Selvhjelp en innføring

Transkript

1 Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011

2

3 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige livsproblemer på en sunn måte. Psykisk helse = mestring

4 SELVHJELPSFORSTÅELSE ALLE MENNESKER HAR IBOENDE RESSURSER SOM KAN AKTIVERES, GJENEROBRES OG MOBILISERES, NÅR LIVSPROBLEMER OPPSTÅR.

5 Om å ta livet tilbake Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du har behov for å gjøre noe med. Selvhjelp handler om hvordan du har det nå ikke om hvorfor det er slik og hvem som har skylden.

6 Selvhjelp i tre setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring Jeg eier muligheten for endring. Selvhjelp er å bearbeide ikke bekjempe

7 Prosess Å våge å kjenne på egen smerte Å bli kjent med eget problem Å sette seg i stand til å målbære eget behov Å sette seg i stand til å delta

8 Problemet (smerten) som ressurs og drivkraft for endring. Har du et problem, har du også kunnskap

9 Problemet som ressurs? Dette kan jeg gjøre noe med selv.

10 Problemet som ressurs? Dette kan jeg gjøre noe med selv. Dette må jeg be andre om hjelp til.

11 Problemet som ressurs? Dette kan jeg gjøre noe med selv. Dette trenger jeg penger til. Dette må jeg be andre om hjelp til.

12 Problemet som ressurs? Dette kan jeg ikke gjøre noe med. Dette kan jeg gjøre noe med selv. Dette trenger jeg penger til. Dette må jeg be om hjelp til.

13 Selvhjelp handler om å endre seg selv ikke De Andre. Like gyldig i alle relasjoner!

14 Gjennom andre blir vi kjent med oss selv

15 Her & nå - Øyeblikket Hva opplever jeg i samspillet med de andre? Hva LAR jeg det gjøre med meg? Kjenne etter og ta i bruk opplevelsen Aha-opplevelsen Speiling aktiverer endring. Sette ord på øyeblikket = selvhjelp

16 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke tidsbegrenset men ikke et sted å være. Rådgivning --> ikke en del av en selvhjelpsgruppe Deltakernes felles ansvar for utvikling i gruppa. Lukket og lederløs Erfaringsdeling som utgangspunkt for ny kunnskap og vekst

17 Berøre - la seg berøre onsdag, 21. september 2011 erfaring Bevege Bevisstgjøre Bearbeide

18 Hva LAR jeg noe gjøre med meg? 18

19 Praktiske rammer 4-8 personer Både menn og kvinner 2 timer, en gang i uka anbefales Enkel bevertning, pause anbefales Taushetsplikt Meldeplikt Lukket Lederløs 19

20 Flat struktur lederløs? En leder kan styre deg og gruppa gjennom vanskeligheter. Problemer kan unngås. Men det betyr at gruppa mister den verdifulle læringen som ligger i å løse sine egne problemer som for eksempel kan oppstå rundt lederløsheten (Hendy, 68)

21 Hva skjer konkret? Samtale om følelser og tanker den enkelte har med utgangspunkt i øyeblikket. En runde Å skape seg mulighet foe å komme på banen

22 Hvordan komme i gang å bli værende Famle våge å ikke vite svaret Undre spørre Forholde seg aktivt til samtalen i gruppa Bruke til på å bli kjent Kjenne på smerten i rommet Hvordan er det å være her? Sette ord på opplevelsen i øyeblikket.

23 Respekt for hverandres ulikhet Ulikheter som ressurs for gruppa Alle virkeligheter er virkelige nok Konkurranse om å ha det verst Å ha det ille nok for seg! Tilvante roller en har med seg.?

24 Blindgater Snakke om ting utenfor seg selv Klage gruppe KMM gruppe Diskusjonsfora Rådgiving Klikkdannelser Hygge klubb

25 Begrensninger Du må komme rusfri på møtet Du må komme deg til å fra møtene uavhengig av de andre Det å finne årsakene til problemene hører ikke hjemme i en selvhjelpsgruppe.

26 Etiske rammer vanlig folkeskikk Det aller beste utgangspunktet for folkeskikk er vett og forstand i samspill med respekt for andre mennesker, men dersom en ikke har dette, bør en i det minste holde seg til lover og regler. (Fra internett)

27 Gruppeprosesser Forsiktighet Høflighet Fortellerstadiet På jakt etter en leder Lyserød idyll Beskyttelsesmekanismer Maktkamp Per eller Kari vil slutte Oppvåkning Den modne alder

28 Definisjon på selvhjelp Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Nasjonal plan for selvhjelp IS 1212

29 Egenkraftmobilisering (empowerment) er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets egenkraft til å bli kjent med egne problemer, og på denne måten erverve seg nødvendige ressurser for å kunne håndtere hverdagen. (Talseth, 2000).

30 Oppsummering - Fellestrekk Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. Alle deltar på eget ansvar. Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle. forts. neste side

31 Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til. Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. -Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem. (Solbjørg Talseth i Sosial- og helsedepartementet, St meld nr 16.93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler)

32 Informasjon selvorganisert selvhjelp, Lyngen og Finnmark Gunn Anita Vang Mob Siv Helen Rydheim Mob

33 Selvhjelp Norges distriktskontor for Nordland, Troms og Finnmark Telefon: Inger Berit Stene onsdag, 21. september 2011 Selvhjelp Norges distriktskontorer

34 onsdag, 21. september 2011

35 Kirkeveien 61, 0364 Oslo Postboks 15 Majorstuen, 0330 Oslo tlf onsdag, 21. september 2011