Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.)

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 943. Nr. 53. Sinnssykeasylenes virksomhet 940. (Statistique des hospices d'aliénés.) 54. De spedalske i Norge (Les lépreux en Norvège.) 55. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 940. (Rapport sur l'étal sanitaire - el medical.) 56. Veterinærvesenet 94. (Service vétérinaire.) 57. Meieribruket i Norge 94. (L'industrie laitière de la Norvege.) 58. Folkemengdens bevegelse 940. (Mouvement de la population.) 59. Norges fiskerier 94. (Grandes pèches maritimes.) GO. Norges kommunale finanser ( Finances des communes.) 6. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'étal.) 62. Arbeidslonninger i industrien 940 og 94. (Salaires des ouvriers industriels.) 63. Postverket 942. (Statistique postale.) 64. Skolestatistikk ( Instruction publique.) 65. Syketrygden 94. (Assurance-maladie nationale.) 66. Skattestatistikk (?épartition d'impôts.) 67. Norges industri 94. (Statistique industrielle.) 68. Norges bergverksdrift 942. (Mines et usines.) 69. Trafikkulykker 939 og 940. (Accidents de circulation.) Rekke X. Trykt 944. Nr. 70. Forsikringsselskaper 942. (Sociétés d'assurances.) 7. Norges handel 942. (Commerce.) 72. Kommunenes gjeld m. v (Dette etc. des communes.) 73. Veterinærvesenet 942. (Service vétérinaire.) 74. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de ' Plat.) 75. Postverket 943. (Statistique postale.) 76. Syketrygden 942. (Assurance-maladie nationale.) 77. Skattestatistikk (Répartition d'impôts.) 78. Norges industri 942. (Statistque industrielle.) 79. Arbeidslønninger i industrien 942. (Salaires des ouvriers industriels.) 80. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 8. Skolestatistikk (Instruction publique.) 82. Meieribruket 942. (Industrie laitière.) 83. Norges elektricitetsverker 937 og 938. (Usines d'électricité.) -

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. X. 00. SINNSSYKEASYLENES VIRKSOMHET 94 OG OPPGAVER OVER OFFENTLIG FORPLEIDE SINNSSYKE 94. Statistique des hospices d'aliénés pour l'année 94 U TG ITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 945

4 For ûrene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdene». For årene se «Sinnssykeasylenes virksomhet». For årene se «Sundhetstilstanden og medisinalforholdenev. (For året 932 se også «Tidsskrift for Den norske lægeforening» nr. 7-8 for 934.) For årene 935, 936, 937, 938, 939 og 940 se «Sinnssykeasylenes virksomhet.» NATIONALTRYKKE,RIET

5 FORORD Herved fremlegges oversikten over Sinnssykeasylenes virksomhet i 94. Beretningen bygger på oppgaver sendt inn fra sinnssykeasylene, fylkesmennene og de offentlige læger. Tabellene er utarbeidd på samme måte som tidligere. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 7 nov Gunnar Jahn. Julie E. Backer.

6 Innhold. Innledning. Side Asyler og sykeplasser 3 2. Asylenes belegg 4 3. Pasienter som for første gang er lagt inn i norsk asyl 7 4. Pasienter som tidligere har vært behandlet i norsk asyl 0 5. Utskrevne pasienter 6. Døde 3 7. Helseforholdene 4 8. Sykebehandlingen 7 9. Utdrag av regnskapene Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige læger. 27 Résumé en français 29 Tabeller. Tabell. Sinnssykeasyler ved utgangen av Bevegelsen i belegget på asylene og asylenes privatpleie 32» 3. Bevegelsen i belegget i asylenes privatpleie Overbelegget på de enkelte asyler Pasienter lagt inn for første gang i norsk asyl. I. Alder ved innleggingen. II. Alder da de forste symptomer ytret seg Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter sykdommens varighet ved innleggingen Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter diagnoser og sivilstand Hjemstavn for pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl... 37» 9. Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter tidligere levevei Direkte gjeninnlegginger 39. Overflytninger fra et asyl til et annet 40» 2. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte Direkte utskrivninger. Deling etter asyler og etter behandlingens varighet og utfall Direkte utskrivninger. Deling etter diagnoser og etter behandlingens varighet og utfall 43» 5. Pasienter døde på asylene. Dødsårsaker og alder 44» 6. Utdrag av regnskapene for 940/4 46 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5 /6 925 og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor asyl i 94 etter oppgaver fra de offentlige læger 5 3. Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige heger og andre praktiserende læger i 94 52

7 Table des matières. Texte. Pages. Nombre des hospices d'aliénés et nombre des lits 3 2. Aliénés traités dans les hospices Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien 7 4. Réadmissions 0 5. Sorties 6. Décès 3 7. L'état sanitaire 4 8. La thérapeutique 7 9. Relevé des dépenses et des recettes des hospices Données supplémentaires 27 Résumé en français 29 Tableaux. Tableau. Hospices d'aliénés A la fin de 94 3 * 2. Mouvement des aliénés traités dans les hospices et aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices Mouvement des aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices 33 * 4. L'excédent sur la capacité dans les divers hospices 33 # 5. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien. I. L'âge lors de l'admission. II. L'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission 35 * 7. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par diagnose et état civil 36 * 8. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par domicile 37 * 9. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure 38 # 0. Réadmissions directes 39 *. Transferts 40 $ 2. Sorties directes et décès. Répartition des sorties directes par lieu de destination 4 * 3. Sorties directes. Répartition -par hospices et par durée et résultat du traitement 42 b 4. Sorties directes. Répartition par diagnoses et par durée et résultat du traitement 43 # 5. Décès dans les hospices. Causes de décès et âge des patients au décès 44 # 6. Relevé des dépenses et des recettes des hospices 940/4. 46 Annexe. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à la charge de 'l'état d'après la loi du 5 /6 925 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'êtat et des communes ensemble) en $ 2. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à. la charge de l'état hors des hospices en 94 5 # 3. Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens en 94 52

8 . Asyler og sykeplasser. Nombre des hospices d'aliénés et nombre des lits. Ved utgangen av 94 var det 23 sinnssykeasyler i landet med tilsammen autoriserte sykeplasser. Staten eide 6 av asylene, 4 tilhørte en fylkes'- eller bykommune eller flere kommuner i fellesskap og 3 var private Opplysninger om de enkelte asyler finner en i tabell i tabellavdelingen. Tabell a gir en oversikt over veksten i tallet på asyler og sykeplasser siden år 900. Tabell a. Asyler og sykeplasser. Nombre des hospices et nombre des lits. Ved utgangen av: A la fin de: Asyler Hospices Autoriserte plasser Ved utgangen av: Autoriserte plasser Nombre des lits Nombre des lits Asyler A I la fin alt Hospices Pr I an Pr Total innb. hab. de: Total innb. hab. i ' ' Ved E g ble tuberkulosepaviljongen, som i 940 ble beslaglagt av den tyske marine, frigitt den 4 mars 94. Det tok lang tid å få ansatt tilstrekkelig antall søstre og piker til tuberkuloseavdelingen. Førsti.slutten av november sto avdelingen ferdig, og det ble flyttet over 0 mannlige og 0 -kvinnelige tuberkuløse fra asylet. 7 tuberkuløse ble foreløpig liggende i asylet p. gr. av mangel på pleiepersonale ved tuberkuloseavdelingen. Ved Rønvik kom ominnredningen av administrasjonsbygningen igang ut pd sommeren. Den nye direktørbolig ble beslaglagt av den tyske marine i november. Moderniseringen av sanitæranlegget og avdelingskjøkkener er påbegynt. Reitgj er de t: På avdeling B er foretatt innredning og oppussing av bad og klosetter. Videre Vågår moderniseringen av avd. C. Denne avdeling har måttet avgi et værelse tiltuberkuloseavdelingen, som således har fått en til\ ekst på 5 sengeplasser, og alle de tuberkulose pasienter er nå samlet i en lukket avdeling. Sand er u d: Ominnredningen og moderniseringen er ennå ikke avsluttet. Kjøkkenet er utvidet og

9 4 utstyrt med moderne kjølerom og fryseri. Lier a s yl e t: Etter forslag fra asylet, ble antall autoriserte plasser hevet fra 552 til 608 i 94. I november ble administrasjonsbygningen (Foss gård) herjet av brann. Kontorene er midlertidig innredet i pasientenes forsamlingssal, og de som ble husville etter brannen fikk Wass på en mindre sykeavdeling. Gjenoppbyggingsarbeidet er ennå ikke begynt. Ved Neevengår den ble utvidelsen av vaskeriet ferdig. Opdo : I desember brant låvebygnirgen totalt ned med avling og endel redskaper. Fjøset og stallen ble uskadt. Ø st mark a: Sykehuset er blitt mer og mer innringet av militære anlegg, og Jigger derfor sterkt utsatt. En stor del av eiendommens kystområde mot fjorden ble i 94 beslaglagt av den tyske marine. Det er innstallert ny transformator og en elektrokjel er innlagt. 2. Asylenes belegg. Aliénés traités dans les hospices. Tabell 2 i tabellavdelingen viser bevegelsen i belegget på asylene og asylenes privatpleie i 94. Tabell 3 inneholder særskilte oppgaver for privat pleien, og tabell 4 viser størrelsen av middelbelegget og overbelegget på de enkelte asyler. Det er som i tidligere år regnet med antall tilf elle og ikke antall persone r. En person som f. eks. er lagt inn på asyl 2 ganger i årets løp, er altså regnet som 2 tilfelle. Tabell b viser bevegelsen i asylenes belegg i årene Følgende utdrag av asylenes beretninger viser at plassforholdene fremdeles er dårlige ved en rekke asyler. E g: Asylet har i flere tilfelle måttet nekte A ta imot urolige pasienter på grunn av mangel på enerom. Det har stadig vært endel ventetid. Dikemar k: Ved beslutning av Innenriksdepartementet av 26 juli 94 er sylehuset autorisert for 843 plasser, mot tidligere 792. Overbelegget er derfor sunket i 94. Sanderu d: Det har vært farre søknader om plass enn i 940. Ingen søknad er avslått, og alle pasienter er blitt mottatt uten ventetid. 4 pasienter fra andre fylker har fått Wass. Overbelegget er ellers like følbart, særlig på dagligstuen og arbeidsstuene. PA grunn av rasjoneringen har det vært vanskelig å få pasienter satt ut i familiepleie. Pr esteseter: Sykehuset har ikke kunnet motta alle pasienter som det har vært søkt om plass for. Det har vært venteliste på opptil 5-20 pasienter ad gangen. Endel pasienter midlertidig anbragt i fylkets hjelpefengsel mens de ventet på plass, og endel fikk plass på andre sinnssykehus. De som ble tatt imot på Presteseter måtte vente lenge. Far et sykehus: Det er fremdeles flere søknader om plass enn sykehuset har kunnet skaffe. Overbelegget er meget stort, jevnt over ca. 50 pst.

10 ` Tabell b. Oversikt over bevegelsen i asylenes belegg i årene Aperçu du mouvement de la population des hospices. Ar Année Innlagt for første gang i norsk asyl Premières admiss ons Innskrivninger i alt Total des admissions Behandlede tilfelle i alt Total des cas traités Utskriv- "linger og dødsfall Sorties et décès Pasienter ved årets utgang Patients et la fin de l'annéel jantall forpleiningsdager Journées : d'entretien middel_ belegg moyenne quotidien ne des patients traités Overbelegg i pst. av det aut. antall plasser L'excédent sur la C ' pae cite n ' P.C ? I f ' ' gi.snittlig Anm. I rubrikkene -5 r asylene og privatpleien ved asylene betraktet under ett, mens rubrikkene 6-8 bare omfatter de egentlige asylpasienter. Les rubriques -5 comprennent patients dans les hospices et patients traités en famille sous la surveillance des hospices, tandis que les rubriques 6-8 ne comprennent que les patients dans les hospices. Tallene er rettet. Chiffres corrigés. ogi centralavdelingen ennå høyere. De trange plassforhold skaper store vansker for behandlingen og klassifiseringen av de syke. D al e: Praktisk talt alle søknader om plass er innvilget, med til dels atskillig ventetid. Plassforholdene ved sykehuset er fremdeles meget vanskelige, særlig for mannsavdelingens vedkommende. V a I e n: Overbelegget er meget stort med en stigende tendens år for år til tross for den gode sirkulasjon i belegget, som kommer istand ved aktiv terapitidlig utskrivning av bl. a. førstegangs innlagte schizofrene og utsettelse i privat, pleie av slike kroniske og skive som helst burde behandles i sinnsykehus. En har allikevel tatt imot alle syke fra fylket uten ventetid cg dessuten noen fra andre fylker. Neev engår de n: Det er skaffet plass for alle pasientene fra Bergen uten ventetid. Derimot har en ikke kunnet imøtekomme alle søknader om plass fra Sogn og Fjordane. Op dø I: Ventelistene har til sine tider weft nokså lange, og det har også i 94 vært umulig å ta imot pasienter ettersom søknad om plass er kommet Dette skyldes vanskene med å få utskrevet pasienter til privatforpleining. Det nevnes som grunn til dette at forpleierne har vanskeligheter med å skaffe mat og at forpleiningsgodtgjørelsen er for Men.

11 , For å få et uttrykk for pasientvekslingen ved de forskjellige offentlige asyler har en i tabell c. satt antallet på direkte inn- og utskrivninger forhold til middelbelegget. Dessuten viser tabellen overbelegget i pst. av tallet på autoriserte plasser. Som det fremgår av tabellen økte pasientvekslingen for en rekke asyler i 939, og stigningen fortsatte under krigen på Gaustad, Blakstad, Telemark fylkesasyl, Dale og Lier. Ved de andre sinnssykehusene har pasientvekslingen avtatt, særlig i 94. Den største veksling av pasienter hadde også i 94 Østmarka. Dernest kommer Lierasylet, Dikemark, Biakstad og Valen. Overbelegget er steget sterkt i 94 på Eg, Telemark fylkesasyl og Presteseter. På Presteseter var overbelegget 70 pst av antall autoriserte plasser, mot 50 i 940, og ved Telemark fylkesasyl var det 50, mot 29 året for. Gjennomsnittlig er overbelegget dobbelt så stort ved asyler med privatpleie som ved de andre. Tabell c. Overs ikt over pasientvekslingen og overb e- legget ved de offentlige asylene i La circulation des patients et l'excédent sur la capacité dans les_ hospices publics. Direkte inn- og utskrivninger i pst. av middelbelegget Admissions el sorties directes en p.c. de la moyennne quotidienne ; Overbelegget i pst. av aut. antall plasser Pourcentage de l'excédent sur la capacité , Asyler uten privatpleie. Hospices sans traitement en familles sous la surveillance des hospices. Gaustad Eg Dikemark Veum Blakstad Telemark fylkesasyl 3.5 7, Kristiansands Dale Valen H Neevengården Rosenberg , Opdol Ostmarka Tils. Total ,. Asyler med privatpleie. Hospices avec traitement en familles sous la surveillance des hospices. Rotvoll Ronvik Sanderud Presteseter Lierasylet Tils. Total Reitgjerde Kriminalasylet

12 I tabell 3 i tabellavdelingen finner en oppgave over asylenes priv a t- pleie (familiepleie). Ved utgangen av 94 ble 582 pasienter forpleid privat ved de 6 asylene som hadde privatpleie. Ved utgangen av 940 var tallet 634. Setter en disse tall i forhold til hele pasienttallet ved alle asyler, finner en at prosenten av privatforpleide var 7.4 i 94 mot 8. ved utgangen av 940. Ved alle asyler med privatpleie er denne sunket fra 940 til 94. Dette skyldes som for nevnt for en stor del vansker med å skaffe forpleiere på grunn av rasjoneringen. 3. Pasienter som for forste gang er lagt inn i norsk asyl. Aliénés reçus pour la première pis dans un hospice norvégien. Av de pasienter som ble Jagt inn i asyl i 94 ble 399 lagt inn for forste gang. I 940 var det tilsvarende tall 589 og i I femåret ble det lagt inn gjennomsnittlig 459 pr. år (se tabell b). Av de 399 pasienter som ble Jagt inn for forste gang i 94 var 659 eller 47. pst. menn og 740 eller 52.9 pst. kvinner. I tabell 5 i tabellavdelingen har en delt de nye pasientene etter diagnose og etter I: Alder da de ble Jag inn og II: Alder da de forste symptomer viste seg. I tabell d. er disse pasienter delt prosentvis på de forskjellige diagnoser i årene og drene 940 og 94. Den sykdomsformen som forekommer relativt hyppigst er schizofreni a. Men det relative antall med denne sykdomsformen synes i de senere årene å være gått tilbake. I femåret utgjorde de schizofrene 44.8 pst., og i årene 940 og 94 henholdsvis 37.8 og 37.7 pst. av alle de nye pasienter. Tabell d. Pasientene delt etter diagnoser. Les patients répartis par diagnoses. Diagnose Diagnose Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont M HK F Total M H K Total M H K F' I Idiotia et psychosis ex im- Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. becillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manicomelancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica LO Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et seniô Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani Total

13 8 De manisk melankolske spiller også relativt sett noe mindre rolle enn før, mens pasienter med konstitusjonelle psykoser forekommer atskillig hyppigere blant asylbelegget. Tallet på åndssvake er også relativt steget i løpet av de siste årene. Av tabellen ser en videre at fordelingen etter diagnose arter seg noe forskjellig blant menn cg blant kvinner. Schizofrenia forekommer relativt hyppigere blant menn enn blant kvinner, mens det motsatte er tilfelle ved de manisk melankolske og de konstitusjonelle psykoser. I tabell 7 finner en pasientene delt etter en mer spesifisert diagnoseliste, men delingen på undergrupper er ufullstendig på grunn av at diagnosen fremdeles ikke er tilstrekkelig nøyaktig gitt for en rekke pasienter. Tabell e. viser pasientenes alder da de første symptomer viste se g. 94 var 6.6 pst. av mennene og 6. pst. av kvinnene blitt syke for de nådde 20-års alderen, og 42 pst. av mennene og 38 pst. av kvinnene før de fylte 30 år. De tilsvarende tall for femåret var henholdsvis 3 og 42 pst. for menn og 2 og 34 pst. for kvinner. I 94 er pasientene gjennomgående blitt syke i yngre alder enn for. Tabell e. Pasientenes alder da de forste symptomer ytret seg. Répartition par l'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes. Alder A ge Derav Total M II Dont ' I K.F Total Derav Dont m ii K F Total Derav Dont AI I/ IC F ' F Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. -4 år ans »» >»> »» »» s s »» »» » o »» »» »» Ukjent Inconnu Total Tilsvarende forhold finnes i tabell f. som viser pasientenes alder ved innleggelsen. I 94 er de yngre aldersklasser relativt sterkere representert enn før, både blant de innlagte menn og kvinner.

14 9 Tabell f. Pasientenes alder ved innleggingen. Alder A ge Répartition par l'âge lors de l'admission. Total Derav Dont NI R I K F Total Derav Dont Derav Dont MH K F Total M K F, ' Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. -4 år ans *» !0-24 *» »» »» * s [0-44 #» [5-49» # i0-59 * s i0-69»» *» »» Ukjent Inconnu Total Tabell g. Sykdommenes varighet ved innleggingen. Kumulativ fordeling. Durée de la maladie lors de l'admission. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose Psychosis ex constitutione.. Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae. Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri. _ Varighet under Durée moins de Tait med kjent varighet år 2år 3 år 4 år 5 år 0 år 5 år Durée an ans ans ans ans ans ans connue total Psychosis ex constitutione.. Psychosis manico-inelancholica Schizophrenia..... Psychoses symptomaticae I Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio Psychosis ex vitio cerebri.. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst

15 0 I tabel 6 i tabellavdelingen og tabell g. er pasientene fordelt eiter sykdommens varighet ved innleggingen. Ved sykdommens varighet forstår en tidsrommet fra siste anfalls begynnelse -til innlegging. For en del pasienter har en ikke kunnet oppgi varigheten. I tabell g. har en derfor bare regnet med pasienter med kjent sykdomsvarighet. Pasienter med diagnosene idiotia et psychosis ex imbecillitate og psychosis epileptica er holdt utenfor. Blant de største gruppene viser det seg at pasienter med diagnosen psychosis manico-melancholica blir hurtigst innlagt. Av tabell g. fremgår det at 83 pst. av pasientene ble lagt inn i asyl innen det var gått ett år fra siste anfall. Det tilsvarende tall for pasienter med diagnosen psychosis ex constitutione var 69 pst. Blant de schizofrene hadde sykdommen for 53 pst. vart under ett år da de ble lagt inn. Tabellen viser videre at innen det er gått 5 år er de fleste pasienter blitt lagt inn i asyl. Sammenlikner en tallene for 94 med gjennomsnittet for perioden , finner en at innlegginger med en sykdomsvarighet under år har steget i de senere år for de aller fleste diagnoser. I tabell 7 finnes opplysning om pasientenes sivilstand ved innieggelsen. I 94 var 65 pst. av mennene og 58 pst. av kvinnene ugifte. Forholdet varierer meget innenfor de enkelte diagnoser, idet sykdommens natur og den alder den opptrer i naturlig spiller en stor rolle. I tabell 8 har en delt pasientene etter hjemstav n. Tabellen viser at 65.5 pst. av pasientene kommer fra landsbygda og 30.2 pst. fra byene. Dessuten var det 3.0 pst. utlendinger og.3 pst. hadde ingen eller ukjent hjemstavn. I femåret var 6.3 pst. fra Jandsbygda, 36.2 pst. fra byene og 0.8 pst. var utlendinger og.7 pst. hadde ingen eller ukjent hjemstavn. I beretningen for 935 er det gjort noen beregninger over sinnssykehyppigheten i de enkelte fylkene, som en vil vise til. I tabell 9 er pasientene delt etter tidligere livsstillin g, men en kan vanskelig slutte noe av disse tallene før en ved neste folketelling får hele befolkningens ervervsfordeling som sammenlikningsgrunnlag. 4. Pasienter som tidligere har vært behandlet i norsk asyl. Réadmissions. I 94 ble det foretatt innskrivninger, hvorav 399 var førstegangs pasienter. Besten gjaldt pasienter som tidligere har vært behandlet i asyl, herav 833 direkte gjeninnleggelser og 88 overflytninger fra et asyl til et annet. En har som tidligere reknet med tilf elle og ikke med personer. Enkelte pasienter er derfor kommet med flere ganger. (Se statistikken for 937 side 8.) Av de 833 pasienter som ble innlagt på nytt i 94 var 398 eller 47.8 pst. menn og 435 eller 52.2 pst. kvinner.

16 I tabell 0 er de direkte gjeninnleggingene fordelt etter diagnose og etter den tid som er gått siden pasienten sist ble utskrevet. I tabell h. har en fordelt disse pasientene prosentvis på de viktige diagnosene. Vel halvparten lider av schizofrenia, dernest kommer pasienter med psychosis manico-melancholica med 7 pst. Tabell h. Pasientene delt etter diagnoser. Les patients répartis par diagnoses. Diagnose Diagnose Total Derav Dont Derav Dont Derav Dont AT H K F Total NI H K F Total M H K F Idiotia et psychosis ex imbecillitate.... Psychosis ex constitutionel Psychosis manico-melancholica Schizophrenia.. Andre årsaker... Total E pst. av alle direkte gjeninnlegginger ble utskrevet siste gang i åtene , 4.6 pst. i årene og 2.9 pst. før 932. Av de tilfellene som siste gang var utskrevet i 9 eller 940 hadde 37 eller 38. pst av alle gjeninnleggingene vært utenfor asyl i kortere tid enn år, 26.7 pst. av de tidligere asylbehandlede pasienter hadde vært utenfor asyl under 6 måneder, 6.7 pst. under 3 måneder og 7.7 pst. under måned. I tabell finner en en detaljert oversikt over de forskjellige flytninger som e.r blitt foretatt av pasienter fra et asyl til et annet. I 94 har det vært meget færre flytninger enn i 940, da det på grunn av de ekstraordinære forhold var betydelig flere flytninger enn normalt. Således var tallet 89 i 94 mot 206 i 940. Som vanlig har Reitgjerdet og Dedichen de fleste overflytninger. Reitgjerdet har omtrent like store tall både for tilflyttede og fraflyttede, og pasientene fordeler seg over nesten alle asyler. Dedichen har ikke tatt noen fra andre asyler, men har derimot tjent som gjennomgangsstasjon til disse. 5. Utskrevne pasienter. Sorties. I 94 ble det foretatt 893 direkte utskrivninger fra asylene og 89 overflytninger fra et asyl til et annet, herav pasient til et asyl i Danmark. De tilsvarende tall i 940 var 983 og 206 overflytninger. Overflytningene er omtalt avsnitt 4. Dødsfall, som blir behandlet i avsnitt 6, er ikke tatt med i tallet på utskrivninger.

17 2 Av de 893 direkte utskrivningene var 852 eller 45 pst. menn og 04 eller 55 pst. kvinner. En har også her regnet med antall tilf ell e, slik at pasienter som er utskrevet flere ganger i årers lop er regnet med hver gang. I tabell 2 er de direkte utskrivningene delt etter utskrivningsmåten. Denne delingen er foretatt særskilt for de enkelte asyler og for de forskjellige diagnoser. I de nevnte tabeller har en også delt dødsfallene etter asyler og etter diagnoser. Av de direkte utskrivningene ble 435 eller 23 pst. skrevet ut med offentlig forpleiningsbidrag etter Joy av 5 juni 925. Det tilsvarende tall for 940 var 43 eller 2.7 pst. av de direkte utskrivninger. Disse tall er forholdsvis lavere enn i de nærmeste år før krigen. I 939 ble således 26.9 pst. utskrevet til offentlig forpleining med statsbidrag og i pst. Av dem som ble utskrevet med offentlig forpleiningsbidrag i 94 ble 9.8 pst. skrevet ut til eget hjem eller slektninger, 7.2 pst. til andre private og 9.0 pst. til sykehus, gamlehjem o.. De tilsvarende prosenter for de som ble skrevet ut uten offentlig forpleining var: 88.4, 6. og 5.5. Hertil kommer 8 menn og 2 kvinner som er rømt og 34 tyske menn og 4 tyske kvinner som hadde vært lagt inn i norsk asyl under krigen. I tabell 3 og 4 er de direkte utskrevne tilfellene delt etter varigheten av behandlingen. Med dette menes varigheten av de siste asylopphold. I tabell 3 er delingen etter varighet kombinert med en deling etter asyler og i tabell 4 med en deling etter diagnoser. I begge tabellene er dessuten gitt hvor mange tilfelle er skrevet ut som sinnssyke og som ikke sinnssyke. Oppgavene i tabell 3 viser at ved alle asylene har over 50 pst. av de utskrevne vært behandlet under år. For alle asyler under ett var prosenten i mot 75.6 i 940 og 67.9 i 939. I tabell i. har en satt opp en kumulativ prosentfordeling av tilfellene etter behandlingens varighet for de forskjellige diagnoser. Av denne tabellen ser en at behandlingstiden varierer temmelig meget for de forskjellige sykdommer. De schizofrene pasienter ligger lengst, i det 60 pst. av disse pasientene blir liggende under år og 4 pst. over 5 år. For de store gruppene psychosis ex constitutione og psychosis manico-melancholica hadde henholdsvis 87 og 8 pst. en behandlingstid på under år og 2. og 3.4 pst. er blitt behandlet mer enn 5 år. Behandlingens varighet svinger betydelig fra år til år for de forskjellige diagnoser, men for alle diagnoser under ett viser tabellen at behandlingstiden er blitt kortere i de senere årene. For 30 av de 893 direkte utskrivningene er det oppgitt at pasienten ble utskrevet som sinnssyk og 763 eller 40 pst. ble skrevet ut som ikke sinnssyke. I 940 var det tilsvarende prosenttall 43, og i gjennomsnitt for 5-året pst. Det relative antall pasienter utskrevet som ikke sinnssyke er altså steget ganske sterkt i de senere årene.

18 3 Tabeili. Behandlingens varighet. Kumulativ fordelin g. Durée du séjour et l'hospice. Répartition cumulative. Diagnose Diagnose /2 år an Varighet under:durée moins de: år an /2 år an 2 år ans 5 år ans 0 år ans Ps t. Pst. Pst. Pst. Pst. Pst. Idiotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholic a Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholic a Psychosis ex involutione et senio Psychosis syphilogenes Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani Total Idiotia et psychosis ex imbecillitate Psychosis ex constitutione Psychosis manico-melancholica Schizophrenia Psychoses symptomaticae Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis ex involutione et senio Psychosis syphilogenes Psychosis ex vitio cerebri Psychoses aliae et male definitae Non insani Total i Døde. Décès. I 94 døde i løpet av året 352 av pasientene på asylene. Av disse var 208 menn og 44 kvinner. Regnet pr. 000 av middelbelegget døde i mot 55 i 940 og gjennomsnittlig i femårsperioden ,7 I tabell 5 er gitt en oppgave over de døde på de enkelte asyler delt etter dodsårsak og etter alder og kjønn. Tabell j. viser de viktigste dødsårsakenes betydning blant asylpatienter. 2

19 4 Tabeli j. Prosentvis deling av døde på asylene etter dødsårsaker. Décès dans les hospices. Chiffres relatifs. Nr. Dødsårsak' Cause de décès alt K M K 3 Tuberkulose Andre infeksjonssykdommer Apopleksi, trombose og emboli i hjernen Tabes dorsalis, paralysis gener. og lues cerebri Andre organiske nervesykdommer Sykdommer i hjerte- og kretsløpsorganer Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Kreft og andre ondartede svulster Senilitet øvrige årsaker Traduction française voir tableau 5 s Den hyppigste dødsårsak i 94 var sykdom i åndedrettsorga.nene idet 22.7 pst. av dødsfallene skyldes denne årsak. Dernest kommer tuberkulose med 8.5 pst. av alle dødsfall og sykdommer i hjerte- og kretslopsorganene med 8.0 pst. En oversikt over de forskjellige dødsårsaker delt etter sinnslidelsens art, som ble tatt inn i statistikken for 940, viser blant annet at tuberkulosen som dødsårsak spiller den største rolle hos de schizofrene pasienter. I 94 inntraff det bare tilfelle av selvmord og 7 dødsfall av forgiftninger, skader eller andre ulykkeshendelser. 7. Helseforholdene. L'étal sanitaire. Helsetilstanden har gjennomgående vært god. Ved G au st a d var de sykes helse ikke fullt så god som i tidligere år. Tuberkulosen synes å være blitt både hyppigere og mer ondartet i sitt forløp. Samtlige pasienter blir kontrollundersøkt hvert år, og de som trenger det, hyppigere. BCG-vaksinasjon er konsekvent gjennomført for pasientene, likesom kontrollundersøkelse og vaksinasjon av all betjening som arbeider på tuberkuloseavdelingene er gjennomført. Det har vært noen tilfelle av erysipelas, som ikke har forekommet i mange år. Likedan har det vært okt hyppighet av furunkler, infiserte sår og impetiginøse utslett. En må anta at dette henger sammen med at det ikke lar seg gjøre å holde de syke så rene som før, muligens er også resistensen nedsatt. Ved E g har helsetilstanden vært god, bortsett fra tuberkulose sykdommer. I årets lop er det oppdaget 4 nye tilfelle av tbc., herav mann og 3 kvinner.

20 3 kvinner døde av Jungetuberkulose på asylet foruten en kvinne som led av lungetuberkulose og We sendt hjem og som døde kort tid etter. Rotvol : Pd manssiden fortsatte fra nyttår en anginaepidemi med mer eller mindre scariageniformt utslett. Erysipelas opptrådte også i 94. I årets første og siste måneder var det også en hel del pneumonia crouposa og bronchopneumonia. døde 0 menn og kvinne av pneumonia crouposa og 2 menn av bronchopneumonia. Pirquets prøve er utført på alle pasienter som kom inn. Ved Reitgj er det har helsetilstanden både Want pasientene og personalet vært meget god, og det har ikke forekommet epidemiske sykdommer av noen art. Serieundersøkelsene med S.R. og pirquet av alle pasienter ble avsluttet i 94, og det ble tatt røntgenbilde av alle med forhøyet S.R. Blant betjeningen opptrådte 3 tilfelle av flyktig uspesifisert lungeinfiltrat. De ble alle sendt til Ringvål til spesialundersøkelse. På grunn av disse tilfelle gikk en til en systematisk undersøkelse med S.R. og pirquet av hele betjeningen og deres nærmeste pårørende. Resultatet av disse undersøkelsene er fort opp på kartotekkort, og det er meningen å bruke disse som et slags fremtidig helsekort for betjeningen. Kr iminalas yl et: Helsetilstanden blant pasientene har vært meget god uten epidemiske sykdommer eller forkjølelser. Dikemar k: Stort sett var helsetilstanden god i 94. En del forkjølelsessykdommer forekom i vinterhalvåret. Dessuten opptrådte en del tilfelle av akutt diarrhoe (enteritt) uten spesifikt preg og 7 tilfelle av icterus og 9 av erysipel as. V e u m: Helsetilstanden har gjennomgående weft meget god både blant pasienter og funksjonærer. Større ulykker har ikke forekommet og heller ikke suicidium. Det har naturlig nok, vært endel vanskeligheter med å skaffe mat, og likesom andre steder har en måttet gå til atskillige innskrenkninger. Legemsvekten er stort sett gått ned både hos pasienter og funksjonærer. Men i det hele har sykehuset klart situasjonen bra, og det er et faktum at levemåten ved sykehuset har ligget atskillig høyere enn gjennomsnittlig utenfor. Sanderu d: Helsetilstanden har vært usedvanlig dårlig i 94. Det har weft påfallende mange tilfelle av interkunente sykdommer, særlig epidemisk hepatit. Av tuberkulose døde 2 pasienter, hvorav den ene var en mann som nettopp var Jagt inn. Sykehusets reservelæge har med hjelp av fylkeslmgen gått igjennom hele det gamle belegget for å oppspore mulige ukjente tilfelle av tuberkulose. Ved Pr est es et er gikk det en epidemi av hepatitis epidemica blant pasienter og personale om hosten. Ca. 20 stykker ble angrepet, men det var ingen komplikasjoner. Fra Lier as ylet meldes at all virksomhet i 94 har vært preget av krisetiden med stigende vansker på alle hold. Særlig har matmangelen skaffet 5

21 6 mange bekymringer. Både pasientene og funksjonærene har i stigende grad klaget over slapphet, manglende utholdenhet. Resistensen mot interkurrente sykdommer har vært nedsatt. Overlægen mener at først og fremst kosten har skylden for disse tilstander. Vekttapene både i asylet og i privatpleien, både blant pasienter og betjening, har dels vært såpas svære at det har gitt mistanke om tærende sykdommer. Manifeste avitaminoser er ikke sett, men en har da også tatt de forholdsregler en har kunnet for å forebygge det (tran, nypepulver osv.). Gjennomgående må en si at middagsmaten har vært meget bra i asylets husholdning (for funksjonærer med eget kosthold har det nok vært atskillig dårligere). En har også hatt bra med poteter av egen avl. Det det har skortet på er først og fremst melvarer, melk og note, i det hele fett. Professor Foiling har gjort endel undersøkelser over kostens næringsverdi. Resultatet av hans undersøkelse var: Det samlede antall gr. av de forskjellige næringsstoffer samt kaloritallet for de forskjellige grupper. Eggehvitte Kull- FatKalorier hydrater gr. gr. gr. gr. Arbeidende menn Ikke arbeidende menn Kvinner Professor Foiling uttaler at ernæringen er snau, særlig for de arbeidende personer altfor snau. Men også for andre, bortsett fra de sengeliggende og helt debile, er den under det en regner for lavmålet, så han ser ingen mulighet for A overføre fra disse til de arbeidende. Dog mener han at en kanskje bør forsøke å overføre noe fra de sengeliggende til betjeningen, som nødvendigvis må utføre et bestemt arbeid, mens de arbeidsdyktige pasienter får yte arbeid i forhold til tilfort næring. Far et sykehu s: Helsetilstanden har vært relativt god med hensyn til inter,k.urrente sykdommer. Det har forekommet 2 tilfelle av scarlatina og etpar tilfelle av pneumoni. Ellers har en nokså ofte småepidemier av gastroenteritt. Det har imidlertid ikke vært komplikasjoner, og pasientene er blitt helbredet relativt snart. Hos pasient som hadde vært Pirquet + i mange år, bra det ut en akutt lungetuberkulose som fort forverret seg i løpet av året. Det foretas fremdeles regelmessige pirquet-undersøkelser. De som kommer inn med neg. pirquet, blir vaksinert med B.C.G. Kostholdet har en stort sett kunnet holde på et tilfredsstillende nivå, både med hensyn til kvalitet og kvantitet, selv om rasjoneringen jo har fort til omlegging og innskrenkninger. En del pasienter er gått ned i vekt, men noen direkte kostskader har en ikke sett.

22 D a e: Forutsetningen for anskaffelsen av det nye røntgenanlegg, som ble ferdig montert i november, var å få gjennomført en betryggende undersøkelse av hele pasientbelegget med henblikk på lungetuberkulose. Den systematiske lungeundersøkelse som har vært drevet med hjelp av fylkeslaege Hegbom, har avsløret 4 sikre smitteførende tuberkulosetillelle. Vale n: Helsen har hittil vært bra både hos pasientene og personalet. Det har ikke vært alvorlige epidemier av noen art og heller ikke tegn på mangelsykdommer. Lunge- og annen tuberkulose f. eks. har til utgangen av 94 ikke vist tegn til noen oppblussen. Neev engår de n: I det store og hele har helsetilstanden vært som vanlig. På høsten forekom 2 tilfelle av difteritt, blant personalet og blant pasientene på mannsavdelingen. Samtidig opptrådte atskillige tilfelle av angina, men disse var Db. negative. Omleggingen av kosten har fort med seg noe fordøyelsesbesvær og diarrhoe. Rosenber g: Sunnhetstilstanden har vært som vanlig. Epidemiske sykdommer har ikke forekommet. Heller ikke har det vært noen alvorlige ulykker. Opdø I: Helsetilstanden blant pasientene har gjennomgående vært god. Det har ikke forekommet epidemier av noen alvorlig art. st mark a: Helsetilstanden har stort sett weft god. Store epidemier har ikke opptrådt, og sykehuset har vært forskånet for ulykkestilfelle. 3 nye tilfelle er innført i tuberkuloseprotokollen i årets løp. 6 pasienter er døde av tuberkulose. Oslo Ho spita Sunnhetstilstanden har vært så god som den kan være med et belegg bestående av senil-demente og andre pleiepasienter. Noen ulykker er ikke inntruffet. Mollenda J: Heisetilstanden har vært tilfredsstillende hva sykdommer angår. På grunn av dårligere kosthold har en kunnet påvise vekttap. Gjennomsnittsvekttapet i 94 har således vært 5. kg. Want betjeningen har det vært endel forbigående sykdomstilfelle Sykebehandlingen. La thérapeutique. I det følgende skal en gi en del korte utdrag fra årsberetningene om de medisinske behandlingsmetoder: Gaust ad (dr. ()muff Odegård): Sykebehandlingen har som i året for wort preget av sjokkbehandlingen. Som hovedmetode har vært brukt card i- azolb ehandling og dessuten har i endel tilfelle insulin og a c e- thyl() eholin vært brukt. Noe forsøk på statistisk vurdering av resultatene er ikke gjort, da sykehusets materiale blir for lite. Det umiddelbare inntrykk er avgjort at sjokkbehandlingene er langt mer effektive enn noen metoder vi

23 8 hittil har rådd over. Deres betydning ligger ikke bare i at de i et betydelig antall egnede tilfelle kan fore til fullstendig eller social remisjon med utskrivning. Likeså viktig er den socialiserende virkning slike kurer kan ha på våre vanskelige pleiepasienter, en virkning som er såvidt utpreget at den må sies å ha forandret hele sykehusets preg. Uro og voldsomhet er Witt sjeldnere, til tross for at man har kunnet innskrenke bruken av isolasjon og av bedøvende midler, og ikke så få urenslige og skive pleiepasienter er blitt renslige og beskjeftiget. I kroniske tilfelle hvor det bare er en anstaltbedring som tilsiktes, har vi sett stor nytte av korte behandlingsserier på 3-4 sjokk, eventuelt gjentatt om noen uker. En slik kort kur kan bringe den syke ut av uheldige vaner som har stivnet W. Meget viktig er det imidlertid å benytte den bedring selve sjokkene fører med seg til å få den syke i virksomhet, om mulig flyttet til en annen avdeling eller fra isolat ut på vaktsal osv. Overhodet må sjokkbehandlingen bare betraktes som et hjelpemiddel, mens tyngdepunktet fremdeles ligger på arbeidsbehandling og regime. Når erfaringene med disse nye metoder til dels er avvikende, henger det rimeligvis sammen med at dette viktige punkt lett blir oversett. De eldre behandlingsmetoder som silfosin, thyreiodea, Dauerschlaf og malaria har fremdeles vært endel i bruk, alene eller ved siden av sjokkbehandling, særlig da overfor vanskelige pleiepasienter pst. av de mannlige og 64. pst. av de kvinnelige pasienter har deltatt i et eller annet arb ei d. I betraktning av det forserte utskrivningstempo, som ikke tillater en å beholde de arbeidsdyktigste kroniske tilfelle særlig lenge, er tallene tilfredsstillende. Tilgangen på materialer til vevning, kurvarbeid osv. har til dels sviktet. Til gjengjeld er flere enn for satt i arbeid på gårdsbruk og i gartneri. Mekaniske tvangsmidler har ikke vært brukt. Isolasj on har vært brukt i 363 hele dager og i 404 enkelte timer. har 36 menn og 58 kvinner wort isolert om dagen, i alle tilfelle på grunn av uro og voldsomhet. Eg (dr. T. Smith): Cardiazolbeliandlingcn er fortsatt med vekslende resultater. Dessverre er det nokså mange som har fått tilbakefall. Det har vært få komplikasjoner. Rotvoll (dr. Konrad Aas): Behandlingen har vært den vanlige arbeidsterapi saint sedativa og hypnotica. Disse siste begrenses jo til e; minimum, men kan ikke unngås i et sykehus med stort overbelegg og store vakt- og sovesaler, mens samtidig mindre værelser og isolater utgjør et følelig minimum. Da en på et tidlig tidspunkt fikk henstilling eller pålegg om å gi avkall på anvendelse av insulinsjokk, og da det dessuten er knepent med lægebetjening for denne behandling, har en i 94 ikke tatt opp igjen denne sjokkbehandling. Car diaz olsj okkb ehan dli n g (pentrozol) har vært anvendt hos 30 menn og 28 kvinner. Av disse led 3 menn og 5 kvinner av manisk-melankolsk psykose, herav 2 menn og 3 kvinner manisk preget. Videre var kvinne å henføre

24 under ins. e, constitutione (depreszivt preget) og kvinne under ins. symptomatica. 2 imbecile kvinner og mann We også forsøkt. Alle de andre må sies å være sikre schizofrenier. Behandlingen omfatter for enkelte flere gjentatte serier som dels strekker seg tilbake helt til 938. Sjokkenes antall har variert etter effekten. Enkelte kan ha vært underkastet rent leilighetsvis noen få sjokk for inntrådt uro, skjenn, sløvhet eller synkende og manglende arbeidslyst. I disse siste tilfelle kunne en notere anstaltbedring hos 9 kvinner, mens 6 ble tydelig bedret og 5 kunne utskrives helbredet. Av de siste hører de 2 under schizofreni. 6 ble uforandret og 2 nærmest forverret. Den inntrådte bedring kan ha vært av lengere eller kortere varighet, og gjennomgående har så en ny behandling vist resultat. For omtrent halvparten kan noteres at de var nokså engstelige og dels sterkt motstrebende overfor behandlingen. Av mennene er 6 notert med anstaltbedring, 5 tydelig bedret, 5 uforandret og 4 helbredet. Av de siste var 2 manikere og melankoliker (jøde). Den ene maniker vites å ha fått residiv, likeså en a- schizofren type som ble utskrevet helbredet. Hos mennene har engstelsen overfor behandlingen ikke gjort seg noe særlig gjeldende. Siden vi sluttet å holde pasientene under krampene, har vi ingen frakturer hatt. Enkelte lett reponible kjeveluksasjoner har forekommet. Ved foreliggende infeksjoner (tp. forhøyelser) er disse forverret og behandlingen avbrutt. Tidligere såes ofte tp. stigning etter sprøytene, men dette hører nå til sjeldenhetene. Pentrozoien steriliseres nå ved kokning på vannbad i /2-2 timer. Dosene har wort fra 2 til 0 ccm., gjennomsnittlig kan en vel si ca. 8 ccm., hos enkelte menn opptil 2 ccm. Gir. dose ikke kramper, gis vanlig straks en ny dose med gjerne ccm. i tillegg. Hypertoni synes ingen kontraindikasjon å were, men dosene kan da gjøres mindre enn de vanlige, hva en vel bør være oppmerksom på. Rønvik (dr. G. R. Moe): Sjokkbehandlingen kan nå sies å were blitt ordinær behandlingsmetode. Med økende erfaring er på den ene side komplikasjonene redusert til nær sagt betydningsløse, på den annen side utvikler metoden seg til større effektivitet ved at det kommer til nye momenter og modifiseringer. Vi legger ved indikasjonen særlig vekt på:. BlodbiIdet må være normalt, øket blodsenkningshastighet (SR) og/eller venstreforskyvning er kontraindikasjon, og krever utrensing av ev. foci. 2. Ernæringstilstanden og især vit amin mange. Særlig i akutte delirante tilfelle bar vi fått effekt først etter tilførsel av overskudd på B. vitamin. Ved slike akutte, særlig katatone, psykoser har vi hatt nytte av en innledende Insofenhalvnarkose med umiddelbart etterfølgende sjokkbehandling. Også overfor gamle, kroniske asylpasienter har sjokkbehandlingen vist sin nytte. Den virker som en vekker eller omstemmer pd kroniske psykoser med intraktabel urenslighet, uheldige perseverasjoner, impulsivitet o. I. Riktignok 9

25 20 er oftest ikke virkningen av varig art, men kortvarige, gjentatte kurer har holdt disse pasientene i sjakk. En opplever f. eks. at en pasient som i flere år hadde welt sengeliggende, utiinærmelig, urenslig med et typisk <gammeldags asylpreg), etter behandlingen ble ordnet og arbeidsdyktig B-pasient og nå har vært i pria atpleie i over 2 år. Arbeidsvirksomheten er gått tilbake i 94 på grunn av materialmangel. Særlig gjaldt det en så viktig virksomhet som garnbinding, som i lengere perioder måtte helt innstilles. En kunne riktignok gå i gang med andre ting, f. eks. generatorknott, men det ga ikke beskjeftigelse nok. Reitgj erdet (dr. Einar Bo: Cardiazolbehandling ble drevet i samme omfang som tidligere, med flere oppmuntrende resultater, dog mest form av anstaltbedring. Som følge av innskrenkning i insulinforbruket er insulinbehandlingen nedsatt til et minimum, bare 2 pasienter har gjennomgått insulinkur. Isofen-sovekur er brukt i temmelig stor utstrekning på særlig vanskelige og urolige pasienter og en har ofte sett at deres uroperiode på denne måten er kupert eller glidd over. Det er ikke inntruffet noen komplikasjoner under den aktive behandling. Asylets læger er av den oppfatning at kronisk urolige og voldsomme pasienter helst bor anbringes pd rolig vaktsal istedenfor i månedsvis ligge på et mørkt uhyggelig isolat. Som folge av det er den medikamentelle behandling og bruken av belte steget en del, mens isolasjon så å si ikke foi-ekommer eller i hoyden som disiplinærstraff. I årets lop ble 8 pasienter kastrert, herav 4 voldtekstforbrytere, 2 kronisk urolige epileptikere og 2 sløve urolige. 3 pasienter ble sterilisert. Som et kuriosum kan nevnes at en epileptiker som tidligere hadde daglige anfall tross store doser av sovinal, ble anfallsfri i ca. 3 måneder etter kastrasjon. En tenkte seg at narkosen muligens kunne ha innflytelse på dette, og da pasienten begynte å få anfall igjen, ga en ham en narkose av ca. /2 times varighet. Etter dette fulgte et par måneders anfallsfrihet igjen, og en har fortsatt med å gi ham narkose ca. hver annen måned. I løpet av et år har han på denne måten bare hatt 5-20 epileptiske anfall, tiltross for betraktelig mindre sovinaldoser. Hans karakterforandring er dog ikke påvirket. Arbeidst erapien drives som for i stor utstrekning, og det daglige antall arbeidende pasienter er meget stort, ca. 65 pst. En del vanskeligheter med anskaffelse av råmaterialer har det vært, særlig til snekkerverkstedet og skomakerverkstedet, mens poseverkstedet og bokbinderverkstedet har hatt godt med arbeid. Likeså har en klart å skaffe det nødvendige garn til strømpestrikking og veving av toyer, håndklær, kluter osv. Nytt i arbeidsvirksomheten av året er forarbeidelsen av ull av egen produksjon. Flere pasienter har månedsvis wort beskjeftiget med karding og spinning, som de synes å like godt. Etterhvert som sauebestanden oker, vil denne arbeidsgren bli ytterligere utvidet. Dikemark (dr. Rolv Gjessing): Sykebehandlingen har stort sett vært

26 fortsatt som i tidligere år. Etter generell-medisinske prinsipper er det lagt vekt på å fjerne alle betennelsesfoci og å gi en hensiktsmessig kost med rikelig dekning av de forskjellige sikringsstoffer i form av tran, nypepurré og ølgjær. Endel pasienter som har vist tegn til nedsatt stoffskifte er blitt behandlet med Thyroxin-Thyreoideatabletter. Forbruket av sovemidler har som de nærmest foregående år weft sterkt innskrenket. Eksempelvis kan nevnes at det samlede forbruk i årets løp av veronal, sulfonal og trional har vært henholdsvis 55 gr., 00 gr. og 58 gr. De gunstige erfaringer en tidligere har hatt av det nedsatte sovemiddelforbruk er ytterligere bekreftet. Insulinb eh andlingen har vært fortsatt etter de samme prinsipper som for, idet det vesentlig har vært behandlet kasus som har vart noen tid og hvor det ikke har vist seg tendens til remisjon ved generell medisinsk behandling. har ca. 50 pasienter fått regulær insulinkur. Dessuten har endel pasienter fått små (subcomatose) insulindoser fortrinnsvis om kvelden, dels for å påvirke urotilstander, dels for å heve ernæringen. I endel tilfelle er det oppnådd tydelige forbigående bedringer, men som regel er det kommet tilbakefall etter noen ukers til måneders forløp. Cardiazolsj okk er vesentlig brukt i forbindelse med insulinkur (summasjonssjokk). I endel tilfelle er det sett forbigående oppklaringer i umiddelbar tilslutning til slik behandling. Kortvarige bedringer er også sett hos endel av de forholdsvis få pasienter som er behandlet bare med cardiazol. Såvidt mulig er det forsøkt å holde aril ei dsvirks o mhet en igang tiltross for at vanskelighetene med å skaffe det nødvendige materiale tekstilmateriale -- er tiltatt. Således har i år gjennomsnittlig bare 3 menn vært i arbeid på vevstuene mot 58 i 940. Til gjengjeld har en rekke pasienter vært beskjeftiget med d rive den cellulosen som er brukt til faring ved gårdsbruket. Gjennomsnittlig har 78 menn og 83 kvinner vært i arbeid. Bruken av tvangsmidler er gått litt ned på mannsavdelingen, men er uforandret på kvinneavdelingen. Beregnet i antall timer pr. 00 liggedager fåes i år 39.5 (mot i fjor 4). V e u ra (dr. Bretteville-Jensen): Lægebehandlingen har som tidligere vært drevet etter de vanlige psykiatriske retningslinjer. Av sjokkbehandlingsmetoder har en bare nyttet cardiazol, da apparatur for elektrisk sjokkbehandling ennå ikke har vært i handelen 'og det er forbud mot bruk av insulin i sjokkterapien. Det har også i noen utstrekning vært anvendt thyreoidea og thyroxin, etter at en ved anskaffelse av eget stoffskifteappa.rat har fått anledning til å kontrollere stoffskiftet hos pasientene under behandlingen. Sanderud (dr. E. Mille): Den mann som ble omtalt i forrige beretning og soin led av krigspsykose som utviklet seg i schizofren retning, er blitt behandlet med insulin. Under kuren inntrådte det noen bedring, men særlig tydelig er denne blitt noen måneder etter kurens avslutning. Hvis tilstanden holder seg, 2

27 22 vil han kunne utskrives i løpet av våren 942, og dermed er da den siste av krigspsykosene ute av sykehuset. Bruken av sovemidler har en holdt på samme lave nivå som tidligere, sikkert til beste for både pasientene og avdelingen. Insulinbehandlingen har i året 94 for første gang wort gj ennomført uten avbrudd. Som nevnt i tidligere medisinalberetninger har en hittil vesentlig behandlet eldre, kroniske tilfelle, og resultatene må også bedømmes etter dette. Særlig på kvinnesiden har en dog hatt et par meget gode resultater av behandlingen, og en rekke andre har i hvert fall fått en «anstaltbedring>. På mannssiden er av en eller annen grunn resultatene ikke så ioynefallende. Der har en i beste fall oppnådd anstaltbedring, og flere av disse har i løpet av en måneds tid eller to falt tilbake til sin tidligere tilstand. Noen vesentlig forskjell i det behandlede materiale på manns- og kvinnesiden kan overlægen ikke si det er, men materialet er kanskje for lite til at den skal være merkbar. Dessverre måtte behandlingen avbrytes omkring nyttår på grunn av insulinmangelen. Cardiazolsjokkbeha.ndlingen har fortsatt omtrent i samme utstrekning som tidligere. Indikasjonene er muligens blitt ytterligere utstrakt, en liar således våget seg på å behandle eldre pasienter enn tidligere og med godt resultat og uten komplikasjoner. Som før er resultatene på kvinnesiden mer iøynefallende enn på mannssiden uten at en ennå kan si hva dette kommer av. En av grunnene er sannsynligvis at en har behandlet endel nyinnlagte, urolige, støyende kvinner med kardiazol på et tidligere stadium, mer for å skaffe ro på avdelingen enn fordi en egentlig fant det nødvendig av hensyn til prognosen. De vine sikkert ha kommet seg også uten sjokkbehandling. Denne kategori pasienter mangler i mannsmaterialet. Også i år har en hatt et par tilfelle av kompresjonsfraktur av eolumna. I tilknytning til 2 artikler av professor Knut Sand i ((Nordisk Medisin» (bind 6 nr. 6 og 9, 940), har en prøvd effekten av kastrasjon på 4 av de uroligste og mest impulsive pasienter med homoseksuelle tilbøyeligheter. Effekten har ikke vært synderlig stor, men i hvert fall 2 av dem er blitt noe mer medgjørlige, kan delta i utearbeid uten - som tidligere --- d komme i klammeri med medpasienter. Det gjennomsnittlige antall beskjef tigede pasienter er ytterligere steget noe, fra 68.4 pst. i 940 til 73.4 pst. i 94, en øking på 7 4 pst. siden forrige år. Presteseter (dr. Leif Madsen): Arbeidsvirksomheten har i 94 vært meget tilfredsstillende, ikke minst når en tar beleggets art i betraktning. Arbeidstiden for pasientene (utearbeid) er noe lang, men i disse tider er det ikke gjort forandring i dette. Lierasylet (dr. O. Lingjærde): Med hensyn til behandlingsmetoder er det intet særlig å tilføye til tidligere beretninger. Dog uttaler overlægen at en i høy grad må beklage at en ikke Jenger kan få bruke insuli n. Det er

28 ingen tvil om at en i enkelte tilfelle kunne oppnå mer med insulinbehandling ad mod. Sakel enn med sjokk. Elektrosjokk hadde en i fjor ennå ikke prøvd, men har i 94 fått et apparat. Thyr e oi d eab eh an dlin g har en stadig glede av i dertil egnede tilfelle. Mot akutt uro har en, for øvrig i lange tider, brukt en del drikkekurer, hvorunder pasienten bare får vann og litt sukker, dessuten ephedrin, med vekslende hell. Undertiden kan en se meget gode resultater både av drikkekurene og ephedrin. Hos en del epileptikere har en forsøkt det nye midlet epinal. Noe epokegjørende er vel dette middel neppe, men det synes i enkelte tilfelle å virke bedre enn f. eks. sovinal. Et par ganger er det i tilslutning til epinal-behandling forekommet forvirringer. Hos paralytikere som er bat, malariabehandlet med meget slett resultat har en i 2 tilfelle oppnådd meget gode resultater med sjokk. I det ene tilfelle hvor pasienten var betydelig forverret etter feberkuren, urolig, urenslig, hallusinert og meget vanskelig, kom det under sjokkbehandling et fullstendig omslag, og pasienten ble utskrevet helt symptomfri. Ved kontrollundersøkelse viste han seg fremdeles symptomfri, med helt normal spinalvæske. Ph o t o dy n-b eh an dlin g som fra enkelte hold har vært så sterkt anbefalt, har overlægen anvendt helt siden 936, men kan ikke rose resultatene. Asylet har fortsatt sine undersøkelser over binyrenes funksjon ved visse former av sinnssykdom. De biologiske resultater er nokså varierende og vanskelige å bedømme. Det ser ut til at det først og fremst er kulihydrat-omsetningen som er forstyrret ved schizofreni, noe overlægen har antydet allerede for 0 år siden på grunnlag av sine leverundersøkelser. Asylets påvisning av forandringer i binyrebarken ved i hvert fall endel tilfelle av delirium acutum er bekreftet fra tysk hold, idet dr. Gaupp ved Freiburger Universitetsklinikken har funnet de samme forandringer både i binyrebarken og i leveren. På grunn av binyrefunnene har en ved en del psykoser med utpreget amentieit eller dilirøst bilde forsøkt behandling med forskjellige syntetiske binyrehormoner, men uten overbevisende resultat. Der er visstnok noen virkning, men meget hurtig forbigående. Overlægen nevner i denne forbindelse at liknende terapi jo også svikter ved Addison-krisene. Ved asylets p oliklinikk var det en påtagelig øking i konsultasjonene, ikke minst av krisepåvirkede sinnslidelser. Det er jo ikke egentlig så forbausende, uttaler overlægen. Særlig synes uvissheten på alle hold å være av stor betydning. Den gir en uro og nervøsitet i alt arbeid og all virksomhet, som virker ytterst uheldig og som ødelegger både arbeidslyst og arbeidsevne. Etter det kjennskap overlægen har til forholdene, synes også situasjonen på dette område ganske alvorlig. De påkjenninger vårt folk som helhet og de enkelte individer for tiden utsettes for, er såpas swore at det nok kan were grunn til å frykte for en svekkelse av den alminnelige sjelelige sunnhetstilstand, hvis en ikke treffer forholdsregler for å styrke den - eller aller helst lette påkjenningene. Meget kan visselig utrettes i så henseende, og overlægen mener at et systematisk og intenst mental- 23

29 24 hygienisk arbeid synes mer påkrevd enn noen sinne. Det det gjelder om er jo ikke bare å komme igjennom krisen med Jive, men også med nervene og sinnet i behold. Far et syk ehu s (Telemark fylkesasyl - dr. Leif Ltidemann): Behandlingen med car diaz olsj okk anvendes fremdeles i stor utstrekning. Resultatene av behandlingen er meget oppmuntrende, selv om en ikke må stille så store forventninger til behandlingen som en fra først av hadde inntrykk av, når det gjelder psykoser som har vart i lengere tid. Derimot viser det seg at en ved akutte psykoser oppnår bedring, og svært ofte komplett remisjon på kort tid, slik at i hvert fall sykehusoppholdet forkortes betraktelig for disse tilfelle, og derved økes sykehusets effektivitet. Mange psykoser som for ville gått over kronisk stadium, har utvilsomt kunnet avbrytes ved behandlingen, og det utskrives flere som #Ikke sinnssyke» enn for. Ins ulinsjo kkbehandling ble anvendt en tid av året i mindre utstrekning, inntil bestemmelsen kom om at insulin måtte reserveres diabetikere. Det var utvalgte tilfelle som ble behandlet, og også her var resultatene oppmuntrende. Asylet akter å gjenoppta metoden så snart forholdene tillater det. En legger stor vekt på en gjennomført somatisk undersøkelse av pasientene. Focalinfeksjonen blir såvidt mulig fjernet. For uten vanlige laboratoriemessige undersøkelser, bl. a. basalstoffskifteundersokelser m. m., benytter en seg i stor utstrekning av undersokelse hos spesialister i halssykdommer, indremedisin og lungesykdommer, foruten undersøkelse hos tannlvege. Foruten sjokkbehandling anvendes i stor utstrekning be skj eftige - se s - og arbei dst er ap i. Da sykehusets arbeidsrom er for trange, har en imidlertid vanskelig for å beskjeftige alle som kan beskjeftiges. På grunn av mangel på materialer har mannsavdelingens vevstue måttet std den siste tid av året. De trange plassforhold ved sykehuset gjør at bruken av tvangsmidler ikke er til å unngå. Is olasj on anvendes meget lite. Belter brukes derimot noen utstrekning, likesom en iblant må bruke trøye og våtter hos odeleggelseslystne. Dale (dr. H. C. Andersen): I den medisinske behandling har i årets lop cardiazolsjokkbehandlingen vært den dominerende, og en mener fortsatt å se gunstige resultater av denne behandlingen. Nedgangen i bruken av tvangsmidle r, som i 94 bare har vært anvendt overfor ca. tredjeparten så mange pasienter soin i 940, mener asylet må tilskrives cardiazolbehandlingen. Denne behandling ansees også som grunn til at flere pasienter nå utskrives fra sykehuset som «Ikke sinnssyke», og Ill at av de som utskrives som sinnssyke er det langt færre som anbefales til offentlig forpleining mot tidligere. Arbeids virksomh et en ved sykehuset Jigger fremdeles langt nede på grunn av manglende lokaler for arbeidsterapien. Den prosentvise del-

30 tagelse i arbeidet er dog i alt gått opp noe i forhold til 940, da det for kvinneavdelingens vedkommende er blitt improvisert en Jaen arbeidsstue for avdeling D-pasienter, hvor disse mest er beskjeftiget med små båndvever og enklere håndarbeid. Val en (dr. Konrad Lunde): Foruten den vanlige medisinske, dietiske og hygieniske behandling og en systematisk og vel variert arbeidsterapi, fortsetter en både med cardiazol- og insulinsjokkbehandling. I 94 hie cardiazolbehandlet 55 menn og 55 kvinner, i ait 0 syke. Av disse var 43 menn og 29 kvinner, i alt 72 syke, ikke tidligere cardiazolbehandlet. I samme tidsrom ble insulinbehandlet 7 menn. Av disse var 6 påbegynt i 940, men ikke ferdigbehandlet da. Disse 6 ble behandlet fra august 940 til februar 94 med fra 24 til 54 sjokk. Den 7de ble påbegynt og ferdigbehandlet i 94 med 4 sjokk. Av kvinner ble i kalenderåret behandlet 20 med fra 5 til 52 sjokk. En måtte slutte med insulinbehandlingen på grunn av mangel på insulin. Sjokkbehandlingen er en svært godt fornøyd med, og fremgangsmåten er folgende: Cardiazolbehandlet blir alle nyinniagte stående behandling - ved aile konstitusjonelle, sykliske, schizofrene og uklare psykoser hvor det somatiske forhold er tilfredsstillende for en slik behandling. Hvis en da ikke kommer til målet, går en på med insulin. På den måten får aile sin sjanse. Eventuell gjentagelse av sjokkbehandling i en eller annen form skjer på grunnlag av de erfaringer en har gjort både ved behandlingen i alminnelighet og ved de enkelte sykes reaksjonsmåte. En håper etter hvert å få utvidet erfaring, slik at indikasjonsstillingen kan bli skarpere enn hittil. Asylet har i 94 bestilt elektrosjokkapparat, som skal benyttes istedenfor ca.rdiazolbehandlingen. Bruken av isolasjon og mekaniske tvangsmidler er omtrent som før. En søker så godt som mulig å innskrenke bruken av begge disse midler til det minst mulige. Neev engår den (dr. A. Dahlø): I november begynte en å anvende elektrosj ok k. Om behandlingens terapeutiske betydning kan en ennå ikke ha noen formening. Rent praktisk synes behandlingen å ha fordeler fremfor sjokkbehandling med cardiazol. Med hensyn til arb eidsvirkso mh et e n, har det vært mindre arbeid på gårdsbruket enn vanlig, da den tyske Wehrmacht fremdeles legger beslag på meget av sykehusets jorder. Ellers har mannspasientene vært beskjeftiget soin vanlig. For den kvinnelige håndgjernings vedkommende har rasjoneringen innskrenket tilgangen på materiale. En har dog forsøkt å holde arbeidsvirksomheten i gang så godt som mulig. Rosenberg (A. Dahlø): Antallet av isolerte er gjennomgående ikke stort, men det er 3-4 pasienter som må isoleres lengere tidsrom ad gangen, 25

31 26 slik at antallet av dager er nokså høyt. Sydneshaugens skole Jigger nemlig direkte inntil den urolige Juftegård, slik at støyende pasienter sjenerer skolen. Arb eidsvirkso mh et en har vært drevet på vanlig vis, men på grunn av beleggets art og manglende lokaler, ligger den nokså lavt. Opdøl (dr. T. Bauge): I behandlingen av de syke har car diazo J- b ehan dlin g en vært fortsatt etter de samme prinsipper som foregående år, nemlig etter at de pårørende har gitt tillatelse til det. Skulle en sammenfatte resultatene av de siste 3-4 års behandling med cardia.zol av den schizofrene psykose, må en dessverre si at den har vært en skuffelse, uttaler overlægen. Arbeidsvirks o mh et en har vært omtrent som vanlig. Gjennomsnittlig har ca. 40 pst. av belegget vært beskjeftiget daglig. Isolasj on har omtrent ikke vært brukt i 94, og benyttes bare ved de akutte, voldsomme urotilstander. Ved urotilstander av mer kronisk art foretrekkes å ha pasienten i b elte på fellessal. Det ansees også som indikasjon for beite at pasienten er rastløs og ay, den grunn umulig å holde i seng, dels for å forebygge forkjølelsessykdommer og dels for å bringe pasienten til ro. Med disse to indikasjonene har i året 48 kvinner og 20 menn vært behandlet mcd belle, henholdsvis gjennomsnittlig 34 dager og 4 dager. stm arka (dr. August J. Nissen): Behandlingen av pasientene har vært drevet som for. Ar b eidst erapien preges etter hvert av mangel på materialer, særlig er det umulig å skaffe garn til alle vevstolene, og det minker også på tøyet i systuene. En har heller ikke kunnet skaffe fiber til børstebinneriene. K r amp eb eh andlinger har vært drevet som tidligere. I desember fikk sykehuset et elektrosjokkapparat som siden har vært brukt med godt resultat. En har savnet sterkt å kunne bruke insulin. T v an gsmi dler har weft anvendt i samme utstrekning som tidligere. Isolasjon brukes meget sjelden, bi. a. av den grunn at alle isolat er belagt med 2 eller 3 pasienter. En har her alltid anvendt ankel- og albubind. I ait er mekaniske tvangsmidler anvendt overfor 83 pasienter, 30 menn og 53 kvinner. 0 slo Ho spit al (dr. Leif Melsom): Is olasj on har bare vært anvendt i meget liten målestokk. Arbeidsvirksomheten har vært dårlig, vesentlig på grunn av manglende arbeidslokaler og beleggets særegne art. D r. De di c h ens klinikk (dr. FI. H. Dedichen): I løpet av året måtte in s uiinb ehandlin gen avsluttes etter påbud fra departementet, mens cardiazolbehandlingen har kunnet fortsettes. Isolasjon og mekaniske tvangsmidler har vært anvendt på 44 menn og 20 kvinner med tils. 224 heie dager og 74 timer, mot 2479 hele dager og 66 timer i 940.

32 27 9. Utdrag av regnskapene. Relevé des dépenses et des recettes des hospices. Tabell 6 er stilt opp på grunnlag av regnskapsutdrag for 940/4 som er sendt inn fra hvert enkelt asyl. Under utgifter er ikke tatt med ekstraordinære utgifter, heller ikke forrentning og amortisasjon av anleggsomkostningene e.. Under lønninger er oppført den totale lønn, dvs. kontantlønn + emolumentfradrag. Hva personalet betaler for emolumenter, er fort til inntekt under denne post. Tabellen viser som tidligere stor forskjell mellom de enkelte asyler både når det gjelder utgifter og inntekter. Lokale forhold og asylenes forskjellige karakter spiller stor rolle. Nettoutgiftene pr. forpleiningsdag ved de alminnelige offentlige asyler var i 94 lavest ved Presteseter (3.78 kr.), Veum (4.8 kr.) og høyest på Dikemark (8.60 kr.) og Reitgjerdet (7.59 kr.). Ellers Jigger nettoutgiftene for de fleste sinnssykehus mellom 4 og 5 kr. Matøret (utgiftene til kosthold pr. bespist individ pr. dag) er på de fleste sykehus omkring kr. pr. dag. Det laveste matøre har Rønvik asyl med 0.74 pr. dag. Under kr. er også matøret på Gaustad, Rotvoll, Veum, Presteseter, Telemark fylkesasyl og Østmarka sykehus. Høyest var matøret på dr. Dedichens privatklinikk (2.0) og Kristiansands asyl (2.00). På resten av asylene lå matøret mellom kr. og.30 kr. I regnskapsåret 940/4 var utgiftene ved de fleste asylene betydelig større enn de har vært for krigen. 0. Tilleggsopplysninger gitt av fylkesmennene og de offentlige læger. Données supplémentaires. Tilleggstabell er satt opp på grunnlag av oppgaver som er hentet inn gjennom fylkesmennene, og viser hvor store utgifter staten og kommunene har hatt til forpleining av de sinnssyke i 94 etter loven av 5 juni 925. Etter denne tabellen var statens og kommunenes utgifter tilsammen 9.7 million kroner mot 8. i 940 og 6.4 i 939. Statens utgifter til forpleining av hjemstavnsløse, ubemidlede sinnssyke er ikke regnet med her. Etter statsregnskapet var disse i regnskapsåret 938/39 kr , i 939/40 kr og i 940/4 kr. 379 F06. Til flytning av ubemidlede sinnssyke ble av staten brukt et beløp på kr i 938/39, kr i 939/40 og kr i 940/4.

33 28 Tilleggstabell 2 gir opplysninger om sinnssyke som ble forpleid med statsbidrag utenfor asyl i 94. Disse opplysningene er gitt av de offentlige læger. Hovedtallene er i tabell k slått sammen med oppgavene over asylenes belegg. Tabell k. Antall sinnssyke f orpleid på asyl og antall sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor asyl. Le nombre des aliénés traités dans les hospices et le nombre des aliénés traités partiellement et la charge de l'état hors des hospices. Ved utgangen av året: A la fin de l'année: På asyl Dans les hospices Total MH KF Forpleid med statsbidrag utenfor asyl Traités partiellement et la charge de Mat hors des hospices Total M H K F alt Total Derav Dont MH KF I , , i Pr innb. habitants M il Total K , Tallet på de sinnssyke som ble forpleid utenfor asyl for forsorgsvesenets og for privat regning ved utgangen av 94 er av de offentlige heger i medisinalberetningene anslått til henholdsvis ca. 24 og 542. Etter en telling av de sinnssyke forpleid for forsorgsvesenets regning pr. juni 94, viser det seg at tallet som er oppgitt av lægene er for lite. Etter fattigvesenets oppgaver skal antallet av sinnssyke som forpleies for fattigvesenets regning være ca Etter dette skulle tallet på sinnssyke her i landet ved utgangen av 94 være omlag Tilleggstabell 3 gir tallet på utstedte sinnssykeerklæringer i hvert enkelt fylke. ble i personer erklært sinnssyke mot i og i Pleiehjem f or sinnssyk e. Det er hentet inn særskilte oppgaver fra pleiehjemmene over størrelsen av belegget og over til- og avgang i året. Oppgavene er tatt inn i tilleggstabell 2. De 8 pleiehjemmene hadde ved utgangen av 94 et belegg på 405 pasienter. Ved utgangen av 940 hadde de samme hjemmene et belegg på 390 pasienter.

34 29 Résumé. A la fin de 94 il y avait 23 hospices destinés au traitement des maladies mentales, dont 6 hospices nationaux, 4 hospices départementaux ou municipaux et 3 hospices privés. Le nombre total des lits disponibles dans ces hospices était de 6254 ou 2.5 par 000 de la population totale. Les noms des hospices et leur capacité se voient du tableau. Le tableau a dans le texte fait voir le développement depuis 900. Dans les tableaux 2-4 se trouve un relevé du mouvement de la population des hospices d'aliénés en 94. Le nombre des aliénés internés à la fin de 94 était de Les données les plus importantes pour les années 900, 90, 920 et se voient du tableau b. Dans le tableau c sont rendus des renseignements sur la circulation des malades et le pourcentage de l'excédent des malades traités sur la capacité dans les différents hospices publics. Les tableaux 5-9 font connaître la répartition des aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien suivant "la nature de la maladie mentale, le sexe, l'état civil, l'âge lors de l'admission, l'âge dans lequel se montrèrent les premiers symptômes, la durée de la maladie lors de l'admission, domicile et occupation antérieure. Le nombre total en 94 était de 399. En pour-cent de toutes les premières admissions en étaient classées dans le groupe schizophrenia, 6.4 dans celui de psychosis ex constitutione, 0.7 étaient atteints de psychosis ex involutione et senio et 9.3 de psychosis manico-melancholica. Voir aussi les tableaux d-g dans le texte. Le tableau 0 donne une répartition par sexe, diagnose et année de sortie des réadmissions directes, c'est-à-dire réadmissions non compris les transferts. Le nombre total était de 833. Les transferts pendant l'année sont répartis dans le tableau. Toutes les sorties en 94 s'élèvent à 2334, dont 893 sorties directes, 89 transferts et 352 décès. En tableaux 2-4 les sorties directes sont réparties par sexe, diagnose, durée du traitement etc. Le tableau dans le texte donne une répartition cumulative d'après la durée du séjour à l'hospice. Dans le tableau 5 sont classifiés les décédés par cause de décès, âge et sexe. La cause de décès la plus fréquente dans les hospices était la tuberculose. 8.5 pour-cent des décès survenus sont dûs à. cette maladie. Les maladies de l'appareil respiratoire ont enlevé 22.7 pour-cent et les maladies du coeur et de l'appareil circulatoire 0.5 pour-cent des décédés. Du tableau 6 se voit la répartition des dépenses et des recettes des hospices au cours de l'année fiscale 940/4. Le tableau supplémentaire renseigne sur le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement à. la charge de l'état et sur les dépenses occasionnées par l'entretien de ces aliénés. Du tableau supplémentaire 2 se voit le mouvement des aliénés traités hors des hospices et dont l'entretien est partiellement à. la charge de l'état. Le tableau supplémentaire 3 montre le nombre des personnes déclarées aliénées pendant l'année. En tableau m dans le texte le nombre total des aliénés dans les hospices et des aliénés traités partiellement à. la charge de l'état hors des hospices à la fin de 94 est calculé 42 ou 48.0 par 0000 habitants. A la fin de l'année le nombre des aliénés hors des hospices entretenus par l'assistance publique ou par fonds privés est calculé à environ

35

36 3 Tabell. Sinnssykeasyler ved utgangen av 94. Hospices d'aliénés ei la fin de 94. Navn Nom Eier Possession de Adresse Adresse Åpnet Ouvert Autoriserte plasser Capacité Ialt M K Total H F Gaustad asyl Eg asyl Rotvoll asyl () Rønvik asyl Reitgjerdet asyl Kriminalasylet... Dikemark sykehus Veum sykehus. Østfold fylke. Glemmen pr. Fredrikstad 6/6-94 Blakstad asyl. Sanderud sykehus. Presteseter sykehus Lierasylet Telemark fylkesasyl. Kristiansands asyl. Dale asyl Valen sjukehus Neevengården sykehus Rosenberg sinns sykeasyl Opdøl sykehus.... Østmarka sykehus. Sør- og Nord-Trøndelag Oslo hospitals sinnssykeasyl fylker og Trondheim by pr. Trondheim. / Oslo hospital. Ekebergvn. Oslo Dr. Dedichens privatklinikk Møllendals asyl Staten. l'état.. Oslo by Akershus fylke.. Hedmark fylke.. Opland fylke.. Buskerud og Vestfold fylker og byer... Telemark fylke.. Kristiansand by... Rogaland fylke og Stavanger by Hordaland fylke. Bergen by o Vinderen pr. Oslo. / -855 pr. Kristiansand. 5/0-88 pr. Trondheim. 8/-872 pr. Bod 22/94902 pr. Trondheim. 4/4-923 pr. Trondheim.... i/2-895 Asker 3/7-905 Asker 7/-904 Hjellum pr. Hamar i/2-908 Reinsvoll st. pr. Gjøvik 3/9-93 Lier Faret pr. Skien Kristiansand. pr. Stavanger.... Valen i Sunnhordland Bergen More og Romsdal fylke Hjelset pr. Molde. Privat Østre Aker Landpost. pr. Bergen 7 / / / / -90 4/ lo/ n ' / Total Autoriseringsdato. Date de l'autorisation. 2 Eller før (usikre opplysninger). Ou auparavant. 3 6 plasser for menn eller kvinner etter behovet. 6 lits pour hommes ou lemmes selon l'exigence.

37 32.0 C5-, CD CD CI r-.0 CI c, occy/,c) r. (0 CI 0 0,V 00,t4 I 00,t V/ CO in V/ N,V ked,v C CI c,,t4 C C CY C C\ CO CO LC) 4/ IS/ p. C7) N N r-i 0 00,n C k.c.d Cf 7-4cINN.C5,CI0ONOCD CD,r4 I CS:) -, N LC/ CS) r. N r. Cg Z., =c, 00 cq N u'd C, CI V- 00 V- (0 co Cq 00 k O,V 00 Cq,V 00,f 00 C 00 c).'rlf.'4 co c% uo co r. c.0 00 Ito 00 c) c% cg c% cg r. r.,v Lo c7;) co c) cn cq CO Tr,f u-. cg,..- To Ty co co cg cq.. u.d.--,v,t. r. Cg r...:.).' r. v. (:-:). VI," CY) Cn,t. r... u" CD r. v. 00 L. uo cg.70,v c%. 00 c) uo 00 r. r.,,,, P.-.,S,0,V CD N,V (0 uo,-,v 00 v. r. 0o uo cg uo uo c%,t,.7-,n " Cg r. r. cg,v r. r. cg r.,v r. cg v, cg r. v. uo ' C) CM 0o.45., ''' r.c%,v r. r. 00 C cg,v c% uo c% CD,. Cr, c0 uo,. CD c0.,f u") CO.z3 Pt,...,...,,c; ,v cq ci (.0 CD CD CD 00 CT,,V.4 Cg 0/ 4/ r, C, V/ 4/ V/ 0/ vl Cg,. - Cg 0 Cq C4 00 r.,v r-cg cg r. r. v. r. cg V N 00 u-d ci u'd (.0 CO (.0CO'7i., v. 00 CY/ -0 N CO '.7t $:4 "t,v CO N CV C) (.0 u`d CI cyo cyo ci CO C 00 ci C) CO 4\ / C CO N 00 CO CO 4/ 0/ CS) Cg -rt4 0/ CY/CC oo a 7.; ;Z4 NC' 'L oto 0) cso cso cs..) Cg CD CI', N cs, 0,..j t,-- T. T. Tt, Co bc.2 CL),) emu P "cl Co ;z4 CC/ CO Cg I",t4 7,.4 CC 00 N CO CY/ CC CO 0") CO 7h. I C N CO CO _ ri.4 r. N pc, r.- Cq. I. I it. cq r. I I r. I I.. r. Cg c5' Lf/. i- o.,..,, , t :3 g V- I C%,V I V 00 r. r. uo r.. Cg. 00 ec, R. 0 cj r. Co E-4 CD mo.0 (0 i. 0-, co Cq C.0 Coo 0 CD. Cs) cn r. 0o Ito cg.o r. ),.., c, cy,.,,,, ce, Co.,,. ci, c,,....,,0.,,.. :,, r. r C) r..fz, u,._z cm.?4:f2.) c% 00 (.0 CI I V- G-,,-( CD (.0 CO V-. r. cg 00.,V CD. cg. i CI å, c't,t+ uo r. cg uo r. r uo r. Co r. 0 c. 00,V 0 v., uo P o,-( CO r. 00 ci) ;z4 C C CLC ',V CD 0 N C> t z CO CD CY/ co 'Zta (SD 00,V (7, (0 ci C N CD 00 (.0 00.L0 r. 2-. '''.), Cg o r. e )/3 ::.3d ', E-, 2J"..' 0r) V/ V/ 00 CO 7t, r. C, Cg V/ Cr),v r. r. r. 00 c) 00 c% c..t).., co V-,f C4 F. C, Cg,t C.O P/ 0/ 4/,f (.0 cg r. cgc. r,.0 uo (.0 00 N,..4,, v. i'l' 'g c?,...- (' Z cq 00..Ct, CO Cg N 0 CO 00 Cl V/ 00 CY/ C) C7) 0) CO 00 PR.CCD 00 co,v crd co co 0 -i CNI et,.) 4'j i.'. CC) fd CO N Cg r. IP I 4 I. 00 cso CC r.,r50 ic2i.z..., CO o Cg.. cg.i I r. r. r. cg v. c) r. I I C) 00 0) 00 uo 00,f I c%,v c). 0 v. co V- CO coc,t r, LC o-,f CI V. CO 00 (0 00 V, v. r. CO Co E-f,:sj 2.,o N bev5 I. CI `.).,-I V),cṟ+ co cr, 00 Cq (sd,f,t co cr) cz uo,f 00. uo Co r- N oo co. co,f r, I, r, CI c0 CD,- C4 uo uo (.0,-+ T,,..i 0 V-, V 4/ CO 00 uo v. r. CD,-, co -,2.4 * ''' ;-(,f v- c) r... cg cs),v,.4 c%,v r. 00 cg C% 0o r. c%,, V- co co (0 V. '7' 00 u-d r.,t, Cg CO V. c.0 00 (.0 00 c, cz '4.0'6 r. r. r. r. 'cjil r7 CO ',6 P..4 0.,... P.. N T. CO Cg 0 C) N 00 C).4 CO u0 00 N Co CO N. ML---,-,, INC,DMCOM Cgint.ONI-- r. r. IC/ N 7t. V/ Co 00 N o-4 r.. r CO CY/ LC/ C5) CS) CO 00 C7) Cg Cg N.,Zti Cg 00 CO.4 Cr) CY) Co CO C), / Co Co N C CS) C) '7,' N 00 Co `7t. 00,i4 N Cg '7.V/ Cg v. r. Cg r. -4 T. CI v r, CY/ N 00 co 0 Co 00,4 co (7, C) CT, CO 00 0 v. cg I Co r, oo kto L.0 0 CI.0,tcI 0 CO u-) 0 0) N cg r. T. Cq r. N T...7t,Cg T. Cg r.4.24 tr).% CO COO),y 7, b07- cq 00 in..5 g), 2 0, g) 2 C) 0,,,,.. cq 0,,t S, r, (0 co 00 0 CO N 0 (.0-66 oo,. cq. CO cs, oo o-, Tr, cg cg (4D CD 00 CD cn cn,v r. CO co 0 C) t. 0 0 Ito Cr2t$:: Cg r. -4C Cg 00 cg r. 0o r.,:t. r. cq vi r. r. r.,- cg.70 'FF-4 g -,.,,,, c, cq CO 00,.,, r. -, c, (sd uo,v CD V, 00 r, c0 uo CI (0 00 T.:4.,..., v. 0 co (.0 V- CI CI,. uo,v cq uo,v uo CI ( CD CO CD Cz 00 Cr, T. uo CO CO,V N 00 c0 co mo co C:5 Cq,V co CO r. 0o P:"04 T, N.., CO. C.) -o' 95.)5.:, E.4-, C.),.. g "'.4,.. PC-C E- -t t CO : C.).4.,. c4. Z "d.4-, $... CO CI.) cz,,,. CD,..) CO ;-4 tj)..,..c,/, CI P.4 c6.-4. "CI P.. lt, Ts ed...) CL) rw., 'LI ti) CD p ci) at ;-4 C3 ad al a) r",' '-' 0pp. i.. 0 c.) PO 'cii cl.7:3 g4 co = ;., w ct at. ca, 0,-. c's.4.. z.. 4 -' ''' "a * '"' E ci, 42'.4 CI.4:j `n >,.,->E0 -.Po. o.--) -.,,.",24 7, z c.) ;-..2)....0,,,Dc'Ec:,--.2 r. r.. () VI et:i...,... et:$.-. cl td C"). Q)ai.,. c) 7) - QI al QL) 0v, v, cu C) 0 4. Z f4 Z 4' 4' 5å 00 P. ;LI E. i'-'r.4 al Z P4 C) C) C) I I I..4 t Cs cii......

38 Tabell 3. Bevegelsen i belegget i asylenes privatpleie. Mouvement des aliénés traités en famille sous la surveillance des hospices. Asyl riospice Pasienter pr. /i 94 Total Avgang 94. Sorties et décès Direkte Sorties dir. Tilbake til asylet Retournés l'hosp. Til andre asyler Aux autres hosp. Døde Décès Pasienter pr. 3/2 94 Utsatt 94 Admissions Forpleiningsdager Journées d'entretien M K M K Ai K KM K M K K otvoll onvik eitgjerdet mderud resteseter ierasylet o _ --r alt Total ' Hertil kommer forpleiningsdager som ikke er delt på menn og kvinner. Asyl Hospice Tabell 4. Overbelegget på de enkelte asyler.' L'excédent sur la capacité dans les divers hospices.' Total Forpleiningsdager Journées d'entretien MH K F Ialt Total Middelbelegg Moyenne quotidienne M H K F Total Autoriserte plasser Capacité MH KF Ialt Total Overbelegg L'excedent sur la capacité MH KR.! raustad i : :- 65 g otvoll onvik eitgjerdet , ! :riminalasylet !, --:-it - )ikemark , ± 48 'eum :- 3 Uakstad , anderud 'resteseter ,ierasylet , 'elemark fylkes :ristiansands ± 3 ± )ale ralen Zeevengården I, tosenberg :- 5 -: )pdol stmarka >slo hospitals )edichens ± 8 -: lollendal Total Asylenes privatpleie unntatt. Non compris aliénés traités en famille.

39 Cg,,iii I I 0 i i N r- CY i i I N '' CO Cg CD CC cri cc) 00. N-Cg N cq 0 Cq 0 CqI C). T. r, C) 0..ICO r. 0 N N C) N N -, r-,r) col E Cg r. r.-0/ z:0 in N,,4 CO.i i e- -4 Lt /- N 00Nr.E i I C,,-,f r. Cg Col N,t V- Cg 0 i i Cg,f Cg Cg. Cg if) i i i-- ko N cc r- CO CO Cg Col i -4 T. CO r, r, ico T. 0, 0, CO kn T. Cg 00 r, cc 0 CO Col `c-'3 LC, 4 oct I CD 0 c0 00,t 00 CD Cgi. Cq rrl 0 %D csd,t Col icq Col0 CO CD 0 C...) T. r. 00 r. V0 Cg CO c4d r- cg c. I u,f,, 0 Cg Cg 00 'cc 0 00) oct 0, 4.3,,... C', V- co Cg..,. 0\ T T. 0, 0\., 'f in E/ Cq. 00 r.. i r. oc Cl Cg c.0,,...,., i.,ticoi m i col. r - CD 00 V/ r.. Cq. r..,,,, cq I r. r.,t r. Cg T. 0q COi T. T. i 0, T. 0, in co %D CD col,t T... 0\ T. T. 0, 0, 0, r.. 0q.. T. i i T. r. r, Cq C) oct CD 0, 00 u,f CD %D 0 coi Cr, 7 4 CO N i r-,. NI. CO I In r, it/. i i i,.., rt. T. 0,. cq i c.si i r- I kn Cq ocz 0, cc i ir T. 0, ii cc. 0, oc r- r- LO N 4.. Ci..,..,,t =7}4 r.,-, 7t4 CO N C\ N,r) r.". CSD c...0 u 0,t,,,, r. in i i T.. r- OC E CO E CO Col 0 ii r. Tt Cq T.. c0 CD CO O 0/ CO r. i ii i i CO CD r- r. Cg 0/ CO i r. N X rt, N 0 rt, 0,-, Cq - %. In CO r. r,ccico c..0 00,f CC) in 00 In 0col00 Cg r. Cg u0 E CO GO 00 C% CD In Cg 7.. CO ico N ico N Cq T. TV c..c, Colcoi C\ C) CD CD 0 0 COOOCol CO C si cc cc Col kr) N r CiCO Colk-r) coo /- ico coo - Col CO icc CS) CO CO 0 CO c-c) CO r N,f Col N,t 00,t i ifo i coo N csd. CO, Col Cq r, Cg 00 CO ) O, 0 7-, 7ti r r. CC 7'CO CO, OC E 0 Cq 00 Cg,f,. Cg,t CO csd CO 00 CO CO in coo,f C.0 CO in C, In r. Cq r. et C.0 cq coi u..., -- Cq ÇO C,,f u CO 0 CO 00 C3 CO CO C, 00 0 N in C,C.-C/ N r, in CO -, Cg r. V/ T-4 Gn cs) cc i Cg 770 ct at..) C.) I.. ' c.) ' CO C).. ). CO,-,,.. ci.) ,i,' c.) r-8 c.). ci) c.). p-,..., --. o c-) ct izu COc.) 0.). I, --, a> 0 c -) m k. 7; 5. a) C),-, o ; rt:/ k u,-.,,...;, L.', P. ct).. cl) c)..) ci.) CO C.),--t CO'- c..)..--,,:s Cl.).4-.,,,, co, a) CO c',-) CO.4., CO,...,.. 4,, CO e,,, c) C),.,,.., 0...4_,,, Tii, Y7,7,.2 E 4 :5,./,.?D' '.. CO... 7:")...., c.-) C) c-) ' ;::), SZL,,-,,-i, rd,,,, 4 0 c) ;=., ai. 4,., 7.7:.,._, -.4,..) :0 C-) C, C., -8 r=.:-...,,,, %),..) -4,...i c) Z.....:), m -_-, r.-, ) cip3 cl 7- '-' r.' t k ct --. ',-`-' P;,-, k k.f. CP t ct '...' P,-, '',,-,,3 ;L , c.) 7,,....., ç 2 - +,..,..., C.) E. CL) C t u, Q., 0) CO.-,-7.,:,,,,,, ;-4 &). v,,,,.. f g --) 7-; v,,,, i-,??, ci,. tr ci, c,. cl),--, c, " E'.,',.,7,= '`,L,' 7,. 7,4.',.:, -7'.u,' COo,,,,..,0;:li,occ0000 CO c/ c.)oeg-i ,00.,-,..c: 4,.g -,= 4 4 r= = 'at,4,.. *-"(..,4 4,4,4, ,... 4,4.. "+-' c.) c.).,.., c.) c.) c.) c) c.) c.) c.), -.-' CO %) C.),:4., c.) C.) c.) c.) c.) 7,5 c-) c-)....9._,, 4. ' is.. c, C.) c. r4.... cn - ''' ""' cr u, Q. cl, v,.. v,. PO.. CL ;Li Cl) RI., ;a4 g.4 g. P. Z

40 i,, i Tabell 6. Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter sykdommens varighet ved innleggingen. Les aliénés refus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par la durée de la maladie lors de l'admission. 35 Varighet i hele år Années entières de durée Total 0 2 i I- Ukjent Inconnu M K MK M K MIK MK M K MK MK MIK MK ' Asyl Hospice I Gaustad Eg i3 -, Rotvoll 8 6 3, Ronvik Reitgjerdet i -i 3i - 2; Kriminalasylet i 2 - Dikemark Veum Blakstad ' 5 7 3i Sanderud ! Presteseter ! Lierasylet ; , Telemark fylkes i 9 i, - -' Kristiansands ' -, - -/ Dale , Valen , Neevengården , Rosenberg.. Opdol , ' Østmarka i 2' li 5, Oslo hospitals Dedichens Mollendal ' » - Total ' Diagnose. Miotia et psychosis ii ex imbecillitate I il Psychosis ex constitutione 47O Psychosis manico- I I I 4. melancholica Schizophrenia , , Psychoses symptomaticae 83, li Psychosis epileptica Psychosis alcoholica Psychosis syphilogenes Psychosis ex involutione et senio I , g 0. Psychosis ex vitio eerebri Psychosis aliae et male definitae Non insani0 " I I I denne rubrikk er også tatt med de ikke sinnssyke. Non-aliénés y inclus.

41 36. 4;., Wt..49",c?. pe.;, z zi',i)::2,,,.. 0 t3 c, ob),..4 A..,, 45,C9 p'*) i''' P.4-4 cl) 4.),. Ob., 0 0 '44 W : --C (.r.ts x P. ro r licqrricqrry,4,y Ni l,-4,yiryt,4...,... N..... r, N...,,..4 c\. c, cq c\,. 00,...,,,...i. cm... cq..c,,x T-4 r, 0 "4 CD s ;.. Lc, '4 "4. cq "4... r,,i.... r, r,.0 0,2 r, T...i.... Cq. '4 N 4, 00 ',.. Lt- C%0 Cr,Co c) cy rs 0, c,, 0 c t c, ry rs,-4 r r r COc. ry ry Z,.. cz csd *4 *4-4,.4.0 r4 N ri N N ri...000c\2*4ncn2*4 ) cq QD C...,s. Cq CO 00 *, CO 0 Cg '4 '4 Cg Cl (''Z ',0,`Z Cg 0/ '4 CYD *4 d' N riri. 00 ri ri,,. VD. zi.,... _ bp ē. Z L3,4-4 CC 4t C pg , ),, 0402,...0 Occ,L* 02 *-(Mrscn M.0,400.0c\II*40N*-0, 0,-. NC,2c. 00,4 Cr)-4,4,- No,...0-,c\ILez'efiln,,,,,...iNmc,,,b,,c,INcc.,4"4..--4cti-4,-.4,,zN.,..toc,,-. Lo,-. CO *4 T. CO r-4 r, e-, cq,--, co,..0 c,. ry ry,o i,... Cq r, (;),s2, c::,.,,fi r,,4 Z. 0,2 '4 "i, C4 r,./ cn ",f, 0 CO 0,2 '4,4 CC,i.. Cg "8 Z4 C:, C.0 Cg '4 0\2,'"'0 00 '4 4 CO00 Og '4 Cg Cg,4 '70 -, NN LO *-4 r--. C\2 tri.0 *4 N N ri CC) c\/ '76, N N Pri LO N CO cq cl I -4'ts4 c', "8.E..,.) o g C M.4 c) C:, C. ', I c).0 Ct,,c, c, C:,.-.4 L,' N ef4 cq,, 4*, Zy k_n o co 00 c., cq c,.0 00 Cg,4 CO,'"" ',ii ',"3 CO,,Z '4 Cl '4 Cg r, 4/ "S '4 CO Cg,,,4 CrCr,,--, C\ rs LO r, CO -4 c) ;.., ise4. :-.c) O. a.) ;...4 E..4. -c.) cl),',..., :., -. mr,.. E E 2,,,,...,..,,.... ;-. a.,,..,,2,...-,.., C,,,n o...,..).,, c) E CO.L- b) c),--. 4., ;..4.-E..,, cis.00. ::).4.. zt5..0,..., 4_4....,., tal). ;-, 0ct,.., El3..,..0..o..a0c,.4., 7.4, 0 %,.,) r I..,,,,/, :$ C.) E u.,. 0 En E.. Q 0 T. -, ;.. -4 cz,(2,g.w,m _,0 _,,,., 0,..., c.),..= 0 E C,. ;-, 5.,,.-4 ;., w V)...,..o ',.. r.w Egoogwo;.,4,--, E --.,,,,-,.,...a),...,g0c)..--. c,0.$igow.,d.,-,,--).,.., 4-c, 0 tpot..z''...07):00 ;(2.).::Jg. >4 0 $.. a),.., "8 r.,. cz &'), "4. al,.. 0 :,t,-. g 4' -a = -.. t e 4,..).74t -'5` '"F4,.,- 4.)-0,50,..mc..),-..- Ob) rm....,...,=,..,0...w.m.4:=085,-,`;:i" pc0;-...i'l:$7).,:. 4r=45.5.4gg!---,4. EI:$.-cs,cPcIclg.) E,2) c.),-,irci =,'c.;-.0;...cloiomou.. ), ")c.)_75mmmoz,g.,..)..4= 4 o ;,,,,...z Q u m... =. wi-g. E ' r-4,..,...a p., -,... M... MZI Xg.P.5., all,. k g,>4 g r-... sz,o 0 o 0 zwo wolc).)0 wc.) 0cl.., c, :3 "tz "t:s c.? "tz -Z Pt:t w w ;-..., www w w a.). r.,i.,.., 4 CD Or) Ct..,.,..., Cf/ TA' TA ''';',. 7, IZ '-;',..'". CO as o;, oct -.+o 000ct Qo moo 7-3 t. 4,.. 4,., 0V.,...). c.)c) N,..),i, 44,0A4 44p.,...I Qc.) C., cl) C.) C.) CL) C.) c.).g, p.,-)rg,pc:,',zg c.) , -4 al. 24 Un a, aa,a, a a a,z 44.; OC 0+ C,4 0 bo.5' trds cc0.7-4w 4:u 44i e' ' o

42 pubipjon u.lopuojj, josa...,..o......i i i iii i,-, i00 j,p3s Er,--.. -,fcqiiiiiiiiiiiiiiii i c> c.0 jasa... I 37 gua,isma rgi.u,nn ii ii tiiiiiiiisii I i,-.. i I. unulsulafti uavui L'" ' ' N ' '-' ' " " " " "-' " I _. pu,laiptiv N... ii. mi.. i... i c. rti g at.., / D0 UMS 4.U ILI II ILIA SU0.,4 3JULLUIVCI purpissi JOSH Japlça j,su JapS'Sg Jaga jop sa a_...i.iiiiiiiiii i i. i r,, N,-,.iiiiii i a i i i r-4 i cn a ' cc0,..,--4 N VD '''' ,..0 Cq 0 Cq. 0 00,-, CO. C\ cn. in 00 u-3.,...0 C% r,,f. cn N r-. crj,--4.n cn c.c).--4 -, N N'70 r, c.c, in N in CO M..0 In.") V-,f CO 00 r, r,,t, cq c% coco cn c..0 -I, cn co 00,t, N [-... r, cq in cr3 cq i_rd ko co r-. mcli...n N " ini ii ii',-4 op i c.,,i i i, Ii iiiiiiiiiiiiicq -4 c5:,). ) I I I I I I I ii ii -4 i 00 'CS E, -Nom Jopsa, lii i i i i i-i IN - Iln CO!.'7'... u'iapi..wuj, -JOS iupstuou 0 aaotat auuword j,su japagg josa aapiça a i,,,,,,,,,,,...,..oir,i V-- CO i c., C'i iii ii i ii i ii i lic.0,, C\I,r.) c\lic\ii iimiiiiii ii..öii , -- '?,.. cq i i it it t II it iinii,,se..,.. jap%ç Ei, 0 0S r. ii eiii i,r,,..., N,t,. Ii. r-{ CO C) N,t, r. i i i. i i i I irlin i. i r-- "3J9: - cc cc, r-4.. i I i huilai C..0 i I i i r, PUUI3P.0 oo oo puutuoll JaPV -4S0A..,çs_..0),Ça..."...,,,... giim cn ' " iiiii lilt i r.cniiiit r-i.,--i,t4u"j -,osli iinii...,...,,, C\00 japs2 CO C:34 linili,,, CO...,. JaPV IasEl 00,-4.iii.iiiiiiiiiiiiiiicol r... -.snv jap sa.,-, L,-2(i. i ai i i i.,i i i i iin,c'j In o -o o Nautuaial, piojisaa pnjamsng PurIc0 NiquipaH sraisjaw PI0Js0..,,Sa jap sq a a S Ef j,paget,...miiiiiiii'''.' NI a. i ii' -.g... i,,,000 ii i i i I co Cq 7, i a I I a I IV) i i I,, Ir., i m i f f i i,.., II i ICY) i i i i i i i i i I firt, JOSH i i i i i V, i i i i i i i i i r4 i rt+, japser I I I I I III CY.) ii i i i i II.i-4 I,... jagg Cl a a I I I i I I I i I I I I I f I 0 C4 japsa 72,. i...,c\l t e-l I I I i i r-i... Cn C i I I I C\ ja&h jap s Er i...,-,...,m. in -- C-. L--- mi i g iii IN, iii ii.,,,.7.4 r, OISO c ed r, i_n -,--, -., jasu,i.,...,-4,.j r, JopSE[...,r,... r-,.,,,-. CYD in,,,l.co a i oci i i i i.,...,,, gja,ç Er cl haul. N japvsa.,-, Ill,-4...,t',. 7t4 CO cq co q., C.),--,..., Q., u,,,,,, 4,4 o, CD...,..,, CD,... Z cn 4, ri, ;..,. 4).0 Pci Z.., f.-. CO ct.. c).' cs..., c/3,...,.. a. 'Ft CI A. rci "7:$.., e.),w.) %.,,, c' :-..,,, P.. Z cz pc, ;-, cs 0,--. z,4. CD.- i'l t,,,,,,,, -, CCS ;.:-. o-, L)Z C3C ;-,4 '. - ) C 7 S i., CS = o.,-.,-,... E,.., t-/,,l, a.) g: c/3 d.. '-`,...,0,g-`"t z c.3 gi.--. cg..q.- -),.., :, t'd ).E,,, g... et, t, f_l t t,-),,..,..,,, ),,) 7, T.: 7z T' t..) `8 6, t cp. 7. r,,,,.,,,,,,,,.,,.---- mn _-..:. n. c, k., e,.--, tr re e, r, r, (..., '..i5 **-, 0 E.-4...) r -, z -

43 38 Tabell 9. Pasienter lagt inn for forste gang i norsk asyl delt etter tidligere levevei. Les aliénés reçus pour la première fois dans un hospice norvégien répartis par occupation antérieure. Forsørgede Personnes soutenues Personer med Barn Andre egen livs- under famille- Derav stilling Hustruer En-lemmer 5 år Livsstilling med- Dont Personnes Profession Total exerçant une Ppou- fants Autres profession ses au-des- membres sous de de 5 ans famille MHIKF MHIKF KFM.F/KFMHIKF i. Jord-, skog- og hagebrukere 92, Husmenn o. a. arbeidere ved jord-, skog- og hagebruk Fiskere og fangstmenn Selvstendige næringsdrivende Håndverkere Industri- og anleggsarbeidere Sjøfart: skipsførere, styrmenn, maskinister o Sjøfart: matroser, fyrbotere o.. 9. Alm. landtransp.: arb. ved post, telegraf, telef., jernbane etc Andre arb Høyere private funksjonærer Lavere private funksjonærer , 3. Høyere offentlige funksjonærer _ - 4. Lavere offentlige funksjonærer Advokater, leger, arkitekter, ingeniører, lærere vedunivers. og høyere skoler etc Lærere ved folkeskolen Kunstnere, journalister o Annen immateriell virksomhet Jordmødre, sykepleiersker o Huslig arbeid, arbeid ved hotell- og kafédrift Formuesinntekt, pensjon Skoleelever, studenter o Offentlig og veldedig forsørgede Losgjengere uten normalt erverv 6' Livsstilling uoppgitt eller utilstrekkelig angitt 87 ' Total 399 I , 2. Agriculture, horticulture et exploitation des forêts. 3. Pêche maritime, pêche et la baleine. 4. Industriels et commerçants indépendants. 5. Artisans. 6. Ouvriers industriels. 7, 8. Navigation. 9. Transport par terre. 0. Autres ouvriers..-4. Fonctionnaires. 5. Professions libérales. 6. Instituteurs. 7. Artistes etc. 8. Autres professions libérales. 9. Sages-femmes, infirmières, etc. 20. Travail domestique. 2. Personnes vivant de leurs revenus. 22. Ecoliers, étudiants etc. 23. Personnes soutenues par l'assistance publique et privée. 24. Personnes sans travail fixe. 25. Inconnu. Herav 32 tyske soldater. Y compris 32 soldats alternons. 2 Herav 3 tyske kvinner. V compris 3 femmes allemandes.

44 00 Ce C7, y-i,t4 cr) C) c) Cr:) r. (2) Cg rs N 7t+ r. t-f,f Cg r. r. Cg I C Ce t,n I,,t ' I 5..; I - C\I c0 I,.,tIIIIII r. N., 4 N N r. / 00 r. I I j ',24 c.0 cs-, t ti Le, r. t I r. C.)?J. -,, I I -4 I I QQ t I I I N I I I e-4 CY, -. - Cg Gq Cl,V I I r. Cg 39."-4 CO I lf) I t,f,, I I,, CO IlIlIll r. QICO r. I I I-, I I, T. I I Cl u I I Cg I I r. r. r. Cg C4 0III.r. I, r. 00 qj r-- ce) CT) r. CO 0 I r. T. I I 00 r. CY r. r. r. I ifj ',"' 00 - N 00 I I I ',-, c.c;, 00 c4,4, pc I co N L"-- I I I I r,i I 00 I,, r. I 00 Cg C, C2) r. r. I I r. r. CZ;,f CC NI I I I C4 r. Cg Cg 0 0 cr) LL cy-, IN I, I I I I, I I- CQ.4., I CN I cc\',,f C,I r. i C., r. r.,, I I.I I 0) Lc 00 Lt t-r. Cg,t Cg 7, 0/ r. r. Cg r. f I 00 N g CgI,f r. 0) kn N C, N N E.) kn e-4 CT, r crj T. o N cy c.0 cr.) c.0 o N N -CON r, -, CC Cq I C.C,f Cg r. r. Cg CI,f CO CO 0 CO N CO,-..., Y i.l' :2 I cl) Oh,w, K/4,,t4 LO I e- r-4. emi I,t r. Cq -4 e. I 00 CN CO CO CO -4 CN0 CC CO - r. CO 0'),t C, 00,t4Cq CO Co COICJ 00 "-,V r. Z',) z -Q c-0 r,- CO CO,0 cs:, it' d., -,--,,C, N,t4 r.,f,f r. r-4 o 7; -Ô r. o.) Q) 4., ct.-, c) - c,)..., rm..... z E. d za).. c.,.,,,,,,.. ẓ. pc- C.) C.).,-,... c) Ct Q)...,..., c a) ,..ct z...) 7'4,-, r..p... (?),)..Z. a)..... ps: 7:',,.,,.., c.). ia) 5 c., l rti 4 c'e,. E C6) 4,,,, 0 Z X.7, al.. C.) C.)...4.,:i 0 Cn (6) '77.,,-. CZ.. '.0 CL) rcz, o Z Cd,..,.7.,',,,,.,, O $. > (i). E 7. " I'c't -, c.2, (,) -,-,,...). Ct.. r. 5..,_, E cl ct,,,,.5,ty, 7, t 7 c,...-=, ct.--9 ''''.c.) 0.''') Q ta c,.,., :c) tip 0 0.,-).7,2, 44 ''' 0... c,).r..4..»., 4, cs),a9 igii, Ct, CZ ''. Ç).r.0 2 X,. ^..P-I r. X, X rm.' ;:. c,) g g 'n a,) ct a) w c.) cl.,, Q).-.) In In r - g r4 cn ci) ci). C).5 '5 Pg Q). '7, '5 '5 '74 c5,),c,) z oog e 7- c9 f) N '0 rc9 re 3 c9 "c9 "c9,9.2 5,, -) z,.,:i v,. c.) cn.. c. ct) ci, cn, C,.-4 O4 O4 CiD gl. a., P. a4 a, a., 24 4,.: Z,::,..,, a, t2 c2:, c n,, at,. ct i :i) : i P... a3zg wa)aza)u)a.). a),,, -,-.4 tn cn r-4 '' c n tn cn tn tn. 5, V) 00 c/ cn. ti, r,,, c,/ 0 CD t c.) c.). c..) c..) c..) a) a) c..) c). -,,.E -),,.E tn w c) tn tn cn En tn cn t n 0,, -4 P. ci) PL4 PL4 P-4 fai ;4 a.. ca.. 4

45 4 0 aiquiasu if *sill ga -774,GA ',-, -,,,,,,,. C,... C7 et.. et4 CY,,-.4,-- i cg. cio. r-i cyd. Lo -,0 T.. I CS.) ICPUDPIAT i i i i I i i i i cn i i i i i CO StiOifjlp0C cisoti oso I r3p d0 X X.laquasou _ iiii iiiiiii,iii I, iiiiiiiii iiii i i i iiii uop.ivuanaal\i,,_,,. I. I I i..e }lie LUIS 0, r. i,4 i i I i it III i i `tr. ct: ualea X Z., i i, iiii,, /-. / a te la X - -. i,,, puusuutistim X ',It..., iii - iiiiiii iiii Niewaiaj, X III,. iiiiiiiiii iiii i Jar' X _ ''' Iiii,,,,,,III,,4 JalasaisaJd X i i, i i i i i i i i i i i i r. pnjapuus _ i iii i i iiii cq iiiiiiiiiiiiiiiiii C,,,-,, M. Pr4S4UIEI -, i IIIIIIIII C TunaA it4 IIIIII,..iiiiiiiiiiiii, pr, i i 3I. V al a H a X,.,.. -I -I I,,..,_., cq c.,:, I c. \- ' - IIII,...,,.. i PTI i i i I I i cy, 404SRItUTUTUN 'A i i i i i a i i i a,,,,, i i i i i i i i pr, i i i i i. i i i i i 4aPiars9-Tall, 3T NUOU --, ---:,--- IIOATOU- 4 Q,--i r 3 Lt prisnup A ci i i i 7i. I cy.d i,...,-- cr D I I i I,,,-,.r. Cn.. I I, i, , i, i...i i,...,4-,,," i i i i cq i C3-,, C\ H 't cz i-i,,,... T-ii ,,,,,...,.. z 4 ',,-,-, zi c.) c,.4-> c '. g rt.. 4)cvs px,,., ).,.,..4 cj,.. ect 'e.,.,-cs p-, ct r--,t tl --) C.), 2 4 ', S) ' 8, : c. ', cl 74,., (),-, C/.. P. tn Ct CI, C'.' '',3-z -- g E '-', c.) ()..-. cz -, g cn i'-,e c.) rzz 4-'.4->,, c E `7.',.2) 4-) :,t. g ''.,,sg. ct,,;, " )c) v).-ci, 0 Pt,:--'. ct ta 0 C, a) 0-+.,-. a,,--, ct ;..,.,:,' ' a, ;-., ct CI Cl.)0 0 4 v,r,c.' 4'3, C._.-i CC := CZ '2 0 > CO ri) a.. Ji--,C>Z=CCOC: E.'ç i." 4. 7,74 E-.

46 i i Tabell 2. Direkte utskrivninger og dødsfall. Deling etter utskrivningsmåte. Sorties directes et décès. Répartition des sorties directes par lieu de destination. Direkte utskrivninger. Sorties directes. Med off. forpl. etter lov av 5/6-925 I Forpleid for privat regning eller for forsorgsvesenets regning Entretenus pour compte publique d'après la loi du Entretenus par fonds privés ou. cn par l'assistance publique ecs :`' t`", 'r ' ' 3... Q,,;, E,s4 9.,,,ii. g l 4,,,..., E c) ",'..,.. a.) go'l,, 0 -,-. t,2-,' ' i c,,,,.,lt F4- a)...cd A A' t, R E cis.) - co r..,-. t---, ;) 0 a,@,.. 4 'Z$' to.4 ''',,... ' ) - tri 45., to, c 0 z.4-. t..bnei ' ci) cs,--,. r-,. z,....e.." '5n P. :5, E--:,' 4,c+ ta im- g *IE-- :F. z g 'g. gi2.4.4 pg ivi K. mi K m K MIX MK MK MKMK MK Asyl Hospice: Gaustad i Eg , , Rotvoll Ronvik H Reitgjerdet Kriminalasylet Dikemark Veum Blakstad Sanderud i Presteseter Lierasylet Telemark fylkes Kristiansands Dale ! Valen ' eevengården Rosenberg _I i ---- _ 3 _ - I )ii.ol Dstmarka Dslo hospitals Dedichens gollendal i Total , I Diagnose:. Idiotia et psychosis t I ex imbecillitate Psychosis ex con- stitutione , , Psychosis manico- I melancholica , Schizophrenia ' Psychoses symptomaticae ' Psychosis cpileptica , Psychosis alcoholica Pscyhosis syphilo- genes Psychosis ex involutione et senio , 6-3, M. Psychosis ex vitio cerebri Psychoses. aliae et male definitae Non insani 'A'sa famille. 2 Aux autres particuliers. 3 Aux hospices, prisons etc. 4 summen er tatt med m med uoppgitt utskrivningsmåte fra Valen og under gr. 3. homme n' est pas reparti. I summen er tatt med tyske menn fra Ostmarka og 23 menn og 4 kvinner fra Dedichen og under folgende diagnose: 6 menn og 4 kvinner under gr. 2, 5 menn under gr. 3, 9 menn under gr. 4 og mann under gruppene 5, 6, 0 og. Dessuten er tatt med 8 menn og 2 kvinner som er rømt, herav mann fra Gaustad, 2 menn og i kvinne fra Sanderud, 4 menn fra Lier, mann fra Dale og kvinne fra Nevengården og under folgende grupper: mann under gr., mann og kvinne under gr. 2, 4 menn og kvinne under gr. 4, mann under gruppene 5 og 9. Endelig følgende med uoppgitt utskrivningsmåte: 2 kvinner fra Ronvik, mann fra Veum og mann fra Blakstad, kvinne fra Opclol og kvinne fra Østmarka og under folgende grupper: 2 kvinner gr. 3, 2 menn og kvinne gr. 4, kvinne gr. 5. Dans la somme est inclus 34 hommes of ti 4

47 42 ;.) S??73 UOU NAssu u anni S?U?3 NAssuul s ' 7E OZ 6-9 T.7 0 T. o-) oo CSD V,. QC Cg,, 0 C u 00. C%,V Cg 0 0 QC) 0 u u 00 Cg 0 u Cg u./ QD 0 T. kn kn. C C Cn,t r. in IN I Cg CD 00. CD VD VD VD NNNN ç 00 OCNN 7t(QD ci T, QD,V 0 Cg Cg. QD Cg 0 u Cg 00 y,. o VD r.. in M-in,V. 06' r.d..qc, T. -, NN,./..M-IM N C, C:,CS, cq a) I cq,-,. -, c. T. T. T.. T, 00, G r, cì i r,. VD.,..p O cq I I I N I - I,, I r, I 70 r, cq,t. r. Cg r..r... Ir, T.I I Cg Cg Cg C4 T. r.,v r, cq cq I IIMI II-4-e., h( M.. I I I Cq Cq I Cq T. I r. I r. r. I7. T, I c-4 7'4 N0/ I I I I Cg T. Cq 00 CnI Cq r, k.7' I r. 00. inmooon. T. N I-. C7, ',t4 00 NICI,!'),f CC) Cg 00 7t+ CD Cg I,V in VD C5' QD C% CO I CZ M Cr,. (D Cg 0000 V,,f r. r. T. T, 00 C v. Cq.. Cg r. T. r. VD r. CD I 00 M QD. C, M Cq r. QD 00 7t VD 00 OC T. QD CI 00 OC C,r, Cn,. Cg r. r. N I I k.rd If) T., 7. r, r.i Ir.I CeD I Ci I CO CT, I I I 0 I if,i I I QC) - e-i.,v I CO I I Ir. N r. I I I N T. M I I I C, I N N. 0.. V.- T. Cn 7. r. r. r. 0I Cq I I r. CO7h4 N... r. CO Cq 0 Cg. I V Cg Cg,V 0 00 r. r. Cg Cg.. 7. T, r.,. Cg Cg I I QD Cg r. Cg r. Cg,. Cg,. Cg I t4 Cg CT, 00 VDC,IN",t. I I CO N'7. N 7-I 00 T-4 LO Cg r. r. I I T, T. Cn,t r. 00. r, r,,f I CO,t LC.,t r, CO if I I C) I C lr Cq 00 I 00 I C\ I N u 0. I N C,V r. 0\ CC, CO,t kn Cq Ikn,{ I r. C, CO QD 00. I2 CO 00 CD. 0 0 IQD QD UI N,V I et I - 0, nv )0 I I oo ao C r, 00 CO cq C' C ca 00 N it'd N I I r. N C.CD CO. CT, V/ 7., CN N. CO.--,-, N..- r. - r-.- C:, 00 V, r,. I CY),, In Cq V.,t, r, I C:, CO ch:, 00 Cn. 00. r. r. CO I-. -4 CO.--4 C, -4 r-. N N CO r. N 00. I xn c'ed oo r, r. NI N r. 'CVI Cg 00 r Cr) -i,...-. r-4 e-, r. r. r.. r.4 Cg. I C% Cg U. I CDI CD Cg r IU UI V r. e-4 r-4 C, C)..., o) -,-...,..,,-,.. ".','zi o) as :..., il),),, cz Pcs, -,..,,,:i Pt +- a.),- o',7' Zo ct.e.' c, tzo c.)., (,) ca, = as rl'" c, ""',_,,... '-' CL) 't,_,..., cl, '). r' l C7 g =,c,,, CZ -, -...' i4 z""c5 E!,...?,c).,_,..,, o,..., c. P4 f4 Z :4 c,r) P. E. 4 X CD CD CD.i: O

48 43 ri 'Ok *04 ;. C ru4 N r0 vo Q,) Z t,., lok."(::t N. t, r4 VI r-4 I i I,0 N CO -,,,,- ri. N t 74. ri I I. I I... t... N o 0 ri r,. CO r4... I I I I Cy.., r:.4 N :4 CT, I-, CO. I t. I 00 0 c%) ri kn r. i,-, k ri i I Q Ok 4 i CL) tok ::4 c PtJ' CD to) *P"', E Zi 4 trzi rn S,0P 0 3IASSuuTS amm s NMD 4ASSIIIIIS /Diu -0 I ' a 4) Cl..,...,..., L.... a) 4 ID0.-4 &., Ct../, 0.) OD 0..,,,,, P. '''.4 4., c/5 4).4.,. g.t ;-i e ct a) r..) + 9 Z 7Z-0 Z 6 I. g I T7 I0 T C7) 00 N CD In,t. C,'') Cl,k 0 -.-,t, " CC, V, C:7, cq CO T. r'... C) CY),S;) cssi,--i cq, -- 0 )-r) N '. C', co 0 es). C ", C4 00 V) --4 r-i cy") N VI - C.C, co CC, CO i--i v-, Cq n. CT, Cn N kr) kr) CO CO 00 r, c Cn N Cr) Lr) In kf) CI --.rts 00 N -t c.c) CT, --, Cr) CI C,i CI els et. cq.,i.,. I a. cc,. ". co,., I,,,,..,,-.. kn ---- k I N.. 0-, I i CYD. Cr) N. 7..., I I (0 N Cr). k. c..c) - ;. I. I,... ri..-4 ri ri I,-.4 I I I i i, ri --. N N. CO... i I - r-. I I-, (.0,. ri I,--4. I.I C5-, ri ri Cn C 7t4 C.0. I. r-4 ri I r, I N N '.. -4 N..--i ;,., ri ri i I c.0 I CO C., N C \I , /---i-n I I. CO CoI VD C=> T. cq (:::, r. N -- -, In. r,. ri r. -, ir) 0 N.-4 kf).rt, Co CICo C -i -i t N,i ri L''' a, 05) kn N ln r, CZ In In 00 r, r,,t. ri r, CO CC) C' CC C4 N kr) ri.-i I,4 P.,.. kn. co rk r. 0 I,-, k N t.-4. ri. 4).., , 0 O.) ''' e ''-' o 0 c,s 4 Co 0 CO,Z, ;. 'I' ; t t 4,..-4,,, a.) 0 cq CO CO cz'. ri ri N t. --$ CNI... = &k.., co a) N 00 0 C... -t in N ri I Q.. r.:$.:,) r4 Ti, ;a4 CO Cr) CO00 CC,. ri -, CO7.4 v. I CO CD P r-4 o al CO N CO E N a) C.) Z CO N 00 ri N,-..4 cs.) 'Tt. - CO r, N r, VD co Cq. N. CO t t.. ; t ; kn,-, C' N,.... N t. i,tit,-+.--, N --4 Co t,. N.t. CT, r. N Co 00 t.. I I-, I I ri - 4 N - C*4. -, l I ; ri --4 ',V CO. ri -, r.. ;. ri In N ri N Cq.. ri ri N ri N. 00 CO in c... C", 'II N0. N,..r:, CO -i -i V. 't C4) N C., 00 COr,. CO l n T., '..-. N T. rt.ili C', CC C, CT, tr.). N CO. kr) CO cq cq c.c) to.., cì COc:, -9,.9 cc, co 99t9 -,:t. co cz.. cq co r. ',V VD CC ri a, I. in 0to C.4 7t4 CO r, N "70 ri r-4 Cq I 00 ri in 7r. 0% r, r. r,to C\,t4 CO ri. rl C", ri kt.) C4 CO N N c.0 CO T. (7) ( '44) E" a) t%) o c) 0 0 IDA ty, ct t.. A A r. 0 c9 CO CO c.c,ri,. ri N C. \I to 05-, ri ton to - -4 CT, -4 In N 0 Cg r-i Co N GN N.-. a) a) ; cl....) CtS.,.. X a) g,.,-.4 CI W.. >4 'D. C = Pk.. a>,--. 0 '47; 0 a..) a) _ ct cd..)x,). - co,z g Z 44 tn g cl).., 4.,,, -,-, , ;-4,iE; p..4 ad.4.'-'._, 4 w,,, a),-4 to,,. 0.- a.)., _...,,,, cs 'VS cz c/ 0,/, i 7 V 7, C/,.?.., CI,. e.; '-'il, W., C/.. C., 0- C/,,,,4CI, cl 4.) 0..)00C...0:,..; i0;: OW Or...4 0, -4 0,..^.4 4 It 4 c.) c.) 4 pl, 4 P.,.0 4.i c-) 4 ct.. ''''.2-4-j,..) -Fi,c.)-, --4,..., - 9.,tic),c.)9.;c.),ga) Co A)00 oc.....'-' c) 'c.) c), g..-, p., '''' "a' 45-9 '-' (3, cp rn,::,. al 4 c.). v) TEL tn,y, v,,.., cn,l, En :;4 cn, P-4 c.),c. aa c.) f:).4 E c., ri) gk. Pk a) Pik cz ra4 rn P.4.54,,, P., p. gl. a> Pcs Z r.,7 C,i CY') '7, iri cii) l',. OC.) C., C:5,, Ci...I, C. E-4 k-> 7$.--,

49 - 44 Nr. Dødsårsak Cause de décès Tyfus og paratyfus. Fièvre typhoïde ou paratyphoïde 2 Erysipelas. Erysipèle 3 Tuberkulose i lunger og andre organer Tuberculose 4 Pycemi og septikæmi. Pyémie et septicémie 5 Andre infeksjonssykdommer. Autres maladies infectieuses 6 Diabetes. Diabétès sucré 7 Andre blod-, ernærings- og indresekresjonssykdommer. Autres maladies du sang, de la nutrition et des gl. endocrines 8 Akutt encefalitt og purulent meningitt. Encéphalite aiguë et méningite purulente. 9 Apopleksi, trombose og emboli i hjernen. Hémorragie cérébrale, emboli ou thrombose cérébrale 0 Tabes dorsalis, paralysis generalis og lues cerebri. Tabès dorsalis, paralysie générale et lues cerebri Epilepsi. Epilepsie 2 Andre organiske nervesykdommer. Autres maladies organiques du système nerveux. 3 I Andre sinnssykd. Autres maladies mentales 4 Arteriosklerose. Artériosclérose 5 Andre sykdommer i hjerte og kretslopsorganer. Autres maladies du coeur et de l' appareil circulatoire 6 Plevritt. Pleurite 7 Andre sykdommer i åndedrettsorganene. Autres maladies de l'appareil respiratoire 8 Diarré og enteritt. Diarrhée et entérite.. 9 Andre sykdommer i fordoyelsesorganene. Autres maladies de l'appareil digestif.. 20 Cystitt, pyelitt og cystopyelonefritt. Cystite, pyélite et cystopyélonéphrite 2 Andre sykdommer i nyrene og uro-genitalorganene. Autres maladies de l'appareil génital 22 Kreft o. a. ondartede svulster. Cancer et autres tumeurs malignes 23 Andre svulster. Autres tumeurs 24 Senilitet. Sénilité 25 Kroniske forgiftninger. Empoisonnements chroniques 26 Selvmord. Suicide 27 Forgiftninger, skader og andre ulykker Morts violentes 28 Andre dodsårsaker. Autres causes de décès 29 Ukjent eller uoppgitt dødsårsak. Cause de décès inconnue ou mal définie.... Total Tabell 5. Pasienter døde på asylene. Décès dans les hospices. Causes de I Derav I Dont H ii loi il K F ct 3 te Asyl Hospice' i r24 cl) cl) cr CS) Rti Fordeling etter asyler og kjønn, se tabell 2. Répartition par hospice et sexe, voir tableau

50 , 45 Dødsårsaker og alder. lécès et âge des patients au décès. Alder Age 'LI T't -, _ r; Ç ; ( r lac!,, cl "."'. ;--, 5 F.," o 7, '''' zs c' '''' C'.' `9 " '? z e) ' C' t e' ''''. ' t '''' '7' t C' 'I'. t "'" C.' e' zi '-`2 a ',z ''''' C5' t-. ''' a' NI tz e' v, 4 - ) Z Nr. I ,.,, g Pc,-- ct,g g a c...),, 0 k7i (ID )2 cl,, ' cl) cl) CD e!".4 '')-. g c' E -,'. c'-' ot -. ot ot,--, ot co ot -,!El 'P of' "t4 of ''..:(: c' of' V' of c4.t ',:-) P. ',' 74Dt a.. 9 ô 7,,i r e 4 Z 0 '0' = MK MK MK MK MR ME M K M -K M K M K MK MK M K V, , : I i ' _ ' , _ , ,

51 I 46 Tabell 6. Utdrag av Relevé des dépenses et des Ordinære utgifter: Dépenses ordinaires Gaustad Eg Rotvoll Rønvik Reitgjerdet i -to a,ezt if') r).3..4 b A E 4.-'.= i')-bi, c244 ô ''...I tlf) E 47'4 *g 'al It,ct '8 7).0.4 ba.e z ID al,, ct c7',...4 IDA t.: E a7, *g alt. t II -to arg io ô b0 7%; E I:: *g Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. kr. Lønninger Kosthold Sykes atspredelse, flidsbelønninger, bibliotek Vedlikehold av bygninger etc Inventar Lys og brensel Medisinske fornodenheier Kontorutgifter Vask og renhold Kleshold og materialer til arbeidsvirksomheten Jordbruk, gartneri etc Andre utgifter Tilsammen Total Inntekter (herunder ikke kurpenger): Recettes Emolumenter Kosthold ! Jordbruk, gartneri etc Arbeidsvirksomheten Andre inntekter t Tilsammen Total Ordinære utgifter, netto Dépenses ordinaires, net j Pr. bespist individ pr. dag kom kostholdet på ca Par four de traitement.

52 I 47 regnskapene for 940/4. recettes des hospices 940/4. Kriminal- asylet. bp 7g t-. a `*-: a-- 4: *al Dikemark i "ip ap, ct :9" to'. c 44.g alt Veum I, 0 c E4c o. to 4:':E Blakstad Sanderud Presteseter. cu "Ibi) 4.) bt,.-.04, i:o gz 5 4.0,, Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. 04,Le, IT ati -4 :FM CL,A :.-o a

53 4 8 Tabell 6 (forts.). Utdrag av Lierasylet Telemark fylkesasyl Kristiansands Dale Valen,94 to ra ce ô V,... = 0 4-.E T.,,0 åptio '..Pfit a 4*2 Kr. Kr. I Kr. Kr. I Ordinære utgifter: Dépenses ordinaires Lønninger Kosthold Sykes atspredelse, flidsbelønninger, bibliotek , Vedlikehold. av.bygningeretc Inventar Lys og brensel Medisinske fornodenheter Kontorutgifter Vask og renhold Kleshold og materialer til arbeidsvirksomheten Jordbruk, gartneri etc , 'Andre utgifter , ' to ap, tt s.:.5. a4 z Kr. Kr. I Kr Kr. Kr g z Kr Tilsammen Total R Inntekter (herunder ikke kurpenger): Recettes. Emolumenter Kosthold Jordbruk, gartneri etc Arbeidsvirksomheten Andre inntekter Tilsammen Total Ordinære utgifter, netto Dépenses ordinaires, net Pr. bespist individ pr. dag kom kostholdet på ca Par jour de traitement. 2 Renhold inkludert. Y compris nettoyage. 3 Nettobeløp. Montant net. 4 Se note 2. Voir note 2.

54 I {, I 49 regnskapene for 940/4. Neevengården Rosenberg I Opdol Østmarka Oslo hospitals Dedichens Mollendal "6 t a.,0 8 ".5.4-, WI) 4i.9."-ix ça,r9 '8 iz 4-4 br,:,, to c:,4 ct t5 r5/... to,.: E.,.g 'al D p4. alt.4-. bi),.: E 474 a i'm p,,,,t ô` ',7",..., br Z 4.E Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. Kr. alt -Si to te..z pt: E , , , j _ ' _ ,0.2 4 i , i.30

55 50 Tilleggstabell. Sinnssyke forpleid med statsbidrag etter lov av 5/ 6 925, og utgiftene ved forpleiningen for stat og kommune tilsammen i 94. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement et la charge de l'état d'après la loi du 5, 925 et les frais totaux de l'entretien de ces aliénés (les frais de l'état et des communes ensemble) en 94. Hjemstavn Domicile Sinnssyke Nombre des aliénés. oas c.43, a.,, 2 -. pt *, Total,c.z, clz A A'4 z), Utgifter Frais totaux kr. I Hjemstavn Domicile Sinnssyke Nombre aliénés Total des.c.4 c)3, 4t,.. s 'i-i cl.,'-' ô,, ctz, I Utgifter Frais totaux kr. Østfold Rogaland Byer. Villes Byer Bygder.Distr.rur Bygder Akershus Hordaland Byer Bygder Bergen Oslo Sogn og Fjordane Byer _ Hedmark Bygder Byer Bygder More og Romsdal Byer Opland Bygder Byer Bygder Sør-Trøndelag Byer Buskerud Bygder Byer Bygder Nord-Trøndelag Byer Bygder Vestfold Byer Bygder 54 Nordland Byer Bygder Telemark Byer Troms Bygder Byer Bygder Aust-Agder Byer Bygder Finnmark Byer Bygder Vest-Agder Riket i alt Byer Byer Bygder Bygder ' I tabellen er ikke tatt med utlendinger og hjemstavnsløse sinnssyke. Le tableau ne comprend pas étrangers et aliénés sans domicile. 3 Sinnssyke som enten hele året eller i en del av året har vært forpleid i asyl. Hammerfest pleiehjem er her regnet som asyl. Aliénés traités toute l'année ou part de l'année dans un hospice d'aliénés (Hammerfest pleiehjem

56 5 Tilleggstabell 2. Sinnssyke forpleid med statsbidrag utenfor asyl i 94 etter oppgaver fra de offentlige læger. Le nombre des aliénés dont l'entretien est partiellement lt la charge de l'état hors des hospices en 94. Forpleiningssted Préfectures où traités Pr. Ili 94 Tune Søndre Borgen Stav Hokksund Nes Haugesund. 5 5 Floen Hammerfest Tilgang i året Entrés behandlet i året Traités pendant l'année Avgang i året Sortis Pr. 3/ Helt nye tilfelle Cas nouveaux Dade Décédés Derav Derav Dont Dont Total Total VI HK FM IOC FM HK FM HK F M HK FM HK FM HK F I I Østfold Xkershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder' Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjord More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland' , I Troms Finnmark Total Herav i pleiehjem Dont dans maisons d'aliénés Total Oppgave mangler for Halse og Harkmark lægedistrikt. Donnée manque pour les distr. s an. de Halse et H arkmark. 2 For Fana er ikke gitt oppgaver over tilgang og avgang i året, bare over bestanden ved begynnelsen og slutten av året. Données d'entrés et de sortis pendant année manquent pour Fana. 3 Oppgave mangler for Ankenes og Hadsel lægedistrikter. Donnée manque puor les distr. s an. de Ankenes et Hadsel.

57 52 Tilleggstabell 3. Sinnssykeerklæringer utstedt av de offentlige læger og andre praktiserende læger i 94. Le nombre des personnes déclarées aliénées par les médecins publics et les praticiens en 94. Fylker.. Préfectures Total Utstedte sinnssykeerklæringer i året Nornore aes personnes déclarées aliénées, M _ K F Av de erklærte sinnssyke i året ble innlagt på asyl LJOILL reçus aans tes hospices I al t Total M H K F Østfold Akershus Oslo Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Total I

58 Norges Offisielle Statistikk, rekke X. (Statistique Officielle de la Norvège, série X.) Rekke X. Trykt 945. Nr. 84. Forsikringsselskaper 943. (Sociétés d'assurances.) 85. Norges Fiskerier 942. (Grandes pêches maritimes.) 86. Fagskolestatistikk 94/42-43/44. (A cotes professionelles.) 87. Norges bergverksdrift 943. (Mines et usines.) 88. Kommunenes gjeld nt. v. pr. 30. juni 944. (Dette etc. des communes.) 89. Norges postverk 944. (Statistique postale.) PO. Meieribruket Norge 943. (L'industrie laitière de la Norvège.) 9. Skattestatistikken (Repartition d'impbts.) 92. Kriminalstatistikk 94 og 942. (Statistique de la criminalité pour les années 94 et 942.) 93. Veterinærvesenet 943. (Service vétérinaire). 94. Telegrafverket (Télegraphes el telephones de l'etat.) 95. Folkemengdens bevegelse 94. (Mouvement de la population.) 96. Skolestatistikk (Instruction publique.) 97. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 94. (Rapport sur l'état sanitaire el medical.) 93. Norges handel 943. (Commerce.) 99. Jordbruksstatistikk (Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc.) 00. Sinnssykeasylenes virksomhet 94. (Statistique des hospices d'aliénés.) - 0 -

59 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. utgitt disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 942. (Annuaire statistique de la Norvège.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang 939. (Aperçu de la situation économique 939.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce extérieur.) Fortegnelse over Norges Officielle Statistikk m. v desember 920. Kristiania 889, 93 og 922. (Catalogue de la Statistique Officielle.) Statistiske Oversigter 94. Kristiania 94. Statistiske Oversikter 926. Oslo 926. (Résumé rétrospectif 94 el 926.) Alle verker er til salgs hos H. As & C o., Oslo. Av følgende årganger av 6 Statistisk Arbok» og (inorges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 94-96, 99, 920, og Norges Handel 9-95, 92 og november 945. NATIONALTRYKK IERI