Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb

Save this PDF as:

WORD PNG TXT JPG

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb"

Siv Klausen
2 år siden
Visninger:

Transkript

1 Dialogkort om mobbing i barnehage, skole/sfo og fritidsklubb omtanke solidaritet samhold

2 Dialogkort om mobbing Fagforbundet mener at barn og unge skal ha trygge oppvekstvilkår, uten mobbing og krenkelser. Derfor er Fagforbundet også med i Manifest mot mobbing. Det forplikter oss både som organisasjon og enkeltindivider. Du som til daglig jobber tettest på barn og unge i barnehage, skole/sfo og fritidsklubber har et stort ansvar og en unik mulighet til å bidra til at barn og unge får en god oppvekst, uten mobbing og krenkelser. Fagforbundets tillitsvalgte har et ekstra ansvar for at Fagforbundet er synlig i det lokale arbeidet mot mobbing, og at det er lokale aktiviteter i forbindelse med Aksjonsuka (Uke 36) Dialogkortene er laget av erfarne arbeidstakere fra de ulike faggruppene i Seksjon kirke, kultur og oppvekst, med innspill fra de andre seksjonene. Det er tatt utgangspunkt i dagligdagse situasjoner som alle kan kjenne seg igjen i. Kortene er delvis sortert etter arbeidsplass, men de fleste kortene kan brukes på flere arbeidsplasser. Hensikten med kortene er å bidra til refleksjon og kunnskap om mobbing. Bruk de gjerne i en kaffepause, eller på et personalmøte for å få i gang en samtale om mobbing og oppvekstmiljø. For mer informasjon om mobbing, se Utdanningsdirektoratets websider om læringsmiljø, eller Ungdom&fritid sine ressurssider.

Du som til daglig jobber tettest på barn og unge i barnehage, skole/sfo og fritidsklubber har et stort ansvar og en unik mulighet til å bidra til at barn og unge får en god oppvekst, uten mobbing og

3 1. Et barn i barnehagen blir «syndebukk», og får stadig høre av de andre barna at det ødelegger leken. Hva kan vi gjøre for at barnet ikke skal få den rollen?

4 2. To jenter blir ertet for «rare» klær. Hvordan kan vi voksne løse situa sjonen?

5 3. Noen barn blir aldri bedt i bursdager. Hva kan vi gjøre for at alle blir inkludert?

6 4. Hvordan kan voksne i barnehagen «se» barna?

7 5. Noen barn får aldri være med i leken. Kan vi voksne «tvinge» barn til å leke sammen?

8 6. Kari gir Anne en klem og du hører at Kari sier: «Jeg gjør det bare for at de voksne skal se det, jeg vil ikke leke med deg». Hva sier du til Kari? Hva sier du til Anne?

9 7. Hvordan kan ansatte samarbeide for å få økt sin samlede kompetanse om mobbing, krenkelser og trakassering?

10 8. Hvordan kan taushetsplikten være til hinder for å gripe inn i mobbesaker?

11 9. Hvordan kan lav bemanning/høyt sykefravær påvirke trivselen for elevene?

12 10. Hva trenger vi å lære mer om for å bli mer kompetente til å skape gode oppvekst-, fritids- og læringsmiljøer?

13 11. Hva betyr de voksnes arbeidsmiljø for trivselen på skole/barnehage/ sfo?

14 12. Hvilke av aktivitetene vi har bidrar i størst grad til å redusere mobbing/ krenkelser?

15 13. Hvor flinke er vi voksne til å snakke med barn/unge, ikke bare til?

16 14. Hvilken handlingsplan har enheten i forhold til mobbing? Hvor godt kjenner ansatte til handlingsplanen?

17 15. Hva gjør du dersom du får vite om noen som blir mobbet?

18 16. Hvordan kan man engasjere foreldrene i arbeidet med å redusere mobbing og trakassering der du jobber?

19 17. Hva er din definisjon av mobbing?

20 18. Hvor god er enheten på helhetlig oppfølging når det gjelder mobbing? Hva gjør oss gode/ mindre gode?

21 19. Hvordan kan vi bidra til å styrke barnets/ungdommens egenverd?

22 20. Hvordan påvirker voksenmiljøet på arbeidsplassen forholdet til barna/ elevene/ungdommene?

23 21. Hvilke retningslinjer har vi for et godt psykososialt miljø?

24 22. Hva innebærer Opplæringslovens 9a-3 (1), og hvilken betydning har den? (1) 9a-3 Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

25 23. Hvor gode er vi voksne på å oppdage mobbing? Hva er det som gjør oss gode/mindre gode?

26 24. Hvilke andre yrkesgrupper kan vi samarbeide med for å skape miljøer uten mobbing?

27 25. Hvor godt klarer vi å ta i mot barnet/ungdommens opplevelse av det som skjer?

28 26. Hvor mye (godmodig?) erting må alle tåle?

29 27. Hvor går grensa mellom vennskapelig erting og mobbing?

30 28. Hvordan kan kontoransatte, renholdere, vaktmestere og andre voksne bidra til et godt og trygt miljø i barnehage/skole/sfo?

31 29. Hvordan unngå at fritidsklubben blir et «fristed» for mobbing?

32 30. En av dine kolleger i fritidsklubben har en tendens til å være morsom på enkelte av de unges bekostning, gjerne de samme hver gang. Du ser at de det går utover blir såret, selv om de ler med. Du har prøvd å ta det opp med kollegaen din. Alle skjønner at det bare er tull, sier han/hun. Hva gjør du?

33 31. Hvordan kan du som klubbansatt bidra til at enkeltpersoner eller grupper som har en konflikt får et bedre forhold?

34 32. Ungdom kan ofte ha et tøft språk seg i mellom. Hvordan kan du som klubbansatt være sikker på at ikke enkeltpersoner blir såret?

35 33. Hvorfor kan det være vanskelig for klubbansatte å se at noen blir mobbet i fritidsklubben?

36 34. Hva kjennetegner måten din fritidsklubb forholder seg til mobbing på?

37 35. Hvor godt lykkes dere med å skape en mobbefri arena for de unge?

38 36. Hvordan kan samarbeid med frivillige organisasjoner bidra til å redusere mobbing i ungdomsmiljøet?

39 37. Hvilke frivillige organisasjoner kan det være aktuelt å samarbeide med for å redusere mobbing, og bidra til et godt oppvekstmiljø i kommunen/bydelen?

40 38. En av guttene i fritidsklubben kommer til deg og sier at han blir mobbet. Du har gjentatte ganger sett at han selv har vært «kranglete» i forhold til andre, og konfrontert ham med dette. Du har også hørt at han har vært tilstede når andre er blitt mobbet. Kort sagt; du tviler på om det kan være sant at han blir mobbet. Når du spør, får du bare unnvikende svar. Han vil ikke si noe om hvem som mobber og når det skjer. Hva gjør du?

41 39. En jentegjeng som innimellom bruker fritidsklubben er involvert i en stygg mobbeepisode på skolen de går på. Du registrerer at jentene har en spesiell omgangsform, og at de påvirker stemningen i negativ retning når de er på klubben. Ingen sier noe til de voksne, men etter hvert begynner ryktene å gå om at de også driver mobbing når de er på klubben. Du vet at flere av jentene har en trøblete bakgrunn, og vil gjerne gjøre noe for dem. Men du vil ikke at det skal gå utover miljøet i klubben. Hva gjør du?

42 40. Hva kjennetegner jentemobbing? Og hvordan kan fritidsklubbansatte bidra til å få slutt på det?

43 41. Diskuter påstanden: «Vi er alle potensielle mobbere»

44 42. Hva skjer hvis en som mobber i klubben blir utvist for en periode?

45 43. Hvordan sørge for at fritidsklubbens opinionsledere bidrar til å redusere mobbing?

46 44. Hvordan komme «i posisjon» til de som mobber?

47 45. Hva kjennetegner nettmobbing? Hvordan kan du som ansatt gripe inn?

48 46. Hvordan forhindre at nettmobbing foregår i skoletiden?

49 47. Hvordan kan skolen og fritidsklubben samarbeide for å forhindre mobbing?

50 48. Hvordan kan man hjelpe den som blir mobbet, uten at vedkommende blir stigmatisert/stakkarsliggjort?

51 49. Hva gjør du når den som skal hjelpe bidrar til mobbingen?

52 50. Hvor kan du skaffe deg mer kunnskap om mobbing?

53 51. I en personalgruppe kan det være ulike oppfatninger om hva som er mobbing og om noen blir mobbet. a. Hvilke utfordringer kan dette gi? b. Hvordan kan en slik personalgruppe arbeide for å forhindre mobbing?

54 52. Hvilke tiltak/metoder mener du egner seg best for å a. Løse mobbeproblemer? b. Forebygge mobbing?

Like dokumenter

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet. FORORD Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare. Malvik