SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI SINNSSYKEHUSENES VIRKSOMHET 956 Hospitals for Mental Disease 956 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 958

4 Tidligere utkommet: For drene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene». For årene se «Sinnssykeasylenes virksomhet». For årene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene». (For året 9 se også «Tidsskrift for Den norske lægeforening» nr. 7-8 for 94.) Sinnssykeasylenes virksomhet 95 IX nr. 0, 96 IX nr. 4, 97 IX nr. 66, 98 IX nr. 9, 99 X nr., 940 X nr. 5, 94 X nr. 00. Sinnssykehusenes virksomhet 94 X nr. 8, X nr. 8, 996 X nr. 96, 947 XI nr., 948 XI nr. 8, 949 XI nr. 76, 950 XI nr. 5, 95 XI nr. 4, 95 XI nr. 84, 95 XI nr. 4, 954 XI nr. 49, 955 XI nr. 7. NATIONALTRYKKERIET - OSLO

5 Forord Oversikten over sinnssykehusenes virksomhet bygger på oppgaver som er sendt inn fra sinnssykehusene. Dessuten er det tatt inn opplysninger om sinnssyke gitt av fylkesmennene og de offentlige legene. Statistikken for 956 er utarbeidd på samme måte som for. For sinnssyke forpleid utenfor sinnssykehus har en fått nye og mer fullstendige oppgaver som Helsedirektoratet har innhentet fra fylkesmennene. Førstesekretær Gerd Lettenstrom har stått for utarbeidingen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 0. mai 958. Petter Jakob Bjerve. Bjørnulf Bendiksen.

6

7 Innhold Oversikt. Side. Sinnssykehus, sykeplasser og belegget pd sinnssykehusene 7. Pasienter som ble lagt inn på sinnssykehus for første gang 9. Pasienter som tidligere har vært behandlet på sinnssykehus 4. Pasienter utskrevet fra sinnssykehusene 5. Pasienter døde på sinnssykehusene 6. Helseforholdene 4 7. Sykebehandlingen 4 8. Utdrag av regnskapene 4 9. Tilleggsopplysninger fra fylkesmennene og de offentlige legene 5 Sammendrag på engelsk 7 VII. Tab eller. I. Sinnssykehus ved utgangen av II. Bevegelsen i belegget på sinnssykehusene og sinnssykehusenes privatpleie 9 III. Bevegelsen i belegget i sinnssykehusenes privatpleie 0 IV. Overbelegget ph de enkelte sinnssykehus 0 V. Pasienter lagt inn for forste gang på sinnssykehus 956. I. Alder ved innleggingen. II. Alder da sinnssykdommen begynte VI. Pasienter lagt inn for første gang på sinnssykehus etter sykdommens varighet ved innleggingen 956 Pasienter lagt inn for forste gang på sinnssykehus etter diagnoser og sivilstand 956 VIII. Hjemstavn for pasienter lagt inn for første gang pd sinnssykehus 4 IX. Pasienter lagt inn for første gang på sinnssykehus etter tidligere levevei 5 X. Gjeninnlegginger. I. Alle pasienter etter siste utskrivningsår. II. Pasienter som har vært utenfor sinnssykehus under dr, etter varigheten i måneder 6 XI. Direkte utskrivninger og dødsfall XII. XIII. Direkte utskrivninger etter sinnssykehus og etter behandlingens varighet og utfall Direkte utskrivninger etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall XIV. Pasienter døde på sinnssykehus. Dødsårsaker og alder 0 XV. Arbeidsvirksomheten XVI. Bruk av mekaniske tvangsmidler og isolasjon XVII. Utdrag av regnskapene for Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5/6-95, og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i XIX. Pleiehjem og kolonier for sinnssyke, fylkesvis XVIII. XX. Pasienter med sinnssykeerklæring forpleid i privatpleie og i ordinære pleiehjem pr. / XXI. Fortegnelse over pleiehjem og kolonier for sinnssyke pr. /-956 4

8 Contents General survey. Page. Mental hospitals, beds and patient population in mental hospitals 7. First admissions 9. Readmissions 4. Discharges 5. Deaths in mental hospitals 6. Health conditions 4 7. Treatment 4 8. Abstract of the accounts 4 9. Reports on mentally diseased from the Public Health Officers 5 English summary 7 Tables. I. Mental hospitals at the end of II. Movement of patient population in mental hospitals and in family care of mental hospitals 9 III. Movement of patient population in family care of mental hospitals 0 IV. Excess of patient population over capacity of mental hospitals 0 -V. First admissions to mental hospitals 956. I. Age at admission. II. Age at the appearance of the symptoms of disease VI. First admissions to mental hospitals by duration of disease 956 VII. First admissions to mental hospitals by diagnosis and marital status 956 VIII. First admissions to mental hospitals by residence of patient 4 IX. First admissions to mental hospitals by economic activity of patient 5 X. Readmissions. I. All patients by year of discharge. II. Patients living outside hospital under year, by duration of stay in months 6 XI. Discharges and deaths XII. Discharges by hospital, duration and result of treatment XIII. Discharges by diagnosis, duration and result of treatment XIV. Deaths in mental hospitals by causes of death and age 0 XV. Number of patients at work XVI. Use of coercive means and isolation XVII. Abstract of the accounts 4 XVIII. Mentally diseased maintained by the State according to law 5th June 95, and public expenditures by the maintenance 8 XIX. Nursing homes for mentally diseased, by counties 9 XX. Mentally diseased in family care and in ordinary nursing homes 40 XXI. List of nursing homes for mentally diseased 4

9 Oversikt. Sinnssykehus, sykeplasser og belegget på sinnssykehusene. Ved utgangen av 956 hadde sinnssykehusene i alt 6 79 sykeplasser, mot året for. Økingen skyldes at Lier, Dale og Opdøl sykehus hadde fått noen flere plasser. På Gaustad sykehus var 0 plasser fortsatt ute av drift på grunn av ombygging. Tallet på sykeplasser ved hvert enkelt sinnssykehus går fram av tabell I. I forhold til folkemengden hadde en i 956 9,4 plasser pr innbyggere, det samme tall som året for. Hvis sykeplassene på Psykiatrisk klinikk regnes med blir forholdstallet 9,7. Tabell II viser bevegelsen i belegget på hvert sinnssykehus i 956. Privatpleien under sinnssykehusene er tatt med, men det er gitt tall særskilt for privatpleien i tabell III. Ved utgangen av 956 var det i alt 8 69 pasienter på sinnssykehusene, og av disse var 44 i sykehusenes privatpleie. Tallet på behandlede tilfelle i lopet av året var 958. Forpleiningsdagene på sinnssykehusene var i alt 0 065, som svarer til et middelbelegg på 8 8. I gjennomsnitt for årene hadde sinnssykehusene et middelbelegg på Sett i forhold til tallet på sykeplasser hadde sinnssykehusene i 956 et overbelegg på 55 eller prosent. I 955 var overbelegget 646 eller 5 prosent. Tabell viser vekslingen i belegget og størrelsen av overbelegget på hvert sinnssykehus. Overbelegget er regnet ut i prosent av de autoriserte sykeplasser. Vekslingen i belegget på sinnssykehusene har okt i de senere år. For en del skyldes dette en øking i tallet på sykeplasser, men ifølge overlegenes uttalelser har større veksling blitt mulig først og fremst på grunn av de nye medikamenter som er tatt i bruk i behandlingen. Slike medikamenter har blant annet gjort det mulig å skrive ut til privatpleie en del pasienter som tidligere måtte regnes som kronisk belegg på sykehusene. Vekslingen og overbelegget varierer mye fra sinnssykehus til sinnssykehus. Gaustad, Neevengården og Rønvik hadde en betydelig veksling i 956. Overbelegget var størst på Valen. Tallet på pasienter i sinnssykehusenes privatpleie var litt lavere i 956 enn i 955. I forhold til belegget på sinnssykehusene utgjorde pasientene i privatpleien, prosent i 956, mot,7 prosent i 955.

10 8 Tabell. Pasientvekslingen og overbelegget ved de offentlige sinnssykehus i Movement of patient population and overcrowding in public mental hospitals. Direkte inn- og utskrivninger i pct. av middelbelegget Admissions and discharges in per cent of average resident patient population Overbelegget i pct. av sykeplassene Overcrowding in per cent of capacity Sinnssykehus uten privatpleie Mental hospitals without family care Gaustad 56,9 75,0 87,0 99, (,0) (7,5) Eg 5,9,7 47, 68,7 4,0 4, Dikemark 48, 7,5 66, 76, 9, 7,0 Veum 44, 50,7 5,7 44,6 7,9,8 Blakstad 6, 57,9 7, 77,0i 6,,4 Faret 4, 4,7 56,8 54, 7, 0,9 Dale 7,4 8,4 9, 5,7,9 4,6 Valen 7,8 00,9 87,8 80,0 46, 5, Neevengården 99,0 4,9, 55,6 60, 4, Rosenberg 7,0,4 4,4,5 Østmarka 55,5 55,0 6, 5,9 4,6 4, (6,) i (5,) 4, 4,0 5,4, 5,6 6,,,,0,4 4,, 57,6 64,6 50,9 48,,7 4, 4,6 4,0 46,5 6, 67,6, 7,,,5 Sinnssykehus med privatpleie Mental hospitals with family care Rotvoll 50,8 6,4 66, 66,,0, Ronvik 07,7 65,5 74,9 9,6,,5 Sanderud 55, 60,9 6, 5,9 7,9 9,4 Presteseter 8, 48,6 4,8 48,9 9, 4,9 Lierasylet 56,0 7,4 67,6 76,0 5,8 7, Op do',0 7,5 5, 4,8 9,0 4,8 58, 7,9 7,9 77,6 5,0 5,8 Reitgjerdet 6,0 9, 4,, 5,0,8 Kriminalasylet 0,0,6 6,9, 4,0,7 4,0,5,5 6, 8, 4,0 4,4 8,8 9,8 5,6 0,6 7,5 6, 6,9 5,6 Overbelegget er beregnet i forhold til autoriserte sykeplasser. Hvis en tar hensyn til sykeplasser som ikke var i drift, blir overbelegget for Gaustad sykehus 5 pct. i 95, pct. i 954, 0 pct. i 955 og 9 pct. i 956. Tabell. Pasienter i privatpleie i prosent av hele belegget ved sinnssykehus med privatpleie. Patients placed in family care in per cent of total patient population in mental hospitals having family care. Sinnssykehus Hosp. for ment. disease I Rotvoll 4,4 4,6 4, Ronvik 8,4 9, 7,0 Reitgjerdet 8,9 7,6 7,8 Sanderud,7,0,0 Presteseter 7,8 7,7 6,6 Lierasylet 0,5,4 0, Opdol 8,8 9,6,9,,7,

11 9, Pasienter som ble lagt inn på sinnssykehus for forste gang. I 956 ble 7 sinnssyke lagt inn på sinnssykehus. En har som før regnet med antall tilfelle, slik at en pasient som blir lagt inn to ganger i løpet av ett år, blir telt som to tilfelle i statistikken. Av de 7 ble 60 eller 50 prosent, lagt inn på sinnssykehus for første gang. I årene var tallet på forstegangsinnlagte gjennomsnittlig 495. Tabell V viser alder og diagnose for de nyinnlagte pasienter i 956. I de senere år har konstitusjonelle psykoser vært hyppigst blant de nyinnlagte, mens det tidligere har vært schizofreni. I 956 hadde 9 prosent av de nyinnlagte konstitusjonell psykose, og om lag prosent hadde schizofreni. Konstitusjonelle psykoser er fortsatt hyppigere blant kvinner enn blant menn, mens schizofreni er hyppigere blant menn. Alderdomspsykosene som i de senere år har utgjort om lag 0 prosent, viste i 956 øking til,5 prosent. Tabell. Pasientene etter diagnoser. Prosent. Patients by diagnosis. Per cent. Diagnose Diagnosis M. K. M. K. I an M. K. Idiotia et psychosis ex imbecillitate 4M 4,6,6,9,8 4,5 4, 4,4 Psychosis ex constitutione. 7,7,7 0,8 0,6 5,7, 7,,0 9, Psychosis manicornelancholica 6,9 9, 8, 7, 8,8 8, 0, 0,0 0, Schizophrenia,,0 7,4 8,5, 4,6 5,7 0,6,9 Psychoses symptomaticae,9,0,5,9,9,4,,8,0 Psychosis epileptica,6,,,4,, 0,9 0,9 0,9 Psychosis alcoholica, 0,,,7 0, 0,9, 0, 0,7 Psychosis syphilogenes..,0 0,4 0,7 0,7 0, 0,5,0 0,4 0,7 Psychosis ex involutione et senio 8,0,4 9,8 9,4 0, 9,9,0,0,5 Psychosis ex vitio cerebri.,5,0,,4,0,7,,,6 Psychoses aliae et male definitae,,, 0,6 0,6 0,6,,0, Non insani 0, 9,9 0,,9,0,0,8 5,7,9 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Males. Females. I tabell VII er det foretatt en gruppering på mer spesifiserte sykdomsformer og på sivilstand. For de fleste pasienter har en imidlertid bare hoveddiagnosen, og delingen på undergrupper er derfor ikke fullstendig. Tabell 4 viser pasientenes alder da sinnssykdommen begynte, og tabell 5 gir aldersfordelingen ved innleggingen. I 956 var 7 prosent av mennene blitt syke før 0-årsalderen, mot 0 prosent blant kvinnene. I gjennomsnitt for årene var de tilsvarende prosenttall henholdsvis og. Ved innleggingen på sinnssykehus var prosent av mennene under 0 år i 956, mot 6 prosent av kvinnene. I femårsperioden var de tilsvarende prosenttall 9 og 8. Denne forskjellen mellom kjønnene skyldes at schizofreni, som oftest oppstår i ung alder, er hyppigere blant menn enn blant kvinner.

12 0 Tabell 4. Pasientenes alder da sinnssykdommen begynte. Prosent. Patients by age at appearance of the symptoms of disease. Per cent. Alder Age M. K. M. K. M. K. Under 5 Ar years,6,9,,4,0,7,9,,4 5-9»» 5,7 4,5; 5,,0i 4,4,7 4,4 4,0 4, 0-4»», 7, 9, 7,9 6, 7,0 8,9 4,7 6, »,4 8,8 0,5, 9, 0,0 0,4 8,7 9,5 0-4» 0,0 0,4 0,7,6 9,8 0,7 9,4 8,7 9,0 5-9»» 8,6 9, 8,9 8,7 9,6 9, 9, 7, 8, 40-44»» 7,6 8,8 8, 9,0 9,4 9, 7, 8,7 8, »» 6,5 8,7 7,7 7, 6,7 7,0 5, 8,8 7, 50-59»» 9,4,, 9,,6,5, 4,, »» 6,9 7,9 7,4 9, 9, 9, 9,4 8,9 9, 70-79»» 4, 4,8 4,5 4,6 4, 4,5 7,0 4, 5,6 80 år og over years and over,,5,,8,,5,5,,9 Ukjent Unknown,8,,0' 5,4 4,4 4,9, 7,4 5,5 00,0 00,0 00,0 00,0,00,0, 00,0 00,0 00,0 00,0 Tabell 5. Pasientenes alder ved innleggingen. Prosent. Patients by age at the admission. Per cent. Alder Age M. K. alt M. K. M. 956 K. Under 5 Ar years 0, 0, 0, 0,6 0, 0, 0,4 0, 0, ,6,,8 4,,6,4,6,7, ,0 6,0 7,9, 7, 4,6 5,8 7,7 4,8 6, 5-9 4,0 9,,5I,8,4, 0,4 7,4 8,8 0-4,6,,4,5 0,5,4 0,9 9, 9,9 5-9,0,,6 9,7,,0,6 9,5 0, » 9,0 0,0 9,5 0, 9, 9,5 0,,0 0, ,> 8,9 0,8 9,9 9, 0,4 9,8 8, 0, 9, 50-59,8 7,5 5,, 8,5 6, 5,5,6 8, ,8,4 0,,6,9,,6,8, ,4 6, 5,8 6,5 6,0 6, 7,9 6, 7,0 80 år og over years and over,5,,9,0,7,8,,4,9 Ukjent Unknown 0, 0, 0, 0, alt 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Tabell VI viser sykdommens varighet for de nyinnlagte pasienter på hvert sinnssykehus og sykdommens varighet ved innleggelsen for pasienter i de forskjellige diagnosegrupper. Blant pasienter med de mest vanlige former av sinnssykdom ble de som led av manisk melankolske og konstitusjonelle psykoser lagt hurtigst inn. I 956 ble henholdsvis 59 og 57 prosent av disse lagt inn på sinnssykehus for sykdommen hadde vart ett år, mens bare vel prosent av de:schizofrene ble lagt så hurtig inn.

13 Tabell 6. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling i prosent Duration of disease previous to admission. Cumulated distribution in per cent. Diagnose Diagnosis år year år years Varighet under Duration under år years 4 år years S år years 0 år years.. 5 år years Psychosis ex constitutione 57, 68, 77, 8,0 85,6 9,6 96,6 Psychosis manico-melancholica 58,6 68,8 7, 78, 8, 89, 9,0 Schizophrenia,4 46, 56,4 6,6 70,4 8,8 89,9 Psychoses symptomaticae 68,8 84,4 87,5 90,6 9,8 96,9 96,9 Psychosis alcoholica 58, 58, 66,7 75,0 75,0 8, 8, Psychosis syphilogenes 7, 54,5 7,7 7,7 7,7 90,9 00,0 Psychosis ex involutione et senio. 9,9 5,9 6,4 7,8 77,6 90,7 96,7 Psychosis ex vitio cerebri 5,5 58, 67,4 74,4 8,4 95, 97,7 Tabell VIII viser hvor de nyinnlagte pasientene hørte hjemme. I 956 var vel 6 prosent fra bygdene og om lag 6 prosent fra byene. Pasienter uten hjemstavn, med ukjent hjemstavn og utlendinger utgjorde i alt vel prosent. Tabell IX viser pasientenes egen eller deres forsørgeres levevei.. Pasienter som tidligere har weft behandlet på sinnssykehus. I 956 hadde 64 eller 50 prosent av alle tilfellene som ble lagt inn på sinnssykehus, vært behandlet tidligere. Tallet på gjeninnlagte var 58, mens 60 ble flyttet over fra andre sinnssykehus. Tabell X gir opplysninger om diagnosene for de gjeninnlagte pasientene og når pasientene sist ble skrevet ut fra sinnssykehus. Fordelingen i tabell 7 viser at i 956 hadde om lag 7 prosent av de gjeninnlagte pasientene schizofreni, mens 4 prosent av de gjeninnlagte i hadde schizofreni. Også blant de gjeninnlagte var schizofreni hyppigere blant menn enn blant kvinner. De konstitusjonelle psykoser er blitt hyppigere enn før. I utgjorde de konstitusjonelle psykoser 5 prosent av de gjeninnlagte, og i 956 nesten 8 prosent. De manisk-melankolske psykoser har i de senere år utgjort om lag 6 prosent. Både de konstitusjonelle og de manisk-melankolske psykoser er hyppigere blant kvinner enn blant menn. Tabell 7. Gjeninnlagte pasienter etter diagnoser. Prosent. Readmitted patients by diagnosis. Per cent. Diagnose Diagnosis alt M. K. M. K M. K. Idiotia et psychosis ex imbecillitate 6, 5,9 6,0 5,4 5, 5, 4,0 5, 4,8 Psychosis ex constitutione,8 8, 5,4, 8,4 6,0 4,0 0, 7,6 Psychosis manico-melancholica,8 7,7 5,9 4,4 7, 6,0,8 7,8 6, Schizophrenia 47, 5, 40,6 47, 5,4 40,8 45,7 9,9 6,6 Andre årsaker,,9, 9,9,7,9,5 6,8 4,9 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0 00,0

14 Av de 58 sinnssyke som ble lagt inn igjen i 956, hadde 667 eller 4 prosent vært utenfor sinnssykehus mindre enn ett år, og 45 eller 7 prosent hadde vært utenfor sinnssykehus mindre enn et halvt år. I 956 ble 60 pasienter overflyttet fra et sinnssykehus til et annet. I gjennomsnitt for årene var tallet på overførte pasienter Pasienter utskrevet fra sinnssykehusene. I 956 ble 888 pasienter skrevet ut fra sinnssykehusene, mot 7 i 955, og 56 i gjennomsnitt for årene I disse tallene er de overførte og døde ikke tatt med. Tabell XI viser tallet på utskrevne pasienter i 956 fra hvert sinnssykehus og i hver diagnosegruppe. I 956 ble prosent skrevet ut med offentlig forpleiningsbidrag etter loven av 5. juni 95, og 77 prosent ble skrevet ut til forpleining for privat eller forsorgsvesenets regning. De fleste av disse ble skrevet ut til eget hjem eller slektninger. I gjennomsnitt for Arene var fordelingen 4 og 76. Tabell XII viser behandlingens varighet for pasienter skrevet ut fra hvert sinnssykehus i 956, og tabell XIII gir varigheten av behandlingen for de forskjellige diagnoser. Videre viser tabellene hvor mange som ble skrevet ut som sinnssyke og ikke sinnssyke. Behandlingens varighet varierer meget med sykdommens art. Blant de mest alminnelige sinnssykdommene har schizofreni den lengste behandlingstiden. Bare 4 prosent av de schizofrene som ble skrevet ut i 956 hadde vært behandlet mindre enn et halvt år, og 59 prosent mindre enn ett år. Av de med konstitusjonelle og manisk-melankolske psykoser var det henholdsvis 74 og 8 prosent med Tabell 8. Behandlingens varighet. Kumulativ fordeling i prosent. Duration of treatment. Cumulated distribution in per cent. Diagnose og år Diagnosis and year / år year Varighet under Duration under år year / dr year år years 5 år years 0 dr years »» 955»» 956 6,6 6,9 6,9 76,9 8, 76,7 I 8,4 77,6 8,8 85, 85,4 85,4 9, 9,5 9, 96, 97,0 96, 956 Idiotia et psychosis ex imbecillitate 44, 50,4 60, 65,5 8,4 9,9 Psychosis ex constitutione 74, 88, 9,0 94,7 98,4 99,5 Psychosis manico-melancholica 8,9 9, 9,7 95,6 98,4 99,5 Schizophrenia 40,9 59,0 67,4 70,4 8,7 90,0 Psychoses symptomaticae 8, 95, 97,6 97,6 00,0 00,0 Psychosis epileptica 68,0 80,0 84,0 84,0 96,0 00,0 Psychosis alcoholica 64,5 87,' 90, 90, 96,8 96,8 Psychosis syphilogenes 8, 8, 8, 8, 8, 8, Psychosis ex involutione et senio 6, 7,8 79, 84,6 96,9 00,0 Psychosis ex vitio cerebri 6,5 74,4 79,5 79,5 84,6 97,4 Psychoses aliae et male definitae 79, 87,5; 87,5 9,7 9,7 9,7 Non insani 86,9 95,8 97,7 99,0 00,0 00,0

15 behandlingstid under et halvt år, og henholdsvis 88 og 9 prosent under ett år. For alle diagnosene under ett var det i prosent som hadde vært behandlet under et halvt år og 78 prosent som hadde weft behandlet mindre enn ett år. I gjennomsnitt for årene var de tilsvarende prosenter 6 og ble om lag 5 prosent av de utskrevne tilfellene regnet som ikke sinnssyke, mot om lag 50 prosent i gjennomsnitt for årene Fordelingen på sinnssyke og ikke sinnssyke varierer imidlertid med diagnosen. Av de schizofrene som ble skrevet ut i 956 ble således bare prosent regnet som ikke sinnssyke, mens prosenttallet for dem med konstitusjonelle psykoser var 78 og for maniskmelankolske psykoser 84. Tabell 9. Pasienter utskrevet som ikke sinnssyke i prosent av alle utskrevne pasienter. Patients discharged as not insane in per cent of all discharged patients. Diagnose Diagnosis / Idiotia et psychosis ex imbecillitate 6,7 8,9 0, 5,7 Psychosis ex constitutione 74,4 76, 75,6 77,8 Psychosis manico-melancholica 76, 77,8 76, 8,5 Schizophrenia,,,,7 Psychoses symptomaticae 8,9 88,6 8,8 88, Psychosis epileptica 9,4 48, 4, 60,0 Psychosis alcoholica 76,7 90,0 75,0 5,6 Psychosis syphilogen es 9,4,, 50,0 Psychosis ex involutione et senio 4,6 7,5 5,0 7,7 Psychosis ex vitio cerebri 7,4 4,5,9 8,5 Psychoses aliae et male defmitae 6,5 6,5 69, 50,0 49,6 50,5 50,7 5,6 5. Pasienter døde på sinnssykehusene. I 956 døde 6 av pasientene på sinnssykehusene, eller om lag 8 pr. 000 av middelbelegget. I årene døde gjennomsnittlig 67 pr. år. tabell XIV er dodsfallene blant de sinnssyke gruppert etter årsaker i samsvar med den internasjonale klassifikasjonslisten og etter sinnssykehus og alder. Fordelingen etter årsaker viser at sykdommer i hjerte- og kretsløpsorganene nå er den viktigste dødsårsaken blant de sinnssyke. I de senere år har slike sykdommer vært årsak til over 0 prosent av dødsfallene. I 956 var det en betydelig øking i tallet på dødsfall av karlesjoner i sentralnervesystemet. I 955 skyldtes 8,6 prosent av dødsfallene blant sinnssyke slike årsaker, i 956 vel 8 prosent. Dødsfall av sykdommer i åndedrettsorganene utgjorde vel 9 prosent i 955, men var i 956 redusert til 4 prosent. Den betydelige øking i tallet på dødsfall av karlesjoner må ses i forbindelse med det stigende belegg av pasienter med alderdomspsykoser. Aldersfordelingen for dem som døde på sinnssykehus viser også at prosenttallet på eldre, særlig de på 80 år og over, er økt i de senere år. Fordelingen i tabell XI viser dessuten at vel tredjeparten av dem som døde i 956 var innlagt for alderdomspsykoser.

16 4 Tuberkulosen viser fortsatt nedgang som dødsårsak blant sinnssyke. I 956 skyldtes 4,4 prosent av dødsfallene tuberkulose, mot 6, prosent i 955 og 7,8 prosent i gjennomsnitt for årene Dødsfall av ondartede svulster har utgjort om lag 9 prosent av dødsfallene blant sinnssyke i de senere år. Det er ikke mulig d si noe om utviklingen i dødeligheten blant sinnssyke, da en ikke har oppgave over pasientbelegget etter kjønn og alder. 6. Helseforholdene. I beretningene fra overlegene er det opplyst at helseforholdene blant pasientene var meget gode i 956. Det forekom ingen epidemier av alvorlig art. Kostholdet var tilfredsstillende. 7. Sykebehandlingen. Insulin- og elektrosjokkbehandling ble fortsatt brukt i stor utstrekning, men fra flere sinnssykehus er det opplyst at den aktive behandling dels er blitt erstattet av behandling med de nye medikamenter, de såkalte ataraxica. Bruken av disse medikamentene har stort sett vist meget oppmuntrende resultater, og de har vist seg også å kunne erstatte den operative behandling i en del tilfelle. I årsberetningen fra Opdøl sykehus er det nevnt at pasienter som var satt opp til leukotomi i 956, kunne skrives ut fra sykehuset etter behandling med de nye medikamentene. Fra alle sinnssykehusene er det særlig pekt på den gunstige virkning som medikamentene viser seg å ha på det gamle kroniske klientel. Den nye behandlingen har fort til at pasientene er blitt rolige og fornøyde. Fra Gaustad sykehus er det opplyst at laboratoriet for elektroencefalografi og hjernefysiologi i 956 fikk bidrag fra Ford Foundation. Beløpet skal nyttes til bygging av nytt laboratorium med operasjonsrom, spesialutstyr og til den videre drift. Laboratoriet har blant annet foretatt undersøkelse av de pasienter som skulle opereres. En slik undersøkelse skulle gjøre det mulig å lokalisere de operative inngrep mer nøyaktig, slik at operasjonen blir mer effektiv i hvert enkelt tilfelle. Arbeidsvirksomheten er fortsatt en viktig del av sykebehandlingen. I tabell XV har en satt opp en oversikt over arbeidsvirksomheten ved de sinnssykehus som har gitt opplysninger på årslisten. I 956 var tallet på arbeidende pasienter i forhold til middelbelegget 55 pr. 00, 5 for mennene og 58 for kvinnene. Tabell XVI viser i hvilken utstrekning det var nødvendig for sinnssykehusene å bruke isolasjon og mekaniske tvangsmidler. 8. Utdrag av regnskapene. Tabell XVII viser et utdrag av sinnssykehusenes utgifter og inntekter i budsjettåret Amortisasjon av anleggsomkostninger o. I. og ekstraordinære utgifter er ikke tatt med. Under lønninger er den totale lønn ført opp, dvs. kontant lønn + emolumenter. Det beløp som personalet betaler for emolumenter er til gjengjeld ført opp som inntekt. Nettoutgiftene regnet pr. forpleiningsdag lå for de fleste sinnssykehus mellom 5 og 0 kroner. Rosenberg hadde de laveste utgiftene med om lag kr. 4 pr. dag, mens Kriminalasylet lå høyest med om lag kr.. Utgiftene til kosthold pr. person pr. dag varierte mellom og 4 kroner.

17 5 9. Tilleggsopplysninger fra fylkesmennene og de offentlige legene. Tabell XVIII er satt opp på grunnlag av fylkesmennenes oppgaver over tallet på sinnssyke hjemmehørende i hvert fylke, forpleid i henhold til loven av 5. juni 95. I 956 ble i alt 7 59 sinnssyke forpleid på denne måten, og av disse hadde 8 vært forpleid på sinnssykehus. Statens og kommunenes utgifter ved forpleiningen var 74,4 millioner kroner i 956, mot 68,4 millioner i 955. Statens utgifter til forpleining av hjemstavnslose ubemidlede og utlendinger er ikke tatt med her. På grunnlag av oppgaver som Helsedirektoratet har fått inn fra fylkesmennene over sinnssyke forpleid utenfor sinnssykehus i 956, har en i tabell XIX satt opp en oversikt over tallet på pleiehjem og kolonier med 0 eller flere plasser, pasientbelegget og bevegelsen i belegget i 956 etter fylker. Tabell XX viser tallet på sinnssyke i andre forpleiningssteder. For fylker er oppgavene ikke helt fullstendige. Etter de oppgaver som foreligger, skulle det ved utgangen av 956 være alt 8 90 sinnssyke forpleid i pleiehjem, kolonier og private mindre forpleiningssteder. Av disse ble 7 6 forpleid for offentlig regning, 54 for forsorgsvesenets regning og 546 for privat regning. For 4 sinnssyke var forpleiningsmåten ikke oppgitt. Dette tallet ligger om lag 000 høyere enn det en ville få ifølge opp- Tabell 0. Sinnssykeerklieringer utstedt av de offentlige leger og andre praktiserende leger i 956. Declarations of mental diseases by Public Health Officers and other physicians. Fylker Counties Utstedte sinnssykeerklæringer i Aret Declarations of cases of mental disease M. K. Av de erklærte sinnssyke i året ble innlagt på sinnssykehus of which admitted to mental hospitals M. K. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland I 8 Hordaland Bergen Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 4 7 i

18 6 gavene fra de offentlige legene over sinnssyke under tilsyn i hvert legedistrikt. De tall som tidligere har vært offentliggjort for sinnssyke i alt, har derfor vært for lave. Etter oppgavene fra sinnssykehusene og de nye oppgavene over sinnssyke forpleid utenfor sinnssykehus skulle tallet på sinnssyke i alt være ved utgangen av 956. I tabell XXI er det satt opp en fortegnelse over pleiehjem og kolonier for sinnssyke ved utgangen av 956. Tallet på forpleiningssteder var 5, mot 05 ved utgangen av 955. Tallet på godkjente plasser var 74 ved utgangen av 956, mot 077 året for. Pasientbelegget i 956 var 9. Etter oppgavene fra de offentlige legene ble 6 personer erklært sinnssyke i 956, mot 96 i 955. Av de 6 var menn og kvinner. I 956 ble 8 prosent av dem som ble erklært sinnssyke, lagt inn på sinnssykehus samme år.

19 English summary At the end of 956 the total number of beds in mental hospitals was 6 79 or 9,4 per population. Details on each hospital are presented in table I. The patient population in mental hospitals was at the end of 956, of which 44 were placed in family care of the hospitals. The average patient population in 955 was 8 8, exceeding the regular number of beds with per cent. The total number of cases admitted to the mental hospitals during 956 was 7, of which 60 were first admissions. For the years the average number of first admissions was 495. Among patients admitted for the first time in 956, 9 per cent were suffering from psychosis ex constitutione and per cent from schizophrenia. The number of cases of dementia senilis was 88 or,5 per cent of all first admissions. The age distribution of first admissions in 956 is shown in the tables 4 and 5 page 0, and the distribution by marital status is shown in table VII page. The number of readmitted cases was 64 in 956, of which 58 were direct readmissions and 60 were transfers from other mental hospitals. Of the cases readmitted directly, 7 per cent were suffering from schizophrenia in 956 and 4 per cent in average for Compared to the per cent of schizophrenic cases is now less frequent. The total number of discharges during 956 was 888. This number does not include transfers and deaths. In the average number of discharges was 56. Among the most frequent psychoses, schizophrenia had the longest average stay in hospital. During 956, 6 deaths occurred in the mental hospitals. In the years the total number of deaths was 6. The most frequent causes of death are now diseases of the heart and the circulatory system. At the end of 956 the total number of mentally diseased treated in hospitals and outside hospitals was about The number of nursing homes having 0 beds or more was 5 with 74 beds. The patient population in the these homes was 9 at the end of 956.

20 8 Tabell I. Sinnssykehus ved utgangen av 956. Mental hospitals at the end of 956. Navn Name Eier Owner Adresse Address Åpnet Opened ' Sykeplasser Beds M.' K.' Gaustad sykehus Staten State Vinderen pr. Oslo / Eg sykehus Kristiansand 5 / Rotvoll sykehus pr.trondheim 8/ Ronvik sykehus pr.bodø / Reitgjerdet sykehus.. pr.trondheim 4/ Kriminalasylet pr.trondheim /-895 Dikemark sykehus.. Oslo by Asker / Veum sykehus Østfold fylke Glemmen pr. Fredrikstad 6/ Blakstad sykehus Akershus fylke Asker 7/ Sanderud sykehus... Hedmark fylke Hjellum pr. Hamar.... / Presteseter sykehus... Oppland fylke Reinsvoll st. pr. Gjøvik / Lierasylet Buskerud og Vestfold fylker og byer Lier 7 / Faret sykehus Telemark fylke Faret pr.skien "/ Dale sjukehus Rogaland fylke og Stavanger by pr. Stavanger / Valen sjukehus Hordaland fylke Valen i Sunnhordland 7 / Neevengården sykehus Bergen by Bergen 4/ 4v Rosenberg sinnssykeasyl Opdol sykehus Møre og Romsdal fylke Hjelset pr.molde / Østmarka sykehus... Sør- og Nord-Trøndelag fylker og Trondheim by pr. Trondheim / Oslo hospitals sinnssykeasyl Oslo hospital Ekebergvn., Oslo Dr. Dediehens privatklinikk Privat Alnabru 0/ Dr. Martens sykehus... pr.bergen Males. Females. Autoriseringsdato. 4 Av disse var 0 plasser ute av drift.

21 a) r- "E4. f, c) tc'al) 4ZD o 9 cg c%,f r.,f c% CO,t Ot VD CO C% C% Cq Ut G% CD CO C% it.d ev ev m cq,t C, C9 CD C, '; C% Cq V, CD CD "ascz Ut Ut V, Gq Cq.0.0 CO rf CI,t CO CO r- r. 7,.r. CI) r. CO C% 0 00 r, et CO oc CO c% c: L c, 00,f 00,f CI),f Cq.") CO r. CO r, cx.) r. CO (7) C: 00,0."; Ln Cg C7.0 ut CO,f Cq rt. co co L r. r. CO 00 a, r. I C) r, r,,n CJ CO rv CO CO I C% CO CO r. < co N r, L- C% ev CO C) C% CI 0 CD L \ Cl Ve; Co Cq CO 00 C7 r. 0'; Ut,r4 NGNI,PCON7 - M00000MT.C4t00V-, Mr,M,ODC, CO cc co.tti,t7tin 00i7F,MutMCnMut-trt..".t.,M..., CO 00 C).t rti,-0 I I r. rt Cq r. 0 r- CO 00 r- N,t %D... CD N. iftcom00..tr--cncn CI) C) 0c0 r-,. CO MN.. 'tr,..n.7.i.n.n N CD ',) n L _ = P.4.,4 00s%.0%0,000%.0MCPutNÇO,H-V E, N C5%.NmMNC%M.CPC5%.%Dcnoo00Mr.c.0 CO OD M NCINNN MNNM..0.NN..N. c.0 i'4; c,..c7l-..,i.nn%d.0l000%d...pmnm.n7t.i..0 Il -,tr-m,7!,. c0c5,%0n00c%cncoco. 000%%Dr- -8 CO,..., tr; M..M M.. N,--INM,-. N, o.cl) oc.r-c%.t%00%00.0%r-000%oort,\j I)M,- 00 r- COLCO,t u00 '') ft,t, C7, _C-,7., /- CO CD 0 c, r. 4 cg oc 00 CO CO Oft - C, cn c% 0, cg,t cq r- C7 CO r- c% c% ot CO % C% V- 0,. CO 00 CO r- r.r. CL r- u rt C7 Tt u 0 cp. t ot 00 co CO '4', C).. F.' T. T. r.. T. rt.. CL ti CnN0Out I.C%70Mrt[-.%D.r-7'.,,t.o% ut Z.,,-.. N. N. in T i Z P ''ii' ' 00 C et 0% I C C) r. CO CO 00 et C% C% C4 I N ,-.,n,... Cg gz ) -,...-, c.c, cc,, c,r),-( -4 cq,. I-it. z.c..) CO 0 P'ZI ''' CnC, OOMII7Or C)NON 00,-. 0CNODMr. M utcococ0 N,t,r-coMUD-,,I.CnM Mutvp0 VI "-,. r. N,-4,--i,- COCi.4...o,--...,:i 7-4(5,,..MM,-ir-OCnc=0,00Mr-CONMOMI -N,-,kn,OL---k0e9 MCOunMC%M.,-0", MM CO CO.) 4.r- %D Gq c4d 00 ot C% rf.t r. 7.4 N C% CO rf C7 rf N 77.. c% cn ut 00 t b Cl) r. CO Ot CD r. 00 r. CD r. C% C) ut CO cs Cg it' 7. cn 0 r.,, Ot CO. T. r. Cl) r. Cq 0 r. CI V, 5.'il. cf) C%,r) in cg I cn ot c% CO CD Cq C% Ci r. CO CD CO 0% 00 NI C7 a Nr-ooc0.r-ictOut CO r, X V, ut.tuto,--, CO,, -L N.--,-,-.,-4 00,--, cnc\ LC) Co T. r.,t. 00 CO CO r. CO ot TV CO CO 00 c0,r 'II N 00 CO c0 C* cl) r ut QD r. 7t( V,. CO U/ ' e t ii" CD.', f CO CO CO =., r. r.,,,, -- I-. `7r C.) -4 cn WO.-,-, '.,--,,,,, C4,-, IIIIT, C,,-, N kn '.".-. Cqcell k6 ;- 0 IMI,ttNin------,..NMIIM kn wal CI) 0 c.,.0 $.4 -. Tt,v ut Cq Ci N 00 r- 00 Cq oc Gq r. CO j c% Tt c% cq ut c),.. 4 COr r r- 00 QD rf r - rt. C7 ut 7V ut.0 C r. r. N -i -i. -L r- ;.*"). oc,.) cg T. Tt Tt Tt r..t.t ot CD cp r- ot ot ot CD.t CO oo T ut CO C) Tt r, cho,f,t Lc-) CD Ln CO cgclod * T. CCCL.4-, In 0 C", T. CO 00 Ut Ut C Ut CO CO kft 0 r. QDU V, CO CO CD Ut Ut 0 et CD r. Ot Cq CO r. 00 C' CO r. r. CO 00 r, ot CD Cq T.,P C% oo... (.) 7.N 00 -tt cn cn cn LI),fCr) 00 P V) c.,,,c.c,c0---ncgt.cgcgcm,n,t0,9 Me9N0 kn I MN00r- cor-comie-.m,fi"-.cnc, C% CO...,,, r. V,,V,r) CZ MN.. 7h,...N..N.N -4 CP '., t, CO ci ot oc CO oo oo oc 'I.. 't CO 00 r- CO.t kn C7 P. 0 cnnnmmnmot.cnc%00c0,000000m.c.0 CO I) M NNNNN MNNN.rj,..NN..N. co... 00,, r C "t a'-) Z P.AP,.... C.)... Z...,-.. F -t ;.-,. Ô 00 7., : ') '7d..),,, ;.., 'CS T.., to,, CC E 'IO C) ).--i CZ '., pc! rt -i-) o '") Q., : c,t 00 0., M cr, a (),-, C) 4 ) - "Ft :.: ti,,ct - cz c:;) i-f,' : : 4, T-,i,.,c4) 'ci '-';i ' 4. - E co.... cl c.) c) 0.),- () z c 7.. m00000,.4.-4 z mczvo,,,;_, c.);. Z:,,,ai;>4v);:l..".4;. -4,Zocolcs

22 Sinnssykehus Mental hospitals 0 Tabell III. Bevegelsen i beleg get i sinnssykehusenes privatpleie 956. Pasienter pr../, 956 Movement of patient population in family care of mental hospitals. Utsatt 956 Admissions M. K.Ialt M. K. Avgang 956 Discharges Tilbake Til til andre sinns- sinns- Direkte syke- huset hus Deaths syke- Døde Directly To other Back to mental hospital hospitals Pasienter pr. 'A, 956 Forpleiningsdager Board days M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Rotvoll Ronvik Reitgjerdet 8 8 Sanderud Presteseter Lierasylet Opdol Tabell IV. Overbelegget på de enkelte sinnssykehus' 956. Excess of patient population over capacity of mental hospitals. Sinnssykehus Mental hospitals Forpleiningsdager Board days Middelbelegg Average resident patient population M. K. M. K. Sykeplasser Beds M. K. Overbelegg Excess of patient population capacity over M. K. Gaustad Eg Rotvoll ' 99 Ronvik Reitgjerdet Kriminalasylet Dikemark Veum Blakstad Sanderud Presteseter Lierasylet Faret Dale Valen Neevengården Rosenberg Opdol Østmarka Oslo hospital Dedichens klinikk Dr. Martens sykehus I Sinnssykehusenes privatpleie unntatt. Excluding family care of the hospitals. Overbelegget er beregnet i forhold til tallet på autoriserte plasser. Av disse var 0 sykeplasser ute av drift.

23 ,t r-ico.t.,,,i.invnr. XMXc.0 cd),f Cl in C r. 00 0, OC %D Nr-coNcnr.r.r. xd.,r-in M r- r- cs; r- 00 r. r. r. 00,f T. Cq -7,t, r. 0, /- cq co,t.-. N.-,Nocoxmm d..4.7c,cxc-,n r- CC if, 00 mnx,-, x o,-, m N 0 00 oo - C) T. 00 c''' o N r..-,.-. X CI..4.,,,-,,i.),.4,- Li,-, a.,. CO c o x d...0i--d-, concr, x mincr,cn ot o r- a-,,-, oc ci oc ci -,. I I I I I I I I g! il -'t e P. s' ''' ) C) I *Ct., CD e.0 iar0). S Ck cn.rt, Ho a') in.f,t..,:t ' li!, co,., `4 M al,r 00, r?.. HZ '?) c) Z,,..., '.' ---- i.. I I I I I I I I I II I,--,Icol ii co I Cq.. I I I I n -, I I d, 00,-, in r. r-, oc i,m,tm iiii.,,,,,, -, NI., 0, CD Cg r..,- C:') N r. 00 N N r. N co.0 r- di CC N /-I -, C) 00 CC I Gq C4 r. V.- Cq Cg r. CgCI N Co 00 r. N r., CC 0, 0, r-- 0, CV -, N c.00',nn,ri I r- mcgn Cr) X T, r- r. cg Cg CD r. r. Cg I I Cg cn r. N - GC 7t r -,N r. I I.,-, I 'I. N.-, r. rti in oo cq r. cq I I I Cg I CI oc vi N C)X.r.. M I 00 Cg Cq Cg r. r-i,f,4,t in 0, I I I 0, C) 0,,-' N 0.0C)inNr.Cgr.N I CgcnN 00 N,-, co.t in ci ot,, r-. cl N,-, Cno0.00,-, I,-iN [ I I N N Cn r. in cz, cid.,,-,m.,-, in,,icq in 00 r- LI N, r,.. oc Cq 00.76,,,,, m..c, I I I kr.) c:% c.. C, r-i N N 00,., 00 C, r-.4 r. I I I,-,,- -i,s N 't Z CI,-, N,..--, Iciclo cq,-, I 'C/O:'., - oat r... Z in åi, r-4 co c0 CY, --CO N ot X X oc CD x N 00 C\,t, x in r- r-, I I J In N CY,,C,V*. CZ, 7 C,-, I I VD N r.i I I CO.. Cz... " a) cu cl... -,--) tj...' at -,.0.,-,, :, : : :,),- : z I 4) 4 - a) Z. 0 E - Q (""),,,, F: c '=.,...,. [-I 5 :&),-,9:%:. cl).. = ::, ci.).,i, e &-. X 4ral, :.,..,, c ) mci.,.., ;4.,-, cq.,..,..,.,., c.,. ')' -,- ct. cl.,.,,,,.,..,,., 4,,,, rt...,-j c 0 -. cl) ''' 4 ;', TU : tl' 4) o : '-' 'D cn.:,t,'e.c7sc,!cl).c.)z 4'..,),, 'III'.. rí.") = Qctf CI co,-.,,./ :. ' c). 7/ '''', 0.,c4 --, '4 " o E -. '-'.. " C.) F... ta o ' D F; -.)-,-)Z,.+4,. tu) 0,,.,.., o.,_, - $::., r i., -.,g -4, :... :i.l.) : p g '-' :. o c.,.,,,., pi '-5, _.,. _..: '-','., -t, cp.,..).,,s5, t,...,,.c., cl : C? c., 4 c-' "a' cl ccs. :-4,- c -:',...) '' cz..4,,,,,,, x.' a',-,, p,,, x - x ;..7.. P.,.., a) p ci.)c.).. a) ci.) cz.,_, sm.., ') c) cl) x E,,,, P ' S7 'L",,Pc cl En Z *:c ''g" ca "I'd,..-),Y.i. 4,.z å c..- a) ct IT;.., 4 4 :4 r) 4 4.,?-i.4.,4 -,.74,/, u.,,...,.. cn.. Ls, v,,,,, _, co as,-..,..,...,..... c C 0 Co=,,t,T,,0c,.o00000o0 -, F.-') '; 4 4, 'Et 4 4,--, -.' Q) C.) C.). WI C.) Q C.) C.) C.) c.) c.).,..., c.) c.) Q c.) c..),..,. 4 4 c5)). 9.,,4,,..z,-).,,,.,) 8 E;.. c.).. C.0 ci, Et.., C),... G ra, fa uo fa Pk P., P., P., P., fa, Z N Pits :D cz c. td cl) E E ci c.) 7D.4,,. V,cO r- X 00 in 0, C,cO 0 CD V-. 0", 00 Cg 00.0 C4 r. r- I o0 I I,n r. r. 00,f r. cd ci o I.0 00 I r. I I-00 II cg I r. I I I ct co co 00 I I 00 co, ci o0 di ( IciC CC) N Cgi cl ot cq I cr.') ).) 00 rt, in I 0 I CID,f I,n 00 r. r. oc Mr.N IC)III I00 I c, C,,f 00 0),. I Cg Cg I I ci5-00 C4 o0 r- ol ci ci ci r. I ot n Cg.0 oc ci cg r. I I N cvo 00 cn CO oc ci Gq oc - 00 k-n T. Cq 00 N r. ocr. T, I cq I N 00 C\I N,f 'Tr If) N I r. N 7. Cg c.0,t Cg r. I r. III T. r. co I I II N 00 If) C:7) 0, C.C) - I r. oo I r. r. In 0, r. 0, r. 00 kr) CO r-i CC 0.) oc cc N Cg

24 I Tabell VI. Pasienter last inn for forste gang på sinnssykehus etter sykdommens varighet ved innleggingen 956. First admissions to mental hospitals by duration of disease. M. K. o M. K. m. K. Varighet i hele år Duration in years og over Unknown Ukjent M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. M. K. Sinnssykehus Mental hospitals Gaustad 86 9' Eg 4 4 Rotvoll 7 Rønvik 9, 9 Reitgjerdet Kriminalasylet Dikemark 7, 86 Veum Blakstad 46 9 Sanderud 7 Presteseter 7 Lierasylet Faret 8 5 Dale 4 7 Valen 5 6 Neevengården 74 6 Rosenberg Opdo 9 Østmarka 8 9 Oslo hospital - 47 Dedichens klinikk Dr. Martens sykeh , 0 6, 4 ' ii ' i - - i- - - i -, 4-5 4, Diagnose Diagnosis Idiotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manicomelancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica. Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani I denne rubrikk er også tatt med de ikke sinnssyke Il

25 = g.. 4,4,-, '--, I N.,-- I '",.0 z ,o cs:, *-4,,i4 cv c\,c, -, c.) u D N,--4 co ct4 ni, z... co 00 a0 z,.. c I c I N.0,O,-,co,-...,--4, NM...--,,-,00,f,.,N,,/,,,,0, M,--, n,..., N *- cs:, r'-.,fi I,c,cz,,, ir-- c,.,,t, I o co,--, c. cn,--, oo m cr-:. u.- zs...,.,. co i,---, 'dl izn N cn l-fb.0.0 M N'.4,- 0 00, o0.-4 CD,--I4,-4 cf),--4.0 L---- N.--4,, 00 7t,,... I m I iö cci *--,.0 N,o c.) cp,,,,-,.--- 0q,-, N.-4 I I Io-,t4,--.4,i4,--4,.-4 IIIICZ,\/c,/INI, _._._,---,..,I.,co,-, rr, cr,,,,--4,-.,-.,4-.,--, *- N (,) co co Cl,-,. in *--,,,c, c, (n cn ',ti zn-.,0 c\ -, x c\)n 00,-,,,m, I INNIMI,--, NI II -00 II '- I I..- I c.n krp N I) in I,tIIIIIINIM,,I,-400,-4(C-, N IIII,c,N^, i N N I I I I I T-,--4,--4 *--4 cr,t4 I I "-i.4.-4 cz *--,4 I,--4 I I.0 N M 00 I i IIIICn,-, INI I,-INI*--4 i I Ic.0* M.,-, i INI i i,--4 i I I I c-,,iizo,--ii nc,./.,-,,-,n,-,,-, Iic:5 i00)ç'\) I -, I cs> *--, x--- oo ce) m I i c,-z cs> m N 0,,sr i,,z CO ao co m I I I c, c'" Nczz,- C*, 0 Lb) 0 i C", C.,Y",--, N ''', I I 7t.,0 CDi0 -,t, I c,) N cs::) c',, ,-- 7.,,--i -4.., I Lo C-, GN i---, C', i I C, CN).0,::::, (.7J `, v'j I00 '','`.., i, -, LO I N N,i,,t. li I,--cs:.t,c`) 'zz:,,",l,'''', I OC N cz,..,.., r),-, C, CO,". 0 = M., i i CC., 0,f,',..J CO CY",,4.?", C).i0 i P, L' CO M,,,f4I c*, 00 T--,,'"" I d'i,c.0 Lez.0 *--4 I I N M c7,,,0\,--4,..c, N CYD,..., C,.--4 M t) ; 4 "Zi 4 a) ; , a),..,--) ô c,...,,i, E 7:-',.) ;.., E 4 = c E a> - '.,' cz, tf E 44)..... Cf, (:) C) Cf).. a> p.,. F-, to. o * c' g E??. It' ' a) ti, z o o 4.) *,...-, o Ed -,, F-r -,, i_,.--i,.... ci.,,/,, ),, :. E c,g,.).,, rg E g d,,.., 0-) 0 C'' =. - - r.. CL) _., - r-4 :. F..,-,_,,..7,,,,', 0 cl,. C) Cl w C"P I ti) a, 7:4 C''.,... 0 c'-' f.-_,.. ci) ''' E,- a) cl 0 7.:,z :,..-; a> o w,...=. ) 4., a> ---, a) -,-, :.-,P., ct , o cs.44 ' ' p.., :,-.-- o a). gf.4. -4:,,.,.,,-).4-,il -,=. c to.,.,' te:, pg :.i) +9 rci E -) E', i-g ;774 cl -al : a c''.`,c,, z -,..,..., E E,- z, -,- ttc,,. c)(.)0.'-...)m.., e+. P c.) 47.4 C,C, 0 c-) a4)..,..,,,,,/.4-,4,/=,,p.d.,,,.. c-54 4,, E;,-4e4c-)-zict8e,-':')Fc'Ft'ciet ct a> a> a> a> :. i. q.-' '''' -94 ;:L Z.L.) : `,L4'. ça.. 7 ;4 E. r5-4). (:)...' ' 04 ; Z'-' cz - ;.. 0, x a.).,_, ;-, cz. C). (:`) " : ct.. z.) c) v, -c :7, E -,9 as c.) z g,..) p.... E,.f. r. va..., ;,).,, c)...),_,,`:,'?nr? ea,., o..,. tv o,g g g : 0 r..,,..- ig ci.,,g,..)..-,. 4..g a 4 ae z a). c.) c).-, c.) z, cle.}... Cl. tt 4..., "..., al.....-i...,,,.- c C'' o CLI r-i >< C''X o Em c I-C- '"' Pi r, Q.,). E r çl). ci., e, - www. wi..ẇ,- -. ci.,. ci.) a.),,, z a> a-) u, tn ri), ;-I 4.) ci).,-4 tn,,...,-,. rz,-. c''')wy) i. '-i ci,.7, ) fa, o,z. ctrzi OrE 0 G 0000G 0 G.. o 0 F-c-i..g 4 4 ''' ,-. -,-, c..) y c..) y... ta c.) y c.) c.) c.) c..) y c.) y c.), y.-, cl as ct 4 cl cts cl '-' as ca rai P. P 4 P., P-, P.., Z

26 9uArTsmarq warno.r-. NJULIIIIII id puei aipuy NaumucaI opons 4,uAuTsuiafq uoui k-r. I I I I I II I I I I I I I I I I I I n N N C% c%,. r- I I GC N kn 00 aasa N N oo I C 790 ',J. N C C 00 Cncq 00 C",I "ti C sn M 00 I TP I "tin 00 Cr, t :7", `,`, F.4?, JapOSH ;7\ JaSa JapREE CIi C) I I,, I SC JaXg,-0 I J I c.s:) SU.0.j,.PSEI " pire[p..mx JoSH Ir- JapSEE - Ico " Duppufzuj, aagg -Jox JapXa -eiaptumj, JAH - Jos JapSEE wpsuuou aosa 0 0.0A osa allmu() fd aasa o uos Japc puumoll tiang puutepjoh JaSg JapSg fin II I NI,-+ i-i staxg i co c) JaPONT -TsgA JapSE,--, c) Japo aasa lo JapSiEt -TsnV c) Niumaia LL JaSH cn I I pionsaa JapSg pniamsna JapAET JaAg c,,-4 JapSa kn I - I I I N C.C) I N I oo I V.') - I I cn I N imm c,r+ I N N,f) I ii 00 J. II I - I 00 I I N I I 7:7) puuidd0 Niumpaff snlisaanv Moll s Ø.Ia&iI kn aapag aasee JapSg 00 J M I I N P0 I CL, aosn aapsg,jaiça kn -, loo IN,-,,JapXa c> I k-n I N I oo N N II oc) I I c, I I! I In C,.., ,, '' A.....,,,, : :.. rr. Z ',--' ' E-, ci..,,..,, i,..,..,,i.--,..,., r t...) a.).r.., : : 6- '-' tij.. tt a.). ''"",-.".-. Z w c9' 4,, ''',,,, cl.,-. 7W.c.,...,. 0 ; a *- E 4-c,' ct ciii ( ') 4- : i 4C ') ;'.i): Z...'' E ''' " r. 7 *ṿ,' Z/, () CD ci ) CO,,'::7 E 0..,_, cl troc'el..' i'l F, ct c, z-.),.,,,' 7,-',.-c-t,i-.), cf, -) -- 7?). zzo&icsrl'4 Le)

27 5 Tabell IX. Pasienter lagt inn for forste gang på sinnssykehus etter tidligere levevei 956. First admissions to mental hospitals by economic activity of patient. Levevei Economic activity Av disse Of which Personer med egen livsstilling Persons economically active Hustruer Housewives Forsørgede Private assistance Barn under 5 år Children under 5 years M. K. M. K. K. M. K. M. Andre familiemedlemmer Other family members K.. Jord-, skog- og hagebrukere. Arbeidere ved jord-, skog- og hagebruk. Fiskere og fangstmenn 4. Selvstendig næringsdrivende 5. Håndverkere 6. Industri- og anleggsarbeidere 7. Sjofart: skipsforere, styrmenn, maskinister o 8. Sjofart: matroser, fyrbøtere o. I. 9. Alm. landtransp.: arb. ved post, telegraf, telef., jernbane etc. 0. Andre arb. (ikke ved jordbruk, hotell- og kafédrift). Høyere private funksjonærer. Lavere private funksjonærer. Høyere offentlige funksjonærer 4. Lavere offentlige funksjonærer 5. Advokater, leger, arkitekter, ingeniører, lærere ved univers. og høyere skoler etc 6. Lærere ved folkeskolen 7. Kunstnere, journalister o Annen immateriell virksomhet 9. Jordmødre, sykepleiersker o. 0. Huslig arbeid, arbeidere ved hotell- og kafédrift. Formuesinntekt, pensjon. Skoleelever, studenter o... Offentlig og veldedig forsørgede 4. Løsgjengere uten normalt erverv 5. Uoppgitt eller utilstrekkelig angitt ,. Agriculture, forestry and horticulture.. Fishing, whaling and sealing. 4. Employers. 5. Artisans. 6. Workers in manufacturing and construction. 7, 8. Shipping. 9. Other transport. 0. Other workers..-4. Salaried employees. 5,-8. Professional services. 9. Midwives, nurses etc. 0. Domestic service.. Income from capital and pensions.. Students etc.. Assistance from government or charitable institutions. 4. Persons without occupation. 5. Unknown.

28 .,, N c%,t oo QD r- r- O c% co N co r- r. r.l r. 00 r. 00 CP Cq cg C Cco r. co oo r.,f N QD N N r. CI- ci c% N r. cn r- cg oo r-,4 c% r. oo cg cg cp C% C77,0 T cn c0 I I I Cr, c*, Ln QD N Cl Cg r. 0 kin r. Cq OC I I I r. cg r. 0 6 r. Cl o r. r- r. VD 7: C% 0 CD N. 0 CD CD Clr. QD Cl-Cl C) Cl c% r- LC r, Cl I oo tr: cn C cn cg cg QD CD v. 0 C% - 0,f Cl,t C, cn r, rti in r I-, v. I CCII I ILI cg I c-c) I I I I I - ri CD 0 r. r. r. CI ^. -, I,t r.,^4 I I T-i It I,-0 I I ICC,n c% I I IIC I I I - 00 Cl r oo cr, Cr) cà: \ii P-A7 rinin[f Cq C- C) e-4 r. I I Cl r. OC r. - T.. T.. %, I CI r. r. Cl I I,- CD Cl ts' (:) r) cq o oo c.) fifi cp -4 cg,f I IIIII r. Cl r. r. CP 00 r. I I r. I I cgcd v. Cn r. V,,t r-ir. c) Cl T- II I Cq 0 In 'CI" r. If r- c7, cg oo CD Cl 0 CD C, c%i I I in.. cg 7-4 C.0 Cl I-. I n /-4 v-4 I N. C\ T.. I I I ICI in 00 Cq ccooi--,n I CC r. cc v. r, r. I I r. T. C IC LCD CC C'D QD I I Cl r. co '4 I e) CV, r. C.CD Cl L N Cl C N /-4 T. r. r. Tt Cl CC CC cs: Cl L,.,-, Cl I r, I I C, Cl I CI r. it -.4,f r- r. cg I I r- cq I r.,v r. 0000C,I,CINCNNCql V Cl 00 7tr`,'''7' INI -4 r.omc:-.) I Cl Ir4r4 r. r. CC) A-4 C) r. Cl r-,f CC Cl i,,, co co,o r, r. r-,f in T. Cl CO Cl In r. C% C::' r. Cl Cl r. I Cl I c:, i, oc u.' r. c_, i r. r. I N I Cl v. v. r. C% it I I I I I,-" M O)..). al - Ti ts c;$..o c.)....- o. c/ C:. b) ct :.'-f ?. co a.)...,,j.... E O) -,.. c.,,. ; Cr, : 75' : O).. 0 -,... 5,..). 0 ct..,..., q...,l,...,.., e.r: O) 4 c.) 4,i, co a.)..,., :-. 7z E = <-) as - - c.).f:". ':. c.) : 4 co.,:t ct - u,, o = - c., x 47 '' : 4'7, :. `,fôt c) ci.) co CO. cl) C'..:çj 4.) clco),.\., Ëaszs,c, (cl.).e c :7.,' E. E cl tt, a.,,,) ze. D4, -t-...,. p,., ! 0 4, -. 4 o.,.., P., ) 4 co,,-, e.. 9-.,9" 4 _c,-, c) P,.., E :s'-'i o =.. "-' c%) " al.;-_,-., sz.,..-4.,.., : c.) '-' z :',= ( ': cz. : -: 7 0 5' -r! -'.) ct...:-. c.) fr.-4.. CI, ix, c.,-.4 ' F4,.),k k '-'. X = v, al4,,7., X X -,_., P., C)= '-' cn CL) CI) al cn CI) C.) CZ..-4 C) a).,,, co,..,. a) a).,-) LI, (, V) C/, CA U, C,.", f.),,,,. 7,..,.7), r= cl,. al Tfl.,_.,,::, c9 ;- cn En En En En..7. i--4.5 gl4, Ng Cooc) c.) 77)*E7) '4, c%) ',7. "7,4 '7, '7 ',74, tn. m oo oc)c)ocoo..,.: mt rg pg rg r, C.)C.).,tC..)c-)C.),..)C.)C.)C.). g,, r g r 4.,,,,,..).,.., C.) C.) C..) C.) C.) C.) C.) g...,,.= '') p, g. 9,,,, -4 r. F. j,, u."a, c,.,,,, t>, 0= P. P. u0 P. P. G4 Pi4 G4 GLI GLI 4 ;5, ia, :4 uo fit G4 Glo G4 ;4 G4 ;4 4 P"z-s' C E.-..