PSYKIATRISKE SYKEHUS 1965

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 217 PSYKIATRISKE SYKEHUS 1965 MENTAL HOSPITALS 1965 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1967

3 Tidligere utkommet For årene se Sundhedstilstanden og medisinalforholdene. For årene se Sin.n.ssykeasylenes virksomhet. For årene se Sundhetstilstanden og medisinalforholdene. (For året 1932 se også Tidsskrift for Den norske lægeforening nr for 1934.) Sinnssykeasylenes virksomhet 1935 IX 103, 1936 IX 143, 1937 IX 166, 1938 IX 193, 1939 X 22, 1940 X 53, 1941 X 100. Sinnssykehusenes virksomhet 1942 NOS X 118, X 181, 1946 X 196, 1947 XI 11, 1948 XI 38, 1949 XI 76, 1950 XI 115, 1951 XI 141, 1952 XI 184, 1953 XI 214, 1954 XI 249, 1955 XI 272, 1956 XI 312, 1957 XI 343, 1958 XII 39, 1959 XII 63, 1960 XII 99. Psykiatriske sykehus 1961 NOS XII 132, 1962 XII 148, 1963 XII 166, 1964 XII 189. REKLAMETRYKK A.S - BERGEN

4 Forord Publikasjonen Psykiatriske sykehus 1965 er stort sett utarbeidd som for tidligere år. I tillegg til de vanlige tabeller er det for innlagte pasienter gitt en fordeling etter innleggingsmåte i medhold av lov om psykisk helsevern, og etter tidligere behandling. Videre inneholder publikasjonen noen tabeller som gjelder psykiatriske sykehjem og andre institusjoner for nervøse. Dessuten er det tatt inn en oversikt over åndssvakeomsorgen. Disse tabeller er utarbeidd på grunnlag av oppgaver som Helsedirektoratet innhenter særskilt. Publikasjonen er utarbeidd under ledelse av konsulent Gerd Skoe Lettenstrøm. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 24. april Petter Jakob Bjerve Gisle Skancke

5 Preface The publication Mental Hospitals 1965 appears in approximately the same form as previous issues. In addition to the tables published for previous years the present publication contains data on admissions by type of admission and by previous treatment. The publication also contains data relating to psychiatric nursing homes and other institutions for psychiatric treatment and to institutions for mentally deficient. The survey has been prepared under the supervision of Mrs. Gerd Skoe Lettenstrom. Central Bureau of Statistics, Oslo, 24 April Petter Jakob Bjerve Gisle Skan.cke

6 Innhold Oversikt. Side7 I. Sykeplasser, belegg og personale II. Pasienter lagt inn på psykiatriske sykehus for første gang 10 III. Pasienter tidligere behandlet på psykiatriske sykehus 13 IV. Pasienter utskrevet fra psykiatriske sykehus 14 V. Pasienter som døde på psykiatriske sykehus 15 VI. Helseforhold og sykebehandling 16 VII. Psykiatriske sykehjem og privatpleie under offentlig leges tilsyn, og andre psykiatriske institusjoner 16, VIII. Andssvakeomsorgen 17 Sammendrag på engelsk 19 Tabeller. I. Psykiatriske sykehus ved utgangen av II. Bevegelsen i belegget på psykiatriske sykehus 23 III. Bevegelsen i belegget i sykehjem under de psykiatriske sykehusene 24 IV. Bevegelsen i belegget i de psykiatriske sykehusenes privatpleie 24 V. Forpleiningsdager, middelbelegg og sykeplasser på psykiatriske sykehus 25 VI. Forpleiningsdager i sykehjem og privatpleie under de psykiatriske sykehusene 25 VII. Pasienter lagt inn for første gang etter alder ved innleggingen 26 VIII. Pasienter lagt inn for første gang etter alder da sinnslidelsen begynte 27 IX. Pasienter lagt inn for første gang etter diagnose og sinnslidelsens varighet ved innleggingen 28 X. Pasienter lagt inn for første gang etter sykehus og sinnslidelsens varighet ved innleggingen 29 XI. Pasienter lagt inn for første gang etter diagnose og ekteskapelig status 30 XII. Pasienter lagt inn for første gang etter diagnose og innleggingsmåte 32 XIII. Pasienter lagt inn for første gang etter diagnose og tidligere behandling 32 XIV. Pasienter lagt inn for første gang etter hjemstavn 33 XV. Pasienter lagt inn for første gang etter tidligere levevei 34 XVI. Gjeninnlegginger etter siste utskrivningsår 35 XVII. Gjeninnlegginger innen 1 år fra siste utskrivning etter måneder utenfor sykehus 36 XVIII. Gjeninnlegginger etter diagnose og innleggingsmåte 37 XIX. Direkte utskrivninger og dødsfall etter sykehus 37 XX. Direkte utskrivninger og dødsfall etter diagnose 38 XXI. Direkte utskrivninger etter sykehus og behandlingens varighet 39 XXII. Direkte utskrivninger etter diagnose og behandlingens varighet 40 XXIII. Direkte utskrivninger etter diagnose og utskrivningsmåte 41 XXIV. Pasienter døde på psykiatriske sykehus. Dødsårsaker og alder 42 XXV. Arbeidsvirksomheten 44 XXVI. Bruk av mekaniske tvangsmidler og isolasjon 45 XXVII. Utdrag av regnskapene for psykiatriske sykehus 46 XXVIII. Sykehjem og kolonier for sinnslidende 48 XXIX. Sinnslidende i privatpleie og i ordinære pleiehjem 48 XXX. Pasienter i psykiatriske sykehus, i sykehjem og i privatpleie under sykehusene etter kjønn og alder 49 XXXI. Sinnslidende i psykiatriske sykehjem og i privatpleie etter kjønn og alder.. 49 Vedlegg. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden forrige utgave av Psykiatriske sykehus 51 Standardtegn.. Oppgave mangler. Tall kan ikke forekomme - Null

7 Contents General survey. Page I. Beds, patient population and staff 7 II. First admissions 10 III. Readmissions 13 IV. Discharges 14 V. Deaths in mental hospitals 15 VI. Health conditions and treatment 16 VII. Psychiatric nursing homes and family care under supervision of the medical officer, and other psychiatric institutions 16 VIII. Care of mentally deficient 17 English summary 19 Tables. I. Mental hospitals at the end of II. Movement of patient population in mental hospitals 23 III. Movement of patient population in nursing homes under mental hospitals. 24 IV. Movement of patient population in family care of mental hospitals 24 V. Board days, patient population and beds in mental hospitals 25 VI. Board days in nursing homes and family care under mental hospitals 25 VII. First admissions by age at admission 26 VIII. First admissions by age at the appearance of the symptoms of mental disease 27 IX. First admissions by diagnosis and duration of disease 28 X. First admissions by hospital and duration of disease 29 XI. First admissions by diagnosis and marital status 30 XII. First admissions by diagnosis and type of admission 32 XIII. First admissions by diagnosis and previous treatment 32 XIV. First admissions by residence of patient 33 XV. First admissions by economic activity of patient 34 XVI. Readmissions by year of discharge 35 XVII. Readmissions within 1 year after discharge by number of months outside hospital 36 XVIII. Readmissions by diagnosis and type of admission 37 XIX. Discharges and deaths by hospital 37 XX. Discharges and deaths by diagnosis 38 XXI. Discharges by hospital and duration of treatment 39 XXII. Discharges by diagnosis and duration of treatment 40 XXIII. Discharges by diagnosis and type of discharge 41 XXIV. Deaths in mental hospitals. Causes of death and age 42 XXV. Number of patients at work 44 XXVI. Use of coercive measures and isolation 45 XXVII. Abstract of the accounts for mental hospitals 46 XXVIII. Nursing homes for mentally diseased 48 XXIX. Mentally diseased in family care and in ordinary nursing homes 48 XXX. Patients in mental hospitals, nursing homes and family care under hospital administration by sex and age 49 XXXI. Mentally diseased in psychiatric nursing homes and family care by sex and age 49 Appendix. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since the previous edition of Mental Hospitals 51 Explanation of Symbols.. Data not available Category not applicable - Nil

8 Oversikt I. Sykeplasser, belegg og personale. De 21 psykiatriske sykehus som var i drift ved utgangen av 1965, hadde i alt godkjente sykeplasser, for menn og for kvinner. Sammenliknet med året før var det liten endring i tallet på sykeplasser i alt, men ved ett av - sykehusene ble en avdeling for menn omgjort til kvinneavdeling. Dedichens privatklinikk var under avvikling, da den skulle nedlegges som psykiatrisk sykehus På psykiatriske sykehjem under sykehusene var det 415 godkjente plasser og på andre psykiatriske sykehjem i alt plasser. De psykiatriske klinikker, observasjonsavdelinger m.v. hadde sykeplasser, og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger og behandlingshjem hadde 202 plasser. Nærmere opplysninger om de psykiatriske sykehjem og andre institusjoner for nervøse er gitt i aysnitt VII. Tabell 1. Psykiatriske sykehus, sykeplasser og pasientbelegg. Mental hospitals, beds and patient population. Ar Year Tallet på Number of Overbelegg i prosent av Syke- Pasienter godkjente Psykiatriske Godkjente plasser (ekskl. sykehjem sykeplasser sykehus syke- pr og privatpleie) Overcrowding Mental plasser innbyggere Patients as percentage hospitals Beds Beds per excl.nursing homes of capacity population and family care) , , , , , , , , , ,8 1961, , , , , , , , , , ,9 Ved utgangen av 1965 var det i alt pasienter på de psykiatriske sykehusene eller 150 flere enn foregående år. I forhold til tallet på sykeplasser var det ved utgangen av 1965 et overbelegg på 4 prosent, som var litt mer enn i 1964.

9 8 For de offentlige sykehus er vekslingen i belegget regnet ut som summen av direkte inn- og utskrivninger i forhold til middelbelegget. For de fleste sykehus var det liten endring i vekslingen fra foregående år. En beregning av overbelegget på de enkelte sykehus viser at det fortsatt var et betydelig overbelegg på et par sykehus. Tabell 2. Pasientvekslingen og overbelegget ved de offentlige psykiatriske sykehus. Movement of patient population and overcrowding in public mental hospitals. Psykiatrisk sykehus Mental hospital Direkte inn- og utskrivninger i pst. av middelbelegget Admissions and discharges as percentage of average resident patient population Overbelegget i pst. av sykeplassene' Overcrowding as percentage of capacity I Gaustad 113,3 117,3 103,1 6,3 5,2 2,7 Veum 66,6 70,9 71,3 9,9 9,0 11,5 Blakstad 122,1 134,3 135,4 9,5 10,4 10,4 Dikemark 172,8 176,4 182,3.. Sanderud 206,0 207,5 189,0 9,5 5,8 Presteseter 172,0 177,6 185,3 1,4 -I - Lier 147,3 145,2 149,1 8,0 5,6I 4,7 Faret 131,2 161,0 181,4 6,2 6,5 Eg 200,7 204,4 203,8 6,4 Rogaland 113,6 122,2 123,5 8,0 Valen 96,4 103,4 96,2 42,5 41,9 42,2 Neevengården 132,0 153,7 161,6 37,9 34,2 32,0 Opdol 173,0 161,8 171,3.. Østmarka 142,0 135,1 133,9 15,7 21,1I 20,6 Rotvoll 91,4 122,0 137,6 15,3 11,7 11,7 Ronvik 204,7 203,7 I207,2 - Åsgård 310,4 293,7 229,7 1,8 - Reitgjerdet 15,7 22,4 13, For enkelte sykehus kan overbelegget ikke beregnes nøyaktig, da tallet på sykeplasser ikke var konstant gjennom hele året. De psykiatriske sykehjem under sykehusene hadde ved utgangen av 1965 i alt 413 pasienter fordelt på 13 hjem. Disse tallene omfatter et ettervernshjem under Dikemark med 20 pasienter. Dikemark sykehus hadde dessuten 21 pasienter i tvungent ettervern, dvs, pasienter som er overført til ettervern uten å være skrevet ut fra sykehuset. I sykehusenes privatpleie var det i alt 426 pasienter. Frivillig ettervern etter utskrivning omfattet pasienter. Sett i forhold til hele belegget på de sykehus som hadde sykehjem, var 17 prosent plassert på sykehjem. Ved sykehus med privatpleie var 11 prosent av belegget plassert i privatpleien. Ved utgangen av 1965 hadde de psykiatriske sykehus 126 leger i hovedstilling og 5 i bistilling. Tallet på opprettede, men ikke besatte stillinger var 36. Pleiepersonalet omfattet i alt 661 offentlig godkjente sykepleiere og pleiere, i alt Av disse hadde 560 spesialutdanning i psykiatrisk pleie. På grunn av mangelen på utdannet personale var det i forhold til de opprettede stillinger en overvekt av pleiere uten spesiell utdanning.

10 9 Tabell 3. Pasienter i sykehjem og privatpleie under sykehusene. Patients placed in nursing homes and family care under hospital's administration. Psykiatriske sykehus Mental hospital Pasienter i alt Patients, total I sykehjem In nursing homes Antall Number Prosent Percentage I privatpleie In family care Antall Prosent Blakstad ,5 Dikemark ,1 48 4,4 Sanderud ,5 Presteseter , ,7 Lier ,1 Rogaland ,4 Opdol ,8 Rotvoll ,6 Østmarka ,5 Renvik ,7 Reitgjerdet ,3 I alt Total , ,0 Personalet i alt på de psykiatriske sykehus var vel Dessuten hadde sykehusene 461 elever. De psykiatriske sykehjem under sykehusene hadde i 1965 et pleiepersonale på i alt 67, av disse var 19 offentlig godkjente sykepleiere. Tabell 4. Personale ved de psykiatriske sykehus. Staff in mental hospitals. Stilling Occupation I hovedstilling Whole-time I bistilling Part-time Leger Medical staff Psykologer Psychologists 8 2 Sosialkuratorer Social workers 29 Off. godkj. sykepleiere Professional nurses Pleiere Other nurses Avdelingshjelp Ward maids Fysioterapeuter Physiotherapists 8 1 Arbeidsterapeuter Occup. therapists 95 Adm, og kontorpersonale Adm. and clerical staff Kjøkkenpersonale Kitchen staff Vaskeripersonale Laundry staff Fyrhuspersonale Heating staff Håndverkere Craftsmen 108 Personale i gårdsbruk og gartneri Staff in agricultural work 145 I alt Total Annet personale, i alt Other staff, total Elever i spesiallære Pupil nurses, specialising 39 Elever i grunnskole Pupil nurses, ordinary 397 Elever i pleierskole Pupils in nursing 25

11 10 II. Pasienter lagt inn på psykiatriske sykehus for første gang. I 1965 var det i alt direkte in.nlegginger på de psykiatriske sykehus. Tallet på pasienter som ble lagt inn for første gang, var (1 439 menn og kvinner). Sammenliknet med året før økte tallet på direkte innlegginger med vel 100. Også tallet på forstegangsinnlagte viste liten endring. Sett i forhold til alle innlagte utgjorde de førstegangsinnlagte 43 prosent i 1965 (44 prosent i 1964). Fordelingen av dem som ble lagt inn for første gang etter diagnose og alder ved innleggingen, er gitt i tabell VII, og tabell VIII viser fordelingen etter diagnose og alder da sinnslidelsen begynte. En gruppering etter detaljerte diagnoser og ekteskapelig status er gitt i tabell XI. I 1965 led 25 prosent av de nyinnlagte av reaktive psykoser, og vel 14 prosent hadde schizofreni. Schizofreni var som vanlig hyppigere blant innlagte menn enn blant innlagte kvinner, henholdsvis 17 og 12 prosent. Reaktive psykoser var hyppigst blant kvinnene med i alt 28 prosent sammenliknet med 22 prosent Tabell 5. Pasientene etter diagnose. Prosent. Patients by diagnosis. Percentages. Diagnose Diagnosis I alt Total Menn Males Kvinner Females I alt Menn Kvinner I. Psykoser 01 Schizofrene psykoser 12,3 13,1 11,6 14,3 16,7 11,9 02 Reaktive psykoser 25,2 24,3 26,0 25,2 22,1 28,2 03 Manisk- depressive psykoser 4,6 4,0 5,2 4,9 4,8 5,0 04 Involusjonsmelankoli 0,8 0,3 1,4 1,2 0,7 1,7 05 Senile og presenile psykoser. 10,2 10,0 10,3 10,5 11,2 9,9 06 Psykoser v. vaskukere lidelser 4,4 4,9 4,0 4,3 4,4 4,2 07 Psykoser v. alkoholisme og annen eufomani 2,5 4,4 0,9 2,4 4,3 0,5 08 Psykoser v. oligofreni 2,8 2,8 2,7 2,2 2,9 1,6 09 Epileptisk psykose 1,0 1,2 0,9 0,8 1,2 0,5 10 Syfilogene psykoser 0,2 0,4 0,1 0,1 0, Psykoser v. org. hjernesykdommer 2,8 4,0 1,6 2,3 3,1 1,5 12 Symptomatiske psykoser 1,1 0,5 1,6 0,9 1,0 0,8 13 Andre eller ubestemte psykoser 1,4 1,7 1,1 1,5 2,4 0,5 II. Neuroser 14 Angstneuroser 3,5 2,7 4,2 3,4 2,8 4,1 15 Hysteriske neuroser 2,2 0,8 3,4 1,9 0,4 3,4 16 Anankastiske neuroser 0,5 0,4 0,6 0,4 0,2 0,6 17 Depressive neuroser 10,1 8,1 12,0 11,1 8,2 13,9 18 Psykosomatiske neuroser 0,8 1,0 0,6 1,2 0,9 1,6 19 Asteniske neuroser 2,0 2,2 1,8 1,7 1,0 2,3 20 Andre og ubestemte neuroser 1,6 1,3 1,9 1,0 1,2 0,9 III.-IV. Avvik i karakter m. v. 21 Psykopati 4,1 4,0 4,2 3,8 4,2 3,3 23 Eufomani 2,6 4,1 1,1 1,7 2,7 0,8 Andre 1,5 1,7 1,3 1,5 1,7 1,2 29 Observasjon 1,8 2,1 1,5 1,7 1,8 1,5 I alt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

12 ii Tabell 6. Pasientene etter alder ved innleggingen. Prosent. Patients by age at the admission. Percentages. Alder Age I alt Total Menn Males Kvinner Females I alt M. K. I alt M. K. Under 15 AT. years 15-19» # 20-24»» 25-29»» » # 50-59» Ar og over years and over I alt Total 0,3 0,4 0,3 0,6 0,6 0,6 0,1 0,2 0,1 3,7 4,5 3,1 4,9 5,6 4,2 5,3 6,0 4,8 5,9 7,2 4,8 7,1 8,1 6,2 7,9 8,6 7,1 7,7 9,3 6,4 7,1 8,1 6,2 6,8 7,4 6,2 9,5 10,9 8,4 8,1 8,8 7,6 8,1 8,7 7,5 11,9 12,4 11,5 9,4 9,7 9,1 8,9 9,2 8,5 10,1 10,1 10,1 10,5 10,4 10,5 10,3 10,3 10,1 9,5 8,5 10,2 9,3 9,2 9,4 8,5 8,2 8,9 17,4 14,7 19,6 16,7 15,4 17,9 16,0 14,1 17,9 13,1 12,0 14,0 12,8 11,3 14,2 12,7 11,3 14,1 8,0 7,3 8,5 9,6 9,2 10,0 10,8 11,5 10,0 2,9 2,7 3,1 3,9 3,6 4,1 4,6 4,5 4,8 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell 7. Pasientene etter alder da sinnslidelsen begynte. Prosent. Patients by age at appearance of the symptoms of disease. Percentages. Alder ' Age I alt Total Menn Males Kvinner Females I alt M. K. I alt M. K. Under 15 år years 2,1 2,4 1,8 3,1 3,2 2,9 2,9 2,7 3, » # 5,2 6,1 4,5 7,1 8,0 6,3 8,1 9,0 7, »» 7,5 8,9 6,3 9,2 10,4 8,0 10,9 11,8 10, #» 9,0 10,3 7,9 8,4 9,3 7,7 8,3 9,3 7, »» 10,2 11,3 9,3 9,0 9,5 8,5 9,2 8,9 9, #» 10,2 10,3 10,2 9,1 8,7 9,4 7,9 7,7 8, »» 8,2 7,9 8,5 8,9 8,5 9,3 8,9 8,9 9, » # 7,8 6,4 9,0 7,6 7,1 8,1 7,3 5,9 8, #» 13,7 11,5 15,4 13,1 11,4 14,6 13,1 11,5 14, » # 9,9 9,6 10,1 10,1 9,3 10,9 10,3 10,8 9, #» 6,1 6,0 6,2 7,2 7,4 7,1 8,1 8,7 7,5 80 AT og over years and over 1,8 1,6 2,0 2,4 2,2 2,5 2,9 2,8 2,9 Ukjent Unknown 8,3 7,7 8,8 4,8 5,0 4,7 2,1 2,0 2,2 I alt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 for mennene. Vel 10 prosent av de nyinnlagte hadde alderspsykoser. I alt ble vel 70 prosent lagt inn for en eller annen psykose, mens 21 prosent led av en eller annen neurose og 7 prosent av en eller annen form for karakteravvik. De øvrige ble lagt inn til observasjon. Da klassifiseringen etter diagnose ble endret fra 1963, er det vanskelig å foreta en sammenlikning for de to siste femårsperiodene. Dessuten har sykehusene i de senere hr kunnet ta imot flere lettere tilfelle av sinnslidelser, blant annet ved frivillige imilegginger, og gruppen neuroser har derfor utgjort en langt større prosent enn tidligere.

13 12 Tabell 8. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling i prosent. Duration of disease previous to admission. Percentage cumulated distribution. Diagnose Diagnosis 1 år year Varighet under Duration less than 2 år years 3 år years 4 år years 5 år years 10 år years 15 år years I. Psykoser 01 Schizofrene psykoser 57,4 70,1 77,2 81,9 85,0 93,9 95,6 02 Reaktive psykoser 77,0 84,6 89,9 92,9 94,2 97,4 98,8 03 Manisk- depressiv psykose 83,5 91,4 92,8 95,7 95,7 97,8 99,3 04 Involusjonsmelankoli 47,1 64,7 82,4 85,3 88,2 94,1 100,0 05 Senile og presenile psykoser 41,9 56,5 72,1 80,7 84,4 96,7 99,0 06 Psykoser v. vaskulære lidelser 48,4 58,1 71,8 81,5 83,1 95,2 96,8 07 Psykoser v. alkoholisme og annen eufomani 72,5 79,7 85,5 87,0 89,9 91,3 97,1 08 Psykoser v. oligofreni 65,6 73,8 73,8 80,3 82,0 86,9 88,5 09 Epileptisk psykose 62,5 75,0 79,2 83,3 83,3 91,7 95,8 10 Syfilogene psykoser 33,3 66,7 66,7 66,7 66,7 66,7 66,7 11 Psykoser v. org. hjernesykdommer 57,6 65,2 72,7 78,8 83,3 97,0 98,5 12 Symptomatiske psykoser.. 81,5 88,9 92,6 97,3 97,3 100,0 13 Andre eller ubestemte psykoser 82,9 87,8 87,8 95,1 95,1 100,0 II. Neuroser 14 Angstneuroser 58,3 68,8 73,9 81,3 82,3 91,7 95,8 15 Hysteriske neuroser 56,9 64,7 72,5 76,5 78,4 90,2 92,2 16 Anankastiske neuroser. 40,0 60,0 70,0 80,0 80,0 80,0 90,0 17 Depressive neuroser 74,1 84,2 89,9 93,0 94,6 97,8 100,0 18 Psykosomatiske neuroser. 48,6 80,0 82,9 82,9 94,3 94,3 97,2 19 Asteniske neuroser 48,9 63,8 74,5 76,6 80,9 85,1 91,5 20 Andre og ubestemte neuroser 58,6 62,1 72,4 82,8 89,7 96,6 96,6 III. Avvik i karakter og atferd 21 Psykopati 59,8 69,6 75,5 78,4 80,4 87,3 92,2 23 Eufomani 52,1 62,5 66,7 66,7 66,7 77,1 91,7 IV. Avvik i evner og språk 25 Oligofreni 23,3 33,3 46,7 50,0 50,0 53,3 60,0 Fordelingen av de nyinnlagte i 1965 etter alder ved innleggingen viser at om lag 20 prosent var under 30 år, 62 prosent mellom 30 og 60 år, og 28 prosent var 60 år og over. Sammenliknet med perioden har det i de senere år vært relativt flere innlegginger både fra gruppen under 30 år og de høyeste aldersgruppene. Opplysninger om alder da sinnslidelsen begynte viser også at det har vært litt stigning for de yngste og de eldste aldersgrupper. Oppgavene over alder da sinnslidelsen begynte er imidlertid ofte usikre, og for en del av de innlagte har det ikke foreligget slike opplysninger. Sykdommens varighet ved innleggingen, dvs. varigheten av siste anfall, er vist særskilt etter sykehus og diagnosegrupper i tabellene IX og X. Den prosentvise

