En mangfoldig bydel med omtanke for alle

Transkript

1 En mangfoldig bydel med omtanke for alle Hvordan omsette bydel Sagenes visjon i praksis? Rådgivningsstudiet Et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo - Institutt for spesialpedagogikk og Bydel Sagene, barne- og ungdomsavdelingen Skrevet av Krister Lundbo, arbeidsleder, Utviklingssenteret Stéphanie Nordheim Dericq, tiltakskonsulent for ungdom, Utviklingssenteret Gry Løge Lid, leder for ungdomsklubben Ung Metro, Ungdomstiltakene Andreas Fætten, daglig leder Sagene samfunnshus, Kultur- og nærmiljøavdelingen

2 Innledning Som ansatte på forskjellige tjenestesteder, med ulik fagbakgrunn, skal vi forholde oss til en felles visjon i strategisk plan; «En mangfoldig bydel med omtanke for alle. Ønsket er å ta vare på bydelens særpreg, og samtidig utvikle en bydel som gir plass til alle, har respekt for alle, yter omsorg der det trenges og har et tilbud av tjenester som henvender seg til alle beboere» (Bydel Sagene: Strategisk plan : 4). Vi møter alle forskjellige beboere i bydelen, og mye av vårt virke er å gi råd. Visjonen gir en forståelse av begrepet omtanke. Vi tar utgangspunkt i denne forståelsen, og forsøker gjennom teori og metoder å finne enkle verktøy som kan brukes for å kunne jobbe mer systematisk med å vise omtanke. Siden strategisk plan bruker betegnelsen beboere, bruker vi også dette begrepet i denne oppgaven. I uformelle og formelle samtaler bruker vi betegnelsen rådsøkere og rådgivere. Vi tar utgangspunkt i økologisk teori, og bygger videre med Empowerment og LØFT som metoder for å vise en slik omtanke i praksis. Vi vil argumentere for at det er viktig å ta utgangspunkt i bydelens beboere som enkeltindivider, og se hvordan systemene rundt enkeltindividene fungerer på grasrotnivå. Økologisk teori Urie Bronfenbrenner har beskrevet rådgivning ut fra en økologisk teoretisk tilnærming, hvor økologi står for læring om levende vesener i deres naturlige miljø. Bronfenbrenner deler dette inn i fire kategorier; mikro-, meso-, ekso- og makronivå ( Figur 1). Mikronivå består av at to eller flere mennesker møtes i samhandling ansikt til ansikt. Et mønster av aktiviteter, roller og mellommenneskelige relasjoner som individet opplever i en gitt setting med dets spesielle fysiske og materielle egenskaper. Med andre ord; sosialiseringsarenaer i individets nærmeste krets, som for eksempel: familie, nabolag, barnehage, skole, arbeidsplass og kameratgruppe. Mesonivå defineres som når to eller flere av individets mikronivåer møtes. Når familien møter barnehagen blir dette en forbindelseslinje mellom to ulike mikronivåer. Disse linjene kan oppstå på ulike måter; ved overlapping, ved geografisk nærhet, ved ikke-fysisk kontakt, og ved pendling. Eksonivå er arenaer som er nært knyttet til individets nærmeste mikronivåer, men selv ikke er en del av dette miljøet. Den indirekte påvirkningen fra et tredjepart miljø som individet selv ikke er en del av men hører eller kjenner positiv og- eller negativ energi fra. Som når en mors hektiske jobbhverdag går ut over kommunikasjonen med barnehagen. Makronivå er formelle og uformelle institusjoner på samfunnsnivå, som for eksempel; økonomisk system, sosialvesen, skolevesen og så - 1 -

3 videre. Makronivået kan også forklares gjennom det mønster av verdier, ritualer, tradisjoner, økonomiske forhold, klassestrukturer, nasjonale ideologier som eksisterer i en kultur og delkultur. Empowerment Som en metode innen rådgivning har Empowerment fokus på muligheter snarere enn problemer. Ifølge Lassen (Befring og Tangen 2001: 119) er et prinsipielt fundament innenfor Empowerment «...troen på at alle mennesker har iboende krefter som kan bygges på, og som gir muligheter til videreutvikling». Empowerment følger økologisk teori ved å fokusere på systemene rundt enkeltindividet og ikke bare enkeltindividet i seg selv. Empowerment innenfor rådgivning består av tre deler; mestring, læring og bestyrkning (Lassen, 2002). Mestring består i å kartlegge styrkene og ressursene til både rådsøker og systemet rundt rådsøker (ibid). Læring består av at rådsøker lærer og utvikler strategier for å mestre, mens bestyrkning handler om å frigi rådsøkers styrker og ressurser for å aktivt bruke disse til å løse utfordringer (ibid). Metoden søker å få igang en slags hjelp til selvhjelp hos rådsøkeren. For å få til dette må rådgiveren ta utgangspunkt i rådsøkerens egne behov og sammen med rådsøkeren finne frem til ressurser og styrker hos rådsøkeren. På denne måten blir medvirkning en viktig faktor for å kunne oppnå resultater. Medvirkning kan deles inn i to ulike former; formell og uformell (Valla ). Den formelle formen for medvirkning dreier seg om medbestemmelse. I en rådgivningssammenheng er det medvirkning når rådsøker er en aktiv deltaker og beslutningstaker gjennom rådgivningsprosessen. Den uformelle formen for medvirkning handler i stor grad om å bli hørt, sett og tatt på alvor. Her dreier det seg om en holdning hos rådgiver snarere enn rådsøker. Rådgiver må annerkjenne og respektere rådsøker for å kunne bistå rådsøker. Formell og uformell form for medvirkning henger nøye sammen. Uten uformell medvirkning er det vanskelig, om ikke umulig, å få til en reell formell medvirkning. Empowerment som metode handler i stor grad om både formell og uformell medvirkning. Medvirkningen kan være uformell, ettersom Empowerment som metode legger opp til en holdning hos rådgiver om at rådsøker har «iboende krefter som kan bygges på». Medvirkningen kan også være formell, ved at rådsøker selv ikke bare skal ta aktiv del i rådgivningsprosessen, men få frigitt styrker og ressurser for selv å bruke disse til å hjelpe seg selv

4 Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) I følge Lassen ( ) bygger LØFT-metoden på systemteori og fokuserer på løsninger og fremtid. Lassen forklarer at fokus på fremtiden gir mulighet for frigjøring og at man ikke trenger å forstå problemet for å løse det. Noe av det sentrale i metoden omhandler å gjøre mer av det som fungerer og finne på noe annet i de tilfellene det ikke fungerer. Slik kan man si at mye i denne tilnærmingen bygger på «sunn fornuft» og har et generelt positivt fokus. Berg og Millers (2000) beskriver åtte prinsipper for løsningsfokusert arbeid. Disse er: vektlegging av psykisk sunnhet, nyttiggjøring, et ikke-teoretisk ikke-normativt klientbestemt syn, så enkelt som mulig, forandring er unngåelig, orientering mot nåtid og fremtid, samarbeid, praktisk og formålstjenelig. Skalerings- og mirakelspørsmål er to av mange verktøy som står sentralt innenfor LØFT som arbeidsmodell (DeJong og Berg, 2005). Slike motiverende spørsmål kan være en innfallsvinkel for å finne frem til rådsøkers motivasjon og fremtidige løsninger. Her vises skaleringsspørsmål ved et eksempel fra praksis. RG står for rådgiver og RS står for rådsøker. RG: Hvis du skulle plassert deg på en skala fra 1 til 10, der 1 representerer at du har det veldig tungt og 10 betyr at du har det fantastisk. Hvor ville du plassert deg selv? RS: Da tror jeg at jeg ville svart 4. RG: Kan du si noe om hvorfor du ikke er på en 3 på denne skalaen? RS: Fordi jeg har venner og familie rundt meg som støtter meg, så jeg føler meg ikke helt alene RG: Hva skal til for at du skal komme opp på en 4 da? I dette tilfelle ser vi at rådsøker selv finner svar på problemet og øyner håp om bedring. Rådgiver bidrar til prosessen ved kun å stille spørsmål og rådsøker får være ekspert på eget liv og egen situasjon. Rådsøker definerer selv sin egen situasjon og kommer med løsninger. Slik kan man si at medvirkning kommer til syne i denne samtalen. Mirakelspørsmålet anvendes mye som verktøy innen LØFT. Et eksempel på dette kan være at rådgiver spør rådsøker hva som skal til for at hverdagen skal bli bedre? «Hvis du ser for deg at du våkner i morgen og alle dine problemer er mirakuløst blitt borte, hvordan ser hverdagen ut da?» Deretter kan rådgiver spørre rådsøker hva som skal til for at disse endringene skal finne sted. Ved å stille spørsmål på denne måten, blir rådsøker nødt til å tenke over sin egen situasjon og selv komme frem til løsninger

5 Analyse Sagene er en bydel med sammensatte sosiale utfordringer; lavere forventet levealder (Østkant og vestkant i Oslo 2011) større barnefattigdom (Handlingsplan for barn og unge i vanskelige livssituasjoner ) og høyere ledighet blant innvandrergrupper enn gjennomsnittet (Statistisk årbok for Oslo 2011). Likevel ser vi at beboerne stort sett trives, og at trivselen har økt fra 2007 til 2010, til tross for de sosiale utfordringene (Publikumsundersøkelsen 2010: Figur 2). Det er tydeligvis noe som er bra, som det går an å bygge videre på. I følge Bronfenbrenner ( er det viktig å bli eksponert for hele personer i sin økologiske modell. Disse danner basis for trygghet, identitet, sosial kontroll internalisering og stimulering av kognitive ferdigheter. Ved å se nærmere på hele nettverket til en beboer, vil man i tillegg til å vise omtanke, ha en bedre og større forståelse av hvem beboeren er. Dermed vil man være i bedre stand til å veilede i og forebygge eventuelle konflikter i beboerens nettverk, og skape en trygg ramme for fungering i samfunnet. I følge økologisk teori er det viktig å se beboerne helhetlig; hva virker på ulike nivåer av nettverk som hver enkelt er en del av, og hva skal til for at rådsøker skal kunne nå sine mål. Vi som ansatte sitter ofte på hver vår tue og møter de samme rådsøkerne i ulike sammenhenger. Klarer vi å finne effektive måter å samarbeide på for å tegne et helhetlig bilde, kan tverrfaglig samarbeid bidra til reell omtanke for dem som søker råd hos oss. Noen eksempler på systematisk tverrfaglig samarbeid i bydelen: 1. Utekontaktene varsler NAV med én gang en ungdom dropper ut fra skolen, og da vil NAV kalle inn til rådgivningssamtale, og sammen med ungdommen (formell medvirkning) finne aktuelle aktiviteter og dermed også hindre opprettelse av sosialsak. 2. Skolen melder fra til klubben med én gang man oppdager at en ungdom sliter sosialt, og klubben kan sørge for at ungdommen blir sett og hørt og inkludert (uformell medvirkning) i det sosiale fellesskapet. 3. Helsestasjonen setter sammen barselgrupper, som kan møtes på Sagene samfunnshus, Familiens hus, eller andre felles arenaer. Dette kan styrke barnas og foreldrenes sosiale nettverk, og forebygge fødselsdepresjoner og omsorgssvikt. 4. NAV bruker tjenestestedene i bydelen til praksisplasser for beboere på tiltak

6 Bydel Sagene har flere tverrfaglige arenaer som skal sikre formell medvirkning, som ungdomshøring, frivillighetskonferanse og dialogseminar med rådsøkere på NAV. Mange ansatte jobber daglig med uformell medvirkning i møte mellom rådsøker (beboer). I praksis er det likevel ikke alltid like lett å få til en gjensidighet i disse møtene. Høyt arbeidspress og begrenset økonomi presser tiden rådgiver har til rådighet med hver enkelt. Ujevnt maktforhold i relasjonen kan passivisere den ene parten og skape mistillit til dialogen, og språklige og kulturelle skiller kan gjøre dialogen vanskelig. I en slik virkelighet er faglig fokus på rådgivers holdninger viktig; endring til det bedre er som oftest mulig, og det finnes alltid ressurser å bygge på. Det gjelder imidlertid å finne riktige faglige verktøy for å definere endringspotensialet og bearbeide disse ressursene. Vi har tidligere nevnt de sosiale utfordringene til bydel Sagene. En av årsakene til disse utfordringene kan være at bydelen har forholdsvis mange kommunale boliger («Her bosettes problemer» ), som jo bare tildeles beboere som ikke klarer seg på det ordinære markedet. For å styrke bomiljøet i den kommunale blokka Drøbakgata 1 inviterte bydelen i 2007 beboerne til å danne en nabokomité (Rapport fra et bomiljøprosjekt, 2008). Denne komiteen fikk satt ord på ønskede forbedringer for blokka, både når det gjaldt det fysiske bygget og barnas oppvekstvilkår. Nabokomiteens arbeid gjorde det enklere for huseier Boligbygg Oslo KF å gjøre gode fysiske utbedringer. Huseier og bydelen delte også kostnadene til en egen lokalkjent bomiljøkonsulent med base i Drøbaksgata 1. På denne måten fikk beboerne selv sette ord på utfordringene ved å bo i gården, mulighet til å ta tak i det de kunne gjøre noe med på egen hånd, og raskt få kontakt med en representant for kommunen, for å ta opp saker som var viktig for bomiljøet. Siden 2007 har SALTO-koordinator, Helse- og sosialavdelingen, Enhet for bærekraft, Ungdomstiltakene og huseier vært involvert i ulike prosjekter rundt Drøbaksgata 1. I tillegg til fysiske utbedringer i bomiljøet har Ungdomstiltakene arrangert en egen sommerklubb for barn bosatt i nærmiljøet, etter ønske fra beboerne selv. Enhet for bærekraft har bistått frivillige i nærmiljøet i etablering av Sagene Internasjonale og Flerkulturelle Frivillighetssentral (SAIFF), som har hovedfokus på arbeid for barn og ungdom. SAIFF har kunnet omsatt ressursene i bomiljøet i en rekke sosiale tiltak for barn og ungdom. Innsatsen vurderes som vellykket av bydelens styringsgruppe, og i i 2012 går man i gang med tilsvarende prosjekter rundt andre kommunale gårder i bydelen etter modell fra innsatsen rundt Drøbaksgata 1. En suksessfaktor er trolig at beboerne har medvirket gjennom hele prosessen, og fordi bydelens ulike enheter har samarbeidet med beboerne, huseier og med hverandre for å bedre bomiljøet

7 Konklusjon Vi driver som ansatte i bydel Sagene alle med tjenesteproduksjon i ulike avdelinger, og vår felles utfordring er å se den økologiske sammenhengen mellom det som skjer i de ulike enhetene i bydelen. LØFT-metodikken legger vekt på å gjøre mer av det som fungerer bra, mens Empowerment vektlegger mestring, læring og bestyrkning. Eksemplene fra vår praksis viser at med tverrfaglig samarbeid og reell medvirkning som verktøy, kan vi bidra til å oppnå visjonen om omtanke for alle. Disse verktøyene kan dog være mer tydelig i visjonen når strategisk plan skal rulleres i 2012, slik at flere kan arbeide enda mer systematisk og koordinert med å vise omtanke der det trengs. Avslutning I denne oppgaven har vi tatt for oss bydel Sagenes visjon i strategisk plan, og sett på hvordan hvordan vi faglig kan tilnærme oss visjonen om omtanke for alle. Vi har tatt utgangspunkt i økologisk teori, Empowerment og LØFT-metodikk for å identifisere gode verktøy som kan brukes i vårt arbeid som rådgivere. Gjennom eksempler fra vår praksis har vi vist hvordan tverrfaglig samarbeid og medvirkning har blitt brukt som verktøy for å oppnå ønskede mål. Vi foreslår også at disse verktøyene innarbeides i visjonen i bydelens strategiske plan

8 Referanser Bydel Sagene, «Miniprosjektet i Drøbakgata 1. Rapport fra et bomiljøprosjekt», Oslo 2008 DeJong, Peter og Kim Berg, Insoo, «Løsningsskapende samtaler», Gyldendal Norsk forlag 2005 Kim Berg, Insoo og Miller, Scott D, «Rusbehandling - en løsningsfokusert tilnærming», ad Notam Gyldendal 2000 Lassen, Liv M, «Rådgivning. Kunsten å hjelpe». Universitetsforlaget 2002 Lassen, Liv M, «Empowerment som prinsipp og metode ved spesialpedagogisk reådgivningsarbeid» s i Befring E, Tangen R (red), Spesialpedagogikk. Cappelen Akademisk forlag 2001 Oslo kommune «Statistisk årbok for Oslo 2011», Utviklings- og kompetanseetaten 2011 Forelesninger: Lassen, Liv M, Forelesning UiO Valla, Birgit, Forelesning Rjukan Internettkilder: Aftenposten, «Her bosettes problemer» Hentet ut Bydel Sagene, «Handlingsplan for barn og unge i vanskelige livssituasjoner »: Dokumenter/dokument/barnxogxunge/ %20Orginal%20Handlingsplan%2C%20barnevern. doc Hentet ut Bydel Sagene, «Strategisk plan » Dokumenter/Strategisk%20plan%202008%20-% pdf. Hentet ut Oslo kommune, «Publikumsundersøkelsen 2010» okumenter/pressemeldinger/publikumsunders%c3%b8kelsen%202010%20endelig%20rapport.pdf. Hentet ut

9 Stiftelsen Hvasser: «Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell»: Hentet ut Wikipedia, «Østkant og Vestkant i Oslo: Levealder og helse», Hentet ut