Notat. Utarbeidet av Vår referanse Vår dato Harry E. Tjernstad Dalsbygda

Transkript

1 Notat Utarbeidet av Vår referanse Vår dato Harry E. Tjernstad Dalsbygda Dalsbygda - hva er følgende av de rettskraftige dommer/kjennelser? Det er en rekke dommer/kjennelser som er avsagt fra rundt 1900 og fram til 1993 som har stor innvirkning på rettsforholdene i Dalsbygda. Før en går nærmere inn på de ulike avgjørelser er det på sin plass med en formell avklaring av hva rettskraft medfører. Regler om dette finner en i tvisteloven: Når en avgjørelse er rettskraftig (1) En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Tidspunktet for rettskraften bedømmes særskilt for hvert enkelt krav som behandles i samme sak. (2) Angripes en rettskraftig avgjørelse ved rettsmidler, kan den rett som avgjørelsen bringes inn for, på begjæring beslutte at rettskraften foreløpig skal bortfalle Hva rettskraft innebærer (1) En rettskraftig avgjørelse er bindende for partene. Avgjørelsen er dessuten bindende for andre som på grunn av sitt forhold til parten ville være bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden. (2) En rettskraftig avgjørelse av et krav skal uten realitetsbehandling legges til grunn i en ny sak der retten må ta stilling til kravet for å avgjøre saken. (3) Retten skal avvise en ny sak mellom samme parter om et krav som er rettskraftig avgjort, om ikke saksøkeren på grunn av tvist om avgjørelsens bindende virkning eller andre særlige forhold likevel har søksmålsinteresse etter 1-3. (4) Har en domstol eller offentlig myndighet innen ti år truffet en endelig avgjørelse som rokker vesentlig ved det som er lagt til grunn i en rettskraftig dom, kan dette likevel gjøres gjeldende i ny sak om samme eller andre krav. På bakgrunn av disse rettsreglene kan en så gå i gang med å tolke de ulike avgjørelser. For nærmere forklaring vises det til: Tvistelovens kommentarutgave, 2. utgave utgitt Forfattere: Tore Schei, Arnfinn Bårdsen, Dag Bugge Nordén, Christian Reusch og Toril M. Øie. Postadresse Besøksadresse Telefon Postboks 53 Sjukehusveien 8 Telefax Bedriftsnr Tynset Tynset nord-osterdal.jordskifterett@domstol.no

2 2 Nedenforstående er hentet fra denne kommentarutgaven. Kapittel 19 i tvisteloven avsluttes med tre paragrafer om rettskraft. Rettskraft er avgjørelsens egenskap av å være en endelig og bindende normering av det krav eller rettsforhold som er tvistegjenstand. Hva det innebærer at avgjørelsen er rettskraftig, er nærmere regulert i Det er vanlig å bruke uttrykket «formell rettskraft» om den virkning at avgjørelsen ikke lenger kan angripes med ordinære rettsmidler. Når man sier at en avgjørelse er «rettskraftig», er det gjerne dette man sikter til. Motstykket «materiell rettskraft» brukes om rettskraftsvirkningene i Rettskraften inntrer når avgjørelsen ikke kan angripes med ordinære rettsmidler. Den er endelig eller formelt rettskraftig. Det viktigste ordinære rettsmiddel er anke. Avgjørelser som ikke kan angripes med ordinære rettsmidler, blir rettskraftige straks. Dette gjelder alle avgjørelser av Høyesterett. Også rettsforlik blir rettskraftige straks. Avgjørelsen er ikke rettskraftig så lenge den kan ankes, selv om bare begrensede sider kan overprøves. Når lagmannsretten har nektet en anke fremmet, er saken ikke rettskraftig avgjort før fristen for en saksbehandlingsanke er utløpt, eller Høyesteretts ankeutvalg har forkastet saksbehandlingsanken. Paragraf gir regler om hva det innebærer at en avgjørelse er rettskraftig etter første ledd. Det er vanlig å bruke «materiell rettskraft» som betegnelse på dette aspektet ved reglene. Det er først og fremst dommer og andre realitetsavgjørelser som har rettskraftsvirkninger. At en avgjørelse er rettskraftig, betyr at ny sak om samme krav skal avvises. Dette er negativ rettskraft, som er behandlet i tredje ledd. Hvis det i en ny sak blir nødvendig å ta prejudisielt standpunkt til det samme kravet, skal det som er avgjort med rettskraft legges til grunn uten noen ny realitetsbehandling. Dette er positiv rettskraft, som er omhandlet i annet ledd. Et annet begrepspar, objektiv og subjektiv rettskraft, gjelder spørsmålet om hva som er bindende avgjort for hvem. Den siste problemstillingen, hvilke rettssubjekter dommens rettskraftsvirkninger omfatter, er tema for første ledd. Først og fremst er avgjørelsen bindende for partene i saken. Den negative rettskraften er begrenset til partene. Den positive rettskraften har større rekkevidde etter første ledd annet punktum, se om utvidet og avledet rettskraft senere i notatet.

3 3 Paragrafen angir ikke nærmere hvilke avgjørelser som har rettskraftsvirkning. Ordinære rettskraftsvirkninger har først og fremst dommer, men også andre endelige realitetsavgjørelser av krav selv om formen er kjennelse eller beslutning. Realitetsavgjørelser som treffes i de spesielle prosessformene skjønn og jordskifte har samme rettskraft som dommer, se jordskiftelova 97 første ledd første punktum bokstav a. Rettsforlik har rettskraft etter tvisteloven første ledd. Den negative rettskraften er begrenset ved reglene om gyldighetssøksmål i annet til fjerde ledd. Voldgiftsdommer har rettskraft i senere sivile saker, jf. voldgiftsloven 45 og 46, som bruker betegnelsen anerkjennelse om dette. Når en anke avvises i ankeinstansen fordi prosessuelle vilkår for å ta den under behandling ikke forelå, har kjennelsen bare rettsvirkning for rettsmidlet. Konsekvensen av at anken blir avvist, er at den påankede avgjørelsen blir stående som rettskraftig. En hevingskjennelse avgjør bare det prosessuelle rettsforhold at saken ikke skal behandles videre. At dette spørsmålet blir rettskraftig avgjort, begrunner at avgjørelsen er gjenstand for gjenåpning. Kjennelsen i seg selv stenger ikke for ny sak. Adgangen til å reise ny sak kan imidlertid være stengt av andre grunner, for eksempel hvis hevingskjennelsen er avsagt etter et rettsforlik, eller fordi anken ble frafalt. Da er det rettsforliket eller den nå rettskraftige dommen i underinstansen som stenger for ny sak. En ankesak skal heves dersom den bortfaller uten realitetsavgjørelse etter at saken lovlig var innbrakt for ankeinstansen. Var prosessforutsetningene ikke oppfylt da anken ble inngitt, er formen avvisning. Skjæringstidspunktet er når ankeerklæringen blir mottatt av underinstansen. Hva som eventuelt blir stående som rettskraftig avgjort med hensyn til tvistegjenstanden når saken heves for ankeinstansen, beror på grunnlaget for at saken bortfalt. Om hevingskjennelsen på samme måte som en avvisningskjennelse bare får virkning for rettsmidlet, er konsekvensen at underinstansens avgjørelse blir stående som rettskraftig. Om hevingskjennelsen derimot gjelder hele saken for domstolene, har avgjørelsen virkning også for avgjørelser i lavere rett. Saken ender da uten at tvistegjenstanden blir rettskraftig avgjort. Det bør fremgå klart av kjennelsen hvilken virkning den skal ha. -- Når den ankende part frafaller anken, er det bare ankesaken som heves, mens den påankede avgjørelsen blir stående. Når saken heves etter rettsforlik, eller etter felles begjæring på grunnlag av et utenrettslig forlik mens saken står for ankeinstansen, har partene som regel forutsatt at avtalen skal erstatte realitetsavgjørelsen i avgjørelsen som ble anket. I så fall skal saken heves med virkning også for avgjørelsen i lavere rett. En felles begjæring om heving kan også innebære

4 4 at bare anken frafalles, for eksempel som vilkår i en avtale hvor ankemotparten frafaller krav på sakskostnader. Kan det være tvil om hva partene har ment, må retten sørge for veiledning. Hvorvidt en hevingskjennelse i ankeinstansen bare har virkning for rettsmidlet, eller også for underinstansens dom, er en problemstilling som også melder seg når ankeinstansen i kjennelsen skal treffe avgjørelse om sakskostnader for lavere rett. Første ledd i angir hvilke rettssubjekter avgjørelsen er bindende for. Dette er rettskraftens subjektive side. Med «bindende for» menes «med rettskraftsvirkning for» etter annet og tredje ledd. Hovedregelen i første punktum er at avgjørelsen er bindende for partene i saken, og kun dem. Dette er en selvfølgelig regel som viderefører tidligere rett uten å være lovfestet. Den formelle partsbetegnelsen er avgjørende, ikke hvem som har den reelle interesse, økonomisk eller på annen måte, i saken. Forutsetningen er at parten overhodet eksisterer eller har partsevne etter 2-1. At dom er avsagt mot en part som ikke var lovlig innkalt eller hadde gyldig fravær, er en absolutt saksbehandlingsfeil og gir grunnlag for gjenåpning. Dette tilsier at rettskraften kan omfatte også parter som ikke har visst om saken fordi retten har glemt å innkalle dem--. I Rt side 1136 avsnitt 29 uttalte kjæremålsutvalget at det må være en forutsetning for tvangskraften at parten har vært lovlig innkalt eller på annen måte har fått vite om saken, og at dommen i motsatt fall måtte anses som en nullitet. I enkelte sakstyper gjelder spesielle regler som utvider kretsen av parter. Dette er gjerne kombinert med innkalling ved offentlig kunngjøring Et annet eksempel er bruken av «allmannastevning» eller "Summarisk innkalling" i saker om rettigheter til fast eiendom hvor det må foretas et generaloppgjør med en større krets av potensielle rettighetshavere, se jordskiftelova 13 tredje ledd. Første ledd annet punktum gir en regel om avledet subjektiv rettskraft. Regelen er et unntak fra hovedregelen om at avgjørelsen bare er bindende for partene. Avgjørelsen er også bindende for dem som står i et slikt rettsforhold til en part at de ville vært bundet av en tilsvarende avtale om tvistegjenstanden. For tredjeperson bør det være uten betydning om partenes rettsforhold blir fastlagt av dem selv i et rettsforlik eller en vanlig avtale, eller av en domstol. Partenes rettsetterfølgere, de som utleder sin rettsposisjon fra partene, vil som hovedregel være bundet av dommen. Det gjelder både ved overdragelse av hele gjenstanden eller rettigheten som var tvistegjenstand, og ved stiftelse av begrensede rettigheter som servitutt eller pant. Sameiere som ved en feil ikke har blitt trukket inn i saken som formelle parter, kan imidlertid bli bundet ved passivitet hvis de ikke benytter anledningen til å angripe dommen eller tre inn

5 5 i saken. Situasjonen har likhetstrekk med passivitet mot rettsforlik inngått uten fullmakt: Passiviteten medførte ikke bare at parten ble avtalerettslig bundet av forliket, men også at det fikk rettskraftsvirkninger. Den objektive rettskraften har en positiv funksjon omhandlet i annet ledd og en negativ funksjon omhandlet i tredje ledd. For begge rettsvirkninger er det nødvendig å analysere hvilket tema som er bindende avgjort. Hva som er rettskraftig avgjort, beror på en tolkning av dommen. Det er nødvendig å ta standpunkt til hvilket rettskrav som er avgjort. Rettskraften er knyttet til avgjørelsen av kravet som sådant, og ikke bare til det grunnlag som retten har basert sin avgjørelse på. Som alminnelig prinsipp, gjelder at rettsavgjørelser skal tolkes objektivt. Teksten står på egne ben, og det er ikke adgang til å spørre dommeren. Ved fastleggelsen av rettskraftsvirkningen er utgangspunktet domsslutningen. Slutningen er den individuelle norm som avgjørelsen munner ut i, og som fastlegger rettsstillingen mellom partene for det krav eller rettsforhold som er tvistegjenstand. Retten skal i slutningen ta uttrykkelig standpunkt til alle krav som er tvistegjenstand i saken. Slutningen må likevel sammenholdes med premissene og påstandene. Også partenes argumentasjon slik den fremgår av dommen, vil være av betydning. For rettskraftsvirkningen av frifinnende dommer er det alltid nødvendig å studere dommens redegjørelse for tvistegjenstanden og saksøkerens påstand for å finne ut hva som er rettskraftig avgjort. Som alminnelig regel har en frifinnende dom samme rettskraft som en negativ fastsettelsesdom om eksistensen av kravet. En dom som frifinner saksøkte for saksøkerens påstand om å være eier, må i alminnelighet tolkes slik at saksøkte er eier. Det er et vilkår for rettskraft at kravet er pådømt. Hvis et krav ikke er pådømt, er det ikke avgjort ved dommen og vil ikke omfattes av dommens rettskraft. Dette må gjelde uten hensyn til årsaken til at kravet ikke ble pådømt. Det må skilles mellom det krav som blir rettskraftig avgjort, og de rettsforhold som har betydning for et fremsatt krav, men som retten bare tar stilling til prejudisielt. Avgrensningen mellom krav som er tvistegjenstand og prejudisielle rettsforhold som ikke er det, må skje etter de samme kriteriene i forhold til rettskraft som ved fastleggingen av voteringstema når retten har flere medlemmer. I fastsettelsesdommer vil dette normalt ikke skape problemer. Rettskraftig avgjort blir det rettsforhold som det er krevd dom for, og som retten treffer avgjørelse om. I fullbyrdelsesdommer kan grensen mellom rettsforhold som blir rettskraftig avgjort, og rettsforhold som det bare prejudisielt blir tatt stilling til, være vanskelig. Utgangspunktet har vært formulert slik at det bare er det rettsforhold som kravet umiddelbart avhenger av, som blir rettskraftig avgjort.

6 6 Avgjørelsen fastlegger rettstilstanden mellom partene på det tidspunktet saken ble opptatt til doms. Er saken realitetsbehandlet i flere instanser, er det tidspunktet da saken ble opptatt til doms i ankeinstansen som er avgjørende. Annet ledd i gir en regel om den objektive rettskraftens positive funksjon i senere saker. Det som er avgjort med rettskraft, er bindende og skal uten ny realitetsbehandling legges til grunn om det viser seg nødvendig å ta standpunkt til kravet i ny sak mellom samme parter eller andre som avgjørelsen er bindende for etter første ledd annet punktum. I og med at en ny sak mellom samme parter om samme krav skal avvises etter tredje ledd, får annet ledd i hovedsak anvendelse i tilfeller hvor rettskravet som er avgjort i sak nr. 1, får prejudisiell betydning i sak nr. 2. Reises det ny sak mellom samme parter om det krav som er rettskraftig avgjort, skal retten avvise saken. Den negative rettskraften er begrenset til partene. Overfor de grupper av tredjepersoner dommen er bindende for etter reglene om avledet rettskraft etter første ledd annet punktum, er det derfor ikke adgang til å avvise saken direkte i medhold av tredje ledd. Tredje ledd inneholder også et unntak for den negative rettskraften for det tilfelle at saksøkeren likevel har søksmålsinteresse etter 1-3. Når det først er truffet en rettsavgjørelse som vil være bindende i forholdet mellom partene etter annet ledd, vil det ha funnet sted en slik rettsavklaring at saksøkeren bare unntaksvis vil kunne påvise at det har reell betydning for ham å reise en ny sak, og det er disse unntakstilfellene som fanges opp av reservasjonen i tredje ledd. I sakene om eiendomsgrenser gjaldt tvistene samme rettighetstype, nemlig eiendomsrett. At det gjøres gjeldende svært ulike påstandsgrunnlag for et krav om fastsettelsesdom for eiendomsrett til en gjenstand, for eksempel kjøp og hevd, endrer ikke kravets identitet. Samme synspunkt gjelder for andre rådighetsretter. Derimot vil krav om å være innehaver av forskjellige rettighetstyper, som eiendomsrett, bruksrett eller panterett, være forskjellige krav. Her er rettsvirkningene kvalitativt ulike. Dette gjelder selv om rettsforholdene kan være nokså nær beslektet. Det er rettsstillingen på det tidspunkt saken blir opptatt til doms ved realitetsbehandlingen i siste instans som blir bindende fastsatt ved dommen. Det har vært diskutert om partene kan frafalle rettskraftsvirkningene av en avgjørelse, slik at saken kan reises på ny. Svaret må trolig være nei. Det dreier seg om preseptoriske prosessregler som er begrunnet ikke bare i hensynet til partene, men også i å spare det offentlige for unødvendige prosesser. At en part kan gi avkall på den materielle rett som er oppnådd ved dommen hvis rettsforholdet er undergitt fri rådighet, er en annen sak. Hvorvidt parten har gitt avkall på retten, er en etterfølgende omstendighet som kan prøves i ny sak.

7 7 Det er på denne bakgrunn jordskifteretten må betrakte de avsagte dommer og kjennelser. Vedlagt dette notat følger en oppsummering av de ulike avgjørelser i Høyfjellkommisjonen (HK), Storskiftekommisjonen (S), Herreds/Tingrett (T), Jordskifterett (J), Lagmannsrett (L) og Høyesterett (H). Dersom slutningen i dommer / kjennelser har flere punkt er disse delt opp i flere "avgjørelser. Det er foretatt fortløpende nummerering innenfor hver "rett". Dette fordi det kan tenkes forskjellig rettskraft av de ulike punkt. Videre er det forsøkt å sette inn gnr/bnr i de ulike avgjørelser sammen med navn på dagens eier. Dette for å gjøre det lettere å finne fram til hvem som er med i de ulike avgjørelser. Oppstillingen bygger på det partene har sendt inn av dommer/kjennelser. Dersom noen mener det mangler dommer/kjennelser, ber jeg om det sendes inn kopi av disse snarest mulig. Likeledes ønskes tilbakemelding om alle typer feil som dere finner i dokumentet (faktafeil, skrivefeil, feil i gnr/bnr eller andre feil). En gjennomgang av dommene/kjennelsene kan føre fram til det som kalles "sagtannprinsippet": Det er tvist om hvor grensa mot fjellet går. Dommen har slutning som legger denne til 1000 m.o.h. Eierne av annenhver skogteig anker og får medhold i sin påstand om at grensa går etter 1200 m.o.h. For de som ikke anket vil da rettskraftbestemmelsene føre til at grensa går etter 1000 m.o.h., mens naboteigene grenser mot fjellet etter 1200 m.o.h. Resultatet framstår som et sagblad, derav navnet. Om dette er en tjenlig løsning sier ikke reglene om rettskraft noe om. Det understrekes at det ikke foretatt noen tolkning annet enn å få tak på aktuelle gnr/bnr og dagens eiere av eiendommer berørt av dommene. Dette har i stor grad basert seg på de gnr/bnr som er oppgitt i dommene. Om disse er korrekt er det ikke gjennomført noen vurdering av. Med hilsen Nord-Østerdal jordskifterett Harry E. Tjernstad jordskiftedommer Tlf. direkte innvalg: E-post: harry.tjernstad@domstol.no Vedlegg: Oppsummering av dommer/kjennelser i Dalsbygda-området.