SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET"

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. XI. 38. SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET 948 OG OPPGAVER OVER,OFFENTLIG FORPLEIDE SINNSSYKE I 948. Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 948. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 950

4 For årene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene*. For årene se «Sinnssykeasylenes virksomhet)). For årene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene». (For året 932 se også «Tidsskrift for Den norske lægeforening» nr. 7-8 for 934.) For årene , se «Sinnssykehusenes virksomhet». NATIONALTRYK< R I ET

5 FORORD Oversikten over sinnssykehusenes virksomhet i 948 bygger på oppgaver som er sendt inn fra sinnssykehusene, fylkesmennene og de offentlige leger. Tabellene er utarbeidd på samme måte som tidligere. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 5. august 950. Petter Jakob Bjerve. Julie E. Backer.

6 Innhold. Innledning.. Sinnssykehus, sykeplasser og belegget på sinnssykehusene 3 2. Pasienter som er lagt inn på sinnssykehus for forste gang 8 3. Pasienter som tidligere har vært behandlet på sinnssykehus 4. Pasienter utskrevet fra sinnssykehusene 2 5. Pasienter døde på sinnssykehusene 4 6. Helseforholdene 5 7. Sykebehandlingen 7 8. Utdrag av regnskapene 2 9. Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige leger 22 Résumé en français 24 Tabeller. Tabell. Sinnssykehus ved utgangen av » 2. Bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie Overbelegget på de enkelte sinnssykehus Pasienter lagt inn for første gang på sinnssykehus. I. Alder ved innleggingen. II. Alder da de første symptomer viste seg Pasienter lagt inn for forste gang på sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen Pasienter lagt inn for forste gang på sinnssykehus delt etter diagnoser og sivilstand Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang på sinnssykehus Pasienter lagt inn for første gang på sinnssykehus delt etter tidligere levevei Direkte gjeninnlegginger 33. Overflyttinger fra et sinnssykehus til et annet Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte...» 3. Direkte utskrivninger. Deling etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall 36» 4. Direkte utskrivninger. Deling etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall Pasienter døde på sinnssykehus. Dødsårsaker og alder Utdrag av regnskapene for 947/48 40 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5. juni 925 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus i 948 etter oppgaver fra de offentlige leger Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger i Side

7 Table des matières. Texte. Pages. Nombre des hospices d'aliénés, nombre des lits et aliénés traités dans les hospices 3 2. Aliénés reçus pour la première fois dans un hospice 8 3. Réadmissions 4. Sorties 2 5.Décès 4 6. L'état sanitaire 5 7. La thérapeutique 7 8. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 2 9. Données supplémentaires 22 Résumé en français 24 Tableaux. Tableau. Hospices d'aliénés â. la fin de Mouvement des aliénés traités dans les hospices et aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices Mouvement des aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices 27» 4. L'excédent sur la capacité dans les divers hospices Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice. I. L'âge lors de l'admission. II. L'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice répartis par la durée de la maladie lors de l'admission Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice répartis par diagnose et état civil Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice répartis par domicile 3 9. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice répartis par occupation antérieure Réadmissions directes 33. Transferts Sorties directes et décès. Répartition des sorties directes par lieu de destination Sorties directes. Répartition par hospices et par durée et résultat du traitement Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement Décès dans les hospices. Causes de décès et âge des patients au décès Relevé des dépenses et des recettes des hospices 947/48 40 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à la charge de l'etat d'après la loi du 5/6 925 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'etat et des communes ensemble) en Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement â. la charge de l'etat hors des hospices en Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens en

8 . Sinnssykehus, sykeplasser og belegget på sinnssykehusene. Nombre des hospices d'aliénés, nombre des lits, et aliénés traités dans les hospices. Ved utgangen av 948 var det 22 sinnssykehus i landet. Opplysninger om de enkelte sinnssykehus finnes i tabell I, side 25. I tabell a. er det gitt en oversikt over vekslingen i tallet på sinnssykehus og sykeplasser siden 900. Tabell a. Sinnssykehus og sykeplasser. Nombre des hospices et nombre des lits. Ved utgangen av: A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser Nombre des lits I alt Total Pr innb. hab. Ved utgangen av: A la fin de: Sinnssykehus Hospices Antall plasser Nombre des lits I alt Total Pr innb. hab I I 948 kom tallet på sykeplasser opp i og lå da igjen på høyde med 94, da sinnssykehusene hadde plasser, men ennå var gjenreising og nødvendig restaurering ikke fullført ved flere av sinnssykehusene. Tabell 2, side 26 viser bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og i sinnssykehusenes privatpleie. Tabell 3 side 27 inneholder særskilt oppgave over privatpleien, og tabell 4 viser størrelsen av middelbelegget og overbelegget på de enkelte sinnssykehus. Det er som tidligere regnet med antall tilfelle og ikke med antall personer. En person som er lagt inn på sinnssykehus to ganger i løpet av ett år, er derfor telt i statistikken som to tilfelle. Tabell b. viser bevegelsen i sinnssykehusenes belegg siden 900.

9 4 Tabell b. Oversikt over bevegelsen i sinnssykehusenes belegg i årene Aperçu du mouvement de la population des hospices. År Année Behandle-: de tilfelle i alt Total des cas traités, Innlagt for forste gang på norsk sinnssykehus Premières admissions Innskrivfinger i alt Total des admissions Utskriv- finger og dødsfall Sorties et décès Pasienter ved Arets utgang patients a la lin de l'année Antall forpleiningsdager Journées d'entretien Middelbelegg Moyenne m eqnne.ccile s patients traités i Overbelegg i pst. av antall syke-, plasser L'excédent sur la, capacite en P.C., ' ? Anm. I rubrikkene -5 er sinnssykehusene og privatpleien ved sinnssykehusene betraktet under ett, mens rubrikkene 6-8 bare omfatter de egentlige sinnssykehuspasienter. Les rubriques -5 comprennent patients dans les hospices et patients traités en famille sous la surveillance des hospices, tandis que les rubriques 6-8 ne comprennent que les patients dans les hospices. Tallet pa pasienter på sinnssykehusene ved utgangen av 948 var 8 45, mot ved utgangen av 947. Middelbelegget var i , mot 7 42 i 947. Overbelegget viste fortsatt stigning og var i pst. av antall sykeplasser, mot 20 pst. i 947. Av tabell 4 og av folgende utdrag av overlegenes beretninger vil en også se at plassforholdene var meget vanskelige på alle sinnssykehusene. Eg: Sykehuset har stadig et stort overbelegg, og mangelen på sykeplasser Agder-fylkene må betegnes som katastrofal. Sirkulasjonen i belegget innskrenkes etter hvert på grunn av old belegg av sløve, arbeidsudyktige pasienter som det ikke er mulig å få anbrakt utenfor sykehuset. Rotvoll: Selv med 20 nye plasser i mannskolonien, som ble tatt i bruk i 947, økte overbelegget ved sykehuset. Det var særlig høyt på kvinnesiden

10 på grunn av de kvinnelige pasienter som kom fra Ronvik i 942, og som ennå ikke var flyttet tilbake. En har forsøkt å ta imot all øyeblikkelig hjelp, men ellers har en hatt venteliste. Det var fortsatt vanskelig å skaffe forpleiere og å få anbrakt pasienter i sykehusets privatpleie. o nv i k Ved årets utgang hadde en til disposisjon 27 senger, og den siste kvinneavdelingen blir beregnet ferdig i begynnelsen av 949. Sykehuset kunne foreløpig tilfredsstille plassbehovet, men da mange av de innlagte er kroniske pleiepasienter, må en regne med mindre veksling etterhvert og dermed mindre kapasitet. De aller fleste pasienter som var evakuert til fylkesasyl var tatt hjem igjen. Derimot regner en at det ikke vil lønne seg å ta tilbake alle nordnorske pasienter fra de andre statsasylene, fordi en da senere ville måtte legge inn nye pasienter på sykehusene sydpå på grunn av plassmangel i Nord-Norge. R eit gj erdet: Overbelegget var fremdeles stort, særlig på avdelingene for skive og urolige pasienter. Det store belegg av imbesile og idioter skaffer store vansker, fordi flere av dem opptar vaktsalsplasser på urolig avdeling. Det store overbelegg fører dessuten med seg at en ikke har isolatplasser nok, fordi isolatene brukes til soverom for opptil 6 pasienter. Dikemark: Forpleiningen av kroniske pleiepasienter forte til at en måtte arbeide med stort overbelegg for å kunne bevare noen sirkulasjonsmulighet, og dette forhold begrenser sterkt avdelingenes effektivitet som behandlingsavdelinger. Veum: En kunne ta imot alle fylkets pasienter, men på grunn av plassmangel måtte en avslå søknader om plass for pasienter fra Østfolds byer. Sykehuset arbeider stadig med stort overbelegg. Fremdeles har en 0 evakuerte pasienter fra Finnmark, og dessuten alt for mange åndssvake og senildemente pasienter, slik at det er vanskelig å skaffe plass for pasienter som trenger sykehusbehandling. Blakst a d: De fleste pasienter ble også i 948 mottatt uten ventetid, men plassvanskene øker for hvert år trass i at en skriver ut pasientene så fort som mulig. S and eru d: Sykehuset har stadig stort overbelegg. Det var meget vanskelig å få skrevet ut pasienter til gamle- og pleiehjem, og alderdomssløve og Andssvake opptar derfor en urimelig stor del av sykehusets plasser. Hvis dette forhold skal fortsette, må det bli stigende ventetid for pasienter som skal legges inn på sykehuset. Presteseter: Plassforholdene ved sykehuset er meget vanskelige, og mange pasienter fra Oppland må legges inn på andre sinnssykehus. L ier a sylet: Plassvanskene var også i 948 store både på manns- og kvinneavdelingen, og en hadde nesten alltid pasienter på venteliste. Sykehuset må stadig ta imot senil-demente og andre pleiepasienter, og disse opptar verdifulle vaktsalsplasser. På kvinneavdelingen ble plassforholdene noe bedre mot slutten 5

11 6 av året, da en fikk godkjent en ny forpleier for sløve pasienter. Den lave godtgjørelsen i privatpleien har bevirket at forpleierne delvis har vist seg mindre villige til å ta imot pasienter som ikke kan arbeide. Faret: Sykehuset hadde i 948 et større middelbelegg enn noe tidligere år, og en måtte arbeide med et generende stort overbelegg, for å kunne skaffe plass til de syke som trengte behandling. Etter hvert har det også samlet seg opp mange kroniske syke som ikke kan behandles utenfor sykehus, og «sirkulasjonsplassene«er derfor blitt redusert til et minimum. Val en: Sykehuset hadde fortsatt stort overbelegg, trass i at sirkulasjonen var god i 948. Forholdet viser bare at sykehuset er altfor lite for sitt opptakelsesdistrikt. Ne ev en g år den: I 948 ble det innskrevet flere pasienter enn noen gang før, men økingen i belegget skyldes først og fremst en mer intens utnytting av sengekapasiteten, og dessuten at et par betjeningsrom ble tatt til pasientrom. Hvert værelse ble ikke belagt med flere pasienter enn før. Sykehuset kunne ta imot pasienter fra Bergen uten større ventetid, men pasienter fra Sogn og Fjordane måtte avvises i større utstrekning enn før. Hvis samarbeidet med Sogn og Fjordane skal fortsette, mener overlegen at sykehuset må bygges ut. Det var også stadig vansker med å skaffe forpleiere, og sykehussengene blir mer og mer belagt med gamle som kunne forpleies på mindre pleiehjem og aldershjem. Op døl: Også i 948 var det meget vanskelig å finne forpleiere til pasienter som kunne skrives ut i privatpleie. Ventelisten og ventetiden for innlegging var omtrent som året før. Som et ledd i arbeidet for å sette ned ventetiden, ble det høsten 948 tatt opp ambulant sjokkbehandling på tilfelle hvor en kunne vente rask oppklaring. Resultatet svarte til forventningene, men sykehuset ser på dette som en nødsforanstaltning som en bør komme bort fra. Arbeidet med familiepleie ved sykehuset ble fortsatt drøftet, men har ikke latt seg realisere foreløpig. Østmarka: Plassvanskene var meget store, og presset for å få lagt inn nye pasienter er så stort at sykehuset har måttet gå til for tidlige utskrivninger. Sykehuset er i de senere år også blitt belagt med sengeliggende pleiepasienter som innskrenker sykehusets effektivitet. Dr. D e di chens privatklinikk: Pasientvekslingen var ganske stor i 948, men likevel var ventelisten stadig forstemmende lang, særlig for kvinneavdelingen. For å få et inntrykk av pasientvekslingen ved de forskjellige offentlige sinnssykehus, har en i tabell c. satt tallet på direkte inn- og utskrivninger forhold til middelbelegget. Dessuten viser tabellen overbelegget i prosent av tallet på sykeplasser.

12 7 Tabell c. Oversikt over pasientvekslingen og overbelegget ved de off entlige sinnssykehus i La circulation des patients et l'excédent sur la capacité dans les hospices publics. Direkte inn- og utskrivninger i pst. av middelbelegget Admissions et sorties directes en p.c. de la mogenne quotidienne Overbelegget i pst. av antall sykeplasser Pourcentage de l'excédent sur la capacité Sinnssykehus uten privatpleie. Hospices sans traitement en familles sous la surveillance des hospices. Gaustad Dikemark Veum Blakstad Faret Dale Valen Neevengården Rosenberg Opdol Østmarka Tils. Total Sinnssykehus med privatpleie. hospices ' Hospices avec traitement en familles sous la surveillance des 9.0 Eg Rotvoll i Ronvik Sanderud ; Presteseter ' Lierasylet Tils. Total Reitgjerdet Kriminalasylet Tabell h. viste at vekslingen i belegget på sinnssykehusene i alt var storre i 948 enn i tidligere år. Tabell c. viser at pasientvekslingen varierte meget fra sinnssykehus til sinnssykehus. For sinnssykehus uten privatpleie var vekslingen sett i forhold til middelbelegget i alt mindre i 948 enn i 947. For sinnssykehus med privatpleie var derimot pasientvekslingen okt. Også i 948 hadde Østmarka og Ronvik en unormalt stor pasientveksling, fordi sykehusene ennå ikke var ferdig restaurert og utbygd. Presteseter, Dale og Faret hadde en meget lav pasientveksling sett i forhold til middelbelegget. Overbelegget varierer også meget fra sykehus til sykehus. For Ronvik er det ikke beregnet noe overbelegg, fordi ikke alle sykeplassene var i drift.

