Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, november 2008
|
|
- Hannah Christophersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, november
2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Utviklingsprosjekt august 2006 desember
3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Folkehelsemeldingen (St. meld. Nr. 16, 2002/2003) En del av Opptrappingsplanen for psykisk helse 3
4 Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper Form I selvhjelpsgruppenes ånd mht. prinsipper og omgangsform - Motivasjon - Aktiv deltakelse - Tilstedeværelse 4
5 Rammer for kurset HVEM er vi? - og dere? HVA er selvhjelp? - og selvhjelpsgrupper? - skal dere bruke det til? HVORFOR selvhjelp? - skal dere bruke det? HVORDAN - selvhjelp? - selvhjelpsgrupper? 5
6 Hva er selvhjelp og selvhjelpsgrupper for deg? 6
7 Forutsetninger for godt arbeid Aksept Mot Motivasjon Forpliktelse Tillit/Trygghet Åpenhet Respekt for andre - og meg selv Toleranse Eierskap Resultater Å sette seg i stand til Motivasjon Bevisstgjøring Egenkraft Forandring Glede/Humor/Latter Styrke Mot/Respekt/Raushet Tryggere jeg Tydeligere identitet Bygger på... Iboende ressurser Erkjent problem Kunnskap innenfra Fellesskap og deling Prinsipper for organisering av selvhjelpsgruppa Lederløs Lukkede grupper Treningsarena Taushetsplikt Meldeplikt Praktiske rammer Verktøykasse for god samhandling Eget problem som ressurs Gjensidighet og speiling rådgiving Likeverd Her og nå å være tilstede Si ikke mer enn du vil vent til du er klar Ansvar for eget liv Ansvar for gruppas utvikling Å sette ord på Å snakke ut fra seg selv (jeg og meg, ikke man og en) Aktiv deltakerrolle Herfra og fremover Målet er prosess - ikke løsning Grunnpilarer i selvhjelpsarbeidet 7
8 8
9 Ansvarliggjøring Holdninger Deltakelse Selvhjelp? Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 9
10 Jeg ble overrasket over at det som hjalp meg med mitt livsproblem var å prate med likesinnede. Rett og slett prate med andre om hvordan jeg tenkte og tenker Kvinne 55 år 10
11 Det at vi har hatt ulike problemer har ikke gjort noe for gruppens arbeid, eller vi kan vel si det slik at det betydde ikke noe særlig i det hele tatt. Vi eller jeg var bare opptatt av det i starten før vi ble kjent, mest fordi det var lett og prate om problemene sine. Det er ikke så lett og vise seg frem med følelser. 11 å
12 HER OG NÅ IKKE RÅDGIVNING HERFRA OG FREMOVER SNAKK UT FRA DEG SELV 12
13 Lederløs! derløs! Lederløs Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederlø ederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederl 13
14 ? Lederløs = kaos? 14
15 Selvhjelpsforståelse Alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres, når livsproblemer oppstår. 15
16 Berøring 16
17 kunnskap smerte mulighet problem energi mulighet ansvar kraft eierskap ressurs endring 17
18 18
19 berøre - la seg berøre erfaring bevege bevisstgjøre bearbeide 19
20 berøre - la seg berøre bevege erfaringselvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring. å klatre i hverandres tanker Jeg må si hva jeg tenker for å høre hva jeg mener bevisstgjøre bearbeide 20
21 ? Hvordan sette meg selv istand til å være tilstede som igangsetter? Hva er å være behjelpelig? 21 21
22 Her & nå Øyeblikket Hvorfor er dette så virkningsfullt? 22
23 En igangsetter er en som... 23
24 Den gode igangsetter er en som: har grunnforståelse for hva selvhjelp er har erfaring med at selvhjelp nytter våger å bruke gruppa i egen utvikling våger å være tilstede, her og nå våger å være usikker våger å gå fra leder til menneske våger å sette egne grenser våger å vise tillit til at gruppa klarer seg selv 24
25 Praktiske rammer for arbeidet i selvhjelpsgruppa 4-8 personer Alderspredning Møtehyppighet og Tid Taushetsplikt... flere punkter i morgen 25
26 Selvhjelp Enkelt, men slett ikke lettvint! 26
27 Selvhjelp handler om å endre seg selv ikke de andre like gyldig i alle relasjoner! 27
28 Tanker om dagen? 28
29 ? Hjemmeoppgave 4B 29
30 Fellestrekk i all selvhjelp? (eller alt arbeid med selvhjelpsgrupper) bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har aktiv deltakerrolle (ikke passiv mottakerrolle) å hente ressurser fra et erkjent problem deltakelse med eget ansvar gjensidighet, likeverd og toleranse åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til taushetsplikt og meldeplikt legger opp til vekst for den enkelte innenfra, ikke ved at det kommer noen utenfra som skal hjelpe eller lære opp -> lederløs, ansvar, prosess, tid 30
31 Relasjonell kunnskap > 2 (n 1) x n 2 5 deltakere => 10 relasjoner 6 deltakere => 15 relasjoner Livet har ingen bruksanvisning. Du må fikse det selv. Med hjelp av gode venner. Fra filmen: Kunsten å tenke negativt 31
32 Dag 2 1
33 Tanker og? refleksjoner siden i går? Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2
34 berøre - la seg berøre erfaring bevege Tanker og refleksjoner siden i går? bevisstgjøre bearbeide 3
35 Selvhjelp er verktøyet Selvhjelpsgruppa er verkstedet 4
36 Fellesskapet som endringsarena Hva har andre prøvd? Hva berører det i meg å høre andre? Å finne ut noe i en samtale med andre som jeg kan bruke i eget liv. Råd og veiledning vs å lytte til hverandre. 5
37 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva skjer her og nå? 6
38 Speiling? Å se seg selv i noen andre? berøring? Å bli gjenkjent og bekreftet? Å bli tydeligere for seg selv i møte med andre. Øke kunnskapen om egen erfaring i møtet med andre. Kunnskap sterkere og større. Gjenkjennelse og egen erkjennelse. Selvhjelp er et verktøy i gruppe og i hverdagen! 7
39 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 8
40 ? Min plass i familien... 9
41 Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. 10
42 Praktiske rammer for arbeidet i selvhjelpsgruppa 4-8 personer Alderspredning Kjønnsfordeling Møtehyppighet Tid Enkel bevertning Lokaler Anonymitet/Taushetsplikt Lukket Meldeplikt Sosial kontakt mellom møtene? 11
43 Faser i arbeidet med selvhjelpsgrupper 1. Tilrettelegging og informasjon 2. Oppstartsfase 1-6 møter 3. Oppfølging 12
44 Igangsetterens oppgaver Informasjonsmøte? Motivasjonsarbeid? Invitasjon og telefon før første møte. Ansvar for informasjon om taushetsplikt. Ansvar for informasjon om meldeplikt. Lokaler (nøkler med mer). Være med 4-6 ganger, 2 timer pr gang. Tydelig avgrensing -->tilbaketrekking. To igangsettere (anbefales). 13
45 1. Tilrettelegging og informasjon Rekruttering markedsføring Hvor og hvordan markedsfører vi muligheten? Selvhjelpsgrupper en mulighet ikke et tilbud. Realistiske forventninger TTT ting tar tid! Sammensetning av gruppene Samarbeidspartnere Arrangere informasjonsmøte? Lokaler (Tid/sted) 14
46 1. Tilrettelegging og informasjon Informasjonsmøte Presenterer selvhjelp som mulighet Kort om rammer og innhold i selvhjelpsarbeidet Invitere, inspirere og motivere, men samtidig formidle realisme. Et informasjonsmøte øker sjansene for at deltakerne vet hva de går til. 15
47 1. Tilrettelegging og informasjon Motivasjon Hva skal deltakerne være motivert for? Hvem har ansvar for motivasjonen? Hvordan bidra i andres motivasjon? Rekruttering til grupper! Forpliktelse og problem sikrer motivasjon! 16
48 Samtaleguide Hva er årsaken til at du vil delta i en selvhjelpsgruppe? Hva ønsker du å oppnå med å gå i en selvhjelpsgruppe? Hvordan er det for deg å dele dine opplevelser i en gruppe? Hvordan håndterer du det å lytte til andres opplevelser? Hvilke forventninger har du til å delta i en selvhjelpsgruppe? Hva vet du om selvhjelp og selvhjelpsgrupper? Hvilken dag passer det å gå i gruppe? 17
49 Sted: Igangsetter: Faste gruppe samlinger er satt til: kl. Kontakttelefon: dag Oppstart - igangsetting Oppstart og igangsetting varer i 4-6 ganger (ukentlig) og settes i gang av en igangsetter. Deretter fungerer gruppen selvstendig. Igangsetter vil ha oppfølging etter avtale med gruppen under hele perioden. Møteplan varighet - kalender Gruppen møter etter en avtalt plan som fastsettes ved oppstart. (Faste dager og tider). Møtenes varighet er 2 timer. Det anbefales at deltakerene setter opp alle møtene i sin kalender for hele perioden. TAUSHETSPLIKT Alle deltakere er underlagt taushetsplikt (se nedenfor). Taushetserklæring skal underskrives av alle ved oppstart. MELDEPLIKT - ved forfall Meld alltid fra til en av de andre i gruppen om du blir forhindret fra å delta på et møte. Telefonnummer til deltakere i gruppen finner du på deltakeroversikten som blir delt ut. Husk at alle er likeverdig ansvarlig for gruppen. TAUSHETSERKLÆRING Jeg forplikter meg med dette til absolutt taushet med hensyn til hva jeg måtte få se eller høre i min selvhjelpsgruppe. Taushetsplikten gjelder for all den informasjonen jeg måtte få om enkeltmennesker, deres familie, bekjente eller andre omtalte personer. MELDEPLIKT Dato: oppfølging. gruppen om jeg slutter. 18 Taushetsplikten er moralsk og etisk og brudd på taushetsplikten kan ikke gjøres til gjenstand for strafferettslig Jeg forplikter meg å melde fra hvis jeg er forhindret å delta på et gruppemøte. Jeg forplikter meg også til å melde fra til Navn: (blokkbokstaver) Taushetserklæring 18
50 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Bli kjent! Hva skjer på første gruppemøte? Tydeliggjør igangsetterens rolle (tilbaketrekning) Si ikke mer enn du vil - vent til du er klar! Presentasjonsrunde Underskrive taushetserklæring Snakke om rammer: Taushetsplikt, meldeplikt, tid, bevertning, pauser Ta en runde på forventninger og behov og motivasjon Snakke sammen om hvordan bruke gruppa Snakke om prinsipper i selvhjelpsarbeidet 19
51 Temadiskusjon Støtte Dele Formidle Klaging Personlige erfaringer og opplevelser Her & Nå Konkurrere Lytte Inspirere Motivere Gi råd 20
52 Hvordan holde seg til kjernen? Bruke seg selv som indikator Husk at alle er ansvarlige for gruppen og dens innhold. 21
53 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Igangsetterens rolle Være vert Bidra til trygghet Synliggjøre selvhjelp Formidle rammer og struktur Blir det annerledes hvis igangsetteren er profesjonell? 22
54 Utfordringer... Å holde seg til kjernen Å våge å ikke hjelpe - gi råd. Lytte. Være synlig - vise frem egen opplevelse. Dele smerte --> ikke frata. Medbragte roller. Noen sier mye, andre sier lite.. Noen tar styringen.. Klaging Konkurranse om å ha det verst. Å ha det ille nok..det defineres av den enkelte 23
55 Her og nå:? Hvordan synes jeg det er å være menneske? 24
56 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Igangsetters rolle er å synliggjøre selvhjelp gjennom egen deltakelse og bidra til at gruppa leve sitt eget liv. Igangsetteren skal gjøre seg selv overflødig! 25
57 LA gruppa skape innhold og kultur ut fra eget behov, men understrek felles rammer. Ingen grupper blir like. Selvhjelpsinnhold formes med basis i prinsipper. Praktiske rammer støtter opp om dette. Tid 26
58 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Andre gruppemøte Ta en runde på hva man har tenkt siden sist, gjerne starte med en selv Gjenta viktige prinsipper (snakke ut fra seg selv.) Våge å la gruppen forme seg selv. Snakke om veien videre for gruppa. Bli bedre kjent! 27
59 2.. Oppstartsfase 1-6 møter Igangsetterens siste gruppemøte? Understreke at man kommer tilbake og fortsatt er tilgjengelig for gruppa. Snakke om veien videre for gruppa. Sette en dato for oppfølging. 3. Oppfølging 28
60 Hvor lang er igangsettingsfasen? Hvor mange møter? Når lukker vi gruppa? Nedtrapping og oppfølging? Hva er spesielt fint i dette arbeidet? Å få til noe nytt for seg sjøl? Å se at noen andre får til noe for seg sjøl? Hva er spesielt vanskelig i denne fasen? Oppmøte stabilitet? Frafall? Egen rolle? Sammensettinga av gruppene? T I D TÅLMODIGHET 29
61 ? Hvordan sette meg selv istand til å være tilstede som igangsetter? Hva er å være behjelpelig? 30
62 Forutsetninger for godt arbeid Aksept Mot Motivasjon Forpliktelse Tillit/Trygghet Åpenhet Respekt for andre - og meg selv Toleranse Eierskap Resultater Å sette seg i stand til Motivasjon Bevisstgjøring Egenkraft Forandring Glede/Humor/Latter Styrke Mot/Respekt/Raushet Tryggere jeg Tydeligere identitet Bygger på... Iboende ressurser Erkjent problem Kunnskap innenfra Fellesskap og deling Prinsipper for organisering av selvhjelpsgruppa Lederløs Lukkede grupper Treningsarena Taushetsplikt Meldeplikt Praktiske rammer Verktøykasse for god samhandling Eget problem som ressurs Gjensidighet og speiling rådgiving Likeverd Her og nå å være tilstede Si ikke mer enn du vil vent til du er klar Ansvar for eget liv Ansvar for gruppas utvikling Å sette ord på Å snakke ut fra seg selv (jeg og meg, ikke man og en) Aktiv deltakerrolle Herfra og fremover Målet er prosess - ikke løsning Grunnpilarer i selvhjelpsarbeidet 31
63 Suksesskriterier Skape faste rammer (Forutsigbarhet) Skape et godt sted å være (Fellesskap) Invitere til prosess, bruke egne erfaringer Oppfølging Igangsetternettverk 32
64 Selvhjelp i tre setninger Jeg eier problemet Jeg har ansvar for endring. Jeg eier mulighetene for endring. 33
65 En igangsetter er en som: har grunnforståelse for hva selvhjelp er har erfaring med at selvhjelp nytter våger å bruke gruppa i egen utvikling våger å være tilstede, her og nå våger å være usikker våger å gå fra leder til menneske våger å sette egne grenser våger å vise tillit til at gruppa klarer seg selv 34
66 35
67 Selvhjelp er å ordsette og gjennom det håndtere tanker og følelser. 36
68 Selvhjelp er å bearbeide ikke bekjempe 37
69 Selvhjelp er: Å se på egne følelser og reaksjoner som normale. Å erkjenne sine egne vanskelige følelser! Det handler om å våge og risikere! Kan vi lese oss til dette? Å skape sin egen forståelse! 38
70 Hvem kan bestemme hva som er normale reaksjoner? Ulike reaksjoner for lik hendelse. Respekt for hverandre reaksjoner. 39
71 Opplevelse Alle opplevelser er virkelige nok
72 Forskjellen på hjelp og selvhjelp? 41
73 Eksempler på følelser å jobbe med i en gruppe? Frykt redsel? Sorg? Ensomhet og isolasjon? Økonomi? Ledighet og problemer med å komme inn i arbeidsmarkedet Uro for framtiden? Smerter og nedsatt funksjonsevne Annerledes opplevelse av egen kropp`? Å være en annerledes familie? Å håndtere utfordrende omsorgsoppgaver over tid? Å være ung med funksjonsnedsettelse? De grunnleggende menneskelige følelsene! 42
74 Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre? - ikke hvorfor har vi det så ille? Forandring vs. løsning! Prosess å komme et stykke på vei. Håndtering som løsning! 43
75 Selvhjelp er å våge å kjenne på smerte...også i møtet med den man skal hjelpe... 44
Selvhjelp og igangsetting av grupper. Oslo, mai 2009
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, mai 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med den
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, februar 2009 1 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. Utviklingsprosjekt august 2006 desember 2008 2 Nasjonal
DetaljerDag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Åpent igangsetterkurs. Ålesund. Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16.
Dag 2 Åpent igangsetterkurs Ålesund Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 15. og 16. oktober 2007 1 Tanker og refleksjoner siden i går? 2 1 Selvhjelp definisjon II Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen
DetaljerHva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
SELVHJELP NORGE Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo 12. og 13. mars 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset
DetaljerHvem er du? Hvorfor er du her?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
Dag 2 1 ? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! derløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederlø Lederløs! Lederløs! s! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs 3 Selvhjelpsmålsetting
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Selvhjelp Norge
Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge - et nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008
Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg
DetaljerDag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Lederløs! Lederl. Lederlø
Dag 2? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! Lederløs Lederløs!! Lederløs! Lederløs 3 Lederl Lederlø 1 Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre? - ikke hvorfor har vi det så ille? Forandring
DetaljerHva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Ålesund 15. og 16. oktober 2007 Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? - Nasjonal plan for selvhjelp - Oppdrag, oppdragsgiver
DetaljerSelvhjelp og igangsetting av grupper
Selvhjelp og igangsetting av grupper Oslo, august 2009 2 Selvhjelp Norge Nasjonal plan for selvhjelp Hovedmål: å styrke selvhjelpsarbeid generelt. 3 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet med
DetaljerNasjonalt knutepunkt for selvhjelp?
Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper
DetaljerSELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp
SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand
DetaljerSelvhjelp en innføring
Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige
Detaljerselvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?
Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse
DetaljerDaglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009
Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av
DetaljerDu kan hjelpe deg selv.
Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert
DetaljerKan selvhjelp være farlig?
Kan selvhjelp være farlig? Lyngen, 14. juni 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp Selvhjelp Norge Per Sandvik, rådgiver Ja. Det er alltid en risiko Hva ligger i verktøyet som beskytter mot denne
DetaljerSelvhjelp en innføring Kautokeino, 11. oktober 2011 Karasjok, 12. oktober 2011
Selvhjelp en innføring Kautokeino, 11. oktober 2011 Karasjok, 12. oktober 2011 Selvhjelp nytter! 2 JALLU en som er modig Å våge Å ta en sjanse er å miste fotfeste en liten stund Å ikke ta en sjanse er
DetaljerNasjonal satsning selvorganisert selvhjelp
Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp En brikke i folkehelsearbeidet Kautokeino 28.08.12 1 Hvorfor en satsning på selvorganisert selvhjelp? 2 Selvorganisert selvhjelp er for ALLE. Folkehelse 3 Helseforståelse
DetaljerEn reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg,
En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag Tønsberg, 15.11.12 Rapportene kom og ble arkivert Fenomen Prosjekter Tid 1980- tallet St.meld.nr. 16 1992/93, Frivilligsentralene 1993 Oppdrag med Nasjonal
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerSelvhjelp. - et verktøy i eget liv
Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering
DetaljerSelvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011
Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvhjelp nytter! 2 Finnmarksnettverket Psykisk helse og rus -et redskap for selvhjelp- Oppstart desember 2008. Støtte fra NAV Finnmark (2009),
DetaljerRetningslinjer for ANGSTRINGER
Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene
DetaljerAlle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk
Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp
DetaljerSamhandling om lokalt selvhjelpsarbeid
Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold
DetaljerKonferanse Tønsberg 03. desember 2015
Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold
DetaljerEt hefte om igangsetting av selvhjelpsgrupper
Et hefte om igangsetting av selvhjelpsgrupper Versjon: 2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 SELVHJELPSFORSTÅELSE... 1 3 SELVHJELP KJERNEOMRÅDER... 3 4 SELVHJELPSGRUPPA ET VERKSTED... 4 5 SELVHJELPSGRUPPAS
DetaljerSelvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no
Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov
DetaljerSelvhjelp i helsefremmende perspektiv
Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerNettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement
Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april 2017 Velkommen til parallellsesjon SELVHJELP - som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nasjonalt kompetansesenter for Selvorganisert
DetaljerHVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra
HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til
DetaljerANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv
ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og
DetaljerSelvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov
Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov Høringssvar på forslag til ny folkehelselov Innledning Selvhjelp Norge er nasjonalt
DetaljerHjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan
Hjelper selvhjelp? Resultater fra en prosessevaluering av selvhjelpsarbeid i arbeid med individuell plan Selvhjelpskonferansen 15. nov. 2012 Ann Christin Nilsen Hva er selvhjelp? Mestring og a sense of
DetaljerTa opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell
Ta opp uro Kursholdere: Malin Paust og Ingveig Urfjell 27. august 2019 kl. 13.00-16.00 i kantina på kommunehuset. Dag 1:3 Dagen i dag Hvorfor Uro-metoden? Hva er uro? Bli kjent Forventninger Øvelser Refleksjon
DetaljerSAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions
SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions Program for gruppeveiledning juli 2016 Brukeorientert, personsentrert gruppe-veiledningsmetodikk for bedre livsmestring gjennom økt bevissthet og selvforståelse
DetaljerSelvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no
Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!
DetaljerDu har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.
Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal
DetaljerSelvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum
Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig
Detaljer10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016
Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?
DetaljerHva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012
Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Bakteppe hvor er NAV? Vi leverer bedre tjenester til brukerne våre men fortsatt rom for forbedring Øke overgang
Detaljerselvhjelpskonferansen
selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om
DetaljerFagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt
Fagdag for ledere av psykososiale kriseteam i region Midt Rita Småvik rita.smavik@stolav.no RVTS-Midt (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region midt Tlf: 72822022 Ledelse
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1.SAMLING, 1.FEBRUAR, 2018 Kristin Fløtre, Anne-Lise Knatten, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerLærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal
Lærings- og mestringssenteret Helse Nordmøre og Romsdal SOL Selvhjelp Overvekt og Livsstilsendring Hva er et LMS? Et samarbeidsverksted/møteplass Utvikle læringstilbud til kronisk syke og pårørende Overføre
DetaljerNavn: Sissel-Marie Grøttebø Yrke: Apoteker hos Ditt Apotek NLP utdanning: NLP Practioner og NLP Master Practitioner
Navn: Sissel-Marie Grøttebø Yrke: Apoteker hos Ditt Apotek Hva er den viktigste effekten av utdannelsen? -at jeg forstår bedre hvordan jeg og min væremåte påvirker andre mennesker. -at jeg skjønner bedre
DetaljerSelvorganisert selvhjelp handler om livet
Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 30.12.10 Selvorganisert selvhjelp handler om livet Høringssvar på Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika ( ) Veien tilbake til samfunnet,
DetaljerTilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen
Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen Hva jeg skal snakke om Hvem er jeg? Hva er drivkraften bak unngåelse og tilbaketrekning? Relasjon Gode planer, forutsigbarhet
DetaljerLikemannsarbeid i krisesituasjoner
Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse
DetaljerSelvhjelp prinsippene
Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som
DetaljerSamtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
DetaljerNår en du er glad i får brystkreft
Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft er det vanlig å oppleve sterke reaksjoner. Sykdom endrer også livet til pårørende. Åpenhet er viktig i en
DetaljerDet har vist seg at det lønner seg å snakke sammen
Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
Detaljernår en du er glad i får brystkreft
når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft
DetaljerSAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold
SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerFORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER
FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,
DetaljerSELVORGANISERT SELVHJELP
SELVORGANISERT SELVHJELP Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, desember 2013 Dette samlingen med tekster om selvhjelp er utarbeidet som en del av Selvhjelp Norges undervisningsopplegg
DetaljerMestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?
Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerAVDELING FOR OPPVEKST
AVDELING FOR OPPVEKST Utviklingsplan (virksomhetsplan) for perioden: 2016-2020 For ansvar: 2168 Tjenesteenhet: Egge barnehage/egge ressursbarnehage Ansvarlig tjenesteenhetsleder: Anne Stuevold Fokusområde
DetaljerOppgaven nedenfor er hentet fra Pappaprogrammet, Samling 2: Jeg og min familie.
Oppgave 1. Sosiale nettverk Begrepet sosialt nettverk referer til forholdet og forbindelser mellom mennesker, og samhandlingen dem imellom. I et nettverk er det både sterke og svake bånd mellom de ulike
DetaljerEtiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag
Etiske utfordringer i karriereveiledning Samling for karrieresentrene i Karriere Nordland og Karrieresenteret Nord Trøndelag Kjerringøy 19. og 20. juni 2012 Tonje F. Gravås Nasjonal enhet for karriereveiledning,
DetaljerGruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:
Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter: Dette er et «ferdig opplegg» for de som ønsker å sette i
DetaljerVELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén
VELKOMMEN TIL URO-OPPLÆRING I RISØR 1. SAMLING, 16. AUGUST, 2018 Kristin Fløtre, Siri Bolstad, Elisabeth Jensen og Elisabeth Hellzén DAGENS PROGRAM - Hva er uro? - Forventninger - Refleksjoner i smågrupper
DetaljerKjøreregler. Tidsramme er fastsatt. Vi har en høflig omgangstone
Kjøreregler Tidsramme er fastsatt Vi har en høflig omgangstone Det er ikke tillatt å kritisere eller komme med negative kommentarer til det andre sier Det er taushetsplikt om personlige forhold Alle skal
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerPresentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no
Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv
DetaljerLedelseskurs Del 2. Modul B- Kommunikasjon
Ledelseskurs Del 2 Modul B- Kommunikasjon Modul B - kommunikasjon Hva er kommunikasjon Intern og ekstern kommunikasjon Kommunikasjonskultur Kultur/ukultur Coaching som verktøy Hva er coaching? Metodikk
DetaljerPsykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon
Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av
DetaljerVERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1
VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter
DetaljerTydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M
Tydelig kommunikasjon gir Arbeidsglede ANNE GRETE HOELGAARD BEDRIFTSSYKEPLEIER/HMS-RÅDGIVER FOREDRAG M44 26.10.17 SANDNES / 2017.10.30 / / SIDE 1 God kommunikasjon så viktig - og så komplisert / SIDE 2
Detaljer* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG
Fagdag 16.10.2017 Sigmund Nakkim - sykehusprest (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG KOMMUNIKASJON mye mer enn samtale SAMTALEN: - Symptomlindring.. - Ivareta verdighet.. - Etisk forsvarlighet.. MMM 1 Av personalets
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerÅrsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no
Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...
DetaljerMotivasjon i Angstringen
Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet
DetaljerVerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer
VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner
DetaljerVEILEDNING TIL PÅRØRENDE
VEILEDNING TIL PÅRØRENDE R E K S 2 4. J A N U A R K A R I N H A M M E R K R E F T K O O R D I N AT O R G J Ø V I K K O M M U N E Bakgrunn for denne undervisningen Bakgrunn for veilederen Synliggjøre, anerkjenne
DetaljerTil deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon.
Til deg som ønsker å henvende deg til eller som nettopp har tatt kontakt... Velkommen! Vi vil gjerne gi deg litt informasjon. Innhold Velkommen som ny bruker!... 3 Hva betyr det å være en bruker?... 3
DetaljerNettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold
Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT
DetaljerMOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING
MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort
DetaljerRefleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen
Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet
DetaljerÅrskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage
Årskalender for Tastavarden barnehage 2015-2016 Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage informasjon om relasjonskompetanse, tilvenning og den første avskjeden - satsingsområde
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Oppland -din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv
NAV -din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV er et ressurs- og kompetansesenter for et inkluderende arbeidsliv (IA). Vi bistår med veiledning, råd og opplæring for å bedre arbeidsmiljøet,
DetaljerSandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo
Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.
DetaljerSelvhjelp -et verktøy i lederrollen og for selvledelse
Selvhjelp -et verktøy i lederrollen og for selvledelse Stein Bruland MBA University of liverpool (pågående studie) Euro Nato Joint Jet Pilot Training (USA) Luftkrigsskolen KS1 Luftforsvarets flygeskole
DetaljerVELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE
VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag
DetaljerEmpatisk kommunikasjon
Empatisk kommunikasjon Monica H. Balswick, rådgiver LMS Wenche Gressnes, rådgiver LMS Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Lærings- og mestringssenteret UNN Vi skal snakke om: Empatisk kommunikasjon - som
DetaljerPresentasjon av Barbro Thorvaldsen
Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
Detaljer