Nord-Østerdal jordskifterett Dato: Sted: Jordskiftedommer Harry E. Tjernstad. Rettens leder. Ingen utenom rettsmedlemmene.

Transkript

1 VEDTAK Domstol: Nord-Østerdal jordskifterett Dato: Sted: Rettens kontor i Tynset Sak nr.: DALSBYGDA - utsatt fra Saken gjelder: Rettens leder: Meddommere: Protokollfører: Saken er krevd av: Krav om rettsutgreiing etter jordskifteloven 88 a Jordskiftedommer Harry E. Tjernstad Ingunn Mælan Fossbakken, 2500 TYNSET Ingebrigt Storli, 2512 KVIKNE Rettens leder Arne Nyaas i henhold til vedtak i årsmøtet til Dalsbygda jaktlag SA Til behandling: 1. Krav om utvidelse av saken i henhold til jordskiftelovens 2 bokstav c - bruksordning. 2. Gjennomgang av forslag til vedtak med oppsummering av rettstilstanden. Parter: Se saksforberedende rettsmøte 2. mai i år kl Til stede: Ingen utenom rettsmedlemmene. 1. Jordskifteretten diskuterte saken i enerom og gjorde slikt vedtak: Dette vedtaket gjelder krav om utvidelse i henhold til jordskiftelovens 2 bokstav c bruksordning. Bakgrunn Det er fremmet sak etter jordskiftelovens 88 a rettsutgreiing for et stort område i Dalsbygda i Os kommune. Dette etter krav fra årsmøtet i Dalsbygda jaktlag SA. Det vises til rettsboken fra rettsmøtet Under de saksforberedende rettsmøtene i begynnelsen på mai 2016 ble det framsatt ønsker om utvidelse av saken slik at den ender opp med en bruksordning for utmarka i Dalsbygda DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 94

2 I innkallingen til rettsmøtet 16. juni 2016 bar følgende tatt inn: 1. Eventuell utvidelse av saken til bruksordning etter jskl 2 C. --- Det tas forbehold om endring i punkt 2 og et 3 som følge av tilbakemelding fra de ulike havnelag. Det kan være at det blir flere punkt som peker seg ut etter tilbakemeldingen fra havnelagene/partene. Frist for tilbakemelding er satt til 2. juni Fristen for tilbakemelding kunne ikke overholdes da utsending av innkallingen ble forsinket. Alle skriv som kom inn er derfor akseptert som innkommet. Det kom likevel en del tilbakemeldinger. Disse er tatt inn nedenfor. Partene har anført følgende: Storvollia/Rabblia havnelag (dok 254) ønsker å jobbe for et samla grunneierlag, først innafor eget hamnelag, så forhåpentligvis på tvers av hamnelagene. Kløftåsen-Mastukåsa-Falken havnelag (dok 256) ser det som en fordel om det blir utarbeidet en bruksordning innen havnelagets grenser. Berg havnelag er usikre på om saken bør utvides til å omfatte mer enn den bestilte rettsutgreiingen. Punkt 1 er å få sluttført denne. Deretter må en ta en vurdering på videre prosess ut i fra aktuelt omfang og økonomiske konsekvenser for de enkelte aktører. Dersom det skal gis bruksregler må bestemmelsene i jordskiftelovens 2 c om bruksordning tas i bruk. Følgende parter hadde ordet om dette spørsmålet: Inge Kroken, Bettina Breidvik, Leiv Olav Nyborg, Jørn Gisle Dalbakk, Per Egil Husøy, Ola Myrtrøen, Leif Kåre Kvangraven, Atle Berg, Agnes Myre, Arne Solfinn Ytterhaug Inge Kroken hadde inntrykk av at de enkelte havnelag ikke har ett entydig syn på hva de sr for seg av framtidig forvaltning. Kroken mente det ikke var behov for finmasket utgreiing. Det er bedre å la området ligge og ordne bruken. Den beste løsningen ville nok vært å få til et sameie, men dette innser han ikke er mulig. Uansett må rettskraftige avgjørelser ligge til grunn. Bettina Breidvik mente området burde vært en allmenning. Det bør være lik stemme per bruk. Jørn G. Dalbakk mente det bør være et grunneierlag for hele bygda. Per Egil Husøy mente forvaltning burde bygge at alle har lik andel. Ola Myrtrøen viste til kravet om rettsutgreiing. Han ser det som en fordel om dette fortsetter i en bruksordning. Leif Kåre Kvangraven stilte spørsmål om det var ønske om personlig utbytte fra noen. Selv så ønsket han ikke det. Det var ingen som ga uttrykk for at de så for seg personlig utbytte DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 95