13 8 Blant de andre sinnssykehus, var Gaustad og Dikemark gunstigst stilt, mens Presteseter og Faret hadde stort overbelegg. I tabell 3, side 27 er det gitt oppgaver over sinnssykehusenes privatpleie. Ved utangen av 948 ble 458 pasienter forpleid på denne måte ved de 7 sinnssykehus som hadde privatpleie, mot 468 ved utgangen av 947. Både i 947 og 948 viste sykehusenes privatpleie tilbakegang, et forhold som skyldes at det var vanskelig å skaffe forpleiere. For Rønvik sykehus lå privatpleien sett i forhold til belegget på sykehuset fremdeles høyr, i 948, som følge av at sykehuset ennå ikke var helt utbygd etter odeleggelsene under krigen. Tabell d. Pasienter i privatpleie i pst. av hele belegget ved sinnssykehus med privatpleie. Aliénés traités en familles en pour cent du nombre total des aliénés traités dans les hospices. Sinnssykehus Eg Rotvoll Ronvik Reitgjerdet Sanderud Presteseter Lierasylet Tils. Total Pasienter som er lagt inn på sinnssykehus for forste gang. Aliénés reçus pour la première fois dans un hospice. I 948 var det i alt pasienter som ble lage inn i norsk sinnssykehus. Av disse ble 705 eller 56 pst. lagt inn for første gang. I tabell 5, side 28 er de første gangs innlagte delt etter diagnose og etter : alder da de ble lagt inn og 2: alder da de første symptomer viste seg. Tabell e. viser den relative fordeling av de førstegangs innlagte på de forskjellige diagnoser. Schizofreni var fortsatt den diagnose som forekom hyppigst, idet vel 30 pst. led av denne sykdom. Deretter kom psychosis ex constitutione med 26.6 pst., og denne diagnose har relativt steget i de senere dr. Fordelingen etter diagnose er forskjellig for menn og kvinner. Schizofreni forekommer hyppigere blant menn enn blant kvinner, mens psychosis ex constitutione er hyppigere blant kvinner enn blant menn. Tabell f. viser pasientenes alder da de første symptomer viste seg.

14 9 Tabell e. Pasientene delt etter diagnoser. Les patients repartis par diagnoses. Diagnose Diagnose I alt Total Derav Dont I alt Derav Dont I alt Derav Dont MH KF Total MH K F Total M H K*F Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. I Pst. Pst. Pst. Idiotia et psychosis ex imb ecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manicomelancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani I alt. Total Tabellf. Pasientenes alder da de tørste symptomer viste seg. Reparation par l'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes. Alder Age I alt Total Derav MH 948 Dont I alt Derav Dont I alt Derav Dont KF Total M H K F Total M H K F -4 år ans Pst. 4.8 Pst. 5.6 Pst. 4.0 Pst. 3.2 Pst. 4.3 Pst. 2.0 Pst. 3. Pst. 2.9 Pst » »» Ukjent Inconnu I alt. Total I 948 var 33 pst. av mennene og 28 pst. av kvinnene blitt syke for de fylte 30 Ar, mot henholdsvis 34 og 27 pst. i 947. Tallene viser at relativt flere menn enn kvinner blir syke i ung alder. Tabell g. gir den prosentvise fordeling av pasientene etter alder ved innleggingen på sinnssykehus.

15 0 Tabell g. Pasientenes alder ved innleggingen. Répartition par l'âge lors de l'admission. Alder Age I alt Total Derav Dont I alt Derav Dont I alt Derav Dont M H K F Total MHIK F Total M H K F -4 år ans Pst. 0.8 Pst. 0.9 Pst. 0.7 Pst. 0.6 Pst. 0.7 Pst. 0.4 Pst. 0.5 Pst. 0.2 Pst UkjentInconnu I alt. Total I 948 var 30 pst. av mennene og 22 pst. av kvinnene under 30 år da de ble lagt inn på sinnssykehus, og henholdsvis 46 og 45 pst. var mellom 30 og 50 år. De mellomste aldersklasser er nå sterkere representert blant dem som blir innlagt for forste gang enn i 94/45. I tabell 6, side 29 og i tabell h. er pasientene delt etter sykdommens varighet ved innleggingen for hver enkelt diagnose. Med sykdommens varighet forstår en her tidsrommet fra siste anfall begynte til pasienten ble lagt inn. For en del pasienter har det ikke weft mulig å oppgi sykdommens varighet. I tabell h. har en derfor bare regnet med pasienter med kjent sykdomsvarighet. Pasienter med diagnosen idiotia et psychosis ex imbecillitate og psychosis epileptica er holdt utenfor. Tabell h. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling. Durée de la maladie lors de l'admission. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose år an Varighet underdurée moins de 2 år ans 3 år ans 4 år ans 5 år ans 0 år ans 5 år ans lait med kjent varighet Durée connue, total Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri

16 Tabellen viser at blant de mest alminnelige sinnssykdommer ble pasienter som led av symptomatiske og manisk-melankolske psychoser lagt hurtigst inn. I 948 ble henholdsvis 82 og 76 pst. av disse lagt inn for sykdommen hadde vart ett år. Av pasienter med schizofreni var derimot bare 59 pst. lagt inn innen ett år etterat sykdommen var brutt ut, og 88 pst. var lagt inn før sykdommen hadde vart 5 år, mot nærmere 00 pst. for de andre store diagnosegrupper. I tabell 7, side 30 er pasientene delt etter en mer spesifisert diagnoseliste. Delingen på undergrupper er imidlertid ufullstendig, da diagnosen ikke er blitt tilstrekkelig nøyaktig gitt for en del pasienter. I samme tabell er pasientene delt etter sivilstand. I 948 var 59 pst. av de mannlige og 46 pst. av de kvinnelige pasienter ugifte. Det var altså relativt flere ugifte blant de mannlige pasienter. Dette forhold skyldes for en stor del at det blant de schizofrene er relativt flest ugifte, og schizofreni forekommer som nevnt hyppigere blant menn enn blant kvinner. I 948 var 80 pst. av mennene og 70 pst. av kvinnene med schizofreni ugifte. I tabell 8, side 3 er pasientene delt etter hjemstavn. I 948 hørte 67 pst. av pasientene hjemme i bygdene og 32 pst. i byene. Utlendinger og pasienter uten eller med ukjent hjemstavn utgjorde tilsammen pst. I tabell 9, side 32 er de innlagte pasienter delt etter livsstilling, men det er vanskelig å si noe om fordelingen før en får hele folkemengdens ervervsfordeling ved siste folketelling som sammenlikningsgrunnlag. il 3. Pasienter som tidligere har vært behandlet på sinnssykehus. Réadmissions. Av de pasienter som ble lagt inn i sinnssykehus i 948 hadde 362 eller 44 pst. vært behandlet ved norsk sinnssykehus tidligere. Av disse ble 239 lagt inn igjen direkte, mens 23 ble flyttet over fra annet norsk sinnssykehus. Det er her som tidligere regnet med tilfelle og ikke med personer. Blant de pasienter som ble lagt inn igjen, var det flere kvinner enn menn. Tabell 0, side 33 viser hvordan de direkte gjeninnlegginger fordelte seg etter diagnose og etter den tid som var gått siden pasientene sist ble skrevet ut. I tabell i. er de gjeninnlagte pasienter delt prosentvis på de viktigste diagnosene.

17 2 Tabell i. Gjeninnlagte pasienter delt etter diagnoser. Les patients réadmis par diagnoses. Diagnose Diagnose I alt Total Derav Dont I alt Derav Dont I alt Derav Dont M K F Total AI H K F Total MH KF Idiotia et psychosis ex imbecillitate.... Pst. 6.8 Pst. 6.6 Pst. 6.9 Pst. 6.4 Pst. Pss Pst. 5.5 Pst. 6.7 Pst. 4.4 Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Andre årsaker I alt. Total Av de pasienter som ble lagt direkte inn igjen, led nærmere halvparten av schizophrenia, av de mannlige pasienter over halvparten. Vel 20 pst. led av psychosis ex constitutione og 6 pst. av psychosis manico-xnelancholica. 948 var 898 eller over 72 pst. av de pasienter som ble lagt direkte inn igjen, skrevet ut siste gang i løpet av årene Mant de pasienter som var utskrevet siste gang i 948 og 947 hadde 489 eller vel 82 pst. vært utenfor sinnssykehus mindre enn ett år. I prosent av alle pasienter som ble lagt direkte inn igjen hadde vel 39 pst. vært utenfor sykehus mindre enn ett år, vel 27 pst. mindre enn 6 måneder, nærmere 7 pst. under 3 måneder og 5 pst. under måned. I tabell, side 34 er det gitt en detaljert oversikt over pasienter som ble flyttet fra et sinnssykehus til et annet i 948. Tabellen viser til og fra hvilke sykehus pasientene ble flyttet. I alt i 948 ble det overflyttet 23 pasienter. Tallet på flytningene er ikke lenger så høyt som under og like etter krigen, men ligger fortsatt høyere enn for krigen. Årsaken var dels at Rønvik sykehus også i 948 tok tilbake en del nord-norske pasienter som var blitt flyttet sørover under evakueringen. 4. Pasienter utskrevet fra sinnssykehusene. Sorties. I 948 ble det utskrevet direkte fra sinns- sykehusene pasienter, mot i 947. Dette tallet omfatter ikke flytningene som ble omtalt i foregående avsnitt, og heller ikke dødsfall som blir behandlet i avsnitt 5. I tabell 2, side 35 er de direkte utskrivningene fra de enkelte sinnssykehus og i de forskjellige diagnosegrupper delt etter utskrivningsmåten. I samme tabell er de pasienter som døde i 948 delt etter sykehus og etter diagnose. I 948 ble 482 eller 20 pst. skrevet ut med offentlig forpleiningsbidrag henhold til sinnssykeloven av pst. av dem som ble skrevet ut med

18 offentlig bidrag ble skrevet ut til eget hjem eller slektninger. 64 pst. ble skrevet ut til andre private, og 0 pst. til sykehus eller gamlehjem. I de siste Arene har andelen av utskrevne med offentlig forpleiningsbidrag ligget lavere enn for krigen. Av de 945 som ble skrevet ut for privat eller forsorgsvesenets regning, ble 93 pst. skrevet ut til eget hjem eller slektninger, 3 pst. til andre private og 4 pst. til sykehus, gamlehjem o.. tabell 3 og 4, side 36 og 37 er de pasienter som ble utskrevet delt etter behandlingens varighet og utfall. Med varigheten forstår en her varigheten av siste sykehusopphold. Tilsvarende har en i tabell j. satt opp en kumulativ prosentfordeling av behandlingens varighet for de forskjellige diagnoser. 3 Tabell j. Behandlingens varighet. Kumulativ f ordeling. Durée du sd/our et l'hospice. Reparation cumulative. Diagnose Diagnose '/2 år an Varighet Ar an under: '/ 2 år an Durée 2 år ans moins 5 år ans de: 0 år ans Idiotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica. Schizophrenia Psychoses symptom aticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani alt. Total 948.» s Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst Tabellen viser at behandlingens varighet varierer meget med diagnosen. Blant de største gruppene hadde de konstitusjonelle og manisk-melankolske psychoser omtrent like lang behandlingstid. Omkring 90 pst. av disse tilfelle hadde ved utskrivningen i 948 weft behandlet under år og ca. 2 pst. over 5 Ar. De schizofrene hadde fortsatt lang behandlingstid, idet 67 pst. var behandlet under år og.5 pst. over 5 Ar, mot henholdsvis 64 og 5 pst. i 947. Men behandlingstiden for schizofrene er sunket meget i de senere For alle diagnoser under ett viste behandlingstiden fortsatt nedgang i 948. Årsaken til at behandlingstiden er sunket i de senere år er dels at sinnssyke- 2

19 4 husene på grunn av plassmangel har måttet skrive ut mange pasienter tidligere enn de vanligvis ville gjort. Men en mil også regne med at nye behandlingsmetoder har spilt en stor rolle. Tabell k. viser at 46 pst. av de utskrevne pasienter ble skrevet ut som ikke sinnssyke. For de enkelte diagnoser varierer tallene meget fra år til år. Tabell k. Pasienter utskrevet som ikke sinnssyke i prosent av alle utskrevne pasienter. Sorties de non aliénés sur sorties totales. Diagnose Diagnose Pst. Pst. Pst. Idiotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aime et male definate I alt. Total Pasienter døde på sinnssykehusene. Décès. I løpet av 948 døde i alt 328 av pasientene på sinnssykehusene, herav 58 menn og 70 kvinner. Sett i forhold til middelbelegget i 948 døde 44. pr. 000, mot 4.5 i 947 og 39.8 i 946. I tabell 5, side 38 er de døde på de enkelte sinnssykehus delt etter dødsårsak, og alle døde etter dødsårsak kombinert med alder. Tabell. viser at sykdommer i åndedrettsorganene var hyppigere som dødsårsak i 948 enn i 947, og de fleste dødsfall blant de sinnssyke var forårsaket av slike sykdommer. En av grunnene til dette forhold og til at dødeligheten på sinnssykehusene er steget, skyldes sannsynligvis at sinnssykehusene i de senere år har welt belagt med relativt flere gamle pleiepasienter enn før, og at disse har en ganske stor dødelighet, særlig av sykdommer i åndedrettsorganene. Tabellen viser også at senilitet var hyppigere som dødsårsak i 948 enn i årene før. Tuberkulosen som dødsårsak blant de sinnssyke viste fortsatt nedgang i 948.

20 5 Tabell J. Prosentvis deling av døde på sinnssykehusene etter dødsårsaker. Décès dans les hospices. Chi f fres relatifs. Nr. Dødsårsak' Cause de décès IaltHIK I alt M K alt 3 Tuberkulose Andre infeksjonssykdommer 9 Apopleksi, trombose og emboli i hjernen.... 0,Tabes dorsalis, paralysis gener. og lues cerebri.. -2 Andre organiske nervesykdommer 4-5 Sykdommer i hjerte- og kretslopsorganer Sykdommer i åndedrettsorganene 8-9 Sykdommer i fordøyelsesorganene 22 Kreft og andre ondartede svulster 24 Senilitet øvrige årsaker , alt. I Traduction française voir tableau 5 page Helseforholdene. L'étal sanitaire. Gaus ta d: Helsetilstanden blant de syke var god. Smittsomme sykdommer forekom ikke, bortsett fra 2 tilfelle av akutt gastroenteritt. Nye tilfelle av tuberkulose er ikke inntruffet på flere år på sykehuset, og antallet av tuberkuløse er gått så sterkt ned at enkelte pasienter fra andre sinnssykehus uten tuberkuloseavdeling har kunnet overføres hit. Det var 4 rømninger i 948, men ikke i noe tilfelle hadde rømningen alvorlige konsekvenser. Selvmord forekom ikke. Kostholdet var fremdeles merket av rasjoneringsvanskene, men ikke lenger så meget selve næringsverdien som muligheten for avveksling. Kjøtt synes å være en vanskeligere vare enn tidligere, og <søndagsdiarreene» var ikke helt til å unngå trass i økt påpasselighet. Eg: Sunnhetstilstanden hos pasientene var meget god. Epidemiske sykdommer av betydning forekom ikke. I likhet med tidligere år hadde en spredte tilfelle av forkjølelsessykdommer og infektiøs diarre. Blant betjeningen var fravær fra tjenesten på grunn av sykdom forholdsvis stort. Tuberkuloselegen utførte sitt arbeid etter de retningslinjer som tidligere

21 6 er trukket opp. En mannlig pasient led av tuberkulose ved innleggelsen, og hos 3 menn og kvinne av belegget ble det påvist tuberkulose. Det forekom ingen alvorlige skader, heller ikke suicidium. Rotvoll: Sunnhetstilstanden blant pasientene var gjennomgående god, og det oppsto ikke epidemier av noen art. Det ble konstatert to tilfelle av tuberkulose blant de gamle pasienter, og en av de innkomne pasienter led av tuberkulose. Kostholdet var alminnelig bra. Ronvik: Ulykker og ekstraordinær sykelighet forekom ikke. En hadde en del tilfelle av scabies og pediculi capitis et vestimento, men det har vært atskillig bedring på dette område siden krigstiden. Kostholdet kom i 948 opp på et tilfredsstillende nivå. Tannlegen har vært i regelmessig arbeid siden. mai 947. R eit gj erdet: Det forekom ingen alvorlige epidemiske tilfelle blant pasientene. Sykehuset har egen tbc.avdeling for 20 pasienter, og denne er stadig fullt belagt. Av disse pasienter er de fleste inaktive tilstander, og bare 4 har sikker kavernos tuberkulose. Sykehuset har fast tannlege som arbeider dag i uken. Dikemark: Sunnhetstilstanden var stort sett god, og det forekom ikke alvorlige epidemier av noen art. Som vanlig var det en del forkjolelsessykdommer. En hadde i alt 8 tilfelle av bronchopneumoni og krupøs pneumoni. Erysipelas ble påvist hos 2 menn og kvinne og 2 pasienter hadde icterus. Videre forekom det en del frakturer, 6 på kvinneavdelingen og på mannsavdelingen. Sunnhetstilstanden blant personalet var også god i 948. Ve um: Helbredstilstanden var stort sett riktig bra. Også i 948 hadde en noen tilfelle av difteri, men betydelig færre enn i 947. To av pasientene har en ikke kunnet få basillefri. Bl ak st a d: Sunnhetstilstanden var meget god hele året igjennom, og epidemiske sykdommer forekom ikke. Sanderud: Sunnhetstilstanden blant pasientene var stort sett god. En var mindre plaget av diarréer enn tidligere, og det forekom ingen tilfelle av epidemiske sykdommer. Sykeligheten blant personalet var mindre enn i 947. Presteseter: Det var intet særlig å merke i 948 om sunnhetstilstanden, og det forekom ingen ulykker blant pasientene. Lier a s yl et: Helsetilstanden var god, og det ble ikke oppdaget noen nye tilfelle av tuberkulose. Av epidemiske sykdommer hadde en på mannssiden 4 tilfelle av bronchopneumoni og 4 tilfelle av erysipelas. På kvinnesiden hadde en fremdeles isolert en tyfusbasillebærer. Ellers forekom tilfelle av difteri og 4 tilfelle av rosen og små epidemier av diarré uten at det lyktes påvise noen spesielle mikrober som årsak. Blant personalet var det ingen påfallende sykelighet.

22 Kostholdet var meget tilfredsstillende. ar et: Sunnhetstilstanden var bra med hensyn til interkurrente sykdommer, bortsett fra små epidemier med forkjølelse og akutt tarmkatarr. I desember opptrådte en influensaliknende epidemi som etter hvert angrep nesten alle pasienter og hele sykehuspersonalet. Av tuberkulose hadde en to kvinner og en mann. To pasienter ble i årets løp overflyttet til Gaustad sykehus' tuberkuloseavdeling. Valen: Helsetilstanden var bra både blant pasientene og personalet. Utenom influensaen som begynte så smått i desember, forekom det ingen epidemier. Tuberkulosen viste fremdeles ingen tendens til king etter krigen. Op d øl: Sunnhetstilstanden blant pasientene var tilfredsstillende, og noen større epidemier forekom ikke. For behandlingen av tuberkulose pasienter ble det opprettet stilling for tuberkulosespesialist. For øvrig fortsatte en arbeidet med å oppspore mulige smittekilder av tuberkuløs art. Det ble i årets løp satt opp kurhall for tuberkulose kvinnelige pasienter - med tilhørende luftegård. Kostholdet fulgte de samme retningslinjer som før. Det syntes som om kosten var noe vitaminfattig, men på grunn av råvaremangel og andre forhold har kostspørsmålet ikke weft tatt opp til behandling. Sunnhetstilstanden blant personalet var ikke helt tilfredsstillende. Østmarka: Sunnhetstilstanden var god, og tuberkulosen viste tilbakegang, et forhold som må tilskrives den omhyggelige undersøkelse som blir f oretatt og den effektive isolering av de smittede. oil en d al: Helsetilstanden var bra så vel blant pasienter soin betjening Sykebehandlingen. La thérapeutique. Gaustad Sjokkbehandlingen ble brukt etter de samme prinsipper som i tidligere dr. Den såkalte ambulante insulinbehandling med små doser ble brukt dels alene og dels sammen med sjokkbehandling. Insulinkomabehandling krever så vidt meget arbeidshjelp at den bare kan brukes på visse tider av året når et passende antall utvalte tilfelle er samlet opp. Kroniske pasienter blir behandlet med korte serier på 3 4 sjokk for å bryte uro, næringsvegring og andre adferdsvansker. Leueotomi ble anvendt på 43 tilfelle, og med fortsatt tilfredsstillende resultater. Psykologiske prover for og etter operasjonen viser liten eller ingen intellektuell reduksjon. Derimot kommer det en emosjonell omstemning som i noen tilfelle kan fore til sorgløshet og et manglende hensyn til andres følelser og interesser som volder familien vansker. Hos en rekke demente kronikere har denne omstemning imidlertid fort til at de uten vansker kan were pd vaktsal og i arbeid, mens de for var dels farlige isolatpasienter.

23 8 Et nytt ledd i behandlingen er sykegymnastikken, som er blitt et fast ledd i regimet. Både psykisk og somatisk er resultatene oppmuntrende. Eg: Sykebehandlingen ble drevet etter vanlige medisinske prinsipper. Arbeidsvirksomheten på kvinnesiden var forholdsvis bra. Mannspasientene kan vanskelig settes i arbeid innendørs på grunn av mangel på arbeidsrom. Som tidligere var en del av pasientene beskjeftiget med vedarbeid, på gårdsbruket og i gartneriet. Rotvoll: I behandlingen av de syke ble sjokkbehandling anvendt som tidligere gjennomgående gis det bare korte serier på 6-8 sjokk. Med hensyn til utførelsen av lobotomi har en forholdt seg reservert. Operasjonen ble foretatt på en pasient i 948. Isolasjon ble anvendt på 23 pasienter på grunn av uro og voldsomhet. Lærbelter ble anvendt på i alt 64 pasienter. I 948 var 52 pasienter eller 54.5 pst. av middelbelegget sysselsatt daglig. Det var fremdeles umulig å skaffe garn til vevstuen, og også nettingtråd, hamp og bokbindingsmateriell var det vanskelig å skaffe. R nvik: Terapi og arbeidsvirksomhet ble drevet som i 947. Leucotomi ble ikke utført ved sykehuset, da en ønsket å ha røntgenanlegget i orden først, og dette ble ikke regnet ferdig før våren eller sommeren 949. R ei tgj erdet: Ved behandlingen av de syke ble det anvendt pentrozol, insulin, novocain-injeksjoner, isofen og elektrosjokk, og i 9 tilfelle ble det utført leucotomi. De 9 pasienter hadde alle tidligere vært behandlet med insulin, pentrozol eller elektrosjokk. Etter operasjonen ble utskrevet som ikke sinnssyk, 7 ble betydelig anstaltbedret mens i pasient var uforandret. På grunn av vanskene med mangel på isolater måtte det overveiende antall av vanskelige og urolige pasienter behandles på sal i remseng i den utstrekning det viste seg nødvendig. Arbeidsterapien var som tidligere godt gjennomført, dels på utearbeid i gårdsbruk og gartneri, dels på vevstuen, i pose- og kartongverkstedet, bokbinderiet, skomaker- og malerverkstedet. Dikemark: Sykehusbehandlingen ble gjort vanskelig på grunn av forpleiningen av kroniske pleiepasienter, som medfører et stadig overbelegg. Den tidligere sirkulasjon som er nødvendig ved aktiv behandling er mer eller mindre stoppet opp. Dessuten må anvendelsen av det begrensede og til dels meget dårlig kvalifiserte pleiepersonale nødvendigvis. ta mer sikte på de rent sikkerhetstekniske hensyn enn på å kunne gjennomføre aktiv behandling slik som tidligere. Sjokkbehandling var ikke i bruk i 948. Insulin ble ofte anvendt i mindre doser som beroligende middel og som middel til å stimulere matlysten. 948 var gjennomsnittlig 40 menn og 66 kvinner eller henholdsvis 37 pst. og 36 pst. av middelbelegget i arbeid. Arbeidsvirksomheten lå fremdeles betraktelig tilbake. Det var ikke mulig å skaffe de nødvendige arbeidsmaterialer

24 til håndarbeid, og en manglet tilstrekkelig pleiepersonale. Dessuten har sykehuset måttet gi plass for relativt mange senildemente pasienter som overhodet ikke kan beskjeftiges. Isolasjon og mekaniske tvangsmidler ble brukt i større utstrekning på kvinnesiden enn på mannssiden. V eu m: Sykebehandlingen fortsatte etter de gamle retningslinjer. En del kasus ble sendt til leucotomi. Resultatene av operasjonen var det ennå for tidlig å uttale seg om. Arbeidsvirksomheten lå atskillig nede, da det fortsatt var vanskelig å skaffe tilstrekkelig med materialer og råvarer. Gårdsbruk- og hagebruksvirksomheten ble drevet som før. En del veier på sykehusområdet ble lagt an og forbedret dels ved pasientenes hjelp, og anlegget av tennisbane ble fullført vesentlig av pasienter. Blak st a d: Arbeidsvirksomheten ble drevet uforandret som i tidligere år. Sander u d: Elektrosjokk ble drevet etter de samme prinsipper som tidligere. Insulinkomabehandlinger ble avsluttet på 8 pasienter. Nye insulinkomabehandlinger ble ikke påbegynt i 948. Leucotomi ble utført på 22 pasienter. Inntil utgangen av 948 var det utført leucotomi på 37 pasienter. Av disse var 3 døde, 3 overflyttet til familiepleie og 6 utskrevet. De fleste av dem som ble liggende igjen, ble anstaltbedret. Resultatene må sies å were tilfredsstillende når en tar i betraktning at de opererte utelukkende har vært pasienter med ellers dårlig prognose. Arbeidsvirksomheten viste noen nedgang, vesentlig fordi noen arbeidsstuer måtte holdes stengt en tid på grunn av mangel på ferievikarer. I 948 var det noen oppgang i bruken av isolasjon og mekaniske tvangsmidler. Årsaken var særlig at en hadde mange urolige nyinnlagte pasienter. Pr estes et er: Sykehusvirksomheten forløp normalt. Li er a s yl e t: Den medisinske behandling fulgte de samme retningslinjer som tidligere. På mannsavdelingen ble det utført leucotomier. En av de opererte pasienter døde av hjerneblødning etter operasjonen, 2 kunne reise hjem uten offentlig bidrag og 3 andre ventet en å kunne skrive ut med det aller første, mens 3 forble uforandret. På kvinneavdelingen ble det foretatt 7 leucotomier med dødsfall. 2 av pasientene ble skrevet ut til hjemmet uten offentlig bidrag, og 3 ble satt ut i privatpleie, mens 3 forble uforandret. Når resultatet ikke ble bedre, skyldtes det at en vesentlig opererte sjelelig sterkt defekte personer, hvor det ikke var utsikt til vesentlig bedring eller tilnærmet helbredelse, men til forpleiningsmessig bedring. Alle pasienter som kunne arbeide ute på gårdsbruket og i gartneriet ble holdt i stadig virksomhet. Arbeidet for mannlige pasienter på avdelingene ble fremdeles litt hemmet på grunn av materialmangel. Arbeidsvirksomheten på kvinnesiden tok seg godt opp, dels på grunn av 9

25 20 bra tilgang på materialer og dels fordi en fikk ansatt utdannet hjelp til arbeidsstuene. Fra. juli 948 ble det innført arbeidspenger for alle arbeidende pasienter, og en hadde inntrykk av at pasientene satte stor pris på denne ordning som også viste seg å være en spore til økt beskjeftigelse blant pasientene. Faret: Sjokkbehandling og arbeidsterapi var fremdeles de viktigste behandlingsmetoder ved siden av behandling etter generelle medisinske prinsipper. Ved sjokkbehandling nytter en fortrinsvis elektrosjokk og insulinbehandling. Uten sjokkbehandling ville en neppe kunne skrive ut så mange pasienter symptomfri som en gjør, og det er ikke tvil om at sykehusoppholdet i mange tilfelle forkortes ved behandling. Også mange kroniske pasienter synes å ha nytte av behandlingen. Det var i 948 så god tilgang på materialer at vevstuen for kvinner var i full gang. De vanskelige plassforhold gjorde at en enda ikke kunne komme i gang med vevstuen for mannlige pasienter. Disse var vesentlig henvist til ute- - arbeid, på jordbruket, i parkanlegget og i hagene. En del var beskjeftiget på snekkerverksted, med skomakerarbeid, børstebinding og liknende. Dessuten har en en arbeidsstue hvor det om vinteren forarbeides sengebunner og madrasser. En vesentlig del av distriktets nervøse og sinnslidende søker sykehusets poliklinikk og blir behandlet der. Da plassforholdene er så vanskelige, må en ofte gå til poliklinisk sjokkbehandling i tilfeller hvor sykehusbehandling hadde vært det riktige. Valen: Sykehuset benyttet fortsatt cardiazol- og elektrosjokk og i mindre utstrekning insulinkur (subkomatøse doser). Isolasjon og mekaniske tvangsmidler ble brukt minst mulig. Arbeidsvirksomheten inne kom i full gang igjen, da materialtilgangen ble noe bedre. Ute ble arbeidet drevet som før. Ne ev en går den: Elektrosjokkbehandling ble meget brukt, dels på akutte psykoser med mulig remisjon for øye og dels på kroniske psykoser i urofaser for å oppnå større eller mindre anstaltbedring. En begynte også med insulinbehandling, og i noen utstrekning ble det drevet hormonbehandling. I 948 ble de første pasienter operert ved praefrontal leucotomi. I alt ble det operert 3 pasienter, men observasjonstiden var foreløpig for kort til at en kunne si noe om resultatene. I arbeidsterapien ble det tatt i bruk en mindre vevstue på kvinneavdelingen, og det ble arbeidd med innredning av et mindre verkstedrom for mannsavdelingen. Men sykehuset savner fortsatt en effektivt utbygd arbeidsterapi. Rosenberg: Arbeidsvirksomheten ble drevet som tidligere, og arbeidsprosenten var ca. 33. Isolasjon ble benyttet på 9 pasienter. Op dol: Den aktive behandling av pasientene fortsatte og ble delvis utvidd. Det ble brukt elektrobehandling, modifisert insulinbehandling og sovekurer.

