Selvhjelp er å ta i bruk alle dine gode og smertefulle erfaringer, all din kunnskap - og gjøre dine egne valg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvhjelp er å ta i bruk alle dine gode og smertefulle erfaringer, all din kunnskap - og gjøre dine egne valg"

Transkript

1 Selvhjelp er å ta i bruk alle dine gode og smertefulle erfaringer, all din kunnskap - og gjøre dine egne valg

2 2 selvhjelp - en innføring STIFTELSEN NORSK SELVHJELPSFORUM (NSF) Et nasjonalt kompetanse- og ressurssenter. Hovedoppgavene til NSF er å samle inn, systematisere og formidle erfaringer og kunnskap om selvhjelp som ledd i det helsefremmende og forebyggende arbeidet og innen rehabilitering. NSFs kompetanse bygger på mer enn 10 års erfaring med bl.a. selvhjelp og brukermedvirkning. Ny kunnskap utvikles kontinuerlig gjennom et bredt samarbeid med organisasjoner, offentlige etater og ulike fagmiljøer og enkeltmennesker. NSF har i dag to hovedoppgaver: Selvhjelp Norge - Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp. NSF driver Knutepunktet på oppdrag fra Helsedirektoratet. (www.selvhjelp.no). Link Oslo - senter for selvhjelp og mestring (www.linkoslo.no) - har hele Oslos befolkning som målgruppe og er fullfinansiert av Oslo kommune. Selvhjelp Norge driver kunnskaps- og informasjonsformidlingsarbeid for å gjøre selvhjelpsmuligheten tilgjengelig for befolkningen. Selvhjelp som forståelse og verktøy Selvhjelp er å ta utgangspunkt i opplevelsen av eget problem, gå inn i en prosess sammen med andre, for gjennom denne å erverve innsikt som aktiverer bruk av egne erfaringer for å oppnå forandring. (NSF). NSF kan også bidra med: Kurs og seminarer om selvhjelp som forståelse og verktøy. Kunnskapsformidling om igangsetting av selvhjelpsgrupper. Foredrag og innledninger. Undervisning. Utgitt av Norsk selvhjelpsforum med støtte fra Sosial- og helsedepartementet, første gang i 2001 Re-design og oppdatering i 2009 Idé: Solbjørg Talseth Tekst: Sidsel Hauff og NSF Foto: Lisbeth Michelsen Grafisk design: Marit Jørgensen Re-design: Gulaprent, Knut Laasbye Hvorfor selvhjelp? Selvhjelpsforståelse er en erkjennelse av at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelpsarbeid er å ta egne ressurser og krefter i bruk. Smertefulle og vonde erfaringer representerer viktig kunnskap om eget liv og egen hverdag. Selvhjelpsprosessene gir den enkelte mulighet til å sette seg i stand til å være aktiv i egne endringsprosesser. Slik kan selvhjelp være en ressurs for alle mennesker - ressurser som bygger på den kunnskap vi allerede har i oss selv, kunnskap vi lett ser bort fra. Selvhjelp er å ta egne følelser og opplevelser på alvor, verdsette dem og ta dem i bruk gjennom egne endringsprosesser. Selvhjelp er ikke bare en tenke- og handlemåte for mennesker i vanskelige livssituasjoner. Måten å tenke og arbeide på er viktig, uavhengig av rolle og posisjon. Det handler om hvordan vi fyller og bruker mellomrommene mellom oss, enten vi er fagpersonell (hjelpere), engasjert i en frivillig organisasjon, er politikere - eller rett og slett et menneske som bruker hjelpeapparatet. Selvhjelp er for mennesker. Hvorfor selvhjelpsgrupper? Når du har behov for å skape endring i livet ditt, kan en selvhjelpsgruppe være et godt sted å starte en slik prosess. En selvhjelpsgruppe er et arbeidsfellesskap bestående av mennesker med problemer som sammen jobber for å skape endring i egne liv. Gruppen møtes regelmessig for å dele og bearbeide opplevelser, erfaringer, tanker og følelser. Arbeidet i en selvhjelpsgruppe er basert på samtaler om tanker og følelser den enkelte har. I fellesskapet deles erfaringer. Refleksjonen og bevisstgjøringen som oppstår i et slikt fellesskap er til nytte for den enkelte i hverdagen. Det finnes ingen fasit for hvordan en selvhjelpsgruppe skal arbeide, men i dette heftet kan du lese om erfaringer fra og gode rammer for arbeidet. Mer om det praktiske rundt arbeidet i selvhjelpsgrupper finner du på

3 selvhjelp for hvem? 3 Vi representerer mennesker i ulike roller og i forskjellige virkeligheter. Men alle er mennesker. Og i møtet mellom mennesker oppstår det bevisste og ubevisste reaksjoner. Disse reaksjonene må vi lære oss å forholde oss til dersom vi skal nå fram til hverandre. Selvhjelp er å forstå hva vi gjør med andre mennesker, og hva vi tillater andre å gjøre med oss. Selvhjelp er å sette seg i stand til å være sammen med andre på en konstruktiv måte. Selvhjelp er for alle - uansett rolle og livssituasjon. Hvordan våge å være sammen med meg selv når jeg er sammen med andre (Mette, 55, deltaker i selvhjelpsgruppe) Hvorfor selvhjelp? Hvorfor selvhjelpsgrupper? 2 Selvhjelp for hvem? 3 Om å ta livet tilbake 5 Selvhjelp Norge 10 Ideologien bak selvhjelpsgruppene 11 Gjennom andre blir vi kjent med oss selv 12 Selvhjelpens fire B er 20 Jeg - en bruker, en hjelper, et offer? 21 Jeg måtte bli menneske for å bli en god leder 24 Lyst til å begynne? 30

4 4 selvhjelp - en innføring

5 om å ta livet tilbake 5 Hvor lenge har du hatt det vondt? Hvor lenge har du ventet på hjelp? Hvor lenge skal du fortsette å vente? Det er vanskelig å innse at du virkelig har krefter som du kan hjelpe deg selv med. Men det er vondere å vente - og vente. Selvfølgelig håper vi på en ridder. Eller en hjelpende engel som ordner opp i livet vårt slik at smertene og problemene forsvinner. Hvem gjør ikke det? Vi mennesker er slik. Vi håper at noen eller noe skal løfte problemene vekk slik at vi blir glade og lykkelige. Mange av oss tviholder på dette håpet i årevis. Fordi vi ikke forstår at vi er i stand til å hjelpe oss selv. Fordi vi ikke forstår hvordan vi skal få det til. Eller fordi vi ikke våger å tro på våre egne krefter. Det er dette selvhjelp handler om. Selvhjelp er å finne troen på at du virkelig er i stand til å endre ditt eget liv. Selvhjelp er å finne frem til kunnskap, erfaring og andre drivkrefter du ikke er klar over at du har. Selvhjelp er å våge å stole på disse drivkreftene - og lære å ta dem i bruk. Selvhjelp er å skaffe seg mot og ork til å prøve. Hva opplever du - her og nå? Hva skjer når du sitter og leser dette heftet? Blir du irritert, fordi det er fullt av flinke og Selvhjelp er å skaffe seg mot og ork til å prøve

6 6 selvhjelp - en innføring Selvhjelp er å lytte til det smertefulle for å finne ut hva det vil fortelle oss riktige ord? Blir du motløs? Eller fatter du nytt håp? Hva skjer når du tenker på fremtiden? På alle timene du har brukt til å sitte passiv og vente på hjelp? Våger du å kjenne etter? Og viktigst av alt: Våger du å akseptere at du har et problem som er så stort at du må gjøre noe med det? Om svaret er JA, er du allerede godt i gang med ditt selvhjelpsarbeid. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du har behov for og ønsker å gjøre noe med. Selvhjelp handler om hvordan du har det nå - ikke om hvorfor det er slik, eller hvem som har skylden. Har du prøvd å hjelpe et menneske som ikke er mottakelig for hjelp? Da har du ganske sikkert opplevd at det ikke nytter. Det går ikke an å hjelpe en som ikke ønsker å bli hjulpet. Slik er det med selvhjelp også. Du kan ikke trues eller overtales. Å sette seg selv i stand til å motta hjelp er en personlig prosess. Du må ville det. Og du må orke det. Og når du først har bestemt deg for å ville og orke, er det ingen som kan stoppe deg. Du eier dine egne problemer. Det er som å eie et hus, og det betyr at ingen kan ta det fra deg. Men det betyr også at det er du som bestemmer hvordan du skal tenke og handle som huseier. Tanken er fri. Det er ingen andre som kan hindre deg i å lete etter dine egne kunnskaper. Ingen kan hindre deg i å bruke dine egne krefter. Du eier både dine problemer og dine muligheter. Selvhjelp er å ta eierskap til egne problemer. Det betyr at du har ansvar for dem. Men det betyr også at du eier mulighetene til å gjøre noe med dem. Det krever mot å innse at det er opp til oss selv å håndtere de hendelsene livet utsetter oss for. Dette motet er ikke noe du får som en fiks ferdig gavepakke. Det er noe du bygger opp, sakte, men sikkert. Dette har du sikkert hørt før. Det hadde Ann-Helen Gustavsen også. Du møter henne og resten av selvhjelpsgruppen hennes i dette heftet. Ann-Helen har en trafikkskade. Hun ble påkjørt av en 14-åring i stjålet bil og i løpet av sekunder var livet snudd om. Det er mange år siden nå,

7 om å ta livet tilbake 7 og hun har vært gjennom mange faser. Hun vet at selvhjelp handler om å forstå med både hodet og hjertet - med både intellektet og følelsene. Hun vet det. Likevel må hun høre det igjen og igjen. Og hun må tåle at det tar tid før alt det hun forstår med hodet fører til handling og virkelig forandring. Selvhjelp koster tid og arbeid - men ikke penger. Selvhjelp bygger på kunnskap du allerede har. Egentlig snakker vi om naturlige menneskelige egenskaper. Vi snakker om å leve slik at vårt indre jeg harmonerer med det jeg -et vi viser omverdenen. Som barn kunne vi dette. Vi gråt da vi følte ubehag og smilte da vi følte oss vel. Og ett eller annet sted inne i oss vet vi fortsatt hva som er best for oss. Vi vet hvilke drivkrefter vi har, og hva som gjør oss vondt. Men vi vet ikke at vi vet, fordi vi har stengt våre dypeste tanker og behov inne i et indre rom som vi ikke våger oss inn i. Vi tror det er lettere å late som om vi har det bra enn det er å gå inn i dette indre rommet vårt for å finne ut hvordan vi egentlig har det. Være glad - leken er en av strategiene vi bruker for å slippe å kjenne etter. Noen leker også symptom -leken som går ut på å gjøre seg mer hjelpeløse enn vi egentlig er. Mange gjør det. De lytter til det ytre jeg -et som tror at den eneste løsningen er å sitte på gjerdet og vente. Men da undertrykker de samtidig det jeg -et som sier at ventetiden er vond. Selvhjelp er ingen tenk positivt - filosofi. Selvhjelp er å lytte til det smertefulle for å finne ut hva det vil fortelle oss. I selvhjelpsarbeidet snakker vi om smerte som veiviser og drivkraft. Vi ber deg fokusere på de vanskelige følelsene. Ikke for at du skal grave deg ned i dem, men fordi de representerer en del av virkeligheten din. Dersom du ikke våger å kjenne på det som gjør vondt i livet, greier du rett og slett ikke å finne ut hvor du velger feil - og hva du trenger hjelp til. Det samme gjelder naturligvis de gode følelsene. Om du ikke greier å ta inn over deg det vonde, greier du heller ikke å ta inn over deg gledene i i livet - og da forstår du ikke hvor du skal gå for å finne mer av den samme gleden. Selvhjelp - å våge og se hvor vi feiler. Selvhjelp - å forstå hva, og hvorfor, vi føler. Å føle er like naturlig for oss som å puste. Likevel forteller statistikken at hver tredje nordmann opplever psykiske problemer en eller annen gang i livet. Vi tror vi føler for mye, for lite eller feil, fordi vi måler oss mot en fasit som ikke finnes. Og vi snakker om psykiske problemer som om det er en folkesykdom. Nasjonal plan for selvhjelp I 2004 kom Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet). I Folkehelsemeldnigen (St. meld. nr. 16, 2002/2003) er følgende satt som målsetting for en nasjonal satsing på selvhjelpsarbeid: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58). Arbeidet med realisering av planen er bygget opp omkring tre sentrale tiltak: Etablering og drift av et nasjonalt knutepunkt for selvhjelpsarbeid (www.selvhjelp.no). Etablering og drift av en tilskuddsordning for selvhjelpsprosjekter. Gjennomføring av forskning på selvhjelp. Arbeidet videreføres gjennom Statsbudsjettet for For informasjon om tilskuddsordningen for selvhjelpsarbeid og tilskuddsordningen for forskning på selvhjelp, se

8 8 selvhjelp - en innføring Men det å slite med vanskelige følelser er ingen sykdom. Det er en sunn og naturlig reaksjon på hendelser livet utsetter oss for. Problemet er at vanskelige følelser ikke hører med i det bildet vi har skapt av det gode liv. Derfor skyver vi følelsene bort. Vi fortier dem og skjønner ikke at vi er født med en stor og innholdsrik verktøykasse som vi kan bruke når livet går oss i mot. Selvhjelp er å finne tilbake til signalene våre - og gjenerobre vår medfødte evne til å skille mellom hva som kjennes vondt og godt. Ok. Så har vi skjønt at vi må våge å føle. Og vi har forstått at vi må finne nøkkelen til vårt indre rom. Men å forstå er ikke det samme som å få det til. Alle årene vi har levd uten å bruke denne livsnøkkelen vår, har satt sine spor. Vi har lært oss måter å lure oss selv på. Og alle disse unnaluringsstrategiene våre er blitt så naturlige for oss at vi ikke aner at vi bruker dem. Vi har dannet oss et bilde av oss selv som vi må plukke fra hverandre og bygge opp på nytt. Det krever mot. Men det krever også samspill med andre mennesker - fordi det nettopp er i samvær med andre at de ubevisste mønstrene våre blir synlige. Selvhjelp er en jobb du gjør for deg selv, men du trenger andre mennesker for å få det til.

9 om å ta livet tilbake 9 Selvhjelp er å se hva du gjør med andre mennesker - og hva du tillater andre mennesker å gjøre med deg. Mennesker møter hverandre ikke med blanke ark. Vi har med oss hvert vårt sett av tanker, følelser, erfaringer og livsstrategier. Og kommunikasjonen mellom oss er preget av den håndbagasjen vi selv bringer med. Når vi reagerer på det et annet menneske sier og gjør, reagerer vi i virkeligheten på det den andres utsagn og oppførsel treffer i oss. Når du for eksempel reagerer med sinne, kan det være fordi den andre treffer et sint punkt i deg som du ikke er klar over. Ofte er du ikke engang klar over at du blir sint. Men andre merker det. Ditt indre jeg sender signaler som er tydelige for alle andre enn deg selv. Derfor er det viktig at du omgir deg med mennesker og våger å lese hvilke signaler de sender tilbake. Det er slik du oppdager dine egne reaksjoner. I selvhjelpsarbeidet snakker vi om å speile oss selv i andre. Det er noe ganske annet enn å stå foran speilet og snakke til seg selv. Nå du står foran speilet, ser du deg selv med dine egne øyne. Når du speiler deg i et annet menneske, får du muligheten til å se deg selv slik andre oppfatter deg. Det er skummelt, men helt nødvendig - dersom du skal slutte å lure deg selv. Selvhjelp er å søke støtte og kraft hos mennesker som skjønner hva du holder på med. Venner og familie kan ønske deg alt godt. Men de er ikke i ditt sted og skjønner kanskje ikke at en selvhjelpsprosess må medføre mye prøving og feiling. Du skal teste ut nye tanker og nye handlingsmønstre. Innimellom kommer du til å oppføre deg rart, og mennesker som står deg nær kan ha et ubevisst ønske om at du skal bli ditt gamle jeg igjen. Derfor er det ikke sikkert at den speilingen du får fra dine nærmeste er det som får deg fremover. Mange velger derfor å starte bevisstgjøringsarbeidet i en selvhjelpsgruppe, det alle er i tilsvarende situasjon. Det gir både trygghet, støtte og gjenkjennelse. Det trenger du. Selvhjelp gjør vondt. Det koster å mobilisere egne krefter, treffe egne valg, ta ansvar og forandre retning. Men bak smertene i en selvhjelpsprosess ligger den viktigste seieren et menneske kan vinne: selve livet - som leves slik du mener ditt liv skal leves - ut fra dine egne forutsetninger. Utgangspunktet for selvhjelpsarbeid er en grunnleggende tro på individets iboende ressurser og muligheter. Også betegnet som empowerment - gjenerobring av egne krefter. Frøydis Eidheim, sosialantropolog. Frøydis Eidheim: - Problemene kan lett ta makten over deg når du holder dem inne i ditt lille, private rom. Det spennende med selv-hjelp er at bearbeidelsen av individuelle lidelser og problemer foregår i et sosialt rom - et arbeidsfelleskap hvor du kan trene deg på å sette ord på tankene dine. Hvor du kan møte reaksjoner og oppleve at andre tenker annerledes enn deg. - Andres forståelse av et problem blir et supplement til din egen forståelse og bidrar til at du utvider oppfatningen av deg selv og din egen situasjon. Du får en økt selvforståelse, og dermed øker du også mulighetene til å forstå hva du skal gjøre for å finne løsninger på de problemene du har. - Selvhjelp er konstruktivt, ressursorientert, fremtidsrettet og allmennmenneskelig. Frøydis Eidheim var tidligere ansatt ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) hvor hun bl.a. gjennomførte en forstudie om selvhjelp i folkehelsearbeid.

10 10 selvhjelp - en innføring Odd Einar Dørum er tidligere justisminister, leder av Venstre og stortingsrepresentant. Odd Einar Dørum Spennende nasjonal satsning - Norge har i dag en av Europas mest spennende satsinger på en viktig del av det sivile samfunn - selvhjelpsfeltet - i form av Nasjonal plan for selvhjelp og etableringen av knutepunktet Selvhjelp Norge. Forankring av selvhjelpsforståelsen i offentlig og privat sektor tar tid. Erfaring og forskning synliggjør nødvendigheten av en knutepunktfunksjon som ivaretar og videreformidler selvhjelpskunnskapen. - Jeg oppfatter selvhjelp slik: Å arbeide for å oppnå en større grad av innflytelse og kontroll over eget liv gjennom felles innsats sammen med andre i tilsvarende situasjoner. Og i det knutepunktet for selvhjelp som eksisterer, bygger man på at en erfaringsbasert kunnskap om selvhjelp kan være en drivkraft for en ny nasjonal helseforståelse. - Tar vi selvhjelpen inn i møte med den norske helsemessige virkeligheten, kan den bidra til utvikling og ny kunnskap i møte mellom erfaringsbasert og profesjonell kunnskap. - Poenget er ikke å helbrede, men å ta fram de livskreftene som alle mennesker har i seg. Selvhjelp handler om styrket mestring og livskvalitet. Det nasjonale knutepunktet, Selvhjelp Norge (www.selvhjelp.no), ble etablert i Knutepunktet skal jfr. Nasjonal plan for selvhjelp skal bl.a. bidra til: at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt, slik at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten. at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling i forhold til selvhjelp, slik at selvhjelpsarbeidet kan utvikles og forankres. kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap. at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet å skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles. Oppdraget med det nasjonale knutepunktet Selvhjelp Norge er satt ut til Norsk selvhjelpsforum og bygger på erfaringer og kunnskap innhentet fra selvhjelpsarbeidet i Norge. Selvhjelp Norge finansieres av Helsedirektoratet.

11 Mål: Arbeid i en selvhjelpsgruppe handler ikke om å nå et spesielt mål eller å lære seg én spesiell teknikk. Målet er å få i gang en forandringsprosess slik at hver og en kan finne sin egen vei. En selvhjelpsgruppe er altså ikke et kurs der du tilføres kunnskap utenfra, men et forpliktende arbeidsfellesskap der du henter din kunnskap innenfra. Du er med i en gruppe så lenge du selv føler behov for det. Ingen leder: I en selvhjelpsgruppe er det ingen leder og ingen profesjonelle hjelpere. Alle er deltakere. Alle har ansvar. Og basisen for arbeidet er kunnskap om egen og felles problematikk. Det er mange muligheter for å hente bistand ved oppstart av selvhjelpsgruppene (se side 30). Gjensidighet: Mennesker tenker og reagerer forskjellig. Det gjelder også i en gruppe som er samlet for å jobbe med felles problematikk. Når én deltaker snakker om sine opplevelser, vil det treffe de andre deltakerne på ulike måter og skape ulike reaksjoner. Det er evnen til å ta inn over seg reaksjonene som oppstår - og evnen til å gi uttrykk for dem som øves opp i en selvhjelpsgruppe. Vi kaller det her og nå - reaksjoner. Her og nå -reaksjonene er viktige for den som reagerer, fordi de forteller noe om ens egne såre punkter. De er viktige for den som skaper reaksjonene, fordi de gir nyttig kunnskap om hvordan man berører andre. Og de er viktige for gruppa som helhet, fordi ulike reaksjoner representerer ulike vinkler på samme problem. Alle bidrar - og alle har nytte av både sitt eget og hverandres arbeid.

12 12 selvhjelp - en innføring Møte med en selvhjelpsgruppe Seks mennesker. Seks liv som plutselig skifter retning. Steinar, Ann-Helen, Bjørn, Astrid, Sidsel og Sonja har vært ofre for hendelser som har lammet deler av hverdagen deres. Men de nekter å ofre hele livet. Derfor møtes de hver 14. dag for å arbeide. V i finner hver vår stol rundt bordet på Ski Eldresenter. Sidsel skjenker termos-kaffe og byr på kake fra Rema Lokalet er trist. Men de seks rundt bordet ser ut til å glede seg til å komme i gang med praten. Sett utenfra virker det pussig. Steinar har Elvis-sleik. Sonja har pen, heklet jakke. Ytre sett er det

13 gjennom andre blir vi kjent med oss selv 13 På nøytral grunn? Eller hjemme hos hverandre? Gruppene står fritt i å velge rammen rundt arbeidet sitt. ingenting som tilsier at akkurat disse seks menneskene skulle glede seg til å møtes. Problemene de sliter med har heller ingen ytre fellestrekk som binder dem sammen, Vi sitter blant mennesker med trafikkskader. Men vi kunne like gjerne ha valgt en gruppe som jobbet med samlivsbrudd, utbrenthet eller et annet livsproblem som det kan være nyttig å arbeide med i fellesskap. Selvhjelpsprosessen er den samme for alle og gruppene utvikler seg etter samme mønster, uavhengig av problematikken de arbeider med. Gruppa på Ski har holdt sammen i et halvt års tid. Felles skjebne Bjørn Bjørsrud (53) er yrkessjåfør. Det er to år siden ulykken, og akkurat i disse dager har han gjort et mislykket forsøk på å komme tilbake i jobb. Ann- Helen Gustavsen (43) jobbet i restaurantbransjen da hun ble påkjørt for seks år siden. Hun har gitt opp å jobbe. Heller ikke Sidsel Svestad (46), Steinar Lyshaug (30), Sonja Helene Wold (54) eller Astrid Back (43) kan jobbe som før. Det er mye som ikke lenger er som det var, og i en offentlig statistikk står de oppført som trafikkofre. Men selv er de nøye med å kalle seg trafikkskadet. Det er forskjell på å være utsatt for en livshendelse og å være et offer. Mye av jobbingen i en selvhjelpsgruppe går ut på å skape bevissthet rundt denne forskjellen. - Det er akkurat dette som er så vanskelig, sukker Sonja. - Det skjer noe med deg som forandrer hele livet ditt, og det er lett å gi seg over. Men hva hjelper det? Du vet at det er opp til deg selv å sørge for at de fysiske skadene dine gjør minst mulig skade på hverdagen din - på deg som person. Du må jobbe beinhardt for å holde fast ved at du er den samme som før, selv om du ikke orker like mye. Lang vei Selvhjelpsgruppa på Ski startet opp i regi av Landsforeningen for trafikkskadde (LTN) som en del av et samarbeidsprosjekt med NSF (se side 2). De har holdt på en stund og begynner å

14 14 selvhjelp - en innføring kjenne hverandre godt. Men fremdeles er det tryggest å snakke om det som er skjedd og om det de håper skal skje i fremtiden. Det er enklere å si vi og man enn det er å si jeg og meg. Det er for eksempel ikke vanskelig for Sonja å fortelle hvordan det var å våkne opp med lam arm. I dag er det heller ikke vanskelig for Ann-Helen å si hvordan det var å møte en lege som sa at skaden hennes kom av for høyt alkoholforbruk. Hun som ikke rører alkohol! Hendelser som er bearbeidet kan vi gjenkalle og fortelle, fordi vi kjenner dem. Vi er forberedt på at det skjer noe med oss når vi tar minnene frem og deler dem med andre. Vi bevarer kontrollen. Slik var det ikke første gang Ann- Helen fortalte om legens beskyldning. Da greide hun knapt å snakke. Men det skjedde noe i gruppa som gjorde at hendelsen dukket opp - og der og da kjente hun at historien måtte frem. Ny innsikt - Nå er det noe jeg må fortelle, sa hun. Ann-Helen hadde tiet i mange år. Hun hadde gjemt legens ord i en skuff som var lukket og låst, og det kostet henne mye å åpne den opp. Men da hun endelig våget, oppdaget hun hvor vanskelig det i virkeligheten hadde vært å bli mistrodd. Og hvor mye energi hun hadde brukt på å holde følelsen av å være mistrodd nede i den låste skuffen. Ann-Helen valgte å lytte til signalene som fortalte henne at akkurat nå - her, i dette øyeblikket - er det ett eller annet jeg må få frem. Hun gråt. Ordene tumlet ut hulter til bulter. Men med gruppas hjelp fikk hun sortert tanker og følelser. Gevinsten var ny innsikt. Slik kan det gå i dag også. For eksempel om Steinar slår i bordet og sier: STOPP! Nå er det min tur til å snakke. Eller om han sier: - Hør her, jeg blir lei meg når dere avbryter meg. Her og nå Kanskje Steinar slett ikke er lei seg. Kan hende han synes det er greit å holde seg i bakgrunnen. Men det kan også hende at han brenner inne med noe han føler sterkt for å få sagt. Hvorfor sier han det ikke? Hva skjer med de andre hvis de får høre at Steinar sitter her og føler seg overkjørt? Vil noen bli flaue? Sinte? Et utspill fra Steinar vil skape en situasjon som ingen har kontroll over. Det er bra. Hele dynamikken i selvhjelpsarbeidet ligger her - i slike her og nå -situasjoner, hvor vi reagerer spontant på noe som skjer i øyeblikket. Det kan bli en krangel. Og det er ofte grunnen til at vi ikke sier noe. Fornuften vår vil som regel unngå bråk, og nesten alle grupper har en fase som kalles lyserød idyll. For å skape trygghet opprettholdes en overflateharmoni som egentlig skaper utrygghet - fordi ingen våger å si hva de egentlig tenker. Deltakerne kan prate seg bort fra kjerneproblemene, inntil de innser at konflikter er både viktige og nødvendige. Ikke fordi målet er å trene på å krangle. Men fordi målet er å trene på å gi uttrykk for det som fornuften ikke har sensurert. Veksten i selvhjelpsarbeidet ligger i å våge seg ut i utrygt farvann. Det er derfor det er viktig å si akkurat nå opplever jeg at, selv om du vet at det kan ende i en situasjon du ikke har kontroll over. Det er først når gruppa er trygg nok til å takle det utrygge at den virkelige selvhjelpen kan begynne.

15 gjennom andre blir vi kjent med oss selv 15 Sonja er ikke i tvil: - Det beste med å være med her er at alle forstår hvordan det er. Det gjør ikke noe om du plutselig går i stå - eller om ordene kommer i feil rekkefølge. Steinar smiler ofte og gjerne. Men da han skrev brev til en venninne for å forklare hvordan han hadde det, rant tårene. Trygghet Dette er vanskelig. Fryktelig vanskelig. Og sett utenfra kan det virke som om selvhjelpsarbeid er et mesterskap i ukontrollerte følelsesutbrudd. Men poenget er slett ikke at de seks rundt bordet vårt skal hulke om kapp. Det kan være like viktig å le. Det er tilstedeværelsen i øyeblikket vi snakker om. Akkurat nå sirkler samtalen rundt et velkjent tema. Bjørn snakker om forholdet til familie og venner. - I familiekretsen er du alene. Menneskene rundt deg vil gjerne forstå. Men de skjønner likevel ikke, fordi de aldri har vært i min situasjon. Jeg har mine dager hvor jeg er bitter på skjebnen, sier Bjørn. Det nikkes rundt bordet igjen. Det krever sterk vilje for å komme videre når hverdagen er snudd på hodet og du er avhengig av lege og trygdekontor. Akkurat denne gruppen må også takle vanskelige møter med forsikringsagenter, og lenge sitter de seks og utveksler erfaringer fra prosessene de har vært gjennom. Erstatningssaker. Rehabiliteringsforsøk... Det har vært mange vanskelige møter. - Nettopp derfor er det vi holder på med her så viktig, mener Sidsel. Gruppen er ikke i tvil: jo bedre du Det er enklere å si vi og man enn det er å si jeg og meg

16 16 selvhjelp - en innføring Bjørn forteller hvor sårt det føles når venner og familie ikke forstår. Ann-Helen vet hva han snakker om. Veksten i selvhjelpsarbeidet ligger i å våge seg ut i utrygt farvann kjenner deg selv og din egen situasjon, desto sterkere står du rustet til å møte alle dem som tror de vet best. De minner hverandre om at det er dem selv - og ikke fagfolkene - som er eksperter på deres eget liv. Samtalen flyter. Det hagler med gode råd. Men er dette selvhjelp? Både ja og nei. Fellsskapsfølelsen betyr mye for tryggheten i gruppa og for ens egen selvfølelse. Det er godt å høre andre snakke om problemer du trodde du va alene om. Men det er lett å konkurrere om hvem som har det verst. Og fort gjort å bli mer opptatt av andres liv enn av sitt eget. Speiling For å vokse som gruppe og som enkeltpersoner må de våge å la seg berøre. De må trene på å vedkjenne seg de reaksjonene som oppstår - når de oppstår. Og tegnet på at en selvhjelpsgruppe fungerer er at alle bidrar. og at alle føler ansvar for treningsarbeidet. Det betyr for eksempel at Sidsel har et ansvar for å si i fra dersom hun reagerer på noe av det Bjørn sitter og forteller akkurat nå. Dette er et ansvar hun har i forhold til seg selv og sin egen selvhjelpsprosess. Men hun har også et ansvar overfor Bjørn. Når hun reagerer, gir hun ham verdifulle signaler som han kan vokse på. Å unnlate å reagere vil derfor være det samme som å unnlate og hjelpe Bjørn til å hjelpe seg selv. Å gi og motta respons er like vanskelig - og like nødvendig. Den ene må våge å si noe som kanskje kan såre. Den andre må våge å la seg såre. Det betyr at begge må legge vekk de beskyttelsesmekanismene de har laget for å verne sårbarheten sin. Gruppa i Ski er kommet et stykke på vei. De snakker mye om ærlighet.

17 gjennom andre blir vi kjent med oss selv 17 Må vise smertene - Omgivelsene dine må se at du har det vondt, sier Sidsel. Steinar har nettopp fortalt en historie om legen som mente at han smilte for mye. Steinar er en blid fyr. Han synes det er viktig å smile. Nå blir han minnet om at han også må gråte. - Vi MÅ våge å vise fram det vanskelige også, dersom vi skal komme videre, sider Sidsel. Igjen ser vi gjenkjennende nikk. Det er så lett å gjemme seg bak glade masker. Og så vanskelig å takle sorgen over å måtte si nei til noe som før var en selvfølge. Sonja snakker om den dårlige samvittigheten. - Du sitter der, med ansvar for hus og hjem. Du orker ingen ting Jeg føler at jeg må forsvare meg hele tiden. - Hvorfor skal du det, spør Sidsel. - Nei, jeg har ingenting å forsvare. Når jeg har en dårlig dag, så har jeg en dårlig dag. Jeg kan ikke skamme meg over det. Mange henger seg på. Samtalen får temperatur. Dårlig samvittighet er et tema som berører alle. Frykten er at de skal gi opp, stenge seg inne og havne i hengemyra. De vet at det er den psykiske helsa de må jobbe med for at den fysiske skaden de har skal gjøre minst mulig skade på livskvalitet og personlighet. - Det der tar år. Men du greier det, sier Ann-Helen. Astrid har sittet i egne tanker en stund. Men nå er hun med. - Så deilig å høre. For akkurat nå

18 18 selvhjelp - en innføring Fellestrekk i all selvhjelp I Stortingsmelding nr 16 93/94 Lat ikkje graset gro att millom grannar: Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler, ble norsk selvhjelpsarbeid beskrevet første gang i et politisk dokument. Dette har vært med på å forme og utvikle norsk selvhjelpsarbeid slik at det i dag (2009) er en anerkjent del av folkehelsearbeidet. Det er interessant å legge merke til at prinsippene som beskrives for selvhjelpsarbeid i 1993/94 er like riktige og sentrale i dag. Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt. Alle deltar på eget ansvar. Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle. Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har. Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil, eller er klare til. Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem (S. Talseth i Stortingsmelding nr 16 93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler). Utviklingen de siste 15 årene har vist at selvhjelp er mer enn selvhjelpsgrupper, det dreier seg om en grunnleggende helseforståelse og det å ta i bruk egne krefter. føler jeg at jeg er midt i den hengemyra dere snakker om, sier hun. Stemmen er uklar. Hun har det tydelig vondt, og signalene oppfattes raskt. De fem andre snur seg mot Astrid. Samtalen skifter karakter. Dette begynner å ligne en her og nå - situasjon. Astrid i fokus Astrid: - Jeg har en dag eller to som er bra, men så ramler jeg ned igjen. Sidsel: - Ta det med ro. Du kommer videre. Men det tar tid. Astrid: - Nå har jeg sluttet å jobbe. Sonja: - Så FLOTT! Det var godt å høre. Astrid: - Men jeg er så fryktelig sliten. Sonja: - Selvfølgelig. Du har gjort et kjempearbeid når du har greid å innse at du ikke klarer å jobbe. Ann-Helen: - Har du godtatt det? Astrid: - Nei. Sidsel: - Jeg ser det på ansiktsuttrykket ditt. Astrid: - Herregud. Det er så tøft. Det blir stille. Og det er viktig, for akkurat nå er stillheten den beste støtten Astrid kan få. Vi har så lett for å hive oss frampå med råd. Eller komme med våre egne tilsvarende historier når noen forteller noe om seg selv. Men det er ikke andres råd og historier Astrid trenger. Hun trenger å høre seg selv si at livet hennes ikke er enkelt. Den beste hjelpen hun kan få er at hennes egne ord får lov til å fylle rommet. Hun må få anledning til å la erkjennelsen synke inn. Derfor betyr det mye for Astrid at de andre stopper opp et øyeblikk - og tier. Også for gruppas videre arbeid betyr det mye at deltakerne takler denne vanskelige vekslingen mellom lytting og snakking. Sidsel tror det skal gå bra. Hun og Bjørn har vært igangsettere, og dette er det siste møtet før de trekker seg ut. Ann-Helen skal heller ikke være med videre. Gruppa står ved en skillevei. De tre som er igjen, pluss de tre som ikke kunne komme i dag, må ta det videre ansvaret selv. De vet at de har et stykke igjen før de greier den virkelig store utfordringen; som er å skape rom for å snakke her og nå. Astrid var den som var mest tilstede i dag. Til ettertanke Hun vil fryktelig gjerne fortsette i jobben sin. Men fornuften har fortalt henne at hun må gi opp. Astrid er midt i en prosess som hun foreløpig ikke greier å akseptere rekkevidden av, og i dag ga hun gruppa del i sin fortvilelse. Det ga ulike resultater. Fra Ann-Helen fikk hun spørsmål om hun hadde godtatt fortvilelsen hun følte. Astrid svarte nei. Det var en viktig erkjennelse, som fortalte henne at hun må jobbe med å akseptere sine egne følelser. Hun må ta sorgen over å være utestengt fra arbeidslivet inn over seg. Først da kan hun legge den bak seg. Fra Sidsel fikk hun bekreftelse på at det hun følte var i tråd med signalene

19 gjennom andre blir vi kjent med oss selv 19 Astrid våget mest og fikk mest tilbake hun ga. Astrid var lei seg - og så lei seg ut. Hennes ytre og indre stemte. Også det var en viktig oppdagelse som fortalte henne at hun er kommet et stykke på vei i sin selvhjelpsprosess. Fra Sonja fikk hun støtte på at hun hadde rett til å føle seg både sliten og ulykkelig. Men at hun også hadde grunn til å føle seg stolt over å være i gang med et viktig erkjennelsesarbeid. - Så deilig å være her, svarte Astrid. Akkurat denne lille sekvensen var sannsynligvis det viktigste som skjedde på møtet i dag. Astrid våget mest og fikk mest tilbake. Astrid synes det er tungt å innse at hun ikke kan jobbe. Sonja vet hvor Astrid er i prosessen. Hun har vært der selv. Ikke fortid eller fremtid, men her og nå.

20 20 selvhjelp - en innføring Selvhjelpens fire B er Den røde tråden i selvhjelpsarbeidet kan beskrives ved hjelp av fire begreper i en sirkulær prosess: 1. Berøring 2. Bevisstgjøring 3. Bearbeiding 4. Bevegelse Kate Hoel, leder av Frivillighetssentralen i Fredrikstad Prosessen kan også beskrives på denne måten: Berøre: Å la seg intuitivt berøre av egen erfaringsbasert kunnskap. Bevisstgjøre: Å hente den intuitive kunnskapen inn i sin egen mentale forståelse. Kate Hoel: Selvhjelp handler om mot - Selvhjelp handler om å ha mot til å erkjenne hvem du er. Våge å være sint. Våge å sørge. Våge å slippe andre inn på deg. Våge å være sårbar. Men først og fremst handler det om å ha mot til å undre seg. Mot til å åpne opp for nye tanker og undre seg over at det går an å tenke og handle annerledes enn du alltid har gjort. - Arbeidet i en selvhjelpsgruppe dreier seg om nettopp dette; om å undre seg i fellesskap. Om å våge å stå i de følelsene som dukker opp her og nå. Komme frem med deg selv og våge å bli avvist våge å bli likt. Det er ikke vanskelig å beskrive det som er skjedd og de følelsene du kjenner. Det vanskelige er å våge og ta frem det som skjer med deg i øyeblikket. Men når du først får det til, har du funnet det verktøyet du trenger for å møte de problemene som oppstår i livet ditt. Det er her den virkelige gevinsten ligger. Gjennom å våge å ta inn over deg de problemene du har i dag, får du et verktøy som du også kan bruke i fremtiden. Du får mot til å leve. Bearbeide: Bevege: Å bli kjent med hva følelse og forstand forsøker å uttrykke. Å sette i gang en prosess som gir ny erfaringsbasert kunnskap. Selvhjelpens 4 B er: Solbjørg Talseth, 2004.

Selvhjelp er å ta i bruk alle dine gode og smertefulle erfaringer, all din kunnskap - og gjøre dine egne valg

Selvhjelp er å ta i bruk alle dine gode og smertefulle erfaringer, all din kunnskap - og gjøre dine egne valg Selvhjelp er å ta i bruk alle dine gode og smertefulle erfaringer, all din kunnskap - og gjøre dine egne valg 2 selvhjelp - en innføring STIFTELSEN NORSK SELVHJELPSFORUM (NSF) Et nasjonalt kompetanse-

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Selvhjelp en innføring

Selvhjelp en innføring Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Kan selvhjelp være farlig?

Kan selvhjelp være farlig? Kan selvhjelp være farlig? Lyngen, 14. juni 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp Selvhjelp Norge Per Sandvik, rådgiver Ja. Det er alltid en risiko Hva ligger i verktøyet som beskytter mot denne

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Du kan hjelpe deg selv.

Du kan hjelpe deg selv. Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap?

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid Nr. 1, 2004 Norsk selvhjelpsforum (NSF) - Et nasjonalt kompetanse og ressurssenter. NSF fungerer som et rådgivingsorgan inn til organisasjoner, offentlige og sivile etater,

Detaljer

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach

PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach PÅ FACEBOOK: Monica Wickstrøm Hundecoach Mental trening dreier seg om de teknikkene du bruker for å bli sterkere mentalt. Det finnes ulike modeller for hva som er vesentlige momenter å ha inn i et program

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvhjelp nytter! 2 Finnmarksnettverket Psykisk helse og rus -et redskap for selvhjelp- Oppstart desember 2008. Støtte fra NAV Finnmark (2009),

Detaljer

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

SELVORGANISERT SELVHJELP

SELVORGANISERT SELVHJELP SELVORGANISERT SELVHJELP Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, desember 2013 Dette samlingen med tekster om selvhjelp er utarbeidet som en del av Selvhjelp Norges undervisningsopplegg

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser

snakke Hvordan med barn om ulykker og kriser Senter for Krisepsykologi AS Hvordan snakke med barn om ulykker og kriser I denne brosjyren får du råd om hva du kan si til barn om en krise rammer. Du kan ha nytte av å lese hele brosjyren, ikke bare

Detaljer