ANBEFALINGER FOR VIDEREFØRING AV OMSTILLINGSARBEIDET I SØNDRE LAND

Transkript

1 ANBEFALINGER FOR VIDEREFØRING AV OMSTILLINGSARBEIDET I SØNDRE LAND Rapport fra Opptur Søndre Lands forstudie "Videreføring av omstillingsarbeidet" UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

2 INNHOLD 1. Innledning Bestillingen og konteksten Omstillingsprogrammet Opptur Søndre Land Historikk Målene med omstillingsprogrammet Opptur Søndre Lands arbeidsmåte Opptur Søndre Land: Mål og resultater per aug Opptur Søndre Land vs. 1.-linjetjenesten og annet kommunalt arbeid ifht. næringsvirksomhet Definisjon: 1.-linjetjenesten for næringsdrivende linjetjenesten for næringsdrivende vs. Opptur Søndre Land Arb. opp mot næringsliv som ikke er 1.-linje, men ordinære oppgaver Fra Kommuneplanen: Søndre Land som bostedskommune Dagen situasjon (i hvert fall før 2013) Mål for SLK som bostedskommune Fra Kommuneplanen: Søndre Land som næringskommune Dagens situasjon (i hvert fall før 2012) Mål for SLK som næringskommune Arbeidsoppgaver/prosjekter som anbefales videreført Beskrivelse av oppgavene og vurderingsmomenter Bo- og servicekommunen Kommunale boligfelt (30 % ) Velkomstpakkehåndtering (5% ) Stedsutvikling (15%) Liv i alle husa (5% ) Videreutvikling av skiløypenett og turstier (5% ) Både bo- og service-, næringsutviklingsoppgaver og omdømmebygging Implementering av "Næringsvennlig kommune" (HP: 5% + * i 2 år) Tid for tømmer (7,5%) Kommunikasjon- og publiseringsarbeid (10% ) Attraktivitetsutvikling Randsfjorden (* tilskudd RS) Søndre Land APP (2,5% ) Samarbeidsprosjekter - kommune/ frivillige/ næringsliv (?) Næringslivsutviklingsoppgaver Utvikling, salg og markedsføring av næringstomter/-felt (10 % ) Tømmer-seminansen (7,5 % *) Ungt entreprenørskap i grunnskolen (5% ) Hytteutvikling (* pr år 2016 og 2017) Annet Hva skal vi ikke drive med / videreføre Hva slag næringsutvikling bør SLK selv bedrive? UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

3 1. Innledning Hovedmålet for omstillingsarbeidet er å styrke innbyggertallet i Søndre Land og minst beholde arbeidsplassene vi har, eller også øke disse. Omstillingsarbeidet har vært drevet i Søndre Land fra 2010, og skal sluttføres våren En viktig del av det å bedrive et omstillingsprogram, er å i avslutningsfasen planlegge for videreføringen av omstillingsarbeidet etter programmets slutt, altså overgangen til ordinær drift. Vi skal nå forberede videre utviklingsarbeid uten ekstra midler fra fylkeskommunen til omstillingsprogram etter Videreføringen er omstillingsarbeidet skal altså ikke være en forlengelse av omstillingsprogrammet. Før omstillingsperioden er over bør omstillingsorganisasjonen, i samarbeid med kommunen, etablere et prosjekt for videreføring av omstillingsarbeidet. Dette bør også organiseres etter PLP-metoden, med forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt. Dette notatet med anbefalinger er rapport fra forstudiet. Forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet", som denne rapporten skal danne grunnlaget for, er tenkt å være formannskapets behandling av dette notatet, deretter Opptur styrets behandling, så innarbeidelse av dette, og til slutt behandling i forbindelse med kommunens budsjettprosess for Hovedprosjektet er tenkt å være utarbeidelse av oppgavene, organisering og besetning ut fra tildelte ressurser, samt implementering av dette. Det er kommunens politikere og administrasjon som har ansvar for videreføring av omstillingsarbeidet etter at omstillingsperioden er avsluttet. Men omstillingsorganisasjonen må planlegge for og forberede dette arbeidet i avslutningsfasen, og være en aktiv part og pådriver i forstudie- og forprosjekt-fasen. Videreføringen må skje i nært samarbeid med andre offentlige virkemiddelaktører og det lokale næringslivet. Det er avgjørende at kommunen klarer å mobilisere lokalt næringsliv og ressursmiljøer til et forpliktende samarbeid etter endt omstillingsperiode. I skiftene tider hvor fraflytting og nedleggelse av arbeidsplasser ofte er en utfordring for distrikts-norge, og evne til å omstilling er for "bygdas" overlevelse. Å være på offensiven omstillingsmessig vil si å investere i kontinuerlig utviklingsarbeid. Enkelt og pragmatisk sagt, så må kommunens utgifter til utviklingsarbeid i fht. både bo-, besøks og næringsattraktivitet seg som utgifter til inntekts ervervelse: gjennom å styrke boattraktiviteten, støtte opp om etablering av nye foretak, utvikling og bevaring av eksisterende bedrifter, vil bli og flytte til for å bo og jobbe her, og vi får økt eller bevart skatteinngang i kommunene, og kan derved opprettholde/styrke tjenestetilbudet i alle sektorer Bestillingen og konteksten Forstudie og forprosjekt "Videreføring av omstillingsarbeidet" er nedfelt i Oppturs handlingsplan for (FS-VAO). Målet for forstudiet har vært å utarbeide anbefalinger for videreføring av omstillingsarbeidet. Disse er nedfelt i denne rapporten. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

4 Det ble besluttet av Opptur-styret i samråd med styrets observatører at FS-VAO skulle gjennomføres av en arbeidsgruppe bestående av programleder for Opptur G. Hagberg-Karlsen samarbeid med SLKs samfunnsplanlegger Line Bøe og fagkonsulent A.C. Sand, som også er tillagt 1.-linjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land. Arbeidsgruppen har hatt drøftingsmøte med SLKs rådmannsgruppe og med SLKs rådmann, sjef for lokalsamfunn og sjef for arealforvaltning. I tillegg har innspill og synspunkter blitt innhentet fra Opptur Søndre Lands prosjektpartnere, næringslivsaktører, innbyggere og politikere. Anbefalingene er avstemt i forhold til de mål som er satt for Søndre Land utvikling i Kommuneplanens Samfunnsdel som ble vedtatt i 2014, samt Kommuneplanens arealdel som er under arbeid. De er også avstemt ifht. signaler om organiseringen av det regionale arbeidet på ulike felter. Bakgrunnsdokumenter og -materiale: - Kommuneplanens samfunnsdel (vedtatt 2014) - Kommunenplanens arealdel (u.a.) - Opptur Søndre Land: Omstillingsplan (rev. mars 2014, oppdat. geb. 2015) - Opptur Søndre Lands årlige handlingsplaner ( ). - Oppturs årsrapporter 2013, 2014 samt halvårsrapport Regional plan for by- og tettstedsutvikling i Oppland (u.a.) - Kulturminneplan for Søndre Land (u.a.) - Notat fra Landbyen næringshage Evalueringer av Opptur-prosjekter - Erfaringer fra omstillingsarbeidet 1.2. Omstillingsprogrammet Opptur Søndre Land Historikk Omstillingsprogrammet har vart i til sammen ca. 6 år, (første tildelingsbrev sept 2010). I disse seks årene har OFK gitt et årlig tilskudd på kr. 1,25 mill. Kommunen har også bidratt med sin årlige egen andel, i 2011 (jf. Saksprotokoll FSK , sak 45/11) og Søndre Land kommune fikk omstillingsstatus i ble det utført analyser og forstudier og utarbeidet planer for omstillingsprogrammet, inkl. organisering. Prosjektleder i denne perioden var Per Rognerud (Landbyen Næringshage). Omstillingsprogrammet fikk i løpet av denne perioden navnet "Opptur Søndre Land" ble ansett som Oppturs første driftsår (Omstillingsplan , s.10), og da ble bl.a. forarbeidet til prosjektene som OSL har bedrevet siden også utført. Prosjektleder fra jan til mars 2013 var Gro Ryum Bråten. Hun ivaretok i denne perioden også 1.-linjetjenesten for næringsdrivende i UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

5 Søndre Land, men OFK sa nei til at omstillingsprogrammet skulle besørge dette, så denne tjenesten ble overført til SLKs fagkonsulent i har vært omstillingsprogrammets såkalte 'gjennomføringsfase'. Arbeid med nye planer og justering av eksisterende ut fra erfaringene som ble gjort underveis, har naturligvis også blitt utført i denne perioden. Ole Helmer Bjørlien virket som midlertidig prosjektleder feb. juni 2013, og overlappet Gunnhild Hagberg-Karlsen fra medio april 2013, som fremdeles innehar jobben som prosjektleder eller rettere (siden 2014), programleder for Opptur Søndre Land. Opptur Søndre Lands styre har blitt omorganisert underveis, og består p.t. av 5 medlemmer inkludert styreleder (jf. Omstillingsplanen , s. 18). I styremøtene møter også programlederen samt fire observatører (OFK, IN, Rådmann SL, Ordfører SL) Målene med omstillingsprogrammet Målet med omstillingsarbeidet er å styrke næringsgrunnlaget i Søndre Land og bidra til at Søndre Land blir en bedre og mer attraktiv bokommune for innbyggere og de som ønsker å flytte til kommunen. Resultatmål: Visjonen er at Opptur Søndre Land sammen med kommunen, lokalt næringsliv og lokalsamfunnet skal bidra til å skape nye (i eksisterende eller nyetableringer) og å sikre arbeidsplasser (jf. tabell over prognostisert arbeidsplassutvikling i OP (2014), s. 6). Visjonen er videre å bidra til 100 flere innbyggere og bidra til å skape stolthet og optimisme innen Omstillingsprogrammets styre erkjenner at denne visjonen er ambisiøs, og det skal derfor understrekes at den overordnede målsettingen for omstillingsarbeidet på sikt er å snu trendene med negativ befolkningsvekst, "passivitet" i lokalsamfunnet, negative medieoppslag og nedgang i sysselsettingen i Søndre Land. Effektmål og langsiktige resultater: Omstillingsprogrammet skal gi en langsiktig og varig effekt utover Oppturprogrammets levetid. Det er Søndre Land kommunes visjon (Kommuneplanens samfunnsdel , s. 5) at "Søndre Land skal være et attraktivt sted å bo i alle livets faser" og å "stoppe befolkningsnedgangen ( )". Søndre Land tar dessuten sikte på bli en kommune hvor det er attraktivt å drive næringsvirksomhet. Næringslivet skal ha økt lønnsomhet, det skal være positiv befolkningsvekst i kommunen og spesielt andelen mennesker mellom år skal være økt. Delmål for programmet: Bidra til å øke antall arbeidsplasser gjennom flere gode nyetableringer, samt å styrke eksisterende næringsliv gjennom økt fokus på lønnsomhet og økt nyskaping i bedriftene. Bidra til at kommunen legger forholdene godt til rette for næringslivet i kommunen. Bidra til å øke tilflyttingen, forebygge fraflytting og endre den demografiske sammensetting av befolkning (flere unge / i etableringsfasen). Legge til rette for en pro-aktiv holdning og et aktivitetsprogram for å få flere til å bosette seg i kommunen. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

6 Opptur Søndre Lands arbeidsmåte Opptur Søndre Land (medf)inansierer og er involvert i en rekke ulike prosjekter og tiltak ihht. gjeldene handlingsplan og omstillingsplan, som er utformet av Oppturs styre, vedtatt av kommunestyret og godkjent av OFK. Omstillingsplanen ble forfattet , og er blitt revidert jevnlig ihht. samfunnsutviklingen. Oppturs handlingsplaner forfattes for hvert år. Fylkeskommunen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet setter rammene for hva et omstillingsprogram kan jobbe med og hvordan midler brukes. Fylkeskommunen gir omstillingsstatus og midler, mens Innovasjon Norge (IN) har ansvar for kvalitetssikring og oppfølgning av omstillingsområdene og er nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid. IN gir råd og veiledning i omstillingsprosessen og sitter som observatører i styret for omstillingsarbeidet i kommunene. (regionalomstilling.no). I tildelingsbrevet fra OFK ( , s. 3) lyder det at "I forbindelse med prosjektarbeidet bør det stilles krav om bruk av PLP-metodikk som arbeidsform hos kommunene". PLP står for prosjektlederprosessen, og metoden innebærer at man strukturer prosjektarbeid i hhv. forstudie, forprosjekt og hovedprosjekt; man beslutter etter et forstudie om det er grunnlag for å gå videre til et forprosjekt, og etter et forprosjekt om det er grunnlag for å gå videre til et hovedprosjekt. Ved hjelp av PLP-metoden får man en strukturert utredningsfase (FS) og utprøvingsfase (FP) før man eventuelt beslutter å gå i gang med et hovedprosjekt. Omstillingsmidlene er en tidsbegrenset ekstraordinær innsats til utvikling av nye prosjekter. Midlene skal derfor primært brukes til prosjekter i tidlig fase, forstudie og forprosjekt, og er et supplement til de ordinære virkemidlene. Bruken av omstillingsmidlene skal være med å klargjøre og utrede prosjektene som et grunnlag for senere gjennomføring i hovedprosjekt. (regionalomstilling.no). Omstillingsmidlene kan konkret brukes til administrasjon av omstillingsorganisasjonen, tilretteleggende prosjekter og bedriftsrettede prosjekter. Samfunns- og infrastrukturtiltak kan også finansieres dersom disse har stor betydning for en vellykket omstilling. (regionalomstilling.no) Opptur Søndre Land: Mål og resultater per aug Opptur har styrket næringsgrunnlaget i kommunen og bidratt til at Sønder Land har blitt en bedre og mer attraktiv bokommune. En viktig del av arbeidet har vært å skape kollektiv stolthet og optimisme, og mange mener at det har vi fått til (jf. f.eks. Innbyggerundersøkelsen 2014). I Søndre Land har antallet innbygger de siste 2,5 årene ( ) økt med 99 (per ). I var det derimot en tilbakegang på 134 innbyggere. Målet for Opptur har vært positiv befolkningsvekst, uttrykt i en visjon om "100 flere innbyggere innen 2015". Den positive utviklingen vi nå ser, må imidlertid ikke tilskrives Oppturs bidrag alene det er selvfølgelig også andre faktorer som spiller inn. Opptur Søndre Land har i perioden (per feb. 2015) bidratt til 58 nye arbeidsplasser i eksisterende bedrifter (hvor av 30 sesongarbeidsplasser), 12 nyetablerte arbeidsplasser og sikret 54 UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

7 arbeidsplasser til sammen bidratt til å skape og sikre 124 arbeidsplasser. Målet for Opptur har vært skape eller sikre 60 arbeidsplasser innen Opptur Søndre Land vs. 1.-linjetjenesten og annet kommunalt arbeid ifht. næringsvirksomhet. Det må presiseres at 1.-linjetjenesten for næringsdrivende ikke skal regnes som en del omstillingsarbeidet ihht. OFKs direktiver, og følgelig skal anbefalingene for fremtidens 1. linjetjeneste i Søndre Land strengt tatt heller ikke regnes som en del av videreføringen av omstillingsarbeidet, men en sak som må sees for seg og er nedfelt i et eget notat. Det er imidlertid gode grunner til at det kan synes vanskelig å skille mellom 1.-linjetjenesten på den siden og Opptur Søndre Land på den andre, og at arbeidet med forstudiet "Videreføring av omstillingsarbeidet også har generert anbefalinger for fremtidens 1.-linjetjeneste. Det synes derfor formålstjenlig å redegjøre nærmere for dette Definisjon: 1.-linjetjenesten for næringsdrivende Kommunens 1.-linjetjeneste (1LT) er / skal være en fast tjeneste som ivaretar næringsdrivende i den første fasen når de henvender seg til kommunen. 1LT bedriver oppfølging av etablere og bedrifter i Søndre Land i form av informasjonsformidling, videreformidling og samarbeid, tilrettelegging samt søknadsveiledning og saksbehandling. 1. linjetjenestens oppgaver 1. Informasjonsformidling - Orientering på nettsider og i nyhetsbrev om støtteordninger, prosjekter mv. - Formidling av invitasjoner arr./kurs o.l. - informasjon om ledige næringslokaler og næringstomter (nettsidefunksjon) Kontakt m/ bedrifter/etablere i første fase 2. Videreformidling og samarb. Etablereroppfølging (jf. notat LN) Samarb./kommunikasjon - 2. linjetjenesten (Næringsrådet)* - øvrige virkemiddelapparatet (IN m.fl.) - kompetansemiljøer (f.eks. NCE Raufoss, Treklyngen Hønefoss, HiG mv.) - Næringshageprogrammet (SIVA, Landsbyen Næringshage) Dette for å kunne henvise videre fra 1. linj. Kobling - næringsdriv. imellom - næringsliv og kommuneorg. 3. Tilrettelegging - lokal nettverksbygging nær.liv (arrangementer/kurs/bedriftskrokoster mv.) UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

8 - kontinuerlig oppdatering av bedriftsregister 4. Søknadsbehandling Søknadsveiledning (komm. tilskuddsord.) Saksbehandling (polit./adm. behandling - lokale tilskuddsordninger) linjetjenesten for næringsdrivende vs. Opptur Søndre Land 1.-linjetjenesten før Opptur Før Oppturs tilblivelse foresto Gjøvikregionens Næringsråd 1.-linjetjenesten for næringsdrivende i Søndre Land, en ordning som SLK sa opp i 2010, det samme år som Søndre Land fikk omstillingsstatus. Det antas at Landsbyens Næringshage foresto 1.-linjetjenesten for Søndre Land Tabell: Oversikt over SLKs kostnader knyttet til næringsutvikling mv. År Gjøvikreg. Næringsråd Landsbyen Næringshage Opptur SLK årlig kost i sum OM fra OFK Dekket av OM (sept. 2010) OM reduseres??? Som vi ser av tabellen betalte SLKGjøvikregionen næringsråd (GN) kr mer i 2009 da avtale om GNs ivaretagelse av 1.-linjetjenesten for Søndre Land var gjeldene, enn året etter (2010) da denne avtalen ble sagt opp. I 2010 utførte LN ca for dette I foresto Landsbyen Næringshage (LN) ved Per Rognerud arbeidet frem mot omstillingsstatus og første tildeling fra OFK samt prosjektledelse av omstillingsprogrammet i planleggingsfasen, Det antas at Landsbyen Næringshage også foresto 1.-linjetjenesten for Søndre Land i denne perioden. Som vi ser av tabellen betalte SLK LN ca. kr mer i 2011 da LN antas å ha forestått 1LT for SL var en overgangsfase, og det antas at grensegangen mellom 1LT-tjeneste arbeid og arbeid opp mot omstillingsstatus ikke var tydelig opptrukket. Grovt sett kan man si at SLK har brukt i underkant av på "out sourcing" av 1LT før Opptur Søndre Land var i drift. SLK ansatte en egen prosjektleder som tiltrådde , og tok da over 1LT for Søndre Land regnes som Oppturs første driftsår. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

9 1.-linjetjenesten under Opptur I 2012 ivaretok prosjektleder i OSL 1LT, men denne ordningen er ikke tillatt (av OFK som fastsetter betingelsene for omstillingsprogrammet) ettersom "Hensikten med omstillingsmidler til kommuner/regioner er at midlene skal initiere og virke som et supplement til den kommunale oppgave med å styrke og bevare lokale arbeidsplasser" (Tilsagnsbrev fra OFK Saknr 717/11). Følgelig ble 1LT tatt ut av Opptur for 2013 og overlatt til fagkonsulent ved avd. for arealforvaltning A.C. Sand. I 2013 var en av opptur-strategiene ihht. handlingsplanen d.å. tilskuddsordningen "Legge til rette for nyetablere og gründere". Denne ordningen ble av observatøren fra OFK vurdert å ligge for nær 1.- linjetjenestens oppgaver, og ble derfor, til tross for stor suksess, ikke videreført til I 2014 fikk Opptur i stedet strategien og tilskuddsordningen "Kompetanseheving og utvikling for næringsdrivende" ( ). Siden 2013 har kommunens 1LT ved fagkonsulent Anette Sand og programleder for Opptur Søndre Land hatt et tett samarbeid om håndteringen av henvendelser fra næringslivet til komm.org., med bl.a. faste samråingsmøter annen hver uke, koordinering/fordeling av søknader til de ulike ordningene under SLKs og Oppturs forvaltning. Dette samarbeid har avdekket hvilke tjenester det er behov for lokalt og gitt en pekepinn om hvor mye pågang det er (altså hvor mye tidsbruk som det er behov for ifht. næringsdrivende, og hva som etterspørres på lokalt nivå). Andre Opptur-prosjekter av relevans er "Forprosjekt Søndre Land Næringshage" ( ) og "Forprosjekt Nettverksbygging" (2015, pågående) Arb. opp mot næringsliv som ikke er 1.-linje, men ordinære oppgaver Det er mange oppgaver innen næring/bo og service som utføres av kommunen gjennom lovpålagte oppgaver, og tjenester. Arealforvaltning har to ansatte på landbruk som forvalter mange statlige tilskuddsordninger som fastsettes via landbruksoppgjøret, søknader om IBU midler til Innovasjon, SMIL, NMSK osv. Kartlegging av ressursgrunnlaget vårt (skog og jord) ligger også her i form av skogbruksplanlegging og ansvar for AR5. Hjorteviltforvaltning er også noe som retter seg mot jakt som næringsveg. I dag er også salg/markedsføring av nærings- og boligtomter lagt til ansatt på landbruk, i tillegg til forvaltning av kommunale arealer i samarbeid med TDR og BYGG. Arealforvaltning jobber også med planlegging utvikle kommunens egne bolig- og næringsområder. Byggesak og oppmåling er direkte tjenesteyting både til næringsdrivende og de som ønsker å bo i kommunen. Teknisk drift har ansvar for veg og VA. Utbygging og vedlikehold har avgjørende betydning for næringstomter og boligtomter. Kultur bidrar direkte og indirekte til omstillingsarbeidet og jobber samtidig fast med arrangementer som støtter oppunder kommunen som bo og servicekommune. Stab har ansvar for skjenke- og serveringsbevilling og det å være kommunens første ansikt utad gjennom servicetorget. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

10 Ordfører og rådmann yter VIP service til større bedrifter. Andrelinjetjeneste defineres som en tjeneste som kan serve større bedrifter/ miljøer, regionalt næringsråd, Innovasjon, mm. Denne tjenesten betaler Søndre Land kommune for via Gjøvikregionens næringsråd i dag. Det er uklart hva kommunen direkte får ut av dagens tjenester. Regionrådet driver i disse dager og ser på en ny organisering av andrelinjetjenesten for Gjøvikregionen. Gjøvik- og Ringerikeregionens Turistkontor kan også inngå som en del av andrelinjetjenesten for Søndre Land kommune. Søndre Land kommune har også faste årlige utgifter til de tjenestene vi mottar fra turistkontoret Fra Kommuneplanen: Søndre Land som bostedskommune "Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser." (Kommuneplanens Samfunnsdel , s. 5) Dagen situasjon (i hvert fall før 2013) Søndre Land er en utpreget bostedskommune hvor nesten halvparten av de sysselsatte arbeider utenfor kommunen. Dette gir kommunen et arbeidsmarked som er sterkt integrert med nabokommunene. Arbeidsplassutviklingen i nabokommunene vil derfor ha stor betydning for befolkningsutviklingen i Søndre Land og gjør bostedsattraktiviteten i kommunen svært viktig. Attraktivitet for bosetting har blitt viktigere etter hvert som stadig flere i kommunen reiser ut av kommunen på jobb. Sett i lys av de siste års nettoflytting og arbeidsplassutvikling, regnes Søndre Land i dag som gjennomsnittlig attraktivt som bosted. Vi har [hatt] en periode med befolkningsnedgang og ønsker å endre dette ved å utvikle Søndre Land til et enda mer attraktivt sted å bo. Et attraktivt bosted skal være drivkraften som stopper befolkningsnedgangen og som helst gir en befolkningsvekst som også vil øke grunnlaget for verdiskapning i kommunen. Befolkningsnedgangen så langt og SSBs fremskrevne befolkningsutvikling vil gi oss demografiske utfordringer med færre barn og unge, nedgang i den yrkesaktive aldersgruppen og sterk økning i aldersgruppen over 67 år. Hov sentrum tilbyr i dag mange av de varer og tjenester man har behov for i hverdagen, men det ønskes ytterligere vitalisering gjennom økt handelsaktivitet, kulturelle opplevelser, vektlegging av estetiske verdier, god tilgjengelighet for alle brukere, samt å skape ett sentrum med særpreg. Randsfjorden representerer betydelige verdier i form av kulturhistorie, kulturlandskap, naturkvaliteter, friluftsmuligheter og en viktig vannressurs. Kvalitetene knyttet til Randsfjorden er viktige både for befolkningen og tilreisende. Kommunen har en utfordring i å forvalte verdiene i og rundt Randsfjorden på en måte som både ivaretar områdets kvaliteter og samtidig gir mulighet for å utnytte de samme kvalitetene til verdiskaping for området. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

11 1.4.2 Mål for SLK som bostedskommune Kommuneplanens Samfunnsdel (s. 5-6) skisser følgende mål for SLK som bostedskommune: stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere. ha et variert boligtilbud med både leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter. markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo. bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre. sørge for at befolkningen får flere år med god helse. støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale møteplasser. bidra til å gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og til at det utvikles tilbud langs fjorden. ta vare på de gode oppvekst- og bomiljøene vi har. jobbe hardt for hele regionens opptur. I Kommuneplanens Arealdel (u.a.) er det avsatt 107 daa som vil gi ca 63 nye boligtomter, på fem nye boligfelt i Søndre Land. Dette kommer i tillegg til 172 ledige tomter på 13 regulerte felt, og 116 tomter på 13 felt som enda ikke er regulert. Det er også avsatt en planreserve på ca 400 dekar til næringsareal i kommuneplanens arealdel i Søndre Land. 1.5 Fra Kommuneplanen: Søndre Land som næringskommune "Vi vil være en effektiv samarbeidspartner og et konkurransefortrinn for nye og eksisterende bedrifter i kommunen." (Kommuneplanens Samfunnsdel , s. 7) Dagens situasjon (i hvert fall før 2012) Arbeidsledigheten i Søndre Land er lav. Antall arbeidsplasser i Søndre Land har siden 2000 sunket med cirka 10 % og den sterkeste nedgangen har vært i det private næringsliv. På NHOs Nærings-NM har vi siste 10 år i snitt ligget på 370 plass av 428 kommuner, kriteriene for undersøkelsen er; nyetableringer, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Siste tall fra Nærings-NM. Sammenhengene mellom god næringsutvikling og god samfunnsutvikling er mange. Det mest åpenbare er at vekst i arbeidsplasser gir grunnlag for flere innbyggere i kommunen. En stor og stadig økende andel arbeidstakere i Søndre Land krysser kommunegrensen, både inn og ut av kommunen, på vei til jobb. Dette gjør kommunen spesielt avhengig av utviklingen i det regionale arbeidsmarkedet. Det blir stadig færre arbeidsplasser med lave krav til utdanning og Søndre Land har en befolkning med lavt utdanningsnivå. I 2012 hadde 17,9 % kort eller lang høyskole- eller universitetsutdannelse, mens Oppland hadde 22,6 % og hele landet 29,8 %. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

12 Det er tilgang på ledige næringslokaler i Hov sentrum. Næringsarealer for plass- og transportkrevende bedrifter har vi kun ledige arealer til på Fluberg industriområde. Kommunen har store jord-, skog- og utmarksressurser og betydelige muligheter for utvikling av landbruks- og utmarksrelatert næringsvirksomhet Mål for SLK som næringskommune Kommuneplanens Samfunnsdel (s. 7-8) skisser følgende mål for SLK som næringskommune: utvikle kommunal forvaltning og tjenesteproduksjon til å bli et fortrinn i utviklingen av næringslivet i kommunen. ha en positiv utvikling på NHOs nærings-nm. utvikle Hov sentrumsområde som et attraktivt sted å drive handel og beslektede aktiviteter. ha tilrettelagte næringsarealer. ha god oversikt over ledige næringsbygg og næringsarealer. samarbeide og kommunisere godt internt i næringssaker og med næringslivet. gi god veiledning til nye og eksisterende bedrifter. ha en tydelig politikk og klar praksis for tildeling av offentlige midler. videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, kunnskapsmiljøene i Gjøvikregionen og kommunen. bidra til et høyere utdanningsnivå i befolkningen. bistå skogbruks- og landbruksnæringen og bidra til utviklingen av kommunen som hytte- og reiselivskommune. utvikle kommunens muligheter innen jord-, skog- og utmarksnæring, samt fritidsboligbygging. Kommunen har en del interkommunale og regionale samarbeid og vil aktivt søke etter nye samarbeidsområder som kan bidra til næringsvekst og bedre samfunnsutvikling i regionen. Deltagelse i regionale prosjekter er et tiltak i denne sammenheng. Kommuneplanens Arealdel er under arbeid, og det planlegges bl.a. et større næringsområde ved Hasvoldseter. Til sammen legges det ut 321 daa som næringstomter/-felter. 2. Arbeidsoppgaver/prosjekter som anbefales videreført Oppgavene/prosjektene fra omstillingsarbeidet som her anbefales videreført er delt i tre innsatsområder: I) Bo- og service kommunen, II) Både bo, service og næringsutvikling, og III) Næringsutvikling. Dette kommer av at omstillingsprogrammet har operert med to innsatsområder, nemlig I og III. I tillegg er erfaringen fra arbeidet med omstillingsprogrammet at enkelte strategier/satsningsområde både kan sorteres under I og III derav syntes det funksjonelt å arbeide inn en kategori til som gjenspeiler dette. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

13 Oppgavene/prosjektene innen for hvert av innsatsområdene er satt opp i prioritert rekkefølge, men det er ikke prioritert mellom innsatsområdene. Det er redegjort nærmere for oppgavene og hvorfor de anbefales videreført i de følgende kapitlene. Den anbefalte ressursbruket er beregnet ut fra erfaringene med ressursbruk ifht. arbeidsoppgaver fra omstillingsprogrammet. Det bør nevnes at Opptur Søndre Land har bedrevet mye mer enn oppgavene som anbefales videreført. Oppgaver, est. ressursbruk og organisering pr. år fordelt på felter, prioritert rekke følge: BO- OG SERVICEKOMMUNEN I DAG I FREMTIDEN Oppgaver SLK Opptur St % kr. Org 1. Kommunale boligfelt 2,5% SLK-F Velkomstpakkehåndtering 0 2,5% SLK-F 3. Sentrumsutvikling i Hov 0 15 % 15 SLK-F Liv i alle husa 1 % 5% SLK-F + LN (OHB) (+program ut 2016) 5. Skiløypenett og turstier - vedlikehold og videreutvikl. 1% Beholde dagens faste SLK + Engasjere ekstern sum 4,5% + 22,5% + 62, BÅDE BO, SERVICE OG NÆRINGSUTVIKLING 1. Implementring NVK * SLK+eks - 2-årig prosjekt 2. Tid for Tømmer 0** 15% 7,5 *? SLK-F Kommunikasjon- og publiseringsarbeid 0,5 % 15% 7, SLK-F Attraktivitetsutvikling Randsfjorden 1 % 5% * Randsfj. samarb.råd 5. Søndre Land APP 0 5% 2,5 *5000 SLK/SLN 2-års pr 6. Samarbeidsprosjekter - kommune/ 0 15%??? frivillige/ næringsliv sum 1,5% 55% + 22, NÆRINGSUTVIKLING 1. Salg næringstomter / markedsføring 3% SLK/Ekstern næringstomtefelt 2. Tømmer-seminansen (skog og 0 10% 7,5 * SLK/+ekstern finansiering trefokus) Ungt entreprenørskap i grunnskolen 0,25% 0,25% SLK-F Hytteutvikling "Prosjekt Synnfjell Randsfjorden" 0 0,5% * LN, 2-års fin av 3 år pr år i 2 år sum 3,25% 10,75% 22, Sum totalt 9,25 % 88,25 % 107, ,5 % > Budsj. > Fond * kan finansieres som prosjekt-midler via næringsfond, kraftfond, andre fond; til sammen kr av ** Kulturkontoret ressursbruk er IKKE tatt med her. Tabellforklaring: UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

14 Prosjekter er merket i grått, tidsbegrenset varighet, 2 år. SLK-F = fast stilling i komm.org. Beløp merket * kan finansieres via ulike tilskuddsordninger. LN = Landsbyen næringshage Som vi ser av tabellen er differansen mellom anbefalt stillingsressurs og eksisterende stillingsressurs = 98,25 % (uten Opptur: 107,5 % - 9,25 %). Vi ser også at anbefalt stillingsressurs er en økning på 10 % fra dagens ressursnivå inkludert Opptur. Denne økningen er i hovedsak i fht. oppgaven "1. Kommunale boligfelt". Ser vi bort fra prosjektmidler som kan finansieres via fond/tilskuddsordninger, er differansen mellom dagens midler og anbefalt middelbruk kr Anbefalt fordeling i stillingsressurs og beløp summert for bo/service og næringssatsing ut over 1.-linjetjeneste: ü SLK setter av kr pr år til kostnader prosjektarb./markedføring (økes med kr ). ü SLK øker kommuneorganisasjonens stillingsressurs med 100 % (98,25 %). ü kr finansiers via fond, gjennom søknader (+ "Tid for Tømmer"). 3. Beskrivelse av oppgavene og vurderingsmomenter 3.1. Bo- og servicekommunen Kommunale boligfelt (30 % ) Utbygging av kommunale boligfelt og økt innsats på salg av kommunale boligtomter er sentralt for at Søndre Land skal kunne øke tilflyttingskapasiteten og -attraktiviteten. Dette har imidlertid vist seg å være treg materie, fordi kommuneorganisasjonen og private grunneiere med områder regulert/avsatt til boligfelt har lite kompetanse og ressurser til å utvikle og utbygge boligfelt selv. I tillegg til dette har vi den situasjonen at når ny bolig bygges i Søndre Land, vil en nyoppført boligs markedsverdi i mange tilfeller være lavere enn det kostet å få den bygget. Det er p.t. heller ikke ressurser til å jobbe (markedsføre og fasilitere) opp mot potensielle utviklere/utbyggere i tilstrekkelig grad. Det anbefales at det settes av betraktelig mer ressurser til dette fremover for å få til bevegelse på dette området. Skjøtsel og vedlikehold av friområder/i boligfelter og skjøtselsavtaler mht. disse (i samarb. med beboerne selv) er essensielt for å øke og opprettholde boattraktiviteten, og derved forebygge utflytting. Dette etterspørres stadig av innbyggere bosatt i ulike kommunale boligfelt; friområder og ubebygde tomter gror igjen. Det anbefales av det settes av ressurs til dette for å øke Søndre Lands boattraktivitet. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

15 Spesifisering av oppgaver: Salg av boligtomter Markedsføring av boligtomter Utvikling av kommunale boligfelt Skjøtsel/vedlikehold av friområder i komm. boligfelt - skjøtselavtaler Velkomstpakkehåndtering (5% ) Hensikten med velkomstpakken er at nye innbyggere skal føle seg velkomne og derved bli boende i Søndre Land (jf. Oppturs Handlingsplan 2014, s. 8). Velkomstpakken gir også nye innbyggere informasjon om kommunens tjenester. Spesifisering av oppgaver: Oppdatere informasjonshefter Pakke og sende ut "Velkomstpakken"til nye innbyggere hvert kvartal Stedsutvikling (15%) Stedsutvikling for å tilrettelegge for økt aktivitet og trivsel og et styrket handelssentrum i Hov er viktig for å styrke grunnlaget for handels- og servicenæring (jf. Oppturs planarbeider) og for kommunesenterets bo- og besøksattraktivitet. Oppturs forstudie og forprosjekt "Stedsutvikling Hov" har lagt et grunnlag for et hovedprosjekt, som det er behov for en prosjektleder til gjennomføringen av (dersom finansieringen for dette går i orden). Bussholdeplasser er planlagt oppført i Sentrum av SVV 2016, hvilket vil medføre behov for tilpassing av resten av sentrum, og ikke minst Ungdommens hus. Gjennomføring, vedlikehold og videre sentrumsutvikling (av f.eks. "Fladserudtomta") er avhengig av samarbeid og samhandling mellom kommuneorganisasjonen, næringsliv og 3.-sektor. For å få til samarbeid og samhandling må det være en som koordinerer, prosjekterer og arbeider med finansieringen av tiltak. Det har også vært mange henvendelser til Opptur Søndre Land om behov for stedsutvikling andre steder i Søndre Land (f.eks. Enger, Landåsbygda). Dessverre har Opptur Søndre Lands stedsutviklingsprosjekt måtte begrense seg til Hov sentrum, både fordi det har vært ihht. handlingsplanene og fordi OSLs del prosjektet skal ende i en stedsutviklingssøknad til OFK som kun gir tilskudd til sentrumsutvikling. Det bør derfor fremover også settes av ressurser til prosjektledelse av stedsutviklingsprosjekter utenom Hov sentrum. Spesifisering av oppgaver gjennomføring av hovedprosjekt "Stedsutvikling sentrum". utarbeidelse av videreføring (vedlikehold, og videreutvikling) av hovedprosjektet. arbeid med videre stedsutvikling UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

16 (Det er ikke tatt med midler til annet enn prosjektledelse i dette notatet; midler til det øvrige tenkes finansiert gjennom fond, OFK og spillemidler) Liv i alle husa (5% ) Bosettingsprogrammet "Liv i alle husa" er et samarbeidsprosjekt med Nordre Land som vil pågå ut Programmet kartlegger og registrerer boliger/småbruk som står tomme og som trenger folk og liv, og kontakter av eiere av slike for oppmuntre og å tilby bistand ifb. klargjøring for salg mv. Ved siste telling ( ), er det 212 aktuelle omsettingsobjekter i Søndre Land (i NL 236). Beslutning om og klargjøring for salg av denne type objektene er ofte tidkrevende prosesser, ettersom det ofte er steder/objekter som har vært i familiens eie lenge og som har affeksjonsverdi. Ofte har flere slektninger medbestemmelsesrett, og klargjøring innebærer også ofte skifte eierne i mellom, rydding i eiendomsforhold i form av fradeling av tomter til eget bruk og andre tidskrevende prosesser før de kan omsettes. Ettersom bolig/eiendom/tomteprisene i Søndre Land ikke er spesielt høye, og sittende regjering har bebudet skattefritak / nedsatt skatt på salg av landbrukseiendom, blir objektene ofte liggende brakk fordi "vinninga nesten går opp i spinninga", og eventuelt avhending fordrer krevende prosesser det er lett å utsette å tenke på hva man skal gjøre med "småbruket etter besteforeldrene". Det programmet bidrar til, er sette og holde fokus på at objektene bør gjøres noe med (mange står i fare for å forfalle), enten det er å tas i bruk, leies ut eller selges altså sette objektets fremtid på dagsorden hos eiere. Ved at programmet bistår eiere i å finne frem til ulike instanser og gjøremål ifb. m/ klargjøring for salg, gjøres prosessen mer overkommelig, noe som øker sannsynligheten for at objektet legges ut for salg. Når prosjektet avsluttes i 2016 må man ha på plass en plan for videreføring i kommunal regi. Videreføringen i kommunal regi kan ikke bli så arbeidsintensivt som prosjektet legger opp til i dag. Det tenkes at man avvikler den oppsøkende virksomheten i videreføringen, men bevarer den responsive virksomheten. Dette arbeidet bør også i fortsettelsen organiseres som team-arbeid mellom arealforvaltning og ev. (ekstern) prosjektleder. Landsbyen Næringshage vil legge frem et forslag til videreføring seneste , men drøftinger ifb. dette forstudiet antyder følgende: Spesifisering av oppgaver: Kommunal oppfølging av LIAH i Søndre Land etter 2016 adm. facebookside og nettside (LN) førstekontakt eiere, bistå eiere opp mot komm.org. (LN) markedsføring av programmet (LN/OHB) Videreutvikling av skiløypenett og turstier (5% ) Viktig for å øke Søndre Lands bo- og besøksattraktivitet. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

17 3.2. Både bo- og service-, næringsutviklingsoppgaver og omdømmebygging Implementering av "Næringsvennlig kommune" (HP: 5% + * i 2 år) Et sentralt Opptur-prosjekt har vært "Næringsvennlig kommune" (NVK). Det har blitt gjennomført både forstudie og forprosjekt, men gjennomføring av hovedprosjektet, dvs. implementering av tiltakene og grepene jobbet frem i forprosjektet, gjenstår. Spesifisering av oppgaver i hovedprosjektet (fra forprosjekt NVK): 1. Næringsrettet bistand Man skal klargjøre praksis og policy for tildeling av midler fra kommunale fond og omstillingsmidler. (Utført) Man skal klargjøre hva bedriftene kan påregne av veiledning fra næringskontoret/ landbrukskontor, og fra andre relevante samarbeidspartnere. Man skal klarlegge hvordan informasjon om næringsarealer skal formidles. Opplegg for formidling av ovenstående skal utarbeides. 2. Informasjon til bedriftene Effektiv kommunikasjon mellom kommune og næringsliv Det utvikles en enkel kommunikasjonsstrategi mellom kommunen og næringslivet som målgruppe. (Utført. Implementering gjenstår) Kommunikasjonsstrategien skal ta høyde for at kommunen både skal formidle policy på næringsområdet, egne planer, oppnådde resultater og invitere til medvirkning. (Muligens utført en del) Strategien skal identifisere budskap og kommunikasjonskanaler, samt hvem som skal ha ansvar for publisering og bruk av kanalene. (identifisering utført.) Man skal legge spesiell vekt på hvordan informasjon om næringsarealer og økonomiske støtteordninger kan formidles. Kommunikasjonsstrategien har forslag til iverksettelse.. (Muligens utført en del) 3. Kurstilbud ansatte og politikere Det utvikles og gjennomføres et introduksjonskurs for ansatte med bedriftskunder og for politikere (målgruppen spesifiseres senere) (Et kurs for formannskapet samt adm.led. avholdt som avslutning på FP) Kursene skal etablere forståelse for næringslivets utfordringer og behov i kommunen/ regionen. Kursene skal videre gi rom for drøftinger av egen rolle som hhv næringsvennlig politiker og næringsvennlig kommunalt ansatt. Kursene evalueres 4. Forbedret intern samhandling Dagens praksis når det gjelder samhandling internt i administrasjonen, mellom politikere og administrasjon og mellom kommune og næringsliv vurderes i et arbeidsmøte med ansatte som har slike saker. Søk etter mulige forbedringsområder UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

18 Drøfting av hvordan de ansatte ønsker at næringslivet skal oppfatte kommunen. (Utført med noen ansatte). Drøfting av hvordan «korps-ånd» for næringsutvikling kan utvikles. (Utført) Beskrivelse av enkle rutiner eller systemer for bedret samhandling. Fremme forslag til innføring av forbedret praksis Tid for tømmer (7,5%) Bygdefestivalen "Tid for Tømmer" er blitt etablert som et massivt søndrelandsk samarbeidsprosjekt og en spydspiss i Søndre Lands bygdeutvikling. Arbeidet med å produsere og utvikle bygdefestivalen er forankret i bygdelivet og samler aktører fra det private næringsliv, offentlig sektor, frivillig sektor og ungdommen om et stort, felles 3-dagers arrangement. Samarbeidspartnerne er bl.a. Søndre Land handelsforening, Søndre Land Næringshage, Lands museum, profesjonelle kunstnere og kunstprodusenter, Kirken i Land, Folkehelsekomiteen, Ungdomsrådet, en rekke aktører fra frivillig sektor, ildsjeler i Søndre Land, SLK og OSL. Arbeidet har bl.a. foregått i form av månedlige festivalmøter og diskusjoner på Rådhuset som er åpne for alle. SLKs kulturavdeling har også hatt egne arbeidsmøter med ungdomsrådet, og assisterer samarbeidspartnerne i sine produksjoner med søknader og profilering. Vår erfaring fra dette arbeidet er at det er stor interesse for og oppslutning om festivalen fra bygdas kultur- og næringsliv. Festivalarbeidet fungerer som direkte incitament til: - samhandling og nettverksbygging mellom næringsdrivende i Sentrumsvegen. - samarbeid og samhandling mellom Søndre Lands mange velforeninger og grendelag. - samarbeid mellom offentlig, privat og frivillig sektor. - å samle hele Søndre Land om et arrangement i kommunesenteret Hov. Bygdefestivalen - setter Søndre Land på kartet og gjør det (mer) kjent både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. - øker boattraktiviteten og engasjerer egne innbyggere. - øker besøksattraktiviteten (styrker grunnlaget for reiselivsrelaterte bedrifter). - fungerer som møteplass og showcase for handels- og servicenæringen, kulturbasert næring, skog- og trebruknæring, lag og foreninger og folket i Søndre Land. For at "Tid for Tømmer" skal konsolideres, vokse og videreutvikles, vurderes det som helt essensielt at kommuneorganisasjonen, i tillegg til kulturkontorets bidrag, også står for følgende ifb. bygdefestivalen: Spesifisering av arb.oppg: festivalkoordinator (produksjon) infrastruktur lørdag, on-site-koordinator lørdag, PR, infoutarbeidelse,infodistrib. rekruttering frivillige UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

19 Kommunikasjon- og publiseringsarbeid (10% ) Viktig for omdømmebyggingen, markedsføring av SLs bo- og besøksattraktivitet. Spesifisering av oppgaver: forfatte og finne frem til aktuelt stoff og samarbeide med red/pub. Sommeravisa, Landmagasinet, hytteguiden, prod/pub info om søndre lands attraksjoner. pressekontakt ifht. kommunen om "bra prosjekter og tiltak som skjer i SL(K)" Attraktivitetsutvikling Randsfjorden (* tilskudd RS) Gis som tilskudd til Randsfjorden samarbeidsråd til medfinansiering av prosjektledelse og tiltak. Spesifisering av oppgaver: Gjennomføring av driftsplan for fisk Randsfjorden Gjennomføring av plan for attraktivitet og tilrettelegging rundt Randsfjorden (brygger, utsikt langs fjorden, tilgjengelighet, kulturminner, severdighet, stier osv) Søndre Land APP (2,5% ) For å øke Søndre Lands bo- og besøksattraktivitet, og dermed grunnlaget for handels- og servicenæring og reiselivsrelatert næring, er det viktig med kanaler hvor innbyggere og tilreisende kan finne informasjon om alt Søndre Land har å by på. Det har også vist seg at det er viktig at slike informasjonskanaler ikke betinger særlige kostnader hverken for såkalte informasjonsleverandører eller brukere mht. administrasjon og bruk. Søndre Land App-en er et svar på dette, og er lagt opp slik at hver enkelt aktører på giversiden kan legge inn og oppdatere informasjon om sin virksomhet kostnadsfritt, og at smartphone-brukere kan laste ned og bruke app-en gratis. Søndre Land App-en vil dessuten også fungere nettverksbyggende og som et samarbeidprosjekt mellom kommuneorg., næringsliv og 3. sektor. Det anbefales for å følge opp implementering og markedsførings av app-en i en to-års periode. Etter 2 år er det tenkt at kommunen reduserer sin ressursbruk til betaling de årlige avgiftene (ca. kr. 5000) og besørger sin info (oppgaven vil da være fordelt på flere i kommuneorganisasjonen). Administrasjon ifb. med registrering av nye informasjonsleverandører tenkes lagt til SLN; da tilføres enda en nettverksbyggende dimensjon. Spesifisering av oppgaver: adm. domeneavgift. o.l. markedsføring av app. utvikling av adm.sys. produksjon av informasjon. UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

20 Samarbeidsprosjekter - kommune/ frivillige/ næringsliv (?) Vurderes som fruktbart og nødvendig, men vanskelig å si noe om hvor mye ressurser kommuneorg. bør bruke på dette i skrivende stund. Dette bør sees på bakgrunn av Opptur-ordningen "Identitet og attraktivitet" (jf. handlingsplanene ). Spesifisering av oppgaver: prosjektledelse, koordinering, arr.produksjon mv Næringslivsutviklingsoppgaver Utvikling, salg og markedsføring av næringstomter/-felt (10 % ) Hva slags strategi skal vi velge for å lokke næringsdrivende til å etablere seg på nye næringsarealer i Søndre Land? Hva med Fluberg næringsområde? Dette bør det jobbes med. Etablering og markedsføring av nytt næringsfelt er dessuten en viktig oppgave Tømmer-seminansen (7,5 % *) Årlige konferanse/seminar i en særegen form; ledd i merkevarebyggingen av Søndre Land og Søndre Lands tømmer, for å skape en innovasjonsstimulerende arena for (den lokale) skogbruksnæringen, for å sette fokus på det grønne skifte og muligheter innenfor skog og treteknologi blant "folk og fagfolk" (utvikling og bruk). Spesifisering av oppgaver: produsere en årlig "tømmer-seminanse" ifb. med "Tid for Tømmer" Ungt entreprenørskap i grunnskolen (5% ) "Ungt entreprenørskap" er allerede implementert i Søndre Land ungdomsskole og på videregående skoler i Oppland. Samarbeid med kommunalsjef for Oppvekst, rektorene i grunnskolen, SLKs samfunnsplanlegger og Opptur, gjør at vi dette semesteret også introduserer "Ungt entreprenørskap" i barneskolen, i form av en hel dags workshop for alle klasser på 4. trinnet. I det pedagogiske opplegget er det lagt opp til at en fra kommuneorg. og en fra næringslivet sammen drar til de aktuelle klassene og holder workshopen (med lærerne til stede). Elevene lærer om lokalsamfunnet, og sammenhengen mellom det offentlige, næringslivet og privat økonomi. Spesifisering av oppgaver: - holde workshop på 4. trinn i barneskolen i samarb. med skole og næringsliv (4 dager) UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"

21 - oppdatering og forberedelser. - anskaffelse av læremateriell Hytteutvikling (* pr år 2016 og 2017) Pågående 3-årig samarbeidsprosjekt med Nordre Land, "Synnefjell Randsfjorden hytteutvikling", i regi av Landsbyen Næringshage. Opptur Søndre Land har gitt tilskudd til prosjektets første år; prosjektet er dessuten medfinansiert av Nordre Land, VOKKS, OFK (m.fl.). Det er lagt opp til at Landsbyen Næringshage leverer årsrapport og søknad om midler til SLK for hvert år (to år til). 4. Annet 4.1 Hva skal vi ikke drive med / videreføre - Luftige innbyggerprosjekter - Skal ikke serve private samarbeidsorganisasjoner med arbeidskraft, som f.eks Landevegen, utviklingsselskap osv. (Søndre Land app istedet). - Støtte utover reglement for tildeling av nærings- kraft og DA- fond. 4.2 Hva slag næringsutvikling bør SLK selv bedrive? - ambisjoner og målsetting - Tilfellet Skeidar - er det 1. linje eller næringsutvikling? - Utvikling av grunnlaget for næring; bo- og besøksattraktivitet for å styrke grunnlaget for handel- og service og reiselivsrelaterte bedrifter; en god sirkel. - hva slag kompetanse har vi selv til å bedrive næringutvikling? Hva slags type? - hva slags næringsutvikling tenker vi at næringsrådet og LN skal bedrive for oss? UTKAST til Notat om "Videreføring av omstillingsarbeidet"