26 I samarbeid med More og Romsdal fylkessykehus ble det opptatt operativ behandling (leucotomi) ved sykehuset. I løpet av året ble det operert 39 pasienter, hvorav 3 døde innen en uke etter operasjonen. Av de øvrige 36 var 6 uforandret ved årsskiftet, 3 anstaltbedret, 0 betydelig bedret og 7 utskrevet. Som ledd i behandlingen forsøkte en fortsatt å øke arbeidsvirksomheten blant pasientene. Gjennomsnittlig var arbeidsvirksomheten ca. 55 pst., men den ble enda hemmet av mangel på materialer og tilstrekkelige arbeidsrom. Mekaniske tvangsmidler ble ikke brukt. Isolasjon ble anvendt på i alt 37 pasienter, men ingen var konstant isolert. Østmarka: Insulin- og elektrosjokkbehandlingen ble drevet som tidligere. 8 pasienter fra sinnssykehuset ble leucotomert på Trondheim sykehus i løpet av året. En av pasientene døde, forøvrig forløp operasjonene godt, og resultatene var til dels overraskende gode. Arbeidsbehandlingen ble noe utvidd i løpet av året. I mai tiltrådte en sosialkurator ved sykehuset. Kuratorens virksomhet er av den største betydning for pasientene og særlig verdifull er assistansen ved utskrivningene. Dr. Dedichens privatklinikk: I behandlingen av de syke ble det fortsatt brukt elektrosjokkbehandling, kombinert insulin-pentrozolbehandling, leucotomier, arbeidsterapi og gruppeterapi. Leucotomi ble i 948 utført på 4 pasienter. Flere av disse var overfort fra andre sykehus for å bli operert. En pasient døde i tilslutning til leucotomien og en i tilslutning til insulinbehandling. Arbeidsterapien ble utvidd atskillig i 948. Det forarbeides vesentlig dukker og leketøy ved siden av arbeid på gårdsbruk og i gartneri Utdrag av regnskapene. Relevé des dépenses et des recettes des hospices. Tabell 6 side 40 er stilt opp på grunnlag av regnskapsutdrag som er sendt inn fra hvert enkelt sinnssykehus. Utgiftsgruppen omfatter ikke ekstraordinære utgifter og heller ikke forrentning og amortisasjon av anleggsomkostninger o.. Under lønninger er den totale lønn ført opp, dvs. kontant lønn + emolumentfradrag. Det som personalet betaler for emolumenter er ført opp under inntektsgruppen. Tabellen viser at utgiftene varierer mye fra sinnssykehus til sinnssykehus, et forhold som for en stor del kan skyldes lokale forhold og sinnssykehusenes forskjellige karakter. Nettoutgiftene pr. forpleiningsdag lå i 947/48 ved de alminnelige offentlige sinnssykehus på mellom 8 og 6 kroner, men det var bare for Rønvik og Kriminalasylet at utgiftene pr. forpleiningsdag oversteg 4 kroner. Ved Dr. Dedichens privatklinikk var nettoutgiftene kr pr. forpleiningsdag. Ved samtlige

27 22 sinnssykehus viste lønnsutgiftene pr. forpleiningsdag fortsatt stigning, og særlig høye var de for Kriminalasylet. Utgiftene til kosthold lå omtrent på samme høyde som året før. Matøret (utgifter til kosthold pr. bespist individ pr. dag) lå i 948 lavest ved Mollendal og Rønvik med henholdsvis kr..24 og kr..28. Ved de offentlige sinnssykehus varierte matøret opp til kr..9, mens Dr. Dedichens privatklinikk hadde det høyeste matøre på kr Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige leger. Données supplémentaires. Tilleggstabell side 44 er satt opp på grunnlag av oppgaver hentet inn gjennom fylkesmennene og viser hvor store utgifter staten og kommunene hadde til forpleining av de sinnssyke i 948 etter loven av 5. juni 925, og hvor mange sinnssyke hjemmehørende i de forskjellige fylker som var blitt forpleid i henhold til denne loven i løpet av året. Tabellen viser at statens og kommunenes utgifter i 948 steg til 33 millioner kroner mot 28 millioner kroner i 947 og 6 millioner kroner i 939. Statens utgifter til forpleining av hjemstavnsløse, ubemidlede sinnssyke og utlendinger er ikke regnet med her. Ifølge statsregnskapet var utgiftene til disse kroner i regnskapsåret 947/48. Til transport av ubemidlede sinnssyke brukte staten i samme regnskapsår kroner. Tilleggstabell 2 side 45 gir tallet på sinnssyke som ble forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus i de forskjellige fylker ved utgangen av året og tilog avgang i året. Disse oppgaver er gitt av de offentlige leger på forpleiningsstedet. I alt skulle det ved utgangen av 948 være sinnssyke som ble forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus. I tabell m. er tallet på disse stilt sammen med oppgavene over belegget på sinnssykehusene. I tillegg til tallet på sinnssyke etter tabell m. kommer sinnssyke som ble forpleid utenfor sinnssykehus for forsorgsvesenets og for privat regning. Etter medisinalberetningene for 948 fra de offentlige legene utgjorde disse 43, hvorav 883 var utsatt for forsorgsvesenets regning. For 9 sinnssyke var det ikke gitt opplysning om de ble forpleid for privat eller forsorgsvesenets regning. I alt skulle det ved utgangen av 948 være sinnssyke her i landet. Tilleggstabell 3 side 46 gir tallet på utstedte sinnssykeerklæringer i hvert fylke. I 948 ble i alt 2 80 personer erklært sinnssyke, mot i 947. Pleiehj em for sinnssyke. Det er hentet inn særskilte oppgaver fra pleiehjemmene over størrelsen av belegget og over til- og avgang i året. Opplysningene er tatt med under tilleggstabell 2. I de 8 pleiehjem som var i drift i 948 var det ved utgangen av året i alt 382 pasienter.

28 Tabell m. Antall sinnssyke forpleid på sinnssykehus og antall sinnssyke f orpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus. Le nombre des aliénés traités dans les hospices et le nombre des aliénés traités partiellement et la charge de l'etat hors des hospices. Ved utgangen av året: A la fin de l'année: Forpleid med statsbidrag uten- På sinnssykehus for sinnssykehus Traités partielle- Dans les hospices ment et la charge de l'etat hors des hospices I a lt I alt,, T, Total AI H K F Total -'' - K F alt Total Derav Dont M H K F 23 Pr innb. habitants I alt Total M H K F ' , , , ,

29 24 Résumé. A la fin de 948 il y avait 22 hospices destinés au traitement des maladies mentales, dont 6 hospices nationaux, 3 hospices départementaux ou municipaux et 3 hospices privés. Le nombre total des lits disponibles dans ces hospices était de 6365 ou 9.9 par de la population totale. Les noms des hospices et leur capacité se voient du tableau. Le tableau a dans le texte fait voir le développement depuis 900. Dans les tableaux 2-4 se trouve un relevé du mouvement de la population des hospices d'aliénés en 948. Le nombre des aliénés internés à la fin de 948 était de 845. Les données les plus importantes pour les années 900, 90, 920 et se voient du tableau b. Dans le tableau c sont rendus des renseignements sur la circulation des malades et le pourcentage de l'excédent des malades traités sur la capacité dans les différents hospices publics. Les tableaux 5-9 font connaître la répartition des aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien suivant Ia nature de la maladie mentale, le sexe, l'état civil, l'âge lors de l'admission, l'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes, la durée de la maladie lors de l'admission, domicile et occupation antérieure. Le nombre total en 948 était de 705. En pour-cent de toutes les premières admissions en étaient classées dans le groupe schizophrenia, 26.6 dans celui de psychosis ex constitutione, 9.5 étaient atteints de psychosis manico-melancholica et 8.7 de psychosis ex involutione et senio. Voir aussi les tableaux e h dans le texte. Le tableau 0 donne une répartition par sexe, diagnose et année de sortie des réadmissions directes, c'est-à-dire réadmissions non compris les transferts. Le nombre total était de 239. Les transferts pendant l'année sont répartis dans le tableau. Toutes les sorties en 948 s'élèvent à 2878, dont 2427 sorties directes, 23 transferts et 328 décès. En tableaux 2-4 les sorties directes sont réparties par sexe, diagnose, durée du traitement etc. Le tableau j dans le texte donne une répartition cumulative d'après la durée du séjour à l'hospice. Dans le tableau 5 sont classifiés les décédés par cause de décès, âge et sexe. Les causes de décès les plus fréquentes dans les hospices étaient les maladies de l'appareil respiratoire, 25.6 pour-cent des décès survenus sont dûs à. ces maladies. La tuberculose a enlevé 3.7 pour-cent et les maladies du coeur et de l'appareil circulatoire 0. pour-cent des décès. Du tableau 6 se voit la répartition des dépenses et des recettes des hospices au cours de l'année fiscale 947/48. Le tableau supplémentaire renseigne sur le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à la charge de l'etat et sur les dépenses occasionnées par l'entretien de ces aliénés. Du tableau supplémentaire 2 se voit le mouvement des aliénés traités hors des hospices et dont l'entretien est partiellement A la charge de l'etat. Le tableau supplémentaire 3 montre le nombre des personnes déclarées aliénées pendant l'année. En tableau m dans le texte le nombre total des aliénés dans les hospices et des aliénés traités partiellement à la charge de l'etat hors des hospices à la fin de 948 est calculé 3988 ou 43.7 par 0000 habitants. A la fin de l'année le nombre des aliénés hors des hospices entretenus par l'assistance publique ou par fonds privés est calculé à. environ 400.

30 25 Tabell. Sinnssykehus ved utgangen av 948. Hospices d'aliénés et la fin de 948. Navn Nom Eier Possession de Adresse Adresse Sykeplasser Åpnet Capacité Ouvert i alt Total M H K.-;' Gaustad sykehus Eg sykehus Rotvoll sykehus. ~vik sykehus.. Reitgjerdet sykehus Kriminalasylet.. Dikemark sykehus Veum sykehus... Blakstad sykehus. Sanderud sykehus. Presteseter sykehus Lierasylet Faret sykehus Dale sjukehus Valen sjukehus... Neevengården sykehus Rosenberg sinnssykeasyl Opdøl sykehus.. Østmarka sykehus Oslo hospitals sinns sykeasyl Dr. Dedichens privatklinikk Mollendals asyl. Staten. l'etat Oslo by Østfold fylke Akershus fylke. Hedmark fylke. Oppland fylke.... Buskerud og Vestfold fylker og byer.. Telemark fylke.... Rogaland fylke og Stav- Vinderen pr. Oslo pr. Kristiansand pr. Trondheim. pr. Bodo pr. Trondheim Pr. Trondheim. Asker Glemmen pr. Fredrikstad Asker Hjellum pr. Hamar Reinsvoll st. pr. Gjøvik Lier Faret pr. Skien. anger by pr. Stavanger... Hordaland fylke Valen i Sunnhordland Bergen by Bergen»»..... More og Romsdal fylke Hjelset pr. Molde Sør- og Nord-Trøndelag fylker og Trondheim by pr. Trondheim. Oslo hospital... Ekebergvn. Oslo Privat Østre Aker Landpost pr.bergen ' /, / / / '/, /, / i/ / / / ' / / ' 5 5 / / / ' I alt. Total Autoriseringsdato. Date de l'autorisation. 2 Omfatter bare de sykeplasser som var satt i stand ved utgangen av 948. Y inclus le nombre des lits réparés et la fin de l'année 948.

