Selvhjelp i samfunnet

Transkript

1 Selvhjelp i samfunnet Knutepunktet Selvhjelp Norge et virkemiddel i realiseringen av Nasjonal plan for selvhjelp Vi har i statssekretær Tone Toftens åpning av konferansen fått en betraktning fra politisk hold om selvhjelpens plass i norsk folkehelsearbeid og noen tanker omhvordan selvhjelpsforståelse ogsåkan være en brikke i arbeidet med et inkluderende arbeidsliv. Assisterende divisjonsdirektør i Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Ellinor Major, har gitt oss et bilde av arbeidet med utviklingen av Nasjonal plan for selvhjelp og arbeidet med åsette denne ut i livet. Som første taler fra vertskapet, nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, Selvhjelp Norge, skal jeg si noe mer om selvhjelpens plass i samfunnet. Jeg skal ikke minst utdype hva selvorganisert selvhjelp er og hvordan forståelsen og arbeidsmåten kan brukes, for åskape mening i begrepet problemet som ressurs. I invitasjonen til konferansen står det; Konferansen retter oppmerksomheten mot arbeidslivet -som et ledd i arbeidet med ågjøre selvhjelpsforståelsen og selvhjelpsverktøyet tilgjengelig for flere. Fokus vil være påproblemet som ressurs i arbeidet med livsproblemer. Mitt fokus i dette innlegget vil derfor være: - Hva er selvhjelp? -Hvordan arbeider Selvhjelp Norge for at muligheten skal bli reelfor flere? - 1

2 Hvem er i salen? Omsorgsyrker Barnehage Handelsnæringen Sykehus Kommuneadministrasjon Bedriftshelsetjeneste NAV Kriminalomsorg Selvhjelp Norge Fagorganisasjoner Konsulentvirksomhet Forsvaret Samferdselssektoren Arbeidstreningsbedrifter Kirken Frivillige organisasjoner Posten Utdanning Industrien Målgruppen for konferansen er personalmedarbeidere, HMS-ansatte, verneombud, Bedriftshelsetjenester, ledere og tillitsvalgte og selvsagt ansatte. Kort og godt FOLK, uavhengig av rolle, posisjon og arbeidssted. Hensikten er åinformere og spre kunnskap til den norske befolkning. Arbeidslivet er en viktig arena, fordi det gjennom der er mulig ånåut til det enkelte menneske, kanskje før et problem har fått lov åutvikle seg til livshemmende, eller for ålette tilbakekomst til arbeid etter fravær. Målgruppen arbeidslivet var satt, ikke bare fordi det representerer arenaer for å spre informasjon og kunnskap, men ogsåfordi erfaring viser at selvhjelpsforståelse kan være et viktig redskap påden enkelte arbeidsplass, for det enkelte menneske som er der. Det er derfor svært gledelig at salen her representerer et tverrsnitt av norsk arbeidsliv, småog store arbeidsplasser, arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. Et bredt spekter av arbeidsoppgaver og roller er representert. Dette er vi svært glade for. Såhåper vi dere har hilst pent påhverandre rundt bordet og at dere kanskje til og med snakker med noen nye mennesker i dag 2

3 Hvem er vi? Nasjonal plan for selvhjelp HOVEDMÅL: åstyrke selvhjelpsarbeid generelt. Hvem er såvi som har invitert til konferansen? Stiftelsen Norsk selvhjelpsforum, driver det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, hvis egennavn er Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge drives påoppdrag fra Helsedirektoratet, og er et av de bærende tiltakene i Nasjonal plan for selvhjelp. Den nasjonale satsningen er statlig finansiert, med midler over statsbudsjettet. Men fagforvaltningen påområdet er satt ut til et miljøsom arbeider med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Dette er et viktig signal, det offentliges oppgave er åikke gjøre selvhjelp til et nytt behandlingstiltak, men ålegge til rette for dette som et selvstendig arbeidsområde. Vi kan ogsåslåfast at tverrpolitisk enighet om satsningen påselvhjelp, ikke er begrunnet i ønske om åspare penger, men i et genuint politisk ønske om at menneskers erfaringsbaserte kunnskap skal bli styrket og tatt mer i bruk. Selvhjelp Norge har til sammen 9 ansatte. 4 av disse jobber ved våre nyåpnede distriktskontorer (disse skal jeg si litt mer om senere). Arbeidet med nasjonal plan for selvhjelp og det nasjonale knutepunktet er et utviklingsarbeid, der vi hele tiden skal lære av de erfaringer som gjøres og la disse får betydning for det videre arbeidet. Hvis dere ser påplansjen, ser dere at Norsk selvhjelpsforum driver ogsået annet stort og viktig arbeid, fullfinansiert av Oslo kommune. Målsettingen i Link Oslo er ågjøre selvhjelpsmuligheten tilgjengelig for Oslo befolkning, eller mer korrekt formulert: åforankre selvhjelp i Oslo by slik at denne arbeidsformen kan utvikles til et redskap, som gjør det mulig for den enkelte innbygger ådelta i bearbeidingen av egne livsproblem. Pådenne måten utløses ressurser i form av livskvalitet og trivsel. I Link Oslo går mange mennesker i selvhjelpsgruppe, mange er i arbeid eller påvei 3

4 Selvhjelpsforståelse Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er åta dem i bruk. Da har jeg presentert sammenhengen denne konferansen er en del av. Såover til innholdet i selvhjelpsarbeidet. Selvhjelpsforståelse handler om en grunnleggende annerkjennesle av at alle mennesker har iboende krefter og ressurser, som kan aktiveres og tas i bruk når livsproblemer oppstår. Alle har ressurser, det gjelder altsåikke bare de andre, det gjelder ogsådeg. Men det hjelper lite hvis du ikke tror pådet sjøl. Det er lett åtenke; dette er vi jo alle enige i, og hva så? Men vi utfordres alle sammen, hver dag, når vi skal skape praksis pådette. Vi løper til spesialistene eller tenker at løsningen pådet problemet jeg står oppe i, ja den har ikke jeg, den må noen andre ta ansvar for. Og når noen kommer til oss med et problem, ja, da kan det være lett åpresentere en løsning for den andre. Selvhjelpsforståelsen handler altsåenkelt om åtro påog gjenskape tillit til våre egne erfaringer ogsåerfaringer fra det som er vanskelig her i livet. Såer det vel en aldri såliten utfordring for flere av oss, ålete litt innover for åsi det slik, når det røyner på. Erfaring viser at det kan gjøre vondt åhente fram egen iboende kunnskap. Men erfaring viser ogsåat det nytter og at det er til hjelp når vi trenger åmestre noe som er vanskelig.

5 Definisjoner Selvhjelp er åta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gåinn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne åerverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring. (NSF) Det finnes flere ulike definisjoner av hva selvorganisert selvhjelp er. Vi i Selvhjelp Norge er opptatt av åbegrepet tydelig og gi det et innhold. Hvilket ogsåer en del av vårt oppdrag for Helsedirektoratet, slik det er uttrykt i Nasjonalplan for selvhjelp; Jfr. målsettingen for Nasjonal plan for selvhjelp vil det være et delmål åarbeide for tydelig forståelse av selvhjelpsarbeidets innhold, basert påerfaringer gjort påulike arenaer. Og siden det er vår oppgave i Selvhjelp Norge åspre informasjon og kunnskap om selvhjelp til befolkningen, er tydelighet svært viktig. Denne definisjonen har med seg det selvorganiserte selvhjelpsarbeidets sentrale elementer: - Enhver eier sin egen opplevelse (ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem) -Det handler om en prosess, ikke en fiks løsning. -Prosessen foregår ikke i et vakuum, men sammen med andre mennesker (gjerne i en selvhjelpsgruppe) -Prosessen skal gjøre det mulig for den enkelte ågjenerobre tillit til egne erfaringer. -Våger vi åstole påog bruke våre egne erfaringer ja da er vi kommet et langt stykke på vei.

