus til sykehus men for de fleste sinnssykehus var det fortsatt svært høyt i 946. Det største overbelegg hadde Presteseter med 68 pst. av sykeplassene og Faret med 5 pst. For de andre sinnssykehus varierte overbelegget opptil 50 pst. av antall sykeplasser. tabell 3 side 9 finnes oppgaver over sinnssykehusenes privatpleie. Ved utgangen av 946 ble 483 pasienter forpleid på denne måten ved de 7 sykehus som hadde privatpleie dvs omtrent like mange som i 945. Tabell d gir en oversikt over det prosentvis e. antall pasienter som ved utgangen av årene var bortsatt i privatpleie ved de enkelte sykehus som hadde privatpleie. Tabell d. Pasienter i privatpleie i pst. av hele belegget ved sinnssykehus med privatpleie. Aliénés traités en families en pour cent du nombre total des aliénés traités dans les hospices. Sinnssykehus Eg Rotvoll Ronvik Reitgjerdet Sanderud Presteseter Lierasylet Tils. Total j 6.6 Prose *Mtallene ligger på samme nivå som i 945 når en ser bort fra Ronvik hvor prosenttallet viste en veldig nedgang på grunn av at sykehuset hentet hjem de evakuerte pasienter.

14 . Pasienter som er lagt inn på norsk sinnssykehus for første gang. Aliénés reçus pour la première fois dans Lin hospice norvégien. Av de pasienter som ble lagt inn på sinnssykehus i 946 ble 659 eller 55 pst. lagt inn for første gang. Av de førstegangsinnlagte var 898 menn og 76 kvinner. tabell 5 side 30 har en delt de førstegangsinnlagte pasienter etter diagnose og etter : alder da de ble lagt inn og : alder da de første symptomer viste seg. tabell e er de førstegangsinnlagte fordelt relativt på de forskjellige diagnoser. Den diagnose som forekommer hyppigst er schizophrenia. 946 led 30.9 pst. ay de pasienter som ble lagt inn for første gang av denne sykdom omtrent samme prosenttall viste femåret Den relative andel av psychosis ex constitutione lå i 946 også på samme nivå som i med vel 0 pst. Tabellen viser videre at fordelingen etter diagnose er forskjellig for menn og kvinner. Schizophrenia forekommer hyppigere hos menn enn hos kvinner mens forholdet er motsatt for konstitusjonelle og manisk-melankolske psykoser. 9 Tabell e. Pasientene delt etter diagnoser. Les patients répartis par diagnoses. Diagnose Diagnose Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont MHKF Total M H K F Total M- K F Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. diotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione ' Psychosis manicomelancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani Total Tabell f viser pasientenes alder da de første symptomer viste seg. 946 var 38 pst. av mennene og 30 pst. av kvinnene blitt syke for de fylte 30 år. Dette forhold var det samme som i mens det i 946 var forholdsvis færre som var blitt syke før 0-årsalderen enn i Tabellen viser også at forholdsvis flere menn blir syke i yngre alder enn kvinner.

15 0 Tabellf. Pasientenes alder da de første symptomer viste seg. &partition par l'dge dans lequel se montrérent les premiers symptömes. Alder Age Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont MH KF Total F Total MH KT' -4 år ans Pst. 4.8 Pst. 5.6 Pst. 4.0 Pst. 4.3 Pst. Pst Pst. Pst Pst & ' # Ukjent nconnu Total Tabell g viser pasientenes alder ved innleggingen. Av tabellen ser en at ca. 5 pst. av mennene og kvinnene var under 0 dr ved innleggingen og 33 pst. av mennene og 4 pst. av kvinnene var under 30 år. At de yngre aldersklasser er sterkt representert ved sykdommens begynnelse og ved innleggingen særlig blant menn henger sammen med at schizophrenia som er den hyppigst forekommende sykdomsform oppstår i ung alder og er hyppigere blant menn enn blant kvinner. Tabell g. Pasientenes alder ved innleggingen. Répartition par l'dge lors de l'admission. Alder Age Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont M H Total K F M H K F Total M HK H F Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. -4 år ans Ukjent nconnu : 0.. Total '00.0

16 tabell 6 side 3 og i tabell h er pasientene fordelt etter sykdommens varighet ved innleggingen. Med sykdommens varighet forstår en tidsrommet fra siste anfalls begynnelse til innleggingen. For en del pasienter har en ikke kunnet oppgi sykdommens varighet. tabell h har en derfor bare regnet med pasienter hvor sykdomsvarigheten var kjent. Pasienter med diagnosen idiotia et psychosis ex imbecillitate og psychosis epileptica er holdt utenfor. Tabell h. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling. Durée de la maladie lors de l'admission. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose år an Varighet under Duree moms de år ans 3 år ans 4 år ans 5 år ans 0 år ans 5 år ans med kjent varighet Duree connue total Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Blant de største gruppene ble pasienter med diagnose psychosis manicomelancholica og psychosis symptomaticae hurtigst innlagt i 946 henholdsvis 84 og 95.5 pst. f ør det var gått år fra siste anf all. Når unntas psychosis ex vitio cerebri var de fleste pasienter lagt inn på sykehus før sykdommen hadde vart i 5 år. tabell 7 er pasientene delt etter en mer spesifisert diagnoseliste men delingen på undergrupper er ufullstendig da diagnosen ikke er tilstrekkelig nøyaktig angitt for en rekke pasienter. Tabellen gir også opplysning om pasientenes sivilstand. 946 var 6 pst. av mennene ugifte 34 pst. gifte og 5 pst. før gifte. Blant kvinnene var 50 pst. ugifte 39 pst. gifte og pst. før gifte. Det er altså forholdsvis flere ugifte blant mennene noe som vel skyldes det nevnte forhold at mennene oftere blir syke i ung alder. tabell 8 side 33 er pasientene delt etter hjemstavn. 946 kom 66 pst. av pasientene fra landsbygda og ca. 3 pst. fra byene. Ca. pst. av de innlagte var utlendinger og pst. hadde ingen eller ukjent hjemstavn. tabell 9 side 34 er pasientene fordelt etter tidligere livsstilling men en kan vanskelig si noe på grunnlag av disse tallene for en får hele befolkningens ervervsfordeling ved siste folketelling som sammenlikningsgrunnlag.

17 3. Pasienter som tidligere har vært behandlet ved norsk sinnssykehus. Réadmissions. " 946 ble det lagt inn i alt 988 pasienter herav hadde 39 eller 45 pst. tidligere welt behandlet ved norsk sinnssykehus. Av disse var igjen 37 direkte gjeninnlegninger mens 9 var overflyttet fra andre norske sinnssykehus. Det er som tidligere regnet med tilfelle og ikke med personer og enkelte pasienter kan derfor være kommet med flere ganger. De gjeninnlagte pasienter spiller fremdeles en større rolle enn for krigen. 946 utgjorde disse 38 pst. av alle innskrivninger mot 3 pst. i 939. Dette forhold skyldtes plassmangelen som resulterte i at mange pasienter ble utskrevet tidligere enn vanlig og derfor ofte ble lagt inn igjen. Av de 37 pasienter som ble lagt direkte inn igjen var det omtrent like mange menn som kvinner. tabell 0 side 35 er de direkte gjeninnlegninger fordelt etter diagnose og etter den tid som er gått siden pasientene sist ble skrevet ut. tabell i er disse pasienter delt prosentvis på de viktigste diagnosene. Halvparten av de pasienter som ble lagt inn på nytt led av schizophrenia 7 pst. led av psychosis manicomelancholica. Tabell i. Gjeninnlagte pasienter delt etter diagnoser. Les patients réadmis par diagnoses. Diagnose Diagnose Derav Dont Total H K F 945 al t Derav Dont Total M HK F Total 946 Derav Dont M H K diotia et psychosis ex 6.8 imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Andre årsaker Total Av alle direkte gjeninnlegninger i 946 var 69 pst. skrevet ut siste gang i årene eller 37 pst. av de gjeninnlagte hadde wart utenfor sykehus mindre enn år 4 pst. hadde vært utenfor sykehus under 6 måneder 6 pst. under 3 måneder og 5 pst. under måned. tabell side 36 er det gitt en detaljert oversikt over de forskjellige flytninger av pasienter fra et sinnssykehus til et annet. Tabellen viser fra hvilke sykehus hvert enkelt sinnssykehus fikk pasientene og til hvilke sykehus det sendte sine. 946 ble det foretatt 9 flytninger. Tallet var lavere enn gjen-

18 nomsnittet for krigsårene men det lå allikevel høyere enn for krigen. Årsaken var at de mange flytninger som måtte foretas ved rekvireringen av sykeplasser under krigen enda ikke var fort tilbake i 946. Av tabellen ser en at Østmarka flyttet mange av sine tidligere pasienter tilbake i Pasienter utskrevet fra norsk sinnssykehus. Sorties. 946 ble 39 pasienter skrevet ut direkte fra sinnssykehus. Tallet omfatter ikke overflyttede pasienter som er blitt behandlet i aysnittet foran og clodsfall som blir omtalt i avsnitt 5. tabell side 37 er de direkte utskrivninger delt etter utskrivningsmåten. Delinger er foretatt særskilt for de enkelte sykehus og for de forskjellige diagnoser. tabellen har en også delt dødsfallene etter sykehus og etter diagnose. Av de direkte utskrivninger i 946 ble 409 eller 8 pst. skrevet ut med offentlig forpleiningsbidrag etter loven av 5. juni 95. Dette er relativt færre enn arene for. 5 pst. av dem som ble skrevet ut med offentlig forpleiningsbidrag ble skrevet ut til eget hjem eller slektninger 6 pst. til andre private og 3 pst. til sykehus gamlehjem o.. 8 eller 8 pst. av dem som ble direkte utskrevet ble skrevet ut uten offentlig forpleiningsbidrag herav 93 pst. til eget hjem eller slektninger pst. til andre private og 5 pst. til sykehus gamlehjem o. tabell 3 og 4 er de direkte utskrevne tilfellene delt etter behandlingens varighet og utfall. Med varigheten menes varigheten av siste sykehusopphold. Tabell j. Behandlingens varighet. Kumulativ fordeling. Durée du sd/our à l'hospice. Réparlition cumulative. Diagnose Diagnose Varighet under: Dure'e moms de: Ar lsr V årår an an an ans 5ãr 0. år ans ans Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. diotl. et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani Total » Total

19 4 tabell 3 er behandlingens varighet gitt for de enkelte sinnssykehus i -Label 4 kombinert med en deling etter diagnoser. Tilsvarende har en i tabell j satt opp en kumulativ prosentfordeling av behandlingens varighet. Tabellen viser at behandlingens varighet varierer meget med de enkelte diagnoser. Blant de største gruppene har de schizophrene pasienter den lengste behandlingstid idet 3 pst. av disse ble behandlet over 5 år i 946 og 66 pst. under år. Sammenliknet med og var det i 946 relativt flere med en kortere behandlingstid på under år år osv. Denne forandringen kan skyldes at sjokkbehandling nå drives i meget stor utstrekning med tildels meget gunstige resultater. Videre kan nevnes at det i terapien av schizophrenia i den siste tid er benyttet operativ behandling. De resultater som foreligger tyder på at behandlingstiden kan komme til å synke ytterligere i årene framover. For de fleste andre diagnoser og for alle diagnoser under ett er behandlingstiden blitt kortere. 946 hadde 78 pst. av pasientene vært behandlet under år og 6 pst. mer enn 5 år i var tallene henholdsvis 7 pst. og 9 pst. og i og 0 pst. tabell k har en ført opp pasienter utskrevet som ikke sinnssyke i prosent av alle direkte utskrevne pasienter delt på de forskjellige diagnoser. Diagnosen non insani er holdt utenfor. Tabell k. Pasienter utskrevet som ikke sinnssyke prosent av alle utskrevne pasienter. Sorties de non aliénés sur sorties totales. Diagnose Diagnose 94/ Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. diotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses syn-iptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definate Total For alle diagnoser under ett viser prosenttallene at det i de senere år er blitt skrevet ut relativt flere pasienter som ikke sinnssyke enn for. 946 ble 48 pst. skrevet ut som ikke sinnssyke i gjennomsnittlig 4 pst. og i pst. For de enkelte diagnoser viser tallene sterk variasjon

20 fra år til år men for de store grupper har det vært relativ stigning fra år til år i tallet på pasienter skrevet ut som ikke sinnssyke. 946 ble 4 pst. av de schizophrene skrevet ut som ikke sinnssyke mot pst. i Oa 9.5 pst. i Av pasienter med diagnose psychosis ex constitutione ble 7 pst. skrevet ut som ikke sinnssyke i pst. i og 54 pst. i Døde. Décés. 946 døde i alt 88 av pasientene på sinnssykehusene herav 59 menn og 9 kvinner. krigsårene lå dødeligheten gjennomsnittlig på ca. 58 pr. 000 av middelbelegget men i 946 sank den ned under førkrigsnivået. 946 døde 39.8 pr. 000 av pasientene på sinnssykehusene mot 44.8 i 939 og 46.7 i tabell 5 side 40 er de døde delt etter sykehus dødsårsak alder og kjønn og tabell viser fordelingen av de døde på sinnssykehus etter dødsårsaker. likhet med i var også i 946 sykdommer i åndedrettsorganene den hyppigste dødsårsak idet 6 pst. døde av slike sykdommer. Deretter kom sykdommer i hjerte- og kretsløpsorganer med. pst. av dødsfallene. Tuberkulosen som dødsårsak viste fortsatt tilbakegang. 946 skyldtes.8 pst. av dødsfallene tuberkulose mot 7.6 pst. i og 4.3 pst. i Tabell. Prosentvis deling av døde på sinnssykehusene etterdødsårsaker. Décés dans les hospices. Chiffres relatifs. Nr. Dodsársaki Cause de deds M K K altm 3 Tuberkulose landre infeksjonssykdommer ' Apopleksi trombose og emboli i hjernen Tabes dorsalis paralysis gener. og lues cerebri Andre organiske nervesykdommer 'Sykdommer i hjerte- og kretslopsorganer Sykdommer i Andedrettsorganene Sykdommer i fordayelsesorganene Kreft og andre ondartede svulster Senilitet øvrige årsaker Traduetion française voir tableau 5 page 40.