31 26 oo CO V- 00 C3 r. OC in In CD r. V, CO CD 7, N CO,f C CO 7. CO CO 00 CO CO r, CO,t QD rt, C CO CC N CO Cq CO., 00 LO CO,t Cq CO u CO (S) CO C4 CO QD CO CC r. r. i c.,f 00,-, I 0 00 In CSD r- CO r. CO ClI Ci,..0 cn CO 00 COCq GI r. r, r. r. r, 00 C4 T. Cg Cl C0 CC r ,n r-,f in,, %D CO CD,f 00 kn rt rt Cr, CC CO CO 7J CC CO M 0 r. %D %D CO,f Cq T. in 00 Cq In CD CO CC COCq CI 00 kn LC) -n in, c..0 CC ClCO CC C CO CC r. CO CO M CO In In CC r- C4 0 QDCO,f,f u D c..ç 7, CO CO00 Cl CO CO 00 0 QD %D CO,f,f 'f CO,r) (SD r. ( C 00 CO r. r, 'f r. Cq r.,v r. Cq T. cq r, r, r. C C, CC In CC in In In In CO r. cnco v CO,t cn CO LC 0 Le: r- CO CO CO 00 in 0 00 C4 C4 CO r- r-,t iro,f CO Cq N QD QD k-n CO cq 0") COI C r. C4 0 cq Cq 0 r. rt. r, CO Cg r, r, r, r, CO CC r. CO kn CO r, (-D 0 CO CO CI (C 'CO 0 00 VD rt. r. r. 0 In LCD CO CO CO CO CO CI In VD CC CO 00 r. r. r. In CO CO 00 C4 cn 0,, CI CO! CO %V Cq 00 0 CO in 0 CO C4 in,,t,t r. CC CCr. r. 00 COI rt CO CO* ] in CqICO C\I 0 CO,f T CO r. CO CC r.lö,f CO CO C CJ r, r, F- r. C C/0 CO,t4 CO %V V-- CO 00 CO 7, ri CO - 00 rti I ' ' INT' I EC I!NCO I C. CO r, Cq C C I CO r. r. COI 00 CO g CD %D 00,f 0)-C% r- %"..% cq,=4,... r-,f CD In %0 00 C% C% Cq In 0% G% r, r. Cq C% ;; I", ra ' COO r. V, 0 ") V,Cg kn Cq Cq Ln r- %D Inn i V-,i.., Cd,. 00 CD C% r- I CO CO r. CC r. COI CO r- 00 %V I 00 r- 0 C4 rf A ' Z',4,'' CV CO N ,f CZ 7. CO CO Cl CZ r. TH r. CO c) CC 2 0 r-,t 0 %D 0 N N Cq r- in 0 In 7-, %D C4 r. et,t CC,t 7 COI 0 QD,f 0 in r. 00 S 0 0 QD COCq C.- CO Cq r. r. - T- COI r-t, CO CO in CO 0,-, I CO r.,t CC C C.0 %D CO Ci,f %D CO,f CO kn CO Ci LCD N LCD CC CO T r.,t4 rt. r, LCD,t 00 %D 7, CSD T I CO I LCD o0 CO 00CO CO N COI LCD CC c.0 GC V,CC CC I:, - cq cq LCD r, CO cq,f,f 7, cq r, cn COI CV CC CO CC r. r. LCD r. 00 V, 00 COI 00 CC CO r. OC in I cl cq N 0 N N,t CO CO.. CO 0 N COI oo r- 00 %.V u- C- 00 7, %S Cl,t CC COIr. r. %D r. 7, 0,,, CO CC 00 I D v. cq 7, CC r- 0 CO COI Cl Cl 00 CO. I CD CO It-3 CO T CI rt. 00 QD CO CO V, QD V, CO C4 00 0,t 0,-, 0 00 r- CO CO I CO CO 0 00 r- COQD U r. %D COI,f %; COI LCD r. Cl In 0 rt. VD T CV CO r 00 CC CI 00 CO CC CO CV in CO CC I 7. In Cl CO in CO C, N, CC CC CO CO V,CC 00 r. r. et et LCD CO CO Cl GO LCD LCD 00 CO CO. hr, CO LCD in Cl %D r- Cl 0 CO CO CO CO LCD Cl LC.) CO CO u 0 CO CO 0,f r- f 0 QD r- ClF- 0 r- CD %V,, CDCl 00 Cl,t%S Cl 7, 7, CC Cl r. r. 00 r. Clr. r. r. CO 00 %0 CO N r-i r.,f Cl 0") CO %D r- r- cn c% 0 c% C.0 CO M C- 'LCDOC %D 7-4 rt, r. CI r. CI CO CO c.v rt. CC CO T 00 rt. CC rt. CO rt. In In r. Cl r. r 00 CO Cl CC I r. U-3 (C 00 r r. Cl CO T T rt.lcd r. r r. r %D CC In CO VD C4 Cl r. Cl0") Cl Cl CC r. r. cq Cl r. r. r. T. COI V, V, 00 r r. %D LCD 0 %D 00,t CO CO,, CO r. c% LCD In,t r. LCD CC 00 CO CO 00 %D CC CO r. 00. CO CO (4: r. 00 CI r. CI C% In 00 0 r. CI 00 VD 00 In 00 CO CI LCD rf rt. r. 0 0 r. r. CO r CC CC CC CC. C.,......,. CO ' CO , cf)..,. E,,,,. p, C.) +-I... c,'-,'/ c tl) ;_.. CO C-- * 7i 4 ct 74r '-, -,- w ze a) i. v) ct cc 7-.,. c) ct,'" -, ;-, c' () 7: 0,-,., -,) c, a),,,, 7 ` r. --) ct.4 ' E C). CI 7-.- C t te ;-,... CL)!LI ct el. '''') ;-7$ '8 '8 C.) 0 Ç:,-, V) 7 cu 0 (...LUZ,?-, ); - ;:)(42.)-4.-,7-,00C-Dç: CO CO '-8

32 - 2 Sinnssykehus Hospice Tabell 3. Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie. Mouvement des aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices. Pasienter pr. /i 948 I alt ive K Utsatt 948 Admissions I alt Total Avgang 948. Sorties et décès Direkte Sorties dir. Tilbake Til til andre sinns-. sinnssyke- sykehuset hus Re- Aux tournés autres '/?osp. hosp. Døde Décès 27 For- Pasienter pleiningspr. dager 3 /i2 948 Journées d'entretien I alt M K I alt M K MK MK /IK K I alt M K M K Eg 2 Rotvoll Ronvik Reitgjerdet Sanderud Presteseter 3 7 Lierasylet 29 2 I alt Total I Tabell 4. Overbelegget på de enkelte sinnssykehus.' L'excédent sur la capacité dans les divers hospices.' Sinnssykehus Hospice I alt Total Forpleiningsdager Journées d'entretien M H K F Ialt Total Middelbelegg Mouenne quotidienne N K F alt Total Sykeplasser Capacité M H K F I alt Total Overbelegg L'excédent sur la capacité M H K F Gaustad Eg Rotvoll Ronvik Reitgjerdet Kriminalasylet Dikemark Veum Blakstad Sanderud Presteseter Lierasylet Faret Dale Valen Neevengården Rosenberg Opclol Østmarka Oslo hospitals Dedichens Mollendal ± , ' I alt Total..I Sinnssykehusenes privatpleie unntatt. Non compris aliénés traites en famine. Se note 2 side 25. Voir note 2 page 25.

33 28 7, 7, I I Ir- cn r. ci on cn Lo I,. I 7. [ - oc ci cc I I,-. I (4-.) ci c%,t Lc cc u,, C cr:: CI C\ :q cq cq cc r. r. or, Cl %." 'q 'q 7'V' V"C. cc V,,c-) CA cc CO,f CO C."0, V CO CA VD C% 7,r, ïrc Ici rm CA r. OC cccì cq,, Cn c%,n cn L r, 7V M r, M CA I., ci cc,f OC É r. Cn CA r. cc C.,rn C,"; cl cl r' cc r, 7, CO CA oca ci,,t cc- r,c r, 't -4 CA -4 C..4-4 CY.; C. CY.; CA,n 00 V,,f CO CA - cc,f CD V,Cn I I C% C% h-n C) cc cc h,f I I I r, C h - CY': rr ci m :q m C\vn r- oc cr: cc cc cc co cc CO r. Cr": C", C,": I I CD CI CD CA CO N G C, cc c-icc ci N cc Lccccc :q -4 - 'tt cc cc 7-4 cc LCZ 7t r, 7, : CA CD r. N ci OC cr) I r. - rt N OC N CA cc CA,t CA CO D% r. CO L N Cl if: CY": r. r, 7, r- T-, cc. Cr, cc C: n N,f CO cc r, S% r. c% c c co CO CO t, r. G% C% cc cc C9 r. C% r. 7, cc r- c% ca cn r. C%CD ci ci ci ci C\cc N 0 -I.' c cc-44 N ""t cq cc cl cc 't r. ca ci c% Lc oc F r. r, r, CA r.lcr. r. L% r. r. CO n rf ccca cc cc cc r- VD r. 7, cc CA,f CO cc CO r- OC r. r. cc r. r. ird ccr.cc CO CA CA,t CA CO CA cc cc r. k_ro CO CA CA Cq CY") Cq r, c r, r, r. T, C) as c.> c't. cl.) ' c.) al.....,.. 4-).-. -.).. 4-,.,.). a) -6a., - Z cl) 75 a.,, -. z 4. a)..,,,,. 4;-.i -. Z,4. 4) O c.) ca c, C.)C)CI..,,,. c,. ) f ',7 ) "+...) a) as ' ---',).. C.) P,.... o * ;c2 7: '...0,,,..). ca c C6).4' cz liz+ ri, 0..0., er»..,. C.) P-4... C.).. Cl.) C.),., C.) ". E ct CA. ci, ",... F ,,.., o c, o.s.2 -- t% )-8. --, e E _-t)., '9.5. '-) r-cl C, ' o c.., -8,-9,-,--, to c..) _, c). -' P-, r''''..= "; I. '''' t,4 c;.,' 7:"'.,-_,,2,......) as c a) c:, 72.,.,,,.., o,..) p..i E.,,.,,,.,-,.-4. at,-4,,f) Z Ct :72, (,),,, as...,. ct m. X --.,i,i),p.) a.) 7,'/..._,.),9. a.) cl. a..,. ti j.,a, -i-, 72, 7)..7, r- 'ci j :6," 4, i FA ''' cu. r7, :al, te, ' ' rn" c'i," cci,4' e ct cz a.)oovoo,..., 0000z cl, c:::, o c, c, c, c:, o o o.-, a. 4 * C) C) 9) a) -8 E c.,..`., a., c.., c.) c.) c.),,., C.) C-), ô E c., c.,.,t4., c.) c., c., c) c.) c.. c.,,-, -, 7:i ci, ci, c.,) u, u, cn u, cn cf, u, Lt.. P. P. v) P., P. P. P. P. P. 4 ',-E: *- 4. 4,Y, z

34 Tabell 6. Pasienter lagt inn for forste gang på sinnssykehus delt etter sykdommens varighet ved innleggingen. Les aliénés reçus pour la première fois dans un liopiee repartis par la durée de la maladie lors de l'admission. 29 I alt l'otal MiK Varighet i hele årannées entières de durée 0i2 3 4 M'Ki K.HIVI K. M 0_4 5, Ukjent lnconnu Sinnssykehus Hospice Gaustad. Eg... Rotvoll Ronvik.. Reitgjerdet.. Kriminalasylet. Dikemark Veum. 3akstad. Sandernd. Presteseter Lierasylet Faret. Dale Valen... Neevengården Rosenberg Opdol Ostmarka. Oslo hospitals Dedichens Mollendal f) , i W : 4 46' , ft (i I i , i , i ' I all Total $ ' Diagnose Idiotia et psychosis ex imbecillitate... Psychosis ex constitutione Psychosis manico-- melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica. Psychosis alcoholica. Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio.. Psychosis ex 'Viti() cerebri Psychoses aime et male definitae Non insani I I , ' (i : :i denne rubrikk er også tatt med de ikke sinnssyke. Non-aliénés y inclus.

35 30 ", I -, N i! I. - 7, c, i I c\i I i! 7 I ') ' --i I Î j (7 C, : c:7-.) N! C".:, C, c,":, Is, -- N 2. \i; I -- I '--! s CD 'Z. '. =T4 CN,-, I I kr, kr: N -7t 7,,,-,,, I l a, a, CI C Z! 7,! C: I CNI is,.72, 7, -.--, 7, 2 Cr, T , 'rss, ē -, c., C) - ti 73 72,, 7. c.) ct - E,., 5, i..., -, c.) 77 0 ",-,'. i,-; C.) i-,c.) 7...-; i.,.`-- i ti 4,7,' F r-, c..,.,--4,-, o..,..2,. 6, ,,-> :-. c.) :-,, -,, *,;:, '8 E i--i = c..).',.4 s'. ';.' c c,--, c z.. c),..,.... 'L' 7. '-'-', t 7,_, "-i '. '''',. E-,..., -.,..., ; =,.,,... --; f.,,,,,,c,--- _, _, F.:: (,).,,,,:--..,),,-4.,,,.,..., c% e' '''?',-2, --.8 F.;, c).4' i.,-,.--,,,_ -,-) cl 5,,, "' ---..,,..,,-, _...,, i..,...,?_-:. til) c.,..,,.., _2 -,.-2, '',.'"-," '..,,i ',:' f., _..,' i '' ') 0.it ---,::, Y.)..,:,,,_.4 7,.., t.,,,,it,4';-,,,,, C'Z a ''' ''," F F. i.,, tid..., c.) ch., '7..,,-,,,,, c, o. c) ri, Ct "'--' '-`.44 E ct.,' c'' '9.',.s c.,z -', =,.., c,) c-) ci) c.,, '-t ',,,,...,, c., ;-, ',./2 7:i ,,,, iz). F.,,..7,',i F,i_,. c., F- CL) ;.., ra cz C.,,.., I,, C> C., C.) C.) C.). C,.". i'.,s'. t f.) '- al 'C'z'i '' (:),':.. L ',/,' -,. ba CI 7-'.) P -4;t "' ris r7.7çl., "::4,... rc") H -'''. ;:,. 0 '7-, '7, ', Z ''-', C.> ) ^ss,..,...i.. -. c.), -: 7.) ''-' s- 72, `,...-:,...,.i-,.',-'5, 4,.,,., z' ',-, z.,-,... r. -,'"-, i i r-, 'el :-"Z riz: a),c.., ' -,- '",.-:,, - _, =,' ,--,, -,,, :-_-. 'r,',,,,,,, :,.., E-4.,.,..7)-;:,7,-.., -,.. ct ai, o 7_,:.: 5,C2,, t F c' ct ii, coco, Ḻ,-, _.,,,...,-- c, ':,.-j -c,.l., -E t.; z.., 'il.., i,..., c., c., --,,.. -i.i.,2,,_ ;---, 4.- ',--, ' -F- ',2 4-- ';-, - ')---, '--,,,,,=,?-,..=. -=,,, 7, - 'r,',' 3 A- 4 -,2_, -)., :2_, ';,-,-, tf)

