Miljøtiltak og forsøk med restituering av plante og dyreliv i Oslo Havn, Tjuvholmen og Bjørvika

Transkript

1 NOTAT 19. februar 2014 Til: Oslo Havn KF Fra: NIVA Sak: Rapport fra undersøkelse i Oslo Havn, desember 2013 Miljøtiltak og forsøk med restituering av plante og dyreliv i Oslo Havn, Tjuvholmen og Bjørvika Hartvig Christie, Janne K Gitmark, Camilla W Fagerli NIVA Forord NIVA har på oppdrag fra Oslo Havn KF foretatt en undersøkelse på Tjuvholmen og i Bjørvika for å følge opp tidligere observasjoner av de miljøforbedringstiltak som ble foretatt i forbindelse med utbygging på Tjuvholmen, opprensing i Bjørvika, samt av begroing på vestsiden av Operaen. Vi takker for god kontakt og samarbeid med Helene Lo Cascio Sætre og Heidi Neilson i Oslo Havn KF. Oslo Hartvig Christie Innledning Flere store utbyggingsprosjekter og en lang rekke inngrep har medført endringer i miljøet i Oslo havn. Mange av disse har forringet det marine liv, mens noen av de siste endringene, slik som tildekking med rent sediment og forbedret vannrensing, har hatt som hensikt å gi positive effekter på miljøet. Det har i tillegg til forbedring av bunnsedimenter vært interesse for tiltak for ytterligere å hjelpe og framskynde marint liv til Oslos havneområde. NIVA-rapporter har med bakgrunn i egne undersøkelser og eldre materiale fra Universitetet i Oslo, kunnet fastslå at det er grunnlag for et begrenset mangfold av planter og dyr i Oslo havn. Det er naturlig for indre beskyttete fjordområder påvirket av ferskvannsavrenning å være noe mindre artsrike enn rene marine miljøer. Som et miljøforbedringstiltak ble det i løpet av satt i gang prosjekter som skulle prøve ut effekten av utplassering av ulike strukturer som skulle framskynde og øke mengde og mangfold av marine organismer. Det første og det største av disse prosjektene ble satt i gang på Tjuvholmen i 2009, med å henge ut over tusen blåskjelltau under plattformdekkene kombinert med over hundre enheter av kunstige rev på bunnen nedenfor. Dette ble finansiert av Tjuvholmen KS, etter faglig rådgiving fra Per Jahren, Fiskehus AS og NIVA. I 2010 ble det i Bjørvika satt ut stein med tang på skipsstøtvollen (vollen) rett på 2013.docx 1/13

