Smått blir stadig bedre

Transkript

1 Smått blir stadig bedre Rapport fra Småredaksjonsutvalget 2 1. februar 2008

2 Innledning Småredaksjonsutvalget 2 vil med dette levere sin rapport til landsstyret. Vi har i samarbeid med leder Elin Floberghagen tolket mandatet vårt slik at vi har en kjapp leveranse av oppdraget. Ønsker landsstyret at vi skal utdype eller utvikle videre disse delene eller andre problemstillinger rundt små redaksjoner, står utvalget til disposisjon for videre arbeid. Vi definerer små redaksjoner som redaksjoner med ti eller færre redaksjonelle medarbeidere, uansett publiseringsplattform. Utvalget har konsentrert seg om å utvikle konfliktdempende informasjon til bruk på NJs websider. I tillegg har vi konkrete forslag til rekruttering av nye medlemmer, spesielt rettet mot de minste redaksjonene. Ett av disse forslagene må behandles på landsmøtet. Oslo/Levanger/Bergen/Tvedestrand,1. februar 2008 Håkon Okkenhaug Karstein Sæverås Ketil Heyerdahl Carina Bredesen Are Arctander Vik Forslag til tiltak Gruppa har en rekke forslag som er oppsummert her. Disse er utredet og begrunnet lenger ut i rapporten. Rekruttering av medlemmer: Småredaksjoner har annen rekrutteringsvei enn større redaksjoner. Det må utarbeides en egen rekrutteringsbrosjyre. Utvalget foreslår en introduksjonsrabatt til nye medlemmer. Vi mener at medlemmer som tjener under en viss grense bare skal betale 1 prosent av lønn i kontingent mot 1,6 prosent som er normalen i dag. Dette er en landsmøtesak. Side 2

3 Rekruttering av tillitsvalgte: Det viktigste for å beholde tillitsvalgte er trygghet. I små redaksjoner er det ekstra utfordrende å være tillitsvalgt på grunn av et høyere konfliktnivå, og tettere arbeidsforhold til arbeidsleder/ giver. Her er faglige grunnkurs og ofte stilte spørsmål (OSS) løsningen, mener utvalget. Konsern: Konserntillitsvalgte må ha spesielt oppsyn med de små redaksjonene slik at de er godt informert om budsjettprosesser, tidsfrister og muligheter til å påvirke disse i egen bedrift. Faglige grunnkurs: Utvalget anbefaler ikke spesifikke kurs for småredaksjoner. Men vi mener det er viktig at utvalgets funn blir en del av dagens faglige grunnkurs. En bør også være spesielt oppmerksom på når man arrangerer slike kurs; det er vanskeligere å få fri i en liten redaksjon. Arbeidsmetode Utvalget hadde sitt første møte 7. november Der bestemte vi oss for å lage en spørreundersøkelse. Den ble sendt ut i begynnelsen av desember. Etter diverse purringer fikk vi inn totalt 404 svar fra totalt 872 forespurte. Svarene ble analysert og er oppsummert i kapittelet Oppsummering/funn i undersøkelsen. Vi jobbet deretter ut en rekke spørsmål rundt de tre hovedtemaene vi mente det var størst behov for. De er ment for publisering på nett, og i en kortversjon på papir. Utvalgsleder Håkon Okkenhaug har vært i et kort oppsummeringsmøte med utvalget som jobber med problemstillinger rundt kontinuerlig publisering. Vi fant noen fellesnevnere, selv om ingen var direkte overraskende. Siden Småredaksjonsutvalget har kommet lengre i prosessen, har vi ikke særskilte hensyn til funn i den undersøkelsen. Det er mulig å jobbe videre med å sammenlikne funn fra disse to utvalgene. Vi har ikke gjort det på grunn av tidsfristen. Våre tekster må kvalitetssikres i sekretariatet. Vi håper teksten er i en form som gjør det enkelt å publisere den på NJs nye websider. Utvalgsarbeidet har vært preget av langtids sykdom hos to av utvalgets medlemmer. Derfor mener vi det hadde vært mulig å komme noe lengre ved en forlenget tidsfrist. Side 3

4 Utvalget hadde tre møter; 7. november, 10. og 24. januar. På møtet 10. januar oppsummerte vi undersøkelsen og fordypet oss i aktuelle spørsmål. Utvalgsmedlemmene jobbet grundig med dem fram til 18. januar. Deretter ble de sendt til kommentar hos referansegruppa og utvalgsmedlemmene, før et oppsummerende og avsluttende møte 24. januar. Deretter sendte vi rapporten ut på ny høring blant utvalgsmedlemmene før endelig levering 1. februar. Side 4

5 Oppsummering/funn i undersøkelsen Vi laget en spørreundersøkelse med til sammen 40 spørsmål som ble sendt ut som en Questback undersøkelse. Det er vanskelig å si noe spesifikt om hvordan situasjonen er i småredaksjonene kontra andre redaksjoner på de første 20 spørsmålene uten å ha sammenlignbare tall. Det er ett unntak: På spørsmål om publiseringsplattformer. Her ser vi at nettet kommer for fullt, både med nettavis og etter hvert web tv også i de minste redaksjonene. Hele 90 prosent publiserte på papir, 85 på nett. Fra spørsmål 21, om hvilke tillegg bedriften operer med, begynner det å bli interessant. Bare halvparten sier de har kveldstillegg. Det er en rettighet som er nedfesta i Journalistavtalen. Da blir spørsmålet om bedriften ikke følger Journalistavtalen, eller rett og slett om journalistene ikke jobber kveld. Også i forhold til helg og overtid er det 20 prosent som sier de ikke har noen ordning. Det er også tariffstridig. Spørsmål 22, 23 og 24 går på ledelsens evne til å planlegge, håndtere konflikter, ta initiativ i ting som ikke fungerer. Også her er det stor misnøye med ledelsen. I spørsmål 25 er temaet samarbeidsklima mellom klubb og ledelse. Her svarer 58 prosent at den er middels eller dårlig. I neste spørsmål mener hele 80 prosent at ledelsen er for middels eller dårlig til å informere. I spørsmål 28 svarer mange at de føler seg presset til å gå på jobb selv om de er syke. Hele 31 prosent svarer ja, 34 prosent svarer av og til. Når det gjelder hvilke kurs de redaksjonelle medarbeiderne ønsker seg (siste spørsmål, nr 34) fordeler det seg ganske likt på lov og avtaler, forhandlinger, arbeidsmiljø og klubbarbeid. Ut fra dette finner Småredaksjonsutvalget 2 å jobbe videre med tre hovedlinjer: Bevissthet rundt rettigheter Konfliktløsing i bedriftene Skolering av tillitsvalgte i klubbene Småredaksjonsutvalget 2 mener informasjon er det viktigste arbeidet. Vi ser for oss en papirbasert enkel brosjyre som forteller litt om rettigheter, og henviser til videre fordyping på NJs nettsider, og foreslår at vi oppretter et område der med OSS/FAQ (ofte stilte spørsmål) ut fra tre nivåer: 1. Spørsmål med korte svar 2. Fordyping 3. Henvisning til lovparagrafer, avtaleparagrafer m.m. Side 5

6 Målgruppe De fleste i småredaksjonene er tilsluttet en av de fire MBL avtalene; avis, digital, eter eller ukepresse utgjør hele 70 prosent Andre har tilslutningsavtaler, helt egne tariffavtaler eller husavtaler. Vi har derfor konsentrert oss om de fire MBL avtalene. Rekruttering av medlemmer Tiltakene For mange er starten på en yrkeskarriere i journalistikken en liten redaksjon. Vi er allerede dyktige på å rekruttere på utdanningsstedene, men utvalgets erfaring er at mange i småredaksjonene ikke har formell journalistutdanning, og kommer inn i bransjen med liten faglighet. Småredaksjon Journalistutdanning Annen bakgrunn I journalistutdanningen bygges fagligheten opp. Den finnes ikke hos en nyansatt jordskiftekandidat i redaksjonen i lokalavisa. De har ikke de samme organisasjonstradisjonene, og det blir vanskeligere å bruke den faglige identiteten når vi skal rekruttere medlemmer. Undersøkelsen viser at en av fire ikke er fornøyd med hjelpen de får av NJ. Det er også kjent fra Tatt av ordet, der det er større misnøye med NJ i små enn i større redaksjoner. Vi foreslår et rekrutteringstiltak spesielt rettet mot denne gruppen. En brosjyre kalt Hjelp, jeg har blitt ansatt. Den skal inneholde en del startspørsmål hentet fra vår OSS (ofte stilte spørsmål), info om startkurs og prisforskjellen på å være NJ medlem og ikke, og litt om hva fagforeninga kan tilby. Side 6

7 Vår undersøkelse viser at sju av ti har akkurat så stor lønn at de klarer seg økonomisk eller sliter med å få endene til å møtes. I valget mellom å betale kontingenten til NJ og strømregninga velger de trolig det siste. Derfor foreslår utvalget en introduksjonsrabatt på ett år for nye medlemmer, og at medlemmer under et visst inntektsnivå får en medlemskontingent på 1 prosent i stedet for standarden 1,6 prosent. Hvor innslagspunktet på inntekt i dette forslaget skal gå, er utvalget usikre på. En mulig grense er rundt kroner. Et slikt forslag må behandles av landsmøtet. Rekruttering av tillitsvalgte I små redaksjoner er det faglige arbeidet i veldig stor grad personavhengig. Det er få å spille på, og en klubb som fungerer kjempegodt ett år, kan være ute av drift året etter fordi den tillitsvalgte har skiftet jobb. Videre er det en større belastning å være tillitsvalgt fordi mange av de problemstillingene som kommer opp i stor grad er problemstillinger som angår en selv. Undersøkelsene viser at det også er høyt konfliktnivå mellom ansatte og ledelse. Begge parter må skoleres bedre i lover og rettigheter. Et vesentlig problem i så måte er å få de tillitsvalgte til å komme på kurs, og benytte seg av de tilbudene som finnes. Vi mener de faglige grunnkursene fungerer godt. Funnene fra denne undersøkelsen og Tatt av ordet må bli en del av pensum på faglige grunnkurs. Mange av spørsmålene i vår OSS kan med fordel tas inn. Dessuten må de tillitsvalgte skoleres bedre i konfliktløsning på arbeidsplassene. Konsern Konserntillitsvalgte og tillitsvalgte i de store klubbene har et spesielt ansvar for å dra med de tillitsvalgte i de mindre klubbene. Det er viktig at de lokalt tillitsvalgte får informasjon om hvordan de kan påvirke innenfor egen bedrift. Om tidsfrister, rettigheter til å bli informert (jfr. hovedavtalen) og rammer. OSS/FAQ Her følger de spørsmål vi har laget ut fra de funnene vi gjorde i undersøkelsen. Spørsmålene er forsøkt besvart så godt som mulig av utvalgsmedlemmene. Nå vet vi mye, men vi er ikke så stødige i alle problemstillinger. Derfor må svarene kvalitetssikres og utdypes i sekretariatet. Side 7

8 Arbeidstiden De fire MBL avtalene er noe forskjellige på enkelte punkter. Her er hovedtallene. Detaljene finner du i kapittel sju i de forskjellige avtalene. De forskjellige avtalene har forskjellige ulempegodtgjørelser Område Kl Kl Ulempe helg Ulempe bev. helligdager Avis Minst 94 kr/halvtime Ukepresse Minst 94kr/halvtime Digitale Minst 94 kr/halvtime Minst 94kr/halvtime 132 kr/vakt 256 kr/vakt kr/vakt 256 kr/vakt Eter Minst 94 kr/halvtime Minst 24 kr/halvtime Minst 24 kr/halvtime 31 kr/ halvtime 47 kr/ halvtime Har ikke turnus, men går ofte kveld. Hva gjør jeg? Krever å få vaktplan, og ulempetillegg. Kan arbeidsgiver dele opp arbeidstiden min? Nei. Kan jeg nekte å ta oppdrag på kvelden? Dersom du ikke har en turnus eller vaktplan som sier at du skal jobbe kveld den aktuelle datoen, kan du nekte å ta oppdrag på kvelden. Kan jeg bli pålagt å avspasere all overtid? Nei, det skal være enighet mellom partene hvis du skal avspasere alle timene. Du kan kreve å få alt utbetalt. Uansett skal du ha utbetalt overtidstillegget på 70 prosent. DYPDYKK. Arbeidsmiljølovens Side 8

9 Journalistavtalens kapittel og 27 Hvor lenge på forhånd har jeg krav på få vite arbeidsplanen min? Minst to uker før vaktturnusen starter. Hvis du får den mindre enn to uker før vakta, kreves det at du er enig med arbeidsgiver. Du kan altså nekte. Dypdykk: Journalistavtalens 19 Hva gjør jeg hvis arbeidsgiveren nekter meg å jobbe overtid, mens jeg mener jeg må gjøre det for å bli ferdig med saken/saker til deadline? Hva gjør jeg hvis arbeidsgiveren nekter meg å jobbe kveld, selv om jeg mener jeg må gjøre det for å gjøre tilstrekkelig forarbeid for en sak? Hva gjør jeg hvis arbeidsgiveren tilbyr meg avspasering fremfor ulempetillegg? Når har jeg krav på lønnet fravær? Hva gjør jeg hvis jeg har jobbet overtid for en sak før deadline, og arbeidsgiveren ikke vil betale meg for overtiden med begrunnelse om at overtiden ikke har vært avtalt på forhånd? Skal jeg fortsatt kreve ulempetillegg dersom jeg jobber kveld i stedet for dag på eget initiativ, fordi det passer meg bedre? Frilansere/midlertidig ansatte Hva er en frilanser? Som frilansjournalist etter journalistavtalen for MBL avis, forstås en som uten å være ansatt noe sted som redaksjonell medarbeider, har journalistisk arbeid som hovederverv og har hele eller den Side 9

10 alt overveiende del av sin inntekt fra slikt arbeid og som etter avtale påtar seg oppdrag for, eller som leverer stoff til, en eller flere aviser og normalt honoreres for hvert tilfelle. En frilansjournalist er å anse som selvstendig yrkesutøver i forhold til medlemsbedrifter i MBL og betraktes således ikke som arbeidstaker i oppdragsgivers avis. Hva er en midlertidig ansatt? Har jeg rett til kveldstillegg og helgeskjerming som frilansjournalist? Du har ikke uten videre krav på ulempetillegg som frilansjournalist, men det finnes en mal for hvordan frilansere skal honoreres. Se 4 i Frilansavtalen, vedlegg 3 til Journalistavtalen. Har jeg rett til kveldstillegg som midlertidig ansatt? Utgangspunktet er likebehandling med fast tilsatte. Kan jeg inngå i en turnus/vaktplan eller ha faste tilkallingsvakter som frilansjournalist? Nei. I så fall er du å beregne som fast ansatt. Som frilans skal du alltid også kunne si nei til oppdrag. Det skal ikke forventes at du skal stille opp fast den og den dagen. Hva gjør jeg hvis jeg oppdager at jeg egentlig skulle vært fast ansatt etter loven, mens arbeidsgiver kaller meg frilansjournalist? Se konfliktløsing punkt? Hvis jeg jobber frilans hver helg for samme arbeidsgiver, men står fritt til å si nei til oppdrag, skulle jeg vært fast ansatt da? Skal jeg få betalt per time eller per ferdig produkt som frilansjournalist? se 4 i Frilansavtalen Hva gjør jeg dersom arbeidsgiver gir beskjed om at de ikke har økonomi til å ansette meg, og det er frilans eller ingenting, selv om jeg etter loven skulle vært fast ansatt? Side 10

11 Fra NJ weben: Sjekkliste midlertidig ansatt Du er begynt i en midlertidig stilling, av kort eller lang varighet. Er du i tvil om hva slags ansettelse du har fått? Kontakt leder for redaksjonsklubben i bedriften og spør. Dette er de vanligste formene for midlertidig ansettelse: Vikar: Er ansatt i en persons tidsbegrensede fravær fra arbeidsplassen. Skal arbeide til erstatning for fast ansatte. Skal ha arbeidsavtale som dekker det tidsrom arbeidsforholdet ventes å vare. Tilkallingsvikar: Vikar uten bestemt stillingsprosent. Møter på arbeid etter forespørsel når sykdom etc. skaper akutt og kortvarige hull i vaktlistene. Skal ha arbeidsavtale som er dekkende for alle dager det arbeides. Løsmedarbeider/ekstrahjelp: Samme som tilkallingsvikar. Prosjektarbeid/engasjement: Ansettelse for å utføre tidsbegrensede oppgaver som avviker tydelig fra arbeidsoppgaver som normalt utføres i bedriften. OBS en frilansjournalist er ikke en arbeidstaker, verken midlertidig eller fast ansatt. En frilanser skal levere forhåndsavtalte tjenester/produkter, og skal ikke ha annen forpliktelse enn å levere avtalt produkt/tjeneste til avtalt tid. Men en frilanser kan også ha vikariat eller ta tilkallingsvakter. Når frilanseren har en vakt, er hun/han midlertidig ansatt. Noen gode råd i starten (kryss ut når du har utført): Finn ut hvem som er klubbleder og ta kontakt med ham/henne Meld deg inn i NJ, dersom du ikke alt er medlem Du skal ha en arbeidsavtale, men skriv ikke under på noe før du har konsultert tillitsvalgte Få en orientering av klubbleder (eller andre i klubbstyret) om din rett på overtidsbetaling, ulempetillegg, reisegodtgjørelser osv., samt bedriftens ordninger for telefon, avisabonnement og lignende Avtal med ledelsen et tidspunkt for tilbakemelding om jobben du gjør og utsiktene videre. Side 11

12 Tillitsvalgte kan hjelpe deg med dette. Når du er kommet i gang Ta kontakt med klubben dersom det er noe du lurer på vedrørende arbeidsforholdet. Meld straks fra til klubbleder dersom du opplever forskjellsbehandling mellom midlertidige og fast ansatte. HUSK: Når du er midlertidig ansatt har du samme rettigheter som fast ansatte! Konfliktløsning/informasjonsplikt Informasjon er det beste middelet til å unngå konflikter. Lovverket stiller krav til bedriftens informasjonsplikt. Hvis konflikten ikke løses lokalt, kan du få hjelp av NJ. I verste fall kan du ta en tvist på saken og bringe den inn for de sentrale organisasjonene NJ og MBL. Avtaleverket er laget for å dempe konflikter og regulerer nøye hvilke krav som kan stilles. Er bedriften/ledelsen forpliktet til å informere og samarbeide med ansatte/tillitsvalgte? Ja. MBL/NHO og NJ er enige om at dette er nødvendig. Organisasjonene oppfordrer bedriftene til å inngå avtale med ansatte/tillitsvalgte, for å regulere medinnflytelse og medbestemmelse for de ansatte. Når en av partene ber om det skal en ha møte for å få på plass slik avtale. Tillitsvalgte kan også søke hjelp hos NJ i en slik prosess. Dypdykk: Hovedavtalens kapittel 9, paragraf 9 1 og 9 2. Side 12

13 Hva må bedriften informere om? Klubbleder skal få vite om den økonomiske situasjonen til bedriften, videre drift av selskapet. Hvis den økonomiske situasjonen i bedriften endrer seg skal ledelsen så tidlig som mulig drøfte dette med de tillitsvalgte. En skal ha møte om den økonomiske situasjonen minst en gang i måneden, hvis ikke annet er avtalt. Tillitsvalgte har krav på slikt møte hvis hun ber om det. Redaksjonsledelsen skal også så tidlig som mulig orientere tillitsvalgte om redaksjonens forslag til budsjett. Dypdykk: Hovedavtalens kapittel 9, paragraf 9 3 og 9 7. Når har tillitsvalgte krav på å få uttale seg til ledelsen? Klubblederen skal få uttale seg før styret behandler en sak. I saker som handler om ansattes jobb og arbeidsforhold, skal de tillitsvalgte få komme med sine synspunkter saken tas opp til behandling. Ledelsen kan ikke avvise synspunktene uten å grunngi dette. Fra et slikt møte skal partene sette opp protokoll. Dypdykk: Hovedavtalens kapittel 9, paragraf 9 6. Hva kan bedriften informere om? Hvis du som tillitsvalgt spør om det, skal du ha tilgang til bedriftens regnskaper. Hvis den tillitsvalgte ber om oversikt over lønns og arbeidsforhold for NJ medlemmene, har hun/han krav på dette. Dypdykk: Hovedavtalens kapittel 9, paragraf 9 7. Journalistavtalens kapittel 1, paragraf 5. Hvis det oppstår en konflikt, hva gjør jeg? Bruk klubblederen. Hun har mange flere virkemidler og kjennskap til dine rettigheter enn du som vanlig medlem har. Eksempel: Klubben er uenig med ledelsen om ansettelse av en person som har vært vikar lenge? Side 13

14 Hvis vikaren har jobba sammenhengende for bedriften i ett år har hun fortrinnsrett ved nyansettelse i redaksjonen, hvis hun ellers står likt med andre søkere. Dypdykk: Journalistavtalens kapittel 1, paragraf 2. Du får ikke utbetalt overtiden din? Dypdykk: Bruk av overtid samt godtgjørelse for dette finner du mer om i Journalistavtalens kapittel 8, paragraf Når dere ikke blir enige Undertegn en tvisteprotokoll der uenigheten blir beskrevet. Da oversendes den til de sentrale organisasjonene NJ og MBL til endelig avgjørelse. Konsulter NJ før du gjør dette. Kollegaen får langt bedre lønn enn meg. Hva gjør jeg? Ta saken opp med klubbleder. Søk hjelp til å sjekke om lønna di stemmer med minstelønnssats og ansiennitet for utdanning og alderstillegg. Husk at ALLE skal ha personlig tillegg. Dypdykk: Journalistavtalens kapittel 4, paragraf 9,10 og 11. Ferie Ferieavvikling Du har rett på minst 25 arbeidsdagers ferie i løpet av året. Minst 18 av dem skal være sammenhengende i perioden 1. juni til 30. september. Har du passert 60 år har du rett på ei uke til. MMMMMMMMMMer om tilleggsferien. Kan sjefen bestemme når jeg kan ta ferie? Dere skal forhandle om når du skal ha ferie. Minst to måneder før ferien skal du få vite ferieavviklingsplanen. Bedriften kan endre den hvis det oppstår uforutsette problemer med Side 14

15 driften. Har du bestilt billetter osv som ikke kan endres, må du opplyse bedriften om det når kravet om å flytte ferie kommer. Da må bedriften dekke dine utlegg. Mer i 6 i ferieloven. Jeg har ei friuke i min turnus midt i ferien. Hvilken betydning får det for min ferie? Har du turnusfri midt i ferien teller ikke de dagene som ferie. Mer i 5 4 i ferieloven Kan jeg si nei til å jobbe helgevakt helga før feriestart, og helga før ferien er slutt? Du har rett på fri enten søndagen før eller søndagen etter ferieslutt hvis du tar lenger ferie enn 6 arbeidsdager. Mer i Ferielovens 5 5 Jeg har nettopp begynt å jobbe. Hvordan blir det med ferie da? Starter du i jobben før 30. september har du rett på 25 arbeidsdagers ferie. Starter du etter den datoen har du rett på seks arbeidsdagers ferie. Du kan si nei til å avvikle ferie hvis du ikke har tjent opp nok feriepenger til å dekke bortfallet av lønn. Unntaket er hvis hele bedriften innstiller drifta i ferien. Da kan du bli pålagt å ta ut ferie selv om du ikke har feriepenger. Mer i ferielovens 5 3, og 5 6 Jeg ønsker ikke å ta ut all ferien, og vil heller ha den utbetalt i lønn? Hvor mye ferie kan jeg overføre til neste år? Du kan overføre hele eller deler av ferien etter avtale med din arbeidsgiver. Mer i ferielovens 7 3, og bilag 7 i journalistavtalen, pkt. 6. Jeg og en kollega vil ha ferie samtidig. Hvem bestemmer? Side 15

16 Bedriften skal drøfte dette sammen med deg og din kollega, eller med tillitsvalgte. Men det er bedriften som til slutt bestemmer. Mer i ferielovens 6 1 og 6 2. Pensjon Bedriften skal ha pensjonsavtale. Journalistene som omfattes av MBL avtalen har en bedre ordning enn loven. Journalistavtalen sier at pensjonen din skal være god og forutsigbar,rundt 2/3 av opprinnelig lønn. Innen 31.mars 2010 skal alle med innskuddsbaserte ordninger ha 4 prosent eller 7 prosent av lønna som pensjonsinnskudd. Alle skal også ha en uførdekning. Mer finner du i Journalistavtalen kapittel 9, 31 Spørsmål: Har jeg krav på tjenestepensjon ut over lovens minimum? SVAR: Innen 31. mars 2010 skal pensjonen være bedre enn lovens minimum. Det vil si en ordning med følgende satser: Inntektsnivå 1G 5G 6G 12G Prosent av pensjonsgrunnlaget Minimum 4 Minimum 6 G= Grunnbeløpet i folketrygden = kroner per (reguleres hvert år) Det skal også etableres uføreforsikring der du ikke trenger å betale pensjonsinnskudd hvis du blir ufør. De ansatte kan bli enige om en bedre ordning. Da kan bedriften skyte inn dette, eller de ansatte kan betale av sin egen lønn. Kan bedriften endre pensjonsavtalen selv om de ansatte nekter? Ja, men det skal forhandles om endringer. Blir dere ikke enige er det 15 måneders oppsigelsesfrist på ordningene. Se Journalistavtalens 31, punkt 2 og 3. Side 16

17 Kan vi forhandle om pensjon? Det skal forhandles om pensjon dersom den skal endres. Pensjon er meget komplisert, og kan få store konsekvenser når du blir pensjonist. Bruk derfor NJs sekretariat for å kvalitetssikre avtalene som forhandles fram. Hvor høy bør pensjonen min være for at jeg ikke skal få dårligere råd når jeg blir pensjonist? Du bør ha rundt 2/3 av lønna di i pensjonen dersom du skal opprettholde kjøpekraften når du blir pensjonist. En annen viktig forutsetning for å opprettholde kjøpekraften er at du ikke har mye gjeld. Hva skjer med pensjonen min hvis bedriften går konkurs? Bedriften skal sikre pensjonsinnbetalingene slik at de ikke berøres av en konkurs. Hva skjer med pensjonen min hvis jeg skifter jobb? Du får en fripolise på det beløpet du har betalt inn på ordningen. Du kan velge å fortsette å betale på den eller flytte den over til pensjonsavtalen hos ny arbeidsgiver. Du kan ikke få den utbetalt. Side 17