36 , 3 9 LIAU4SLLION _Df)ia'tl ii,, i,, iiiic iiiiiiiiii,c.- -, LiArisula[ti LiaLii l'-' i I ii I '..' Ii li,-+ilirr, IllI -,N, puutajpuvi-4iiii iti! 3.U Utal C, a IIIII Illil,-,IIIIIIIII,..-, - 04.aAs,-,IIIII,--(iIIIIII c., '' L---- coco,o ',ri x I co c. cq --, -,--4 (:-,,--,,--, cs-, co aaau co cl.--i -,,,t..,i, cq co -7i, T, ii-d 7v /op/ _,, k-, ii_----,n c,m,,,..m, co,--,,x,t, o(oi- r,..o,--,co x uins -,,p stt,..o,r, _-- cl co DO OC Cl 0 V/ co co,.-...,.. cs;ci co Nir,amtm sum.ii puripion uiapuo.lj, -p.tont -ei[opuo.u, -JoS tupstuou o oie«at.rup.mr,j o Tios jor EE, I,' piçucf, iii I I I Ii-I I- I- I c4 jaxa Ic4 I--,,t,,-, Jap2Su -,-, mmr. josa,-, c\ c I I I i i I I I i I I I,--,,,c2 co cv,-, -,-, i,,-,,-, C\ kr'd JapSn,-, 74 ja,ça i,-, I I I c.,,paci Icì I I I i c,i... c,-) jaieu.i Ill 0,2 4,,p sa,--, 0,i,-4 ii rir r r rir r r i '-. i jaxur,in I Illi I i Icr,i Ico,r2 japa2çu rror r r- + I I Ii i-,7 - r co joiçai ir r i ir r ilr --jap.x { cc r-,r r r r CD r -i i,f+ ir Millr r r I c,..2 i-,i I i -..., I,.,5) pubrup.mh i-. I Ir rrrrrrrri F. 2 t -. - i I I I, Du 7 c -- daiça -l'il iiii cc:\:), rii --,;,-.i. pu -epou _ Japiça N-I i i r r -, r r r -- i i *--, V/ nsh ::t4irii i ',' r r r r r r rir iii C4 [;:«,- JaPV - 'IS A japiça crr r i i ir r r r riri,- r r - Cl -TaPV JOSU 'r.' r r i r r rir rr r r rr,n - 's\fl Jap.rça c" ',2,rir r i ir r-.4 r ri iir r r ri f,':2 doxfi c?-, II.,-, il I Cl irr i [c-z- 3.traia -pil..tapsh `.. I i r r I Ir rr c 00 iriir r r - ririrr Nrrrrriiri gd ptonsaa N japsu Ill I Ir i r, iri,-, r r r iriri N ',Pl c.0 I josu illii i ii-ficq Iiil -,- N c'' iri iririri. co Japaga p neidde), I Japa&H dash -}.3UP0- snqs.law PI JS T JaPSEI t) CD, e. ' - ',';',. cn c cpo,...,4,-, rr r rini U/ CS/,7',' r r r-,ir r i -,,,.,-, I Ir r i m c\t rr i '-r ',"iri i ir i i " -, Cn JapSa '-" r-ir l,-, r IrIllir II,-,c-, x x oiso ocl l,-+i lco l,-+i r,--,,-, cz-,,-, co) N -,,t. C)..-4 N dasu Ilirilirirr Ir lillr iri-i,-, co I Jap.ka,z,J r i i,-, cn r--- x cr, C Jaiçar-IIIIII,i'llillrlil -i,-. C4 N lill ccp I i c, co, ) z - - -,i,. - * * ' ' '-'-, * * ' ' - -c! cl) - '8 -,-,. ''',.., - ) : : * 0 c' ṉd te. M * E., cn,- "Ci ;-. "Cl ;- "Zi"Ci).2-' cz p" -:,. C.)... CZI.,,.., u,..-,..,qf... 0 C),.., "C -I-) 0 ^I "" ^' (-i. 7, c.) C-). 4.,. zcu. i Ct,..,.. c''.,'2,i' E,L, o =, -e t ct.. ci, ci,0 E --,c2 g;:'(:':z4= GI',24"4.,:lf.,.:",)po6d5Z I-8 ô F--i ct `--i o o

37 i i 32 Tabell 9. Pasienter lagt inn for forste gang på sinnssykehus delt etter tidligere levevei. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice répartis par occupation antérieure. Forsørgede Personnes soutenues Personer med Barn Andreegen livs- under familie- Derav stilling Hu- 5 år med- Livsstilling I alt Dont Personnes struer En _ lemmer Profession Total exerçant une Epou- fants Autres profession ses au-des- membres sous de de 5 ans famille Mil K F Al H A-C. F K F MH KF MH KF. Jord-, skog- og hagebrukere Husmenn o. a. arbeidere ved jord-, skog- og hagebruk Fiskere og fangstmenn Selvstendige næringsdrivende Håndverkere G.Industri- og anleggsarbeidere ' Sjøfart: skipsforere, styrmenn, i maskinister o Î 2 2 S. Sjofart: matroser, fyrbøtere o Alm. landtransp.: arb. ved post, 8, telegraf, telef., jernbane etc Andre arb. (ikke ved jordbruk, hotell og kafédrift) Høyere private funksjonærer Lavere private funksjonærer Høyere offentlige funksjonærer - - -, Lavere offentlige funksjonærer , Advokater, leger, arkitekter, ingeniører, lærere ved univers. og høyere skoler etc Lærere ved folkeskolen Kunstnere, journalister o Annen immateriell virksomhet , Jordmodre, sykepleiersker o Huslig arbeid, arbeidere ved hotell- og kafédrift , Formuesinntekt, pensjon Skoleelever, studenter o Offentlig og veldedig forsorgede Losgjengere uten normalt erverv Livsstilling uoppgitt eller utilstrekkelig angitt I alt Total i 03, 2. Agriculture, horticulture et exploitation des forets. 3. Pêche maritime, pêche et la baleine. 4. Industriels et commerçants indépendants. 5. Artisans. 6. Ouvriers industriels. 7, 8. Navigation. 9. Transport par terre. 0. Autres ouvriers..-4. Fonctionnaires. 5. Professions libres. 6. Instituteurs. 7. Artistes etc. 8. Autres professions libres. 9. Sages-femmes, infirmières, etc. 20. Travail domestique. 2. Personnes vivant de leurs revenus. 22. Ecoliers, étudiants etc. 23. Personnes soutenues par l'assistance publique et privée. 24. Personnes sans travail fixe. 25. Inconnu.

38 CO T-4 CD Nri, I I IICC- Ln CD 00 C, 7. CO ito C7, 00 CO I.---, CC I Co - rh,f CA CA r. I 7, I 7, CC) Cn L'. T74 I 7 T-4 -CC 74 CC -CCO I 7-t CtCCI.--4 I 33, N '4 I 00 Cq I,-4 CO. 7, 77 7, 0", c`i ICC j I I I HO CO, 7-.c.f3 I -I I! I co c\i _0 C\ 00 N I I I I, 4, 4 C I C. Ln C7", CO LO T- CO NN I C.0 'Ot -t4 p 'Ce E 4 tot el). ce',) t0).) CL) Q.) TA 7 ch) te Ct ÇZ) CC) CO,t 00 `t oct Cg,V %D I CA r, CA CA CD G% Cg I CO r, r. CO I I,t4 00 %0C,t r. I r. r, r, j C,f CC N r, V, C.0 N -rp CC Cq, C% 7-4 t0) 00 C,f r. CA r, I r,,,,t 0, +.),f CO CC 4) 4.0 %D C),t CC CC r. I cq oo co r,,f CN Cg in oo r, T.4 C% 7. V, rh cr.,co 00 7,Ln V' CA )-n C r, ct cq r, r. VD ;- %D C% CD CA CD VD V, C, V,,f V,,f CD Cg C.) CO CD V, CD r, Cg 0.0 Si oo mo "-(5 o CC CC CA T-4 Tri, CO r, cg o u." I I Cq 00,, c;),f %D 00,t %D VD C% r- r, r, Cg r. UO Cg Ct! E E-, c.)..--) c) c) C.) i-c't,-..74 Z.../ := '' Z$ 7-,., C irl M Cl).. C.) P..,, V). C.).,-4, C: '8.,4... E ') 4 c.). c,:) 7. 'zi o z,...,. X ,. CL),-,r,. ti).,,,, o,... 2 "C't '''' C.) -4 77)) ch,,,, E, E. LI,-, `,' tf) ,J 0 e 4:: i 4 0.U P. R - r'',-,., co,.., ai,,, r-i _, c.,.,,, : a,/ E...,,. ch ch 4.4 c.,,, c,9 a.) " () -..,-, v, v,, u, v, u, tep * v, v, v,.,sc:)(:).0 c)oo c::, oc,.=. 4 4 ':' ' ' -,J w c.).,.,', c.) c.) c) c.) c) c., c.) :>) 4 ',,, Z ".,S " v),,, c.) v,. En. v,..,c?,-. P. P. ca P., P. P. P-, P. P. P. 4 r- CC Ct N r-4 CA %D CA V, CI CC CD 7, oo cq CC VD %0 j I I cl I r, j -, -gl I L', Cr.,C%Nr. I I N, co co " CC Ct,f,I, 00 V, VD CA I CA Ln CA,f Ln 00.7., C7) r. CA Cl N rt, %D Cn,t CD r, t" CC -4 r. CO -4 I CA %D %D CA VD j mo mo 00 mo c7, Ct OCC Ct, 00 r, Cg c.) ct -,-) 0 c)... ci,-, -4 - cz.,--4 a) -, r,. FL.;) E ric) 4. ri () t) - r74 7: CC 0 Ct CL) :4 ce. 2 te.. '),). 7, g el "Ft4 7) CCI.. E.. ct,,,..- 2, E,. t c,3 (9,?, -').7, -,--),. o.,y,.. tad o 0 -,,-.! 0 0.,.).., 72; 92 '.,, 4 o.,-) z.,,., 4.,, ci, ' '), c -) E, 2), o r a. F. ri,,,,, p., -,-) co,., 4 cl.)..--,,-,., a) ç5 cc ô ô P-, ô ô , ''''''.-.' c.) c.).n c.) c.) c.) c.) c..) c.) c.).2 4 ',,,.-, '?, Pl c::,.. r, P. u0 P. P. P. P. P. P. P., 7, Ct CD% CC -, "Fd

39 34 D0 s ILL Puollo suatpwao siulidsoq ()Is BNJutulso løpdo c-s I I I 7---, , CY"J C",.-, I Pt, C,7 Cn OC Cr"; 0 C,--;,--, C ',' CO C)c,N7-- C\IM I CT'DN I-t.,--+ -,-.,-, co II r,,", I I I J I III J ljj i c, I l C`I.0.U.3 aalasolsajd pniapuus PuTsVIR umaa ;, I 7, cr" I f f,-, I III I I II II f I I cc IffIfIllIffI II fff f f f flff,t4 I I I I I NJULUONDa pissu upin m TapiaraiTou NIAtiou if OATOH pulsnup e-a,-, f I fi f If I.4 I I I III i I cnii I T-4 I. cci,t I c% i 00 I I I f I I I C I I I f IclI,, I f f I I I I I f IIT- f ff I,-,r- C`i -, -4 cg --) u, =:. c)... ;',i p_. 0,,l' to r : pt. - Pt..., r-, ct. -, rn Z ct z ci) z r- cs $.-t??. ``) 7, - z 4: ;-,-.9 I-C'.4., , --, z,... 't ci.) ad cn 44)a),-.4 ct Pg ^ r- ct " +; +T w,..9,4 '' t, ZI,' c., c0 å.) cl> '') E L--)? ct t-.4) o a 75 72, I-,_, E:',,2,,,, iil.,.) cu ct ",-,; ',g 2., t,.. L>c, 75 4.q...) cl). co 7',. ct çn., ti, 4. ~--. E-( `' L. 4; 4 (4 (2.,-,4P: uo Z Z CD (S CS ';'

40 I Tabell 2. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte. Sorties directes et décès. Répartition des sorties directes par lieu de destination. Direkte utskrivninger. Sorties directes. Med off. forpi. etter lov av 5/6-995 Forpleid for privat regning eller Entretenus pour compte publique for forsorgsvesenets regning d'après la loi du Entretenus par fonds prives ou par l assistance publique zi 7.,4 E a --,, ', L t5 r c,) EE z 7,,. (6' 44 '3 ',. c., cg c., co e.,,i, ,-;., -.-.'.'-,., 7;,,, E., 0., Fii Z -,i ts) t,.,-, o, f.:-ic-) c,,4 s ;9:7 g E ,4. 4 Pi g '-n.3,"4-7"ad P E PiL-5, a.e=4 M K M I'ÇIN K AlIi- KMKM Al K MK MK Gaustad Eg I. ()i ; Rotvoll ' Ronvik i -, Reitgjerdet Kriminalasylet i Dikemark Veum - 2 4' Blakstad - 9' Sanderud Presteseter - 3, Lierasylet 7 6 0, Faret Dale Valen 8 9j Neevengården Rosenberg Opclol Ostmarka Oslo hospitals Dedichens Mollendal 4 - I alt Total 54, ion Idiotia et psychosis ex imbecillitate ; Psychosis ex con- I ' stitutione ' Psychosis manicomelancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica ' Psychosis syphilogenes , ' Psychosis ex involutione et senio ; Psychosis ex vitio I cercbri Psychoses aliae et I male definitae Non insani a A sa famille. 2 Aux autres particuliers. 3 Aux hospices, prisons etc. I summen er tatt med 3 menn som er matt, fra Heitgjerdet og 2 fra Lierasylet og under følgende grupper: 2 under gr., og under gr hommes inclus dans la somme. 35

41 3 6 CZ: cie). cq r. cq cd r. oo lfd C% 7" 00. CD C% C% r. TV TV CD C% 00 CD C% C% C%,V TV CD r. c% 0 N.. CD V,CO co in C% 00 0% 7, CD r, 0 CD 7, r. r. P.. CD r.. C% in r, c% cq r, op r.,t 00 0 C-I c Cq r. 00 r. C,'") N CY') r. I z: cl cq r. - I -,-4I r. CI 7- I,-- 0 I- r. Cq,f Cq Cq Cq 'VIII,VI II CD,V Cq Cq 0 U OD 0 r. T. 0 lfd Cl N,V r. 0/ r. r. C.C),V Cq r' CI OD rt.7: CO C-I 0', T CD OD Cq 0/ C7, r. r. r. Cq CI I / r, r. Cr, CI r, TV CO TV CD 0% CO V, C4 CO V TV CI. C, C% r, '-I r. v. r. 0/ -4 --t CO - QD,V r. C7,. QD r, V, 00 V, C% QD 0/,V CO C, 00 CI QD TV C% r, V U, CI C% r, r.,f L- v Cq r. r. r. cg r. r. C-I I r, c\ I I III, r. cq - N I c-ii III I I r. r. ICI r. r. r.r.li C% CI C CIIMIIIICqCrD 0/ r, r. r. r' Cq I r' r. Cq r. v. 0 r. r. I r. r. r. I r. I- I INN I I-- C-I,, pn - N r u IN r,c 0 cq CI 0/ 0/ CI I - N N rt r. r. cg CZ r. 0 C% CO C%!,V C-I OD lfd CI CD V, TV I I CD CO r u7 r.,f C-I Q lfd cc c% cd CI r. r, r. r. lfd OD C- TV. CO in r. V, CD r- Cl cn CA r- r. LCD r- r. OD 't r. r. T,, Ci r. v. 00 QD QD 0 CI CO C% rf,v rt CO C% CD r, 0 r, p... Cl N M T,,, T. Cl c9 QD 00 CD CD I,..0,, CI 0 C, cd CD 0 00 CD. CD r. CD ICO Cq r. N CD r. r. N C, 0 r. r. r. Cq r. Cq cq,t4 0,V 0/ CO CD r, CD CD CI CO 0 CD CD 0 CO TV CD CD C% V, r, r. CI r,cq r. ol r. ol r. r. cg co cg 0,),t4 CO r. r, Cq CI CD 00 CD r. rt r. r. I cg rt, I Le. I i QD r. Cq Cq r. r. r. 0 r. r. C-Ir. O O 4, 4.) v, r-, i ci E-. " ocrs cl 7,70 rzcz' -'' COO ct = ;-4,J=2 ;- E u, c ) o rg,c5, ct 0 :45.L) a, 7, ci.) LL 4 uo P. PG C) CD C)

42 š;u??l fl nic s suurs Tiu I 00 Ci N N c.0 DO CO CO CO CO C=, C.) 0 37 cl I I Ji I f DO ci ci DO N LO co CO CO DODO CO cicl LO ci Ci 00 0DON LCD "rt. e--4 LC "Tt+ ci oc C,C, N N CO C.0 I CO I c.c) CO c.c) cc) cl 7t4CO C, LOCO v- 00DO C r. cicz CC) -4 r, 00 r, cc.. 0 N 00 N 00 N N- 00 N qtti cv a..)..) ct ' CO -, al.c.)..-_, cl).--4. CL) F. o co c..) cs RI ''') CD 4.) -') >4.(-L.)) 4'.' :+-5.4 pg'-' 8 E.4 LI.7,._4 2 ti) ci,.,_, -.g -.u,, -,,,,,,, 6. cl).) c', - '8,, P-, 80ô oo,doôz'' 0,.-.30wcs.5,+,--', 4 w `,.S' 0 4 ''' 4 ' ' ',- Z 4 4 '74vs -t --4 C) ci.) C.) C-)..al c) "-4 0 c.) 94 0 Z: 5 cl 75 4 )E,:--,.,.4 c) pq PLA c) 44 c) () P.. P. 4) 44 'Ts' ra,. A..5 5', g). > P. -t it X O O cl

43 I I I i I i 38 Tabell 5. Pasienter døde på sinnssykehus. Décès dans les hospices. Causes de Derav Sinnssykehus i Hospice N r. Dødsårsak Cause de décès I-i5 '8 E-4.,., 7',5. M H K F rt z...> as.:,' te 4, r , z o o r4 r4,-) c.) cl) ---- "c-.> ',,-J,-(-,,, ct z ---, E 74,?.' k..,,- g c.) ; =4- g c.) ;. c.) a) c, yi, LI,,, "rzi,..,,'t, '' '-c-ti `;t._,' c /.) j gl. 4_,. a.c,,l -t ct Tyfus og paratyfus. Fièvre typhoïde ou paratyphoïde Erysipelas. Erysipèle I 3 Tuberkulose i lunger og andre organer 4 5 Tuberculose Pywmi og septikæmi. Pyémie et septicémie Andre infeksjonssykdommer. Autres mala _, _ 4 _ 2 ii_ _ 2 _ _ 5 ii _ dies infectieuses 6 Diabetes. Diabétès sucré fi i Andre blod-, ernærings- og indresekresjons- sykdommer. Autres maladies du sang, de la nutrition et des gl. endocrines Akutt encefalitt og purulent meningitt. Encéphalite aiguë et méningite purulente Apopleksi, trombose og emboli i hjernen Hémorragie cérébrale, emboli ou thrombose cérébrale i Tabes dorsalis, paralysis generalis og lues cerebri. Tabès dorsalis, paralysie générale et lues cerebri Epilepsi. Epilepsie 4 3 i Andre organiske nervesykdommer. Autres maladies organiques du système nerveux 2 3 Andre sinnssykd. Autres maladies mentales ' 2 4 Arteriosklerose. Artériosclérose Andre sykdommer i hjerte og kretsløpsorganer. Autres maladies du coeur et de l'appareil circulatoire Plevritt. Pleurite 7 Andre sykdommer i åndedrettsorganene. Autres maladies de l'appareil respiratoire Diarré og enteritt. Diarrhée et entérite Andre sykdommer i fordøyelsesorganene. Autres maladies de l'appareil digestif Cystitt, pyelitt og cystopyelonefritt. Cystite, pyélite et cystopyélonéphrite 2 Andre sykdommer i nyrene og uro-genitalorganene. Autres maladies de l'appareil genital Kreft o. a. ondartede svulster. Cancer et autres tumeurs malignes Andre svulster. Autres tumeurs Senilitet. Sénilité Kroniske forgiftninger. Empoisonnements 26 chroniques Selvmord. Suicide..._. 27 Forgiftninger, skader og andre ulykker. Morts violentes I I fi i 28 Andre dodsårsaker. Autres causes de décès 29 Ukjent eller uoppgitt dødsårsak. Cause de décès inconnue ou mal définie I alt. Total I

44 , I, 39 Dødsårsaker og alder. décès et âge des patients au décès. 5 Alder differansen mellom dødsår og fødselsår Age -.= la différence entre l'année de mort et l'année de naissance o -cic_, a) -c-t cp.,t, c, -, c,,.,. c, c, c,.,,,,, t, 0, c, 0,,, c,, c, cr, z ' - ' tn c,5 "4,. 7:,4, cl c.-, i c r j g cn.rt4..,,t4 Lo,s:, g Ng ig -,a)g It Z 4 -''-c-i' ;,-+, p`),`.) ' rf I'..) I (z) l',r) l' c, ' c) l' I c) ',r) ' c) c) c) c) 44,2, asoot"--vo ' cl,. it, E (:)."c! 4',74' Z e t ' '. t c4. 'C. 4z c'l. t cr). C-z4 cy o'c-z4 I 't'. t '''. C:d '-'' ct z). c'-zi N a t ot C:)00:'-' VIKMKMKMKMIKMKMKMKMKMKMKMK,ME ' Nr , , _ - - -, ' i i i I , ' ' 3H -5 I I i ----2i3i---- i i , T 8, _

45 i 40 Tabell 6. Utdrag av Relevé des dépenses et des Ordinære utgifter: Dépenses ordinaires Gaustad Eg Rotvoll Reinvik Reitgjerdet I alt 'Zi,,, ca,a5 '6',`, 4.4 b.0.. a sait ).6 a4 '6 c )..5 ei., a I alt 73,,, ga4g O" w... bl),4.5 P. a I alt ZIT a.4 '6J'i c. I= a 4.-":E I alt sz,, ct 4. ba. a eci'al Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Lønninger Kosthold Sykes atspredelse, flidsbelønninger, bibliotek Vedlikehold av bygninger etc Inventar , Lys og brensel Medisinske fornødenheter Kontorutgifter Vask og renhold Kleshold og materialer tif arbeidsvirksomheten Jordbruk, gartneri etc Andre utgifter Tilsammen Total Inntekter (herunder ikke kurpenger): Recettes. Emolumenter Kosthold Jordbruk, gartneri etc Arbeidsvirksomheten Andre inntekter Tilsammen Total , I Ordinære utgifter, netto Dépenses ordinaires, net Pr. bespist individ pr. dag kom kostholdet pd ca Par jour de traitement.

46 regnskapene for 947/48. recettes des hospices Kriminalasylet Dikemark Veum Blakstad Sanderud Presteseter I alt I alt *E.; ". te I alt I alt tg) I alt F. 42; a I alt *a>" gt Kr. Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. I Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr

47 42 Tabell 6 (forts.). Utdrag av Lierasylet Faret Dale Valen Neevengården Ordinære utgifter: Dépenses ordinaires Lønninger Kosthold Sykes atspredelse, belonninger, bibliotek. Vedlikehold av bygninger etc Inventar Lys og brensel.... Medisinske fornødenheter Kontorutgifter.. Vask og renhold.... Kleshold og materialer til arbeidsvirksomheten.. Jordbruk, gartneri etc. Andre utgifter I alt Kr. 'au? ", E I alt 4st, gi I alt t;75! Kr. I Kr " ' *2 5,) I alt I alt 0 Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. I Kr. Kr , ; , Tilsammen Total ,.98 Inntekter (herunder ikke kurpenger): Recettes. Emolumenter Kosthold Jordbruk, gartneri etc. Arbeidsvirksomheten. Andre inntekter. Tilsammen Total Ordinære utgifter, netto Dépenses ordinaires, net , ' 0.89 Pr. bespist individ pr. dag kom kostholdet på ca. I Par jour de traitement. 2 Her er tatt med kr i krigsskadetrygd. 3 På grunn av utgifter til inventar.

48 43 regnskapene for 947/48. Rosenberg Opdol Ostmarka Oslo hospitals' Dedichens Mollendal I alt I j."',0,, ',7 's,:, Föl 4. tj) I alt L:4 0 i alt 4. bij... ri:,4 ll td).. Z P.--il."'., ri.4,0 a,. I alt t;,`-,' I alt 4. be.,.-.. E 47, Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Er. Kr. Kr. I Kr. Kr. Kr. 7.) lk, t =i,' =4-, ti) 4";..' I alt gii c4. tid 4,-,'E , I ( , omlegging av regnskapsåret gjelder oppgaven fra 'f til Her er tatt med

49 44 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5/ 6 925, og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i 948.' Le nombre des aliénes dont l'entretien est partiellement et la charge de l'etat d'après la loi du et les frciis totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'etat et des communes ensemble) en 948. Hjemstavn Domicile I Sinnssyke Nombre des aliénés I alt Total Utgifter Frais totaux kr. Hjemstavn. Domicile Sinnssyke Nombre des aliénés I alt Total j, a. Utgifter Frais totaux kr. østfold Byer. Villes Bygder. Distr.rur Rogaland Byer Bygder Akershus Byer Bygder Hordaland Bergen OsloI Hedmark Byer Bygder Oppland Byer Bygder Buskerud Byer Bygder Vestfold Byer Bygder Telemark Byer Bygder Sogn og Fjordane Byer Bygder More og Romsdal Byer Bygder Sor-Trondelag Byer Bygder Nord-Trøndelag Byer Bygder Nordland Byer Bygder Troms Byer Bygder , Aust-Agder Byer Bygder Finnmark Byer Bygder , Vest-Agder Byer Bygder Riket i alt Byer Bygder tabellen er ikke tatt med utlendinger og hjemstavnslose sinnssyke. Le tableau ne comprend pas étrangers et aliénés sans domicile. 2 Sinnssyke som enten hele Aret eller i en del av Aret bar vært forpleid i sinnssykehus. Aliénés traités toute l'année ou part de l'année dans un hospice d'aliénés.

50 - Tilleggstabell 2. Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor sinnssykehus i 948 etter oppgaver fra de offentlige leger. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement et la charge de l'etat hors des hospices en Forpleiningssted Préfectures o traités I alt behandlet i året Pr. 'I, 948 Tilgang i året Traités Entrés Derav pendant I alt Dont année Total M HK F MHKF M Avgang året Pr. /2 Heit nye tilfelle Dade Cas Sortis nouveaux Décédés Derav I alt Dont Total M H K F M HK F M H* F M E K F Østfold Akershus Oslo i ! Hedmark Oppland 200,58 3 Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder , Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjord More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 8 56 Nordland Troms Finnmark I alt Total , , Herav i pleiehjem Dont dans maisons d'aliénés Tune Sondre Borgen Stav Hokksund. Sem Nes Haugesund Floen ' , _._ _ I alt Total i i

51 46 Tilleggstabell 3. Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger i 948. Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens en 948. Fylker Préfectures Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark. Aust-Agder. Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Trams Finnmark I alt Total Utstedte sinnssyke. Av de erklærte sinnssyke i året erklæringer i året ble innlagt på sinnssykehus Nombre des personnes Dont reçus dans les déelanies aliénées hospices Ialti F I alt H Total K F

52 Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke XI. Trykt 950 (forts.) Nr. 7. Kriminalstatistikk 947 og 948. (Statistique de la criminalité.) - 8. Norges bergverksdrift 948. (Mines et usines. ) 9. Norges industri 947. (Statistique industrielle. ) 0. Lonnstellingen 948. (Recensement des salaires. ) -. Sinnssykehusenes virksomhet 947. (Statistique des hospices d'aliénés. ) - 2. Meieribruket i Norge 948. (L'industrie laitière de la Norvège.) - 3. Stortingsvalget 949. (Elections pour le «Storting.) - 4. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) - 5. Veterinærvesenet 948. (Service vétérinaire.) - 6. Skattestatistikken (Répartition d'impôts.) - 7. Folkemengdens bevegelse 947. (Mouvement de la population.) - 8. Norges private aksjebanker og sparebanker 97 og 948. (Statistique des banques privées par actions el des caisses d'épargne.) - 9. Norges fiskerier 946. (Grandes pêches maritimes.) 20. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 947. (Rapport sur Pettit sanitaire et medical.) - 2. Kommunenes gjeld og kontantbeholdning ni. v (Dette etc. des communes.) 22. Fiskertrygden (Assurances de l'etat contre les accidents des marins pêcheurs etc.) 23. Husholdningsregnskaper mai 947-april 948. (Budgets de familles.) 24. Husdyrbruket. Produksjon (Elevage du befall; production. Recherche representative.) 25. Norges industri 948. (Statistique industrielle.) 26. Lonnstellingen 949. (Recensement des salaires.) 7. Norges postverk 949. (Statistique postale.) 28. Industriarbeidertrygden 947. (Assurances de l'etal contre les accidents pour les ouvriers industriels etc.) 29. Syketrygden 947. (Assurance-maladie nationale. ) 30. Skolestatistikk ( Instruction publique.) 3. Folketellingen i Norge 3. desember 946. II. Trossamfunn. (Recensement du 3 décembre 946. II. Population de droit classée par confession. ) Norges fiskerier 947. (Grandes pêches maritimes. ) 33. Norges kommunale finanser (Finances des communes. ) 4. Folkemengdens bevegelse 948. ( Mouvement de la population.) 5. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 98. ( Rapport sur l'état sanitaire et médical.) 36. Statistisk årbok 950. (Annuaire statistique de la Norvège.) 37. Telegrafverket (Télégraphes et telephones de l'etat. ) 8 Sinnssykehusenes virksomhet 948. (Statistique des hospices d'aliénés.)

53 Statistisk sentralbyrå har dessuten DI. a. gitt ut disse verker: Statistiske Meldinger. 2 nr. i året. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique. ) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Offisielle Statistikk m. v desember 920. Kristiania 889, 93 og 922. (Catalogue de la Statistique Off icielle. ) Statistiske Oversigter 94. Kristiania 94. Statistiske Oversikter 926. Oslo 926. Statistiske Oversikter 948. Oslo 949. (Résumé rétrospectif 94, 926 et 948.) Alle verker er til salgs hos H. A s ch ehou g & C o., Oslo. Av følgende årganger av 4Statistisk Arbok. og *Norges Handel* er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for A få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok samtlige Arganger til og med Norges Handel samtlige Arganger til og med 98, dessuten , , oktober 950. NATIONALTRYKKERIET

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) orges Offisielle Statistikk rekke X (Statistique Officielle de la orvège série X) Rekke X r - - - - - Trykt 94 Bureising med statsstøtte 92-36 Telling pr 20 juni 938 (Colonisation en orvège subventionnée

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 937. N 03. Sinnssykeasylenes virksomhet 935. (Statistique des hospices d'aliénés.) 04. Norges jernbaner

Detaljer

Norges Offi s ielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offi s ielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offi s ielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1938. Nr. 127. Syketrygden 1936. (Assurance-maladie nationale.) 128. Norges jernbaner 1936-37.

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Trykt 1947.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége, série X.) Trykt 1947. i orges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la orvége, série X.) Trykt 947. Rekke X. r. 22. Kriminalstatistikk 943 og 944. (Statistique de la criminalité). 23. Statistisk-økonomisk

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 943. Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 54. De spedalske

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX et X.) orges Offisielle Statistikk, rekke IX og X. (Statistique Officielle de la orvège, série IX et X.) Rekke IX. - - - - - Trykt 1939. 154. Syketrygden 1937. (Assurance-maladie nationale.) 155. orges jernbaner

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke X.

Norges Offisielle Statistikk, rekke X. Norges Offisielle Statistikk rekke X. (Statistique Officielle de la Norvége série X.) Rekke X. Trykt 947. Nr.. Kriminalstatistikk 943 og 944. (Statistique de la criminalité). 3. Statistisk-økonomisk oversikt

Detaljer

Norges ()aisleile Statistikk, r e kke X. (Statistique Officielle de b Norvége, série X.)

Norges ()aisleile Statistikk, r e kke X. (Statistique Officielle de b Norvége, série X.) Norges ()aisleile Statistikk r e kke X. (Statistique Officielle de b Norvége série X.) Trykt 944. Rekke X. Nr. 70. Forsikringsselskaper 942. (Societes d'assurances.) 7. Norges handel 942. (Commerce.) 72.

Detaljer

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 9 SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET 95 Hospitals for Mental Disease 95 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 957 Tidligere utkommet: For årene 85-87

Detaljer

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET ORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX. 143. SISSYKEASYLEES VIRKSOMHET 1936 OG OPGAVER OVER ATALL OFFETLIG FORPLEIEDE SISSYKE 1 1936. Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 1936 UTGITT AV DET STATISTISKE

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI orges offisielle statistikk, rekke XI orway's Official Statistics, series XI Rekke XI Trykt 956 r 37 orges fiskerier 953 Fishery statistics of orway 38 orges jernbaner 95-53 Chemins de fer norvégiens 39

Detaljer

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET. Hospitals for Mental Disease 1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 99 OSLO 1963 STATISTISK SENTRALBYRÅ

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET. Hospitals for Mental Disease 1960 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 99 OSLO 1963 STATISTISK SENTRALBYRÅ ORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 99 SISSYKEHUSEES VIRKSOMHET 96 MED SAMME DRAGSTABELLER 956-96 Hospitals for Mental Disease 96 with Survey Tables 956-96 STATISTISK SETRALBYRÅ CETRAL BUREAU OF STATISTICS

Detaljer

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET 956 Hospitals for Mental Disease 956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 958 Tidligere utkommet: For drene 854-87

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 1963 N 109 Forsikringsselskaper 1961 Socia6s d'assurances 110 Lønnsstatistikk 1962 Wage statistics 111 Fiskeritelling

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII orges offisielle statistikk, rekke XII orway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 196 r 15 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 1957 Medical statistical report 16 Kriminalstatistikk 1958

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 2012. Analyse av nasjonale prøver i regning 12 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på 5., 8. og 9. trinn i 12. Sammendrag Guttene presterer

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. desember 2007 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 27 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 7.2.28. // NOTAT Merknad: NAV har foretatt en omlegging

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 19 2 6: Nr. 186. Norges handel 1924. (Commerce.) 187. Skolevesenets tilstand 1923. (Instruction publique.)

Detaljer

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMIIET

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMIIET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. wzit, 7..._ pi ": Ivkiiir ' lill' ill)ii, 0 ' 0 SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMIIET 9. (Statistique des hospices d'afiénés pour l'année 9.) Efter de fra asylene innkomne arsberetninger

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv.

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i prosent i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal kv kv. Sykefraværsstatistikk 3. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Moderat

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

Lepraregisteret. Opprettelsen

Lepraregisteret. Opprettelsen Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII Norges offisielle statistikk, rekke XII Norway's Official Statistics, series XII 111111117 Rekke XII Trykt 1963 Nr. 118 Jordbruksstatistikk 1962 Agricultural statistics 119 Alkoholstatistikk 1962 Alcohol

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XII

Norges offisielle statistikk, rekke XII orges offisielle statistikk, rekke XII orway's Official Statistics, series XII Rekke XII Trykt 964 r 4 Syketrygden 962 ational health insurance - 42 Statistisk årbok 964 Statistical yearbook of orway 43

Detaljer

Til deg som nylig har vært på sykehus

Til deg som nylig har vært på sykehus Til deg som nylig har vært på sykehus Om dine erfaringer med sykehuset PasOpp Somatikk 2014 Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten på tilbudet ved norske sykehus. Dine erfaringer er viktige og

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2012 Analyse av nasjonale prøver i engelsk Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i engelsk på. og 8. trinn i. Gjennomføringen av nasjonale prøver i engelsk

Detaljer

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012.

Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på 5., 8. på 9. trinn for 2012. Analyse av nasjonale prøver i lesing 2 Denne analysen handler om nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i lesing på., 8. på 9. trinn for 2. Sammendrag Jenter presterer fremdeles

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 24.4.28. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET

SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 7., SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET 95. (Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 95.) Efter de fra asylene innkomne årsberetninger utarbeidet av OVERLÆGEN FOR SINNSSYKEVESENET.

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift Johannes Kolnes, lege og spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling,

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 07.05.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

PSYKIATRISKE SYKEHUS 1965

PSYKIATRISKE SYKEHUS 1965 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 217 PSYKIATRISKE SYKEHUS 1965 MENTAL HOSPITALS 1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967 Tidligere utkommet For årene 1854-1871 se Sundhedstilstanden

Detaljer

KAD en pasientfelle?

KAD en pasientfelle? KAD en pasientfelle? Torgeir Bruun Wyller 88 år gammel kvinne Kjent moderat demens, går bra hjemme til daglig takket være hj.spl. x4 + generasjonsbolig Diabetes, hjertesvikt. Moderat diabetisk nefropati,

Detaljer

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.

Innleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2. Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.

Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Samhandlingsmøte Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger

Samhandlingsmøte Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger Samhandlingsmøte 11.06.2012 Torbjørn Eliasson Psykiatrisk klinikk Avd.leder døgnbehandling Levanger PSYKIATRISK KLINIKK 5 timer 2005 1980 En klinikk 2003 Antall behandlede Antall pasientkontakter Psykiatrisk

Detaljer

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET

PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO PSHT - TREDELT PROSJEKT Tjenesteutvikling

Detaljer

Ulykker, drap og selvmord i 150 år

Ulykker, drap og selvmord i 150 år Voldsomme dødsfall 185 24 Historisk helsestatistikk Anne Gro Pedersen Ulykker, drap og selvmord i 15 år Fram til den annen verdenskrig var det drukningsulykker som dominerte blant de voldsomme dødsfallene.

Detaljer

Generelle spørsmål om deg som pårørende

Generelle spørsmål om deg som pårørende Generelle spørsmål om deg som pårørende 1. Din alder (Et siffer i hver rute. For eksempel 5 og 5 for 55 år) 2. Er du Kvinne Mann 3. Sivilstand (Sett kun ett kryss) Gift/samboer Ugift/fraskilt/enslig Enke/enkemann

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2011 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 26.09.2012. // NOTAT Diagnosen angir den medisinske

Detaljer

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim

KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim KAD Kommunal Akutt Døgnenhet - Trondheim Foto: Geir Hageskal Gaute Skjærseth Lege før turnus, Øya Helsehus Index Samhandlingsreformen Øya Helsehus KAD Kriterier for innleggelse Innleggelser så langt

Detaljer

SINNSSIKEASYLENES VIRKSOMIIET

SINNSSIKEASYLENES VIRKSOMIIET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII, 56. csiti* \itioniiie ige At ' rsi 'Yla I li IP ti, :,I; i,. t s Niltill,p, SINNSSIKEASYLENES VIRKSOMIIET 9. (Statistique des hospices (' alien& pour l'année 9.) Efter

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 025 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

Influensaovervåking , uke 7

Influensaovervåking , uke 7 Influensaovervåking 2012-13, uke 7 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 7 for landet som helhet gikk noe ned sammenliknet med uken før. Antall viruspåvisninger har

Detaljer

Økende antall, avtakende vekst

Økende antall, avtakende vekst Uføreytelser pr. 3 september 27 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no. Økende antall, avtakende

Detaljer

Genitalkirurgi i Beograd!

Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro i blå skjorte, her omringet av kirurger fra hele verden som kommer for å lære teknikkene hans. Journalisten snek seg med på bildet. Genitalkirurgi i Beograd! Dr. Miro er viden kjent for de fleste

Detaljer

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010

STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7. Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 STYREMØTE 27. september 2010 Side 1 av 7 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 10/321 Aktivitets- og økonomirapport per 2. tertial 2010 Sammendrag: Sykehuset Østfold HF (SØ) har per august et positivt

Detaljer

KØH Vennesla/Iveland kommune

KØH Vennesla/Iveland kommune KØH Vennesla/Iveland kommune Status etter drift siden 10.des 2012 Gunnar Mollestad, KØH-lege og fastlege Vennesla legesenter Status pr 18.aug 2014 KØH=Kommunal øyeblikklig hjelp.. KØH status Oppstart 10.des

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013 Analyse av nasjonale prøver i regning I denne analysen ser vi på nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater på nasjonale prøver i regning for. Sammendrag Guttene presterer fremdeles noe bedre enn jentene

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2

Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet 1,2 Sykefraværsstatistikk 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 20. september 2007.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007.

Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 21. desember 2007. // NOTAT Svak nedgang i det legemeldte sykefraværet

Detaljer

Influensaovervåking , uke 6

Influensaovervåking , uke 6 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

PSYKIATRISKE SYKEHUS 1070 MENTAL HOSPITALS 1970

PSYKIATRISKE SYKEHUS 1070 MENTAL HOSPITALS 1970 PSYKIATRISKE SYKEHUS 070 MENTAL HOSPITALS 970 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A46 PSYKIATRISKE SYKEHUS 970 MENTAL HOSPITALS 970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 972 ISBN

Detaljer

KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET

KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET KLAGENEMNDA FOR BIDRAG TIL BEHANDLING I UTLANDET The Norwegian Governmental Appeal Board regarding medical treatment abroad KLAGENEMNDAS ÅRSRAPPORT 2000 Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet

Detaljer

Forebyggende behandling av latent tuberkulose

Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2012 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Forebyggende behandling av latent tuberkulose 2001 2010 Einar Heldal Karin Rønning Turid Mannsåker Ulf Dahle 2 Utgitt av Nasjonalt folkehelseinstitutt

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 25.8.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. mars 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 16.6.29. // NOTAT Økning i antall mottakere av uføreytelser

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes

Delirium, depresjon og demens. Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes 26.04.18 Delirium, depresjon og demens Spes. i klinisk nevropsykologi/dr.philos Ole Bosnes Fra D.D.E. til D.D.D. 1. Depresjon 2. Demens 3. Delirium Hvorfor opptatt av D.D.D.? Delirium og depresjon er behandelbare/

Detaljer

KAPITTEL IV. Antallet og fordelingen av ugifte mødre

KAPITTEL IV. Antallet og fordelingen av ugifte mødre KAPITTEL IV Antallet og fordelingen av ugifte mødre ANTALLET AV UGIFTE MØDRE Ser vi på Sosialdepartementets lovforslag om morsog enketrygd, av 28. desember 1962, legger vi merke til at det totale antall

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.11.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 5 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern

Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest

Detaljer

SOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen

SOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen SOS Insights Seniortema: Når 60+ segmentet blir skadet på reisen www.sos.eu INNHOLD Materiellet kan gjerne deles Når 60+ segmentet blir skadet på reisen Gå til Skadetype og alder Gå til Skadeskostnader

Detaljer

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus?

Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hva er dine erfaringer som pårørende til barn innlagt i sykehus? Hensikten med denne undersøkelsen er at tjenestene skal bli bedre for barn og pårørende. Vi vil derfor gjerne høre om dine erfaringer som

Detaljer

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus

Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Toni Kvalø Flere behandlede pasienter i somatiske sykehus Det har vært et økt aktivitetsnivå i de somatiske sykehusene i løpet av perioden fra 199 til 2, fordi atskillig flere pasienter har fått behandling.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien, 14.08.2013. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

SINDSSYKEASYLENES VIRKSOMHET

SINDSSYKEASYLENES VIRKSOMHET NORGES OFFICIELLE STATISTIK. VI. 6. SINDSSYKEASYLENES VIRKSOMHET 1912. ( Statistique des hospices d' aliénés pour l'année 1912) Efter de fra asylene indkomne aarsberetninger utgit av MEDICINALDIREKTØREN,

Detaljer

FASTLEGEKRISE? Mine tanker og refleksjoner

FASTLEGEKRISE? Mine tanker og refleksjoner FASTLEGEKRISE? Mine tanker og refleksjoner Ny rapport: Åtte av ti fastleger jobber for mye Kapasiteten i fastlegeordningen er sprengt Det bekrefter Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse som ble lagt

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 0217 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OPPEGÅRD 07 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 29 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 27.1.29. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Akuttavdelingene i Norge

Akuttavdelingene i Norge Akuttavdelingene i Norge Utviklingstrekk og utfordringer gjennom 40 år Akuttpsykiatri konferansen 8. Februar 2019 Professor emeritus Svein Friis Klinikk for Psykisk helse og Avhengighet Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl,

Uføreytelser pr. 31. desember 2009 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 31. desember 29 Notatet er skrevet av Marianne Næss Lindbøl, 4.2.21. // NOTAT Antall uføre øker fortsatt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. juni 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 26.8.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall mottakere

Detaljer

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser Uføreytelser året 26 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Heidi Vannevjen, heidi.vannevjen@nav.no. Fortsatt økning i tilgangen

Detaljer

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS

Framtidens behov for senger og personell. Godager - Hagen - Thorjussen Helseøkonomisk analyse AS Framtidens behov for senger og personell Godager - Hagen - Thorjussen 16.1.2019 Helseøkonomisk analyse AS Framskrivninger Somatiske spesialisthelsetjenester Forventet antall senger 2019-2040 Forventet

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 1. kvartal 2008 Skrevet av Jon Petter Nossen, 24. juni 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33

Utsyn over helsetjenesten... 11. Utgifter til helseformål... 23. Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Helse- og omsorgstjenester Innhold Innhold Utsyn over helsetjenesten... 11 Utgifter til helseformål... 23 Høy vekst i utgifter til helseinstitusjoner... 33 Bestemmer behovene bruken av legespesialistene?...

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer