ANBEFALINGER FOR VIDEREFØRING AV OMSTILLINGSARBEIDET I SØNDRE LAND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ANBEFALINGER FOR VIDEREFØRING AV OMSTILLINGSARBEIDET I SØNDRE LAND"

Transkript

1 ANBEFALINGER FOR VIDEREFØRING AV OMSTILLINGSARBEIDET I SØNDRE LAND Rapport fra Opptur Søndre Lands forstudie "Videreføring av omstillingsarbeidet" UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

2 INNHOLD 1. Innledning Bestillingen og konteksten Omstillingsprogrammet Opptur Søndre Land Historikk Målene med omstillingsprogrammet Opptur Søndre Lands arbeidsmåte Opptur Søndre Land: Mål og resultater per aug Opptur Søndre Land vs. 1.-linjetjenesten og annet kommunalt arbeid ifht. næringsvirksomhet Definisjon: 1.-linjetjenesten for næringsdrivende linjetjenesten for næringsdrivende vs. Opptur Søndre Land Arb. opp mot næringsliv som ikke er 1.-linje, men ordinære oppgaver Fra Kommuneplanen: Søndre Land som bostedskommune Dagen situasjon (i hvert fall før 2013) Mål for SLK som bostedskommune Fra Kommuneplanen: Søndre Land som næringskommune Dagens situasjon (i hvert fall før 2012) Mål for SLK som næringskommune Arbeidsoppgaver/prosjekter som anbefales videreført Beskrivelse av oppgavene og vurderingsmomenter Bo- og servicekommunen Kommunale boligfelt (30 % ) Velkomstpakkehåndtering (5% ) Stedsutvikling (15%) Liv i alle husa (5% ) Videreutvikling av skiløypenett og turstier (5% ) Både bo- og service-, næringsutviklingsoppgaver og omdømmebygging Implementering av "Næringsvennlig kommune" (HP: 5% + * i 2 år) Tid for tømmer (7,5%) Kommunikasjon- og publiseringsarbeid (10% ) Attraktivitetsutvikling Randsfjorden (* tilskudd RS) Søndre Land APP (2,5% ) Samarbeidsprosjekter - kommune/ frivillige/ næringsliv (?) Næringslivsutviklingsoppgaver Utvikling, salg og markedsføring av næringstomter/-felt (10 % ) Tømmer-seminansen (7,5 % *) Ungt entreprenørskap i grunnskolen (5% ) Hytteutvikling (* pr år 2016 og 2017) Annet Hva skal vi ikke drive med / videreføre Hva slag næringsutvikling bør SLK selv bedrive? UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

3 1. Innledning Hovedmålet for omstillingsarbeidet er å styrke innbyggertallet i Søndre Land og minst beholde arbeidsplassene vi har, eller også øke disse. Omstillingsarbeidet har vært drevet i Søndre Land fra 2010, og skal sluttføres våren En viktig del av det å bedrive et omstillingsprogram, er å i avslutningsfasen planlegge for videreføringen av omstillingsarbeidet etter programmets slutt, altså overgangen til ordinær drift. Vi skal nå forberede videre utviklingsarbeid uten ekstra midler fra fylkeskommunen til omstillingsprogram etter Videreføringen er omstillingsarbeidet skal altså ikke være en forlengelse av omstillingsprogrammet. Før omstillingsperioden er over bør omstillingsorganisasjonen, i samarbeid med kommunen, etablere et prosjekt for videreføring av omstillingsarbeidet. Dette bør også organiseres etter PLP-metoden, med forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Dette notatet med anbefalinger er rapport fra forstudiet. Forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet", som denne rapporten skal danne grunnlaget for, er tenkt å være formannskapets behandling av dette notatet, deretter Opptur styrets behandling, så innarbeidelse av dette, og til slutt behandling i forbindelse med kommunens budsjettprosess for Hovedprosjektet er tenkt å være utarbeidelse av oppgavene, organisering og besetning ut fra tildelte ressurser, samt implementering av dette. Det er kommunens politikere og administrasjon som har ansvar for videreføring av omstillingsarbeidet etter at omstillingsperioden er avsluttet. Men omstillingsorganisasjonen må planlegge for og forberede dette arbeidet i avslutningsfasen, og være en aktiv part og pådriver i forstudie- og forprosjekt-fasen. Videreføringen må skje i nært samarbeid med andre offentlige virkemiddelaktører og det lokale næringslivet. Det er avgjørende at kommunen klarer å mobilisere lokalt næringsliv og ressursmiljøer til et forpliktende samarbeid etter endt omstillingsperiode. I skiftene tider hvor fraflytting og nedleggelse av arbeidsplasser ofte er en utfordring for distrikts-norge, og evne til å omstilling er for "bygdas" overlevelse. Å være på offensiven omstillingsmessig vil si å investere i kontinuerlig utviklingsarbeid. Enkelt og pragmatisk sagt, så må kommunens utgifter til utviklingsarbeid i fht. både bo-, besøks og næringsattraktivitet seg som utgifter til inntekts ervervelse: gjennom å styrke boattraktiviteten, støtte opp om etablering av nye foretak, utvikling og bevaring av eksisterende bedrifter, vil bli og flytte til for å bo og jobbe her, og vi får økt eller bevart skatteinngang i kommunene, og kan derved opprettholde/styrke tjenestetilbudet i alle sektorer Bestillingen og konteksten Forstudie og forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet" er nedfelt i Oppturs handlingsplan for (FS-VAO). Målet for forstudiet har vært å utarbeide anbefalinger for videreføring av omstillingsarbeidet. Disse er nedfelt i denne rapporten. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

4 Det ble besluttet av Opptur-styret i samråd med styrets observatører at FS-VAO skulle gjennomføres av en arbeidsgruppe bestående av programleder for Opptur G. Hagberg-Karlsen samarbeid med SLKs samfunnsplanlegger Line Bøe og fagkonsulent A.C. Sand, som også er tillagt 1.-linjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land. Arbeidsgruppen har hatt drøftingsmøte med SLKs rådmannsgruppe og med SLKs rådmann, sjef for lokalsamfunn og sjef for arealforvaltning. I tillegg har innspill og synspunkter blitt innhentet fra Opptur Søndre Lands prosjektpartnere, næringslivsaktører, innbyggere og politikere. Anbefalingene er avstemt i forhold til de mål som er satt for Søndre Land utvikling i Kommuneplanens Samfunnsdel som ble vedtatt i 2014, samt Kommuneplanens arealdel som er under arbeid. De er også avstemt ifht. signaler om organiseringen av det regionale arbeidet på ulike felter. Bakgrunnsdokumenter og -materiale: - Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 2014) - Kommunenplanens arealdel (u.a.) - Opptur Søndre Land: Omstillingsplan (rev. mars 2014, oppdat. geb. 2015) - Opptur Søndre Lands årlige handlingsplaner ( ). - Oppturs årsrapporter 2013, 2014 samt halvårsrapport Regional plan for by- og tettstedsutvikling i Oppland (u.a.) - Kulturminneplan for Søndre Land (u.a.) - Notat fra Landbyen næringshage Evalueringer av Opptur-prosjekter - Erfaringer fra omstillingsarbeidet 1.2. Omstillingsprogrammet Opptur Søndre Land Historikk Omstillingsprogrammet har vart i til sammen ca. 6 år, (første tildelingsbrev sept 2010). I disse seks årene har OFK gitt et årlig tilskudd på kr. 1,25 mill. Kommunen har også bidratt med sin årlige egen andel, i 2011 (jf. Saksprotokoll FSK , sak 45/11) og Søndre Land kommune fikk omstillingsstatus i ble det utført analyser og forstudier og utarbeidet planer for omstillingsprogrammet, inkl. organisering. Prosjektleder i denne perioden var Per Rognerud (Landbyen Næringshage). Omstillingsprogrammet fikk i løpet av denne perioden navnet "Opptur Søndre Land" ble ansett som Oppturs første driftsår (Omstillingsplan , s.10), og da ble bl.a. forarbeidet til prosjektene som OSL har bedrevet siden også utført. Prosjektleder fra jan til mars 2013 var Gro Ryum Bråten. Hun ivaretok i denne perioden også 1.-linjetjenesten for næringsdrivende i UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

5 Søndre Land, men OFK sa nei til at omstillingsprogrammet skulle besørge dette, så denne tjenesten ble overført til SLKs fagkonsulent i har vært omstillingsprogrammets såkalte 'gjennomføringsfase'. Arbeid med nye planer og justering av eksisterende ut fra erfaringene som ble gjort underveis, har naturligvis også blitt utført i denne perioden. Ole Helmer Bjørlien virket som midlertidig prosjektleder feb. juni 2013, og overlappet Gunnhild Hagberg-Karlsen fra medio april 2013, som fremdeles innehar jobben som prosjektleder eller rettere (siden 2014), programleder for Opptur Søndre Land. Opptur Søndre Lands styre har blitt omorganisert underveis, og består p.t. av 5 medlemmer inkludert styreleder (jf. Omstillingsplanen , s. 18). I styremøtene møter også programlederen samt fire observatører (OFK, IN, Rådmann SL, Ordfører SL) Målene med omstillingsprogrammet Målet med omstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget i Søndre Land og bidra til at Søndre Land blir en bedre og mer attraktiv bokommune for innbyggere og de som ønsker å flytte til kommunen. Resultatmål: Visjonen er at Opptur Søndre Land sammen med kommunen, lokalt næringsliv og lokalsamfunnet skal bidra til å skape nye (i eksisterende eller nyetableringer) og å sikre arbeidsplasser (jf. tabell over prognostisert arbeidsplassutvikling i OP (2014), s. 6). Visjonen er videre å bidra til 100 flere innbyggere og bidra til å skape stolthet og optimisme innen Omstillingsprogrammets styre erkjenner at denne visjonen er ambisiøs, og det skal derfor understrekes at den overordnede målsettingen for omstillingsarbeidet på sikt er å snu trendene med negativ befolkningsvekst, "passivitet" i lokalsamfunnet, negative medieoppslag og nedgang i sysselsettingen i Søndre Land. Effektmål og langsiktige resultater: Omstillingsprogrammet skal gi en langsiktig og varig effekt utover Oppturprogrammets levetid. Det er Søndre Land kommunes visjon (Kommuneplanens samfunnsdel , s. 5) at "Søndre Land skal være et attraktivt sted å bo i alle livets faser" og å "stoppe befolkningsnedgangen ( )". Søndre Land tar dessuten sikte på bli en kommune hvor det er attraktivt å drive næringsvirksomhet. Næringslivet skal ha økt lønnsomhet, det skal være positiv befolkningsvekst i kommunen og spesielt andelen mennesker mellom år skal være økt. Delmål for programmet: Bidra til å øke antall arbeidsplasser gjennom flere gode nyetableringer, samt å styrke eksisterende næringsliv gjennom økt fokus på lønnsomhet og økt nyskaping i bedriftene. Bidra til at kommunen legger forholdene godt til rette for næringslivet i kommunen. Bidra til å øke tilflyttingen, forebygge fraflytting og endre den demografiske sammensetting av befolkning (flere unge / i etableringsfasen). Legge til rette for en pro-aktiv holdning og et aktivitetsprogram for å få flere til å bosette seg i kommunen. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

6 Opptur Søndre Lands arbeidsmåte Opptur Søndre Land (medf)inansierer og er involvert i en rekke ulike prosjekter og tiltak ihht. gjeldene handlingsplan og omstillingsplan, som er utformet av Oppturs styre, vedtatt av kommunestyret og godkjent av OFK. Omstillingsplanen ble forfattet , og er blitt revidert jevnlig ihht. samfunnsutviklingen. Oppturs handlingsplaner forfattes for hvert år. Fylkeskommunen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet setter rammene for hva et omstillingsprogram kan jobbe med og hvordan midler brukes. Fylkeskommunen gir omstillingsstatus og midler, mens Innovasjon Norge (IN) har ansvar for kvalitetssikring og oppfølgning av omstillingsområdene og er nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid. IN gir råd og veiledning i omstillingsprosessen og sitter som observatører i styret for omstillingsarbeidet i kommunene. (regionalomstilling.no). I tildelingsbrevet fra OFK ( , s. 3) lyder det at "I forbindelse med prosjektarbeidet bør det stilles krav om bruk av PLP-metodikk som arbeidsform hos kommunene". PLP står for prosjektlederprosessen, og metoden innebærer at man strukturer prosjektarbeid i hhv. forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt; man beslutter etter et forstudie om det er grunnlag for å gå videre til et forprosjekt, og etter et forprosjekt om det er grunnlag for å gå videre til et hovedprosjekt. Ved hjelp av PLP-metoden får man en strukturert utredningsfase (FS) og utprøvingsfase (FP) før man eventuelt beslutter å gå i gang med et hovedprosjekt. Omstillingsmidlene er en tidsbegrenset ekstraordinær innsats til utvikling av nye prosjekter. Midlene skal derfor primært brukes til prosjekter i tidlig fase, forstudie og forprosjekt, og er et supplement til de ordinære virkemidlene. Bruken av omstillingsmidlene skal være med å klargjøre og utrede prosjektene som et grunnlag for senere gjennomføring i hovedprosjekt. (regionalomstilling.no). Omstillingsmidlene kan konkret brukes til administrasjon av omstillingsorganisasjonen, tilretteleggende prosjekter og bedriftsrettede prosjekter. Samfunns- og infrastrukturtiltak kan også finansieres dersom disse har stor betydning for en vellykket omstilling. (regionalomstilling.no) Opptur Søndre Land: Mål og resultater per aug Opptur har styrket næringsgrunnlaget i kommunen og bidratt til at Sønder Land har blitt en bedre og mer attraktiv bokommune. En viktig del av arbeidet har vært å skape kollektiv stolthet og optimisme, og mange mener at det har vi fått til (jf. f.eks. Innbyggerundersøkelsen 2014). I Søndre Land har antallet innbygger de siste 2,5 årene ( ) økt med 99 (per ). I var det derimot en tilbakegang på 134 innbyggere. Målet for Opptur har vært positiv befolkningsvekst, uttrykt i en visjon om "100 flere innbyggere innen 2015". Den positive utviklingen vi nå ser, må imidlertid ikke tilskrives Oppturs bidrag alene det er selvfølgelig også andre faktorer som spiller inn. Opptur Søndre Land har i perioden (per feb. 2015) bidratt til 58 nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter (hvor av 30 sesongarbeidsplasser), 12 nyetablerte arbeidsplasser og sikret 54 UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

7 arbeidsplasser til sammen bidratt til å skape og sikre 124 arbeidsplasser. Målet for Opptur har vært skape eller sikre 60 arbeidsplasser innen Opptur Søndre Land vs. 1.-linjetjenesten og annet kommunalt arbeid ifht. næringsvirksomhet. Det må presiseres at 1.-linjetjenesten for næringsdrivende ikke skal regnes som en del omstillingsarbeidet ihht. OFKs direktiver, og følgelig skal anbefalingene for fremtidens 1. linjetjeneste i Søndre Land strengt tatt heller ikke regnes som en del av videreføringen av omstillingsarbeidet, men en sak som må sees for seg og er nedfelt i et eget notat. Det er imidlertid gode grunner til at det kan synes vanskelig å skille mellom 1.-linjetjenesten på den siden og Opptur Søndre Land på den andre, og at arbeidet med forstudiet "Videreføring av omstillingsarbeidet også har generert anbefalinger for fremtidens 1.-linjetjeneste. Det synes derfor formålstjenlig å redegjøre nærmere for dette Definisjon: 1.-linjetjenesten for næringsdrivende Kommunens 1.-linjetjeneste (1LT) er / skal være en fast tjeneste som ivaretar næringsdrivende i den første fasen når de henvender seg til kommunen. 1LT bedriver oppfølging av etablere og bedrifter i Søndre Land i form av informasjonsformidling, videreformidling og samarbeid, tilrettelegging samt søknadsveiledning og saksbehandling. 1. linjetjenestens oppgaver 1. Informasjonsformidling - Orientering på nettsider og i nyhetsbrev om støtteordninger, prosjekter mv. - Formidling av invitasjoner arr./kurs o.l. - informasjon om ledige næringslokaler og næringstomter (nettsidefunksjon) Kontakt m/ bedrifter/etablere i første fase 2. Videreformidling og samarb. Etablereroppfølging (jf. notat LN) Samarb./kommunikasjon - 2. linjetjenesten (Næringsrådet)* - øvrige virkemiddelapparatet (IN m.fl.) - kompetansemiljøer (f.eks. NCE Raufoss, Treklyngen Hønefoss, HiG mv.) - Næringshageprogrammet (SIVA, Landsbyen Næringshage) Dette for å kunne henvise videre fra 1. linj. Kobling - næringsdriv. imellom - næringsliv og kommuneorg. 3. Tilrettelegging - lokal nettverksbygging nær.liv (arrangementer/kurs/bedriftskrokoster mv.) UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

8 - kontinuerlig oppdatering av bedriftsregister 4. Søknadsbehandling Søknadsveiledning (komm. tilskuddsord.) Saksbehandling (polit./adm. behandling - lokale tilskuddsordninger) linjetjenesten for næringsdrivende vs. Opptur Søndre Land 1.-linjetjenesten før Opptur Før Oppturs tilblivelse foresto Gjøvikregionens Næringsråd 1.-linjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land, en ordning som SLK sa opp i 2010, det samme år som Søndre Land fikk omstillingsstatus. Det antas at Landsbyens Næringshage foresto 1.-linjetjenesten for Søndre Land Tabell: Oversikt over SLKs kostnader knyttet til næringsutvikling mv. År Gjøvikreg. Næringsråd Landsbyen Næringshage Opptur SLK årlig kost i sum OM fra OFK Dekket av OM (sept. 2010) OM reduseres??? Som vi ser av tabellen betalte SLKGjøvikregionen næringsråd (GN) kr mer i 2009 da avtale om GNs ivaretagelse av 1.-linjetjenesten for Søndre Land var gjeldene, enn året etter (2010) da denne avtalen ble sagt opp. I 2010 utførte LN ca for dette I foresto Landsbyen Næringshage (LN) ved Per Rognerud arbeidet frem mot omstillingsstatus og første tildeling fra OFK samt prosjektledelse av omstillingsprogrammet i planleggingsfasen, Det antas at Landsbyen Næringshage også foresto 1.-linjetjenesten for Søndre Land i denne perioden. Som vi ser av tabellen betalte SLK LN ca. kr mer i 2011 da LN antas å ha forestått 1LT for SL var en overgangsfase, og det antas at grensegangen mellom 1LT-tjeneste arbeid og arbeid opp mot omstillingsstatus ikke var tydelig opptrukket. Grovt sett kan man si at SLK har brukt i underkant av på "out sourcing" av 1LT før Opptur Søndre Land var i drift. SLK ansatte en egen prosjektleder som tiltrådde , og tok da over 1LT for Søndre Land regnes som Oppturs første driftsår. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

9 1.-linjetjenesten under Opptur I 2012 ivaretok prosjektleder i OSL 1LT, men denne ordningen er ikke tillatt (av OFK som fastsetter betingelsene for omstillingsprogrammet) ettersom "Hensikten med omstillingsmidler til kommuner/regioner er at midlene skal initiere og virke som et supplement til den kommunale oppgave med å styrke og bevare lokale arbeidsplasser" (Tilsagnsbrev fra OFK Saknr 717/11). Følgelig ble 1LT tatt ut av Opptur for 2013 og overlatt til fagkonsulent ved avd. for arealforvaltning A.C. Sand. I 2013 var en av opptur-strategiene ihht. handlingsplanen d.å. tilskuddsordningen "Legge til rette for nyetablere og gründere". Denne ordningen ble av observatøren fra OFK vurdert å ligge for nær 1.- linjetjenestens oppgaver, og ble derfor, til tross for stor suksess, ikke videreført til I 2014 fikk Opptur i stedet strategien og tilskuddsordningen "Kompetanseheving og utvikling for næringsdrivende" ( ). Siden 2013 har kommunens 1LT ved fagkonsulent Anette Sand og programleder for Opptur Søndre Land hatt et tett samarbeid om håndteringen av henvendelser fra næringslivet til komm.org., med bl.a. faste samråingsmøter annen hver uke, koordinering/fordeling av søknader til de ulike ordningene under SLKs og Oppturs forvaltning. Dette samarbeid har avdekket hvilke tjenester det er behov for lokalt og gitt en pekepinn om hvor mye pågang det er (altså hvor mye tidsbruk som det er behov for ifht. næringsdrivende, og hva som etterspørres på lokalt nivå). Andre Opptur-prosjekter av relevans er "Forprosjekt Søndre Land Næringshage" ( ) og "Forprosjekt Nettverksbygging" (2015, pågående) Arb. opp mot næringsliv som ikke er 1.-linje, men ordinære oppgaver Det er mange oppgaver innen næring/bo og service som utføres av kommunen gjennom lovpålagte oppgaver, og tjenester. Arealforvaltning har to ansatte på landbruk som forvalter mange statlige tilskuddsordninger som fastsettes via landbruksoppgjøret, søknader om IBU midler til Innovasjon, SMIL, NMSK osv. Kartlegging av ressursgrunnlaget vårt (skog og jord) ligger også her i form av skogbruksplanlegging og ansvar for AR5. Hjorteviltforvaltning er også noe som retter seg mot jakt som næringsveg. I dag er også salg/markedsføring av nærings- og boligtomter lagt til ansatt på landbruk, i tillegg til forvaltning av kommunale arealer i samarbeid med TDR og BYGG. Arealforvaltning jobber også med planlegging utvikle kommunens egne bolig- og næringsområder. Byggesak og oppmåling er direkte tjenesteyting både til næringsdrivende og de som ønsker å bo i kommunen. Teknisk drift har ansvar for veg og VA. Utbygging og vedlikehold har avgjørende betydning for næringstomter og boligtomter. Kultur bidrar direkte og indirekte til omstillingsarbeidet og jobber samtidig fast med arrangementer som støtter oppunder kommunen som bo og servicekommune. Stab har ansvar for skjenke- og serveringsbevilling og det å være kommunens første ansikt utad gjennom servicetorget. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

10 Ordfører og rådmann yter VIP service til større bedrifter. Andrelinjetjeneste defineres som en tjeneste som kan serve større bedrifter/ miljøer, regionalt næringsråd, Innovasjon, mm. Denne tjenesten betaler Søndre Land kommune for via Gjøvikregionens næringsråd i dag. Det er uklart hva kommunen direkte får ut av dagens tjenester. Regionrådet driver i disse dager og ser på en ny organisering av andrelinjetjenesten for Gjøvikregionen. Gjøvik- og Ringerikeregionens Turistkontor kan også inngå som en del av andrelinjetjenesten for Søndre Land kommune. Søndre Land kommune har også faste årlige utgifter til de tjenestene vi mottar fra turistkontoret Fra Kommuneplanen: Søndre Land som bostedskommune "Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser." (Kommuneplanens Samfunnsdel , s. 5) Dagen situasjon (i hvert fall før 2013) Søndre Land er en utpreget bostedskommune hvor nesten halvparten av de sysselsatte arbeider utenfor kommunen. Dette gir kommunen et arbeidsmarked som er sterkt integrert med nabokommunene. Arbeidsplassutviklingen i nabokommunene vil derfor ha stor betydning for befolkningsutviklingen i Søndre Land og gjør bostedsattraktiviteten i kommunen svært viktig. Attraktivitet for bosetting har blitt viktigere etter hvert som stadig flere i kommunen reiser ut av kommunen på jobb. Sett i lys av de siste års nettoflytting og arbeidsplassutvikling, regnes Søndre Land i dag som gjennomsnittlig attraktivt som bosted. Vi har [hatt] en periode med befolkningsnedgang og ønsker å endre dette ved å utvikle Søndre Land til et enda mer attraktivt sted å bo. Et attraktivt bosted skal være drivkraften som stopper befolkningsnedgangen og som helst gir en befolkningsvekst som også vil øke grunnlaget for verdiskapning i kommunen. Befolkningsnedgangen så langt og SSBs fremskrevne befolkningsutvikling vil gi oss demografiske utfordringer med færre barn og unge, nedgang i den yrkesaktive aldersgruppen og sterk økning i aldersgruppen over 67 år. Hov sentrum tilbyr i dag mange av de varer og tjenester man har behov for i hverdagen, men det ønskes ytterligere vitalisering gjennom økt handelsaktivitet, kulturelle opplevelser, vektlegging av estetiske verdier, god tilgjengelighet for alle brukere, samt å skape ett sentrum med særpreg. Randsfjorden representerer betydelige verdier i form av kulturhistorie, kulturlandskap, naturkvaliteter, friluftsmuligheter og en viktig vannressurs. Kvalitetene knyttet til Randsfjorden er viktige både for befolkningen og tilreisende. Kommunen har en utfordring i å forvalte verdiene i og rundt Randsfjorden på en måte som både ivaretar områdets kvaliteter og samtidig gir mulighet for å utnytte de samme kvalitetene til verdiskaping for området. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

11 1.4.2 Mål for SLK som bostedskommune Kommuneplanens Samfunnsdel (s. 5-6) skisser følgende mål for SLK som bostedskommune: stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere. ha et variert boligtilbud med både leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter. markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo. bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre. sørge for at befolkningen får flere år med god helse. støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser. bidra til å gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og til at det utvikles tilbud langs fjorden. ta vare på de gode oppvekst- og bomiljøene vi har. jobbe hardt for hele regionens opptur. I Kommuneplanens Arealdel (u.a.) er det avsatt 107 daa som vil gi ca 63 nye boligtomter, på fem nye boligfelt i Søndre Land. Dette kommer i tillegg til 172 ledige tomter på 13 regulerte felt, og 116 tomter på 13 felt som enda ikke er regulert. Det er også avsatt en planreserve på ca 400 dekar til næringsareal i kommuneplanens arealdel i Søndre Land. 1.5 Fra Kommuneplanen: Søndre Land som næringskommune "Vi vil være en effektiv samarbeidspartner og et konkurransefortrinn for nye og eksisterende bedrifter i kommunen." (Kommuneplanens Samfunnsdel , s. 7) Dagens situasjon (i hvert fall før 2012) Arbeidsledigheten i Søndre Land er lav. Antall arbeidsplasser i Søndre Land har siden 2000 sunket med cirka 10 % og den sterkeste nedgangen har vært i det private næringsliv. På NHOs Nærings-NM har vi siste 10 år i snitt ligget på 370 plass av 428 kommuner, kriteriene for undersøkelsen er; nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Siste tall fra Nærings-NM. Sammenhengene mellom god næringsutvikling og god samfunnsutvikling er mange. Det mest åpenbare er at vekst i arbeidsplasser gir grunnlag for flere innbyggere i kommunen. En stor og stadig økende andel arbeidstakere i Søndre Land krysser kommunegrensen, både inn og ut av kommunen, på vei til jobb. Dette gjør kommunen spesielt avhengig av utviklingen i det regionale arbeidsmarkedet. Det blir stadig færre arbeidsplasser med lave krav til utdanning og Søndre Land har en befolkning med lavt utdanningsnivå. I 2012 hadde 17,9 % kort eller lang høyskole- eller universitetsutdannelse, mens Oppland hadde 22,6 % og hele landet 29,8 %. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

12 Det er tilgang på ledige næringslokaler i Hov sentrum. Næringsarealer for plass- og transportkrevende bedrifter har vi kun ledige arealer til på Fluberg industriområde. Kommunen har store jord-, skog- og utmarksressurser og betydelige muligheter for utvikling av landbruks- og utmarksrelatert næringsvirksomhet Mål for SLK som næringskommune Kommuneplanens Samfunnsdel (s. 7-8) skisser følgende mål for SLK som næringskommune: utvikle kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon til å bli et fortrinn i utviklingen av næringslivet i kommunen. ha en positiv utvikling på NHOs nærings-nm. utvikle Hov sentrumsområde som et attraktivt sted å drive handel og beslektede aktiviteter. ha tilrettelagte næringsarealer. ha god oversikt over ledige næringsbygg og næringsarealer. samarbeide og kommunisere godt internt i næringssaker og med næringslivet. gi god veiledning til nye og eksisterende bedrifter. ha en tydelig politikk og klar praksis for tildeling av offentlige midler. videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, kunnskapsmiljøene i Gjøvikregionen og kommunen. bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen. bistå skogbruks- og landbruksnæringen og bidra til utviklingen av kommunen som hytte- og reiselivskommune. utvikle kommunens muligheter innen jord-, skog- og utmarksnæring, samt fritidsboligbygging. Kommunen har en del interkommunale og regionale samarbeid og vil aktivt søke etter nye samarbeidsområder som kan bidra til næringsvekst og bedre samfunnsutvikling i regionen. Deltagelse i regionale prosjekter er et tiltak i denne sammenheng. Kommuneplanens Arealdel er under arbeid, og det planlegges bl.a. et større næringsområde ved Hasvoldseter. Til sammen legges det ut 321 daa som næringstomter/-felter. 2. Arbeidsoppgaver/prosjekter som anbefales videreført Oppgavene/prosjektene fra omstillingsarbeidet som her anbefales videreført er delt i tre innsatsområder: I) Bo- og service kommunen, II) Både bo, service og næringsutvikling, og III) Næringsutvikling. Dette kommer av at omstillingsprogrammet har operert med to innsatsområder, nemlig I og III. I tillegg er erfaringen fra arbeidet med omstillingsprogrammet at enkelte strategier/satsningsområde både kan sorteres under I og III derav syntes det funksjonelt å arbeide inn en kategori til som gjenspeiler dette. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

13 Oppgavene/prosjektene innen for hvert av innsatsområdene er satt opp i prioritert rekkefølge, men det er ikke prioritert mellom innsatsområdene. Det er redegjort nærmere for oppgavene og hvorfor de anbefales videreført i de følgende kapitlene. Den anbefalte ressursbruket er beregnet ut fra erfaringene med ressursbruk ifht. arbeidsoppgaver fra omstillingsprogrammet. Det bør nevnes at Opptur Søndre Land har bedrevet mye mer enn oppgavene som anbefales videreført. Oppgaver, est. ressursbruk og organisering pr. år fordelt på felter, prioritert rekke følge: BO- OG SERVICEKOMMUNEN I DAG I FREMTIDEN Oppgaver SLK Opptur St % kr. Org 1. Kommunale boligfelt 2,5% SLK-F Velkomstpakkehåndtering 0 2,5% SLK-F 3. Sentrumsutvikling i Hov 0 15 % 15 SLK-F Liv i alle husa 1 % 5% SLK-F + LN (OHB) (+program ut 2016) 5. Skiløypenett og turstier - vedlikehold og videreutvikl. 1% Beholde dagens faste SLK + Engasjere ekstern sum 4,5% + 22,5% + 62, BÅDE BO, SERVICE OG NÆRINGSUTVIKLING 1. Implementring NVK * SLK+eks - 2-årig prosjekt 2. Tid for Tømmer 0** 15% 7,5 *? SLK-F Kommunikasjon- og publiseringsarbeid 0,5 % 15% 7, SLK-F Attraktivitetsutvikling Randsfjorden 1 % 5% * Randsfj. samarb.råd 5. Søndre Land APP 0 5% 2,5 *5000 SLK/SLN 2-års pr 6. Samarbeidsprosjekter - kommune/ 0 15%??? frivillige/ næringsliv sum 1,5% 55% + 22, NÆRINGSUTVIKLING 1. Salg næringstomter / markedsføring 3% SLK/Ekstern næringstomtefelt 2. Tømmer-seminansen (skog og 0 10% 7,5 * SLK/+ekstern finansiering trefokus) Ungt entreprenørskap i grunnskolen 0,25% 0,25% SLK-F Hytteutvikling "Prosjekt Synnfjell Randsfjorden" 0 0,5% * LN, 2-års fin av 3 år pr år i 2 år sum 3,25% 10,75% 22, Sum totalt 9,25 % 88,25 % 107, ,5 % > Budsj. > Fond * kan finansieres som prosjekt-midler via næringsfond, kraftfond, andre fond; til sammen kr av ** Kulturkontoret ressursbruk er IKKE tatt med her. Tabellforklaring: UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

14 Prosjekter er merket i grått, tidsbegrenset varighet, 2 år. SLK-F = fast stilling i komm.org. Beløp merket * kan finansieres via ulike tilskuddsordninger. LN = Landsbyen næringshage Som vi ser av tabellen er differansen mellom anbefalt stillingsressurs og eksisterende stillingsressurs = 98,25 % (uten Opptur: 107,5 % - 9,25 %). Vi ser også at anbefalt stillingsressurs er en økning på 10 % fra dagens ressursnivå inkludert Opptur. Denne økningen er i hovedsak i fht. oppgaven "1. Kommunale boligfelt". Ser vi bort fra prosjektmidler som kan finansieres via fond/tilskuddsordninger, er differansen mellom dagens midler og anbefalt middelbruk kr Anbefalt fordeling i stillingsressurs og beløp summert for bo/service og næringssatsing ut over 1.-linjetjeneste: ü SLK setter av kr pr år til kostnader prosjektarb./markedføring (økes med kr ). ü SLK øker kommuneorganisasjonens stillingsressurs med 100 % (98,25 %). ü kr finansiers via fond, gjennom søknader (+ "Tid for Tømmer"). 3. Beskrivelse av oppgavene og vurderingsmomenter 3.1. Bo- og servicekommunen Kommunale boligfelt (30 % ) Utbygging av kommunale boligfelt og økt innsats på salg av kommunale boligtomter er sentralt for at Søndre Land skal kunne øke tilflyttingskapasiteten og -attraktiviteten. Dette har imidlertid vist seg å være treg materie, fordi kommuneorganisasjonen og private grunneiere med områder regulert/avsatt til boligfelt har lite kompetanse og ressurser til å utvikle og utbygge boligfelt selv. I tillegg til dette har vi den situasjonen at når ny bolig bygges i Søndre Land, vil en nyoppført boligs markedsverdi i mange tilfeller være lavere enn det kostet å få den bygget. Det er p.t. heller ikke ressurser til å jobbe (markedsføre og fasilitere) opp mot potensielle utviklere/utbyggere i tilstrekkelig grad. Det anbefales at det settes av betraktelig mer ressurser til dette fremover for å få til bevegelse på dette området. Skjøtsel og vedlikehold av friområder/i boligfelter og skjøtselsavtaler mht. disse (i samarb. med beboerne selv) er essensielt for å øke og opprettholde boattraktiviteten, og derved forebygge utflytting. Dette etterspørres stadig av innbyggere bosatt i ulike kommunale boligfelt; friområder og ubebygde tomter gror igjen. Det anbefales av det settes av ressurs til dette for å øke Søndre Lands boattraktivitet. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

15 Spesifisering av oppgaver: Salg av boligtomter Markedsføring av boligtomter Utvikling av kommunale boligfelt Skjøtsel/vedlikehold av friområder i komm. boligfelt - skjøtselavtaler Velkomstpakkehåndtering (5% ) Hensikten med velkomstpakken er at nye innbyggere skal føle seg velkomne og derved bli boende i Søndre Land (jf. Oppturs Handlingsplan 2014, s. 8). Velkomstpakken gir også nye innbyggere informasjon om kommunens tjenester. Spesifisering av oppgaver: Oppdatere informasjonshefter Pakke og sende ut "Velkomstpakken"til nye innbyggere hvert kvartal Stedsutvikling (15%) Stedsutvikling for å tilrettelegge for økt aktivitet og trivsel og et styrket handelssentrum i Hov er viktig for å styrke grunnlaget for handels- og servicenæring (jf. Oppturs planarbeider) og for kommunesenterets bo- og besøksattraktivitet. Oppturs forstudie og forprosjekt "Stedsutvikling Hov" har lagt et grunnlag for et hovedprosjekt, som det er behov for en prosjektleder til gjennomføringen av (dersom finansieringen for dette går i orden). Bussholdeplasser er planlagt oppført i Sentrum av SVV 2016, hvilket vil medføre behov for tilpassing av resten av sentrum, og ikke minst Ungdommens hus. Gjennomføring, vedlikehold og videre sentrumsutvikling (av f.eks. "Fladserudtomta") er avhengig av samarbeid og samhandling mellom kommuneorganisasjonen, næringsliv og 3.-sektor. For å få til samarbeid og samhandling må det være en som koordinerer, prosjekterer og arbeider med finansieringen av tiltak. Det har også vært mange henvendelser til Opptur Søndre Land om behov for stedsutvikling andre steder i Søndre Land (f.eks. Enger, Landåsbygda). Dessverre har Opptur Søndre Lands stedsutviklingsprosjekt måtte begrense seg til Hov sentrum, både fordi det har vært ihht. handlingsplanene og fordi OSLs del prosjektet skal ende i en stedsutviklingssøknad til OFK som kun gir tilskudd til sentrumsutvikling. Det bør derfor fremover også settes av ressurser til prosjektledelse av stedsutviklingsprosjekter utenom Hov sentrum. Spesifisering av oppgaver gjennomføring av hovedprosjekt "Stedsutvikling sentrum". utarbeidelse av videreføring (vedlikehold, og videreutvikling) av hovedprosjektet. arbeid med videre stedsutvikling UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

16 (Det er ikke tatt med midler til annet enn prosjektledelse i dette notatet; midler til det øvrige tenkes finansiert gjennom fond, OFK og spillemidler) Liv i alle husa (5% ) Bosettingsprogrammet "Liv i alle husa" er et samarbeidsprosjekt med Nordre Land som vil pågå ut Programmet kartlegger og registrerer boliger/småbruk som står tomme og som trenger folk og liv, og kontakter av eiere av slike for oppmuntre og å tilby bistand ifb. klargjøring for salg mv. Ved siste telling ( ), er det 212 aktuelle omsettingsobjekter i Søndre Land (i NL 236). Beslutning om og klargjøring for salg av denne type objektene er ofte tidkrevende prosesser, ettersom det ofte er steder/objekter som har vært i familiens eie lenge og som har affeksjonsverdi. Ofte har flere slektninger medbestemmelsesrett, og klargjøring innebærer også ofte skifte eierne i mellom, rydding i eiendomsforhold i form av fradeling av tomter til eget bruk og andre tidskrevende prosesser før de kan omsettes. Ettersom bolig/eiendom/tomteprisene i Søndre Land ikke er spesielt høye, og sittende regjering har bebudet skattefritak / nedsatt skatt på salg av landbrukseiendom, blir objektene ofte liggende brakk fordi "vinninga nesten går opp i spinninga", og eventuelt avhending fordrer krevende prosesser det er lett å utsette å tenke på hva man skal gjøre med "småbruket etter besteforeldrene". Det programmet bidrar til, er sette og holde fokus på at objektene bør gjøres noe med (mange står i fare for å forfalle), enten det er å tas i bruk, leies ut eller selges altså sette objektets fremtid på dagsorden hos eiere. Ved at programmet bistår eiere i å finne frem til ulike instanser og gjøremål ifb. m/ klargjøring for salg, gjøres prosessen mer overkommelig, noe som øker sannsynligheten for at objektet legges ut for salg. Når prosjektet avsluttes i 2016 må man ha på plass en plan for videreføring i kommunal regi. Videreføringen i kommunal regi kan ikke bli så arbeidsintensivt som prosjektet legger opp til i dag. Det tenkes at man avvikler den oppsøkende virksomheten i videreføringen, men bevarer den responsive virksomheten. Dette arbeidet bør også i fortsettelsen organiseres som team-arbeid mellom arealforvaltning og ev. (ekstern) prosjektleder. Landsbyen Næringshage vil legge frem et forslag til videreføring seneste , men drøftinger ifb. dette forstudiet antyder følgende: Spesifisering av oppgaver: Kommunal oppfølging av LIAH i Søndre Land etter 2016 adm. facebookside og nettside (LN) førstekontakt eiere, bistå eiere opp mot komm.org. (LN) markedsføring av programmet (LN/OHB) Videreutvikling av skiløypenett og turstier (5% ) Viktig for å øke Søndre Lands bo- og besøksattraktivitet. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

17 3.2. Både bo- og service-, næringsutviklingsoppgaver og omdømmebygging Implementering av "Næringsvennlig kommune" (HP: 5% + * i 2 år) Et sentralt Opptur-prosjekt har vært "Næringsvennlig kommune" (NVK). Det har blitt gjennomført både forstudie og forprosjekt, men gjennomføring av hovedprosjektet, dvs. implementering av tiltakene og grepene jobbet frem i forprosjektet, gjenstår. Spesifisering av oppgaver i hovedprosjektet (fra forprosjekt NVK): 1. Næringsrettet bistand Man skal klargjøre praksis og policy for tildeling av midler fra kommunale fond og omstillingsmidler. (Utført) Man skal klargjøre hva bedriftene kan påregne av veiledning fra næringskontoret/ landbrukskontor, og fra andre relevante samarbeidspartnere. Man skal klarlegge hvordan informasjon om næringsarealer skal formidles. Opplegg for formidling av ovenstående skal utarbeides. 2. Informasjon til bedriftene Effektiv kommunikasjon mellom kommune og næringsliv Det utvikles en enkel kommunikasjonsstrategi mellom kommunen og næringslivet som målgruppe. (Utført. Implementering gjenstår) Kommunikasjonsstrategien skal ta høyde for at kommunen både skal formidle policy på næringsområdet, egne planer, oppnådde resultater og invitere til medvirkning. (Muligens utført en del) Strategien skal identifisere budskap og kommunikasjonskanaler, samt hvem som skal ha ansvar for publisering og bruk av kanalene. (identifisering utført.) Man skal legge spesiell vekt på hvordan informasjon om næringsarealer og økonomiske støtteordninger kan formidles. Kommunikasjonsstrategien har forslag til iverksettelse.. (Muligens utført en del) 3. Kurstilbud ansatte og politikere Det utvikles og gjennomføres et introduksjonskurs for ansatte med bedriftskunder og for politikere (målgruppen spesifiseres senere) (Et kurs for formannskapet samt adm.led. avholdt som avslutning på FP) Kursene skal etablere forståelse for næringslivets utfordringer og behov i kommunen/ regionen. Kursene skal videre gi rom for drøftinger av egen rolle som hhv næringsvennlig politiker og næringsvennlig kommunalt ansatt. Kursene evalueres 4. Forbedret intern samhandling Dagens praksis når det gjelder samhandling internt i administrasjonen, mellom politikere og administrasjon og mellom kommune og næringsliv vurderes i et arbeidsmøte med ansatte som har slike saker. Søk etter mulige forbedringsområder UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

18 Drøfting av hvordan de ansatte ønsker at næringslivet skal oppfatte kommunen. (Utført med noen ansatte). Drøfting av hvordan «korps-ånd» for næringsutvikling kan utvikles. (Utført) Beskrivelse av enkle rutiner eller systemer for bedret samhandling. Fremme forslag til innføring av forbedret praksis Tid for tømmer (7,5%) Bygdefestivalen "Tid for Tømmer" er blitt etablert som et massivt søndrelandsk samarbeidsprosjekt og en spydspiss i Søndre Lands bygdeutvikling. Arbeidet med å produsere og utvikle bygdefestivalen er forankret i bygdelivet og samler aktører fra det private næringsliv, offentlig sektor, frivillig sektor og ungdommen om et stort, felles 3-dagers arrangement. Samarbeidspartnerne er bl.a. Søndre Land handelsforening, Søndre Land Næringshage, Lands museum, profesjonelle kunstnere og kunstprodusenter, Kirken i Land, Folkehelsekomiteen, Ungdomsrådet, en rekke aktører fra frivillig sektor, ildsjeler i Søndre Land, SLK og OSL. Arbeidet har bl.a. foregått i form av månedlige festivalmøter og diskusjoner på Rådhuset som er åpne for alle. SLKs kulturavdeling har også hatt egne arbeidsmøter med ungdomsrådet, og assisterer samarbeidspartnerne i sine produksjoner med søknader og profilering. Vår erfaring fra dette arbeidet er at det er stor interesse for og oppslutning om festivalen fra bygdas kultur- og næringsliv. Festivalarbeidet fungerer som direkte incitament til: - samhandling og nettverksbygging mellom næringsdrivende i Sentrumsvegen. - samarbeid og samhandling mellom Søndre Lands mange velforeninger og grendelag. - samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. - å samle hele Søndre Land om et arrangement i kommunesenteret Hov. Bygdefestivalen - setter Søndre Land på kartet og gjør det (mer) kjent både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. - øker boattraktiviteten og engasjerer egne innbyggere. - øker besøksattraktiviteten (styrker grunnlaget for reiselivsrelaterte bedrifter). - fungerer som møteplass og showcase for handels- og servicenæringen, kulturbasert næring, skog- og trebruknæring, lag og foreninger og folket i Søndre Land. For at "Tid for Tømmer" skal konsolideres, vokse og videreutvikles, vurderes det som helt essensielt at kommuneorganisasjonen, i tillegg til kulturkontorets bidrag, også står for følgende ifb. bygdefestivalen: Spesifisering av arb.oppg: festivalkoordinator (produksjon) infrastruktur lørdag, on-site-koordinator lørdag, PR, infoutarbeidelse,infodistrib. rekruttering frivillige UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

19 Kommunikasjon- og publiseringsarbeid (10% ) Viktig for omdømmebyggingen, markedsføring av SLs bo- og besøksattraktivitet. Spesifisering av oppgaver: forfatte og finne frem til aktuelt stoff og samarbeide med red/pub. Sommeravisa, Landmagasinet, hytteguiden, prod/pub info om søndre lands attraksjoner. pressekontakt ifht. kommunen om "bra prosjekter og tiltak som skjer i SL(K)" Attraktivitetsutvikling Randsfjorden (* tilskudd RS) Gis som tilskudd til Randsfjorden samarbeidsråd til medfinansiering av prosjektledelse og tiltak. Spesifisering av oppgaver: Gjennomføring av driftsplan for fisk Randsfjorden Gjennomføring av plan for attraktivitet og tilrettelegging rundt Randsfjorden (brygger, utsikt langs fjorden, tilgjengelighet, kulturminner, severdighet, stier osv) Søndre Land APP (2,5% ) For å øke Søndre Lands bo- og besøksattraktivitet, og dermed grunnlaget for handels- og servicenæring og reiselivsrelatert næring, er det viktig med kanaler hvor innbyggere og tilreisende kan finne informasjon om alt Søndre Land har å by på. Det har også vist seg at det er viktig at slike informasjonskanaler ikke betinger særlige kostnader hverken for såkalte informasjonsleverandører eller brukere mht. administrasjon og bruk. Søndre Land App-en er et svar på dette, og er lagt opp slik at hver enkelt aktører på giversiden kan legge inn og oppdatere informasjon om sin virksomhet kostnadsfritt, og at smartphone-brukere kan laste ned og bruke app-en gratis. Søndre Land App-en vil dessuten også fungere nettverksbyggende og som et samarbeidprosjekt mellom kommuneorg., næringsliv og 3. sektor. Det anbefales for å følge opp implementering og markedsførings av app-en i en to-års periode. Etter 2 år er det tenkt at kommunen reduserer sin ressursbruk til betaling de årlige avgiftene (ca. kr. 5000) og besørger sin info (oppgaven vil da være fordelt på flere i kommuneorganisasjonen). Administrasjon ifb. med registrering av nye informasjonsleverandører tenkes lagt til SLN; da tilføres enda en nettverksbyggende dimensjon. Spesifisering av oppgaver: adm. domeneavgift. o.l. markedsføring av app. utvikling av adm.sys. produksjon av informasjon. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

20 Samarbeidsprosjekter - kommune/ frivillige/ næringsliv (?) Vurderes som fruktbart og nødvendig, men vanskelig å si noe om hvor mye ressurser kommuneorg. bør bruke på dette i skrivende stund. Dette bør sees på bakgrunn av Opptur-ordningen "Identitet og attraktivitet" (jf. handlingsplanene ). Spesifisering av oppgaver: prosjektledelse, koordinering, arr.produksjon mv Næringslivsutviklingsoppgaver Utvikling, salg og markedsføring av næringstomter/-felt (10 % ) Hva slags strategi skal vi velge for å lokke næringsdrivende til å etablere seg på nye næringsarealer i Søndre Land? Hva med Fluberg næringsområde? Dette bør det jobbes med. Etablering og markedsføring av nytt næringsfelt er dessuten en viktig oppgave Tømmer-seminansen (7,5 % *) Årlige konferanse/seminar i en særegen form; ledd i merkevarebyggingen av Søndre Land og Søndre Lands tømmer, for å skape en innovasjonsstimulerende arena for (den lokale) skogbruksnæringen, for å sette fokus på det grønne skifte og muligheter innenfor skog og treteknologi blant "folk og fagfolk" (utvikling og bruk). Spesifisering av oppgaver: produsere en årlig "tømmer-seminanse" ifb. med "Tid for Tømmer" Ungt entreprenørskap i grunnskolen (5% ) "Ungt entreprenørskap" er allerede implementert i Søndre Land ungdomsskole og på videregående skoler i Oppland. Samarbeid med kommunalsjef for Oppvekst, rektorene i grunnskolen, SLKs samfunnsplanlegger og Opptur, gjør at vi dette semesteret også introduserer "Ungt entreprenørskap" i barneskolen, i form av en hel dags workshop for alle klasser på 4. trinnet. I det pedagogiske opplegget er det lagt opp til at en fra kommuneorg. og en fra næringslivet sammen drar til de aktuelle klassene og holder workshopen (med lærerne til stede). Elevene lærer om lokalsamfunnet, og sammenhengen mellom det offentlige, næringslivet og privat økonomi. Spesifisering av oppgaver: - holde workshop på 4. trinn i barneskolen i samarb. med skole og næringsliv (4 dager) UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

21 - oppdatering og forberedelser. - anskaffelse av læremateriell Hytteutvikling (* pr år 2016 og 2017) Pågående 3-årig samarbeidsprosjekt med Nordre Land, "Synnefjell Randsfjorden hytteutvikling", i regi av Landsbyen Næringshage. Opptur Søndre Land har gitt tilskudd til prosjektets første år; prosjektet er dessuten medfinansiert av Nordre Land, VOKKS, OFK (m.fl.). Det er lagt opp til at Landsbyen Næringshage leverer årsrapport og søknad om midler til SLK for hvert år (to år til). 4. Annet 4.1 Hva skal vi ikke drive med / videreføre - Luftige innbyggerprosjekter - Skal ikke serve private samarbeidsorganisasjoner med arbeidskraft, som f.eks Landevegen, utviklingsselskap osv. (Søndre Land app istedet). - Støtte utover reglement for tildeling av nærings- kraft og DA- fond. 4.2 Hva slag næringsutvikling bør SLK selv bedrive? - ambisjoner og målsetting - Tilfellet Skeidar - er det 1. linje eller næringsutvikling? - Utvikling av grunnlaget for næring; bo- og besøksattraktivitet for å styrke grunnlaget for handel- og service og reiselivsrelaterte bedrifter; en god sirkel. - hva slag kompetanse har vi selv til å bedrive næringutvikling? Hva slags type? - hva slags næringsutvikling tenker vi at næringsrådet og LN skal bedrive for oss? UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

Fremtidens 1. linjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land

Fremtidens 1. linjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land Fremtidens 1. linjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land - anbefalinger fra forstudie "Videreføring av omstillingsarbeidet" 15.09.15 INNHOLD 1. Innledning... 2 1.1. Hvorfor en kommunal 1.-linjetjeneste

Detaljer

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2013 Opptur Søndre Land Handlingsplan 2013 1 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Mål... 3 3.0 Innsatsområde 1: Bo og service kommunen... 3 3.1 Strategi: Rekruttere nye innbyggere... 4 3.2 Strategi: Engasjere egne

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sauda

Omstillingsprogrammet i Sauda Omstillingsprogrammet i Sauda Handlingsplan 2014 Nettverkstreff på Romjulslaget 27. desember 2013. Sauda Fjord Hotell. Foto: Terje Hodne Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Ståsteds- og mulighetsstudie for

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016

Om Kapp omstilling i Nordkapp KF - Handlingsplan 2016. Omstilling i Nordkapp 2013-2018. Om Kapp KF. Handlingsplan 2016 Omstilling i Nordkapp 2013-2018 Om Kapp KF Handlingsplan 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Strategisk utviklingsanalyse: oppsummert... 3 1.2 Hva sier omstillingsplanen?... 3 1.3 Status per 2015...

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014

Strategisk næringsplan Elverum kommune. Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Strategisk næringsplan Elverum kommune Grovt utkast pr. 27. februar 2014 Hva er status? Vi gjennomførte et halvdags innspillsseminar 21.januar med 40 deltakere fra næringslivet. Prosessleder Inger Karin

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for omsorg og miljø Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Onsdag 01.12.2010 Tidspunkt: Kl. 17.00 Forfall meldes på telefon 62 94 20 00 til Servicetorget,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Agdenes kommune. Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 05.05.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Fra hovedvei til drømmefisken!

Fra hovedvei til drømmefisken! Fra hovedvei til drømmefisken! Tilrettelegging og merking av fiskeplasser i IHRs medlemskommuner Grane og Hattfjelldal. Det legges opp til et samarbeid med Polarsirkelen Friluftsråd`s prosjekt Fra hovedvei

Detaljer

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier

Satsingsområder/hovedtema mål og strategier Satsingsområder/hovedtema mål og strategier (Oppsummering fra gruppearbeid 12.05.15 og 01.06.15) Satsingsområde: Befolkningsutvikling/bosetting Gruppe 1 (12.05.15: Mål: Ha en positiv befolkningsutvikling

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2015

Opptur Søndre Land. Handlingsplan 2015 Opptur Søndre Land Handlingsplan 2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Mål... 3 3. Innsatsområde 1: Bo- og servicekommunen... 4 3.1 Strategi: Rekruttere nye innbyggere... 5 3.1.1 Tilflytting & Boligmarked

Detaljer

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar Reiseliv Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering Årlig tilskudd til Engerdal. Per 2015 er dette på kr.300.000,- Årlig i kommunebudsjettet Stimulere til helårlig reiselivssatsing

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Kommunestyremøte 16. desember 2013. Linda Flaaten-Stokkan

Kommunestyremøte 16. desember 2013. Linda Flaaten-Stokkan Kommunestyremøte 16. desember 2013 Linda Flaaten-Stokkan Omstillingsprogrammet SPIRE Bakgrunn: Forprosjekt startet mars 2012 etter innspill fra fylkeskommunen Søknad hovedprosjekt sendt Troms fylkeskommune

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008

Handlingsplan 2008 HANDLINSPLAN 2008 HANDLINSPLAN2008 1 INNLEDNING Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014

Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Omstillingsplan for Rollag 2014-2017 Med handlingsplan for 2014 Forslag fra Omstillingsstyret 27.01.2014 Til behandling i formannskap og kommunestyre Omstilling og nyskaping i Rollag Side 1 Innledning

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2015-17

HANDLINGSPLAN 2015-17 HANDLINGSPLAN 2015-17 1. HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan omfatter disse elementene: - Visjon, som gjelder i et tidsperspektiv mot 2030. - Hovedmål - med delmål og måleindikatorer,

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Marit Igelsrud Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 07/01964-001 Saken sluttbehandles i Regionrådet BO- OG ETABLERERREGION - HADELAND HOVEDPROSJEKT Rådmannens innstilling: Regionrådet

Detaljer

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET

P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR FORMANNSKAPET Møtedato: 08.10.2008 Fra kl. 09.00 Møtested: Formannskapssalen, 2. etg., Rådhuset Fra saknr.: 125/08 Til saknr.: 132/08 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi

Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjonsstrategi for Meløy kommune 2013-2016 VEDTATT I KOMMUNESTYRET SAK 55/13-20. JUNI 2013 INNHOLD 1. Forord s. 2 2. Visjon og mål s. 3 3. Prinsipper for kommunikasjon s. 4 4. Ansvar og organisering

Detaljer

OMSTILLING I BERLEVÅG: HANDLINGSPLAN

OMSTILLING I BERLEVÅG: HANDLINGSPLAN OMSTILLING I BERLEVÅG: HANDLINGSPLAN MODELL FOR RAMMEBUDSJETT for omstillingsmidlene årlig ramme 3,5 mill STRATEGI FELLES PROSJEKTER BEDRIFTSPROSJEKTER FORSTUDIER OG FOR- PROSJEKTER 350.000 350.000 700.000

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013

Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013 Omstillingsplan for Rollag 2012-2017 Med handlingsplan for 2013 Versjon 24.01.2013 Forslag fra Omstillingsstyret til behandling i formannskapet 31.01.2013 og kommunestyret 14.02.2013 Omstilling og nyskaping

Detaljer

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4.1 Arbeidsområde 4A - Utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter IN skal bidra til lokal og regional

Detaljer

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012

Omstilling og nyskaping i Rollag. Status pr 13.09.2012 Omstilling og nyskaping i Rollag Status pr 13.09.2012 Fikk omstillingsstatus juni 2011 Omstillingsplan med handlingsplan 2012 godkjent i KS 15. mars 2012 Legger PLP til grunn; sikrer grundighet og kvalitet

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Handlingsplan for SNP 2012

Handlingsplan for SNP 2012 Handlingsplan for SNP i Os kommune utarbeides årlig. Handlingsplanen inneholder prioriterte tiltak innenfor hvert av fokusområdene i SNP. Handlingsplan for SNP SNP = Strategisk Næringsplan Handlingsplan

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune Retningslinjer for Næringsfond 1 Herøy kommune Herøy kommune Vedtatt av kommunestyret 24.06.2014 Innhold 1 Hjemmel, kapital, avkasting...2 Næringsfondet er finansiert av:...2 2 Formål...2 3 Søknad...2

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Verdde. medier. Kommuneadm med for lite tid til å prioritere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Aamodt/Harald Silseth Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/249 INN PÅ TUNET Rådmannsforums forslag til vedtak: Innen 1. september 2011 kartlegges behovet i kommunene for kjøp Inn

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN 2009-2016 Rullerende plan utarbeidet i samarbeid mellom Regionrådet for Fjellregionen, kommunene og Næringsforum i Fjellregionen vedtatt november 2012 Visjon 25000

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021.

Nore og Uvdal kommune. Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. Nore og Uvdal kommune Handlingsplan for næringsarbeid 2013-2014. Næringsplan 2011-2021. 1 Innledning. Formålet med næringsplanen for Nore og Uvdal kommune er å synliggjøre hva man fra kommunens side vil

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18:

Vedtak med endringer etter kommunestyrets vedtak i pkt. 1 18: Forslag til vedtak: 1. De strategiske prioriteringene knyttet til samfunnsområdene vedtas i samsvar med vedtakene 1-8 i saksframlegget. 2. Arealstrategiene vedtas i samsvar med vedtak 9 i saksframlegget.

Detaljer

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009

Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Økonomi,- tjeneste- og kvalitetsstyring Kommunen som samfunn, tjenesteyter og organisasjon Månedsbrev: Oktober 2009 Delrapport 2 Behandlet i Andebu kommunestyre 20. oktober 2009 Andebu 2010 Månedsbrev

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale eldreråd. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 22.05.2014 Tid: Kl.11:30 14:30

MØTEPROTOKOLL. Det kommunale eldreråd. Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 22.05.2014 Tid: Kl.11:30 14:30 SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL side 1 Det kommunale eldreråd Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: 22.05.2014 Tid: Kl.11:30 14:30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Olaug

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN

FOTO:EVA HANDLINGSPLAN - Hasvik i utvikling kf FOTO:EVA HANDLINGSPLAN 2006 INNLEDNING Handlingsplanen er basert på forutsetninger og prioriteringer gitt i del A Strategiplanen 2003-2008. Det er forutsatt at handlingsplanen skal

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide

Programteori for attraktivitet. EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet EVA-seminar Drammen 18. september 2013 Knut Vareide Om oppdraget: Gjennomgang og vurdering av bruken av midler fra programkategori 1350 på statsbudsjettet til utvikling av

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET LEBESBY KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET I LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 14.desember 2007 sak 83/07 Endret i Lebesby Kommunestyre den 06.05.2008, saksnr

Detaljer

Retningslinjer for Aure næringsfond

Retningslinjer for Aure næringsfond Retningslinjer for Aure næringsfond Innhold RETNINGSLINJER for AURE NÆRINGSFOND... 3 1. Bakgrunn og forankring... 3 2. Formål... 3 3. Kunngjøring... 3 4. Hvem kan søke?... 3 5. Hva kan støtten brukes til?...

Detaljer