Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen. Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T. i sak nummer Gjevilvassi)eien

Transkript

1 TrondheimReferansenr.: 7.mai Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen vogtwug Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T 12 MAi2014 ' i sak nummer Gjevilvassi)eien Sak krevd av (også nevnt som Rekvirent) Per Henrik Vognild, eier av 242/1 i Oppdal kommune m.fl. iht. krav om Jordskiftesak 7340 OPPDAL Prosessfullmektig Advokat Ivar Chr. Andersskog Advokatfirmaet Nidaros DA, Kjøpmanns gt TRONDHEIM Part 1 Prosessfullmektig Gjevilvassveiene SA, org nr v/styrets ledere, Ola K Gorseth 7340 OPPDAL Advokat Marianne Kartum v/advokat Knut Dypvik, Postboks 1280Pirsenteret, 7462 TRONDHEIM Part 2 m.fl. Driva Kraftverk, org nr m.fl., jf. jordskifterettens partsliste Saken gjelder Krav om bruksordning og rettsutgreiing. Brattørkaia 17 b Postboks 1280 Pirsenteret 7462 Trondheim T F E-post: post.trondheim@svw.no Org. nr MVA

2 Side 2 av 5 Innledning Vi viser til merknader fra Rekvirenten v/ advokat Andersskog, datert 2. april Herværende merknader inngis etter fristen den , hvilket skyldes saksbehandlingsforsinkelser i styret for Gjevilvassveien SA. Forholdene som her anføres er imidlertid ikke ukjent for sakens parter, men mer en presisering av tidligere anførte forhold. Forsinkelsen beklages allikevel. Denne side kan ikke stille seg bak Rekvirentens fremstilling. Vi vil idet følgende komme med bemerkninger til Rekvirentenes merknader som et supplement til våre merknader av 10. mars Innledningvis påpekes at saken er reist mot Gjevilvassveiene SA. Vi reiser spørsmålet om dette er riktig partsbenevnelse all den tid Rekvirentene er grunneiere og deltakere i samvirkeforetaket. Det reelle forhold i saken er at de fem grunneierne har reist sak mot de øvrige deltakerne i Gjevilvassveiene SA. Rekvirentene bes på denne bakgrunn vurdere endringer i det formelle partsforhold. Rettsutgreiing Rekvirentene ønsker å få avklart innholdet i adkomstrettighetene og grensedragningen mot årsmøtets/styrets beslutninger om nektelse av vinterbrøyting. Det er på denne bakgrunn fremsatt krav om rettsutgreiing. Det følger av jordskifteloven 88a at sak om rettsutgreiing kan fremmes dersom det foreligger sameie eller rettslig begrunnet sambruk mellom eiendommene i området, og det må være nødvendig å klarlegge dette av hensyn til en rasjonell bruk av området. Hovedspørsmålet i saken er om den enkelte grunneier kan brøyte veien til næringsformål, som årsmøtet / styret har vært motstander av, først og fremst begrunnet i trafikk fra andre enn grunneierne. Denne side kan vanskelig se at rettsutgreiingen vil kunne få aktuell betydning for det omtvistede rettsforhold. Rekvirentene har valgt ikke å angripe de aktuelle årsmøtevedtak og styrevedtak som etter vår oppfatning binder de enkelte rettighetshaverne, jf. særlig pkt. 3.1 i våre merknader av 10. mars 2014 til jordskifteretten. I stedet er det anlagt sak om rettsutgreiing og krav om bruksordensregler. Denne part mener ovennevnte forhold må hensyntas ved vurderingen av om jordskifteretten har kompetanse til å behandle saken. Dersom jordskiftet fremmes, vil avgjørelse fra jordskifteretten få begrenset betydning for de tvistespørsmål partene strides om i denne saken. Rekvirentene har argumentert for at rettsutgreiingen bør fremmes da det vil være prinsipielt viktig å få avklart

3 Side 3 av 5 innholdet i adkomstrettighetene og grensedragningen mot årsmøtets/styrets beslutninger. Rekvirentene synes å overse her at uavhengig av hva jordskifteretten måtte komme frem til i en rettsutgreiingssak står man igjen med et rettslig gyldig vedtak som nekter brøyting. En avgjørelse i Rekvirentenes favør vil således ikke i tilstrekkelig grad bidra til å avklare den rettslige uenighet mellom partene. Heller ikke i merknadene av 2. april 2014 fra advokat Andersskog kan de rettslige vilkårene som jordskifteloven 88a oppstiller ses å være tilstrekkelig behandlet, jf. pkt. 2. i våre merknader av 10. mars Vi må derfor på nytt ta forbehold om å komme nærmere inne på dette senere. 3. Den enkelte rettighetshavers veirett I våre merknader av 10. mars 2014 ble de aktuelle referater fra årsmøte/styremøte i Gjevilvassveiene gjennomgått. Vårt hovedpoeng er i denne relasjon at alle rettighetshaverne har innlatt seg i et «regime» hvor de følgelig delvis har avgitt kompetansen til fritt å råde over egen eiendom, mot utvidede samlede fellesrettigheter underlagt felles forvaltning og styre. Grunnlaget for at den enkelte rettighetshavers kompetanse til å råde over egen eiendom er begrenset finnes dermed i de beslutninger Gjevilvassveiene SA har truffet i de aktuelle årsmøteog styrevedtak. Beslutningene har hjemmel i vedtektene, slik som allerede påpekt. Alle rettighetshaverne har avtalerettslig forpliktet seg til å respektere disse beslutningene truffet av Gjevilvassveiene SA gjennom avtale, passivitet og dels også konkludent atferd. Det er dette avtalerettslige grunnlag vedtektene, som første gang ble vedtatt på årsmøtet 15.juli 1966, bygger på. Denne side har som allerede varslet igangsatt en prosess med å fremskaffe stiftelsesdokumentene, hvilket vi vil komme tilbake til. Det nærmeste vi har funnet så langt er utskrift fra lensmannsskjønn avholdt den 9. juli 1958 (vedlagt) som viser til et styremøte avholdt i veganlegget den 13.juni på 1950-tallet,jf. skjønnet på side 4. Det eksakte årstall fremgår ikke av utskriften pga. utydelig kopi. Dette viser imidlertid at veganlegget i over langt tid har hatt en fast organisasjon og meget tyder på at deler av veisystemet alt var organisert hvert fall i 1939, som det finnes dokumentasjon på. Vi tilføyer også at etableringen av veilaget var ment for vedlikehold og bruk av veien, som denne sak vitterlig reiser spørsmål om. Den lange tid Gjevilvassveiene har fungert tilsier at den opprinnelige avtalen ikke er det sentrale her. Tidsforløpet og den lange passivitet og innrettelse, herunder konkludente atferd som rettighetshaverne har utvist, tilsier derfor uansett at det foreligger en rettsstiftende innrettelse og opptreden som binder rettighetshavere. Dette gjelder også Rekvirentene. I denne relasjon er det også sentralt å fremheve at sameielovens regler er fravikelige, jf. 1 andre ledd. Ved fastleggingen av omfanget av den enkelte rettighetshavers veirett blir det sentrale følgelig å foreta en tolkning av de avtalerettslige forpliktelser rettighetshaverne har påtatt seg. Rekvirentenes argumentasjon synes i liten grad å være basert på disse forhold nevnt ovenfor, herunder blant annet hvorfor Rekvirentene ikke er forpliktet til å respektere de flertallsvedtak som årsmøtet fatter.

4 Side 4 av 5 Øvrige merknader til Rekvirentenes fremstilling Denne side vil videre bemerke at Rekvirentenes fremstilling når det gjelder skogsdrift / forsøk på skogsdrift de siste årene er sterkt misvisende hvis det her siktes til produksjon av ved og fremføring av tømmer. Svært få produserer ved for salg. I perioden november juni er det de siste årene én grunneier som har kjørt fram noe ved. Vinteren 2012/2013 var det i tillegg én grunneier som hadde fram ved i ca. to dager. Tømmerproduksjon og hogst finnes ikke. Påstanden om at det foreligger store ikke utnyttede verdier er det ikke grunnlag for. Heller ikke fremstillingen av utleieressursene er det faktisk grunnlag for å hevde. Denne side kan vanskelig se at det er grunnlag for å hevde at vinterbrøyting vil tilføre grunneierne en økonomisk fordel i den størrelsesorden det her hevdes. Vi kan derfor ikke se at en rasjonell bruk av området tilsier at veien skal være brøytet vinterstid, jf. jordskifteloven 88a. Vi minner om at det er besluttet innskrenkning i bruk av bil i deler av vinterhalvåret. Styret / årsmøtet har aldri forbudt bruk av veien i næringssammenheng. Det er derfor på ingen måte absolutt forbud mot bruk av traktor etc. i næringsøyemed. Slik kjøring må imidlertid avtales med styret. Det er heller ikke forbudt å bruke andre beltemotoriserte fremkomstmidler så som scooter og lignende. Hva gjelder fremstillingen av «Tapsgarantien - økonomisk utbytte» bemerkes at arealstatistikken for skog og landskap er sterkt misvisende. Mesteparten av skogen som rekvirentene har er klassifisert som «lav bonitet» og «uproduktiv». Vi har videre ikke hørt om noen som har forsøkt å ta ut skogvirke og ikke fått gjennomført det de ville når det gjelder skogsdrift eller næringskjøring. De tall som fremstilles i tilknytning til utleieressursene fremstår uten faktisk forankring og de konklusjoner som trekkes fremstår som meget tvilsomme. Det tilføyes også at det ikke er korrekt at samvirkeforetaket ikke vil ha noe tap hvis veien blir vinterbrøytet. På vinterstid kommer det meste av bominntektene fra dagturister som kjører til Grøtsætra eller Osen, for så å gå tur langs veien. Vinterbrøytet vei vil medføre at store deler av denne trafikken faller bort, hvilket vil påføre veilaget et sekssifret beløp i inntektstap. Bominntektene i påsken 2013 var til illustrasjon kroner, og påsken kroner. Bruksordning Rekvirentene synes i liten grad å begrunne kravet om bruksordning. Kravet er i merknadene angitt som «[e]n gjennomgang av vedtektene for å avklare om innholdet av disse strider mot Norsk lov». Det kan ikke ses å være tilstrekkelig spesifisert hvilke vedtekter som strider mot loven, samt eventuelt hvilke vedtektsendringer som skal gjøres. Denne side tar derfor forbehold om ytterligere merknader til saken etter at kravet er klargjort av rekvirenten.

5 Side5 av5 Herværende prosesskrift i 35 eksemplarer til Jordskifteretten. I tillegg er 6 eksemplarer sendt advokat Ivar Chr. Andersskog og 2 eksemplarer sendt advokat John J. Stamnæs. Med vennlig hils Simod Vogt kat Vedlegg AdvokatfinnaetSimonsenVogtWiigTrondheimAS