2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf. 4.

Transkript

1 Ajourtførte Vedtekter for Øvre Haltdalen Utmarkslag iht. årsmøtevedtak. Alle endringer har som bakgrunn dom i Sør-Trøndelag Jordskifterett. Sak nr Vedtekter for Øvre Haltdalen utmarkslag: 1. Øvre Haltdalen utmarkslag Øvre Haltdalen utmarkslag er et organisert fellesskap mellom sameiere, grunneiere (skogeiere) og rettighetshavere innenfor det område som skogdelingen i årene omfattet med senere fradelte parsellbruk. Området er avgrenset av den gamle kommunegrensa mot Ålen i sør Østerå statsalmenning i øst - kommunegrensa mot Tydal og Selbu i nord og eiendommer i Haltdalen i nordvest som ikke er omfattet av skogdelingen i , Gildsetmoen gnr. 183, bnr 1, bruk under Gåre sameie gnr , bruk under Yset sameie gnr , gnr. 192, bnr. 7 og gnr. 192, bnr.1 regnet fra nord mot sør. 2. Ansvar Laget er et eierlag og har delt ansvar i samsvar med andelen i laget, jf Formål og arbeidsområde Utmarkslaget sitt formål er å samle grunneierne og rettighetshaverne i området for i fellesskap å forvalte utmarksressursene som en del av landbruksnæringa på en måte som skaper økt grunnlag for arbeid og inntekt innenfor ramma av langsiktig og bærekraftig forvaltning. Laget skal innenfor utmarkslaget sitt område arbeide for: en langsiktig ressursforvaltning; herunder vurdere utarbeiding av utmarksplan. å forvalte viltet, viltet sitt leveområde, jakt og fangst. å forvalte fiskeførende vassdrag og vatn og fiske. å legge til rette for utnytting av beiteressursene. andre spørsmål som berører utmarkslaget. samarbeid med den offentlige forvaltninga. 4. Medlemskap, andeler og stemmerett Medlemsskapet i laget er pliktig. Medlemsskapet følger eiendommen og kan ikke skilles fra denne. Med eiendom forstås i denne sammenheng alt areal og alle rettigheter på samme eierhånd. Grunneiere som eier mindre enn 30 dekar utmarksareal og ikke har rettigheter i sameiet for øvrig, kan ikke bli medlem uten spesiell godkjenning av årsmøtet. Ved eventuell deling av medlemseiendom, blir den fradelte eiendom - dersom denne er landbrukseiendom - automatisk medlem i laget dersom arealet innenfor området følger med den fradelte eiendom eller får del i rettigheter som ligger innafor lagets område. Størrelsen på parten skal være avtalt mellom selger og kjøper på forhånd. Hovedbruket sin part skal i tilfelle reduseres tilsvarende.

2

3

4 Forklaring til rubrikkene: Andel: Prosentandel i sameiet. (Brukes også ved fordeling av restverdier, fiske, festeavgifter etc.) St.v.: Prosentandel i storviltjakta. (Brukes også ved utdeling av utbytte.) St.v.v: Veid prosentandel for storviltjakta. (For utrekning av veid andel.) Beite: Prosentandel i beite. Beite v.: Veid prosentandel i beite. (For utrekning av veid andel.) Sm.v.: Prosentandel i småviltjakta. (Brukes også ved utdeling av utbytte.) Sm.v.v.: Veid prosentandel i småviltjakta. (For utrekning av veid andel.) Div.v.: Restverdier, veid andel. (Utgjør 1/10 av sameieandelen.) Totalt: Veid samla andel for den enkelte rettighetshaver eller sameier. Stemmer : Stemmeantall som brukes ved avstemminger i sameiet. (1 stemme for hver påbegynte 0,5%) 5. Arbeidsår og forpliktelse Regnskaps- og arbeidsåret følger kalenderåret. Innenfor rammene av vedtektene, vedtak, vedtatte budsjett og arbeidsplan blir laget forpliktet av lederen sammen med kassereren. 6. Årsmøte 1. Konstitusjon Årsmøtet er lagets øverste myndighet. Ordinært årsmøte skal holdes innen 1. april hvert år. Bare medlemmene har rett til å delta på årsmøtet. Et medlem kan la seg representere ved fullmektig med skriftlig fullmakt. Årsmøtet blir innkalt av styret. Saker som medlem eller medlemmer vil ha behandla på årsmøtet, må være innkommet til styret innen 1. mars. Innkallingen skal skje på lagets hjemmeside der sakliste er utlagt og annonse i Arbeides Rett. Annonseres med to ukers varsel. Årsmøtet kan ikke gjøre bindende vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallinga. 2. Flertallsvedtak Ved avstemming og valg har hvert medlem stemmer i forhold til sin andel etter 4. Dersom alle er enige om det, kan avstemming skje ved at hvert medlem har ei stemme. Det enkelte vedtak på årsmøte fattes med vanlig flertall (simpelt relativt flertall) blant de frammøtte. Likt stemmetall ved valg blir avgjort med loddtrekning. Ved stemmelikhet ellers har møtelederen dobbeltstemme. Skriftlig avstemming brukes når noen forlanger det. Flertallsvedtak må ikke påføre noe medlem større kostnader og ulemper enn nytte. Vedtaket må heller ikke føre med seg usaklig forskjell på rettighetene til flertallet og mindretallet. Vedtaket må ivareta fellesskapets vel og ikke medføre urimelige fordeler til flertallet på bekostning av mindretallet. Medlem som mener et flertallsvedtak er i strid med disse vilkåra, kan bringe spørsmålet opp for rettslig skjønn. Dersom berørte medlemmer er enige om det, kan vedtaket overprøves av sakkyndig nemnd etter 15.

5 3. Årsmøtet skal: Velge ordstyrer. Velge protokollfører. Godkjenne innkalling, fullmakter og saksliste. Velge to personer som sammen med lederen skal underskrive protokollen. Behandle styret si årsmelding og det reviderte regnskapet, arbeidsplan og budsjettforslag. Behandle innkomne saker. Velge leder for ett år om gangen. Velge 4 styremedlemmer med personlige varamedlemmer. Styremedlemmene velges for to år om gangen, men slik at to styremedlemmer trer ut ved loddtrekning etter det første året. Velge to revisorer med vararepresentanter for to år. Etter første året er den ene på valg etter loddtrekning. Velge valgkomite bestående av tre medlemmer. Medlemmene blir valgt for tre år om gangen. Etter første året trer den ene ut ved loddtrekning. Etter andre året trer den ene av de to resterende ut ved loddtrekning. Senere blir det å velge ett nytt medlem hvert år. 4. Videre kan årsmøtet bl.a.: Vedta regler for jakt og priser for dette, jf. 9 og 10. Vedta regler for utøving av fiske og priser for dette jf 11. Gi retningslinjer vedrørende jakt og fiskeutleie. Vedta regler om hvem som kan utøve jakt på vegne av medlem. Vedta inndeling i jaktfelt. Samordne jakt- og jakttider med beitebruk. Delegere myndighet til styret Gi retningslinjer vedrørende viltstelltiltak, fangstrapportering, jaktutøving o.l. Vedta å: avgrense jakttider, frede enkelte viltarter og/eller frede enkelte områder for jakt. Gi retningslinjer vedrørende fiskestelltiltak. Vedta bestemmelser vedr. beitebruken med bl.a.inndeling i beitesoner med tilhørende bestemmelser. Vedta oppføring og plassering av sperregjerder. Vedta godtgjørelse for tillitsvalgte. Vedta å melde utmarkslaget inn i et større samarbeidsorgan. Vedta å tegne forsikring mot erstatningsansvar. Gjøre vedtak i andre saker som vedkommer utmarkslaget, for eksempel i spørsmål om bortfeste av tomter i sameieområdet. 7. Ekstraordinært årsmøte Ekstraordinært årsmøte skal holdes når styret eller representanter for 1/3 av andelene krever det. Frist og framgangsmåte for innkalling er den samme som for vanlig årsmøte. Sakslista skal stå i innkallinga. Det kan bare bli gjort vedtak i de saker som er nevnt i innkallinga.

6 8. Styret 1. Sammensetning Laget blir leda av et styre på fem medlemmer, med personlige vararepresentanter. For at styret skal være vedtaksført, må minst tre av styremedlemmene være til stede (evt. varamedlemmer). Ved økonomiske avgjørelser, skal kasserer være til stede. Ved stemmelikhet har lederen dobbeltstemme. Styret velger selv blant sine medlemmer nestleder, kasserer og sekretær. 2. Etter retningslinjer fra årsmøtet skal styret: Arrangere årsmøte, legge fram årsmelding og revidert regnskap for forrige år og legge fram forslag til budsjett og arbeidsplan for inneværende år. Arbeide for ei rasjonell drift og utnytting av utmarkslaget i samsvar med formålsparagrafen. Styret ivaretar de tidligere utvalg sine aktuelle oppgaver Være medlemmene sitt taleorgan overfor offentlige og private organ i areal-, ressursog friluftsspørsmål. Behandle regnskap, budsjett og arbeidsplan for fagutvalga. Melde laget inn i aktuelle register. Organisere tilrettelegging av et effektivt naturoppsyn. Arbeide med andre saker innafor utmarkslagets interessefelt, herunder tilrettelegge og fremme nødvendige forslag for årsmøtet. 3. Protokoll Det skal føres møteprotokoll for styremøtene. Protokollen skal være tilgjengelig for samtlige medlemmer. 9. Jaktutvalg for hjortevilt Utgår. 10. Jaktutvalg for småvilt Utgår. 11. Fiskeutvalg Utgår. 12. Beiteutvalg utgår. Utvalgenes oppgaver legges til styret 13. Inntekter og utgifter Inntekter og utgifter skal fordeles i samsvar med andelen for det enkelte medlem i den enkelte herlighet i utmarkslaget, jf Investeringer/finansiering Medlemmene er pliktige til å betale inn til laget nødvendig beløp for drift og vedtatte investeringer i laget. Beløpet skal fordeles i forhold til den enkelte sin andel i laget. 15. Tvister Oppstår det tvister mellom utmarkslaget, fagutvalgene og medlemmene eller mellom medlemmene innbyrdes om forståelsen og gjennomføringa av disse vedtektene, skal en forsøke å få tvisten avgjort med bindende virkning for alle parter av en voldgiftsrett på tre medlemmer. Jordskifterettslederen ved Sør-Trøndelag jordskifterett oppnevner leder og hver av partene sin representant. Kommer voldgiftsavtale ikke i stand, må tvisten avgjøres av de ordinære domstoler.

7 Utmelding Det er ikke anledning til å melde seg ut av laget. Medlemmer som er opptatt etter 4, andre avsnitt kan likevel melde seg ut. De har i tilfelle ikke krav på å få tilbake betaling for andel eller del av laget sin formue. 17. Vedtektsendringer For å endre disse bruksordningsreglene kreves 2/3 flertal av de frammøtte, regna etter andel, jf. 4. Ved andre gangs behandling kreves likevel bare vanlig flertall (simpelt relativt flertall) blant de frammøtte regna etter andel. Vedtektsendring kan ikke skje før 3 år etter at denne saken er rettskraftig med mindre det blir vedtatt enstemmig. 1, 2, 3, 4, 10, pkt. 3, 4. ledd siste punktum, 11, pkt. 5 og 16, 17 og 18 kan ikke endres. Fordelingsnøkkelen for storviltjakt slik den framgår av siste ledd i 4, kan endres i forbindelse med at det blir oppgått og fastsatt nye eller endra grenser mellom brukas skogteiger, eventuelt ved at det erverves tilleggsjord. 18. Varighet/oppløsing Oppløsing av utmarkslaget kan bare skje ved nytt jordskifte og først etter 10 år, jf. jskl.