Sluttrapport. fra. Opptur Søndre Land

Transkript

1 Sluttrapport fra Opptur Søndre Land Søndre Land kommunes omstillingsprogram

2 Sluttrapport Opptur Søndre Land 2 Innhold 1. OMSTILLINGSPROGRAMMETS RAMMER, FASER OG ORGANISERING Innledning: Varighet, tilskuddsramme, overordnede målsetninger Avklaringsfasen 2010: Bakgrunn og omstillingsstatus Strategi- og forankringsfasen 2011: Omstillingsprogrammets tilblivelse Gjennomføringsfasen Avslutningsfasen Omstillingsorganisasjonen... 5 Prosjektleder/programleder (PL) i 100 % stilling mv Styret Opptur Søndre Lands rammer og arbeidsmåte INNSATSOMRÅDENE MÅL OG RESULTATER M.M Tilpasninger underveis... 8 Mål og innsatsområder : Fra tre fokusområder til to innsatsområder Fokusområdet "Optimisme og stolthet" Mål Resultater Økonomi Videreføring Fokus- /innsatsområdet "Bo- og servicekommunen" Mål Resultater Angående SSB befolkningsstatistikk for kommunene Økonomi Videreføring Fokus- /innsatsområdet "Næringsutvikling" Mål Resultater Økonomi Videreføring ANBEFALINGER FRA OPPTUR SØNDRE LANDS STYRE... 19

3 Sluttrapport Opptur Søndre Land 3 1. Omstillingsprogrammets rammer, faser og organisering 1.1. Innledning: Varighet, tilskuddsramme, overordnede målsetninger Omstillingsprogrammet har vart i ca. 6 år, fra 2010 til juli/desember 2016 (første tildelingsbrev til programmet fra OFK kom i september 2010). Til og med 2015 ga OFK et årlig tilskudd til omstillingsprogrammet på kr. 1,25 mill. Kommunen har også bidratt med sin årlige egen andel, kr i 2011 (jf. FSKs saksprotokoller fra sak 3/11 og sak 45/11) og kr i I oktober 2015 ble det tilkjennegitt av OFK at omstillingsprogrammet ville bli forlenget det ble senere avklart at for 2016 ga OFK et tilskudd på kr. 1 mill; SLKs egenandel var på kr Det ble også besluttet at 2016 ville ha avslutning og videreføring i fokus (ikke nye prosjekter), og at programmet derav ville avslutte sin utadrettede virksomhet juli De overordnede målene med omstillingsarbeidet har vært å styrke næringsgrunnlaget i Søndre Land og bidra til at Søndre Land blir en bedre og mer attraktiv bokommune for innbyggere og de som ønsker å flytte til kommunen Avklaringsfasen 2010: Bakgrunn og omstillingsstatus Søndre Land kommune fikk omstillingsstatus i Bakgrunnen for omstillingsstatusen var: stor nedgang i sysselsettingen i årene frem mot nedleggelse av Hov Dokka møbler. negativ befolkningsvekst. skjev befolkningssammensetning (stor andel eldre). mangel på kvalifisert arbeidskraft. dårligere grunnlag for handelsvirksomhet. Omstillingsstatusen utløste midler til omstillingsprogrammet Strategi- og forankringsfasen 2011: Omstillingsprogrammets tilblivelse ble det utført analyser, forstudier og forprosjekt og utarbeidet planer for omstillingsprogrammet i samarbeid med en rekke aktører (jf. forretningsplanen = forprosjektrapport). Prosjektleder i denne perioden var Per Rognerud (den gang i

4 Sluttrapport Opptur Søndre Land 4 Landsbyen Næringshage). Omstillingsprogrammet fikk i løpet av denne perioden navnet "Opptur Søndre Land". Utkomme av arbeidet i denne fasen var: Opptur Søndre Land: Forretningsplan ( ). Opptur Søndre Land: Handlingsplan 2012 ( ) Gjennomføringsfasen ble ansett som Oppturs første driftsår (Omstillingsplan , s. 10), og da ble bl.a. forarbeidene til de fleste prosjektene som OSL har bedrevet siden også utført. Til grunn for dette arbeidet lå den første årlige handlingsplanen, Handlingsplan Prosjektleder fra januar 2012 til mars 2013 var Gro Ryum Bråten. Hun ivaretok i denne perioden også førstelinjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land, men OFK sa nei til at omstillingsprogrammet skulle besørge dette, så denne tjenesten ble overført til SLKs fagkonsulent f.o.m Man kan si at 2012 var en overgang fra strategi- og forankringsfasen til gjennomføringsfasen var omstillingsprogrammet i gjennomføringsfasen. Arbeid med nye årlige handlingsplaner og justering av omstillingsplanen ut fra erfaringene som ble gjort underveis, har naturligvis også blitt utført i denne perioden. Ole Helmer Bjørlien virket som midlertidig prosjektleder feb. juni 2013, og overlappet Gunnhild Hagberg- Karlsen fra medio april 2013, som innehadde jobben som prosjektleder eller rettere (siden 2014), programleder for Opptur Søndre Land frem til programslutt Avslutningsfasen 2016 I 2016 var avslutning og videreføring i fokus (ikke nye prosjekter), og programmet avsluttet sin utadrettede virksomhet juli Siste halvår 2016 har programleder virket i 50 % stilling og arbeidet med sluttføring, overføring og videreføring. Arbeidet med videreføring av omstillingsarbeidet ble på begynt allerede i 2015, og sentrale utkommer av dette er rapportene fra forstudie/forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet: Fremtidens førstelinjetjeneste for næringsdrivende og etablerere i Søndre Land anbefalinger fra forstudie/forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet". Anbefalinger for videreføring av omstillingsarbeidet i Søndre Land Sluttrapport fra Opptur Søndre Lands forstudie og forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet". Ut over disse anbefalingene er det jobbet med tilrettelegging for overføring og videreføring av kunnskap og prosjekter/oppgaver (f.eks. stedsutviklingsprosjekter, verktøy til ny næringsrådgiver m.m.).

5 Sluttrapport Opptur Søndre Land Omstillingsorganisasjonen Omstillingsorganisasjonens (Opptur) organisering kan illustreres som følger: Prosjektleder/programleder (PL) i 100 % stilling mv. I perioden 2012 juli 2016 ble driften av omstillingsorganisasjon og de daglige gjøremål ift. omstillingsarbeidet (realisering av handlingsplanene) ivaretatt av en PL i 100 % stilling. Tittelen ble i 2014 endret til programleder ettersom det var mer dekkende for leder av omstillingsprogrammet, som jo har bestått av mange prosjekter (delprosjekter), tiltak m.m. PL var fysisk plassert med kontor i Rådhusets 2. etasje, og en del av SLKs prosjektog rådgivningsgruppe (som i tillegg til PL Opptur ink. samfunnsplanlegger og kommuneoverlege) med Pål Rønningen (komm.sjef stab) som nærmeste sjef (personalsjef). På grunn av andre omstendigheter i kommuneorganisasjonen, overtok Pål Rønningen som kommunalsjef for lokalsamfunn i tillegg til stab fra 2014; ansvaret for prosjekt- og rådgivningsgruppen ble da overført til rådmann Nils Hesthagen, som ble PLs nærmeste sjef (personalsjef) frem til Da overtok Arne Skogsbakken som rådmann og ble PLs nærmeste sjef. PL har naturligvis jobbet tett med styreleder Rune Selj, som har fungert som PLs "fagsjef". PL har også jobbet tett med ordfører og ulike deler av kommunens administrasjonen (arealforvaltning, kultur, personal, økonomi, teknisk drift, skolene m.fl.) i perioden ifb. med en rekke prosjekter, tiltak og gjøremål. PL har også jobbet opp mot og i samarbeid med lokalbefolkningen (næringsdrivende, frivillig sektor) ifb. med ulike prosjekter/tiltak og omstillingsprogrammets tilskuddsordninger. Det har vært et av programmets anliggende å bidra til nye samarbeidskonstellasjoner og samarbeidsmåter, og det vil vi hevde at vi har fått til mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor (f.eks. Søndre Land næringshage,

6 Sluttrapport Opptur Søndre Land 6 Stedsutviklingsprosjektet (både tiltak og bygdefestival), Påskeprosjektet, Grunnlovsjubileet m.m.). Allerede fra høsten 2013 ble det åpenbart at PL hadde behov for en assistent (sekretær), særlig ifb. med oppdatering av bedriftslister. Nov-des 2013 fikk PL en allerede ansatt i SLK rådhuset, Magna Svendsen, som assistent ca. 40 %, men hun gikk videre til andre oppgaver i SLK etter knappe par måneder; bedriftslisten var da ikke ferdigstilt, og en annen ekstern ble engasjert som midlertidig assistent (Else Vestrum) til å ferdigstille akkurat denne oppgaven. En frivillig ildsjel, Kjersti Narmo, meldte seg for Opptur våren 2014, og virket som "opptur-assistent" på frivillig basis, ca. 20 % frem til sommeren Fra høsten 2014 ble dette formalisert som arbeidspraksis 20 %, i regi av NAV frem til mars Fra januar 2015 fikk Opptur enda en assistent, Espen Narum, på arbeidspraksis 60 % i regi av NAV, som varte frem til august Fra oktober 2015 hadde Juan Hu arbeidspraksis (40 %), frem til april/mai Styret Fra 2011 til juni 2013 (Styret ble utpekt og nedsatt 2011, formelt valgt 2012): Styreleder: Terje Odden, ordfører i Søndre Land (AP). Styremedlem: Pål Rønningen, kommunalsjef stab (SLK adm.). Styremedlem: Rune Selj, varaordfører i Søndre Land (H). Styremedlem: Dag Henriksen, eier og dag.led. Landaasen rehab. (næringsliv/helse). Styremedlem: Geir Paulsen, eier og dag.led. Petroplast AS (næringsliv/småindustri). Styremedlem: Robert Skaugrud, leder av Søndre Land alliansen (frivillig sektor). Styremedlem: Tone Myskja, prof. kunstner (kulturliv/næringsliv). Styremedlem: Vigdis Wattum, ildsjel (frivillig sektor) trakk seg okt Styremedlem: Gunn Mari Rusten, Gjøvikregionen Næringsråd fra feb Observatør: Nils Hesthagen, rådmann i Søndre Land. Observatør: Dag Arne Henriksen, Oppland fylkeskommune. Observatør: Johannes Skaar, Innovasjon Norge. Noe som hadde ligget i planene allerede i 2012, var bytte av styreleder at varaordfører overtok ordførerens rolle som styreleder, av kapasitetshensyn. Dette bytte ble gjennomført i juni Terje Odden tok da rollen som observatør. Etter påtrykk fra observatør fra IN ble styret for øvrig byttet ut november 2013; bl.a. skulle antall styremedlemmer reduseres. Styret besto fra november 2013 av: Styreleder: Rune Selj, varaordfører (H). Styremedlem: Pål Rønningen, kommunalsjef stab. og lokalsamfunn fra des Styremedlem: Gunn Mari Rusten, Gjøvikregionen Næringsråd trakk seg feb Styremedlem: Tomas Skaugrud, dag.led. Berthas Bakeri (næringsliv). Styremedlem: Rita Sandnes, dag.led. Sølve AS (næringsliv). Styremedlem: Anne Hoff Backe, tidl. journalist (bo- og service/kultur). Observatør: Terje Odden, ordfører i Søndre Land (AP). Observatør: Nils Hesthagen, rådmann i Søndre Land. Observatør: Dag Arne Henriksen, Oppland fylkeskommune. Observatør: Johannes Skaar, Innovasjon Norge.

7 Sluttrapport Opptur Søndre Land 7 Gunn Mari Rusten trakk seg som styremedlem i februar 2014, og ble ikke erstattet. Styremedlem Tomas Skaugrud avgikk som dag.led. for Berthas Bakeri og tok da fatt på oppgaven som eier/driver av bolig- og næringsbygg i Sentrumsvegen i Hov. Frem til kommunevalget i 2014 hadde AP og H i Søndre Land flertall i kommunestyret sammen; med lederne for begge disse partier i styret, og rådmannen og kommunalsjef lokalsamfunn på styremøtene, ble Opptur-styret meget beslutningsdyktig. Opptur-styret ble imidlertid ikke merkbart mindre beslutningsdyktig etter kommunevalget og ny flertallskonsteallsjon (AP og SP). Det var rådmannsskifte i Søndre Land Ny rådmann, Arne Skogsbakken, kom da inn som observatør i styret. Eier av omstillingsprogrammet har vært kommunestyret Opptur Søndre Lands rammer og arbeidsmåte Opptur Søndre Land har (med)finansiert og vært involvert i en rekke ulike prosjekter og tiltak iht. gjeldene handlingsplaner og omstillingsplan, som ble utformet av Oppturs styre, vedtatt av kommunestyret og godkjent av OFK. Omstillingsplanen ble forfattet , revidert mars 2014 og oppdatert feb iht. samfunnsutviklingen. Oppturs handlingsplaner ble forfattet for hvert år. Fylkeskommunen (OFK i Søndre Lands tilfelle) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet setter rammene for hva et omstillingsprogram kan jobbe med og hvordan midler kan brukes. Fylkeskommunen gir omstillingsstatus og midler, mens Innovasjon Norge (IN) har ansvar for kvalitetssikring og oppfølgning av omstillingsområdene og er nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid. IN gir råd og veiledning i omstillingsprosessen og sitter som observatører i styret for omstillingsarbeidet i kommunene (regionalomstilling.no). Opptur Søndre Land har jobbet innenfor følgende rammer: Ø I tildelingsbrevet fra OFK ( , s. 3) lyder det at "I forbindelse med prosjektarbeidet bør det stilles krav om bruk av PLP-metodikk som arbeidsform hos kommunene". PLP står for "prosjektlederprosessen", og metoden innebærer at man strukturer prosjektarbeid i hhv. forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt; man beslutter etter et forstudie om det er grunnlag for å gå videre til et forprosjekt, og etter et forprosjekt om det er grunnlag for å gå videre til et hovedprosjekt. Ved hjelp av PLP-metoden får man en strukturert utredningsfase (FS) og utprøvingsfase (FP) før man eventuelt beslutter å gå i gang med et hovedprosjekt. Gjennom faseinndeling av prosjekter på en slik måte kan man redusere risiko og usikkerhet. Ø Omstillingsmidlene er en tidsbegrenset ekstraordinær innsats til utvikling av nye prosjekter. Midlene skal derfor primært brukes til prosjekter i tidlig fase, forstudie og forprosjekt, og er et supplement til de ordinære virkemidlene. Bruken av omstillingsmidlene skal være med å klargjøre og utrede prosjektene

8 Sluttrapport Opptur Søndre Land 8 som et grunnlag for senere gjennomføring i hovedprosjekt. (regionalomstilling.no). Ø Omstillingsmidlene kan konkret brukes til administrasjon av omstillingsorganisasjonen, tilretteleggende prosjekter og bedriftsrettede prosjekter. Samfunns- og infrastrukturtiltak kan også finansieres dersom disse har stor betydning for en vellykket omstilling. (regionalomstilling.no). 2. Innsatsområdene mål og resultater m.m. Målene med omstillingsarbeidet var formulert som: Styrke næringsgrunnlaget i kommunen. Bli en bedre og mer attraktiv bokommune. Sammen med kommunen, lokalt næringsliv og lokalsamfunnet skal Opptur Søndre Land innen 2015 bidra til: Skape eller sikre 60 arbeidsplasser. "100 nye innbyggere" dvs. positivt befolkningsvekst. Kollektiv stolthet og optimisme. Omstillingsprogrammets styre erkjente at disse visjonene var ambisiøse, og det understrekes i plandokumentene at den overordnede målsettingen for omstillingsarbeidet på sikt er å snu trendene med negativ befolkningsvekst, "passivitet" i lokalsamfunnet, negative medieoppslag og nedgang i sysselsettingen i Søndre Land Tilpasninger underveis I forretningsplanen (2011, s. 28) er hovedmålene for Søndre Land frem til 2015: 1. Skape kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos de som bor og vil bli i Søndre Land. 2. Skape 100 nye arbeidsplasser. 3. Øke folketallet med 100 innbyggere. I Handlingsplan 2012 (s. 7) er resultatmålene for omstillingsperioden ytterligere konkretisert: Skape en felles tilhørighet og identitet som bidrar til kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos innbyggerne. Bidra til en holdningsendring og vilje til forandring. Bidra til et positivt omdømme.

9 Sluttrapport Opptur Søndre Land 9 Skape brutto 100 nye arbeidsplasser innen utgangen av 2015, målt som direkte effekt av omstillingsprogrammet. (Det antas at netto effekt er en økning med ca. 40 når man tar hensyn til historiske tall (prognosen) slik at sysselsetting etter arbeidssted er vokst fra 1828 til ca pr ). Bidra til vekst i innbyggertallet med 100 flere nye innbyggere fra 5837 i 2011 til ca i For å nå disse målene ble det identifisert tre fokusområder for omstillingsarbeidet (Handlingsplan 2012, s. 7): 1. Optimisme og stolthet 2. Bo- og servicekommune 3. Næringsutvikling Innenfor de enkelte fokusområdene var det tilhørende mål og delmål i Handlingsplan 2012 som i hovedsak var et sammendrag av forretningsplanen (2011). Mål og innsatsområder : Fra tre fokusområder til to innsatsområder Etter evaluering av 2012-arbeidet, ble Omstillingsplanen (rev. mars 2014, oppdatert feb. 2015) forfattet. I den (s ) forklares det: Etter en evaluering kom omstillingsstyret kommet frem til at en spissing av både innsatsområder, målsettinger og ansvarsfordeling mellom programmet og kommuneadministrasjonen var nødvendig. Fra 2013 vil man ikke lenger ha ( ) innsatsområde 1 "Optimisme, stolthet og begeistring" da dette innsatsområde med tilhørende definerte målsettinger skal komme som et resultat av de to andre innsatsområdene. Når det gjelder spissingen av målsettingene innenfor de to gjenværende innsatsområder, ble det vurdert at disse måtte konkretiseres i større grad enn det gjort frem til da. Dette betyr at parametre som aldersfordeling, type innflytting (tilbakeflytter, innenlands tilflytting, innvandring) og målgrupper bør være definert i innsatsområde "Bo- og servicekommune". Det samme gjelder innsatsområde "Næringsutvikling" og de måltallene programmet har satt seg her. Arbeidsplassutviklingen består av flere forhold så som dagens arbeidsplasser, utvikling av arbeidsplasser i eksisterende bedrifter, nye arbeidsplasser gjennom nyetablering og reduksjon av eksisterende m.m. dette er forhold programmet må spisse sin innsats overfor Mål for omstillingsprogrammet Målet med omstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget i kommunen og å bli en bedre og mer attraktiv bokommune for innbyggere og de som ønsker å flytte til kommunen. Sammen med kommunen, lokalt næringsliv og lokalsamfunnet skal programmet bidra til å skape nye arbeidsplasser, sikre eksisterende og positiv befolkningsvekst, og gjennom dette bidra til å skape stolthet og optimisme i løpet Programmet ansees som vellykket dersom befolkningstallet stabiliserer seg eller slutter å synke.

10 Sluttrapport Opptur Søndre Land 10 Disse målene uttrykkes i følgende visjon: Brutto 30 nye arbeidsplasser, sikre 30 eksisterende, 100 flere innbyggere før utgangen av Tallene er satt i forhold til basisåret 2010; de er ikke å betrakte som realistiske måltall, men som visjon. ( ) Basert på ovennevnte revisjon av omstillingsprogrammet ble altså innsatsen spisset til to områder: Innsatsområde 1: Bo- og servicekommunen Innsatsområde 2: Næringsutvikling, mens "Optimisme, stolthet og begeistring" skulle komme som et resultat av disse. Omstillingsplanen (rev. mars 2015, oppdatert feb. 2015, s ) har fungert som grunnlagsdokument for de årlige handlingsplanene I handlingsplanen for 2016 benyttes 'attraktiv bokommune' som en fellesbetegnelse på fokus-/innsatsområdene "Bo- og servicekommune" og "Optimisme og stolthet" Fokusområdet "Optimisme og stolthet" I forretningsplanen (2011, s. 30) er "Optimisme og stolthet" et av tre fokusområder, nærmere definert som å "skape kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos de som bor og vil bo i kommunen". Fokusområdets strategiske intensjon er (forretningsplanen, 2011, s. 31): I Søndre Land skal det skapes optimisme, en felles identitet og tilhørighet samt stolthet hos de som bor og vil bo i kommunen. Det skal settes økt fokus på hvordan folk i Søndre Land oppfatter seg selv og bygdene i kommunen, og hvordan vi blir oppfattet av andre. Søndre Land må arbeide med å få et godt omdømme. Med økt tilfredshet hos innbyggerne og næringslivet skapes begeistring for Søndre Land. Her blir konkretisering og det å fortelle om Søndre Lands fortrinn og hva som er særpreg viktig. Innbyggerne skal få økt framtidstro og optimisme for Søndre Land og kollektivt bidra til at innbyggertall og arbeidsplasser øker. Kommunen skal være en JA-kommune, og opparbeide seg et omdømme som en attraktiv arbeidsgiver. I handlingsplanen for 2012 (s. 8) kom dette til uttrykk som følger: Fokusområde 1 Optimisme og stolthet Optimisme og stolthet har som formål å bidra til en kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos innbyggerne i kommunen. For at denne strategien skal lykkes er det viktig at man lykkes med å kommunisere resultatene fra de to andre strategiene. Innenfor denne strategien ønsker man å styrke Søndre Land som merkevare internt og eksternt. For og lykkes skal man vurdere tiltak som styrker kommunens kompetanse på kommunikasjon og omdømme. Videre har man ønske om å involvere innbyggerne i kommunen for å styrke den kollektive innsatsen og eierskapet.

11 Sluttrapport Opptur Søndre Land Mål Resultatmål (forretningsplanen, 2011, s. 32): 1. En felles tilhørighet og identitet som bidrar til kollektiv optimisme, stolthet og begeistring hos innbyggerne. 2. En holdningsendring og vilje til forandring. 3. Et positivt omdømme. Delmål (forretningsplanen, 2011, s. 32): 1. Øke innbyggernes og næringslivets tilfredshet og skape begeistring for Søndre Land. 2. Innbyggerne må få økt framtidstro og optimisme for Søndre Land. 3. Kommunens ansatte skal gå foran med et godt eksempel for å bidra til holdningsendring og det å være en JA-kommune. 4. Kommunen må opparbeide seg et omdømme som en attraktiv arbeidsgiver. 5. Søndre Land skal ha et godt omdømme vedr. f.eks.: bokommune, natur og friluft, omsorg/helse og velvære, trygge oppvekstkår. Tiltak (forretningsplanen, 2011, s. 32): 1. Utfordre og involvere innbyggere i Søndre Land til å bidra med egne forslag til tiltak for å skape engasjement og forankring. 2. Utarbeide og følge opp en merkevarestrategi. 3. Bygge kompetanse innen kommunikasjon og omdømme, som for eksempel å delta på Omdømmeskolen i Steinkjer. 4. Utarbeide og gjennomføre kommunikasjonsstrategi og handlingsplan. 5. Etablere gode kommunikasjonskanaler med innbyggere, næringsliv og kommuneansatte. Implementering (forretningsplanen, 2011, s. 32): Akt. # Ansvar Resultater PL har fått svært mange tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig, om at stemningen nå er annerledes i Søndre Land, og at vi har fått til skape kollektiv stolthet og optimisme. Det snakkes ofte om at det er blitt en annen, mer positiv og optimistisk stemning i "bygda" og at "vi" er blitt, og har grunn til være, stolte både i uformelle og mer formelle settinger. Alle disse positive tilbakemeldingene, særlig siden ultimo 2015 og gjennom hele 2016, er imidlertid ikke registrert systematisk.

12 Sluttrapport Opptur Søndre Land 12 Stemningsskifte og at omstillingsprogrammets har hatt betydning i så henseende, begynte allerede å merkes i 2014 dette er dokumentert i f.eks. Innbyggerundersøkelsen Gjennom omstillingsprogrammet har vi fått engasjert og støttet frivillige til innsats for å skape et bedre sted å bo og være, både gjennom prosjekter i regi av omstillingsprogrammet og gjennom veiledning og tilskudd til en rekke innbyggerinitierte prosjekter og tiltak. Omtale av Søndre Land i media (nyhetsaviser) har siden 2013 blitt mer og mer preget av "positive" oppslag. Det er rimelig å hevde at Søndre Land kommune har fått et bedre omdømme under perioden med omstillingsprogrammet. Det har vært siste PLs opplevelse at endringsviljen blant befolkningen allerede var til stede våren 2013, og at den har vært stor ut gjennom programperioden Økonomi Det var ikke satt opp egne prosjekter/tiltak med tilhørende budsjetter for dette fokusområdet, jf. 2.1, eller blitt brukt midler under denne fanen Videreføring Se rapporten Anbefalinger for videreføring av omstillingsarbeidet i Søndre Land Sluttrapport fra Opptur Søndre Lands forstudie og forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet" Fokus-/innsatsområdet "Bo- og servicekommunen" I forretningsplanen (2011, s. 30) et av tre fokusområder, nærmere definert som å "Sørge for at Søndre Land blir en med attraktiv kommune å bo i og flytte til for å øke folketallet". I handlingsplanen for 2012 (s. 8), ble dette formulert som: Fokusområde 2 Bo og Servicekommune Søndre Land ser betydningen av å være en god bokommune i regionen. Dette er viktig for å tiltrekke seg tilflyttere og for at de som bor i kommunen, samt at de som pendler ut ikke skal flytte. Å være en god bokommune er også viktig for å kunne tiltrekke seg nye næringsvirksomheter. Befolkningsutviklingen påvirkes av fire faktorer; antallet som fødes, dør, som flytter fra og flytter til kommunen. Programmet kan bare være med på å påvirke innflytting direkte. Indirekte kan man si at antallet som velger å flytte fra kommunen vil reduseres dersom tilgangen på arbeid og trivelige bo og leveforhold er tilstede. Innenfor fokusområdet Bo- og servicekommune ønsker Søndre Land blant annet å prioritere arbeidet med tilflyttingsprosjekter. Disse prosjektene vil ha flere

13 Sluttrapport Opptur Søndre Land 13 forskjellige målgrupper, både tilbakeflyttede, norske tilflyttere og tilflyttere fra utlandet. For å lykkes ønsker kommunen å benytte seg av sine naturlig fortinn som god tilgang på natur for rekreasjon og de store skogressursene. Fokusområdet har følgende resultatmål: Kommunen skal opparbeide seg et omdømme som en attraktiv bokommune, og øke folketallet med 100 innbyggere innen 2015 som fordeler seg slik: Strategiene innenfor innsatsområdet har vært: Rekruttere nye innbyggere. Engasjere eksisterende innbyggere. Omdømmebygging Mål Resultatmål: Visjonen var å bidra til 100 flere innbyggere og bidra til å skape stolthet og optimisme innen Omstillingsprogrammets styre erkjente at denne visjonen var svært ambisiøs, og det skal derfor understrekes at den overordnede målsettingen for omstillingsarbeidet på sikt snarere var å snu trendene med negativ befolkningsvekst, "passivitet" i lokalsamfunnet, negative medieoppslag ( ). Effektmål og langsiktige resultater: Omstillingsprogrammet skal gi en langsiktig og varig effekt utover Oppturprogrammets levetid. Det er Søndre Land kommunes visjon at "Søndre Land skal være et attraktivt sted å bo i alle livets faser" og å "stoppe befolkningsnedgangen ( )" (Kommuneplanens samfunnsdel , s. 5). Det skal være positiv befolkningsvekst i kommunen og spesielt andelen mennesker mellom år skal være økt. Delmål for programmet: Bidra til å øke tilflyttingen, forebygge fraflytting og endre den demografiske sammensetting av befolkning (flere unge / i etableringsfasen). Legge til rette for en pro-aktiv holdning og et aktivitetsprogram for å få flere til å bosette seg i kommunen. I gjeldene kommuneplan er målet minst 5750 innbyggere innen 2026.

14 Sluttrapport Opptur Søndre Land Resultater Visjonen om 100 flere innbyggere innen 2015 altså (5.931) innbyggere innen utgangen av 2015 ble ikke nådd. Befolkningsutviklingen i perioden med omstillingsprogrammet har vært som følger (SSB): 2015: innb. per mål: + 50 => nettoresultat: : innb. per mål: + 32 => nettoresultat: : innb. per mål: + 12 => nettoresultat: : innb. per mål: + 6 => nettoresultat: : innb. per (ingen mål) => nettoresultat: - 76 Ovennevnte tall er befolkningstallene i Søndre Land ved utgangen av de respektive år altså er både innflytting, utflytting, fødsler og dødsfall medregnet i disse tallene. Imidlertid var som nevnt (s. 12) vurderingen at "[omstillings]programmet bare kan være med på å påvirke innflytting direkte" (Handlingsplan 2012, s. 8). I forlengelsen av dette kan det være interessant å se på tilflyttertallene for Søndre Land for seg (SSB): År Ant. tilflyttet Gjennomsnitt: 302,8 per år Gj.snitt per år: 391,6 Som det fremgår av tabellen over, var det i perioden gjennomsnittlig 302,8 personer som flyttet til Søndre Land per år. I perioden , hvor effekten av omstillingsprogrammet tidligst kan antas å ha begynt å gjøre seg gjeldende, var det gjennomsnittlig 391,6 tilflyttere per år altså en gjennomsnittlig økning i tilflyttere per år på 88,8 personer i perioden med omstillingsprogrammets arbeid med dette. Det skal også nevnes at: Kommunen har siden 2015 merket en betydelig økning i salg av kommunale boligtomter. Ifb. med bosettingsprogrammet "Liv i alle husa" står det flere på venteliste som ønsker å flytte til et småbruk / bolig i spredt bebyggelse i Landkommunene. Ved utgangen av 2016 (måling av ) var innbyggertallet i Søndre Land 5.700, altså 58 færre sammenlignet med foregående år. (Tilflyttingstall og endelig regnskap for 2016 foreligger ikke fra SSB i skrivende stund.) Det skal i denne forbindelse nevnes at det i 2016 i flg. SSB var den svakeste folkeveksten i Norge generelt siden SSB skriver videre på sine nettsider: Folketilveksten i 2016 er berekna å bli personar, eller 0,83 prosent. Det er andre året på rad at folkeveksten går ned, og veksten har ikkje vore så svak sidan i Ein ventar at det vil vere busette her i landet 31. desember 2016.

15 Sluttrapport Opptur Søndre Land 15 Angående SSB befolkningsstatistikk for kommunene I SSBs statikk over (endringer i) innbyggertallet som registres og publiseres kvartalsvis, er asylsøkere og personer med kortidsopphold ikke medregnet. Personer som har fått innvilget asyl / oppholdstillatelse er medregnet disse blir folkeregistrert på sin oppholdsadresse (som kan være et asylmottak) ca. to uker etter innvilget opphold, og regnes da med i innbyggerstatistikken. Etter en person har fått denne type oppholdstillatelse, blir personen tildelt kommune, som ikke trenger være den samme kommunen som mottaket befinner seg i; media har trukket frem flere eksempler på at personer har blitt "sittende" på asylmottaket å vente på å få tildelt kommune i lang tid. Personer i denne gruppen har altså i utgangpunktet ikke selv valgt å flytte til kommunen mottaket befinner seg i, og velger heller ikke fritt hvilken kommune de får tildelt og dermed flytter til etter asylmottaket. At denne gruppen er medregnet i statistikken gjør at statistikken kan forstås som noe misvisende ift. tilflyttingen til kommuner med asylmottak. Kommuner med asylmottak har ofte stor innvandring, men klarer ikke å holde på befolkningen. (Kilde: Kåre Vassenden, SSB, personlig samtale ). For å gi en indikasjon på utslaget for Søndre Lands del, var 3 av 165 velkomstpakker i 2015 adressert til mottaket på Wolla (ev. velkomstpakker til mottaket i Sølvhaugvegen ikke medregnet) Økonomi I henhold til styrets vedtak har omtrent 50 % av midler til prosjekter/tiltak har gått til prosjekter/tiltak innenfor dette innsatsområdet (se de årlige handlingsplanene for budsjett fordelt på prosjekter/tiltak o.l). I gjennomføringsfasen har bruken av midler vært godt innenfor budsjettrammene, og det har t.o.m vært midler igjen som er blitt overført til neste år. I løpet av 2016 er alle midlene designert omstillingsprogrammet benyttet Videreføring Se rapporten Anbefalinger for videreføring av omstillingsarbeidet i Søndre Land Sluttrapport fra Opptur Søndre Lands forstudie og forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet". SLK har ikke utviklet noen spesielle tilbud, ordninger eller "fristelser" ift. å rekruttere nye innbyggere (f.eks. gratis/flotte tomter, gratis/garantert barnehageplass e.l.). Dette bør vurderes på nytt, gjerne med helt andre "kampanje-tilbud" enn nevnte eksempler.

16 Sluttrapport Opptur Søndre Land Fokus-/innsatsområdet "Næringsutvikling" I forretningsplanen (2011, s. 30) et av tre fokusområder, nærmere definert som å "skape vekst i arbeidsplasser i Søndre Land gjennom utvikling av eksisterende bedrifter og nyetableringer." I handlingsplanen for 2012 (s. 9) ble dette formulert som: Fokusområde 3 - Næringsutvikling Fokusområdet Næringsutvikling skal bidra til å skape flere fremtidsrettede og varige arbeidsplasser og stimulere til økt næringsvirksomhet. Det er et ønske å videreutvikle eksisterende arbeidsplasser i kommunen samtidig som man skal tiltrekke seg nye. Det er særlig små og mellomstore bedrifter Oppturprogrammet tar sikte på å tiltrekke seg innenfor eksisterende og nye næringer. Programmet satser også på å utvikle de store eksisterende næringene i kommunen, med et særlig fokus på: Helse, omsorg og velvære Reiseliv (inkl. hytter) Skog- og- trebruk Handel og Service Fokusområdet har følgende resultatmål: Skape 100 nye arbeidsplasser innen 2015 som skal realiseres på følgende måte: Målet ble siden justert til at omstillingsprogrammet skulle bidra til å skape 30 nye og sikre 30 arbeidsplasser, til sammen 60 arbeidsplasser [innen] 2015 (Omstillingsplan , s. 15). Strategiene innenfor dette innsatsområdet har vært noe varierende fra år til år - jf. de årlige handlingsplanene, men summert har de vært: Satse på eksisterende SMB-bedrifter. Utvikle bedrifter i SMB-prosjektet (2013). Forsterke grunnlaget for handel- og service (stedsutvikling Hov sentrum). Forsterke grunnlaget for reiselivsrelaterte næringer. Næringsvennlig kommune. Legge til rette nyetablerere/gründere (tilskuddsordning 2013). Kompetanseheving og utvikling for næringsdrivende (tilskuddordning ).

17 Sluttrapport Opptur Søndre Land Mål Resultatmål: Visjonen har vært at Opptur Søndre Land sammen med kommunen, lokalt næringsliv og lokalsamfunnet skal bidra til å skape nye (i eksisterende eller nyetableringer) og å sikre arbeidsplasser til sammen 60. Effektmål og langsiktige resultater: Søndre Land tar dessuten sikte på bli en kommune hvor det er attraktivt å drive næringsvirksomhet. Næringslivet skal ha økt lønnsomhet. Delmål for programmet: Bidra til å øke antall arbeidsplasser gjennom flere gode nyetableringer, samt å styrke eksisterende næringsliv gjennom økt fokus på lønnsomhet og økt nyskaping i bedriftene. Bidra til at kommunen legger forholdene godt til rette for næringslivet i kommunen Resultater Arbeidsplasser (innen 2015) Mål Resultat per Økning i eksisterende virksomheter (+30 sesongarb.)* Nyetableringer/gründere - 18,5 Sikret eksisterende 30 49,5 (+4)* SUM (130)* Tallene i tabellen over er basert på PLs personlige samtaler med dag.led/adm. i alle bedriftene som har fått bistand fra omstillingsprogrammet i en eller annen form; bortsett fra en bedrift hvis tall er utledet fra avisreportasje i OA om at arbeidsplasser var blitt sikret i nettopp denne bedriften. Som det fremgår av alle handlingsplanene for omstillingsprogrammet, har et stort og viktig prosjekt vært å styrke grunnlaget for handels- og servicenæringen i Hov sentrum gjennom stedsutvikling (legge til rette for økt trivsel og aktivitet slik at flere oppholder seg mer i sentrum og derigjennom styrke handel og servicenæringen). Stedsutviklingsprosjektet i regi av omstillingsprogrammet har hatt to spor: a) Utarbeidelse av bredt forankrete tiltak for et mer oppholdsvennlig sentrum, hvor økt bevissthet blant egne innbyggere ift. å benytte sentrum og lokal handel og service også har vært et aspekt, og b) Et stort årlig sentrumsarrangement, hvor det å styrke samhandlingen mellom næringsdrivende også har vært vesentlig aspekt.

18 Sluttrapport Opptur Søndre Land 18 I 2013 var Hov sentrum nokså "nede"; det var vanskelig å satse på fremtiden for handel og service fordi det var uklarhet og lite aktivitet ift. sentrumsutvikling i flg. talsperson for handelsforeningen (personlig samtale ). Talspersonen mener at omstillingsprogrammet helt klart har bidratt til å sikre arbeidsplasser og handel i sentrum, og frykter for hvordan utviklingen hadde vært uten omstillingsprogrammets innsats. Talspersonen for handelsforeningen oppsummerer utviklingen i Hov sentrum videre: Samarbeidet med kommunen har blitt bedre. Samhandlingen mellom de næringsdrivende er blitt noe bedre, bl.a. har de opprettet en felles digital kommunikasjonskanal, men det er ønskelig at det kunne vært langt bedre og arbeidet med dette fortsetter. Handelsforeningen er ikke blitt særlig styrket som sådan, men hver og en butikk har blitt flinkere til å være på banen og gjøre en ekstra innsats i egen bedrift ift. f.eks. den årlige festivalen de har fått en god plattform å gå videre fra. Grunnlaget for handel og service er klart styrket, også gjennom de nye etableringene i sentrum; det oppleves tryggere å være her som næringsdrivende innen handel og service nå. Lovende hvis denne utvikling får fortsette Økonomi I henhold til styrets vedtak har omtrent 50 % av midler til prosjekter/tiltak har gått til prosjekter/tiltak innenfor dette innsatsområdet (se de årlige handlingsplanene for budsjett fordelt på prosjekter/tiltak o.l.). I gjennomføringsfasen har bruken av midler vært godt innenfor budsjettrammene, og det har t.o.m vært midler igjen som er blitt overført til neste år. I løpet av 2016 er alle midlene designert omstillingsprogrammet benyttet Videreføring Den viktigste satsningen ifb. med videreføring av omstillingsarbeidet innen dette innsatsområdet er at Søndre Land kommune har opprettet en fast 100 % stilling som næringsrådgiver. Denne stillingen besettes 1. februar Se også sluttrapportene: Fremtidens førstelinjetjeneste for næringsdrivende og etablerere i Søndre Land anbefalinger fra forstudie/forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet". Anbefalinger for videreføring av omstillingsarbeidet i Søndre Land Sluttrapport fra Opptur Søndre Lands forstudie og forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet".

19 Sluttrapport Opptur Søndre Land Anbefalinger fra Opptur Søndre Lands styre Styret viser til det betydelige arbeid som er nedlagt i sluttrapport og øvrig materiale, tiltak allerede under gjennomføring og intensjoner innarbeidet i kommunens planverk. Oppfølgingen av dette vil representere helt sentrale elementer i videreføringen av Opptur. Ut over dette vil styret bare fremheve noen hovedmomenter: Ø Som god bo- og servicekommune er det avgjørende at SL ikke bare har fokus på dagens innbyggere, men tilrettelegger for å øke attraktiviteten også for nye innbyggere og ikke minst for å få yngre familier til å bosette seg i kommunen. Viktige stikkord: God skole og barnehagetilbud. Fleksibelt boligmarked. Gode kommunikasjonsmuligheter fysisk og digitalt. Medvirkning til aktivt og variert fritids-, forenings- og organisasjonsliv. Satse på sentrumsutvikling og gode møteplasser. Ø Næringsvennlig kommune som aktivt kan medvirke til å utnytte utviklingspotensialet i eksisterende arbeids- og næringsliv, fremme gründervirksomhet og tiltrekke seg ny virksomhet. Viktige stikkord: Ryddig, forutsigbar, serviceinnstilt og løsningsorientert førstelinjetjeneste. Medvirke til å skape møteplasser og utvikle bedriftenes nettverk. Spille på lag med nærings- og utviklingsmiljøer også utenfor Søndre Land. Bidra til å se og skape muligheter utnytte dem når de byr seg. Forutsigbarhet i sentrumsutviklingen mht. handel og service. Ø Omdømmebygging krever systematisk arbeid over tid. Kommunikasjonsstrategi-en må være gjennomarbeidet, grundig og bredt forankret og systematisk fulgt opp. Selv om strategien er kommunens egen, må den så langt mulig gi rom for og stimulere til å vise frem mer av Søndre Land enn rent kommunal aktivitet. Viktige stikkord for vår omdømmebygging: Formidle budskapet som ligger i vår visjon for Søndre Land "Levende og Landlig" internt og eksternt. Videreutvikle våre egne kanaler som facebook og ikke minst en hjemmeside som er mer utadrettet informasjons- og profileringskanal. Proaktiv holdning til andre medier pressemeldinger, direkte kontakt, billedmateriale. Bevisst bruk av gjennomgående designelementer og det visuelle også i videre stedsutvikling. Målbevisst fremheve våre naturlige fortrinn som f.eks. Randsfjorden eller bidra til å synliggjøre kulturpersonligheter med tilhørighet, arrangementer mv.