3 Atle Berg sa at Vanggrøfta grunneierlag har diskutert personlig utbytte. De kom fram til at de ikke ønsker det. La inntektene gå til almennyttige formål. Dalsbygda jaktlag har nå kjempegode regler for dette som de ønsker å beholde mest mulig. Ønsker hjelp til å gå videre og ser for seg et grunneierlag. En andel i fjellet for hver gard gikk Vanggrøfta for. Agnes Myhre mente de kunne eie fjellet over 900 meter sammen. Jordskifterettens vurderinger Det er hjemmel for å utvide/gjøre om en sak for jordskifteretten så lenge retten ikke har fattet vedtak etter jordskifteloven 25. Det er ikke fattet slikt vedtak. Av kravet og de innkomne skriv har det hele tiden vært et mål å komme fram til et organ/lag som kan stå for all forvaltning av utmarka. Dette kom også klart fram under de saksforberedende rettsmøtene i begynnelsen av mai. De samme synspunkt er satt fram av partene under rettsmøtet 16. juni. Mange begrunner sitt syn ut fra den vellykkede forvaltning som Dalsbygda jaktlag/jaktsameie har stått for siden De ønsker ikke en oppsplitting i mindre lag ut fra eierforholdene spesielt i fjellet. De gir uttrykk for at de ønsker all forvaltning samlet i et lag. De er vist til de regler som Dalsbygda jaktlag har i dag hvor utbyttet kommer fellesskapet til gode. Jordskifteretten finner etter dette det riktig å gjøre om fremmingsvedtaket slik at saken går etter jordskiftelovens 2 bokstav c. det første trinnet i en slik sak er rettsutgreiing. Rettsforholdene må avklares så langt det er nødvendig for å kunne komme fram til enhetlig bruksrordning. Slik saken framstår i dag mener retten vilkårene i jordskiftelovens 3 bokstav a er oppfylt. En mangelfull eller uklar rettstilstand hindrer en framtidsrettet forvaltning. Dersom det gis bruksregler vil forvaltningen bli bedre. Slutning: 1. Fremmingsvedtaket av 17. februar 2014 endres fra sak etter jordskiftelovens 88 a til bruksordningssak etter jordskiftelovens 2 bokstav c. 2. Følgende område omfattes av saken: Østgårdsåsene Havnelag, Østgård Hjemmehavnelag, Setersjøen Havnelag, Kjurrudalen Havnelag, Dalsbygden Hjemmehavnelag, Berg Havnelag, Rabblien-Storvollien Havnelag, Åslien- Storbekkdalen Havnelag, Åslifjellet, Kløftåsen-Falken-Mastukåsen Havnelag, Såttåhaugen Havnelag og Dalbusjøeiendommen. I tillegg medtas fra Langsfjell Havnelag og Seljuåsen Havnelag i Tolga den del havneområdene som ligger i Os kommune. 3. Det vises til kart over det areal som saken omfatter utsendt i DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 96

4 2. Gjennomgang av forslag til vedtak med oppsummering av rettstilstanden Før retten går over til en gjennomgang av de ulike forslag til vedtak er det på sin plass med en oppsummering av de rettskraftige avgjørelser som må ligge til grunn for forslagene. Først bør en se litt på reglene om rettskraft. Disse framkommer i tvisteloven: Når en avgjørelse er rettskraftig (1) En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak. (2) Angripes en rettskraftig avgjørelse ved rettsmidler, kan den rett som avgjørelsen bringes inn for, på begjæring beslutte at rettskraften foreløpig skal bortfalle Hva rettskraft innebærer (1) En rettskraftig avgjørelse er bindende for partene. Avgjørelsen er dessuten bindende for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden. (2) En rettskraftig avgjørelse av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken. (3) Retten skal avvise en ny sak mellom samme parter om et krav som er rettskraftig avgjort, om ikke saksøkeren på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning eller andre særlige forhold likevel har søksmålsinteresse etter. (4) Har en domstol eller offentlig myndighet innen ti år truffet en endelig avgjørelse som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom, kan dette likevel gjøres gjeldende i ny sak om samme eller andre krav. Partene har fått tilsendt et notat hvor rettskraft er nærmere beskrevet. Det vises til dette. Nedenfor er det en del punkt som sies å være en følge av dette. Virkning av tidligere hjemmelshavers "gjøren og laden" Det følger av reglene om rettskraft at dagens eiere er bundet av tidligere eieres "gjøren og laden". Dersom vedkommende ved passivitet ikke har tatt "vare" på rettigheter og/eller eiendomsrett, er dagens eiere i utgangspunktet bundet av dette. Med andre ord vil det ikke være mulig med en omkamp der tidligere eier var passiv og har tapt sin rett. Det vises i den anledning til Summarisk innkalling nedenfor. Disse to punktene må sees i sammenheng DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 97

5 Følger av "summarisk" innkalling Det er benyttet såkalt summarisk innkalling både i sak 32/1942, 1/1947 og i denne sak Et annet ord for en slik innkalling er "Almanna- stevning". Med en slik framgangsmåte er alle mulige eiere og bruksrettshavere gitt lovlig varsel. De kan med andre ord ikke komme i ettertid med påstand om at de ikke har kjennskap til de nevnte saker. Følgende er hentet fra summarisk innkalling i herværende sak fra 2014: Alle som denne innkallingen er rettet mot, anses som lovlig innkalt, og eventuelle avgjørelser som retten må ta i saken anses som gyldige og bindende for alle potensielle partsinteresser. Den som ikke melder seg har meldt seg som part kan tape sin eiendom/rettighet, se ovenfor. Dette gjelder både i sak 32/1942 og herværende sak Dalbusjøen Dette er en egen eiendom med grenser som følger av Høyesteretts dom av Videre er det fastslått at havnegrensen følger eiendomsgrensen. Følger av Storskiftekommisjonens ulike kjennelser/vedtak Grunneiere i fjellet. Leser en dommen i lagmannsretten fra 1976 kan en fastslå at det enkelte havnelag er eiere av sameiegrunn i fjellet innenfor sine havnelagsgrenser. Lagmannsretten viser til at spørsmålet om hvem som er eiere av fjellet er rettskraftig avgjort av Storskiftekommisjonen i Videre er andelene i sameiegrunnen fastlagt til de enkelte bruks antall beitedager. Dette betyr at havnelagsgrensene er eiendomsgrenser i fjellet utenom teigdelt areal. Det kan synes noe tilfeldig at antall dyr og beitedager i 1951 skal legges til grunn. En må bare godta at slik er det rettskraftig avgjort. Denne tilfeldighet kan en vel også si om alle vedtak/kjennelser/dommer opp gjennom tidene. Fra skogdelingen i 1791 og fram til dommen i lagmannsretten i 1791 tas avgjørelsen på aktuelt tidspunkt og de opplysninger/synspunkt som er korrekte da. At dette kan føles noe unaturlig i dag må en bare godta. Siden det er sameieandeler som er knyttet til det enkelte seter/bruk er de enkelte sameier matrikkelmessig å betrakte som jordsameier. Dvs eierandelen ligger til bruket og ikke til personer. Av storskiftekommisjonen ser en at havnelagene ble eier av all sameiegrunn innenfor sine grenser, ikke bare i fjellet. I og med at jordskifteretten i sak 32/1942 avsa egne kjennelser for skog og fjell med påfølgende avgjørelser i lagmannsretten er dette endret. Dette følger av kjennelse XV punkt B og D. Det er andre sameiere i skogen. Av den grunn er nødvendig å fastsette grense mellom skog, slått og fjell. Dette vil bli tatt under forslag til rettsfastsettende vedtak DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 98

6 Det er med andre ord avgjort at det ikke er et stort sameie slik som flere av partene har hevdet. Det må skilles mellom rett og forvaltning. Felles forvaltning skjer i dag i områder med teigdelt skog. Det er ingen ting i veien for at dette også skjer i fellesskap i områder med sameier side ved side. Det er å merke seg at havnelagene er sameier hvor andelen er fastlagt. Det er ikke mulig å melde seg ut. Dette i motsetning til grunneier-/utmarkslag hvor medlemskapet er frivillig. Av den grunn må jordskifteretten forholde seg til havnelagene og ikke grunneier- /utmarkslag. Under de saksforberedende rettsmøtene ble det hevdet at all omsetning av havneretter etter 1951 kun gjaldt rett til havn og ikke andel i sameier. Siden avgjørelsen i Storskiftekommisjonen fra 1951 er rettskraftig må det stilles strenge krav om de beskrevne andeler skal endres.. Slåtteløsning i Storskiftekommisjonen Storskiftekommisjonen takserte alle slåtter, både de som ble avløst og de som ikke ble avløst. Det vises til oppsett for det enkelte havnelag hvor dette satt opp. Det er hevdet at siden oppgjør ikke har funnet sted så består slåtteretten. Siden avløsningen ikke ble anket er avløsningen rettskraftig. Rettslig har det altså ingen betydning om oppgjør har funnet sted eller ikke. Det må likevel gjennomføres en vurdering av den den enkelte avløsning. Dersom eieren av slåtten gjennom senere avgjørelser har fått dom/kjennelse på å være grunneier/skogrett vil dette stå seg. Likeledes der hvor andre synlige tiltak viser at slåtten er inngjerdet, dyrket eller lignende. Der hvor det ikke har skjedd noe som helst må utgangspunktet være at slåtteretten er avløst i Det var havnelaget som ble gitt myndighet til å kreve inn og utbetale de takserte beløp som ble fastsatt for slåtteløsning. Når havnelaget ikke har gjort dette av en eller annen grunn får ingen betydning for avløsningen. Det er normalt en 3 års frist før pengekrav faller bort. Det kan altså ikke framsettes noe krav i dag. De slåtter hvor Storskiftekommisjonen positivt sier består blir ikke omfattet av det som er skrevet om avløsning her. Det kan likevel være slik at disse er berørt i senere avgjørelser (dommer/kjennelser) i både jordskiftesak 32/42 og etterfølgende avgjørelser i Lagmannsretten. Den taksering som Storskiftekommisjonen gjennomførte bør kunne danne grunnlag for å si noe om størrelsen på det areal som ble høstet på den enkelte slått. Det er fra enkelte framholdt at en slo rundt 1 dekar for hvert lass med høy som ble kjørt fram. Dette vil på et senere tidspunkt i saken bli tatt opp til behandling. Følger av ulike vedtak/kjennelser i jordskiftesak 32/1942 og 1/1947 Rettskraft av kjennelsene på 1970-tallet i sak 32/1942 Det ble avsagt i alt 15 kjennelser og det er ikke enighet om noen av dem har noen rettskraftvirkning i dag DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 99

7 Når alle kjennelsene ble satt til forhåndspåanke i 1974 vil dette ha følger for rettskraftvirkningen. De av kjennelsene som ikke ble påanket vil av den grunn være rettskraftige med mindre Lagmannsretten direkte eller indirekte har behandlet spørsmål som berører ikke påankede kjennelser. Utgangspunktet må likevel være at de er rettskraftige avgjørelser. Det vises til "Ankesaken heves". Den eneste kjennelsen som helt klart ikke har noen virkning er XV, punkt A. Det vises til "Grunneiere i fjellet". De inngåtte forlik er å betrakte som bindende mellom partene. Dette er en følge av hva tidligere eiere har avtalt. Svartådalen Deling fra 4/ er opprettholdt. Det er ikke framlagt noe dokument over delingen i Svartådalen. Hva denne delingen omfatter av eventuell grunneierrettigheter er ikke avklart. Følger av ulike dommer/kjennelser i Eidsivating lagmannsrett på 1970-tallet Ankesaken heves Lagmannsretten har på 1970-tallet hevet ankesaker for en rekke personer. Utgangspunktet er da at den ankende part godtar den påankede kjennelse/dom. Dersom det er inngått forlik vil dette som hovedregel erstatte den påankede kjennelse/dom. Det vises til utsendt notat om rettskraft hvor "sagtannprinsippet" er beskrevet. En må konkret vurdere hvem som har anket, inngått forlik osv før en kan si noe om dagens rettstilstand. Det følger av dette at utfallet for naboeiendommer kan være forskjellig selv med likt utgangspunkt. Grensen mellom de enkelte fjellsameier og tilstøtende eiendommer i Falken og Hemateengene Av dommen i Lagmannsretten fra 1977 følger det at grensen mellom fjellsameiene og tilstøtende eiendommer for Hemateengene og Falken følger bjørkeskoggrensen. Grensen skal trekkes slik at det blir en grei og praktisk grense. Dette er en følge av slutningen i Lagmannsretten som kun opphever "bjørkeskoggrensa" for Såttåhaugen. Det er tvilsomt om en av kjennelse XI sammenholdt med kjennelse X kan slutte at bjørkeskoggrensa også gjelder for "Fjellet fra skiftbekken sørover med Skarvan og Hognan samt Åslifjellet". I Hemateengene er det et forlik som på en strekning fastsetter grense for felles fjell mot 3 eiere. Henningsmo I og med lagmannsrettens avgjørelse av 1977 gjelder bjørkeskoggrensen for eieren av gnr 122 bnr 1. Eierforholdene nedenfor bjørkeskoggrensa i Vangrøftdalen DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 100

8 Lagmannsretten har slått fast hvem av slåtteeierne som er grunn- og skogeier. Det er de ankende parter som er tilkjent slik rett. Ankemotpartene er ikke grunn- eller skogeier på sine slåtter. Arealene utenom grunneierslåttene er et sameie mellom de som i kjennelse XV punkt B er kjent å være grunn og skogeiere i den skogkledde del av jordskiftefeltet i Vangrøftdalen. Her må en se på hvilke områder som jordskifteretten beskrev i sin kjennelse: De berettigede til slåttene innenfor jordskiftefeltet Storvoldlien, Mastukåsen, Kløftåsen, Skarvdalen og Storbekkdalen.. En må likevel sen hen til lagmannsrettens dom av 1945 hvor slåtte og setereierne i Såttåhaugen, Falken og Hemateengene dømmes å være eiendomsberrettiget (grunn og skogeier). Er det en bevist beskrivelse av områder i de to avgjørelsene eller ikke. Dette må sannsynligvis tas opp til behandling på et senere tidspunkt. Det er ingen senere dommer/kjennelser hvor setrene er behandlet. De er altså grunneiere på sine setertrøer. Og det er da setertrøene slik de var i 1945 som danner grunnlag for eneeie, dvs senere utvidelser gir ikke grunnlag for eiendomsrett med mindre dette kan godtgjøres. Om det er konflikt mellom dommen i lagmannsretten fra 1945 på den ene siden og dommen i lagmannsretten fra 1976 må en ta en konkret vurdering på. Likeledes må slutningens punkt II hvor "de 19" rett til hugst for seterbehov i de omhandlede slåtter, likeså har de rett til jakt, fangst, fiske og mosetak. Dommen fra 1993 i lagmannsretten vil antakelig ha en viss betydning i denne sammenheng. Dersom slåtteierne i Falken og Hemateengene er grunn og skogeiere vil det på tilsvarende måte være forholdene i 1945 som må legges til grunn. Eierforholdene i Kjurrudalen Jordskifteretten har i sak 32/1942 fastlagt at slåtteeier er grunneier, men ikke skogeier. Slåtteeieren har bruksrett til skog til behov på slåtten. Videre er det fastsatt hvem som er eier av den felles skog i Kjurrudalen. I tillegg kommer tidligere kontrakter om deling av skogen i Kjurrudalen på 1880-tallet. Storskiftekommisjonens slåtteløsning må også være med i vurderingen. Skogen ligger altså delvis i sameie og det er en kjennelse over hvem som er sameiere. Det er også områder hvor skogen er delt til full eiendomsrett. Det er med andre ord både områder hvor skogen er full sameieskog (grunn og skog) og områder hvor skogen kun er en bruksrett. Om disse kjennelsene i fellesskap har opphevet særrett til skog i enkelte slåtter som følge av rettskraftvirkningen må vurderes konkret for hver slått. Slåttenes størrelse/avgrensing Den taksering som Storskiftekommisjonen bør kunne danne grunnlag for å si noe om størrelsen på det areal som ble høstet på den enkelte slått. Det er fra enkelte framholdt at en slo rundt 1 dekar for hvert lass med høy som ble kjørt fram. Spørsmålet om avløsning i 1951/Størrelsen/grensene for den enkelte slått vil bli tatt opp til behandling på et senere tidspunkt i saken DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 101

9 Skogdeling i 1791 Det er ikke framkommet noen enhetlig holdning om grunneier- og rettighetsforholdene innenfor det området som ble teigdelt i Ut fra hovedregelen om grunneierforholdene kan en si at skogeier som regel er grunneier og at slåtteeier har en bruksrett til grunnen. Det fremmes forslag til vedtak om dette. Grunneiers enerett til jakt og fangst. Grunneier fikk ved jaktloven av 1899 enerett til all jakt og fangst. Det var forbehold om at etablert praksis eller sedvane kunne gi unntak fra hovedregelen. Innenfor Dalsbygda foreligger det to dommer som gir unntak fra hovedregelen. Det er dommer i Lagmannsretten fra 1945 og Det enkelte havnelag Østgårdsåsene havnelag Innenfor dette havnelag er det ikke noe fjell eller sameiegrunn slik saken er opplyst. Området ligger innenfor skogdelingen av Østgård hjemmehavnelag. Det er noe felles fjell ovenfor Østgård-Nordgård sameie. Det fremmes forslag til avgrensing av dette området. Se nærmere under Sætersjøvola nedenfor. Setersjøen havnelag. området. Likeledes om hvem som er medeiere og hvilken andel den enkelte har. Det kompliserer at det er beskrevet et felles område mellom dette havnelaget, Kjurrudalen og Dalsbygda hjemmehavnelag. Se nærmere under Sætersjøvola nedenfor. Helt nord på Kjurrudalsmåna er det kommet skriv fra Galåen som trolig vil ende opp i tvistebehandling sammen med Kjurrudalen Havnelag og evt andre parter. Kjurrudalen havnelag. området. Likeledes om hvem som er medeiere og hvilken andel den enkelte har. Det vises til Sætersjøvola nedenfor. Se nærmere under Sætersjøen for mulig tvist på Kjurrudalsmåna. For Åslifjellet vises det til Åslien-Storbekkdalen havnelag Dalsbygden hjemmehavnelag. området. Likeledes om hvem som er medeiere og hvilken andel den enkelte har. Det vises til Sætersjøen havnelag for fellesområdet på Sætersjøvola. Sætersjøvola Sætersjøen Havnelag Kjurrudalen Havnelag Dalsbygden hjemmehavnelag Østgård hjemmehavnelag DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 102

10 Området som ligger i sameie er delt mellom tilstøtende havnelag. I tillegg er det et fellesområde mellom havnelagene i ulik grad. Det vil bli unødvendig komplisert å etablere så mange jordsameier i dette området. Det foreslås derfor å opprette et jordsameie i Sætersjøvola. Andelene beregnes på grunnlag av arealet som i henhold til Storskiftekommisjonen avgjørelse ligger til det enkelte havnelag. Fellesområdene vektes med en lik andel per havnelag. Ut fra den enkeltes "veide areal" på grunnlag av antall beitedøgn beregnes så en andel per andelseier. Berg havnelag. området. Likeledes om hvem som er medeiere og hvilken andel den enkelte har. Det er noe uklart om eierfoldene i fjellet mellom Berg havnelag mot Langsfjell Havnelag i Tolga. Dette må avklares. Avgrensing av sameie i fjellet mot teigdelt skog/slått gjennomføres uansett. Rabblien-Storvollien havnelag. området. Likeledes om hvem som er medeiere og hvilken andel den enkelte har. Innenfor dette området er det som beskrevet ovenfor et forlik og en kjennelse om grensa mellom fjell og skog/slått som må legges til grunn. Det er inngått et forlik om grensa mot Såttåhaugen havnelag som også må legges til grunn. Videre vil retten ta iniativ til et møte med Vingelen sameie for om mulig å komme fram til ei felles grense i stedet for ulike grenser for ulike rettigheter/utnyttingsformer. Åslien-Storbekkdalen havnelag. området. Likeledes om hvem som er medeiere og hvilken andel den enkelte har. Likeledes fremmes det forslag om andel i Åslifjellet i samsvar med den praksis som er etablert Åslifjellet Det fremmes som beskrevet ovenfor forslag til vedtak i samsvar med etablert praksis mellom havnelagene som er medeiere. Kløftåsen-Falken-Mastukåsen havnelag området. Herunder forelås det en utretting av grensa mot Såttåhaugen slik at det blir ei rett linje fra Fjellsjøhøgda til Buhogna (bruker trigonometrisk punkt på begge toppene). En slik utretting medfører arealoverføring mellom havnelagene. Forskjellen er såpass liten (rundt 0,5 %) at det er innenfor det som må aksepteres. Denne nye grensen er langt lettere å forholde seg til i marka. Likeledes fremmes forslag om hvem som er medeiere og hvilken andel den enkelte har. Videre fremmes det forslag om andel i Åslifjellet i samsvar med den praksis som er etablert. Dalbusjøen, som er en egen eiendom, ligger nord for dette havnelaget DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 103

11 Såttåhaugen havnelag Lagmannsrettens dom i 1993 er relativt klar på de aller fleste punkt. Sammenholdt med dommen fra 1976 er det avgjort at de som har havnerett etter Storskiftedommisjonen er grunneiere i fjellet. De er videre grunneiere i sine slåtte og setereiendommer, dvs det er i dag 6 eiere som har grunneiendomsrett innenfor havnelagets grenser. Andelsforholdene mellom de 6 eierne er også fastlagt. Det er gitt uttrykk for en endring i andelsforholdene fra beitedøgn til lik andel per eier. Det må stilles strenge krav til en endring fra en rettskraftig avgjørelse. Det kreves derfor at det inngås en avtale mellom eierne hvor alle skriver under. Underskriftene må bekreftes. Det er 19 andre som i tillegg til grunneierne har jaktrett til alt utenom elg, og hogstrett innenfor Såttåhaugen. Ytterligere 2 har rett til fiske i Forelsjøen. De øvrige ankende parter fra 1993 har ingen rett innenfor Såttåhaugen. Det er ikke fastsatt noe om andeler mellom grunneierne og rettighetshaverne. Det fremmes forslag til vedtak i samsvar med praksis når det gjelder fordeling av jakt og fangst. Det er fra enkelte vist til gamle matrikulerte fiskeretter i Forelsjøen. Som følge av rettskraftvirkningen kan ingen av de som var parter i saken for lagmannsretten få medhold i fiskerett ut fra matrikulert rett. Dette fordi deres forhold er prøvd i forhold til grunneierne. Det kan nok også slås fast at også de som opptrådte som hjelpe intervenienter heller ikke vil kunne få fiskerett da de var kjent med saken og opptrådte på de ankende parters side. Det er endring i grensene for sameiet i fjellet i forhold til Storskiftekommisjonens beskrivelse. Det ble inngått forlik i 1956 mot Storvollia-Rabblia Havnelag som endrer grensene. Grensa mot eiendom i Tynset kommune er også nærmere beskrevet. Videre er det endring i en grensegangssak av 2006 opp mot Bratthøa. Det vises til Kløftåsen-Falken-Mastukåsen for regulering av grensa på strekningen Fjellsjøhøgda-Buhogna. Videre er det i lagmannsrettens dom av 1977 en beskrivelse av grensen mellom sameiet i fjellet mot gnr 107 bnr 3 Svartbekkenget. Videre behandling Det utarbeides forslag på de ulike områder som omtalt ovenfor. Hvert forslag står for seg og partene skal i henhold til jordskiftelovens 17a ha god tid til å uttale seg. Frist blir fastsatt i forkynningsbrevet. Innkomne merknader sendes alle andre parter etter utgått frist. Det gis så frist for å komme med merknad til merknadene. På bakgrunn av dette vil retten enten fatte vedtak herunder mindre endringer eller konstantere at det er tvist om enkelte tema. Ved tvistebehandling vil partene bli gitt frist for skriv med tilhørende påstand før det kalles inn til hovedforhandling. Det vil også bli vurdert om det skal holdes rettsmøte med partene før vedtak fattes DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 104

12 Fremtidig organisering av utmarksforvaltning innenfor jordskiftefeltet. Det er fremmet sak etter jordskiftelovens 2 bokstav c bruksordning. Vedtekter og andelsfordelinger må en ta opp til behandling etter at partene har fått anledning til å komme med sine syn. Likevel synes en modell hvor en tar utgangspunktet i den vellykkede forvaltning som Dalsbygda jaktlag SA har stått for siden 1929 å være noe som partene kan bifalle. Videre har retten merket seg at det under rettsmøtet i juni ikke var noen som så for seg personlig utbytte. Slutning 1. Det utarbeides forslag til rettsfastsettende og rettsendrende vedtak som beskrevet ovenfor. 2. Forslagene forkynnes for partene med frist for merknader. Retten hevet. Tynset, Harry E. Tjernstad Ingunn Mælan Fossbakken Ingebrigt Storli DALSBYGDA Nord-Østerdal jordskifterett Side 105