Fellestiltak og bruksordninger Mindretallsvern

Transkript

1 Fellestiltak og bruksordninger Mindretallsvern Om jordskifteretten som problemløser En praktisk vinkling på teoriene om allmenningens tragedie Om noen av erfaringene med sakstypene fellestiltak og bruksordning Et hjertesukk om sameiets forbannelse Mindretallsvern

2 Jordskifteretten en problemløser for alle som eier en bit av Norge

3 Utskiftning allmenningens tragedie Rt 1978 s. 245: Det vanlige mønster er at skogen skiftes først, fordi beskatningen av den tidligst nådde grensen for forsvarlig utnyttelse, og at grunneiendomsretten anses å bli igjen i det fellesskap som omfatter den annen hovedbeføyelse, havneretten. Og når denne utskiftes, utskiftes også grunneiendomsretten slik at havneparsellen blir den havneberettigedes eiendom

4 Bruksordninger og fellestiltak

5 Bruksordning i vindmølleparker Her fra Kvaløya i Troms

6 Småkraftutbygging Vik i Innfjorden (Romsdal) Bruksordning avsluttet i 1997 Status pr. 2008, resultat av jordskiftesaker: 164 småkraftverk Investeringer 3,9 mrd kr. 2 TWh (4xAlta) 30 øre/kwh = 600 mill kr.

7 Bruksordninger Fra statiske bruksregler Fiskerett fordelt mellom brukene, f.eks antall stenger pr. bruk, garnfiske m.v. Jaktrett konkret fordelt Jaktrett konkret fordelt Til dynamiske regler som partene selv endrer ved flertallsvedtak Grunneierlag med styre og årsmøte Mindretallsvern

8 Ørstavassdraget 20 km lakseførende elv 300 rettighetshavere 20 av 26 gardsnummer med eksisterende interne bruksordninger

9 Brattfjell i Tromsø Bruksordning jakt/fiske 134 eiendommer 293 eiere daa jakt 4 elver

10 Fellestiltak, veg Dragset i Meldal (Sør-T) Praktiske eksempel, fellestiltak 19 eiendommer Ca. 2 km ny veg, erstatter flere eksisterende gardsveger Byggekostnad 2-2,5 mill kr (Bygd 2005)

11 Sameiets forbannelse Ulike mål fører ofte til uenighet, handlingslammelse Aktivitet krever innsats og initiativ fra enkeltparter, men Inntekten skal deles mellom alle Belastning med å være initiativtager Det at ingen ting skjer er det tryggeste alternativet

12 Skodje, Møre og R Bruksordning i sameie, boligformål

13 Mindretallsvern Jordskifte kan kreves av en part også en form for mindretallsvern I bruksordning og fellestiltak er hensynet til å sikre mindretallet sine interesser viktig og vanskelig Jordskifteloven 3 Særlig utfordring å se hva som kan bli aktuelt om noen år

14 Mindretallsvern Overgang fra statiske (låste) regler til dynamiske regler som partene selv endrer Behov for styringsregler Demokratiske prinsipper, flertallsstyre Mindretallets vern mot flertallet Av og til utjenlig å gi dynamiske regler, må låse reglene. Evt. kombinasjon mellom disse to metodene

15 Mindretallsvern, ulike modeller og metoder Viktig å finne en god balanse i de besluttende organ. Ett medlem eller gruppering bør ikke automatisk ha flertall Avstemmingsregler Ett medlem en stemme er ikke vanlig, men kan benyttes i enkelte avstemminger Avstemming etter andel Ingen enkeltmedlem kan alene ha flertall Fullmaktsforhold (begrensinger i antall fullmakter) Andelsfordelingen må ikke være matematisk i forhold til areal eller sameieandel Avrunding Intervall (1-100 daa gir en stemme, daa gir to etc) Kan skjønne, skape en rimelig vektfordeling

16 Mindretallsvern Regler om hva årsmøtet kan og skal vedta Lagets formål Eksempelvedtektene innehar slik begrensning: Flertallsvedtak må ikke påføre noen medeiere større kostnader Flertallsvedtak må ikke påføre noen medeiere større kostnader og ulempe enn nytte. Vedtaket må heller ikke gjøre usaklig forskjell på rettighetene til flertallet og mindretallet. Vedtaket må ivareta fellesskapet og ikke gi urimelige fordeler for flertallet til skade for mindretallet. Medeier som mener et flertallsvedtak er i strid med disse vilkårene, kan bringe spørsmålet opp for rettslig skjønn.

17 Mindretallsvern En mindre del av andelshaverne kan kreve ekstraordinært årsmøte Vedtektsendringer krever normalt 2/3-dels flertall Enkelte regler låses, kan ikke endres av årsmøtet uten at alle parter er enige om det