21 6 6. Helseforholdene. L'état sanitaire. Etter beretningene fra sinnssykehusene var helseforholdene i 946 meget bra sett på bakgrunn av krigsårene. Det forekom lite infeksjonssykdommer og det kvantitativt og kvalitativt bedre kosthold gjorde at pasientene økte tilfredsstillende i vekt. Gau st a d: De sykes legemlige helse var god hele året igjennom. Av smittsomme sykdommer forekom bare scarlatina 5 erysipelas og impetigo contagiosa. På tuberkuloseavdelingene ble det i 946 behandlet i alt 43 pasienter og belegget ved årets slutt var 5. Kostholdet viste samme tilfredsstillende utvikling som blant befolkningen i alminnelighet. Det viste seg meget nyttig at sykehusets gårdsbruk kunne levere mjølk kjøtt og andre landbruksprodukter. Uten slikt tilskudd ville kostholdet vært mer usikkert. E g: Helsetilstanden hos pasientene var god i 946. Det forekom spredte tilfelle av difteri men for øvrig ingen epidemiske sykdommer av betydning. Det ble ikke konstatert noen nye tilfelle av tuberkulose. Alle Dye pasienter og alle tvilsomme kasus ble gjennomlyst eventuelt rontgenfotografert. CGvaksinasjonen ble fortsatt som tidligere. Ernæringstilstanden var bra og vektkurvene viste seg å were tilfredsstillende. Ro tvo : Sunnhetstilstanden blant pasientene var gjennomgående god og det forekom ikke epidemier av noen art. På grunn av et tilfelle av difteri pa kvinnesiden ble samtlige pasienter - og sykepleiersker på kvinnesiden revaksinert mot difteri. Det oppsto klinisk lette tilfelle av difteri blant sykepleierskene men ingen flere blant pasientene. Kontrollen med de tuberkuløse ble hemmet av at sykehusets røntgenanlegg ikke var i fullt ferdig stand. De som spesielt trengte røntgenundersøkelse måtte sendes til Sør-Trøndelag fylkes diagnosestasjon. Ved 'arets utgang var det i alt isolert 8 kvinner og 0 menn for tbc. hvorav 4 menn og kvinner var basillære. Kostholdet kunne forbedres litt etter litt etter som forskjellige varer ble frigitt. Kostholdet lå i 946 omtrent opptil det normale. eitgj er d et: Som vanlig ble det registrert en del interkurrente sykdommer men størsteparten var forkjølelser. Det var ingen epidemier og ingen tilfelle av difteri. Det var påfallende mange tilfelle av hudaffeksjoner pyodermier furunkuloser o.. noe som skyldes at det ikke er anledning til bading i den utstrekning som er ønskelig. For hele belegget finnes det bare 3 badekar og dusjer når unntas badekar på urolig vaktsal. Kr i mi na as y e t: Sunnhetstilstanden var god. Takket were noe bedring i kosten okte de fleste i vekt. Det forekom ikke alvorligere sykdommer.

22 Dike ni a r k: Sunnhetstilstanden var overveiende god og det forekom ikke større epidemier av noen art. V e u m: Helbredstilstanden var meget god. Det var verd å merke at en bare hadde ett dødsfall av tuberkulose. Større epidemier forekom ikke men en hadde et par tilfelle av difteri. ngen selvmord. Kostholdet var bra og de fleste pasientene la på seg i vekt til dels meget betydelig. Blaksta d: Sunnhetstilstanden var god hele året igjennom. Sanderu d: Sunnhetstilstanden blant pasientene var stort sett god i 946. Det opptrådte ett nytt tilfelle av tuberkulose på kvinnesiden. ngen tilfelle av epidemiske sykdommer. Presteseter: Sykehusvirksomheten forløp på vanlig måte uten ulykker og epidemier. Sykehusets personale ble etter påbud vaksinert mot flekktyfus. Lierasyle t: Sykeligheten var meget moderat i 946. årets løp ble det kun oppdaget ett nytt tilfelle av tuberculosis pulmonurn. Det forekom en del tilfelle av infeksjonssykdommer i vintermånedene en del forkjølelse med feber og dessuten ikke så få tilfelle av gastroenteritt med diarré.i høstmånedene. En pasient forfros fottene under rømning og fikk som følge herav et meget langvarig sengeleie. Kostholdet var bra men burde heller ikke være dårligere. Fare t: Sunnhetstilstanden med hensyn til interkurrente sykdommer var relativt god bortsett fra små epidemier av forkjølelsessykdornmer og akutte tarmkatarrer av lettere art. Av de legemlige sykdommer blant pasientene er man særlig oppmerksom på tuberkulosen ikke minst av hensyn til de Pirquet negative nyinnlagte pasienter og personalet. Man benytter rutinemessig BCG-vaksinasjon av Pirquet negative pasienter. Ved årets utgang hadde man i alt 6 tuberkulose pasienter og suspekte. Det var ikke noe dødsfall av tuberkulose i 946. Kostholdet i 946 var godt. Vale n: Helsetilstanden holdt seg svært bra både blant pasienter og personale. Smitteførende form av tuberkulose viste ikke økende tendens. En hadde bare en mann og en kvinne med åpen tuberkulose og disse to hadde vært isolert lenge. En fortsatte med BCG-vaksinasjonen og tvungen vaksinering mot difteri tyfus og paratyfus. Det forekom ikke noe tilfelle av de tre sistnevnte sykdommer i 946. Kostholdet ble etter krigen stadig bedre og var i 946 fullverdig. Rosenber g: Sunnhetstilstanden var meget god både blant pasienter og betjening. Epidemiske sykdommer forekom ikke heller ikke ulykker eller romnin ger. r

23 8 Opdø : Sunnhetstilstanden blant pasientene var stort sett tilfredsstillende men det forelå ikke tilstrekkelig fyldige oppgaver over interkurrente sykdommer til å kunne gå nærmere inn på spørsmålet. Vektøkingen blant pasientene fra slutten av 943 fortsatte i 946. Samtlige pasienter ble Pirquet-undersøkt og kartlagt. Røntgenundersøkelse ble gjennomført i den utstrekning forholdene tillot det. 4 av pasientene døde i årets lop herav var selvmord. 0 st mar k a: 946 forekom ett tilfelle av tuberkulose blant pasientene. De nye tuberkuloseavdelingene var ikke ferdig ved årsskiftet så de evakuerte tuberkuløse pasienter var ikke kommet tilbake. Det ble arbeidd med å skaffe sykehuset nytt røntgenapparat. årets løp forekom noen få tilfelle av difteri og noen tilfelle av erysipelas. Ellers var den alminnelige helsetilstand god. Dr. Dedichens privatklinikk: 946 forekom 6 tilfelle av rosen og en del infeksjonssykdomnaer. Oslo Hospital: Sunnhetstilstanden var god blant pasienter og betjening. Mollenda : Helbredstilstanden var svært god året igjennom så vel blant pasienter som betjening. 7. Sykebehandlingen. La thérapeutique. det følgende skal en gi en del korte utdrag av uttalelsene fra overlegene årsberetningene for 946 om de medisinske behandlingsmetoder arbeidsvirksomhet m. m. Gaust a d: For en ekstraordinær bevilgning ble det i 946 innkjøpt et førsteklasses tannlegeutstyr og sykehusets odontologiske avdeling kunne dermed for alvor begynne sitt arbeide under helt tilfredsstillende forhold. Av sykebehandling kan ellers nevnes at den operative behandling av sinnslidelser med prefrontal leukotomi ble fortsatt og utvidd. årets løp ble det operert 8 pasienter alle på sykehusets egen operasjonsstue ved dr. A. Thorkildsen. Resultatene oppmuntrer til å fortsette med denne behandling som nå regnes for å were kommet utover det eksperimentelle stadium og er blitt et ordinært ledd i behandlingen ved det moderne sinnssykehus. Arbeidsvirksomheten var på langsom vei opp igjen etter nedgangen under krigen men den ble sinket av materialmangel og av at belegget er blitt sterkt preget av pleiepasienter. 946 var 60 pst. av belegget i virksomhet. E g: Sykebehandlingen ble drevet etter vanlige medisinske prinsipper. Elektrosjokkbehandling har etter hvert fått stor anvendelse. nsulinsjokkbehandling måtte en aystå fra på grunn av mangel på tilstrekkelig utdannet pleiepersonale og for liten legestab. Dette forhold bevirket også at den psykiske behandling ay pasientene ble forsømt.

24 Arbeidsvirksomheten ble økt på kvinnesiden idet det ble innredet to arbeidsstuer for søm og veving i kjelleren på tuberkuloseavdelingen. En søkte å få flest mulig ut på arbeid på gårdsbruk og i gartneri. Arbeids -virksomheten innendørs for mannspasientene ble minimal da en ikke hadde arbeidsrom. Rotvo : behandlingen av de syke ble det i 946 anvendt sjokkbehandling på 67 pasienter - på kvinnesiden mest elektrosjokk og på mannssiden mest pentrozolsjokk. av de sjokkbehandlede ble utskrevet som helbredet og ble utskrevet som bedret. De øvrige viste bare forbigående bedring eller ingen forandring. Av tvangsmidler ble det anvendt lærbelte på 45 pasienter og isolasjon for 8 pasienter. Gjennomsnittlig 48.7 pst. av pasientene i 946 var i arbeid daglig - med omtrent lik fordeling på menn og kvinner. Mangelen på arbeidsrom var dessverre stor og det var omtrent umulig å skaffe garn til vevstuene. Ronvi k: Det var intet særlig å berette om terapien av det forholdsvis lille pasientmateriale i 946. Da sykehusets beskjedne kapasitet nødvendiggjorde at en måtte konsentrere seg om å ta imot behandlingstrengende og behandlingsegnede pasienter ble terapien drevet forholdsvis intensivt. Hovedterapien var elektrosjokk supplert med pentrozolsjokkbehandling mens insulinbehandling ikke kunne nyttes på grunn av plass- og betjeningsforholdene. Trass i de vanskelige forhold lyktes det å få utvidd arbeidsvirksomheten ganske betydelig idet en ved siden av utearbeid for menn satte i gang håndgjerning både for menn og kvinner så som garnbinding karding spinning og veving. Reitgj erdet: første halvpart av året ble det i det store og hele holdt samme linje i behandlingsmåten som i året før. Hovedvekten ble lagt på dietetisk purgativ behandling. Epileptikere ble behandlet på vanlig måte med sovinal kombinert med epinat. Kardiazolsjokkbehandling ble drevet i meget liten utstrekning. Elektrosjokkbehandling ble ikke brukt da en ikke hadde egnet apparat. nsulinbehandling ble drevet med små doser på en del pasienter. Hypnotika ble lite brukt. andre halvpart av året ble en mer radikal behandlingsmåte innført. Det ble innrettet en sal til behandling av pasienter med store insulinkomaer forsynt med øvd personale og alt utstyr som måtte trenges i tilfelle eventuelle komplikasjoner. Behandlingen ble påbegynt med 0 pasienter men for de fleste var kuren ikke avsluttet ved årsskiftet. En hadde dog inntrykk av at behandlingen med insulinkoma hadde bra virkning. Arbeidsterapien ble drevet i like stor utstrekning som i de andre år. Pasientene arbeidde delvis ute i små lag som ble ledet av fagutdannede pleiere. Ved siden av gårdsbruket og gartneriet ble det arbeidd på vevstuen poseverkstedet bokbinderverkstedet etc. Noen av de dårligste pasientene var beskjeftiget med drevplukking og om sommeren i steinpukkergården. En del pasienter hjalp til i fyrhuset i smia og på snekkerverkstedet. 9

25 0 Kriminalasylet: Arbeidsvirksomheten var noe bedre i 946 eim i året før. Foruten husarbeid var det pose- og kartongarbeid. Dikemark: Mangelen på pleiepersonale var sterkt framtredende ogsa i 946 til sine tider var den så stor at en matte lukke avdelinger. For å bete på pleierskernangelen ble det begynt et -års elevkurs da det viste seg lettere få ansøkere til elevkurset enn til sykepleierskestillinger. Det store antall ea. 50 senil demente som er blitt presset inn under og etter krigen medfører at tilsvarende plasser er mista for vanlige psykoser. Når de gamle først er innlagt er det ingen som vil ta dem imot herfra og folgen er at mange som trenger innleggelse må ligge med politivakt i sine hjem. Kardiazolsjokk og elektrosjokk ble ikke anvendt i 946. Arbeidsvirksomheten led ved at så mange senil demente var blitt la.l --4t inn på sykehuset. 946 var gjennomsnittlig 3 menn og kvinner i daglig arbeid. Ved uro og voldsomhet ble benyttet isolasjon belte og hansker. V e u m: Legebehandlingen fortsatte som for etter de vanlige retningslinjer. En så fremdeles noen gode resultater av sjokkbehandlingen. Frontal leukotomi er ennå ikke benyttet. Arbeidsvirksomheten d fremdeles nede på grunn av materialmangelen. Men utendørs var arbeidsvirksomheten meget god. Blaksta d: Arbeidsvirksomheten ble drevet uforandret som i tidligere år. Sanderud: nsulin/koma-behandling ble gjennomført i noen utstrekning og ble avsluttet for 7 pasienters vedkommende. Resultatet var tilfredsstillende selv om observasjonstiden var for kort. Elektrosjokkbehandlingen ble drevet etter de samme indikasjoner og med de samme resultater som tidligere. nokså stor utstrekning forsøkte en for første gang en kombinert insulin/ histamin-behandling (ikke sjökk) men forventningene til behandlingen ble dessverre ikke innfridd. En har overveid å nytte operativ behandling (leukotomi) på en del pasienter men dessverre har en ikke tilstrekkelig antall hjernekirurgiske plasser her i landet. Arbeidsvirksomheten viste fortsatt oppgang i 946 men ikke så meget som en hadde ventet da mangelen på materiell til arbeidsstuene fremdeles gjorde seg gjeldende. 946 var det oppgang i bruk av tvangsmidler både isolasjon og mekaniske tvangsmidler. Grunnen var dels kvantitativt og kvalitativt utilstrekkelig personale og dels det store antall nyinnleggelser. Mange av de nye pasienter var meget urolige ved innleggingen. Presteseter: Lungeundersokelser sjokkbehandling osv ble foretatt på vanlig måte. Liera syl et: Den medisinske behandling ble fortsatt etter de samme retningslinjer som for. Elehtrosjokkbehandling ble brukt en del symptomatisk

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 38. SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET 948 OG OPPGAVER OVER,OFFENTLIG FORPLEIDE SINNSSYKE I 948. Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 948. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) orges Offisielle Statistikk rekke X (Statistique Officielle de la orvège série X) Rekke X r - - - - - Trykt 94 Bureising med statsstøtte 92-36 Telling pr 20 juni 938 (Colonisation en orvège subventionnée

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Trykt 1947.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Trykt 1947. i orges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la orvége, série X.) Trykt 947. Rekke X. r. 22. Kriminalstatistikk 943 og 944. (Statistique de la criminalité). 23. Statistisk-økonomisk

Detaljer

Norges Offi s ielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offi s ielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offi s ielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1938. Nr. 127. Syketrygden 1936. (Assurance-maladie nationale.) 128. Norges jernbaner 1936-37.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 937. N 03. Sinnssykeasylenes virksomhet 935. (Statistique des hospices d'aliénés.) 04. Norges jernbaner

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 943. Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 54. De spedalske

Detaljer

Norges ()aisleile Statistikk, r e kke X. (Statistique Officielle de b Norvége, série X.)

Norges ()aisleile Statistikk, r e kke X. (Statistique Officielle de b Norvége, série X.) Norges ()aisleile Statistikk r e kke X. (Statistique Officielle de b Norvége série X.) Trykt 944. Rekke X. Nr. 70. Forsikringsselskaper 942. (Societes d'assurances.) 7. Norges handel 942. (Commerce.) 72.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) orges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la orvège, série IX et X.) Rekke IX. - - - - - Trykt 1939. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) 155. orges jernbaner

Detaljer

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 9 SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET 95 Hospitals for Mental Disease 95 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 957 Tidligere utkommet: For årene 85-87

Detaljer

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET ORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 143. SISSYKEASYLEES VIRKSOMHET 1936 OG OPGAVER OVER ATALL OFFETLIG FORPLEIEDE SISSYKE 1 1936. Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 1936 UTGITT AV DET STATISTISKE

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI orges offisielle statistikk, rekke XI orway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 956 r 37 orges fiskerier 953 Fishery statistics of orway 38 orges jernbaner 95-53 Chemins de fer norvégiens 39

Detaljer

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET. Hospitals for Mental Disease 1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 99 OSLO 1963 STATISTISK SENTRALBYRÅ

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET. Hospitals for Mental Disease 1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 99 OSLO 1963 STATISTISK SENTRALBYRÅ ORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 99 SISSYKEHUSEES VIRKSOMHET 96 MED SAMME DRAGSTABELLER 956-96 Hospitals for Mental Disease 96 with Survey Tables 956-96 STATISTISK SETRALBYRÅ CETRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 945. Nr. 84. Forsikringsselskaper 943. (Sociétés d'assurances.) - 85. Norges fiskerier 942. (Grandes?Aches

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 N 109 Forsikringsselskaper 1961 Socia6s d'assurances 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics 111 Fiskeritelling

Detaljer

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET 956 Hospitals for Mental Disease 956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 958 Tidligere utkommet: For drene 854-87

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK FORTEGNELSE OVER NORGES OFFISIELLE STATISTIKK 1 JANUAR 1911-31 DESEMBER 1920. (Catalogue de la Statistique officielle de la Norvège, publiée de 1911 à 1920.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. -- bescion41,

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII orges offisielle statistikk, rekke XII orway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 196 r 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report 16 Kriminalstatistikk 1958

Detaljer

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 92. ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET Driftsåret 1928-1929 (Salaires des ouvriers agricoles 1928-1929) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 19 2 6: Nr. 186. Norges handel 1924. (Commerce.) 187. Skolevesenets tilstand 1923. (Instruction publique.)

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt 1944. Nr. 70. Forsikringsselskaper 1942. (Sociétés d'assurances.) 71. Norges handel 1942. (Commerce.)

Detaljer

Til deg som nylig har vært på sykehus

Til deg som nylig har vært på sykehus Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Nores Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvèe, série X.) Rekke X. Trykt 94. Nr.. Bureisin med statsstøtte 9-6. Tellin pr.. juni 98. (Colonisation en Norvèe subventionnée par

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMIIET

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMIIET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. wzit, 7..._ pi ": Ivkiiir ' lill' ill)ii, 0 ' 0 SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMIIET 9. (Statistique des hospices d'afiénés pour l'année 9.) Efter de fra asylene innkomne arsberetninger

Detaljer

Akuttavdelingene i Norge

Akuttavdelingene i Norge Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII Trykt 1932: Nr. 174. Sundhetstilstanden og medisinalforholdene 1929. (Rapport sur l'état sanitaire

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Lepraregisteret. Opprettelsen

Lepraregisteret. Opprettelsen Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt. Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i 197-9.. bolken. (Moulins en Norvège. D'après

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII 111111117 Rekke XII Trykt 1963 Nr. 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 7., SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET 95. (Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 95.) Efter de fra asylene innkomne årsberetninger utarbeidet av OVERLÆGEN FOR SINNSSYKEVESENET.

Detaljer

SOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen

SOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen SOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen www.sos.eu INNHOLD Materiellet kan gjerne deles Når 60+ segmentet blir skadet på reisen Gå til Skadetype og alder Gå til Skadeskostnader

Detaljer

Norges O ffisielle Statistikk, rekke VII.

Norges O ffisielle Statistikk, rekke VII. Norges O ffisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt : Nr.. Rekruttering. (Recrutement.). Skiftevesenet og. Overformynderiene og. (Successions, faillites et

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvége, série IX.) Rekke IX. Trykt 1934:

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvége, série IX.) Rekke IX. Trykt 1934: Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvége, série IX.) Rekke IX. Trykt 9: Nr.. Folketellingen. desember 90: V. Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Genitalkirurgi i Beograd!

Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro i blå skjorte, her omringet av kirurger fra hele verden som kommer for å lære teknikkene hans. Journalisten snek seg med på bildet. Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro er viden kjent for de fleste

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII orges offisielle statistikk, rekke XII orway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 964 r 4 Syketrygden 962 ational health insurance - 42 Statistisk årbok 964 Statistical yearbook of orway 43

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 1928: Nr. 186. Norges handel 1924. (Commerce.) 187. Skolevesenets tilstand 1923. (Instruction publique.)

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

KAD en pasientfelle?

KAD en pasientfelle? KAD en pasientfelle? Torgeir Bruun Wyller 88 år gammel kvinne Kjent moderat demens, går bra hjemme til daglig takket være hj.spl. x4 + generasjonsbolig Diabetes, hjertesvikt. Moderat diabetisk nefropati,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne per 31. desember 218 Notatet er skrevet av Eirik Grønlien

Detaljer

SINNSSIKEASYLENES VIRKSOMIIET

SINNSSIKEASYLENES VIRKSOMIIET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII, 56. csiti* \itioniiie ige At ' rsi 'Yla I li IP ti, :,I; i,. t s Niltill,p, SINNSSIKEASYLENES VIRKSOMIIET 9. (Statistique des hospices (' alien& pour l'année 9.) Efter

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

PSYKIATRISKE SYKEHUS 1070 MENTAL HOSPITALS 1970

PSYKIATRISKE SYKEHUS 1070 MENTAL HOSPITALS 1970 PSYKIATRISKE SYKEHUS 070 MENTAL HOSPITALS 970 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A46 PSYKIATRISKE SYKEHUS 970 MENTAL HOSPITALS 970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 972 ISBN

Detaljer

Kvinner lever lenger, men er sykere

Kvinner lever lenger, men er sykere Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder

Detaljer

Formålet Sikkerhetspsykiatrien To institusjoner

Formålet Sikkerhetspsykiatrien To institusjoner Hvordan har bygg, ute- og innemiljø påvirket behandlingstilnærming i sikkerhetspsykiatrien Den moderne industri- og sosialstaten Norsk Hydro (1905) Sikkerhetskonferansen 2016 Øyvind Thomassen Institutt

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Rekke X. Trykt. Nr.. Kriminalstatistikk og. Statistique de /a crimina/ité.). Statistisk-økonomisk oversikt over året.

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode

KAPITTEL V. En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode KAPITTEL V En oppfølging av en årgang ugifte mødre over en 10-års periode ANALYSE OG BESKRIVELSE Vi har tidligere sett at det I de senere år i Norge hvert år er blitt født omkring et par tusen barn utenfor

Detaljer

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken?

Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš. Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikken? Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Romssa ja biras psykiatriija guovddáš Hva er erfaringene dine som bruker av Brukerundersøkelse ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og

Detaljer

SINDSSYKEASYLENES VIRKSOMHET

SINDSSYKEASYLENES VIRKSOMHET NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI. 6. SINDSSYKEASYLENES VIRKSOMHET 1912. ( Statistique des hospices d' aliénés pour l'année 1912) Efter de fra asylene indkomne aarsberetninger utgit av MEDICINALDIREKTØREN,

Detaljer

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene

Målgruppeundersøkelsen. Målgruppeundersøkelsen. -svar fra elevene Målgruppeundersøkelsen -svar fra elevene Tyrili FoU Skrevet av Tone H. Bergly August 2016 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med undersøkelsen... 3 2. Elevene i Tyrili... 3 2.1 Kjønn, alder og enhet 3 2.2

Detaljer

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel Notatet er skrevet av Loyd Rudlende og Rigmor Bryghaug 27.11.217 Sammendrag Fedrekvotens lengde

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl.

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke Xl. Trykt 90. Nr.. Norges industri 9. (Statistique industrielle.) -. Lonnstellingen 99. (Recensement des

Detaljer

A. Alder, kjønn og klinisk stil ing B. Om din erfaring med bruk av datamaskin

A. Alder, kjønn og klinisk stil ing B. Om din erfaring med bruk av datamaskin 00778 A. Alder, kjønn og klinisk stilling Alder Kjønn Klinisk Stilling Journalsystem 50 Vikar Profdoc DOS

Detaljer

Styresak PasOpp-rapport Resultater for Nordlandssykehuset sammenliknet med nasjonalt gjennomsnitt

Styresak PasOpp-rapport Resultater for Nordlandssykehuset sammenliknet med nasjonalt gjennomsnitt Direktøren Styresak 114-2014 PasOpp-rapport 3-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset sammenliknet med nasjonalt gjennomsnitt Saksbehandler: Jan Terje Henriksen, Hilde Normann Saksnr.: 2014/1954 Dato:

Detaljer

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er

Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er Denne serien med plansjer viser foreløpige resultater for første halvår 2014 for koloskopier (kikkertundersøkelse av hele tykktarmen) som er rapportert til det nasjonale kvalitetsregisteret Gastronet.

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,

Detaljer

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge

Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Innspill til strategi 2020-helse Midtnorge Etter å ha lest og diskutert høringsdokumentet i legegruppen inne ortopedisk kirurgi, sykehuset Namsos, har vi lyst til å komme med en del betraktninger. En må

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr. 0. Norske skip i utenriksfart 98 og 99. (Navigation extérieure de la marine marchande norvégienne.)

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus

Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Nr. 14/2017 Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016 Somatiske sykehus Analysenotat 14/17 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten Publikasjonens tittel: Utviklingen i reinnleggelser fra 2011 til 2016. Somatiske

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 99:: Nr. 83. Meieribruket I Norge i 97. (L'industrie laitière le la Norvège en 97.) 84. Sinnssykeasylenes

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge

Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge Felles styringsindikatorer for helsetjenestene i kommuner og sykehus Oppdatert: 25.04.2012 Sveinung Aune Data- og analyseavdelinge REINNLEGGELSER- ØHJELP INNEN 30 DAGER Ekstra analyse: 25.04.2012 HELSE

Detaljer

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl,

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2012 Notatet er skrevet av Jostein Ellingsen og Marianne Næss Lindbøl, 11.12.2014. // NOTAT Sammendrag

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 9. Nr.. Statistiskøkonomisk oversikt over et 9. (Aperçu de la situation économique.). Norges rannkasse

Detaljer

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Hva er dine erfaringer med institusjonen? Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer

Detaljer

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse

Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Innleggelse på psykiatrisk avdeling: faglige vurderinger og nødvendig dokumentasjon ved frivillig og tvangsinnleggelse Elena Selvåg, psykiater/overlege, NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus - Gjennomgang

Detaljer

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Foto: Geir Hageskal Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus Index Samhandlingsreformen Øya Helsehus KAD Kriterier for innleggelse Innleggelser så langt

Detaljer

Befolkningsøkningen. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra til innbyggere.

Befolkningsøkningen. Mellom 1815 og 1865, på bare 50 år, ble Norges befolkning nesten fordoblet, fra til innbyggere. Norgeshistorie.no S 1830 1870: bygging av stat og nasjon Norgeshistorie Befolkningsøkningen Befolkningsøkningen Forfatter: Jan Eivind Myhre I første halvdel av 1800-tallet opplevde Norge en befolkningsøkning

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014

FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Helsedirektoratet FØRERKORTSAKER HOS FYLKESMENNENE (Notat 05.02.2015 ABK) Statistikk for 2014 Innledning. For å få førerkort for motorkjøretøy stiller førerkortforskriften opp visse helsekrav Dersom disse

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer