SELVORGANISERT SELVHJELP

Transkript

1 SELVORGANISERT SELVHJELP Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, desember 2013 Dette samlingen med tekster om selvhjelp er utarbeidet som en del av Selvhjelp Norges undervisningsopplegg om selvorganisert selvhjelp for studenter ved norske universiteter og høgskoler.

2 Innhold Om dette heftet... 2 Selvhjelp Norge en kort presentasjon... 3 Selvorganisert selvhjelp som begrep... 4 Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp... 6 Selvorganisert selvhjelp og politikk... 7 Folkehelse og selvorganisert selvhjelp... 8 Selvhjelpsforståelse helseforståelse Hjelperstyrking Brukermedvirkning Selvhjelp som prosess Selvhjelpen 4 B er Egenkraftmobilisering empowerment Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Rammer og prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Selvhjelpshistorier Artikler om selvorganisert selvhjelp fra media Aktuell litteratur

3 Om dette heftet Helsedirektoratet skriver i sitt oppdragsbrev til kompetansesentret Selvhjelp Norge for : «Selvhjelp Norge bør arbeide videre med utvikling av kunnskapsformidlingen om selvorganisert selvhjelp rettet mot høgskolesektoren. Norske universiteter og høgskoler utdanner personell i mange faggrupper og fagretninger. Svært mange utdannes for å stå i møte med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Det er et mål at studenter har kunnskap om selvorganisert selvhjelp og hvilken betydning det har i folks mestring av egen helse. Dette styrker mulighetene for at selvorganisert selvhjelp skal få fotfeste og være en naturlig del av norsk folkehelsearbeid.» Dette er bakgrunnen for at Selvhjelp Norge har utarbeidet undervisningsopplegg til bruk ved norske universiteter og høgskoler. Undervisningsmateriell blir stilt til rådighet for høgskolene, slik at flest mulig studenter kan få tilført kunnskap om selvorganisert selvhjelp i sitt studieforløp. For å styrke utbyttet av undervisningsopplegget har Selvhjelp Norge satt sammen denne samlingen av fagtekster. Stoffet er i hovedsak hentet fra og nyhetsbrev fra Selvhjelp Norge. I tillegg har vi til slutt tatt med en del artikler fra media som forteller om selvorganisert selvhjelp. Heftet er bygget opp i tråd med undervisningsopplegget. E-læringsmodul tilgjengelig på nett På Selvhjelp Norge sine nettsider finnes en e-læringsmodul. Det tar 45 minutter å gå gjennom denne. E-læringsmodulen gir en enkel innføring i både selvhjelpsforståelse og arbeid med selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Se Bok om selvorganisert selvhjelp Høsten 2013 ga Eli Vogt Godager og Solbjørg Talseth ut boken «Selvhjelp : Om å ta tak i eget liv sammen med andre». Den er gitt ut av Z-forlag og kan bestilles derfra, Boken gir innblikk i selvhjelpsarbeidets plass i samfunnet og arbeidets betydning for velferdsstaten. I tillegg er den praktisk rettet, dvs den formidler kunnskap om oppstart og igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Oslo Desember,

4 Selvhjelp Norge en kort presentasjon Selvhjelp Norge ble etablert i april 2006, som en del av den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge er organisert med ett hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer. Selvhjelp Norge er drevet av Norsk Selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norges oppgaver er beskrevet i Nasjonal plan for Selvhjelp og gjennom årlige tildelingsbrev. Arbeidet finansieres over statsbudsjettet. Selvhjelp Norge skal bidra til at: informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling om selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Hovedkontorets oppgaver: Hovedkontoret ivaretar overordnede oppgaver og gjennomføring av nasjonal strategi i henhold til Nasjonal plan for selvhjelp og de årlige tildelingsbrevene fra Helsedirektoratet. Distriktskontorenes oppgaver: være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere samarbeide med lokale møteplasser etter hvert som disse etableres bidra til igangsetting av selvhjelpsgrupper i samarbeid med lokale aktører Kilde: Se 3

5 Selvorganisert selvhjelp som begrep Stoff hentet fra og Nasjonal plan for selvhjelp. Nasjonal plan for selvhjelp (Rapport IS-1212, Helsedirektoratet) drøfter begrepet selvhjelp: «Selvhjelp er et begrep som brukes i ulike sammenhenger og som per i dag er uklart og abstrakt for mange. Det synes imidlertid å være enighet blant organisasjoner og fagfolk om følgende punkter: Selvhjelp er å ta aktivt ansvar i egen livssituasjon. Selvhjelp drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker med felles problem. Selvhjelp kan være et supplement og et alternativ til offentlige tjenester. Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktivdeltaker i eget liv. Angstringens beskrivelse av selvhjelp, trekkes i St.meld.nr /2003 Resept for et sunnere Norge : Folkehelsepolitikken fram som et eksempel for å synliggjøre innholdet i selvhjelpsarbeidet. ( ) Selvhjelp bygger på prinsippet om gjensidig hjelp, og arbeidet bygger på deltakernes egenbaserte erfaring og kunnskap. Det er en arbeidsmetode hvor den enkelte motiveres til å ta i bruk egne ressurser, for å sette seg selv i stand til å håndtere de belastninger en utsettes for. Det er snakk om en prosess som kan gjøre den enkelte bedre i stand til å identifisere og artikulere sitt problem, og med det skape grunnlag for å bedre egen livssituasjon. Denne egenkraftmobiliseringen benevnes internasjonalt som empowerment.» Selvhjelpsbegrepet brukes i mange sammenhenger. Begrepet selvorganisert selvhjelp brukes for å skille denne formen for selvhjelp fra veiledet eller assistert selvhjelp, som knyttes til behandling i helsetjenesten for eksempel slik assistert selvhjelp beskrives i Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten (IS- 1561). Helsedirektoratet skriver på sine hjemmesider 1 : «Assistert og selvorganisert selvhjelp Selvhjelpsbegrepet brukes i flere sammenhenger. Det er et tydelig faglig skille mellom assistert og selvorganisert selvhjelp. Assistert selvhjelp Assistert selvhjelp innebærer at helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriale, enten i form av brosjyrer, bøker eller internettbaserte programmer. Samtidig tilbys pasienten og eventuelt dennes pårørende oppfølgende samtaler, der pasientens konkrete erfaringer med opplegget diskuteres

6 Veiledet eller assistert selvhjelp knyttes altså til behandling i helsevesenet, slik for eksempel assistert selvhjelp beskrives i «Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten» (IS-1561). Selvorganisert selvhjelp Helsedirektoratet har satset på selvhjelp i et folkehelseperspektiv, slik det er beskrevet i «Nasjonal plan for selvhjelp» (IS-1212). Dette er selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp slik det skal forstås i denne sammenhengen er: å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon drives på initiativ fra menneskene det gjelder, og selvhjelpsgrupper drives av mennesker som har et problem.» Dette kan sies å være en utdyping/presisering av det som er skrevet om selvorganisert selvhjelp i Nasjonal plan for selvhjelp: «I litteraturen om selvhjelp går det et skille mellom selvorganisert, igangsatt og forsterket selvhjelp (Høgsbro, 1992). Den selvorganiserte selvhjelpen er enten grupper som har oppstått spontant eller som er organisert av selvhjelpsorganisasjoner. Igangsatt selvhjelp er etablert av personer som ikke selv har det samme problem. Med forsterket selvhjelp refererer en til selvhjelpsgrupper som ledes av profesjonelle eller personer som har fått ekstern veiledning i det å lede grupper av denne type. ( ) I store deler av selvhjelpslitteraturen er en kritisk til å betegne det som selvhjelpsgrupper hvis det deltar profesjonelle eller eksterne veiledere, ettersom det bryter med prinsippene om gjensidighet og autonomi.» Se også mer om definisjoner av selvhjelpsbegrepet på Selvhjelp Norges nettsider: 5

7 Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp Den nasjonale planen for selvhjelp ble lansert gjennom Stortingsmelding 16, Folkehelsemeldinga : Resept for et sunnere Norge. Hovedmålsettingen for arbeidet med planen er følgende: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk og organisasjoner styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. Planen kom som eget dokument i Den nasjonale satsningen på selvorganisert selvhjelp er nå i 2013 en viktig del av norsk folkehelsearbeid. Planen har følgende grunnpilarer. Etablering av et kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp (knutepunkt). Forskning på selvorganisert selvhjelp. I en periode fantes også en tilskuddsordning til selvhjelpsprosjekter. I løpet av tiden planen har vært i funksjon har det blitt akkumulert mye læring og mye kunnskap. Kunnskapen har blitt aktivt tatt i bruk når en revidert utgave av planen nå er under arbeid (2013). Den reviderte planen vil ha en virkeperiode på fem år, (ennå ikke lansert). 6

8 Selvorganisert selvhjelp og politikk Selvhjelpsarbeidet ble første gang presentert i et offentlig dokument gjennom Stortingsmeldingen om utvikling av Frivilligsentralene i 1994/94. Arbeidet har vokst og utviklet seg, og etter hvert fått plass i mange offentlige dokumenter. Selvorganisert selvhjelp er et virkemiddel som å nå mål. At selvhjelpsarbeidet blir presentert i slike dokumenter er med på å skape legitimitet lokalt og gir føringer for det kunnskapsformidlingsarbeidet Selvhjelp Norge skal drive. Listen over dokumenter er lang: St.meld /94 Lat ikkje graset gro att milliom grannar» : Om videreføring av arbeidet med frivillighetssentralene Folkehelsemeldinga (St.meld /2003) Nasjonal Plan for selvhjelp (2004) Statsbudsjette(ne) Opptrappingsplanen for rusfeltet Strategiplan for arbeid og psykisk helse Samhandlingsreformen (kommunale lærings- og mestringssentre) Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (August 2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (Meld. St. 16 ( ) «Se meg!» - en helheltlig rusmiddelpolitikk (Meld. St /2012) Veileder for etablering og drift av frisklivssentraler Kommende veileder for kommunenes arbeid med rus og psykisk helse Meld. St. 15 ( ) Melding til Stortinget Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner : Det handler om å leve Meld. St. 34 ( ) Folkehelsemeldingen : God helse felles ansvar Innstilling fr Helse- og omsorgskomiteen vdr Folkehelsemeldingen (2013) Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse (August 2013) Det er et poeng i seg selv at arbeidet har gått fra å være en liten av den norsk frivillighet til å bli en viktig og naturlig brikke i norsk folkehelsearbeid. 7

9 Folkehelse og selvorganisert selvhjelp Psykisk helse står sentralt i et folkehelseperspektiv, og henger nøye sammen med begreper som mestring, endringsevne og livskvalitet. Det dreier seg om den enkeltes ressurser i dagliglivet, motstandskraft mot psykiske og fysiske påkjenninger og vår evne til å mestre eget liv. I et hvert menneskes liv oppstår situasjoner som påvirker den psykiske helsen. Også ytre påvirkning fra samfunn og medmennesker er med på å danne rammene for den enkeltes livsvilkår som igjen har betydning for psyken. Rammene varierer fra person til person og det samme gjør tålegrensen og evnen til endring. Psykisk helse er langt mer enn fravær av psykiske problemer og psykiske lidelser. I et folkehelseperspektiv er det viktig å erkjenne at folk ikke er like. Det finnes ikke en felles oppskrift, eller en felles vei til god psykisk helse. En viktig del av det offentliges ansvar er å skape det nødvendige rom for ulike prosesser og tilbud. Man må søke å styrke den enkeltes evne til å nyttiggjøre seg de mulighetene som finnes. Slik kan den enkelte bli hjulpet til å hjelpe seg selv. Prinsippene om medvirkning og styrking står sentralt i selvhjelpsarbeidet. Denne innledningen er hentet fra Nasjonal plan for selvhjelp (IS-1212) og beskriver grunnlaget for at selvhjelpsarbeidet nå er en integrert del av norsk folkehelsearbeid. Fredag la Regjeringen fram Meld. St. 34 ( ), Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar. Innledningsvis skrives det «Det handler om å legge til rette for en samfunnsutvikling som gir gode betingelser for helse.» Det offentlige kan legge til rette for at den enkelte kan ta mer ansvar for egen helse. Sentralt er hvordan vi som samfunn kan forebygge mer og behandle mindre. Arbeidet med selvorganisert selvhjelp har fått sin plass i denne meldingen, og er satt i sammenheng med begreper som sosial støtte og inkludering (kap 3.2). Som de skriver i meldingen; «Regjeringen vil legge mer vekt på betydningen av sosial kapital, sosial støtte og medvirkning i folkehelsearbeidet». Videre sies det: «Sosial støtte og medvirkning har betydning for evnen til å takle livsbelastninger. Opplevelsen av sosial støtte bidrar til helse og livskvalitet. Ensomhet, utenforskap og opplevelse av manglende sosial støtte har betydelige negative konsekvenser for helsen. Sosial støtte og sosiale nettverk påvirkes av forhold gjennom livsløpet i hjemmet, nærmiljø, skolen, arbeidslivet og fritiden. Både psykiske og fysiske helseproblemer kan forebygges bedre gjennom å styrke helsefremmende faktorer som sosial støtte, deltakelse, mestring og gode oppvekst- og lokalmiljøer. Det skal legges mer vekt på å forebygge ensomhet og isolasjon i folkehelsearbeidet. Flere enkeltmennesker skal oppleve å være en del av fellesskapet og få støtte til å håndtere hverdagslivets utfordringer.» Selvorganisert selvhjelp er et redskap for å skape praksis på disse områdene. Gjennom det arbeidet Selvhjelp Norge gjør for å spre kunnskap og informasjon om selvorganisert selvhjelp ser vi at mennesker gjennom å delta i selvhjelpsgrupper igjen kommer ut i arbeid eller utdanning og ikke minst øker sin evne til å tåle det livet utsetter oss for. Egne erfaringer og krefter blir tatt i bruk for å skape endring i hverdagen. En selvorganisert selvhjelpsgruppe er et sosialt fellesskap, men det er også noe mer. Det er et arbeidsfellesskap der mennesker jobber med det som er vanskelig i livet, for siden å gå videre på egenhånd. Mennesker øker sin sosiale kapital gjennom å delta i grupper som dette. Regjeringen skriver bla følgende i meldingen om sosial kapital «Begrepet belyser at sosiale relasjoner utgjør en 8

10 ressurs som kan ha betydning for helsen». Fra selvhjelpsarbeidet vet vi at dette stemmer. Mennesker «øver» på å være tilstede i sosiale fellesskap, øver på å stå i det som er vanskelig, for siden å ta disse erfaringene med seg ut i livet også utenfor en gruppe. Historier om menneskers erfaringer fra grupper illustrerer dette: «Livet byr fortsatt på både problemer og vanskelige situasjoner, forskjellen er at jeg er mer bevisst på hva som skjer i meg og kan gjøre noe med det slik at det ikke vokser seg til å bli uhåndterlig.» «Omsorgen, støtten og varmen fra gruppa har også vært god å ha. Jeg er blitt mer bevisst egne grenser og behov, tydeligere, opplever jeg. Det er både skremmende og spennende. Ingenting er dumt, følelser er følelser, og alt er tillatt, ingen følelser er dumme å ha, har jeg opplevd i gruppa. Men, at det ikke er alt som er nødvendig å brette ut. Det er ikke terapi, men en opplevelse av fellesskap på det å være mennesker, uansett hvor ulikt livene våre arter seg. Gruppen er avsluttet og jeg har stadig vekk utfordringer. Jeg føler større ro og trygghet på at jeg kan mestre vanskelige oppgaver. Livet er spennende og ganske vanskelig noen ganger.» «Jeg vet ikke helt hvordan selvhjelp hjelper. For meg og min gruppe tror jeg samtlige ble mer selvbevisste og klar over at vi ikke kan endre andre, bare at vi kan endre hvordan vi lar andre påvirke oss.» «Det handler om å være ansvarlig selv også. I dagens samfunn skal alle ha hjelp av noen andre. Men jeg har sett at den største ressursen er en selv. Gruppa kan bidra i prosessen med å komme dit.» «Her er en sammen med folk som forstår det du sliter med hver dag. Mange rundt forstår ikke. Jeg blir ofte oppgitt. Det er flott å kunne lufte her. Jeg har en god fø-lelse etterpå kan leve på det hele neste uke.» «Man styrker seg selv. Jeg hadde ikke turt å søke jobb uten denne gruppa.» Dette er eksempler på hvordan arbeidet i selvorganiserte selvhjelpsgrupper bidrar til å gjenreise motet til å være en del av sosiale fellesskap og ta tak i det som er vanskelig, der og da. Godt helsefremmende arbeid godt forebyggende arbeid. Selvhjelp Norge er et redskap i folkehelsearbeidet. I «Boks 3.2» beskrives Selvhjelp Norge: «Selvhjelp bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelpsarbeid er å ta disse ressursene i bruk for å oppnå økt mestring; smertefulle og vonde erfaringer representerer viktig kunnskap om eget liv og hverdag. Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 som en følge av iverksetting av Nasjonal plan for selvhjelp og er finansiert over statsbudsjettet. Hovedkontoret er i Oslo, med syv distriktskontorer landet rundt. Virksomheten drives på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har følgende oppgaver: Å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde. Å være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører og gjennom dette bygge nettverk. 9

11 Å være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager. Å drive lokal igangsettertrening og etablere nettverk for igangsettere. Å samarbeide med lokale møteplasser for selvhjelp etter hvert som disse etableres. Å sette i gang grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet kontoret er etablert.» Et samlet Storting fremhever viktighet av selvhjelpsarbeid På tampen av Stortingssesjonen (juni 2013) stod Folkehelsemeldingen på dagsorden i Stortinget. Både Helse- og omsorgskomiteens innstilling og debatten i Stortinget belyser viktighet av selvhjelpsarbeidet. Stortinget stod samlet om at selvorganisert selvhjelp er en viktig del av folkehelsearbeidet fremover. Gjennom sin Innstilling 478 S ( ) la Helse- og omsorgskomiteen føringer for folkehelsearbeidet fremover: Innledningsvis i innstillingen sier komiteen: «Komiteen deler regjeringens ambisjon om en bred mobilisering for folkehelse, for å bekjempe helseforskjeller og gi barn like muligheter. Vi må forebygge sykdom og fremme helse i alle sektorer i samfunnet.» Videre sier komiteen: «Sykdom skyldes i økende grad måten vi lever på, mat med for mye salt, sukker og usunt fett, og for lite fysisk aktivitet. I tillegg er psykisk helse i økende grad årsak til frafall og sykmeldinger. Disse problemene løser vi ikke på legekontoret eller operasjonsbordet. Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet. ( )Komiteen er positiv til at meldingen er innrettet slik at oppmerksomheten er rettet mot faktorer som påvirker helse og livskvalitet, istedenfor å ha et sykdomsperspektiv.» Dette danner et bakteppe for at komiteen også fremmet merknader for å synliggjøre selvhjelpsarbeidets plass i folkehelsearbeidet fremover: «Komiteen vil understreke at likemannsorganisert selvhjelp fra Selvhjelp Norge og andre er en ressurs i folkehelsearbeidet, da dette bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres og gjenerobres når livsproblemer oppstår. Videre vil komiteen peke på verdien av at dette helseperspektivet blir lagt til grunn uavhengig av tiltaksområdene i arbeidet med folkehelse. Komiteen framhever viktigheten av at arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling om likemannsorganisert selvhjelp gis den nødvendige plass i folkehelsearbeidet fremover.» Komiteen understreket også at kunnskap om selvhjelp er viktig i ulike utdanninger: «Komiteen mener at helse- og sosialarbeidere bør ha kunnskap om likemannsorganisert selvhjelp og andre metoder for å fremme læring og mestring.» Også under debatten ble selvhjelp satt på dagsorden fra Stortingets talerstol, gjennom representanten Are Helseths innlegg: «Hvis jeg bare hadde én krone å bruke på helsetjenester, ville jeg brukt den ene kronen på forebyggende helsearbeid. Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at natur- og kulturopplevelser kan løfte 10

12 oss. Det er også noe annet som kan løfte oss: Vi kan løfte oss selv. Selvhjelp er en kraft i dette arbeidet. Helse er evnen til å mestre hverdagens krav, sa folkeopplyseren Peter F. Hjort. Jeg synes det på en god måte summerer en retning for folkehelsearbeidet. Selvorganisert selvhjelp er en forståelse og et bidrag i folkehelsearbeidet som handler om akkurat dette, å gi den enkelte mulighet til å mestre. Selvhjelpsarbeidet legger til grunn at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er en vei for å finne ressursene og ta dem i bruk. Verdiene av dette helseperspektivet er viktig i folkehelsearbeidet og handler ikke bare om arbeid i selvhjelpsgrupper. Erfaringsbasert kunnskap om eget problem representerer ressurser som vi hittil nesten ikke har tatt i bruk. Jeg mener dette er en helt avgjørende helsebrønn for framtiden. En videre satsing gjennom kompetansesenteret Selvhjelp Norge og andre tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp vil styrke folkehelsearbeidet og en bærekraftig velferdsstat. Den nasjonale planen for selvhjelp, som nå er til revidering i Helsedirektoratet, har som mål at alle skal ha kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Her gjør Selvhjelp Norge et godt og svært viktig arbeid. Selvorganisert selvhjelp gjør oss sterkere som brukere og deltakere i eget liv og i samfunnet. Slik skapes varige og gode forandringer når livsproblemer har vokst seg for store. Det må sies at selvorganisert selvhjelp er en av de solide bunnplankene i vårt folkehelsearbeid.» Gjennom sin innstilling til Folkehelsemeldingen har Stortinget gitt viktige signaler. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge vil helhjertet følge opp disse signalene og arbeide videre med å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i et folkehelseperspektiv. Lenke til Folkehelsemeldinga Lenke til Innstilling 478 S ( ) fra Helse- og omsorgskomiteen Lenke til Stortingsdebatten Sak nr. 11 [15:54:36] 11

13 Selvhjelpsforståelse helseforståelse Hentet fra undervisningsopplegget om selvorganisert selvhjelp, utarbeidet av Selvhjelp Norge. Selvhjelp er ikke bare en tenke - og handlemåte for mennesker i vanskelige livssituasjoner. Måten å tenke og arbeide på er viktig, uavhengig av rolle og posisjon. Det handler om hvordan vi fyller og bruker mellomrommene mellom oss, enten vi er fagpersonell (hjelpere), engasjert i en frivillig organisasjon, er politikere - eller rett og slett et menneske som bruker hjelpeapparatet. Selvhjelp er et endringsverktøy som kan benyttes inn i mange sammenhenger og har få begrensinger. Felles for alt selvhjelpsarbeid er troen på at mennesket har iboende ressurser som kan aktiveres og at den enkeltes erfaringer er verdifulle og kan gjenbrukes. Selvhjelp er for mennesker! «Alltid er mestring, håndtering og psykisk helse inngangsport til det hele. Poenget er ikke å helbrede, poenget er å ta fram de livskreftene som alle mennesker har med seg» Dette sitatet er tatt med selv om det er noen år siden det ble sagt - tidligere Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum sa i interpellasjons debatten om selvhjelp den 8.mars 2007 Erfaringsbasert kunnskap som utgangspunkt i din egen selvhjelpsforståelse: Det handler om å ta tak i erkjennelsen og problemer i livet ditt - problemer det smertefulle som du ønsker å endre på evt. noe som du må erkjenne kommer til å være slik hele livet noe som ikke går å endre på Du lære deg å leve med vanskelighetene dine du må være ærlig mot seg selv. Alt det du tenker og opplever om å ha det slik du har det, representerer kunnskap som du kan bruke i eget liv, og egen hverdag. Du lærer å verdsette kunnskapen uansett hvor tungt og vanskelig det kjennes ut. Du tar kunnskapen i bruk gjennom å dele med andre mennesker eller i en gruppe. Gjennom å dele mobiliserer du du velger å bruker kunnskapen din for å finne frem til andre alternative valg som du tar eller at du må erkjenne at slik er mitt liv jeg får ikke gjort noe med dette problemet- det er tungt. Det er vanskelig å kjenne på - men jeg gjør det - jeg setter meg i stand til å mestre en ny livssituasjon. Tankevirksomhet som tidligere er brukt frigjøres og brukes på andre situasjoner i livet - gode eller dårlige Du er aktiv og gjør noe for å skape mening i eget liv. Du håndterer din psykiske helse knyttet til endring i livet ditt 12

14 Fra Helse, sunnhet og mestring er tre viktige stikkord i arbeidet med selvorganisert selvhjelp. Selvorganisert selvhjelp kan ikke forstås uten sammenheng med forståelsen av helsebegrepet. Selvhjelpsforståelse tar utgangspunkt i at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er å ta dem i bruk. Å eie et livsproblem, betyr å besitte erfaring og kunnskap som er mulig å ta tilbake og gjøre bruk av i egne endringsprosesser. Dette er like viktig både på individ og systemnivå, og bidrar til styrking av annet helsearbeid. God helse er mer enn fravær av sykdom eller lidelse, det handler også om mestring og håndtering av utfordrende livssituasjoner. Et menneske kan ha en sykdom/plage, men allikevel håndtere dette på en sunn måte. Det er dette selvhjelpsforståelse handler om, håndtering og mestring av sykdom, skade, funksjonsnedsettelse eller andre livsproblemer; håndtering av livets normale svingninger. En annen vesentlig del av selvorganisert selvhjelp som helseforståelse er; problemet, smerten, som ressurs. Å ta på alvor at et problem representerer erfaring og kunnskap, smertefullt ervervet, er å gi helseverdi til noe vi oftest skyver unna. I dette ligger den største ressursen i selvorganisert selvhjelp; problemet som kunnskapskilde og iboende krefter som helseressurs. Selvhjelpsarbeidet plasserer seg i en salutogenetisk oppfatningen av helse. Begrepet ordene salus: helse, lykke og genese: ble innført av den amerikansk-israelske medisinsosiologen Aaron Antonovsky, som søkte etter faktorer som opprettholder sunnheten til et menneske til tross for at det er utsatt for skadelige og risikofylte livsomstendigheter. I sin forskning søkte han etter friskfaktorer ressurser og krefter som setter oss i stand til å kunne takle problemer og vanskelige livssituasjoner. Den salutogenetiske tankegangen går ut på at helse ikke er en passiv likevektstilstand hvor sykdom er fraværende, men en flytende tilstand som gjør at det enkelte mennesket beveger seg hele tiden mellom å være syk og å være frisk. Dette er en prosesstenkning som innebærer at helse må bygges kontinuerlig opp, fordi tap av helse er en naturlig samtidig prosess. I denne helseforståelse er man også opptatt av spørsmålet hvordan mennesket blir motstandsdyktig og holder seg friskt, altså hvordan man fremmer helse. Den vesentlige motstandsressursen er noe Antonovsky kaller koherensfølelse Den handler om å ha en følelse av tilhørighet, å oppleve seg som en del av en større sammenheng og ha muligheter til å ha kontroll over eget liv. 13

15 Hjelperstyrking Hentet fra (og bearbeidet) Arbeid med selvhjelpsforståelse i profesjonene handler om å sette seg stand til å: se sin egen kompetanse og sin egen begrensning ta i mot kontinuerlig tilbakemelding på hvordan man virker i samspillet med andre ta i mot bekreftelse på personlige styrker og egenskaper som kanskje har mindre med profesjon og fag å gjøre enn med en selv som menneske forstå at hjelperen selv er ressursen hun/han bruker i møtet med den andre. Hun møter alltid den andre med alle sine forutsetninger, livserfaringer og interesser. Dette skjer enten hjelperen er seg det bevisst eller ikke. I en bevisstgjøring ligger det derfor et stort potensiale. I meldingen om Verdier i norsk helsevesen beskrives behovene for å styrke hjelperen. Her blir det lagt viktige føringer for utvikling og verdipraktisering i norsk helsevesen. Meldingen behandler blant annet nødvendigheten av et helhetlig menneskesyn, og å skape et miljø hvor det lyttes til brukerens stemme. Behovet for samarbeid mellom profesjonene og mellom profesjoner og brukere blir også tillagt stor vekt. Spesielt viktig blir denne meldingen fordi den beskriver arbeidsmiljøutfordringene: Mange som arbeider i helsetjenesten opplever det som vanskelig å leve opp til de forventninger som stilles til dem. Krav om utvidet samarbeid med andre yrkesgrupper, og økt innflytelse fra pasienter og pårørende krever nye arbeidsmåter. Det er viktig at ledelsen ved helseinstitusjonene trekker de ansatte med i arbeidet med omorganisering og utvikling av nye samarbeidsmodeller for å møte de nye kravene. På den annen side må også helsepersonellet kjenne seg forpliktet til å handle i samsvar med de verdier og mål som gjelder for helsetjenesten. Stortingsmelding nr. 26 (1999/2000) om verdiar for den norske helsetjenesten Også annen dokumentasjon beskriver behovet for å gjøre kunnskap om selvorganisert selvhjelp tilgjengelig som redskap også for helse- og sosialpersonell: Innen helsesektoren er det krevende å stadig arbeide med alvorlig syke mennesker. Det er neppe helt klarlagt hvilke yrkesgrupper innen helsesektoren som er mest utsatt, f.eks. leger, sykepleiere eller hjelpepleiere. Innen psykiatrien representerer særlig de kroniske pasienter, voldelige pasienter eller de som trenger hyppige innleggelser på akuttavdelinger store belastninger. Ansvarsstress, rollekonflikt, kvalitetsbekymring og mengde av sosial støtte er forskjellig i de ulike yrkesgruppene. Om man over lengre tid utsettes for svært mange inntrykk der man tar menneskers frustrasjon inn over seg, kan det lett bli overbelastning. Pasientens aggresjoner og pårørendes bekymring blir også lett en del av hverdagen. I slike situasjoner har man lett for å overidentifisere seg med klienten/pasienten slik at klientens problemer lett blir hjelperens egne. Fra Norsk Arbeidsmedisinsk Forening Kvalitetsutvalget Brukermedvirkning i praksis forutsetter en utvidet kompetanse hos helse- og sosialpersonell. Denne kompetanseutvidelsen handler om en oppøvelse av evnen til å forene følelsesmessig situasjonsforståelse med tankemessig refleksjon og skapende kommunikative ferdigheter. Den kompetansen det her er snakk om er av generell karakter og handler om noe annet enn læring av analytiske prosedyrer og praktiske metoder. 14

16 Formidling av denne typen kunnskap som dreier seg både om innsikt, erkjennelse og holdninger, har ikke tradisjon i vårt helsevesen og i våre utdanningsinstitusjoner. Omsatt relasjonskompetanse i det daglige praktiske arbeidet stiller til dels andre krav til hjelperen enn dem hun eller han har lært seg i utdanningen. Den viktigste utfordringen hjelperen står overfor er å tåle brukerens situasjon, brukerens smerte. Denne utfordringen gjør ofte mer vondt enn mange er forberedt på. Hvordan utfordringen blir møtt, er avhengig av hvor grundig hjelperen er kjent med sin egen smerte og styrke, og hvorvidt hun eller han vet hva som skal til for å kunne nyttiggjøre seg sine sterke sider. 15

17 Brukermedvirkning Hentet fra Brukermedvirkning betyr at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud. St. meld. nr. 34 ( ) Begrepet brukermedvirkning må alltid settes inn i en sammenheng. Vi er brukere av noe: en tjeneste, et system, ikke brukere i oss selv. Begrepet brukermedvirkning kan defineres på flere måter. Norges handikapforbund definerer det slik: Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av en tjeneste/et tiltak skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjeneste- /tiltaksutformingen. Denne definisjonen er med på å tydeliggjøre at medvirkningen har to nivåer: Medvirkning på individnivå Medvirkning på tjeneste og systemnivå Erfaring viser at selvhjelp er et egnet verktøy der den enkelte kan styrke seg til å få reell medbestemmelse i egen behandling og rehabilitering, det vil si ved en aktiv deltakelse i egen hverdag. På systemnivå er selvhjelpsforståelse et egnet verktøy for at organisasjonene som skal medvirke har flere medlemmer/deltakere som kan bidra på systemnivå og skape påvirkningsmuligheter i politisk utforming av rammebetingelser. Brukerne representerer kunnskap om egen livssmerte - det å eie et problem med de opplevelser og konsekvenser det medfører i hverdagen, både fysisk og psykisk. Brukeren innehar også erfaringer knyttet til bruk av tjenester og erfaringer med personlig endringsarbeid. Aktiv brukermedvirkning forutsetter: kunnskap hos bruker og tjenesteapparat skolering av bruker og tjenesteapparat styrke til å bruke kunnskapen man har respekt for hverandres erfaringer og kunnskap Selvhjelp er et bidrag for å aktivere de ressursene som ligger i medvirkning. Å skape levende medvirkningsprosesser krever at den enkelte våger endring. 16

18 Selvhjelp som prosess Hentet fra (og redigert noe) Selvhjelp er både en forståelse og et verktøy for alle mennesker med et livsproblem, eller for deg som ser situasjoner i livet som er i ferd med å utvikle seg til et problem. På denne måten kan selvhjelp brukes både forebyggende og rehabiliterende enten du har en diagnose eller ikke. Selvhjelp er styrkingsarbeid som bidrar til at mennesker tar i bruk og gjenerobreregne krefter slik at endringer blir varige. Selvhjelp handler om å håndtere problemene i hverdagen - små eller store på en måte som gjør at mestring og livskvalitet øker. Selvhjelp er styrkingsarbeid ved at: Mennesker setter seg selv i stand til å benytte/nyttiggjøre egne krefter. Mennesker setter seg selv i stand til å be om hjelp, ta i mot hjelp og yte hjelp. Mennesker setter seg selv i stand til å lytte, og å delta i samspill med omgivelsene. Selvhjelpsarbeidet går ut på at man gjennom aktiv deltakelse våger å ta ansvar for eget liv. Dette fører til mobilisering av egen styrke og egne krefter som gir den enkelte mulighet for egenkontroll og økt styrket selvfølelse. På denne måten utløses ressurser og kompetanse som åpner opp for avgjørelser i eget liv og gjennom det muligheter for økt deltakelse i samfunnet. Erfaring (og forskning) viser at de virksomme prosessene i selvhjelpsarbeidet er fellesskapet og det å våge og være tilstede her og nå og benytte øyeblikket. Selvhjelpsforståelsen bygger på at det i alle mennesker finnes iboende ressurser som kan aktiveres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Disse ressursene består blant annet av økt innsikt som bidrar til å frigjøre ressurser. Selvhjelp er å gripe tak i egen opplevelse, våge å stå i og utfordre egen smerte, for gjennom det å ta ansvar for egne følelser. I en slik prosess gjenerobres eget jeg og iboende ressurser tas i bruk. Med iboende ressurser menes de kreftene den enkelte kan ta tilbake i seg selv, ved å bli kjent med eget problem og gjenvinne de kreftene man bruker på å holde noe på avstand. Selvhjelp er å skape rom for å jobbe med det som er vanskelig, alene og sammen med andre. Selvhjelp er verktøyet selvhjelpsgruppa er verkstedet. Selvhjelp er ikke å tenke positivt om alt og tro at det løser seg av seg selv. Selvhjelp er å lytte til det smertefulle for å finne ut hva det vil fortelle oss. Det handler rett og slett om å forholde seg til de følelsene som oppleves i øyeblikket og forholde seg til hva følelseslivet vil si til deg selv. Dersom du ikke våger å kjenne på det som gjør vondt i livet, greier du rett og slett ikke å finne ut hvor du velger feil og hva du trenger hjelp til. Det samme gjelder naturligvis de gode følelsene. Om du ikke greier å ta inn over deg det vonde, greier du heller ikke å ta inn over deg gledene i livet og da forstår du ikke hvor du skal gå for å finne mer av den samme gleden. 17

19 Selvhjelpen 4 B er Berøre: Å la seg intuitivt berøre av egen erfaringsbasert kunnskap. Bevisstgjøre: Å hente den intuitive kunnskapen inn i sin egen mentale forståelse. Bearbeide: Å bli kjent med hva følelse og forstand forsøker å uttrykke. Bevege: Å sette igang en prosess som gir ny erfaringsbasert kunnskap. berøre - la seg berøre erfaring bevege bevisstgjøre bearbeide 18

20 Egenkraftmobilisering empowerment Hentet fra Empowerment-tenkningen tar utgangspunkt i aktiv deltakelse ved å velge å ta ansvar og derigjennom ta makten over sitt eget liv. Dette kan føre til mobilisering av egenstyrke som gir individet mulighet for egenkontroll og økt selvtillit. På denne måten utløses ressurser i form av ferdigheter i å ta individuelle avgjørelser i eget liv og muligheter for deltakelse i samfunnslivet. Definisjon; «Egenkraftmobilisering er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets evne til å tilfredsstille egne behov, løse egne problemer og skaffe seg nødvendige ressurser for å kunne ta kontroll over eget liv.» (S. Talseth, 1997) Selvhjelp er med på å gi et innhold og en praksis for begrepet egenkraftmobilisering (empowerment) På denne siden finnes mer stoff om egenkraftmobilisering. 19

21 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Selvhjelp Norge har utarbeidet brosjyren «Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe, som et verktøy for mennesker som vi starte en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Sammen med heftet Selvhjelp en innføring danner beskrivelsen av rammer og prinsipper et godt utgangspunkt for å sette i gang en gruppe. De som har et problem i livet sitt, og som har tatt et eget, aktivt valg om å gjøre noe med dette problemet, kan delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. I St.meld /94 Lat ikkje graset gro att milliom grannar» : Om videreføring av arbeidet med frivillighetssentralene beskrives fellestrekk for selvhjelpsgruppearbeidet: Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. Alle deltar på eget ansvar. Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle. Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til. Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem (S. Talseth i Sosial- og helsedepartementet, St meld nr 16.93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler) Fellestrekkene som her beskrives har befestet seg gjennom de nær 20 årene som har gått siden de ble nedtegnet. Det ligger nå mer læring «bak» hvert enkelt prinsipp (eller grunntanke). Vi vet nå enda mer om at dette er nødvendige prinsipper å følge, hvis grupper skal utvikle seg til konstruktive arbeidsfellesskap for mennesker som har behov for å bearbeide et livsproblem. Stoff fra 20

22 Rammer og prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Hentet fra Selvhjelp Norges brosjyre: Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe?» Rammer Gruppestørrelse Erfaringer viser at 5 8 deltakere gir det beste resultatet og sikrer stabilitet i gruppa. Kvinner menn Hvis det er mulig sikres dynamikken i gruppene best ved at begge kjønn er representert, både på grunn av ulike erfaringer og innfallsvinkler. Alder Deltakernes alder varierer fra gruppe til gruppe, men man må ha fylt 18 år. Lederløse Selvorganiserte selvhjelpsgrupper er lederløse. Ledelsen ligger i rammene og i prinsippene vi kommer til senere. Faste og jevnlige møter Selvhjelpsarbeid er prosessarbeid. Går det for lang tid mellom møtene, blir prosessene vanskelig å følge. Den enkelte gruppe må selv finne frem til den frekvens som på best mulig måte sikrer både prosess og stabilitet i gruppa. Tid og varighet To timer er anbefalt lengde for et gruppemøte. Dette gir tid nok for alle og skaper forutsigbarhet for når møtet skal avsluttes. Ikke tidsbegrenset Gruppa varer ikke en tidsbestemt periode. Deltakerne deltar så lenge de har behov. Lukkede grupper Gruppene er lukkede. Det kommer ikke nye deltakere inn uten at gruppa i fellesskap har bestemt det. Det er viktig å huske at hvis det kommer nye deltakere inn, blir det faktisk en NY gruppe. Taushetsplikt meldeplikt Alle deltakere må skrive under på at de forplikter seg til å holde alt som dreier seg om arbeidet, menneskene man treffer der og det som fortelles der og det som fortelles innenfor gruppas fire vegger. Meldeplikt innebærer at alle skal gi beskjed dersom man blir forhindret fra å komme på et møte. Dette er av respekt for gruppa, men også for den enkelte deltaker. Praktisk organisering av meldeplikten kommer den enkelte gruppe selv frem til. Lokaler I nesten alle lokalsamfunn står det et lokale ledig. Eksempler på dette kan være Frivilligsentraler, bibliotek eller kommunale lokaler. 21

23 Bevertning Samtalen er gruppas verktøy. Bevertning kan ta fokuset bort. Servér eventuelt kaffe og kjeks i en pause. Prinsipper for selvorganiserte selvhjelpsgrupper Fokus på å være til stede her og nå. Fokus på herfra og framover. Å våge og ikke gi råd. Dele smerte ikke frata. Snakk ut fra deg selv og din egen opplevelse. Si JEG - ikke MAN, EN og DU. Ikke bare historiefortelling og koseklubb. Lytt til deg selv og hverandre. Våge å være synlig vise frem egen opplevelse. Ikke si mer enn du selv er klar for og i ditt eget tempo. Gruppa har ingen leder alle må ta ansvar. Se Selvhjelp en innføring for mer utfyllende kunnskap på disse punktene. 22

24 Selvhjelpshistorier Selvhjelp Norge ga i 2012 ut heftet «Selvhjelpshistorier Et hefte om menneskers erfaringer med å gå i en selvorganisert selvhjelpsgruppe». Dette er en samling historier nedtegnet av deltakere i grupper. Vi har valgt ut en historie til dette heftet. Heftet i sin helhet kan lastes ned fra Nå tar jeg meg selv på alvor (Nina) Hvorfor hjalp det ikke? Livet var vanskelig i lang tid. Jeg oppsøkte psykolog, men kom bare så langt at jeg fikk kartlagt historie, min barndom og kanskje også hvorfor jeg hadde det så vanskelig. Men, jeg kunne ikke bruke kunnskapen til å få det bedre i hverdagen. Årene gikk, jeg ble mer og mer lei av å gå i terapi, det hjalp jo ikke på den vanskelige hverdagen. Jeg kunne ikke jobbe, jeg kunne så vidt klare å ivareta i meg selv. Og jeg ble mer og mer frustrert, mer og mer sint. Hvorfor hjalp han meg ikke, psykologen? Han som kunne så mye, han som visste om alle typer angst, han som visste om forskjellige former for Behandling. Men jeg ville ikke ha piller og jeg turte ikke eksponeringsterapi. Jeg klarte ikke å gjøre alt det psykologen mente kunne hjelpe. Jeg turte ikke, jeg klarte ikke, jeg orket ikke... Jeg vet ikke hva jeg forventet av psykologen, annet enn at han måtte hjelpe meg! Og der satt jeg, i stolen hos ham, hver uke i fire år uten at det hjalp Hvorfor hjalp det ikke? Svaret kom litt etter hvert... Håp og muligheter Jeg fikk vite om selvhjelpsgrupper via en jeg kjente og gjennom en artikkel i et blad. Jeg tente ikke på ideen med en gang, jeg var redd for hvilke andre jeg kunne møte der. For de med angst, var ikke de egentlig ganske rare? Kanskje til og med gale? Jeg ville ikke forbindes med dem. Samtidig var det som om jeg ikke hadde noe valg. Jeg hadde det så vondt og jeg orket ikke å ha det så vondt lenger. I artikkelen som jeg hadde fått som beskrev angst, selvhjelp og selvhjelpsgrupper var det noe som tente meg likevel. Noe langt, langt bak alt forsvar og offerrolle: Håp og mulighet! For det var kommet så langt at jeg anså mine problemer som andres ansvar å ta tak i. Jeg syntes så synd på meg selv, samtidig så jeg ingen muligheter til å klare å ta tak i dette vanskelige selv. Jeg var blitt et offer og det var vondt å være i den rollen over så lang tid. Men, jeg klarte ikke å komme ut av den. Og muren og forsvaret ble om mulig enda større. Uansett hva folk foreslo, så gikk det ikke fordi g var så spesiell, mine problemer var så ulike alle andres. Ingenting funket. Jeg tok vare på artikkelen, ringte ikke middelbart, men leste den innimellom og mer og mer ble jeg komfortabel med tanken på å ta kontakt. Noen ting som skjedde i selvhjelpsgruppen For meg var det tre viktige ting som skjedde i selvhjelpsgruppen, som ble utslagsgivende for at jeg forsto hva jeg kunne gjøre annerledes for å finne veien til et håndterlig liv. Et av prinsippene igangsetterne snakket om var å være åpen og ærlig. Jeg kunne ikke forstå hva det handlet om. Jeg var jo så åpen og ærlig på mine problemer og hva jeg slet med, men det hjalp ikke. Etter hvert, og det tok faktisk lang tid, gikk det opp for meg at det er en forskjell på åpen og åpen, og ærlig og ærlig. Jeg kan være åpen og ærlig i øyeblikket og jeg kan være åpen og ærlig om historien og fortiden. Jeg var sjelden til stede her og nå, jeg var sjelden ærlig i øyeblikket, jeg delte sjelden med noen det jeg følte når jeg følte det. Til gjengjeld snakket jeg mye snakket jeg mye om hvordan jeg hadde det, hvor fælt det var, hvor ille det var, hvor vanskelig det var i går, i forrige uke, i fjor... Eller hvor vanskelig det kom til å bli... 23

25 For meg var oppdagelsen av dette mitt aller første skritt tilbake til livet, til å ta vare på meg selv, til å forstå hvor mye dette faktisk hadde å si for meg i min situasjon, for jeg gjemte unna nesten alle følelsene mine, både for andre og for meg selv. Jeg turte ikke å kjenne etter, jeg våget ikke, det var så utrolig vanskelig. Jeg var ikke viktig nok for meg selv I tillegg opplevde jeg en annen viktig milepæl i løpet av tiden i selvhjelpsgruppen. Jeg var nemlig en av dem som ikke tok deltakelsen min i gruppen så veldig alvorlig. Jeg var rask med å melde avbud hvis jeg ikke orket, hvis jeg var sliten, hvis det var noe annet jeg heller ville og ingen reagerte, i hvert fall ikke som noen fortalte meg. Inntil det var en i gruppa som reagerte og sa fra om det, hun sa at hun ikke skjønte hvorfor jeg gikk i gruppe når jeg ikke prioriterte den! Dessuten mente hun at jeg brukte av hennes tid også, og hun prioriterte dette hver gang og ble alltid skuffet over at jeg ikke prioriterte å komme på møtene. Jeg hadde aldri tenkt på det, på den måten. At hun sa ifra om hvordan hun opplevde meg, ga meg en mulighet til å se på meg selv og mine handlinger med nye øyne. Og det nye blikket på meg selv, bidro etter hvert til at jeg forsto at jeg måtte ta dette på alvor om jeg skulle kunne forvente å få det noe bedre. Det var ikke gjort over natten å innse dette, men starten på prosessen var tilbakemeldingen fra henne. Bagatelliserte problemene mine En annen gang var det også en i gruppen som sa fra om noe hun reagerte på ved min oppførsel. Når jeg snakket om problemene mine bagatelliserte jeg dem stort sett. Jeg kunne f.eks. si «Jeg har det veldig bra jeg, bare ikke akkurat i det øyeblikket angsten tar meg. Ellers har jeg det helt fint». Hun sa hva hun tenkte, hun sa det rett ut «hva gjør du egentlig her, du som har det så fint?». Jeg reagerte veldig på tilbakemeldingen og det første jeg tenkte på var å gå og aldri komme tilbake. Det hun sa gikk rett i hjertet på meg, rett inn i følelsene mine. Jeg skjønte det i det sekundet hun sa det, at jeg aldri hadde tatt meg selv, mitt liv, mine problemer eller mine følelser på alvor! For meg har det handlet om å våge å erkjenne, våge å innse og våge å ta innover meg at jeg har det. Først da var det mulig å gjøre noe med det vanskelige. For meg tok dette tid. Jeg visste at jeg hadde problemer, det var derfor jeg begynte i gruppe, men det var først etter flere måneder i gruppen jeg tok det ordentlig innover meg, erkjente det med hele meg at jeg virkelig hadde det vanskelig. Angsten var bare symptomet, jeg hadde problemer med å ivareta meg selv og håndtere følelsene mine! Jeg visste ikke hvem jeg selv var, jeg kunne ikke sette grenser, jeg kunne ikke si fra på en ordentlig måte. Jeg hadde holdt meg selv i sjakk over så lang tid og det tok lang tid å både skjønne det og våge å gjøre noe med det Tok aktivt grep I ettertid ser jeg at deltakelse i selvhjelpsgruppen var årsaken til at jeg tok aktivt grep om meg selv og livet mitt fordi da jeg endelig skjønte og tok innover meg hva det handlet om var det mulig å gjøre noe med det. Prosessen var ikke slutt, men jeg var på vei, noe jeg ikke hadde vært på flere år. Jeg trengte fortsatt hjelp etter at jeg sluttet i selvhjelpsgruppen etter ett år. Jeg begynte hos psykolog igjen og denne gangen fikk jeg utbytte av å gå der. Fordi jeg ikke satt og ventet på at behandleren skulle fikse livet for meg, men tok aktiv del i behandlingen og mye bedre kunne både si fra om behovene, og å si hva jeg ikke trengte, hva jeg trengte. Livet byr fortsatt på både problemer og vanskelige situasjoner, forskjellen er at jeg er mer bevisst på hva som skjer i meg og kan gjøre noe med det slik at det ikke vokser seg til å bli uhåndterlig. 24

26 Artikler om selvorganisert selvhjelp fra media Artikler i media er en viktig kanal for å spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Vi bringer her et utvalg artikler som på hvert sitt vis belyser arbeidet med selvorganisert selvhjelp. I et innstikk i Dagbladet den stod følgende artikkel om selvorganisert selvhjelp. For Selvhjelp Norge var det viktig å få fram at julehøytiden har flere nyanser og det er ikke alle mennesker som går julen i møte med begeistring og glede. Helligdagene kan gi en ekstra påminnelse om en vanskelig livssituasjon. Derfor kan julen oppleves som tung og sår for mange. 25

27 Å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i et folkehelseperspektiv er en viktig del av Selvhjelp Norges arbeid. Nedenstående artikkel stod på trykk i Tidens Krav En lignende artikkel har vært publisert i flere regionaviser. 26

28 Lokalt arbeid krever lokal forankring. Etablering av brede samarbeidsrelasjoner skaper grobunn for det lokale arbeidet med selvorganisert selvhjelp. Å få disse samarbeidsrelasjonene synliggjort i lokal presse er betydningsfullt for å gjøre arbeidet kjent. Arbeidsgruppa i Sunndal har hatt flere oppslag i lokalavisen, noe som har bidratt til å gjøre selvhjelpsarbeidet kjent OG benyttet lokalt. 27

29 Omtale av konkrete arrangementer, enten i forkant, eller i etterkant som her, er med på å synliggjøre selvhjelpsarbeidet lokalt. Artikkelen er hentet fra Altaposten

30 Artikler i media kan også være en kanal for å spre kunnskap om menneskers erfaring med selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Dette innlegget i Akershus Amtstidende er et eksempel på det. 29

31 Også fagtidsskrifter brukes for å spre kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Her fra Rusfag 2/2013: 30

32 31