2 utsiden av Operaen, samt fem kunstige rev på bunnen utenfor vollen. Dette ble initiert og finansiert av Oslo Havn KF, og her var Fiskehus AS, Universitetet i Oslo og NIVA involvert i planprosessen og gjennomføringen. Kunstige rev eller kunstige habitater under vann har vært benyttet gjennom lang tid i andre land for å forbedre dyreliv, øke produksjon og mangfold samt rehabilitere områder som har vært gjenstand for forstyrrelser som har medført reduserte miljøforhold. Gjennom det siste tiår har kunstige rev blitt prøvd i liten skala noen få steder langs Norskekysten, alle med lovende resultater i form av etablering av rikere dyreliv og mer fisk. Blåskjelltau har også vært benyttet til å rense påvirket kystfarvann ved at blåskjell filtrerer partikler i sjøvannet. I 2010 og 2011 viste både blåskjelltauene og de kunstige revene på Tjuvholmen lovende resultater i form av rask begroing og etablering av både fastsittende og bevegelige dyr, og sjøstjerner og hummer tok hånd om det som ramlet av blåskjelltauene og sank ned til bunnen. Miljøtilstanden på bunnen har imidlertid variert noe mellom undersøkelsene ettersom balansen mellom det som kommer ned fra blåskjelltauene og de dyrene som beveger seg på bunnen varierer, og tegn på dårlig bunn med råtnende materiale har vært observert flekkvis. Etablering av organismer var mer begrenset i Bjørvika, noe som ble forklart ved mer partikler og dårligere vannkvalitet. Revene på 7-8 m dyp var mye preget av nedslamming og lite begroing, og toppen av skipsstøtvollen (ca. 2 m dyp) var mest begrodd med trådalger og det var lite tilbake av sagtang på de steinene som ble satt ut, noe som viser at lysforholdene har vært dårlige til og med på 2 m dyp. I tillegg ble det gjort en inspeksjon av den delen av Operaen som skrår ned i vannet på byggets vestside. Under vann går den skrånende delen over i fire trappetrinn som var tett begrodd med tang, rur, blåskjell og enkelte andre organismer. Det er ikke utført registreringer på disse strukturene siden høsten Denne undersøkelsen følger opp utviklingen av begroing og dyreliv på de ulike strukturene i Oslo Havn og danner grunnlag for vurdering av eventuelle senere oppfølginger. Metoder Undersøkelsene ved Tjuvholmen og i Bjørvika ble utført Bunnen og de kunstige strukturene ble undersøkt ved dykking. I Bjørvika var sikten såpass dårlig i overflatelaget at dykking var nødvendig også for å registrere på dyp mindre enn en meter. Dykkeregistreringer ble notert fortløpende via kommunikasjon mellom båt og dykker, og i tillegg ble forholdene dokumentert via foto eller video. På Tjuvholmen ble det utført dykkeregistrering under og langs kanten av feltene LCD og B (se figur 1). Begge steder ble det dykket langs pilarene som holder kaiplatene oppe, langs blåskjelltauene som går fra overflaten til 10 m dyp, på bunnen (16-17 m dyp) der det er renserev under plattformene, og langs kanten der det er plassert tre typer betongrev (se figur 2, 3 og 4 som viser de ulike revene og plassering av blåskjelltau). For å få til registreringer på Tjuvholmen og i Bjørvika i løpet av en dag, ble kun de to nevnte områdene registrert. Det er tidligere utført registreringer under kaiplate A og F, men disse ble valgt bort siden det der er utført flere endringer i forbindelse med bygging av brygger og badestrand. Under kaiplate LCD ble det registrert og tatt video, og under kaiplate B ble det registrert og fotografert. I Bjørvika ble det registrert og tatt video på trappetrinnene under vann på Operaens vestside (0-ca 1,5 m dyp), registrert og fotografert på skipsvollstøtten, og registrert og tatt 2013.docx 2/13

3 video på revene som ligger på 8 m dyp utenfor skipsstøtvollen. I Bjørvika er det satt ut en gruppe på fem rev-enheter, to pyramideformete, to renserev og et trearmet (se figur 3). Figur 1. Kart over Tjuvholmen med kaiplater og kasser (garasjeanlegg) lagt inn. På figuren er det lagt inn linjer som markerer områdene for dykketransekter. De røde og grønne linjene viser hvor det har blitt registrert tidligere, mens i 2013 er det registrert langs og under kaiplate B og LCD. Betongrev er plassert langs kanten, mens blåskjelltau er hengt ut under kaiplatene med renserev plassert under tauene docx 3/13

4 Figur 2 og 3. Figur 2 er en oversiktsskisse av revenes plassering langs kaikanten på Tjuvholmen, og figur 3 en skisse som illustrerer revenes utforming. Begge figurene illustrerer plassering av revgrupper bestående av tre utforminger i betong ved kaikanten og «renserev» plassert inn under dekket (kaiplatene). Betongrevene består av ett gjennomhullet pyramideformet, ett kasseformet med gjennomløpende hull i to retninger vekselvis, og ett trearmet med huler kalt «revmoring». Renserevene besår av en basisplate i betong og med fire bøyler av grov netting. Figurene viser også pilarene som holder dekket oppe og som også er gjenstand for begroing (skisser levert av Tjuvholmen KS). Figur 4. Bilde tatt på undersiden av kanten av en av kaiplatene med pilarer og opphengte blåskjelltau. Foto Jonas Thormar. Resultater Tjuvholmen - blåskjelltau På Tjuvholmen var blåskjelltauene tett begrodd med blåskjell og sekkedyret Ciona intestinalis. Tidligere registreringer har vist blåskjell som dominerte på toppen og sekkedyr som dominerte fra noen meter og ned til enden på tauet ved 10 m dyp, men ved denne registreringen var det dominerende trekket at blåskjell var vanlig innerst på tauet og at 2013.docx 4/13

5 sekkedyrene vokste i store tettheter på blåskjellene (slik som vist på bildet, Figur 5). Imidlertid synes sekkedyrene å dominere mer og mer mot dypere nivåer. En innsamling foretatt på ca. 10 cm av et tau på ca. 3 m dyp viste at faunaen bestod av ca. 40 blåskjell, 170 sekkedyr, noe rur på blåskjellskallene, samt tre ulike arter flerbørstemark og en liten sjøstjerne. Det er funnet at både blåskjell og sekkedyr kan filtrere mer enn 3 liter vann pr time. Siden vi bare har tatt en prøve for opptelling av dyr på blåskjelltauene kan vi ikke si noe om hvor representativ tettheten av blåskjell og sekkedyr er for alle tauene og på alle dyp, men hvis den samme tettheten av disse dyrene fantes på alle tauene hele veien ned til enden av tauet ville disse samlet kunne filtrere 1500 m 3 vann pr døgn. Under dykket den var sikten ganske god oppe blant blåskjelltauene, men dårligere og med tydelig mye høyere partikkelinnhold i vannet ned mot bunnen. Det er imidlertid ikke mulig ut fra en enkelt undersøkelse å konkludere med at årsaken til disse forskjellene i sikt og partikkelinnhold er filtrering av skjell og sekkedyr. Strømforhold, sjiktning i vannmasser og anleggsvirksomhet i nærheten kan påvirke dette. De store mengdene spøkelseskreps som tidligere har blitt funnet mellom sekkedyrene på tauene ble ikke observert i år, men noen flere arter som kolonidannende sekkedyr, sjøanemoner, hydroider, sjøstjerner, kråkeboller, kalkrørsmark og rur hadde etablert seg på og mellom blåskjellene. Pilarene var mindre begrodd med blåskjell og sekkdyr i forhold til blåskjelltauene, sannsynligvis pga. predasjon fra sjøstjerner og kråkeboller som kunne krype opp fra bunnen. Pilarene var mer begrodd med rur, kalkrørsmark, samt noen sjøanemoner og flate bivalver (cf Anomia). Figur 5. Blåskjelltau med blåskjell innerst og sekkedyret Ciona intestinalis på utsiden. Også sjøstjerne og sjøanemoner har etablert seg på tauene. Foto Janne Gitmark docx 5/13

6 Tjuvholmen - bunn og kunstige rev Observasjoner av bunnforholdene under kaiplatene og langs kanten tyder på at det er varierende grad av friske og dårlige forhold ettersom hvor mye organisk materiale som blir deponert og omsatt. Sedimentet så fast og fint ut langs kanten av kaiplatene og utenfor, mens det var partier med dårlig sediment under kaiplatene. Dette skyldes at det løsner klumper med blåskjell og sekkedyr fra tauene, som blir liggende og råtne på bunnen dersom det ikke blir tatt hånd om av sjøstjerner eller andre dyr. Slike dårlige forhold kjennetegnes ved at sedimentet blir veldig løst og flyktig og dekket av et hvitt bakterielag (Beggiatoa) som er tegn på forråtnelse og oksygenmangel. Figur 6. Bunnen under kaiplate med basis av en pilar til høyre. Sjøstjerner spiser blåskjell som har falt ned. Tidligere observasjoner har vist at bunnforholdene også varierer over tid og at dette trolig henger sammen med hvor mye som faller av blåskjelltauene og andre strukturer, samt hvor mange dyr (særlig sjøstjerner og hummer) som kan ta hånd om det som faller ned på bunnen. Dette er forhold som kan variere over korte avstander og over tid og således gi varierende bunnforhold. Vannutskifting (strømforhold langs bunnen) vil også virke inn på nedbrytning av organisk materiale; dette er ikke målt, men når vi har dykket på revene merker vi at det går strøm ut og inn mellom utsiden og åpningene på innsiden av kaiplatene. Sannsynligvis vil man kunne observere slike endringer mellom gode og mindre gode bunnforhold også i framtiden, men den tette veksten av blåskjell og sekkedyr på blåskjelltauene vil medføre en stadig høy belastning av organisk materiale på bunnen. Imidlertid ser vi at det har etablert seg store bestander av sjøstjerner og sandkutling, samt noen kråkeboller igjen etter at de var borte i Den høye tilførselen av dyr som synker ned til bunnen skulle gi et godt næringsgrunnlag for flere rovdyr, men trolig er oppbygging 2013.docx 6/13

7 av et økosystem med regulerende mekanismer på flere trofiske nivåer forstyrret ved at den gode bestanden av hummer som etablerte seg har blitt oppfisket. De kunstige revene var ikke veldig tett begrodd på flatene, bortsett fra i åpninger og hulrom (se bildene, Figur 7, 8, 9, 10). Bøylene på renserevene var langt mindre begrodd enn tidligere, og rovdyr som sjøstjerner og kråkeboller var vanlige på og rundt revene. Dette var typisk også for de andre rev-typene der det på store flater var lite begroing og få arter, mens sjøstjerner og kråkeboller var vanlige. Den sparsomme begroingen på revene skyldes sannsynligvis predasjon, mens mindre attraktive byttedyr som sjøanemoner kunne klare seg. I hulrommene og på innsiden av de pyramideformede revene dominerte den lille sjøanemonen Protanthea simplex og det lille sekkedyret Corella parallelogramma, mens kalkrørsmark var vanlige. Av andre dyr ble det observert enkeltindivider av nakensnegl, kongsnegl, Sabella (børstemark), hydroider, dødningehånd, og noen slangestjerner og mudderbunnsanemoner rett ved. To, eller muligens tre, arter kråkeboller ble observert (Strongylocentrotus droebachiensis, Echinus acutus, Psammechinus miliaris, de to første er tydelig identifisert mens Psammechinus kan forveksles med små Strongylocentrotus). Revene var noe preget av sedimentering som klebet på overflatene og muligens var til hinder for begroing. Figur 7. Renserev, blåskjell med sjøstjerner og sjøanemoner på bunnen under kaiplate. Hvite felter på bunnen tyder på dårlig bunn med bakteriebelegg docx 7/13

8 Figur 8. Toppen av et pyramideformet rev med sjønellik (Metridium senile) kråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) og vanlig sjøstjerne (korstroll, Asterias rubens). Figur 9. Hulrom i rev der sjøanemonen Protanthea simplex var vanlig. Sekkedyr skimtes lenger inn i hullet, mens to arter kråkebolle sees på utsiden docx 8/13

9 Figur 10. Innside av pyramideformet rev med Protanthea og Corella, kalkrørsmark og sjøstjerner. Sjønellik og kråkeboller sees på toppen av revet. Av større og mobile dyr ble det ved denne undersøkelsen ikke observert hummer, og dette var den første undersøkelsen hvor ikke flere hummer ble observert i revene. Av større fisk ble det observert enkeltindivider av torsk og berggylt. Det var stor tetthet av sandkutling som tyder på gode næringsforhold av små dyr på bunnen, ellers var det noe tangkutling og bergnebb. Kutlingene og leppefiskene regnes som stasjonære dyr med klare sesongvariasjoner i tetthet (de går i skjul, men blir også redusert ved predasjon), mens større fisk som torsk er mer bevegelige. Det synes ikke som om det har etablert seg store mengder fisk i revene bortsett fra kutlingene. