Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane

Transkript

1 M RAPPORT Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane

2 KOLOFON Utførende institusjon Norsk Institutt for Vannforskning Oppdragstakers prosjektansvarlig Camilla With Fagerli Kontaktperson i Miljødirektoratet Hilde Skarra / Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer / Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) J Gitmark, H Christie, CW Fagerli, MR Kile Tittel norsk og engelsk Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter, Rogaland og Sogn og Fjordane A survey of seaweed communities at selected locations, Rogaland and Sogn og Fjordane Sammendrag summary Undersøkelsene har hatt til hensikt å kartlegge miljøtilstanden i makroalgesamfunn ved seks utvalgte lokaliteter i Sognefjorden, samt å følge opp to stasjoner i Ryfylke for å sammenligne miljøtilstanden mellom sesongene «tidlig sommer» og «sen sommer». Alle stasjonene viste betydelig tilgroing av trådformete alger, både på bunnen og på tarebladene, og redusert biologisk kvalitet hos tareplantene. The aim of this survey was to assess the environmental status of macroalgal communities at six stations in Sognefjorden, and to re-visit and monitor seasonal changes (early vs late summer) in the macroalgal community at two stations in Ryfylke. All stations showed significant fouling from filamentous algae, both on the seafloor and on the kelp lamina, and reduced quality of the kelp. 4 emneord 4 subject words Miljøtilstand, sukkertare, biomangfold, Environmental status, sugar kelp, biodiversity, trådformete alger turf algae Forsidefoto Janne Gitmark, NIVA 1

3 Forord Undersøkelsene i den foreliggende rapport er utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og er et tillegg til pågående overvåkningsaktiviteter i det nasjonale overvåkingsprogrammet ØKOKYST delprogram Rogaland. Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved faste stasjoner i Rogaland og nye stasjoner i Sogn og Fjordane har hatt til hensikt å kartlegge sesongmessige endringer samt undersøke miljøtilstanden i områder hvor NIVA har observert tegn til negativ utvikling i makroalgesamfunn. Takk til kollegaer ved NIVA som har bidratt i arbeidet, gjennomføringen hadde ikke vært mulig uten deres medvirkning. Arbeidsfordelingen har vært som følgende: Hardbunnsundersøkelser: Maia Røst Kile, Janne Gitmark (feltundersøkelser, rapportering) og Hartvig Christie (feltansvarlig, rapportering), Camilla With Fagerli (redaktør, prosjektleder). Faglig kvalitetssikring av rapporten er utført av seksjonsleder Mats Walday. Forskningsparken, november 2016 Camilla With Fagerli Programleder ØKOKYST Rogaland 2

4 Innhold 1. Sammendrag Summary Bakgrunn og formål Områdebeskrivelse Metodikk Analyser Resultater Dykketransekter Ryfylke (Rogaland) Sognefjorden (Sogn og Fjordane) Droppkameraundersøkelser Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg: 1. Vedlegg A 2. Vedlegg B 3

5 1. Sammendrag Undersøkelsene har hatt til hensikt å registrere miljøtilstanden i makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter i Sognefjorden, samt å følge opp to stasjoner i Ryfylke for å sammenlikne miljøtilstanden mellom sesongene «tidlig sommer» og «sen sommer». Bakgrunnen for å foreta en slik undersøkelse er å få en bedre dokumentasjon av tidligere observasjoner av økende mengde trådalgevekst på bekostning av tarevegetasjon. Artssamfunn av makroalger er identifisert og mengdeberegnet, begroing av trådalger på tareplanter og på sjøbunnen er vurdert på alle stasjoner (2 stasjoner i Ryfylke og 6 stasjoner i Sognefjorden). Undersøkelsene ble foretatt i perioden september Alle stasjonene viste betydelig tilgroing av trådformete alger, både på bunnen og på tarebladene. Unntaket var en ytre stasjon i Sognefjorden (HS1), som hadde relativt fin stortare uten særlig påvekst. På resterende stasjoner ble tette matter av trådformete alger observert på stort sett alle dyp bortsett fra to stasjoner i Sognefjorden (HS5 og HS6) hvor det var tydelig nedbeitet og tett forekomst av kråkeboller i dybdeintervallet fra ca. 8 til 30 meters dyp. Forekomst av sukkertare var lavere ved de to gjenbesøkte stasjonene i Ryfylke i september sammenlignet med juni. Påveksten av trådalger på tareplantene var høyere og tareplantenes biologiske kvalitet derfor dårligere i september enn i juni. Overgroing av trådalger er en sannsynlig forklaring på bortfallet av planter på stasjonene gjennom sommersesongen. Det har vært rapportert om årlig oppblomstring av trådalger i sommerhalvåret som har påvirket sukkertare på Sørlandet og Vestlandet de siste årene, mens denne undersøkelsen viser at også stortare blir berørt, noe som kan bety at trådalgeveksten øker i omfang. Gjengroing og nedslamming synes å ha blitt et vanlig fenomen på middels- og mer beskyttete kyststrekninger av Skagerrak og Vestlandet. At tareplantene fortsatt klarer å holde stand i reduserte tettheter tyder på at man foreløpig ikke har et fullstendig regimeskift, men det kan stilles spørsmål ved hvor lenge taren klarer å overleve disse forholdene. Undersøkelser fra Europa, Amerika og Australia kan vise til tilsvarende trender der flerårige alger som tang og tare gradvis blir erstattet med ettårige trådalger som særlig dominerer i sommersesongen. Det er grunn til å se med bekymring på tilstanden og følge med på hvordan situasjonen utvikler seg. 1.1 Summary The aim of this survey was to assess the environmental status of macroalgae communities at six stations in Sognefjorden, and to re-visit and monitor seasonal changes (early vs late summer) in the macroalgal community at two stations in Ryfylke. The background for undertaking such a survey is to get a better documentation of previous observations of increasing amount of turf algae growth reducing the abundance of kelp vegetation. 4

6 Macroalgal community was identified according to species and abundance, fouling of filamentous algae on kelp lamina and on the seabed was considered at all stations (2 stations in Ryfylke and 6 stations in Sognefjorden). The surveys were carried out in the period September All stations showed significant fouling from filamentous algae, both on the seafloor and on the kelp lamina. The exception was one outer, more wave exposed station in Sognefjorden (HS1), where the quality of the kelp was relatively good. Dense mats of filamentous algae were observed at virtually all depths except for two stations in Sognefjorden (HS5 and HS6) that were significantly overgrazed and dominated by sea urchins in high densities. Occurrence of sugar kelp was lower at the two re-visited stations in Ryfylke in September compared with observations in June. Fouling of filamentous algae on kelp plants were higher and kelp plants' biological state thus poorer in September than in June. Fouling of filamentous algae is a likely explanation for the loss of kelp at the stations throughout the summer season. Fouling of filamentous algae negatively affecting sugar kelp in Southern and Western Norway has occasionally been observed during summer seasons. This study also shows that Laminaria kelp is negatively affected. The observations indicate that turf algae growth is an increasing problem that is becoming common in medium exposed and more protected coast and fjord areas in Southern and Western Norway. The fact that kelp plants still survive in reduced densities suggests that the ecosystem has not undergone a comprehensive regime shift, but it is questionable how long the kelp beds will manage to survive these conditions. Studies from Europe, America and Australia can demonstrate similar trends where perennial algae gradually have been replaced by ephemeral turf algae. It is uncertain how these turf algal communities will affect kelp abundance over time. There is reason for concern and need for long-term monitoring of the development of the kelp status at certain areas along the Norwegian coast. 2. Bakgrunn og formål Bakgrunnen for dette prosjektet er NIVAs observasjoner gjennom flere år som antyder storskala og omfattende endringer i kystøkosystemer langs kysten av Skagerrak og Vestlandet (se Moy & Christie 2012). En synliggjøring av problemet ble presentert i Forskning.no våren 2016 og med en link til videodokumentasjon av dårlig tilstand på kysten av Sogn og Fjordane gjennom tre påfølgende år (se også Denne rapporten leveres sammen med en minnepinne som inneholder videoer som viser slik dårlig tilstand i ytre deler av Sogn og Sunnfjord i 2013, 2014, og 2015, samt video- og fotomateriale fra undersøkelsene i I korte trekk går dokumentasjonen ut på å vise hvordan trådalger i sommersesongen tildekker tareskog og andre naturtyper. Dette kan føre til at stabile og bestandige naturtyper som f.eks. tareskoger kan bli påvirket i så stor grad at en forringelse eller en dramatisk endring av naturtypen skjer over tid. Fenomenet med at kortlevde trådalger (turf algae) erstatter flerårige makrofytter som tang, tare og ålegras er de siste tiår blitt et verdensomspennende problem (Wernberg mfl. 2013). Dette er først og fremst beskrevet i sammenheng med eutrofi og klimaendringer, men andre årsaker som trofiske kaskadeeffekter av overfiske er påvist som medvirkende faktor. 5

7 Årsakssammenhengene er vanskelige å påvise og flere faktorer bidrar gjerne sammen og forsterker endringene. NIVAs observasjoner (Moy & Christie 2012) har vist at tareskog i sterkt eksponerte kyststrøk har vært upåvirket av begroing, men innover middels beskyttete strøk og i mer beskyttete kystområder observeres ofte tareblader og hele tareplanter som er mer eller mindre begrodd med både mosdyr, hydroider og trådalger (både grønn-, brun- og rødalger). Denne begroingen stjeler lys fra taren samtidig som den svekker selve tarebladet som etter hvert faller av og tareplantene dør i løpet av sommersesongen. Det er særlig sukkertare som har vært påvirket av dette (Moy & Christie 2012). Trådalger trives ikke der vannbevegelsen er kraftig og er derfor lite forekommende i vanntypen «Åpen eksponert kyst» der man fortsatt har observert friske og fine skoger av stortare. Derimot har disse algene vært observert som mer framtredende i vanntyper som «moderat eksponert kyst» og «beskyttet kyst/skjærgård/fjord». Lokalitetene som her er undersøkt er definert innenfor disse to sistnevnte vanntypene. NIVAs undersøkelser gjennom mange år (Moy & Christie 2012) viser at denne begroingen er et fenomen som starter på forsommeren og der disse trådalgene dør ut og råtner på bunnen utover sensommer og høst. Fenomenet synes å gjenta seg hver sommer, men med litt ulikt omfang og forløp fra år til år (Moy & Christie 2012). Alternativt til langvarige regimeskifter (f.eks. fra tareskog til trådalger) kan det tenkes at trådalgeveksten fører til signifikante sesongmessige endringer, men at naturtypen (tare) er i stand til å bestå og opprettholde sin vesentlige karakter. Sesongmessig variasjon i tareskogens tilstand og utbredelse gjennom sommersesongen kan dokumenteres ved registrering/overvåking, mens årsakssammenhenger og konsekvenser for arter som er tilknyttet tareskogen, ikke enkelt kan dokumenteres ut fra de visuelle undersøkelser som er gjort i foreliggende undersøkelser. Undersøkelsene har hatt til hensikt å registrere miljøtilstanden i makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter i Sognefjorden, samt å følge opp to av stasjonene i Ryfylke for å sammenligne tilstanden mellom sesongene «tidlig sommer» og «sen sommer». Det er så langt utviklet to indekser basert på makroalgevegetasjon for klassifisering av økologisk tilstand i kystvann i enkelte regioner langs kysten (Veileder 2:2013 rev 2015, Walday m fl. 2015), mens det her nevnes at klassifiseringer som nedre voksegrense for ni utvalgte makroalger (MSMDI) og fjæresoneindeksen (RSL/RSLA) ikke er dekkende for å vurdere tilstand forårsaket av forekomster av trådalger i midlere dyp. Abundansen, som f. eks kan anslås som % dekningsgrad av algene, inngår ikke i beregningen av MSMDI, utover det at de ni utvalgte makroalgene må ha minst «spredt» forkomst ved nederste voksedyp. I tilfeller hvor forekomsten av disse algene er svært redusert på midlere dyp, vil dette altså ikke gi utslag på klassifiseringen. I denne undersøkelsen vil vi gjøre en generell vurdering av tilstanden i forhold til vekst av trådalger, men også de mer etablerte indekser vil bli vurdert og diskutert i forhold til observasjonene. I Moy & Christie (2012) vises det til tidligere observasjoner med tett og fin sukkertareskog ned mot nedre voksegrense, og som vi i dag ser for stortare i den ytre mest eksponerte kyst. 6

8 3. Områdebeskrivelse Det ble gjennomført undersøkelser i to områder. I Ryfylke i Rogaland ble to stasjoner (HT#6 og HT#7) gjenbesøkt. Disse stasjonene har blitt undersøkt årlig siden 2009 (med unntak av 2013) i overvåkingsprogrammet «Økosystemovervåking i kystvann» (ØKOKYST-delprogram Rogaland) (Norderhaug mfl. 2016). Stasjonene ble senest undersøkt i juni Stasjonene ligger i økoregion Nordsjøen Sør. Det ble også etablert seks nye stasjoner (HS1-6) i en gradient innover i Sognefjorden i Sogn og Fjordane. Stasjon HS1, HS2 og HS3 ligger i vanntype «moderat eksponert kyst», mens de resterende stasjonene HS4, HS5 og HS6 ligger i vanntype «beskyttet kyst/fjord». Stasjonene ligger i økoregion Nordsjøen Nord og posisjoner for samtlige stasjoner er vist i Figur 1 og Tabell 1. Figur 1. Kart over hardbunnstasjoner som ble undersøkt i september To stasjoner (HT#6 og HT#7) i Ryfylke og seks stasjoner (HS1-6) i Sognefjorden. 7

9 Tabell 1. Stasjonsnavn, tilhørende vannområde og vanntype, posisjoner og undersøkelsesdato for de åtte hardbunnstasjonene som ble undersøkt i september Stasjon Stasjonsnavn Vannområde Vanntype Latitude Longitude Dato HT#6 Tingsholmen Stavangerfjord en ytre Beskyttet kyst/fjord 58, , HT#7 Rossholmen Mastrafjorden Beskyttet 59, , kyst/fjord HS1 Sula Sognesjøen Moderat 60, , eksponert kyst HS2 Kuøyna Sognesjøen Moderat 60, , eksponert kyst HS3 Dingeneset Sognesjøen Moderat 61, , eksponert kyst HS4 Kjekeneset Sognefjorden Beskyttet 61, , kyst/fjord HS5 Kongshamn Sognefjorden Beskyttet 61, , kyst/fjord HS6 Tussviki Sognefjorden Beskyttet 61, , kyst/fjord 4. Metodikk På hver stasjon ble det gjennomført in-situ registrering av makroalger langs vertikale transekter fra ca. 30 m dyp og opp til overflaten. Registreringen ble foretatt ved dykking iht. NS_ES ISO A1.2. Registeringen ble foretatt på annenhver dybdemeter opp til 4 m dyp, hvor det så ble foretatt registreringer for hver dybdemeter opp til overflaten (0 m dyp). Mengden av de registrerte organismene ble bestemt etter en semi-kvantitativ skala (% dekningsgrad): e = enkeltfunn (< 5 %) s = spredt forekomst (5 20 %) v = vanlig forekomst (20 80 %) d = dominerende forekomst (>80 %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt, ble samlet inn og senere bestemt under mikroskop. Registreringene ble foretatt av samme personer som gjennomførte registreringen av makroalgevegetasjon i ØKOKYST Rogaland-programmet i juni I tillegg til dykkeundersøkelser ble det gjennomført videotransekt-registreringer med droppkamera med dybdemåler (undervanns slepekamera operert fra lettbåt). Det ble filmet i 8

10 tre transekter (fire transekter ved stasjon HS1) i nærheten av hver av dykkestasjonene. Det er gjort opptak av alle videotransektene og GPS punkt er tatt ved start og stopp posisjon. Posisjonene er gitt i Tabell 5 og Figur 10 i Vedlegg A. Filmene ble overført til PC, og senere gjennomgått. Siden droppkamera er et manuelt operert slepekamera vil kvaliteten på opptakene være noe prisgitt vær, vind og også selve topografien under vann. Det er derfor viktig å ha flere replikate videoopptak fra hver stasjon for å være sikre på at men kan få brukbare opptak fra hele dybdegradienten. 5. Analyser Som nevnt innledningsvis er det diskutert om de så langt benyttete indeksene for miljøtilstand vil kunne fange opp en dårlig tilstand grunnet trådalgevekst som gradvis overtar for tarevegetasjon. Nedre voksegrense-indeksen er her beregnet for resultatene fra denne undersøkelsen, også slik at det kan vurderes i forhold til mulige andre kriterier for miljøtilstand. Nedre voksegrenseindeksen MSMDI, som er utviklet for å beregne økologisk tilstand i sjøvann, er tidligere beregnet for dykkestasjonene som inngår i ØKOKYST-Rogaland programmet, selv om indeksen kun er godkjent for bruk i økoregion Skagerrak (Veileder 2:2013 rev 2015). For å sammenlikne de to stasjonene som ble undersøkt i Rogaland (HT#6 og HT#7) er det også nå valgt å beregne og presentere nedre voksegrenseindeksen for de foreliggende undersøkelser. Data angående antall taxa, nedre voksegrenser og forekomster av ulike makroalger er hentet fra transektregistreringene. Nederste voksedyp for en art er det dyp hvor en art (voksne individer) forekommer som spredt, eller med en dekningsgrad større enn ca. 5 %. De ni artene som inngår i klassifiseringsskjemaet er: - Krusflik (Chondrus crispus) - Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) - Skolmetang (Halidrys siliqulosa) - Sukkertare (Saccharina latissima) - Krusblekke (Phyllophora pseudoceranoides) eller - Hummerblekke (Coccotylus truncatus) - Teinebusk (Rhodomela confervoides) - Fagerving (Delesseria sanguinea) - Eikeving (Phycodrys rubens) For å kunne foreta beregninger av økologisk tilstand må tre eller flere av artene bli registrert på en stasjon. Artene må ikke være begrenset av substrattilgjengelighet eller dykkedyp. En neqr (normalised Ecological Quality Ratio) verdi beregnes og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en normalisert EQR-verdi (neqr) over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand). Dersom neqr er lavere enn 0,6 skal det vurderes å sette inn tiltak (Veileder 02:2013 rev 2015). 9

11 Droppkamerafilmene er gjennomgått, og informasjon om nedre voksedyp for sukkertare og stortare (Laminaria hyperborea) samt forekomst av trådformete alger, kråkeboller (Echinoidea) og annen begroing er notert. 6. Resultater 6.1 Dykketransekter Dykketransekter gir mest detaljerte data om forekomst og artssammensetning av alger langs transektene, og også forhold mellom forekomst av tare og trådalger, de sistnevnte er i denne undersøkelsen vist som trådalger på bunnen og trådalger på tareblad. Siden begroing på selve tareplanten er et fenomen som observeres utover sommeren, er det mer aktuelt å fokusere på dette problemet om sensommeren sammenliknet med undersøkelser som foretas om våren. Tabell 2 viser antall registrerte makroalgetaxa per stasjon/per undersøkelse, maksimalt dykkedyp ved undersøkelsen og nedre voksedyp for makroalger. Tabellen viser at det ble registrert flest algetaxa (58 taxa) på stasjon HT#6 (juni undersøkelsen) og HT#7 (september undersøkelsen). Det ble registrert færrest algetaxa (41 taxa) på stasjon HS6. På stasjon HT#6 og HT#7, HS1, HS3 og HS4 ble det registrert spredte forekomster av opprette makroalger på nederste dykkedyp. Det må merkes at det av dykketekniske årsaker kun ble dykket ned til 20 m dyp på stasjon HS3 og HS4, på stasjon HT#6 og HT#7 ble det kun dykket til hhv. 28 m og 26 m dyp i september. På stasjon HS6 ble det ikke registrert spredte forekomster av opprette makroalger dypere enn 8 meter. På stasjon HS5 ble det registrert spredte forekomster av den lille rødalgen Pterosiphonia parasittica på 24 m dyp, mens det ikke ble registrert opprette alger igjen før på 10 m dyp. Tabell 2. Antall makroalgetaxa, nederste voksedyp for opprette makroalger (ikke skorpeformete makroalger) i spredt forekomst registrert på de 8 stasjonene som ble undersøkt i HT#6 - jun HT#6 sept HT#7 - jun HT#7 - sept HS1 HS2 HS3 HS4 HS5 HS6 Antall algetaxa Nederste voksedyp (m) for makroalger (spredt forekomst) Max dykkedyp (m) Ryfylke (Rogaland) Det ble registrert tare på alle stasjonene (Figur 2), men bortsett fra vanlig forekomst av stortare i de aller øverste meterne var forekomst av tare mer spredt og flekkvis enn det man 10

12 kunne forvente på slike lokaliteter. På stasjon HT#6 ble det i september registrert høyere forekomster av sukkertare dypere enn 10 m, og lavere forekomster grunnere enn 10 m, sammenliknet med juni-undersøkelsene. På stasjon HT#7 ble det registrert lavere forekomst av sukkertare i september sammenliknet med juni. Forekomsten av stortare var omtrent lik ved begge undersøkelsene på stasjon HT#6. På stasjon HT#7 ble det ikke registrert stortare mellom 7 11 m dyp i juni, mens det ble registrert spredte forekomster i september. Dykketransektene er ikke merket under vann, og det er mulig at små avvik i transektretning er årsaken til forskjellene. HT#6 - jun HT#6 - sept HT#7 - jun HT#7 - sept Dyp (m) SACLA LAMHY ECHIX SACLA LAMHY ECHIX SACLA LAMHY ECHIX SACLA LAMHY ECHIX * * * * Figur 2. Forekomst av sukkertare (SACLA Saccharina latissima grønne kolonner), stortare (LAMHY Laminaria hyperborea blå kolonner) og kråkeboller (ECHIX Echinoidea røde kolonner) fra overflaten (0 m) og ned til nederste dykkedyp (max. 30 m) på de to stasjonene i Ryfylke som ble undersøkt med dykking i juni og september Grå skravering indikerer de dyp som ikke ble undersøkt med dykking. Bredden på de fargede stolpene indikerer artenes prosentvise forekomst etter firedelt semikvantitativ skala beskrevet i teksten over: 5% dekkende stolpe = enkeltfunn, 20% dekkende stolpe = spredt forekomst, 80% dekkende stolpe = vanlig forekomst, heldekkende stolpe = dominerende forekomst. * viser nedre voksedyp for opprette makroalger (spredt forekomst). I september ble HT#6 og HT#7 undersøkt til hhv. 28 og 26 m dyp. 11

13 Sammenlikning av transektene gjennomført i Ryfylket i juni og september viser at det ikke var store forskjeller i antall algetaxa registrert på stasjon HT#7 i juni og september, mens det på stasjon HT#6 ble registrert færre taxa i september sammenliknet med juni (Tabell 2). Selv om tarevegetasjonen kan være redusert på bekostning av framvekst av trådalger, gir ikke dette seg nødvendigvis utslag i beregning av tilstand etter gjeldene indekser. Beregninger av nedre voksegrenseindeksen MSMDI viser at det ble registrert «svært god» tilstand på begge stasjonene ved begge undersøkelsene (Tabell 3). Fullstendig oversikt over nedre voksegrense til de ni utvalgte makroalgeartene er gitt i Vedlegg B. På stasjon HT#7 var det lik neqr-verdi ved begge undersøkelsene, mens på stasjon HT#6 var neqr-verdien noe høyere (bedre tilstand) ved undersøkelsen i september. Årsaken til lavere neqr-verdi i juni er at det da ikke ble registrert spredte forekomster av blekker (hummerblekke og/eller krusblekke) i transektet. Det ble registrert spredte forekomster av juvenile blekker på 28 m, men for at algene skal inngå i indeksberegningen må registreringene være av voksne, reproduserbare individer. I september ble det registrert spredte forekomster av voksen hummerblekke på 28 m dyp. Dette kan ha vært samme de samme individene som ble registrert som juvenile i juni og som har vokst gjennom sommersesongen og blitt identifisert som voksne individer i september. Det må merkes at det ikke er utviklet klassegrenser for nedre voksegrenseindeksen i Rogaland, og at det her er benyttet klassegrenser utviklet for region Skagerrak. Tabell 3. Nedre voksegrense indeks (MSMDI-indeks) beregnet for to stasjoner, HT#6 og HT#7, i Ryfylke. Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. Det finnes ikke klassegrenser for indeksen i Rogaland, men klassegrensene i Skagerrak er benyttet for å beregne økologisk tilstand. Blå farge viser svært god tilstand (neqr > 0,8). Fargen er skravert da indeksen ikke er godkjent for området. Sukkertareskogen er sterkt redusert langs store deler av kysten på Vestlandet hvor tepper av hurtigvoksende og opportunistiske trådalgesamfunn erstatter sukkertareskog eller reduserer rekrutteringspotensial og tarens biologiske kvalitet ved å overgro sjøbunnen og gjenværende tareplanter. Sukkertare overvåkes spesielt i ØKOKYST Rogaland for nettopp å følge med på disse økosystemendringene og utviklingen i sukkertaretilstanden. Tilstanden til sukkertare var i 2015 «svært dårlig» på HT#6 og «god» på HT#7 iht. eget klassifiseringssystem basert på forekomst av sukkertare på ca 6 m dyp (Moy mfl. 2008). Tilsvarende klassifisering i 2016 viser en forverring i sukkertaretilstanden utover sommeren både ved stasjon HT#6 og HT#7 (Tabell 4). Sukkertaretilstanden ved HT#6 ble redusert fra «moderat» til «svært dårlig» tilstand fra sesong «tidlig sommer» (juni 2016) til «sen sommer» (september 2016). Tilsvarende ble tilstanden ved stasjon HT#7 redusert fra «god» til «moderat» mellom de to undersøkelsestidspunktene. 12

14 Tabell 4. Sukkertaretilstand ved to stasjoner, HT#6 og HT#7, i Ryfylke i juni og september Tilstandsvurderingen er vurdert etter forekomst av sukkertare på ca. 6 meters dyp. Tilstanden er vurdert etter et eget klassifiseringssystem fra Moy mfl Sukkertaretilstanden er ikke et kvalitetselement i vannforskriften og fargene er derfor skravert. Borte Enkeltfunn Spredt Vanlig Dominerende Ved dykkeundersøkelsene i Ryfylke ble det allerede i juni registrert store forekomster av trådformete alger på fjellet som dannet tette belegg av alger på bunnen (Figur 3a og c). På stasjon HT#6 hadde tareplantene som vokste dypere enn 5 m dyp ikke mye påvekstalger på lamina (bladene) i juni, mens de grunnere enn 3 m dyp hadde en del påvekst av rødalgen rekeklo (Ceramium spp) og brunalgegruppen sli (Ectocarpus spp) (Figur 3b og d). På stasjon HT#7 ble det registrert store mengder av påvekstalger, spesielt av brunalgegruppen sli, på tareplantene fra ca. 10 m dyp og opp til overflaten (Figur 3e og f). a. b. c. d. e. f. 13

15 Figur 3. Bilder fra stasjon HT#6 og HT#7 i juni. a. HT#6. Trådformete alger på fjell. b. HT#6. Sukkertare uten påvekstalger på ca. 8 m dyp. c. HT#6. Brunalgen bleiktuste (Spermatochnus paradoxus) overgror sukkertare. d. HT#6. Stortare med noe påvekstalger og mosdyr (Bryozoa) på ca. 1 m dyp. e. HT#7. Trådformete brunalger (hovedsakelig Ectocarpus spp.). overgror sukkertare. f. HT#7. Stortare med noe påvekstalger og mosdyr på ca 1 m dyp. Figur 4 viser at det er tett med trådalgevekst på bunnen gjennom sommerhalvåret på begge stasjoner, og også en del trådalger som vokser på tarebladene, men med noe variasjon mellom innsamlingstidspunktene. Det ble gjort en sammenlikning av forekomsten av enkelte makroalger som en ofte finner på fjell (rødalgene Trailliella intricata og Heterosiphonia japonica og brunalgene Spermatochnus paradoxus, Desmarestia viridis og Aperococcus bullosus), med makroalger som en ofte finner på lamina (rødalgene Ceramium spp, Callithamnion spp. og brunalgene Ectocarpus spp.) (Figur 4). Figur 4 viser at det hovedsakelig ble registrert noe lavere forekomster av de små trådformete rødalgene T. intricata og H. japonica i september-undersøkelsene, sammenliknet med juniundersøkelsene. På stasjon HT#7 ble det registrert høyere forekomst av H. japonica grunnere enn 10 m dyp i september, sammenliknet med juni. Det er vanlig å finne T. intricata og H. japonica i hele transektet, de er relativt små og danner ofte et rødt «teppe» på fjellet (Figur 5c) Brunalgene S. paradoxus, D. viridis og A. bullosus er vanlige på grunnere vann (2 15/20 m dyp). A. bullosus er en ettårig, bladformet sommeralge som ble registrert i relativt høye forekomster i juni undersøkelsene. Algen er vanlig å finne i trådalgemattene og er derfor inkludert under det vi kaller trådformete alger. S. paradoxus kan danne store «skyer» som vokser over og helt dekker substratet og andre alger og dyr. Figur 4 viser at de tre brunalgeartene var vanlige på begge stasjonene i juni-undersøkelsen, mens de var nærmest fraværende i september-undersøkelsen. Det ble gjort et enkeltfunn av A. bullosus på stasjon HT#6, og spredte forekomster av S. paradoxus mellom 1 6 m dyp) på stasjon HT#7 i september. Det ble generelt registrert høyere forekomster av røde trådformete alger som er vanlige å finne på lamina (Ceramium spp. og Callithamnion spp.) i september-undersøkelsen sammenliknet med juni-undersøkelsen (Figur 4, Figur 5d), mens det ble registrert lavere forekomster av de brune trådformete algene i gruppen Ectocarpus spp (Figur 4). Trådformete alger som vokser på lamina er vanligst å finne i de øverste 5 m. 14

16 HT#6 - jun HT#6 - sept HT#7 - jun HT#7 - sept På fjell På lamina På fjell På lamina På fjell På lamina På fjell På lamina Dyp (m) TRAIN HETJA SPEPA DESVI ASPBU CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA SPEPA DESVI ASPBU CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA SPEPA DESVI ASPBU CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA SPEPA DESVI ASPBU CERRU CALLZ ECTOZ Figur 4. Forekomst av Trailliella intricata (TRAIN), Heterosiphonia japonica (HETJA), Spermatochnus paradoxus (SPEPA), Desmarestia viridis (DESVI), Aperococcus bullosus (ASPBU), Ceramium spp, (CERRU), Callithamnion spp.(callz) og Ectocarpus spp. (ECTOZ) fra nederste dykkedyp (max. 30 m) og opp til overflaten (o m) på de to stasjonene i Ryfylke (HT#6 og HT#7) som ble undersøkt i juni og september Grå skravering indikerer de dyp som ikke ble undersøkt med dykking. Oransje stolper viser forekomst av makroalger som er vanlig å finne voksende på fjell. Brune stolper viser forekomst av makroalger som er vanlig å finne voksende på lamina. Bredden på de fargede stolpene indikerer prosentvis forekomst etter firedelt semikvantitativ skala beskrevet i teksten over: 5% dekkende stolpe = enkeltfunn, 20% dekkende stolpe = spredt forekomst, 80% dekkende stolpe = vanlig forekomst, heldekkende stolpe = dominerende forekomst. I september ble HT#6 og HT#7 undersøkt til hhv. 28 og 26 m dyp. I september-undersøkelsen ble det registrert lavere forekomster av trådformete alger på fjell, men noe høyere forekomst av røde trådformete alger på lamina enn i juniundersøkelsen (Figur 4). I september-undersøkelsen ble det registrert belegg av bakterien Beggiatoa, som er vanlig å se når organisk materiale begynner å gå i forråtnelse (Figur 5a). Lamina på tareplantene var mer slitt i september sammenliknet med juni. Det ble ikke foretatt registreringer av dyr i transektene i september, men det var en tydelig høyere forekomst av skorpeformete og buskete mosdyr på lamina enn i juni-undersøkelsen (Figur 5b). 15

17 a. b. c. d. Figur 5. Bilder fra stasjon HT#6 i september a. Forråtnelsesbakterien Beggiatoa over «teppe» med trådformete rødalger i september. b. Stortarelamina dekket av sediment og skorpeformete mosdyr c. «Teppe» med rødalgen T. intricata på fjell d. Rødalgene Ceramium spp. og Callithamnion spp., og skorpeformete mosdyr på tarelamina Sognefjorden (Sogn og Fjordane) Sognefjorden er mer vid og åpen med mindre skjærgård enn ved stasjonene i Ryfylke, og på stasjonene i Sognefjorden var stortare den vanligste tarearten. Bortsett fra på den ytterste stasjonen hvor stortare i sin vanlige form med tykk, stiv stilk og brede flikete blad dominerte langs hele dybdeintervallet, var det en annen variant av stortare (L. hyperborea cucullata) som dominerte på de dypeste nivåene på stasjonene lokalisert lengere inn i Sognefjorden, fra stasjon HS2 og inn til stasjon HS6. Dette er fjord-form av stortare som også blir kalt «skinnbroktare», den har tynnere og mer bøyelig stilk og et stort rundt blad stort sett uten tydelige fliker. Det har tidligere vært mest observert at sukkertare har vært overgrodd av trådalger og annen begroing, men denne undersøkelsen viser at også stortare kan bli tett begrodd, dette gjelder da begge de nevnte formene av stortare. Det ble observert spredte forekomster og/eller enkeltfunn av sukkertare på ulike dyp (Figur 6). På stasjon HS3 var det 16

18 imidlertid vanlig forekomst av sukkertare på 8 m dyp. På stasjon HS4, HS5 og HS6 ble det registrert store forekomster av langpigget kråkebolle (Echinus acutus) (Figur 7). Spesielt viste stasjon HS5 og HS6 tydelige tegn på kråkebollenedbeiting (lite algevegetasjon i dypet, og grunt nedre voksedyp). På stasjon HS3 og HS4 ble det kun dykket til ca. 20 m dyp. Gjennomgang av droppkamerafilmen tatt like ved dykketransektet på stasjon HS3, viste at den nederste registreringen av tare var et enkeltfunn av sukkertare på 21 m dyp. Droppkamerafilmen tatt like ved dykketransektet på stasjon HS4 viste at det ikke var tare dypere enn 20 m. Det var tydelige tegn på kråkebollenbeiting dypere enn 20 m (spredte forekomster av langpiggete kråkeboller og lite synlig makroalgevegetasjon). HS1 HS2 HS3 HS4 HS5 HS6 Dyp (m) SACLA LAMHY ECHIX SACLA LAMHY ECHIX SACLA LAMHY ECHIX SACLA LAMHY ECHIX SACLA LAMHY ECHIX SACLA 8 * * * * * * LAMHY ECHIX Figur 6. Forekomst av sukkertare (SACLA Saccharina latissima grønne kolonner), stortare (LAMHY Laminaria hyperborea blå kolonner) og kråkeboller (ECHIX Echinoidea røde kolonner) fra overflaten (0 m) og ned til nederste dykkedyp (max. 30 m) på de seks stasjonene i Sognefjorden som ble undersøkt med dykking i september Grå skravering indikerer de dyp som ikke ble undersøkt med dykking. Bredden på de fargede stolpene indikerer prosentvis forekomst etter firedelt semikvantitativ skala beskrevet i teksten over: 5% dekkende stolpe = enkeltfunn, 20% dekkende stolpe = spredt forekomst, 80% dekkende stolpe = vanlig forekomst, heldekkende stolpe = dominerende forekomst. * viser nedre voksedyp for opprette makroalger (spredt forekomst). HS1 ble dykkerundersøkt til 22m, mens HS3 og HS4 ble dykkerundersøkt til 20 m dyp. 17

19 a. b. Figur 7. a. Langpiggete kråkeboller på fjell på stasjon HS6. b. Langpigget kråkebolle, rød kråkebolle (Echinus esculentus) og vanlig korstroll (Asterias rubens) på nedbeitet stortare på stasjon HS5 Figur 8 viser at trådalger dominerer bunnen på stasjonene innover i Sognefjorden, og at trådalger også er vanlige på tarebladene. Det ble gjort en sammenlikning av forekomsten av enkelte makroalger som en ofte finner på fjell (T. intricata og H. japonica) med de en ofte finner på lamina på tareplanter (Ceramium spp, Callithamnion spp. og Ectocarpus spp.) (Figur 8). Brunalgene som en ofte finner i store mengder på fjell på sommeren (S. paradoxus, D. viridis og A. bullosus) var nesten fraværende på stasjonene i Sognefjorden, og er derfor ikke inkludert i figuren. På stasjonene i Sognefjorden ble det registrert store forekomster av de små rødalgene T. intricata og H. japonica på stasjon HS1-4 (Figur 8). På stasjon HS5 ble artene hovedsakelig registrert grunnere enn 10 m dyp, og på stasjon HS6 ble det kun gjort to registreringer av dem. Stasjon HS5 og HS6 var de stasjonene som var sterkest påvirket av kråkebollenedbeiting (Figur 6). Det ble registrert store forekomster av trådformete alger på lamina på stasjon HS3 HS6 (Figur 8, Figur 9d og f). På stasjon HS6 ble det registrert dominerende forekomster av den trådformete brunalgen Ectocarpus siliculosus på 4-5 m dyp (Figur 8, Figur 9e). Denne vokste hovedsakelig på substratet og ikke på lamina. Stasjon HS1 og HS2 er plassert helt ytterst i Sognefjorden, og er utsatt for høyere bølgeeksponering enn de andre stasjonene. Økt bølgeeksponering er trolig årsaken til at forekomsten av trådformete alger på lamina er lavere på de to ytterste stasjonene (Figur 9a). Stortarens lamina var generelt svært begrodd av skorpeformete og buskete mosdyr, også på de mest eksponerte stasjonene (HS1 og HS2) (Figur 9b og c). Vi har ingen tidligere dykkeregistreringer eller annet godt dokumentert materiale fra Sognefjorden å sammenlikne med, men den tydelige begroingen på tareblader både av mosdyr og trådalger må karakteriseres som dårlig tilstand for begge former av stortare innover i fjorden. 18

20 Dyp (m) HS1 HS2 HS3 HS4 HS5 HS6 Fjell Lamina Fjell Lamina Fjell Lamina Fjell Lamina Fjell Lamina Fjell Lamina TRAIN HETJA CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA CERRU CALLZ ECTOZ TRAIN HETJA CERRU CALLZ ECTOZ Figur 8. Forekomst av Trailliella intricata (TRAIN), Heterosiphonia japonica (HETJA), Ceramium spp, (CERRU), Callithamnion spp. (CALLZ) og Ectocarpus spp. (ECTOZ) fra nederste dykkedyp (max. 30 m) og opp til overflaten (o m) på de seks stasjonene i Sognefjorden (HS1-6) som ble undersøkt i september Grå skravering indikerer de dyp som ikke ble undersøkt med dykking. Oransje stolper viser forekomst av makroalger som er vanlig å finne voksende på fjell. Brune stolper viser forekomst av makroalger som er vanlig å finne voksende på tarelamina. Bredden på de fargede stolpene indikerer prosentvis forekomst etter firedelt semikvantitativ skala beskrevet i teksten over: 5% dekkende stolpe = enkeltfunn, 20% dekkende stolpe = spredt forekomst, 80% dekkende stolpe = vanlig forekomst, heldekkende stolpe = dominerende forekomst. HS1 ble dykkerundersøkt til 22m, mens HS3 og HS4 ble dykkerundersøkt til 20 m dyp. 19

21 a. b. c. d. e. f. Figur 9. Bilder fra dykkeundersøkelsene i Sognefjorden september a. HS1. Stortare med noe påvekst av hydroider og skorpeformete mosdyr. b. HS1. Skorpeformete mosdyr dekker stortarelamina. c. HS3. Stortarelamina begrodd av skorpeformete og buskete mosdyr. d. HS5. Trådformete rødalger (hovedsakelig Ceramium spp.) dekker stortarelamina. e. HS6. Trådformete brunalger (hovedsakelig Ectocarpus siliqulosus) dekker substratet på ca 5 m dyp. f. HS6. Trådformete rødalger (hovedsakelig Ceramium spp.) dekker sukkertarelamina. 6.2 Droppkameraundersøkelser Videre følger en kort oppsummering av observasjoner gjort under droppkameraundersøkelsene. For tette kortvokste tepper med trådalger (Figur 5c) benyttes ordet «lurv». De replikate transektene fra hver lokalitet viser i store trekk innbyrdes likhet og kan således karakteriseres som representative for lokaliteten. Droppkamera videoene (som følger som ekstra vedlegg på en minnepinne) synliggjør på en annen måte enn presentasjonen av 20

22 dykkeundersøkelsene den tette vegetasjonen av trådalger og hvordan tarevegetasjonen kan påvirkes av begroing på bunnen og på taren selv. Et tydelig overordnet mønster er spredt sukkertare vegetasjon og et tett teppe av trådalger i Ryfylke, mens stortare og særlig den spesielle fjordformen av stortare er mer vanlig i Sognefjorden. Begge steder viser særlig at tare grunnere enn 10 m dyp er til dels overgrodd, og noen steder så sterkt overgrodd at den knapt er synlig (jf. Figur 9d). HT#6, Stavangerfjorden ytre Lurv dominerte fra dypeste registrering og opp til grunt vann på alle tre transektene. Fra m dyp var det spredt forekomst av tare, både sukkertare og stortare. Det var hovedsakelig den bladformete varianten (cucullata) av stortare som ble registrert. Sukkertare ble registrert videre oppover fra 15 m og forekomstene varierte mellom spredt og vanlig. Mye av sukkertaren var begrodd, men flere planter var tilsynelatende i god forfatning og vil sannsynligvis være i stand til å produsere sporer og sikre formering utover høsten og vinteren. Lurven ble mer frodig på grunt vann og dekket bunnen sammen med grønnalgen Codium fragile. Helt øverst var det tare, hovedsakelig stortare, som var tett begrodd med mosdyr og rødalger. Det ble observert mye tangkutling og leppefisk i transektene. HT#7, Mastrafjorden Denne stasjonen viser mye av det samme bildet som HT#6. Det ble observert store forekomster av lurv og en del begrodd tare, noen steder var tare så kraftig overgrodd at de knapt var synlige. Det er også her tydelig at sommeralger som f.eks. martaum (Chorda filum) begynner å dø ut og gå i forråtnelse. Hvitt belegg av bakterien Beggiatoa begynner å bli synlig og vil sannsynligvis øke utover høsten. De store mengdene med trådalger som man ser på videoen vil i stor grad dø og gå i oppløsning og kan forårsake nedslamming av bunnen. Det kan tenkes at den relativt lave tettheten av tare kan være forårsaket av et belegg av trådalger og slam som hindrer nye tareplanter å slå seg ned på bunnen. HS1, Sognesjøen Det ble tatt 4 videotransekt her. Dette var den mest bølgeeksponerte stasjonen, og det var tydelig friskere forhold her sammenliknet med de andre stasjonene: Det ble observert mindre sedimentering i lurven, og det var en tett og stor tareskog som startet på ca m dyp og gikk helt opp til fjæra. Tareplantene var sterkt begrodd med mosdyr, men begroingen avtok opp mot overflaten. Det ble observert noe torskefisk og en del leppefisk på videoopptakene. HS2, Sognesjøen Som ved stasjon HS1 var det tett og stor stortareskog ved stasjonen, men plantene var mer begrodd og slitte enn ved stasjon HS1. I motsetning til HS1 med normal tareskog i hele dybdeintervallet, var de dypeste partiene her dominert av cucullata formen av stortare, og denne var sterkt begrodd med mosdyr. Det ble observert en del sedimentering på lurven, og også døde algerester. Det ble observert en del sekkedyr (Ascidiacea) på fjellveggene i de dypeste registreringene. Tett og fin tareskog helt øverst i fjæra tyder på at det er god bølgebevegelse i området. Det ble observert store mengder tangkutling på filmene. HS3, Sognesjøen Stasjonen var preget av lurv, men også tett vegetasjon av meget begrodd stortare og noen innslag av sukkertare. Stortare på grunt vann var tett begrodd av både mosdyr og trådalger, men var noe finere helt opp mot overflaten. Som ved stasjon HS2, ble det observert en del 21

23 sekkedyr på dype fjellvegger. Dette tyder på at det er gode næringsforhold (mye organiske partikler i vannmassene) for filtrerende dyr. HS4, Sognefjorden De dypeste områdene var tydelig påvirket av beiting fra den langpiggete kråkebollen (Echinus acutus). De grunneste partiene er dominert av tare (hovedsakelig stortare) som er sterkt overgrodd med trådalger og mosdyr. Bunnen hadde også et tett dekke av lurv på dyp grunnere enn der kråkebollebeitingen foregår. HS5, Sognefjorden Det er kraftig beiting av den langpiggete kråkebollen ved stasjonen. Det meste av lurv og tare er fraværende (beitet ned) helt opp til ca. 7-8 m dyp. Fra 7 8 m dyp og opp mot overflaten var det derimot dominerende med lurv og andre trådformete alger. Det ble også observert sterkt overgrodde tareplanter; for det meste stortare begrodd med trådformete rødalger og mosdyr. HS6, Sognefjorden Det var kraftig kråkebollebeiting opp til rundt 7-8 m dyp. Fra 7 8 m dyp var det dominerende med trådformete alger. De trådformete algene vokste hovedsakelig på fjellet, men også på de få, spredte tareplantene som ble observert. De trådformete algene vokste så tett på tareplantene at det tidvis var vanskelig å gjenkjenne arten, men det virket å være spredte forekomster av både sukkertare og stortare. Tangen som vokser i tidevannssonen så frisk og fin ut. 6.3 Konklusjon og samlet vurdering De undersøkte stasjonene i Ryfylke og Sognefjorden viste sterk tilgroing av trådformete alger, både på bunnen og på taren. I områder man ville forventet å finne tette tareskoger er det i stedet spredt med tare mens bunnen er dominert av trådalger. Unntak var den ytterste, mest bølgeeksponerte stasjonen i Sognefjorden (HS1), som hadde relativt fin stortare. Det var også kraftig begroing av mosdyr på lamina (tarebladene), selv på den ytterste stasjonen i Sognefjorden der forekomst av trådalger var lav. Det var også forskjeller mellom de to områdene med mer spredt forekomst av sukkertare i Ryfylke og noe tettere vegetasjon av begrodd stortare (vanlig form og formen cucullata) på dypere partier i Sognefjorden. Det har under problematikken knyttet til overgroing av trådalger vært mest fokus på observasjoner der sukkertare har blitt påvirket, mens denne undersøkelsen har påvist stedvis kraftig påvekst på stortare, noe som mulig må tolkes som en utvikling mot mer begroing utover i mer eksponerte lokaliteter. På middels eksponerte stasjoner i Sognefjorden har stortare blitt såpass kraftig begrodd at bladet knapt har vært synlig. Trådalgene konkurrerer ut tare og andre flerårige alger (også ålegras) ved at de dekker til og hindrer lystilgang og svekker bladet. Tett trådalgevekst på bunnen hindrer tareplantenes rekruttering siden taren er avhengig av å feste seg til fast underlag. Sammenliknet med observasjoner fra mange år med kartlegging og overvåking (Moy mfl. 2007, 2008, 2012, NIVAs upubliserte materiale) synes det som om framvekst av trådalger de siste årene har vært et årlig fenomen i sommerhalvåret og vår observasjon av begroing på stortare kan tyde på at dette er et økende problem. Årsaken til at man fortsatt finner tarevekst kan forklares ved at enkelte tareplanter overlever sommeren i en slik forfatning at de er i stand til å produsere sporer utover høsten, noe våre 22

24 observasjoner på de fleste stasjoner tyder på. Siden trådalgene blir redusert og råtner utover høsten vil det kunne frigjøres fjellbunn der neste generasjon tare kan feste seg så sant restene av algene og den observerte sedimenteringen blir vasket bort før taren slipper sine sporer seinhøstes/vinter. Selv om det er mangel på fyldig dokumentasjon av tilstand til tare i mer historisk perspektiv, tyder enkelte data presentert av Moy & Christie (2012) på at det før år 2000 var flere stasjoner med tett sukkertareskog nedover i sublittoralen der det i senere tid har vært funnet mer dominans av trådalger (i likhet med hva Filbee-Dexter m fl har presentert fra den andre siden av Atlanteren). Det er sannsynlig at tareforekomster i Nordsjø-regionen har vært slik man observerer lenger nord (f.eks. NIVAs registreringer under naturtypekartlegging i Nordland), friske og tette forekomster av stortare fra ytre kyst og et stykke inn i midtre kyst der den gradvis går over i tette og fine forekomster av sukkertare i skjærgården og innover i fjordene. Sammenlikning mellom undersøkelsene i Ryfylke gjort i juni med de i september viste at forekomsten av trådformede alger var høy i begge perioder. Trådalgesamfunnene var imidlertid dominert av ulike arter ved de to undersøkelsestidspunktene. Enkelte av de trådformete algeartene som danner store matter på bunnen, er typiske sommeralger, disse hadde høyest forekomst i juni. Disse kortlevde sommeralgene dør ut i løpet av sensommeren og forråtnelsesprosessen kunne stedvis observeres som bakteriebelegg på bunnen under september undersøkelsen. Flere av de trådformete algene som er vanligere å finne på tarens lamina hadde imidlertid økt forekomst og var mer dominerende på sensommeren enn i juni. Siden begroing på selve tarebladet er en prosess som foregår i økende grad utover i sommersesongen er det naturlig at denne undersøkelsen i større grad fokuserer på denne begroingen sammenliknet med tidligere undersøkelser (ØKOKYST mm) som foregår i juni. Man er kjent med at tareplantene blir mer sårbare for begroing etter at lengdeveksten for bladet avtar på forsommeren, samtidig som at trådalgenes vekst tiltar utover i sommersesongen. Tett trådalgevekst på lamina gir skyggeeffekt og redusert evne til lysopptak hos tareplantene. I tillegg blir tarebladene sprø/skjøre og rives lettere i stykker (Andersen mfl. 2011). Det er sannsynlig å anta at den høye forekomsten av trådalger og trådalgenes effekt på tareplantene gjennom sommermånedene har bidratt til reduksjon i forekomst av sukkertare på stasjonene (HT#6 og HT#7) mellom undersøkelsene i juni og september og således også til forverringen i sukkertaretilstanden (iht. klassifiseringssystemet fra Moy mfl. 2008,Tabell 4). NIVAs upubliserte materiale fra 2012 (vist som bildeserie i NIVAs tilbud til Miljødirektoratet) viser en endring i trådalgedominans gjennom sesongen fra juni til september, og som tydelig påvirker tareplantene. Det ble registrert tette matter av små trådformete rødalger på fjellet på stort sett alle dyp, på alle stasjoner i undersøkelsen. Unntakene var de to innerste stasjonene i Sognefjorden hvor det var tydelig kråkebollenedbeiting i dybdeintervallet fra ca. 8 til 30 meters dyp som fjerner alle alger. Trådalgene var ofte dekket av sediment på dypt vann og opp til de dyp der bølgebevegelsen bidrar til å fjerne sedimentet. På videotransektene ser derfor rødalgene gråbrune ut på grunn av tilslamming. Selv om tareplanter forekommer spredt og til dels vanlig flere steder på de fleste stasjonene, er forekomstene flekkvis fordelt og tilstanden til individene dårlig. Både sukkertare og stortare synes å bli sterkt overgrodd, men det finnes også planter som ser ut til å være i bedre tilstand. Tare må imidlertid vokse på fast underlag og med trådalger og slam som 23

25 dekker bunnen vil rekruttering og gjenvekst av tette tareforekomster bli vanskelig. Denne undersøkelsens resultater er i tråd med hva sukkertareprosjektene påviste (Moy mfl. 2007, 2008, 2012). Gjengroing og nedslamming synes å ha blitt et vanlig fenomen på middels- og mer beskyttete kyststrekninger av Skagerrak og Vestlandet. At tareplantene fortsatt klarer å holde stand i reduserte tettheter tyder på at man foreløpig ikke har et fullstendig regimeskift, men det kan stilles spørsmål ved hvor lenge taren klarer å overleve disse forholdene. Undersøkelser fra Europa, Amerika og Australia kan vise til tilsvarende trender der flerårige alger som tang og tare gradvis blir erstattet med ettårige trådalger som særlig dominerer i sommersesongen (Filbee-Dexter mfl. 2016, Wernberg mfl. 2011). Per i dag er det utviklet to typer indekser for å vurdere økologisk tilstand for kvalitetselementet makroalger; Nedre voksegrense («Multi Species Macroalgae Depth Index», MSMDI) og fjæresoneindeks med og uten beregning av algenes dekningsgrad (hhv. «Reduced Species List with Abundance», RSLA, og «Reduced Species List», RSL). Det ble ikke foretatt fjæresoneundersøkelser på stasjonene, men tilstanden i fjæresonen ble vurdert fra droppkamera observasjoner og registrering av alger på null meter i dykketransekt. Til tross for sterk begroing av trådformete alger og mosdyr på tareplanter og på fjell, og til dels kraftig sedimentering på de fleste undersøkte stasjonene i sublittoralen, viser ikke organismesamfunnet i fjæresonen tilsvarende, tydelige tegn på overgroing fra trådalger eller sedimentering. På de to gjenbesøkte stasjonene i Ryfylke (HT#6 og HT#7) ble det foretatt indeksberegning for den biologiske kvalitetsindeksen for nedre voksegrense (MSMDI) for vurdering av økologisk tilstand og for sammenligning med tidligere, tilsvarende indeksberegninger på disse stasjonene (Norderhaug mfl. 2016). Begge stasjonene viste tilstand «svært god» iht. klassegrensene for Skagerrak og resultatene samsvarer dermed med MSMDI beregninger foretatt ved stasjonene i perioden (Norderhaug mfl. 2016). Det må imidlertid merkes at det per i dag ikke er utviklet klassegrenser for MSMDI eller for RSLA/RSL for Rogaland og vurdering av økologisk tilstand basert på klassegrenser fra Skagerrak gir i dette tilfellet ikke et helt riktig bilde av miljøtilstanden. Resultatene fra denne undersøkelsen indikerer at undersøkelser av kun fjæresonesamfunnet og/eller nedre voksegrense til et utvalg makroalger vil gi begrenset informasjon om algesamfunnets økologiske tilstand i form av forekomster av trådformete alger og om kvaliteten til tareplantene i hele dybdeintervallet i sublittoralen. I det så langt utførte arbeidet med utvikling av makroalgeindeks i vannforskriften (jf. Walday mfl. 2015) er det vist til komboindeksen (fjæresone og nedre voksegrense), men det er også i denne rapporten påpekt at denne kan være ufullstendig og at påvekstalger må vurderes som en ny early-warning indikator. Ut fra denne undersøkelsen i 2016 kan vi antyde at tilstanden for nedre voksegrense og for tidevannssonen kan synes god, mens forholdet mellom tareskog og trådalger indikerer en dårlig tilstand i sonen mellom nedre voksegrense og den øverste meteren der bølgeenergi medvirker til bedre forhold for de langtlevende algene. Det er således grunn til å følge opp vurderingen om å inkludere trådalger og påvekst på tare. Sukkertareundersøkelsene (Moy mfl. 2007, 2008, 2012) påviste redusert forekomst av sukkertare, mens denne undersøkelsen har også vist at stortare kan bli overgrodd av trådalger når man kommer innover i mer beskyttete områder innenfor stortarens leveområde. Med bakgrunn i tidligere undersøkelser og denne undersøkelsen som viser en flerårig trend der særlig tare blir erstattet med trådlager, er det grunn til å foreslå at det utvikles en ny indikator for økologisk tilstand basert på en modell som tar hensyn til forhold som «dekning av tare» * «begroing på tarens blad» * «dekning av trådalger på bunnen». En slik modell eller indeks må også ta hensyn til sesong siden trådalger på bunnen og påvekstalger er et 24

26 sommerfenomen. Det bør foretas en grundig vurdering og undersøkelser på mulige referanselokaliteter i arbeidet med alternative indekser. Det er ut fra denne undersøkelsen og i samsvar med tidligere undersøkelser (Moy mfl. 2007, 2008, 2012, Andersen m fl. 2011) grunn til å se med bekymring på utviklingen for tareforekomster på Vestlandet, og det er derfor viktig å følge med på hvordan situasjonen utvikler seg. Som nevnt over er det et økende problem internasjonalt og en overvåking vil kunne avdekke om det foregår en gradvis overgang mot et varig regimeskifte der trådformete alger overtar (se Filbee-Dekster m fl. 2016). 25

27 6.4 Referanser Andersen, G. S., Steen, H., Christie, H., Fredriksen, S., Moy, F. E Seasonal patterns of Sporophyte Growth, Fertility, Fouling, and Mortality of Saccharina latissima in Skagerrak, Norway: Implications for Forest Recovery. Journal of marine Biology, doi: /2011/ Veilederen 02:2013: Klassifisering av miljøtilstand i vann: Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver Miljødirektoratet. Filbee-Dexter, K., Feehan, C. J., Scheibling, R. E Large-scale degradation of a kelp ecosystem in an ocean warming hotspot. Mar Ecol. Prog. Ser. 543: Moy, F., Hartvig, C., Tveiten, L Undersøkelser av sukkertare i Hardangerfjorden Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli NIVA rapport Moy, F., Christie, H., Steen, H., Stålnacke, P., Aksnes, D., Alve, E., Aure, J., Bekkby, T., Fredriksen, S., Gitmark, J., Hackett, B., Magnussen, J., Pengerud, A., Sjøtun, K., Sørensen, K., Tveiten, L., Øygarden, L., Åsen, P. A. Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet NIVA rapport Moy, F., Christie, H. Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway Marine Biology Research, 8:4, Norderhaug, K. M., Naustvoll L. J., Trannum, H. C., Gitmark, J., Moy, F., Fagerli, C. W., Kile, M. R., Tveiten, L., Håvardstun, J., Vedal, J., Walday, M ØKOKYST delprogram Rogaland. Årsrapport Miljødirektoratets rapport M Walday, M., Gundersen H., Gitmark, J., Bekkby, T., Norderhaug, K.M., Pedersen, A. Videreutvikling av makroalgeindeksen for klassifisering av miljøtilstand i kystvann. Miljødirektoratets rapport M Wernberg, T. Smale, D. Tuya, F. Thomsen, M. S. Langlois, T. J. de Bettignies, T. Bennett, S. Rosseaux, C. S. An extreme climatic event alters marine ecosystem structure in a global biodiversity hotspot. Nature Climate Change, 3(1):78-82, Jan Wernberg, T., Russel, B. D., Moore, P. Impacts of climate change in a global hotspot for temperate marine biodiversity and ocean warming. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology, 400 (1-2):

28 Vedlegg A Tabell 5. Posisjoner og startdyp for droppkamera-transekter filmet i september 2016 Område Tingsholmen (HT#6) Rossholmen (HT#7) Sula (HS1) Kuøyna (HS2) Dingeneset (HS3) Stasjon waypoint Latitude Longitude Dato Startdyp Film nr. 7 58, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0564 5, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,9965 4, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,1092 5, ,

29 Område Stasjon waypoint Latitude Longitude Dato Startdyp Film nr ,1096 5, Kjekeneset (HS4) Kongshamn (HS5) Tussviki (HS6) , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 7 32,5 9 36,

30 Figur 10. Stasjoner for dykketransekter (røde sirkler) og droppkameratransekter (x markerer start og stopp posisjon for transektene). Vedlegg B Ryfylke - Nedre voksedyp (spredt forekomst) for ni utvalgte arter som inngår i nedre voksegrense (MSMDI) - indeksen Art Norsk navn Stasjon /undersøkelsesperiode / nedre voksedyp (m) HT#6 HT#7 Juni Sept Juni Sept Chondrus crispus Krusflik Furcellaria lumbricalis Svartkluft Halidrys siluquosa Skolmetang 12 Saccharina latissima Sukkertare Phyllophora pseudoceranoides / Coccotylus truncata Krusblekke/ Hummerblekke Rhodomela confervoides Teinebusk Delesseria sanguinea Fagerving Phycodrys rubens Eikeving