14 13 t, )rdeling etter sykdommens varighet for hver diagnosegruppe viser at det blant de mest vanlige psykosene var lavest innleggin.gsprosent innen 1 Ar for alderspsykosene. Bare vel 40 prosent av disse ble lagt inn før sykdommen hadde vart ett år. For schizofreni var det tilsvarende prosenttall vel 57 og for de reaktive psykosene 77. Stort sett vil sykdommens varighet ved innleggingen variere med sinnslidelsens art. De mer kroniske lidelser har gjerne vart lengst og viser derfor lavest innleggingsprosent innen ett år. Av de førstegangsinnlagte ble 63 prosent lagt inn etter 5 i loven om psykisk helsevern, dvs, uten eget samtykke, mens 35 prosent ble lagt inn etter 4, dvs, frivillig innlegging. Innleggingsmåten varierer med sykdommens art, idet de fleste med psykoser blir lagt inn etter 5, mens de fleste med neuroser legges inn etter 4. Innleggingsmåten for de enkelte diagnosegrupper er vist i tabell XII. For de førstegangsinnlagte ble det opplyst at 22 prosent tidligere hadde vært behandlet i psykiatrisk klinikk eller avdeling. Sannsynligvis ligger dette tallet noe lavt, da det i mange tilfelle ikke ble gitt opplysning om tidligere be handling. III. Pasienter tidligere behandlet på psykiatriske sykehus. Tallet på innlagte som tidligere hadde vært behandlet på psykiatrisk sykehus, var , 100 flere enn i Pasienter som ble lagt inn flere ganger i løpet av året, er regnet med tilsvarende antall ganger. Videre ble 53 pasienter ført over fra et sykehus til et annet, og 189 pasienter ble overført fra sykehjem eller privatpleie under sykehusene. Tabell 9. Gjeninnlagte pasienter etter diagnose. Prosent. Readmissions by diagnosis. Percentages. Diagnose Diagnosis I alt Total Menn Males Kvinner Females I alt Menn Kvinner I. Psykoser 01 Schizofrene psykoser 32,6 39,1 27,3 30,6 36,6 25,7 02 Reaktive psykoser 28,0 22,8 32,1 27,8 23,0 31,8 03 Manisk-depressiv psykose 11,0 9,2 12,4 11,7 10,7 12,6 04 Involusjonsmelankoli 1,0 0,4 1,5 0,9 0,7 1,1 05 Senile og presenile psykoser. 1,9 1,6 2,2 2,1 2,1 2,0 06 Psykoser v. vaskulcere lidelser 0,8 0,8 0,9 0,7 0,6 0,8 07 Psykoser v. alkoholisme og annen eufomani 1,5 2,8 0,5 1,6 2,5 0,8 08 Psykoser v. oligofreni 2,8 3,4 2,4 2,8 3,2 2,5 09 Epileptisk psykose 0,9 1,3 0,5 0,8 1,0 0,7 10 Syfilogene psykoser 0,2 0,4 0,1 0,2 0,4 0,1 11 Psykoser ved org. hjernesykd. 1,6 2,5 0,7 1,3 2,2 0,6 12 Symptomatiske psykoser 0,4 0,1 0,6 0,4 0,2 0,5 13 Andre eller ubest. psykoser 0,9 1,0 0,8 0,5 0,7 0,3 II. Neuroser 9,8 6,7 12,4 12,3 8,4 15,5 III.-IV. Avvik i karakter m. v 6,6 7,9 5,6 6,3 7,7 5,0 I alt Total 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

15 14 De direkte gjeninnlegginger i 1965 utgjorde 57 prosent av alle direkte innlagte, mot 56 prosent i Vel 81 prosent av de gjeninnlagte i 1965 led av en eller annen psykose. Den største gruppen var schizofreni, idet nærmere 31 prosent av de gjeninnlagte hadde denne diagnosen. Den nest hyppigste diagnose var reaktive psykoser med om lag 28 prosent. Vel 12 prosent av de gjeninnlagte led av neuroser og vel 6 prosent av karakteravvik. Nærmere tredjeparten av de gjeninnlagte var skrevet ut fra psykiatrisk sykehus tidligere i samme år. En nøyaktig beregning av varigheten fra siste utskrivning til gjeninnleggingen viser at 53 prosent hadde vært utenfor sykehus mindre enn ett år, og 35 prosent mindre enn et halvt år. Detaljerte opplysninger om siste utskrivning etter diagnose er gitt i tabell XVI og XVII. Opplysningene i tabell XVIII om innleggingsmåte for de gjeninnlagte viser at 57 prosent ble lagt inn etter 5, dvs, uten eget samtykke, mens 42 prosent ble lagt inn etter 4, frivillig innlegging. På tilsvarende måte som for de førstegangsinnlagte var tvungen innlegging hyppigst blant psykosene, mens frivillig innlegging var hyppigst blant neurosene. IV. Pasienter utskrevet fra psykiatriske sykehus. I 1965 var det i alt direkte utskrivninger fra de psykiatriske sykehus. Pasienter som ble skrevet ut flere ganger i løpet av året, er regnet med tilsvarende antall ganger. I tillegg ble 30 pasienter skrevet ut direkte fra sykehjem eller privatpleie under sykehusene. Sett i forhold til middelbelegget på de psykiatriske sykehusene utgjorde de direkte utskrivningene 70 prosent i 1965, dvs, noe mindre enn i 1964, da de utgjorde 72 prosent. Størsteparten av dem som ble skrevet ut direkte i 1965, ble utskrevet til eget hjem eller slektninger, i alt 81 prosent. Nærmere 10 prosent ble skrevet ut til psykiatrisk sykehjem, privatpleie eller aldershjem, og 9 prosent ble skrevet ut til vanlig sykehus eller andre anstalter. Utskrivning til eget hjem eller slektninger var mest vanlig for alle diagnosegrupper, bortsett fra alderspsykosene. Slike tilfelle ble stort sett skrevet ut til psykiatriske sykehjem eller aldershjem. Behandlingstiden for de utskrevne i 1965 er vist i tabell XXI og XXII etter henholdsvis sykehus og diagnose. Gjennomsnittlig for alle diagnoser hadde 79 prosent vært behandlet under et halvt år, og nærmere 90 prosent hadde under ett års behandlingstid. Behandlingstiden har vist nedgang fra år til år etter at behandling med de såkalte ataraxica ble vanlig. Behandlingstiden varierer imidlertid ennå med sykdommens art, og som rimelig er den lengre for psykoser enn for neuroser. Blant psykosene hadde videre schizofreni og oligofreni lengst behandlingstid. Opplysningene om utskrivningsmåten, etter retningslinjer som er fastsatt for dekning av utgifter ved omsorgen for sinnslidende, viser at 17 prosent ble skrevet ut med uføretrygd, 5 prosent ble skrevet ut med alderstrygd og om lag 11 prosent med annen trygd eller hjelp. De øvrige 66 prosent ble skrevet ut uten økonomisk hjelp. Nærmere detaljer om utskrivningsmåten etter diagnose er gitt i tabell XXIII.

16 15 Tabell 10. Behandlingens varighet. Kumulativ fordeling i prosent. Duration of treatment. Percentage cumulated distribution. Diagnose og år Diagnosis and year 1/2 år year Varighet under Duration less than 1 år year 1 1/2 hr year 2 år years 5 år years 10 år years ,6 80,6 85,0 87,3 92,6 95, ,4 87,6 91,1 92,7 95,8 97, ,7 89,1 92,2 93,5 96,7 98, ,8 89,5 92,7 94,4 97,4 98, I. Psykoser 01 Schizofrene psykoser 63,0 79,3 83,8 86,4 92,6 95,4 02 Reaktive psykoser 84,9 93,8 96,6 97,6 99,6 99,9 03 Manisk-depressiv psykose 85,0 93,2 95,4 96,9 98,7 99,6 04 Involusjonsmelankoli 75,0 92,9 98,2 100,0 05 Senile og presenile psykoser 73,5 86,5 93,0 97,0 98,0 98,5 06 Psykoser v. vaskulære lidelser 71,0 88,4 95,7 98,6 07 Psykoser v. alkoholisme og annen eufomani 90,8 98,1 100,0 08 Psykoser v. oligofreni 66,4 77,0 80,9 84,2 92,8 94,7 09 Epileptisk psykose 73,1 84,6 92,3 94,2 98,1 10 Syfilogene psykoser 80,0 90,0 100,0 11 Psykoser v. org. hjernesykdommer 82,9 91,5 93,9 96,3 98,8 100,0 12 Symptomatiske psykoser 87,9 90,9 97,0 13 Andre eller ubestemte psykoser 85,4 91,7 100,0 II. Neuroser 14 Angstneuroser 90,0 96,3 97,5 98,1 99,4 100,0 15 Hysteriske neuroser 79,8 95,6 97,4 98,2 99,1 16 Anankastiske neuroser 76,7 90,0 96,7 100,0 17 Depressive neuroser 89,4 97,1 98,2 99,1 100,0 18 Psykosomatiske neuroser 95,8 97,9 100,0 19 Asteniske neuroser 86,8 96,7 97,8 100,0 20 Andre og ubestemte neuroser 78,6 89,3 92,9 96,4 100,0 III. Avvik i karakter og atferd 21 Psykopati 79,2 89,0 93,1 95,5 99,2 100,0 22 Kortvarige abnorme enkeltreaksjoner 80,0 100,0 23 Eufomani 89,0 94,9 97,5 98,3 100,0 24 Atferdsavvik hos barn 75,0 100,0 IV. Avvik i evner og språk 25 Oligofreni 67,4 74,4 81,4 83,7 86,0 88,4 V. Pasienter som clocle på psykiatriske sykehus. I 1965 døde i alt 504 pasienter på de psykiatriske sykehus (260 menn og 244 kvinner). Sett i forhold til middelbelegget var dødeligheten totalt 59 pr , for menn 57 og for kvinner 61 pr Overdødeligheten for kvinner henger sammen med at relativt flere av de kvinnelige pasientene tilhører de høyeste aldersgrupper der dødeligheten er størst. Aldersfordelingen for de (lode viser at nærmere 80 prosent av mennene var 60 år og over, mens det tilsvarende prosenttall for kvinnene var vel 90. Om lag 34 prosent av de døde var behandlet for alderspsykoser. I 1965 skyldtes om lag 34 prosent av dødsfallene hjerte- og karsykdommer,

17 16 vel 30 prosent skyldtes sykdommer i åndedrettsorganene og 11 prosent ondartede svulster. Det inntraff i alt 37 voldsomme dødsfall. På de psykiatriske sykehjem og i privatpleien under sykehusene inntraff i alt 11 dødsfall. VI. Helseforhold og sykebehandling. Etter de beretninger som ble sendt inn fra de psykiatriske sykehus i 1965, var helbredstilstanden blant pasientene god. I sykebehancllingen ble ataraxica stadig brukt i stone utstrekning og har redusert behovet for andre behandlingsmetoder som f.eks. elektrosjokk. De hurtigere utskrivninger har imidlertid økt behovet for ettervern. Arbeidsvirksomheten blant pasientene blir tillagt stor vekt, og stadig flere av pasientene utfører industrielt arbeid på kontraktbasis eller har lønt arbeid utenfor sykehuset. I 1965 var gjennomsnittlig 62 prosent av middelbelegget sysselsatt med arbeid av en eller annen art, de fleste med håndverk og håndarbeid. Detaljerte opplysninger om arbeidsvirksomheten er gitt i tabell XXV. Opplysninger om bruken av mekaniske tvangsmidler og isolasjon er vist i tabell XXVI. VII. Psykiatriske sykehjem og privatpleie under offentlig leges tilsyn, og andre psykiatriske institusjoner. Etter de oppgaver som kom inn fra de offentlige legene, var det i 1965 i alt 101 psykiatriske sykehjem utenom dem som var knyttet til sykehusene. Tallet på godkjente plasser var 2 764, og tallet på pasienter ved utgangen av 1965 var Opplysninger om sykehjemmene etter fylke er gitt i tabell XXVIII. I tillegg til sinnslidende i psykiatriske sykehjem var i alt plassert i privatpleie, dvs, i forpleiningssteder som har under 10 pasienter. Dessuten ble 457 sinnslidende forpleidd i ordinære pleiehjem. Oppgaver over privatpleien i de enkelte fylker er vist i tabell XXIX. De oppgaver som kom inn for andre psykiatriske institusjoner, dvs. venteisolater, observasjonsavdelinger, nerveklinikker m.v., viser at slike institusjoner i alt hadde godkjente sykeplasser ved utgangen av 1965, og tallet på pasienter var 984. I løpet av året var det vel innlegginger og nærmere utskrivninger ved disse institusjonene. Oppgavene over sirkulasjon og belegg er imidlertid ikke fullstendige. De psykiatriske sykehjemmene hadde i 1965 et pleiepersonale på i alt 278, av disse var 83 offentlig godkjente sykepleiere. Det totale personale ved sykehjemmene omfattet 722. Tabell 11. Venteisolater, psykiatriske klinikker m.v. Psychiatric clinics etc. Godkjente plasser Beds Innlagt i året Admissions Utskrevet i året Discharges Belegg ved utgangen av året Patients at the end of year Venteisolater Observasjonsavdelinger Psykiatriske klinikker og nervesanatorier Hvile- og behandlingshjem for nervøse Barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger og behandlingshjem I alt Total

18 Stilling Occupation 17 Tabell 12. Personale ved de psykiatriske sykehjem. Staff in psychiatric nursing homes. I hovedstilling Whole-time I bistilling Part-time Off. godkj. sykepleiere Professional nurses 77 6 Pleiere Other nurses Avdelingshjelp Ward maids Adm.personale Adm. staff 34 7 Kjøkkenpersonale Kitchen staff Vaskeripersonale Laundry staff 42 9 Annet personell Other staff I alt Total VIII. Andssvakeomsorgen. I 1965 var det i alt 74 pleiehjem og 15 daghjem for åndssvake. Sammenliknet med 1964 var det en tilgang på 3 pleiehjem og 1 daghjem. Tallet på godkjente plasser var i alt i 1965, dvs. nærmere 400 flere enn året for. Ved utgangen av 1965 var det pasienter i pleiehjem, 537 i daghjem, og 443 åndssvake var plassert i privatpleie. I alt var det under åndssvakeomsorg i 1965, mot i Tabell 13. Åndssvake i pleiehjem, daghjem og privatpleie under hjemmene. Mentally deficient persons in nursing homes, day nurseries and in family care. Område' Regional division Tallet på hjem 2 Number God- kjente plasser' Beds I alt Total Pasienter pr. 31/12 Patients I pleiehjem In nursing homes I daghjem In day nurseries I privatpleie In family care På venteliste pr. 31/12 On waiting list I alt Total 1961»» 1962»» 1963»» Område » >> » » » » » » ' Område Nordland, Troms, Finnmark, 2 -- Sør- og Nord-Trøndelag, More og Romsdal.. 3 = Bergen, Sogn og Fjordane, Hordaland, 4 = Aust- og Vest-Agder, Rogaland, 5 -- Buskerud, Vestfold, Telemark, 6 = Akershus, 7 = Oslo, 8 =-. Hedmark, Oppland, 9 = Østfold. 2 Av disse 1 hjem med 12 plasser for blinde åndssvake og 1 med 30 plasser for dove åndssvake. Of which 1 home with 12 beds for blind -- and 1 home with 30 beds for deaf mentally deficient. 3 Plassene i privatpleien er ikke med. Excluding beds in family care.

19 18 Tabe1114.Andssvake i pleiehjem, daghjem og privatpleie etter alder. Mentally dificient persons in nursing homes, day nurseries and family care by age. Område Regional divi,si,on I alt Total Under 5 år Under 5 years 5-9 år years år år ar 25 år og over and over Område » » » » » » » » I alt Total Av de åndssvake i pleiehjem, daghjem og privatpleie i 1965 var vel 30 prosent under 15 år, om lag 33 prosent i alderen mellom 15 og 25 år, og 37 prosent var 25 år og over.

20 English summary At the end of 1965 the number of patients in mental hospitals was In addition, 426 patients were in family care and 413 in nursing homes under the administration of the hospitals. The number of first admissions to mental hospitals was in 1965, compared to in Among the patients admitted for the first time in 1965, about 25 per cent were suffering from reactive psychoses, 14 per cent from schizophrenia, and about 10 per cent from senile psychoses. The age distribution for first admissions in 1965 is given in tables 6 and 7, page 11, and the distribution by marital status and detailed diagnoses is shown in table XI, page 30. In 1965, there were readmissions to mental hospitals, compared to in In addition, 53 patients were transferred from other mental hospitals in Of the cases readmitted directly, 81 per cent were suffering from psychoses, of which the most frequent were schizophrenia and reactive psychoses. The number of discharges during 1965 was 5 991, excluding transfers and deaths. In 1965, 504 deaths occurred in mental hospitals, and 11 deaths occurred in nursing homes and family care under hospitals. About 34 per cent of the deaths in 1965 referred to patients admitted for senile psychoses. In addition to the patients in mental hospitals, there were about patients in nursing homes and family care and about patients in other psychiatric institutions in Data collected for mentally deficient show about patients in 1965 in nursing homes, day nurseries or in family care.

21

22 Tabeller

23 22 Tabell I. Psykiatriske sykehus ved utgangen av Mental hospitals at the end of Navn Name Eier Owner Adresse Address Åpnet Opened Sykeplasser Beds K. 2 I alt Tot. Gaustad sykehus Reitgjerdet sykehus... Veum sykehus Blakstad sykehus Dikemark sykehus Oslo Hospital Sanderud sykehus Presteseter sykehus... Staten» Østfold fylke Akershus fylke Oslo by Oslo Hospitals stiftelse Hedmark fylke Oppland fylke Vinderen pr. Oslo.. Brøsetflaten i Strinda Glemmen pr. Fredrikstad Asker Asker Ekebergvn. 1, Oslo Hjellum st Reinsvoll st. pr. Gjøvik 1/ / / "/ / / / i ' Lier sykehus Buskerud og Vestfold fylker Lier 7/ Faret sykehus Telemark fylke Faret pr. Skien / ' Eg sykehus Aust- og Vest-Agder fylker Kristiansand 5/ Rogaland psykiatriske sjukehus Rogaland fylke Dale i Sandnes "h Valen sjukehus Hordaland fylke.... Valen i Sunnhordland 2 7/ Neevengården sykehus.. Bergen by Bergen 14/ Opdøl sykehus Møre og Romsdal fylke Hjelset 1 / Østmarka sykehus Sør- og Nord-Trondel. fylker Boks 596, Trondheim 1/ Charlottenlund i Rotvoll sykehus -» - Strinda 8/, Rønvik sykehus Nordland fylke Bodo 22/ Åsgård sykehus Troms og Finnmark fylker Tromsøysund 1/1, Dr. Dedichens privatklinikk Privat Alnabru 20/ Dr. Martens sykehus...» Helleveien 81 A, Bergen M. Menn. Males. 2 K. Kvinner. Females. I alt Total

24 g I 23 cd *. 8 l-1 E-1 -g *4 `43 t, 4 4 i- 4 cd '8 Eri ci) ts) E. c). c.) 171rn cd g cu cd 4Z ta CO - t5, g 1:1) cd 0-i CO c. ) 4.%)) tz t- Ct ed 00 CO CD r. Cr, CO t- C 7f r. C LrZ 01 C.0,f I 00 coca cc CA t- Ct C) 00,f Cr, r. CO QC r. cp 01 t- GO,f t- 00 r. crz " 00 7ti 1010,t Cq r. f f 00 r. Cp C 7f C., cr, c.z t- C 10 C7, 1001 C 10 t- 0- '000,f Cr, (= r. GO r. r. 7t r. r. r. 01 r. CA CA CA CA CA 00 r. 00 C.,0 C5D I IC r. C C)0--,? 00 C Cr, 0000 r. I 00 ri VD VD r. C) I co ) ri 10 r. c r. 'COO7? 00 cc CA c9,f cq ',I., al r. IA CA CA CA r. 7t Cr, C tr CZ CP CO t- cc C) t- 00 r. 0000,f 7? ". Cq,f '000 CZ (2) VI CZ C.C,VC OC 00 VC et CA CI CA 10 r. 4 SO I 71.1,t t, cc 00.0 CD 00 ct r. CD,f 00 fr,f CZ 00 CZ CZ,f C't o0 00 7t cq cq cq J-1 ct I,f 01 CP C)10 10C) 00 I-CD I'''. Cq r. CT, I r. C4:) C) 7? C 0-01 CO CO C) CO r. C).10t I ri C 1 10 I OP 00 r. OP CD 01 7f CA 7f C.) 00,t1 I ",i,,c,,f cs) r. 1 c) tcd ',i, Go C) C) rr cs) c,t I c9 r I r. r. r. C.,..D r. r.. cq r, cl) ''';..-, d) 114'-P--"-Irc tr r-q r4 E fl-. 1) , 1" w.7 g 1 r. I ",C:,,, I t- CA,C2., I i;:, ' I r. r. 1 I I ocd r ---, r. 0 ul,g b ei CD 431 '-' -,-, ei.5. F.: ct cc -, -, P' d u2 4 CO I I I I '-' I I I I I - I cc 1.1 INN r. I N C., I 00 0-,t 71, r. CA CO CO V VC CO,Z;,O CA CA 00 Cr, CA C t- CO I r. r. r. cc r. r. 00 r. r. r. r. r. r. r. CA r. 7t., pr. r. rf '71., C C N C) 1.CD. C 00 I N. 1 N I CY, C- CO..7t, , I N GO.0 cc.0 r. 00 t- 00,f 10 QD r. cd r. 'C01 CP N " C " C N " " Cr, N 0- r. CA OP CA 10 4.Z CA CA 0 I c C) C10 CS) C) to 0 I GO r. C ct 0 00 N r. 1C r. -4 r. cq CA ---CO up t- t- c) ct rt r. CO CD cc r. 00 CP 00 CD r. I C r. CI r. C,f CA CD G0 OP cd r. ct I r. r. V r r. r. r. r. I I I II ' 1-I I "I II I 01 I -r-, -71 I I I 0110 I I I 7t., I CI I OP. I I I Ci c C I. 0 g I OP C) C) 00 C", N 1-CD 71.I r- 00 C) I 0-'C01N i_cz 00 -.II N 1.0 C CO 0 ' 'C et+ 00 ed N N QD "re CI C5, I CT, CO I- CO 'CIC 0,1.1 I I- C I 1CD. itc CO.1 00 N 'C I CA 0101 CA CA,f CA r rr di w _, _,. ro o ,., ,... o )...,;,. : 4ij g a). 4. -e.. CD CO,.., 1, p., w, : if, :,C.) pg r,9-, r-d :23 : ocgo...1 _: o - - iti ;-. -,.. g _...,.., -,_, cy, t,8 I " I I" I I - - I - I - I' I I..t 00 cc:, 0-o01ct,.. )(;) cs) c. ) C 01 t- I,f CP I 00' 'et.,.1 0 C) f ct ri I P r. C C., 10 C) 0 C- (5, 1C r. I r. Cr, r. t- I C) C'0' r. C CO t- C QD r. CA co C cq r. t- co 10 cc CA 7? 00 esd t- CA CD C) 0C OP CO CD OP CA CP CO c CA QD 01 CO u CA cc 00 r. co 71.44C 1-(C,f 7t1 7t r. 00 i-d cti, - c, c, 0 F.;,,,,3... c a,_(.) g c d Ts. - "El _ ra L, -4".bilE 1'1'?-1-1,-z ) '-' 'ct.7-8å) cq,4.,%,t1.,. -w:_rogg3;-),. tcf.frcå 8 p.41t 0 0 a, ;-1,:i c..ig-a0mp-11.-ipt-14.1g ci5 it' cp cit.1-' 71'1 ".-1 c"zo(s)p4f:4 ''IP PI t- QD cd 00 itp C",

25 ' 24 Tabell III. Bevegelsen i belegget i sykehjem under de psykiatriske sykehusene. Movement of patient population in nursing homes under mental hospitals. Sykehjem Nursing home Utgått Discharges Til annet Pasienter syke _ Pasienter pr. 1/1 Innlagt Tilbake Godkj hjem, Pr- 31/. 12 plasser Patients Admsi til sykehuset Direkte Døde privatpleie 31 /12 Patients mons Beds ill Direct Deaths To the usynkdeer _ hospital huseti M. I K. M. K. M. K. M. K. M. I K. M. I K. M. K. Blakstad Stav Elvestad Sikta Dikemark Herregårdshuset Fagerli Granlund Bakketun Smestad Leirvold Emma Ek Presteseter Bredebygden Rogaland psyk. sjukehus Gausel Østmarka Hegra I alt Total, _ To other nursing homes or family care under the hospital. Tabell IV. Bevegelsen i belegget i de psykiatriske sykehusenes privatpleie. Movement of patient population in family care of mental hospitals. Psykiatrisk sykehus Mental hospital Utgått Discharges Pasienter Tilbake Pasienter pr. iii Innlagt Ad - til sykehuset Patients Pr. 31 /12 Patients Direkte Døde I alt 1 1 i missions Direct Deaths Total To the hospital M. 1 K. M. 1 K. M. I K. M. 1 K. M. I K. M. I K. M. K., Reitgjerdet Dikemark Sanderud Presteseter Lier ' Opdol Rotvoll Ronvik I alt Total

26 25 Tabell V. Forpleiningsdager, middelbelegg og sykeplasser på psykiatriske sykehus. Board days, patient population and beds in mental hospitals. Psykiatrisk sykehus Mental hospital _ Forpleiningsdager Board days M. K. I alt Total Middelbelegg Average patient population Sykeplasser Beds M. K. I alt M. K. I alt ' Gaustad Reitgjerdet Veum Blakstad Dikemark, Oslo Hospital Sanderud Presteseter Lier Faret Eg Rogaland Valen Neevengården Opclol Østmarka Rotvoll Ronvik Åsgård Dr. Dedichens klinikk Dr. Martens sykehus I alt Total Tabell VI. Forpleiningsdager i sykehjem og privatpleie under de psykiatriske sykehusene. Board days in nursing homes and family care under mental hospitals. Psykiatrisk sykehus Mental hospital Sykehjem Nursing homes M. K. I alt Total Privatpleie Family care M. K. I alt Blakstad Dikemark Sanderud Presteseter Lier Rogaland Opclol Rotvoll Ostmarka Ronvik Reitgjerdet I alt Total

27 26 I,±4 Fi':3 c3 "8 ri E...1 ;..1 k ocd,,,,,, C) 0 ot) 0 4., cd...1 W CT, 1-- Z,.. W I oc'-g (7, CD e. 1 ot i; QD CS 1st c _, I.. ;:i8 it.:'j W W ---- Ct -14,.. 44 I ct g,,t4 I o'cå 714 t--. r. 7? 7? 7?,...1 CA,f Ct CD CA '71.1 t- r. m. Ct CT, N 7t Ot,-I t- CD t- CA,t c.0,...1.,t1 r.-1, C2) ri VZ,-1,..::, r. C (7, 7? 7t, CH 00 t- CA CO CO CA,S) CA Ct t- N Ct ci cq. C,1 ri L-- N et ut ut CO 7?,-,.7t,. c*,z CT, rt, r. (=, IC, cc CD C., I.C.Z,-1 CA Ot -, I., Ct m CT, CS 00 CA Ct,f Ot 1.," el.,n VD 0,-, N CD 1( ck 01 N 71-I t---,t,-1,,,,,,. CT, ut CD ut CD ut,, 00 I,, CA , cs:, ct Ct 00 i CS 00 CA Ct et, =,... ir: ei-1,-, = P Ill I I 1 F- '' I 1 I _GC I ,-i,-i 1 ut I I T'1 1 I I I I I I I 1.1 ut t- Ot c.2 t- ot...i r-..4,-., 00 N 1 1 Ot,-1 N I N I,-I ,, , 7, 00, 1 c, C I I I " 1 I -',. r(2?, T4 Ct ut 7t1 2(2, ,-1,t 1 t I Cei r4 I-C CA,-1 Ct,t 1 I '' I CD C9, 00 QD 7? C7,.. C, 4.,1 rl,s) CA 71.1 r. 1 I 4 1 r. r. VZ I ut I ,. I I 2,,,-,,-, r- cq,, cq m 0 7? CA cc ot ut rti OC CA ut 1 CA 1 CA ut C) OF, CT,,,,-1 C CA CA Ct c.;),,,...,,h et,..0 CA,. 'CH ut 1 1,..1 ot,..0 Ct CO,-.,..0 1 CA 00 Ct cq,o,,,,,, 0 N 1.,. 1. 1,..0,,,, cf, et,r.-1 r. 1 N I 1-1 r...4 CZ,c2, 2 `4) 1 C,1 N c,:47,hrc=.)- I I GC Ot di r-i N,-1 CA I 1 1,2 Ct,-, I Ot I,..0 I t- CS c.0, ,-1, ut,-1 (5, CA 7? V) 0,1 't I 1 1 c..0,-i CA N,47, eq CD Ut 7? I... C:5", vz 7? r. I I'' G4,.,n Gq L'... 7?,?, <4,,, ---. Ot c. 1 ot ut Ot 7ti CYZ,..! I ct 8 Ct N.. I oc'el t3 LO ).., N C1 1 ;.4 ''' I?,-el8 10 k 4:1)o.1 Ct ez ri W i W...,ri ci,..1 ut CA C C CA I CA "CD I '714I N OSLO,-, i I,, CO c..0,..1,-i c.id ut CA.14 1 CA I,-i I Ot 1 I I CA,-.1 ut 00 Ct Ct CA Ct r-i CH I CA,-1 1 I CD,--i ct,-1,st 1,..0 1, cr, Ct,-1 (= L4 r. 1 1 I r r. r. I I, 1ZZ 1,;.4,-.1 VI 1 1 : I', FL, M 1 I 1 r., ;,,, LO1 LO 7t, rl 1. r. > 01 01,-1 05 (51,-. r. C..-1 er, 1 LO I , cq.1 1 F., 1 1 Cti 30 01,..i 00 00,-1,-1 W 6-1 W. -,S) 1 CA I 1 CA a 7? r =, r 1 I,.i,. I CH t. cq 00 c.0 0,-1 (51 LO OSI t- CD I 00,--1,-1 I CA 71.1 CO LOI 1 I I 1 '' I Cl :::'.1 I '' I 0,-1 (4.-1 t CA I 1 1,--i,..i ot 1 ut I CA t- Ct 1,-4,-1 -i,,pq -01 I i t-,-1 c.0,-1 l''' I 1 1 ICt -1 I I I 1...z CA I (0 (51 7? I I, Cq,4S.7H N,..1 i,7..-i CS,..5D 1 r. r. Cq I r, Gq 1.0 C I -C.Z 00 1 I i I I I I 1 I 1 1 IIIIIII I III I I' r--4 Hill 'Ill.. k z. 0. cp '8,-1-1. 'T ocd. cd : : : : E ;-, ;.., k hp 1) ct cd 1.4 k cd. rn. k,a) C'.... Ft. f. a3 NO L : cp 0 0 : I to : 4-, 0 : :, (,:;,). - =cf.; 7,:i,,..,. :. c,,. E.,,,.., 1,., ci., :..,,,, :.,,., 0 k,- k 0 ig ":" t/ -... fl) '.2-4cp : z : 7-i 1.)., - -,_.,.., w r, ' i1.,).41,..h. k :0.0,, -P. r5 s). 0 : c, k. 0,,,, ct ',7?"5 cci,.., a, 2,2 : (73 k.(1). I E i-. 9., k : ;,-1 3 g 0 : r..,..4 s:::2_,, ci,,--.., o. c.f..1 o o ',_. o w k wc., CDCDk.' cd.z ra P,.1).1,),1w) i, E,T). : 0 wr., ci), c'. c,i2., 1--1 gi ''' o (*) : d :.W,.., rw.1.)2 p., cn fr.;,. : 0.-4.,, ;.., 1.-i 0 c. co o c3. 0. cd r'".0 0."" cl) g '-' '- ' " pw (I,d 1) cp ci).-ci. 0 bp F.- s., ri ; g ;-, p,,,w i cl) blo 7- ';''' V?..'. 7' o.,,,,,., c,3 cr) 0 o cd g...,.,-, )4 Tr., cl) a3 1) ai ca a ) t.., &, 1' `-.' c) '') -P cn g_-; o 0 ';:?., (1) -4. 't ''W FZ,i3 (T). '4 (1) g-i <1 ';4.., g4 '' 0 r. g4 g4 cl) -. g4 k cn -i. 0 k,.w,,, ;-,.t,g -p 0 fr., 0cp ro,5 r_r gial c,.,) 7.1,..,,.." " rt...,,..,..., (1, 7) 71 7).,-, w..,. e c2., 2 ri), t 1 r,? ti '-4'.1' X jg DQ P4 1.:1 OQ PH PL1 c) PLI P4 7L PH 7L ''l <1 01 ''l P PH <1 <,1 PH W P4 -, '' H., icz C 1--- ck i-h 01 00,f 10 CO t- GC CT, CD p--1 CA Ct chi ut CS CD CD CD CD CD CD CD C) CD,-. J...,-. v.,-, i-i,-1,-i -i,-i N N N N N N N w,-5' 1). ci 1 i 1-,-.. 0 P-I -ti) Q.. F., 0 p,. 0 cd - o :,,, ci) : ',.q '',",, 71 1) c) cd 1, 11,,_c18 Z k 0 g 0 rw F., t rw : 2.

28 cd *I-8 27.N..,I.,,i,. M.,7N714 XN N CM t.00x0 CI MX C.N7h1 MON COCON CON 71.4 C7,10.NMM 0 ed M7H CO ".711 t.. M. M. CO N C CI 't N N CI MV N CT,C7,XV.M CO N,-ON V CI IC OVM. 71,.V.1 CO Cr, C CI N VI ÌC C CO N 71., N 10CnM Ir-e9 CT, 79.1 C CI NM NII I ' I ' m H11 " mlillil CI I -I tb.00 co 111 1)g' I -I II - I 11 I ' I CI IC leti8 irz lot48 cri C 7,4 lore8 ci?.. 10 C\I CI I CI CT, I '1 3' C Z?.. l'i,c2 1C-- ' I 11 N IC N..11 C N V. Cl N Ill I-I 1.N CI.1)-(5 ICO. 1rZ.. VI r-1 10.M `71.1V CI OMV. I. I CO N'71.4I V 2?,47' 1 11 I - 11 I" I CO CI I CI IC t"..nm I I I N'rtil. M 7t.IM I 1 H H CI.1 X1CZ.. N N IC NMV Cl 71, CO IM "I I CI IC CI = MIIM..M IIN CO 1,1,/ I j CO IN I I.. 7fleti.1 1 N CI c.c)1 7t,!M I V N I. V= VD7t1.1 LCZG'qIC Cn..CON=1 = I re,,1.4 1MCOI I ent---nneqeq. 1X1 CT,MV10. V.N 1"1 N.1.r-1NMC.M. et, X M c.e:,m.v10 V. II I Cl CI 71., 1.C,Z 71.1 IC " 1" I I" N,01 IV I m IIII IIC_1-11' C "'"1 'I I - 11 IC N CO I CO V I.1 r. CI II - 1) - -0 ;,b '.il Tv' bl n : : : :,4 : :1, : : : : : * : clgj c-) : :1 : co -- 't 0 1.) ;-, rn -,--, cp...., r.., ;.., cn : Op, - : ;:l., C) c). z.. :,4 11:71.) :.,.., : : CDZ : r 1:1' CD :, : t ;.,, : m."7: '-'mg'-'m ) 21' 1 P., E18 : (`.,L.1 z.,d.,w, pg, --;' ct. c c)-., , 1).: t8 ; : :.., a) a.) E,,, 0 cl.) E u) j,... a,. ;.,,E,. E 4:' orog,7-_,,.-2..,,,,..,,,,,zt, d,, :,4 0,-,5 g ci),..'' bioi.- tb - cp g3,i 20,-,D 18(D', 0 : Oc.) c..4 c. c) ai ctt c, ;.:4,,,.. i_o o, g o,4, 4.,- c,. m g.,,12, E,c3,0ww0:.40:0c1)0a.)2.40,/13.,..,',-, *1: P'' cp c4'-i?)"' ';-:.',; ; 0 ; :L4P-'; ',,1;,Z '()' ct r E,,,,, 1 `4, -c'.+',3 :,. Ti (i) Z '''"ci bi3 ;' " ''5 ti i 'cr4) t: O i: :- it,; :') 1 1.",) i ri., in 1 rri : 1; E _p.: 1*1.,4 1 i' " i4 '4 c) i4 4)-74 '4t 45 glo t g ';I,' ig c.) -'64 `I 4 ti :4,,94 cp a) cli/ O ,,' -t0.,;,'(:)ct0.,-a g'4,1 czr2,-,plieln-,wmp-i-clm.,/53 -g.,ipp-,-,1-7.1 f=1.14p4,1 cc,--,cq -, c.qc,,,,,,0, CO cno. aq= 7,,,_0,01-000, m7,-,00-, occoccc c)(c,,,..,...r.r.c., aqvl VVI.NV