784 Steinar Ytterhaug på vegne av «De 19» «De 19» har felles oppfatning om at dagens praksis er rettsgrunnlaget.

Transkript

1 773 Per Engebakken på vegne av Åslien-Storbekkdalen hamnelag Havnelaget er usikre om alle slåtter skal gi andel eller om det kun er ikke løste slåtter som skal gi andel i den nye teigdelingen. Slåtter i Åslien eller Rabblia bør ikke telles med etter havnelagets syn. 781 Gerd Nygjelten Teigen i Hemmatenga er en arv etter hennes mor. Området er et samlings- og minnested etter min avdøde sønn, og hver sommer er vi der og minnes hans siste levedag. det var her vi va sammen om arbeide den 10. oktober vi bruker også området til telting og overnatting. Den andre løa har vi planer om å restaurere. Dette gjør at det er viktig for Nygjelten å beholde teigen i Hemmatenaga. 782 Gerd Nygjelten Forutsetning for ny teigdeling Kjurrudalens vestside. Seterskog må være å oppfatte som den skogen Nygjeltens far ble eier av ved fradeling. Det vises til kopi av vedlagt skjøte. 783 Bjørn Borren Forslag til forlik på grensen mellom Borrens slått 131/19 og Ingulf Os sin slått 135/125 på Kløftåsen er en grensefastsettelse som Borren har gitt Ingulf Os beskjed om at han aksepterer. Det er med det forlik mellom dem når det gjelder denne grensen. Når det gjelder matrikkelkartet som Borren så på rettens kontor, der Einar Kokkvoll har fått tildelt en del av enget opp mot Pengeskrinet, så må nok det være en skrivefeil slik som antydet. For Einar Kokkvoll visste ikke om at han hadde noe enge på Kløftåsen da Borren kontaktet han om dette. Borren har heller ikke sett dette før på noe annet kart. 784 Steinar Ytterhaug på vegne av «De 19» «De 19» har felles oppfatning om at dagens praksis er rettsgrunnlaget. 785 Ola Krog på vegne av Simen Krog Syn på uklarheter i jordskifterettens brev av 10. mai ) Forutsetning for ny teigdeling. f) I skogdelingskontrakt fra 1876 står det tydelig av setereierne på østsida skal ha skogen på østsida og setereierne på vestsida skal ha skogen på vestsida. Den delen nordenfor Litjøybekken som ikke ble delt, skal utjevnes for misligheter av delingen sør for Litjøybekken, samt området mellom Storbekken og Svartåa. I kjennelse XV D fra 1942 har de ikke satt seg godt nok inn i historien og den bør settes til side. 3) Uklare grenser/eierforhold d) Det er sådd tvil om «delingen av området mellom tre slåtteiere» i 2015 sør for Litjøybekken. Krog viser til sakspapirene i jordskiftesal Svartådalen, hvor det i 1788 ble utstedt skjøte fra Ole Olsen Breen (Øver Østu) til Peder Simensen Breen (Simensgjelten) på en engslått i Svartådalen «fra Svartåen nordefter i Øieøya». Fra slåttekart fra 1906 kan en se at slåtten også gikk sør for Svartåa. Skogen mellom Svartåa og Litjøybekken ble delt i Simensgjelten

2 fikk blant annet skogen fra Stenbakken og nordover Svartådalen som verneskog for slåtten. Området var teigdelt i 1876, men siden det lå utenfor økonomisk kartverk, var det ikke inntegnet på kart. Det var derfor vi grunneiere ble enige om grensefastsettelse mellom våre eiendommer i jordskiftesak , og tinglyst Stein Inge Ryen Ryen viser til tidligere innsendt dokumentasjon på slåtten «Nyengan» i Kjurrudalen. Dok; 369, 422 og 491, samt enighet om grense med Engan innsendt Kart vedlagt dokument 422 viser slåttegrensene til Nyengan. Det er enighet mellom oss og Per Inge Osgjelten sin slått, samt mellom oss og Enganeiendommens slått. Dokumentasjon om dette, er tidligere sendt til jordskifteretten. Dokument 494 fra Arnulf Utstumo, stemmer også med nevnte kart. Skog I høifjellskommisjonens kjennelse av 13. juli 1934 står det på side 86 at skogen i slåtten til Bakken og Engan bare er brukt til berging av høyet, den er for liten og ligger for langt unna til å utnyttes på annen måte. Setereierne i Kjurrudalen har ikke hugget i disse slåtter. Storparten av slåtten er ikke skogkledd. Ut fra det overnevnte, mener vi at vi bør ha full eiendomsrett, inklusiv skog, på slåtten med grenser innsendt i dokument K-F-M Havnelag v/leder Ivar Ryen Når det gjelder beliggenheten av setrene innenfor K-F-M havnelag, kan ikke styret i havnelaget se annet enn at disse ligger utenfor teigdelingen fra Når det gjelder beliggenheten av slåttene innenfor havnelagets innehar styret ingen kunnskap om plasseringen av disse. Styret anser det ikke som sin oppgave å påvise beliggenheten av slåtter innenfor området. Styret mener hver enkelt slåtte må påvise beliggenheten av sin egen slått. 788 Jan Arvid Aamo Angående skogteiger nord for Litjøybekken i Kjurrudalen. På rettsmøtet 9. mai ble det reist spørsmål rundt disse teigene; om det er sameiegrunn eller byttet grunn. Skogdelingene fra 1886 pg spesielt 1887 inneholder informasjon som kaster lys over dette, dok 73 vedlegg 5 D5: Ved Sjøvoldene fandtes ikke fornøden skog til sæterbruget. På grund deraf blev skogstrækningen nordover fra en grænse ved Breenstrøens slåtteng tildelt Sjøvoldene således at sætereierne kunde selv bytte skogen mellem sig efter nermere overenskomst. Skogstrækningen fra ovennevnte grænse og nord til Elling Sjåframs hølade undtages til senere udgjevning af mulige misligheder ved delingen. Strækningen fra grænsen ved Sjåframenget og nord til stiftsdelet antages at medgå til slåttebruget sammesteds. Forøvrigt gjælder retten for slåttebruget i de her byttede strækninger i lighed med strekningen på østsiden. Konklusjoner:

3 1. Sjøvollene ble tildelt et område ut over det som opprinnelig var tenkt delt. Dette området skulle eierne av setervollene bytte seg imellom. 2. Videre ble det holdt tilbake et område mellom Trøenget og Sjåframenget som kunne benyttes til å utligne eventuelle skjevheter ved den gjennomførte delingen. 3. Området fra Sjåframenget og nord til den gamle fylkesgrensen (stiftsgrensen) skulle holdes utenom delingen og reserveres til slåttebruket. Det spørsmål som nå gjenstår er hvilket område som vollenehar fått seg tildelt for intern bytting. Her har vi flere kilder å gå ut fra: For det første de gamle økonomiske kartene. I den utstrekning området er kartlagt er grensene her tegnet inn og påført gnr./bnr. De numrene som kommer fram her er:130/7 Utistu, 130/14 Vangsgrava og 130/22 Holla. 130/26 Holdbu vises ikke da denne teigen faktisk i sin helhet ligger nordenfor området som dekkes av ØK kartverk. For det andre de gamle slåtte kartene: Se vi på de gamle slåttekartene stemmer grensen for det hevdede teigdelte området bra overens med gresnene for slåttene , 23, 27, og 113. Slått 18 og 22 har tilknytning til Vagnsgravollen (130/14) ved at 18 tilhører Vangsgrava og 22 er Vangsgjelta den eiendommen Vangsgrava er delt fra. Slått 23 og 113 har tilknytning til Hollvollen (130/22) ved at 23 tilhører Utistu som Holla er delt fra og 113 tilhører Utistumoen som er delt fra Utistu. Hollvollen er opprinnelig Utistuvoll (Nordvangvoll). Slått 112 har tilknytning til Hollbuvollen (130/26) ved at 112 tilhører Flata som Hollbu er delt fra. Hollbuvollen er opprinnelig Flatvoll. Slått 67 tilhører Nirsen i Østgarden og 27 tilhører Lillehaug Søndre. For det tredje faktisk bruk, muntlige overleveringer samt skogmerker: Ser vi på hva som har vært faktisk bruk de siste 100 til 120 år samt faktiske skogmerker (blinking på trær og andre skogmerker) så er også dette i overensstemmelse med de to overnevnte punktene. Konklusjon/påstand Skogen fra Litjøybekken og nordover til Malmveltan/Nyengfloen over Nyengåsen med Utstumofloen/Nyengbekken har vært delt mellom 130/14, 130/22 og 130/26. Videre har 130/7 Utistu en teig på nordsiden av Litjøybekken fra Utstumofloen (grenser mot 130/14) og vestover. Konklusjonen fra delingen av 1887 må være et disse teigene ikke inngår i setersameiet i Kjurrudalen. Spesielt må det vektlegges at det i delingen eksplisitt blir snakket om et område som skal være et felles område. Strækningen fra grænsen ved Sjåframenget og nord til stiftsdelet antages at medgår til slåttebruget sammesteds. 789 Ingulf Os Gjelder eiendom 135/125 beliggende i Bratthaugen. Os Støtter seg til Øvre Vangrøftdal grunneierlag sitt brev til jordskifteretten hvor de ønsker at nåværende teigdeling opprettholdes.

4 Os sin eiendom i Bratthaugen har to løer hvorav den ene ligger på inngjerdet område og den andre som er ei løe utenfor gjerdet. Begge løene har sin verdi ved at de ligger i slåttelandskapet og ikke blir utskilt som hytte på en liten tomt. Ønsker derfor å beholde sin opprinnelige eiendom Advokat Oddvar Myren Møllerløkken på vegne av Øvre Vangrøftdal grunneierlag. 1. Forutsetning for teiginndeling Det synes å legges til grunn av jordskifteretten at det ikke foreligger en nåværende teigstruktur i Falken. Dette medfører ikke riktighet. Ved Eidsivating lagmannsretts avgjørelse av 11. juli 1945 ble rettighetshaverne kjent eiendomsberettiget til sine slått- og setereiendommer i nettopp Falken og Hematengene. Nåværende teiginndeling i Hematenget og Falken må derfor opprettholdes, og som et minimum tas utgangspunkt i da noe annet vil stride mot den rettskraftige avgjørelsen fra hele området ble behandlet i 1945 dommen er altså allerede teigdelt og er intet sameie uten teiger slik det fremstilles som forutsetning av jordskifteretten. Dersom jordskifterettens forutsetning opprettholdes bes det opplyst grunnlaget for forskjellen i behandling mellom Hematenget og Falken. Nåværende teiger må opprettholdes også med tanke på jakt, en annen teigstruktur vil medføre at nåværende teiger taper jaktareal det vil være i strid med jordskiftelovens Elgjakt Fra denne side anføres at elgjakten i Hematenget og Falken tilhører grunneier, slik som i Såttåhaugen. Det kan ikke sees at det foreligger grunnlag for å praktisere det på en annen måte i disse områdene. Igjen vises til 1945 dommen hvor spesifikke rettigheter er lagt i fellesskap og ikke tilhørende grunneier, elgjakt nevnes ikke som en av disse og ligger da igjen til grunneier. Jakten har også vært praktisert slik i flere tiår. Når det er vist til at de 19 har disponert all annen jakt enn elg og at dette kun er muntlige avtaler så vises det fra denne side til at man eksempelvis i Falken har foretatt over tid et jaktmessig makebytte. I dette makebyttet ligger det som en forutsetning at elgjakten tilligger grunneier. Det har aldri tidligere vært protestert mot en slik forutsetning. 3. Uklare grenser/eierforhold Hva gjelder grense mellom Falken og Mastukåsa må denne gå som forutsatt i lagmannsrettens dom av i lagmannsrettens avgjørelse vises til herredsrettens avgjørelse og herredsretten uttaler følgende om grensen:»..herfra etter Tverrelva til Spelmoenget i Falken, hvis sørgrense følges østover mot Åslifjellet til Dalbusjøhøgda ved Fylkesgrensen Advokat Oddvar Myren Møllerløkken på vegne av Såttåhaugen grunneierlag. Det vises til jordskifterettens brev datert 14. mai med spørsmål om veisameie. Såttåhaugen ønsker ikke at veien innenfor Såttåhaugen skal omfattes av samme prinsipp om veisameie og ser heller intet behov for at de skal være det. Det er ingen ny teigdeling i Såttåhaugen som foranlediger at veienes eierskap skal følge med/vurderes ut fra ny ordning hvilket motsatt er tilfelle for større andre deler av området som jordskifteretten har til behandling.

5 791 Olav Lysgård Skogteig Kjurrudalen øst Denne skogteigen ble kjøpt fra Tore Nygård i 1942 til H. Lysgård. Den er på 70 mål. Den fikk g.nr Grensene er beskrevet i skylddelinga. Lysgård har tidligere levert kjøpekontrakt skylddeling og skjøte til jordskifteretten. 792 Kari Marit Aasbø og Per Kristian Westvold Angående jordskifterettens spørsmål fra 10. mai, har vi en kommentar til punkt 3 d. Vi ber om at tidligere innsendt merknad fra Kjurrudalen havnelag tas i betraktning, dokument 489. (Det stilles spørsmål rundt gyldigheten av sak Svartådalen) 793 Jørn Solli Påstand vedrørende jordskiftesak i Kjurrudalen om teigdeling og eiendommer. Vedr. punkt 2. Ønsker ikke avløsning/forandring av mine rettigheter på egen grunn, da jeg mener å ha kjøpt en eiendom med klare eiendomsgrenser, som er kjøpt slik av meg, men en fordeling av en evt. Sameieskog til grunneiere på Vestsiden av Kjurrudalen for å få denne avsluttet har jeg ingen innvendinger imot. Punkt 3.c. Uklare grenser/eierforhold. mener å ha eiendomsrett også nord for Litjøybekken, da jeg har kjøpt en eiendom med klare kart og eiendomsbeskrivelser. Det er kart ifra Økonomisk kartverk levert av Os Kommune med inntegnede grenser også nord for Litjøybekken, det er også påtegnet piler nordover på kartet av kommunen, som skulle vise at eiendommen gikk videre nordover, nord for den rette streken på kartet også, men kartserien var ikke ferdig da dette ble gjort, og det er ikke blitt slik at et fullført kart er på eiendommen, det er derfor en slik rett linje på kartet i dag. Harry Tjernstad hadde også med et kart på et rettsmøte i Dalsbygda som viste grenser og gnr./bnr. som gikk lengre nordover Kjurrudalen, nord for Litjøybekken og nord for den rette linja på dagens kart for 130/22. Det ble også i 1984 skrevet en hovedoppgave om Eiendoms og Bruksrettsforhold i deler av Os kommune Hedmark og som viser en evt. Sameieskog for vestsiden i Kjurrudalen. 794 Aina Eggen og Såttåhaugen Grunneierlag Angående parkering i Såttåhaugen Såttåhaugen Grunneierlag i samarbeid med Nasjonalparkforvalteren ber jordskifteretten om bistand til og løse parkeringsproblemene i Såttåhaugen. Vi i Såttåhaugen grunneierlag har i flere år arbeidet med å komme til en løsning på parkeringsproblematikken, som bare blir større og større siden trafikken til Forollhogna har økt markant de senere åra.

6 Det har vært vanskelig å finne egna plass, og ifølge NINA rapport 1331, er det foreslått at parkeringa legges i grustaket på Kløftåsen, for å begrense trafikken innover og blant annet få villreinen lenger østover i området. Det ble avholdt åpent møte for alle havnelag langs Vangrøftdalsveien for å finne løsning lenger frem, men da fikk Såttåhaugen grunneierlag klar beskjed om at denne problematikken måtte vi løse sjøl. Vi utarbeidet et forslag til parkering ved Snuddrabben, i sørenden av Såttåhaugen grunneierlags område, der vi ville ha opp bom for å stoppe turisttrafikken. Rettighetshavere til veien foreslo vi skulle få kjøre inn som før. Veistyret sa nei til dette, der har vi i Såttåhaugen kun en representant. Nabohavnelaget,- Kløftåsen- Mastukåsa havnelag, gikk imot forslaget, og Nasjonalparkstyret ville ikke ta stilling til saken, og sendte den over til Os kommune. Siden har ingen hørt noe. Vi i Såttåhaugen grunneierlag føler oss maktesløs. Vi får beskjed om å ordne opp sjøl, men vi får ikke lov sjøl om vi finner ei løsning innad i grunneierlaget!! Pga av hardt press har grunneieren som avsatte grunn til parkeringa ved Snuddrabben nå trekt sin søknad. Derfor må vi finne en ny løsning. Veien går gjennom Spellmovollen, som er ei seter i aktiv drift. Trafikken gjør det uholdbart og drive med setring her. Trafikken er ikke forenelig med aktiv seterdrift, beitebruk og småskala turisme med ostekoking og servering tilknyttet denne setra, og setra innenfor. Formålet i verneforskriften er å ta vare på setring og beitebruk, ikke ta vare på fotturister som vil ha kortest mulig vei på Forollhogna! Derfor vil vi nå stenge veien i forkant av Spellmovollen, lage parkering, sett opp bom og gjøre veien privat den siste biten. Vi vil merke og lage alternative turveier ut fra denne parkeringsplassen, bl.a. opp på pilegrimsleden, for å prøve og spre trafikken av fotturister. Vi ber jordskifteretten om å være behjelpelig med å løse denne saken. Vi sender kopi av dette brevet til Os kommune, Nasjonalparkstyret og Hedmark og Sør-Trøndelag Fylkeskommuner. 795 Kari Marit Aasebø Viser til saksnr Dalsbygda 1. Ang. dokument 715 regner jeg med det kan være "Utstumo-løa" som ligger på grunnen til 135/7 Osmovollen i Skarvlia som menes? Ser ingen grunn til å regulere grensa sørover i så måte. Vi har jo tidligere muntlig avtalt at adkomst til løa for ev. gjenreising kan skje fra min sætereinedom da det er lettere adkomst til løetomta herfra. Vurderer det som uproblematisk at annen manns løetomt er på eiendommen slik det er nå. Vet muntlig fortalt at grensa i det området ble justert nordover som kompensasjon etter forlik grunnet hogst innpå 135/7, rundt år 1955 cirka. (Har ikke dokumenter eller kart over omfang på dette men jobber med saken om det er ønskelig å fremskaffe disse.)

7 2. Ang. spørsmålsskriv fra jordskifteretten datert 10. mai 2019, ref. 2019/190/het, punkt 1 f sameieskogen i Kjurrudalen vest. Forholder meg til at min eiendom står på lista over rettighetshavere i sameieskogen. Alltid "hørt" også at det er slik det er. Skogen på østsida er jo allerede delt. Ved ev. deling/avløsning av sameieskogen er det sætereiere på Kjurrudalens vestside som skal være part i dette. Regner med jordskifteretten kommer frem til forslag på løsning som er minnelige og rettferdige for partene. Legger ved kartet som antyder skogsameiet. Det er fra "Ås-studenter i 1984" ang. eiendoms- og rettsforholda i bl.a. Kjurrudalen. Det er selvfølgelig ikke rettskraftig men gir en pekepinn på sameiets utbredelse. 3. Ang. punkt 3 d i samme skriv. Tjernstad har skrevet at det ikke er merkede slåtter på 1906-kartet i deler av nevnte område. Ser ikke det er nevnt tidligere, men vet at det er 2 tomter (vet ikke om det er to løer eller ei løe og ei bu) helt inne ved Litjøybekken på dennes vestside der den gjør en kraftig sving like før bekken passerer skoggrensa. Fine engsletter rundt bekken der ser det ut til å ha vært. Jeg vet ingenting om hvem som har eid disse løene, men det kunne vært interessant å nøste litt opp i hvem som har hatt slått der i.o.m. det er løetomt(-er) der? Skulle tro det er noen som vet noe om dette, mange med mye historisk kunnskap på møtene som jordskifteretten har holdt i Dalsbygda iallfall. Påpeker også at grenseoppgangen i 2007 sendte ikke nabovarsel verken til tilgrensende eiendommer eller havnelaget. 796 Kjell Magne Ryen 1. Se vedlegg for inntegning av vannkilde, beliggende på 131/136, Sjursenget til min setervoll 130/ Ryenget, beliggende på 131/1, Smedåsen, og 131/153, Løvli, har i all tid blitt driftet og regnet inn under min eiendom 131/20 m.fl. 798 Svein Vangsgjelten Svar til jordskifteretten: 1 a. Jeg mener man må bruke verdifastsettelsen fra Storskifte e. Ved deling må gjeldende praksis legges til grunn. Slått har elg og de 19 jakt på alt annet vilt. 2, i det sentrale jordskiftefeltet må alle jakt/hogstretter avløses. 799 Olav Lysgård Gjelder teigen på Kjurrudalens østside. Teig med navn Hilmar Lysgård. Denne teigen har gårdsnr Skylddeling fra 1942, og er på 70 mål. Det er tidligere innsendt Skylddelingsforretning, Kjøpekontrakt og skjøte til jordskifteretten. Grensemerkene på denne teigen er greie. Teigen grenser mot 2 teiger, fradelt fra Nygård. På sydsiden grenser den mot gnr Thorvall Johaug Merknader til skriv av Punkt 1 a:

8 Ved deling brukes Storskiftekommisjonen fra 1951 som grunnlag for deling. Aktive beitebrukere prioriteres i henhold til beliggenhet som jordskifteretten har foreslått. 52 setereiere (15 b) pluss slåtteeiere innenfor området. På bakgrunn av storskiftekommisjonen avgjørelse pkt c side 75 der«andelene i sameiegrunn og havn innen hvert enkelt havnelag er bestemt av de enkelte bruks antall beitedager, her i medregnet løste beitedager». For noen år siden ble det satt ned et utvalg for Storvollia / Rabblia havnelag som satte opp forslag til deling av sameiegrunn. Forslaget til andelsberegning ble akseptert av de fleste. Grunnlag for beregning: Det ble som i Storskifte brukt kr 50,- pr andel (lodd). Hver andel ble satt til 85 (100) dager. Eksempelvis; slått verdsatt til 150,- gir 3 andeler, dvs 255 beitedager Havneberettigedes lodder og beitedager er allerede satt av Storskifte. Punkt 1 b: Setrer og slåtter som ligger innenfor delingen fra 1791 trekkes ut. Punkt 2: Alle teiger legges til full grunneiendomsrett d.v.s alle bruksretter avløses og hver og en får sin teig. Punkt 3 c: Viser til jordskifterettens kjennelse 15 d, utlagt som sameie med 33 parter. Punkt 3 d: Ble i sin tid ikke delt da det ikke var skogbevokst, skulle stå til vern for slåtteeiere. Øvrig merknad: Som setereier krever jeg at en verdsetter en utnyttingsmåte på grunnlag av verdien den har i dag og den verdien den sannsynligvis vil få i overskuelig framtid. All skog innenfor Kjurrudalen og Vanggrøftdalen er delt helt uavhengig av slåttebruken. Vedrørende avgrensing av de ulike sameier og seterlag i bl.a. Vanggrøftdalen og Kjurrudalen vises det til tidligere innsend beskrivelse av Dette var bla grunnlaget for grensene satt av Storskiftekommisjonen og Med de utallige rettssaker som har versert er det ønskelig å få satt en sluttstrek for de mangeårige tvister om rettsforhold som har pågått i Dalsbygda. 801 Per Erik Husøy på vegne av Østgård Utmarkslag Som tidligere nevnt så følger nå dokumentasjon på Ståle Kroken sin hamnerett ved Sætersjøen hamnelag. 802 Per Inge Osgjelten Under henvisning til jordskifterettens mail av 12.d.m. har jeg, Per Inge Osgjelten følgende, generelle merknad: En noterer at flere av sakens parter har fremmet anførsler som begrunnes i/søkes dokumentert med gamle utskiftninger, gamle skogdelinger, gamle kart o.l. For

9 mange av de påberopte dokumentenes vedkommende gjelder imidlertid at de rettsforholdene som der omhandles senere er blitt endret, f.eks. gjennom avgjørelser fra de ordinære domstoler og/eller jordskifteretten. I slike tilfelle er det selvfølgelig den sist avsagte rettsavgjørelsen som gjelder, og som danner det rettslige utgangspunktet også for det pågående jordskiftet i Dalsbygda. Dersom partene kjenner til slike etterfølgende bevis, plikter de forøvrig selv å legge fram/vise til. disse, jf jordskiftelovens 6-15 som pålegger partene både å gi sannferdige og uttømmende opplysninger om eget påstandsgrunnlag. For øvrig kan jeg langt på vei slutte seg til Thorvall Johaugs anførsler i sakens dok For så vidt gjelder Johaugs avsluttende punkt «Øvrig merknad» er det imidlertid min oppfatning at det når det kommer til fastsetting av vederlag ved evt. avløsing av retter, må de ulike rettene verdsettes etter sin art og sin påregnelige bruk, og ikke etter hvilken faktisk bruk den enkelte rettighetshaver måtte gjøre av sin rett på tidspunktet for avløsing.