6 Selvhjelp vs. annen hjelp Den viktigste forskjellen mellom behandling og selvhjelp er at behandling forutsetter at en ekspert eller hjelper, ut fra sin fagkunnskap gir råd og/eller annen faglig hjelp til en mottaker av denne hjelpen. (Kort om selvhjelp og selvhjelpsgrupper) Handling ikke behandling Bevisstgjøring av forskjellen påselvhjelp og annen hjelp er ogsåmed pååtydeliggjøre selvhjelpsbegrepet. (les foilen) Dette er en viktig presisering, som kanskje gjør det lettere åse selvhjelpsarbeidets særegenhet. I det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet er det VI, alle som er ekspertene. Det handler ikke om behandling, råd eller veiledning, men rett og slett om åhente fram vår egen iboende ekspertise og dele denne med andre. Der mennesker deler erfaringer oppstår ogsåny kunnskap. En helt sentral del av selvhjelpsarbeidet. 6

7 Psykisk helse Psykisk helse er noe vi alle har eller? Psykisk helse står sentralt i et folkehelseperspektiv, og henger nøye sammen med begreper som mestring, endringsevne og livskvalitet. Det dreier seg om den enkeltes ressurser i dagliglivet, motstandskraft mot psykiske og fysiske påkjenninger og vår evne til åmestre eget liv. I et hvert menneskes liv oppstår situasjoner som påvirker den psykiske helsen. Ogsåytre påvirkning fra samfunn og medmennesker er med påådanne rammene for den enkeltes livsvilkår som igjen har betydning for psyken. Rammene varierer fra persontil person og det samme gjør tålegrensen og evnen til endring. Psykisk helse er langt mer enn fravær av psykiske problemer og psykiske lidelser. Det kan være angst, ensomhet, isolasjon, utbrenthet, stress, sorg, sinne, frustrasjon, depresjon, oppbrudd. Og mange andre følelser og tilstander som oppleves krevende og smertefulle. Men psykisk helse er ogsåden andre siden av skalaen, lykke og glede, nærvær og tillit. Åikke snakke om det som er vanskelig, gjør det vanskelig ogsååslippe til det som er godt. Ja, kanskje til og med skremmende. For tenk om gleden forsvant igjen.da er det like greit åikke påføre seg det tapet En slik enkel beskrivelse forteller at vår psykiske helse er med oss overalt, også på jobben, og det er noe vi alle har. Det er vår psykiske helse og mestring vi jobber med i selvhjelpsarbeidet. Vi vet alle at følelser og tanker vi prøver åstue bort, fortsatt vil være der, de finner alltid et uttrykk, eller tar plass i vår bevisthet. Åta sin egen psykiske helse påalvor er åstyre dette til beste for seg selv. I det psykiske helsearbeidet, hvor ulike innfallsvinkler måbenyttes samtidig, kan selvhjelpsarbeid være et viktig verktøy for mestring. Såvel forskning som 7

8 Informasjonsmateriellet fra Link Lyngen, i Troms fylke, er en illustrasjon pådette. Det har vist seg at det lønner seg åsnakke sammen. Som dere ser, den ene lytter og den andre snakker. Selvhjelpsarbeidet er ågi rom for begge posisjoner. En kvinne på55 uttrykte sine erfaringer fra selvhjelpsarbeid slik: Jeg ble overrasket over at det som hjalp meg med mitt livsproblem var åprate med likesinnede. Rett og slett prate med andre om hvordan jeg tenkte og tenker Til dette måjeg bare knytte en bitteliten kommentar; Åpenhet er bra, men si ikke mer enn du vil eller kan ståinne for. Et viktig prinsipp i selvhjelpsarbeidet. Jeg vil ogsåbenytte erfaringen til åminne dere om HISTORIEHEFTET, som ligger i mappene og er BASERT PÅDET FOLK HAR FORTALT. I heftet SELVHJELP EN INNFØRING, som ogsåligger i mappene, får dere MØTE EN GRUPPE og kan lese om deres erfaringer. Vi kan nåaltsåoppsummere følgende: Selvhjelp handler om psykisk helse, som vi alle har. Selvhjelp handler om åta egen hverdag og egne problemer påalvor, ikke late som om de ikke er der, når de er der. Selvhjelp handler om åhente fram åbenytte egne erfaringer for åse valgmulighetene tydeligere. Selvhjelp handler om åta påalvor den kraft som ligger i det ådele erfaringer med andre

9 Problemet som ressurs Jeg har nettopp sagt; det har vist seg at det lønner seg åsnakke sammen. Altsåsette ord på. Et problem som ikke settes ord på, kan vanskelig være en ressurs. Problemer som ties i hjel vokser (og kan komme ut av kontroll), og gjør det vanskelig å utnytte ressursene i den enkeltes erfaring og kunnskap om dette problemet. Når vi snakker om problemet som ressurs snakker vi om den kunnskap den enkelte bærer med seg, gjennom sin livserfaring, ERFARINGER FRA ET LEVD LIV. Det er vår bank av erfaringer, som kan gjenbrukes, hvis vi våger. Slike erfaringer eller problemressurser kjennes ikke alltid gode ut. Tvert i mot, det kan kjennes smertefullt å ta fram og belyse egne livserfaringer, for å kunne bruke dem på nytt. Hva gjorde jeg, hva tenkte jeg, hva opplevde jeg. I dette ligger enorme muligheter for åsynliggjøre valgmuligheten for seg selv, for åskape endring og for ådele erfaringer med andre. Problemet som ressurs kan ogsåsees påsom støtet en trenger for åkomme i gang med ågjøre andre valg enn før, endre egne handlinger. Eller vi kan rett og slett beskrive det som resirkulering. Når du setter ord pånoe sammen med andre oppstår i tilegg ny kunnskap blir på en måte 5. Ny kunnskap som kan brukes til åmestre nye utfordringer og problemer livet byr oss på. 9

10 Selvhjelp i tre setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring. Jeg eier mulighetene for endring. Vi liker åprøve åforenkle, for åsynliggjøre prosessen. Ikke fordi selvorganisert selvhjelp er såkomplisert, tvert i mot. Det som gjør at det ser og høres sålettvint ut, er at det faktisk er lett åglemme at dette gjør vondt. Selvhjelp handler om håndtering av livets smertefulle sider. Det handler om vår livssmerte. Enkle ord kan beskrive prosessene, uten at noen dermed har sagt at det er lett ågjøre selvhjelp. Eierskap (erkjennelse) er nøkkelen til åkomme i gang med en endringsprosess. Ingen kan endre noe de ikke har. Åha og ta ansvar for endring ja det kan være åvåge åbe om hjelp (du kan si det er lett du.., men prøv selv) Åeie mulighetene for endring, betyr IKKE åta ansvar for hele samfunnsutviklingen, men det kan bety åta ansvar for endring av sin egen opplevelse av det man står oppe i. Hva LAR jeg dette gjøre med meg. Kjenn påden formuleringene. Ta den i bruk. Det er enkelt, men ikke lettvint. 10

11 Prosess Å våge å kjenne på egen smerte. Å bli kjent med eget problem. Å sette seg i stand til å målbære eget behov. Å sette seg i stand til å delta. En annen måte åbeskrive selvhjelpsprosessen påer denne: Åvåge åkjenne påegen smerte handler om åikke bekjempe, men heller slippe til det vonde. Først da er det mulig ågi seg selv kunnskapen om hva det egentlig dreier seg om. Åbli kjent med eget problem, kan handle om ådele det opp i biter og deler; Hva kan jeg gjøre noe med, hva er utenfor min kontroll, hva måvente og hva trenger jeg hjelp til Dette er ikke såmekanisk som det høres ut, men avhenger av at man har våget åta sitt eget problem innover seg. Det du våger åkjenne på, blir kjent med er det ogsåmulig åsette ord på. For åkunne snakke med andre, måman finne ordene. Erfaring viser at ordene ogsåer lettere åfinne i samtale med andre. For åbli tydelige for andre, måman bli tydelig for seg selv. I det man forteller noe til andre, og blir møtt og sett, da har mange erfart at deres problem og erfaring oppleves påen annen måte. Lykkes jeg i dette har jeg satt meg i stand til ådelta. Og såmåjeg gjøre denne prosessen om og om igjen selvhjelp bringer MEG ikke over i en evig tilstand av ro og glede, men bidrar med et redskap jeghenter fram igjen, når jeg trenger det. 11

12 Fellestrekk i all selvhjelp Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. Alle deltar på eget ansvar. Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle. Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til. Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem (S. Talseth i Sosial- og helsedepartementet, St meld nr 16.93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler) Første gang erfaringskunnskap fra selvhjelpsarbeidet ble TATT INN og brukt, i et norsk offentlig dokument, var i Stortingsmelding nr /94, Lat ikkje graset gro att millom grannar om videreføring av arbeidet med frivillighetssentralene. Det er to poeng jeg ønsker åbelyse ved åtrekke en slik gammel stortingsmelding opp av skuffen; Selvhjelp er ikke lengre bare en del av norsk frivillighet det er en del av norsk folkehelsearbeid. Poeng nr 2: Prinsippene som beskrives her, har blitt praktisert i nye 17 år, 17 år som har befestet den nedtegnelsen av prinsipper som ble gjort tidlig på90-tallet. Dette er prinsipper som kan omsettes i selvhjelpsgrupper og ikkeminst i møtet mellom folk, generelt. I denne sammenheng vil jeg gjerne trekke fram at Norge er det enste land i verden med en nasjonal satsning påselvhjelpsarbeid. Selvhjelpsarbeid foregår over hele verden, men i Norge har vi tatt påalvor at systematikk i dette arbeidet gjør det tilgjengelig for flere.

13 Brikke i et puslespill Som jeg nettopp sa; selvhjelp kan benyttes i grupper og i møtet mellom folk. Og som det tidligere er fremehevet; selvhjelp er ikke erstatningfor andre former for hjelp. Det er et supplement og/eller alternativ. Kommer man tidlig nok i gang med bearbeiding av egne livsproblemer, kan det hende selvhjelp er nok. For mange kan selvhjelpsgrupper fungere som et sted der man henter mot til åsøke profesjonell hjelp, eller finner ut hva man faktisk har behov for av hjelp. Eller selvhjelp kan være viktig i rehabilitering og ettervern, sammen med faglig hjelp. Selvhjelp er altsåen brikke i vårt samfunnsmaskineri. Vi har helsevesen (i vid forstand) som er til hjelp når vi trenger det. Vi har andre velferdsordninger som er avgjørende for vår livskvalitet og muligheter for åleve et selvstendig liv. Vi har arbeidsliv og forvaltning, frivillig livog hjemmeliv. Alt skal passe i hverandre, både påmakro og mikronivå. Selvhjelp kan være et verktøy for at flere mennesker setter seg i stand til åvære aktivt tilstede påegne arenaer og setter seg i stand til åbenytte den hjelp som faktisk finnes (og er nødvendig) og være en aktiv deltaker i samfunnslivet. For at selvhjelp skulle kunne videreutvikles til en stabil puslespillbrikke, var det et grep å utvikle en nasjonal satsning. Erfaring fra de siste 20 årene viste at det var nødvendig. Den nasjonale planen ble første gang lansert gjennom Folkehelsemeldinga som kom i Arbeidet har blitt videreført gjennom de årlige statsbudsjettene. Planen har flere tiltak, etablering av det nasjonale knutepunktet Selvhjelp Norge, er et av dem. 13

14 Vårt hovedoppdrag Å nå ut til folk..slik at alle vet hva selvhjelp er. Selvhjelp Norges hovedoppgave, som en del av den nasjonale satsningen, er altså å nå ut til den norske befolkningen med informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Slik at både individer og systemer kan benytte denne kunnskapen, NÅRdet er nødvendig. Det er en stor oppgave vi har. Altfor mange vet ikke hva selvhjelp er og hvordan det kan brukes når livet butter. Som dere ser påbildet er det mange mennesker som fremdeles er blanke. Vi er godt over 200 mennesker i salen her som etter dagen i dag vil vite mer om selvhjelp og kan være med pååspre kunnskapen videre. Være selvhjelpsagenter. Kunnskapen skal brukes for åskape endring når noe er vanskelig og gjennom det også skape ny kunnskap. Selvhjelp Norges jobb er ogsååsystematisere erfaringsbasert kunnskap og bidra til at den blir spredd videre. Vi trenger dere alle som informanter i den videre satsningen. 14

15 Selvhjelp Norges distriktskontorer Selvhjelp Norge har som jeg sa vært et utviklingsarbeid siden Arbeidet har någått et trinn videre påutviklingsstigen; det er opprettet 4 distriktskontorer. Det skal bli 7, altsåkommer det tre til. Arbeidet har formet seg slik påbakgrunn av den erfaring som er gjort siden Det er nødvendig at det finnes kunnskapsressurser der folk bor, ikke barepånasjonalt nivå. Distriktskontorene er Knutepunktets forlengede arm ute i hverdagsnorge og et strategisk grep for åkunne nåut med informasjon og kunnskap til den norske befolkning. Knutepunktet har en nasjonal funksjon, mens distriktskontorene skal uføre samme form for arbeid i sitt nedslagsfelt. Slik ser kartet over distriktskontorene ut og enkelt kan oppgavene oppsummeres slik: Informasjonspunkt for selvhjelp i sine fylker (oversikt) Faglig ressurs (foredrag, fagdager oa) i regionen. Styrke arbeidet for ålegge til rette for etablering av lokale møteplasser for selvhjelp. Lokal igangsetteropplæring/støtte og nettverksbygging mellom igangsettere. Nettverksbygging mellom aktører som arbeider med eller har interesse av selvhjelp Samle og systematisere de erfaringer som gjøres lokalt 15

16 Nøytrale møteplasser En gratis mulighet for den enkelte til å delta i en selvhjelpsgrupper. Helsefremmende og forebyggende I rehabilitering Parallelt med behandling For mestring av kronisk sykdom Utvikling Arbeidslivet skal vite om dette! En nøytral møteplass for selvhjelp er et sted mennesker kan møtes for ådrive selvhjelpsgruppearbeid, uavhengig av problemets merkelapp. Eksempler påslike selvhjekpshus er Link Oslo og Link Lyngen. Men det kan ogsåvære enkeltstående selvhjelpsgrupper som for eksempel holder til i en frivillighetssentral. Denne modellen med nøytrale møteplasser for selvhjelp i lokalsamfunnene kalles internasjonalt for Clearinghouse-modellen. Åfåflere slike nøytrale møteplasser opp åståer et utviklingsarbeid. Åstøtte opp under lokal etablering av selvhjelpsarbeid er en viktig oppgave for våre distriktskontorer. 16

17 Selvhjelpsarbeidets hovedmålsetting Åsørge for at selvorganisert selvhjelp blir mulig og kjent for alle!

18 ERROR: stackunderflow OFFENDING COMMAND: ~ STACK: