Det vises til tidligere korrespondanse, siste Deres brev av 5. januar 2000.
|
|
- Adrian Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ADVOKATFIRMAET ~ HAAVIND VISLIE V Kjølvollen Seterlag, v/bernt Sindre Bolstad, Søndre Bolstad, 2485 Rendalen Unset Grunneierlag v/frode G. Ingebrigtsen, Grindflækken 2487 Unset Advokatfirmaet Haavind Vislie DA - MNA En fusjon mellom, Haavind &Haga, Vislie Ødegaard & Kolrud og Hauge & Co Fr. Nansenspl. 6, Pb Vika, 0110 Oslo Tlf.: , Faks: E-post: post@vok.no-web: Bankgiro: , Postgiro: Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato OB/9S Ola Brekken Oslo, den 24. januar 2000 JURIDISK BETENKNING OM RETT TIL JAKT pa SMAvlLT Det vises til tidligere korrespondanse, siste Deres brev av 5. januar Jeg skal i det følgende gi min vurdering av spørsmålet om retttil småviltjakt i det aktuelle område. Min vurdering er basert på de opplysninger som er gitt i form av kart- og dokumentmateriale. Den gis således med det forbehold at det kan foreligge opplysninger av betydning i form av dokumentmateriale og forklaringer fra involverte personer m.v. som jeg ikke har hatt tilgang til. 1. Jeg legger til grunn som et historisk utgangspunkt at arealet omfattes av Kongens gave, som ble gitt 22 gårder i Øvre Rendal ved kgl. res. av 21. februar 1798, med vilkår om utskiftning av hjem skog og den del av kongeallmenningen som ble overdratt dem. Jeg legger videre til grunn at området var omfattet av utskiftningen i 1802, der hele det store sameieområdet ble delt i sju mindre områder, slik at hver setergrend fikk sitt eget område. Endelig legges til grunn at det ble foretatt utskiftning av skog og fastsatt havnegrenser i perioden Partnere: Davidsen, Erik Nielsen, Jan Erik Wahlstrøm. Erik Andersen, TaUag {Hl Engelschiøn. Johan Kiær Pihlstrøm, Svein Arild (Hl Ødegård, Arvid R. (H) Amkvæm, Harald (Hl Gundersen. Erik Remmen. Johan Fredrik (Hl østensen, Ragnar Bang, Hans Oluf (Hl Haavind, Ame (Hl Rohde Garder, WiOred Aandal, liv Bergsaker, Olav (Hl Haga, Hans Georg Ruud, Dag Ame Bjelke, Harald (H) Hellevik, Mikae! F. Seim, Tor Wilhelm H '" HøyesterettsadvokaV Bjella, Kristin Kolrud, Helga Jakob (Hl Støle, Ole Bjøm (Hl Møterett lor Høyesterett Bleken, Håkon H, Lund, Inger.Johanne (Hl Torl<ildsen, Kjell Brekken, Ola (H) Meyer, Hans Otto jr. Ven, Bjørg (Hl Dahl, Jan (Hl Nicolaysen, Anne Merete V'lSlie,lngoll A. (Hl
2 2. Jeg går ikke inn på en nærmere analyse av dokumentene, men legger til grunn opplysningene som er gitt i brev av 16. desember 1999, supplert i brev av 5. januar På denne bakgrunn bygger jeg på at det ikke er tvist mellom partene om at Unset Grunneierlag har eiendomsrett og Kjølvollen Seterlag beiterett i det aktuelle området, slik det er vist på kart med eiendoms- og beitegrense inntegnet. Kartet viser også avgrensning mellom skogvokst område og snaufjell. Situasjonen ligger etter dette annerledes an enn i saken vedrørende Storl'løyet, som ble avgjort ved Nord-0sterdal herredsretts dom 27. september 1989, stadfestet ved Eidsivating lagmannsretts dom av 5. oktober Spørsmålet i saken om Storfløyet var hvem som var grunneier i det omtvistede området. Her kom lagmannsretten til at begge måtte anses å ha grunneiendomsrett. Det heter om dette i herredsrettens dom, som ble stadfestet av lagmannsretten, dommen s. 15: "Etter dette kan retten ikke finne klare uttrykk for at man under delingsforretningen på Storlegda i 1869 har foretatt en deling av mer enn det som ble tillagt seterlaget i 1802, nemlig skogbevokst grunn. Andre påberopte dokumentbevis i saken kan heller ikke ses å gi klare og konsekvente holdepunkter for en annen fortolkning av 1802-forretningen. Det standpunkt retten her har inntatt harmonerer også '!led den relativt klare rettsoppfatning som kom til uttrykk fra vitner som representerte andre seterlag i Rendalen som var omfattet av 1802-forretningen. Denne oppfatning gikk ut på at den teigdelte skogen som tilhørte hvert seterlag strakk seg så langt skogen gikk, og at det ovenfor ble liggende et sameieområde med eierne av vedkommende seterlag som eiere. Et slikt syn er det ingen av sakens parter som har, og det må kunne fastslås at det synes å være fullstendig enighet i hele området om at hvert seterlag nå eier fjel/et ovenfor skogen innenfor sine beitegrenser. Av dette følger det da også at sakens parter er grunneiere sammen i det omtvistede jaktfelt på Stort/øyet, og harjaktrett i fellesskap. " Brevav Side 2 av 7 ~ _
3 Også lagmannsretten legger til grunn at utskiftningsforretningen i 1802 var begrenset til de skogbevokste deler av Sølendalen, og at tvistefeltet ikke ble skilt fra sameiet i dalen i Ut fra den enighet som foreligger om eiendomsretten, kan Kjølvollen Seterlag ikke bygge jaktrett på grunneierrett i det aktuelle området, i motsetning til det som var situasjonen for Skjelåvollen seterlag. Det rettslige utgangspunkt er at grunneier har jaktrett, både når det gjelder småvilt og storvilt. Dette går fram av viltloven av , der det heter: "Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst. " Det er ingen særregel 0111 småviltjakt. Det finnes en bestemmelse om retten til jakt i sameiestrekning i 29, som kan gi grunnlag for misforståelser. Her heter det i 1. ledd: "I sameie har alle med eiendomsrett eller bruksrett til skog, havnegang, slått eller grunn rett til jakt og fangst med mindre annet følger av avtale eller annet rettsgrunnlag. " Det er på det rene at denne bestemmelsen ikke kommer til anvendelse i områder der det er klart hvem som er grunneier, slik som i dette tilfellet. Bestemmelsen tar sikte på forhold innad i et sameie, i dette tilfellet Unset grunneierlag, eller områder der det er uklart hvem som er grunneier. 3. Dersom Kjølvollen Seterlag skal ha rett til jakt på småvilt, må det etter dette påvises et særkilt rettsgrunnlag. Et slikt rettsgrunnlag kan være avtale, hevd, alders tids bruk, festnet rettstilstand eller lokal sedvanerett. Jeg nevner at forbudet i viltloven 28 om å skille jaktrett fra eiendomsrett i lengre tid enn 10 år om gangen, ikke er til hinder for at jaktrett anses lovlig etablert for andre enn grunneierne på selvstendig rettsgrunnlag fra gammel tid. Forbudet kom inn i jaktloven av Det har imidlertid betydning for spørsmålet om jaktrett faktisk er ervervet, jfr. nedenfor Når det gjelder rettsgrunnlagene som er nevnt ovenfor, anses alternativet avtale ikke å være aktuelt Det har vært fremholdt at småviltjakt følger beiteretten i Rendalen, som utslag av lokal sedvane. Dette er for øvrig også hevdet å gjelde i tilsvarende områder andre Brev av Side 3 av 7
4 steder. Trolig har synspunktet sammenheng med at setrene var utgangspunkt og base for småviltjakt, særlig da sportsjakt med utleie ble aktuealisert. Synspunktet danner i seg selv ikke noe rettslig fundament for å påstå at rett til småviltjakt følger beiteretten. Spørsmålet var opp i en sak som ble avgjort av Eidsivating lagmannsrett i dom 27. juni 1994 vedrørende jakt- og fiskerett på Fonnåsfjellet. Dommen vedlegges som bilag 1. Det heter på s. 8 i dommen: "De ankende parter harpåberopt en lokal sedvanerett som gir dem rett til jakt og fiske på fremmed grunn så langt en eventuell beiterett strekker seg. Lagmannsretten finner ikke at det er ført bevis for en slik rettsoppfatning i distriktet. Den dom som er referert i Rt s. 191 har ingen betydning for dette spørsmål, idet den rettsoppfatning som der er omtalt gjaldt hvilke rettigheter knyttet til en seter som fulgte med ved salg av denne. Hvilke rettigheter som en seter måtte ha over annens eiendom til gårdens og spesielt seterens behov, må, i mangel av avtalemssig grunnlag, avgjøres konkret med grunnlag i reglene om alders tids bruk eller hevd. Lagmannsretten finner ikke at havneforliket fra 1895 gir avtalemessig grunnlag for jakt- og fiskerett idet det ikke foreligger noen naturlig sammenheng mellom beiteområdet og utøvelse av jakt- og fiskerett. " Høyesterettsdommen som er nevnt av lagmannsretten, Rt s. 191, gjelder Viksetra. Dommen har imidlertid en viss bevismessig betydning, i den forstand at det legges til grunn at det har vært drevet jakt fra setrene fra gammel tid. Dette er i tråd med det som fremholdes i denne sak i brev av 6. januar 2000 fra Kjølvollen seterlag, der det opplyses at seterlaget har benyttet det omstridte området sammen med Unset grunneierlag til småviltjakt fra lang tid tilbake. Det kan imidlertid etter mitt syn ikke legges til grunn at det foreligger noen festnet rettstilstand eller lokal sedvanerett i Rendalen, som kan begrunne rett til småviltjakt på generelt grunnlag. Man er derfor henvist til å vurdere om det foreligger et konkret rettsgrunnlag, for det enkelte område Det vil i denne sammenheng være nærliggende å se nærmere på grunnlagene hevd, alders tids bruk eller festnet rettstilstand. Om alders tids bruk og hevd som rettsgrunnlag, uttaler bl.a. lagmannsretten i dommen av 1984 fra Fonnåsfjellet: "Når det gjelder alders tids bruk og hevd som rettsstiftende kjensgjerning for en jakt- og fiskerett fra de ankende parters side på ankemotpartens eiendom, finner lagmannsretten at det ikke er ført bevis for at vilkårene for slikt rettserverv foreligger. Uten å ta stilling til om viltlovens 27 gir adgang til slikt erverv for jaktrettens vedkommende, finner lagmannsretten al en eventuell utøvelse av jakt og fiske fra Tyldølenes side ikke har vært tilstrekkelig markert og hyppig for et Brevav Side 4 av 7
5 rettserverv, for hevdsanførselens vedkommende heller ikke tilstrekkelig individualisert til de som gjør hevdserverv gje/dene." Henvisningen til viltloven 27, må ses i sammenheng med anførslene fra ankernotpartens side i saken, dommen s. 6. Her heter det: "Etter dette må viltloven 27 og innlandsfiskeloven 76 føre til at eierene av Midtskogen, som grunneier har så vel jakt- som fiskeretten i området øst for grenselinjen av Dersom Ty/dø/ene skal kunne kjennes berettiget, må de påvise et selvstendig grunnlag som ikke er noe aksessorium til beiteretten. Det bestrides at det er grunnlag for hevd avjaktrett fordi dette vil være i strid med forbudet mot å skille jaktretten fra eiendommen etter viltloven 28. Når det gjelder fiske i Skarsjøen,nar eventuell bruk fra Tyldølene vært for tilfeldig til å gi grunnlag for erverv gjennom alders tids bruk el/er langhevd over 50 år. Tjue års hevd kan ikke komme på tale fordi det gjelder bruk som ikke har vist seg ved noen fast innretning. Det bestrides også at det foreligger aktsom god tro. " For ordens skyld opplyses det at jeg var proses~fullmektig for ankernotparten. Som nevnt ovenfor, inneholder viltloven 28 et forbud mot å skille jaktretten fra grunneierretten i mer enn 10 år. Det må etter min oppfatning innebære at det kan reises spørsmål om det er mulig å erverve slik rett ved hevd eller alders tids bruk, både fordi man neppe kan sies å være i aktsom god tro, og fordi det ikke kan vinnes rett ved hevd i strid med lov. Forbud mot å skille jaktretten fra grunneiendomsretten kom som nevnt inn i jaktloven av Spørsmålet er tvilsomt. Det må trolig løses ved en konkret tolkning av loven, jfr. Falkanger: Tingsrett {1993} s. 232, bilag 2. Vilkåret for å erverve rett til jakt må være at medlemmene i Kjølvollen Seterlag har vært av den oppfatning at retten bygger på annet enn avtale og skriver seg fra tiden før lovforbudet ble innført. Ut fra dette må det som utgangspunkt kunne påvises utøvelse av jakt før denne tid fra Kjølvollen Seterlags side, dersom det ikke skal oppstå problemer i forhold til viltlovgivningen. Hevd vil være mindre aktuelt også av andre grunner, dersom man ikke kan finne holdepunkter for at jaktrett ble ervervet allerede på 1800-tallet. Bakgrunnen er at man i 1874 innførte en lov som hindret erverv av slike rettigheter ved hevd. Loven ble først opphevet i 1966, da det ble innført en hevdstid på 50 år for denne type rettigheter, hevdsloven av Felles for de to aktuelle, gjenstående grunnlag, alders tids bruk og festnet rettstilstand er at det har funnet sted småviltjakt fra eierne av Kjølvollen i lang tid, i den tro at de har hatt rett til det. Det er vanskelig å si noe eksakt om hvilken tidsperiode som kreves, ut over at det i alle fall må være lenger enn 50 år. Hvor Brevav Side 5 av 7
6 lang tid som kreves, er noe avhengig av intensiteten i bruken. Er det tale om årviss jakt, som medlemmene av Unset Grunneierlag har vært klar over, stilles det neppe krav om så mye mer enn 50 års bruksutøvelse. Det er videre et vilkår at det dreier seg om utøvelse aven rett, og ikke såkalt "tålt bruk". Kan situasjonen karakteriseres slik at det har vært tale om sporadisk jakt, som medlemmene av Unset Grunneierlag har sett gjennom fingrene med fordi den ikke har vært til noen ulempe, kan man lett komme til at det er tale om tålt bruk. Gis bruken denne karakteristikk, danner den ikke grunnlag for jaktrett. Jakten kan da bringes til opphør av Unset Grunneierlag når som helst. Noe upresist kan defsies at retten til småviltjakt ble en grunneierrett først ved viltloven av Før denne tid var småviltjakt uten hund en allemannsrett. Allemannsrett kan som hovedregel ikke hevdes eller erverves som særrett ved alders tids bruk. Har bruksutøveren fortsatt etter 1899, kan det imidlertid foreligge grunnlag for rettserverv. Et ytterligere vilkår er at medlemmene av Kjølvollen Seterlag har vært i aktsom god tro, d.v.s. at de ikke har hatt grunn til å anta at jakten har vært utøvet urettmessig. Det er også viktig om, og i hvilken grad, medlemmene i Unset Grunneierlag har vært klar over jaktutøvelsen, uten å ha grepet inn. Dette må ses i sammenheng med i hvilken grad jakten kan anses å ha vært av et slikt omfang, at grunneierne har hatt foranledning til å gripe inn, jfr. bemerkningene ovenfor om tålt bruk. Til illustrasjon av problemstillingen som reises og de vurderinger som gjøres av domstolene, vedlegger jeg Eidsivating lagmannsretts dommer av 23. januar 1997 (bilag 3) og 18. august 1998 (bilag 4) Det fremgår av det jeg her har sagt, at jeg. ikke kan trekke noen sikker konklusjon i spørsmålet om det foreligger et særskilt rettsgrunnlag for jaktrett ut fra de opplysninger jeg har. Skal dette klarlegges, må det foreligge mer utfyllende opplysninger om jaktutøvelsen fra Kjølvollen Seterlags side og Unset Grunneierlags opptreden i denne sammenheng. 4. Som en sammenfatning kan det sies at Unset Grunneierlag i utgangspunktet har retten til jakt i det aktuelle området som grunneier. Skal Kjølvollen Seterlag ha rett til småviltjakt, må denne bygge på et særskilt rettsgrunnlag. Jeg anser ikke at lokal sedvanerett eller hevd kan begrunne jaktrett ut fra de opplysninger som foreligger. Når det gjelder grunnlagene alders tids bruk eller festnet rettstilstand, vil det avgjørende være i hvor lang tid medlemmene av Kjølvollen Seterlag har utøvet jakt (personlig eller ved utleie), omfanget av jakten, om Unset Grunneierlag har vært klar over dette og hatt foranledning til å gripe inn, og endelig om medlemmene i Brev av Side 6 av 7
7 Kjølvollen Seterlag har vært i aktsom god tro med hensyn til utøvelse aven rett til småviltjakt. Jakten må ha vært drevet fra gammel tid. Er det behov for ytterligere bistand i saken, bert jeg om å bli kontaktet. Det kan muligens være ønskelig at min vurdering følges opp, dersom jeg får tilgang til opplysninger om jaktutøvelsen og partenes opptreden, jfr. ovenfor. Med vennlig hilsen AØ'I1O~;alf.u:maet Haavind Vislie DA Advokat Vedlegg. p:\gst\kjølvollenm.fl.brev.doc Brev av Side 7 av 7
Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer
Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata
DetaljerRådhuset i Lenvik kommune Sak nr.: Rossfjordvassdraget - utsatt fra Krav om sak etter jordskifteloven 2 c.
RETTSBOK Domstol: Nord-Troms jordskifterett Møtedag: 16.08.2016 Sted: Rådhuset i Lenvik kommune Sak nr.: 1900-2015-0034 Rossfjordvassdraget - utsatt fra 13.04.2016 Saken gjelder: Jordskiftedommer: Protokollfører:
DetaljerLokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning. Sedvane i bruk av utmark i Verran
Sedvane i bruk av utmark i Verran Lokale brukere av området sin oppfatning av egne rettigheter i Follafoss allmenning Sedvane i bruk av utmark i Verran CENTER FOR LAND TENURE STUDIES Utgangspunkt for masteroppgave:
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerFINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland. Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa
FINNMARKSKOMMISJONENS RAPPORT FOR FELT 1- Stjernøya/Seiland Alta, 20. mars 2012 v/ kommisjonsleder Jon Gauslaa 1 Grunnlaget for konklusjonene Feltet omfatter all FeFo-grunn (ikke privat grunn) på Stjernøya
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND JAKT, FISKE OG GRUNNEIER- RETTEN JAKT, FISKE OG GRUNNEIERRETTEN Grunneier har enerett til jakt, fangst og fiske på egen eiendom, uavhengig om det er en privat eller offentlig
Detaljer2. Eiendomsretten til fallet i Grunnvassåne og Landsløkbekken
NOTAT OSLO, 23. DESEMBER 2011 ANSVARLIG ADVOKAT: OLA BREKKEN TIL: FOR: FRA: BJØRN TERJE GALDAL OLA BREKKEN DERES REF.: VÅR REF.: FALLRETTIGHETER I SIRA-KVINA VASSDRAGET 1. Innledning Bjørn Terje Galdal
DetaljerNEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER
1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall
DetaljerOSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot
OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot
DetaljerWEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340
Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge
DetaljerFrist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse
Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens
DetaljerBeiterettigheter og konfliktområder
Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og
DetaljerStol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)
Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 12. september 2013 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Tjomsland, Stabel, Matheson, Bull og Bergsjø, i skriftlig sak
NORGES HØYESTERETT Den 12. september 2013 ble det av Høyesterett, bestående av dommerne Tjomsland, Stabel, Matheson, Bull og Bergsjø, i skriftlig sak HR-2013-01938-A, (sak nr. 2013/48), sivil sak, anke
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt
DetaljerPrivatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak
Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte
DetaljerFinnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften
Finnmarkskommisjonen mandat og arbeid særlig om interne forhold i reindriften Informasjonsmøter med reindriftssiidaene i Karasjok, 25. og 26. mars 2014 v/jon Gauslaa 1 Kommisjonens mandat - generelt Finnmarksloven
DetaljerNOTAT REKLAMETÅRN I OSLO VURDERING AV SAKSBEHANDLING OG RETTSLIG GRUNNLAG
NOTAT OSLO, 6. SEPTEMBER 2005 ANSVARLIG ADVOKAT: OLAV MARIUS ØYEHAUG TIL: FOR: FRA: AKSJON STANS!NO HÅKON WIUM LIE ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE AS V/ADVOKAT STEIN NESS DERES REF.: VÅR REF.: 184966/2 REKLAMETÅRN
Detaljer_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:
MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,
NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 25. januar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Bergsjø i HR-2013-00158-U, (sak nr. 2012/1072), sivil sak, anke over dom: Stangeskovene
DetaljerTålt bruk ved alders tids bruk og hevd
Tålt bruk ved alders tids bruk og hevd Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Kandidatnummer: 554 Leveringsfrist: 25.04.2012 Til sammen 17541 ord 24.04.2012 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING 1 1.1
DetaljerKlage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune
Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/1821-2 14.01.2013 Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Vest- Agder av 28.06.2012.
DetaljerSERVITUTTER I LOVSAMMENHENG. Frode Aleksander Borge Høgskolelektor
SERVITUTTER I LOVSAMMENHENG Frode Aleksander Borge Høgskolelektor OVERSIKT OVER TEMA 1. HVA ER EN SERVITUTT? 2. HVORDAN STIFTES EN SERVITUTT? 3. SERVITUTTER I FORBINDELSE MED OPPRETTELSE AV NY EIENDOM
DetaljerNOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL
NOEN JURIDISKE BETRAKTNINGER VEDRØRENDE SAMISKE RETTIGHETER I SALTVANN AV ELISABETH EINARSBØL En presentasjon av tema! Innledning! Målsetting - Problemstilling - Bakgrunn - Oversikt, juridisk kontekst
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, (advokat Kjell Inge Ambjørndalen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 21. oktober 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02188-A, (sak nr. 2013/221), sivil sak, anke over dom, Yrkesskadeforsikringsforeningen (advokat Ståle Haugsvær til prøve) mot A (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten
DetaljerEn domstol for bedre utnyttelse av eiendom
En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i
NORGES HØYESTERETT Den 1. desember 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Indreberg og Bårdsen i HR-2015-02400-U, (sak nr. 2015/1948), sivil sak, anke over kjennelse: Staten
Detaljer2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?
2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.
DetaljerHøyesterett - HR B - Rt
Høyesterett - Instans Høyesterett - Dom. Dato 1992-03-23 Publisert Stikkord Sammendrag (Sigdal-dommen) Tingsrett. Eiendomsrett til fast eiendom. Passivitet. Tvist om eiendomsrett til fire hyttetomter,
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.06.2011 Ref. nr.: 11/3421 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 38/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag 16.
DetaljerRt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60
Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør
DetaljerFinnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017 I SAK NESSEBY BYGDELAG FINNMARKSEIENDOMMEN
NOTAT TIL Finnmarkseiendommen v/advokat Håvard Aagesen FRA Advokatfirmaet Hjort DA v/advokat Kristin Bjella og advokat Christopher B Eriksen DATO 7. februar 2017 UTMARKSDOMSTOLENS DOM AV 23. JANUAR 2017
Detaljer2"t(3 - fic.trairo (tik)6
Amli kommune Samfunn Gata 5 4865 Amli 2"t(3 - fic.trairo (tik)6 Haavind Vår ref. Deres ref. Ansvarlig advokat 4407563/1 2016/80 Lund Inger-Johanne Oslo, 18. mars 2016 GNR 40 BNR 5 - KLAGE PÅ VEDTAK OM
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i
NORGES HØYESTERETT Den 17. september 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Endresen og Bårdsen i HR-2014-01845-U, (sak nr. 2014/1508), straffesak, anke over
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)
NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne
DetaljerHR U Rt
HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 INSTANS: DATO: 2011-11-07 Norges Høyesteretts ankeutvalg Kjennelse. DOKNR/PUBLISERT: HR-2011-2062-U Rt-2011-1424 STIKKORD: SAMMENDRAG: Ekspropriasjon. Anken gjaldt spørsmålet
Detaljer.)7 1 I.1. AHL. Vår saksbehandler Kari Rørstad. Det vises til tidligere korrespondanse, sist fylkesmannens brev 2. februar 2015.
Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no
DetaljerVITNET MOT STATEN - BLE KASTET UT SOM MEDDOMMER!
VITNET MOT STATEN - BLE KASTET UT SOM MEDDOMMER! Publisert 2016-05-01 17:59 NY DOM NEKTER ANTAKELIGVIS SAKKYNDIGE MEDDOMMERE Å HA LØPENDE OPPDRAG FOR BARNEVERNET! Olav Sylte olav@advokatsylte.no Publisert
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i DOM:
NORGES HØYESTERETT Den 9. august 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matningsdal og Bull i HR-2013-01663-U, (sak nr. 2013/1162), sivil sak, anke over dom: Skien Papirindustri
DetaljerUTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET SYNSHEMNING
Norgestaxi AS Akersbakken 12 0172 OSLO Unntatt offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref.: Deres ref.: Dato: 11/2431-8- PCG 26.09.2012 UTTALELSE - SPØRSMÅL OM DISKRIMINERING GRUNNET
DetaljerVEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober i Regjeringskvartalet, R5.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14079 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 12. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01210-A, (sak nr. 2009/352), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland) mot
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 11. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 11. mars 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Endresen og Normann i HR-2016-00574-U, (sak nr. 2016/318), sivil sak, anke over dom: A B (advokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i
NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Skoghøy og Tønder i HR-2011-02062-U, (sak nr. 2011/1686), sivil sak, anke over kjennelse: Eidsvoll
DetaljerPlan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold»
Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» Advokat Ole Magnus Heimvik ADVOKATFIRMA HALD & CO DA Plan- og bygningsloven og «privatrettslige forhold» To adskilte verdener? Rettslig utgangspunkt
DetaljerTvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Eiendomsrett i vassdrag reguleres av vannressursloven av 2000.
Oppgave 1 Tvistens parter er Peder Ås, eier av bnr. 1, mot Marte Kirkerud, eier av bnr. 5. Den overordnede problemstillingen er om Marte Kirkerud har eiendomsrett i elven Steindøla og hvor grensen mellom
DetaljerGrunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944
Grunneiers forurensningsansvar etter Elverum treimpregnering - Rt. 2012 s. 944 Advokat Magnus Dæhlin www.lundogco.no Innledning Elverum treimpregnering Rt. 2012 s. 944 Spørsmål om grunneiers ansvar for
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje
DetaljerAnsvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen. Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T. i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien
TrondheimReferansenr.: 7.mai 201411409 Ansvarlig advokat: MariarmeKarturn simonsen vogtwug Tilleggsmerknader til Sør-Trøndelag jordskifterett T T 12 MAi2014 ' i sak nummer 1600-2013-0053 Gjevilvassi)eien
DetaljerInnhold. forord... 1. innledning... 2. alminnelig tingsrett... 3. fast eiendom som rettighetsobjekt...
Innhold forord... 1. innledning... 1.1 Emnet... 1.2 Rettskilder og metode... 1.2.1 Lov... 1.2.2 Praksis og rettsoppfatninger... 1.2.3 Rettslige vurderinger... 2. alminnelig tingsrett... 2.1 Grunnprinsipper
DetaljerCARL K. RIEBER-MOHN. Ankende part: 1.Scan Booking, Tor Tenden, Slirev. 4, 1164 Oslo Tenden Elektronikk A/S
Anke til Høyesterett Ankende part: 1.Scan Booking, Tor Tenden, Slirev. 4, 1164 Oslo 11 2. Tenden Elektronikk A/S Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Prinsens gt. 14, 0152 Oslo 1 Ankemotparter: 1. Staten
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerArna, gnr 275 bnr 2 - Oversendelse av klage på Etat for landbruks vedtak av , ang. rettslig klageinteresse
BERGEN KOMMUNE Kultur, næring, idrett og kirke/etat for landbruk Fagnotat Saksnr.: 201222859-26 Emnekode: ESARK-5010 Saksbeh: TRHS Til: Seksjon Næring v/ Elin Sjødin Drange Kopi til: Fra: Etat for landbruk
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerSameieformer i fast eiendom. Kristiansand, 16 september 2014
Sameieformer i fast eiendom Kristiansand, 16 september 2014 Ulike former for sameie Tingsrettslig sameie Selskaper Allmenninger Dødsbo Boligsameie Eierseksjoner Borettslag Landbrukseiendommer Tingsrettslig
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.03.2011 Ref. nr.:10/26602 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 11/11 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerKurs VOB003 Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning OPPMÅLINGSFORRETNING OG RETTSVERKNADER. Leiv Bjarte Mjøs Ålesund 10.9.2014
Kurs VOB003 Eiendomsdanning ved oppmålingsforretning OPPMÅLINGSFORRETNING OG RETTSVERKNADER Leiv Bjarte Mjøs Ålesund 10.9.2014 Formålet med matrikkellova Matrikkellova 1. Formålet med lova Lova skal sikre
DetaljerAvtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning.
Avtale om jakt, fiske og fallretter konsesjon etter 2003 loven og deling etter jordloven. Myndighetens kontroll med eiendomsomsetning. Kartverkets eiendomsrettsseminar 6. 7. september 2017 Fagdirektør
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom, I. (advokat Kenneth Mikkelsen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 19. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02180-A, (sak nr. 2009/1389), straffesak, anke over dom, I. A (advokat Kenneth Mikkelsen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerKrav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder i forbindelse med en bestemt hogst langs Hortabekken i Stor-Elvedal.
VEDTAK I SAK 2015/4 Klager: Innklaget: Naturvernforbundet i Hedmark Kiær Mykleby v/ Anders Kiær Rogner gård 2480 Koppang Saken gjelder Krav om å få opplyst hvem som er tømmerkjøper og sertifikatholder
DetaljerVedtak i klagesak - Grini Næringspark 4 B - gnr 28 bnr 21 - avvisning av klage, tillatelse bruksendring og tilbygg
Juridisk avdeling Bærum kommune 1304 Sandvika Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres
DetaljerNår bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59
Når bør du avklare? Rett/plikt til avvisning kontra rett/plikt til avklaring av forbehold mv. Advokat Marianne H. Dragsten Mobil 93 21 97 59 Utgangspunkter Problemstillingen aktuell for anbudskonkurranser
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i
NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek
DetaljerEn person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel
Vår ref.: Dato: 12/1564 21.02.2013 En person ble utsatt for diskriminering da hun sammen med barn i rullestol, reiste med offentlig transportmiddel Klager hevdet at hun ble utsatt for diskriminering på
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i
NORGES HØYESTERETT Den 9. juni 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Bårdsen og Falkanger i HR-2011-01169-U, (sak nr. 2011/753), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: 19.08.2011 Saksnr.: Dommere: 11-130732SAK-BORG/04 Lagdommer Lagdommer Lagdommer Mette D. Trovik Hans-Petter Jahre Cecilie Østensen Ankende part Erik
DetaljerVeileder om eiendomsskatt på festetomter
Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.
DetaljerFeil i matrikkelen. - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år?
Feil i matrikkelen - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år? Lillestrøm, kommunal geomatikkonferanse, 28. november 2017 Einar Bergsholm, NMBU Hva menes med at noe er feil? Som alle ord må også
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, (advokat Anders Brosveet) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 4. mai 2011 avsa Høyesterett beslutning i HR-2011-00898-A, (sak nr. 2011/245), straffesak, anke over dom, A (advokat Anders Brosveet) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, (advokat Merete Bårdsen til prøve) (advokat John Egil Bergem)
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02085-A, (sak nr. 2015/468), sivil sak, anke over dom, A (advokat Merete Bårdsen til prøve) mot X (advokat John Egil Bergem) S T E
Detaljer7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp
7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp Det kan oppstilles 7 viktige regler for reklamasjon på mangel, ved kjøp av brukt bolig. Av advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Noen regler er viktigere
DetaljerVEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/13405 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13.
DetaljerVedr.: Sandviksbodene 77 ab + 78 a, Gnr 168/ Bnr 372, sak nr. 2014 30 189 bro mellom 2 sjøboder.
Bergen Kommune Etat for Byggesak og private planer PB 7700 5020 Bergen Vår ref.: KB Deres ref.: 201430189 Dato: 24.12.2015 Vedr.: Sandviksbodene 77 ab + 78 a, Gnr 168/ Bnr 372, sak nr. 2014 30 189 bro
DetaljerAVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]
AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]
DetaljerVEDTAK NR 30/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 29.05.2015 Ref. nr.: 15/107 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 30/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 6.
DetaljerPensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)
Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.
DetaljerForord Forkortelser... 13
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Forkortelser... 13 Del I Tema, perspektiv og rettslige utgangspunkter. 15 1 Innledning... 17 1.1 Presentasjon av emnet... 17 1.2 Problemstilling og formål... 18 1.3 Konkretiseringer,
DetaljerProtokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------
Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) (advokat Olav Dybsjord til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. november 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-02146-A, (sak nr. 2011/832), sivil sak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot B (advokat Olav Dybsjord til prøve) S
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i
NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-00274-A, (sak nr. 2014/2185), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerDeres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015
Skanska Norge AS v/trygve Schiøll Innkjøpsservice Advokatfirma AS Nyveien 19 8200 Fauske Besøksadresse Oslo: Akersgaten 8, 0158 Oslo Tlf.: +(47) 93 40 12 11 Dette brevet er kun sendt på e-post til: trygve.schioll@skanska.no
DetaljerAustevoll kommune. Innkalling Viltnemnda. Sakliste
Austevoll kommune Innkalling Viltnemnda Møtestad: Brannstasjonen Møtedato: 19.05.2016 Møtetid: 15.00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerTil: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato:
Til: Eidsvoll kommune Fra: Advokatfirmaet Mageli ANS v/christian Piene Gundersen Dato: 28.11.2018 Emne: Vurdering av mulig ekspropriasjon gnr 11 bnr 60 og 179 1. Innledning I dette notatet gis det en oversikt
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i
NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Bergsjø i HR-2015-00800-U, (sak nr. 2015/689), straffesak, anke over beslutning: A (advokat
DetaljerEktefellen eller kemneren - hvem skal du stole på?
Ektefellen eller kemneren - hvem skal du stole på? Publisert 2014-08-26 19:22 SKJERMING AV FORMUE MOT KREDITORPÅGANG - Kan du overdra eiendommen til ektefellen og unngå kreditorpågang? Advokat Olav Sylte
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, (advokat Halvard Helle) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 24. november 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02210-A, (sak nr. 2009/1275), straffesak, anke over dom, A (advokat Halvard Helle) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
Detaljer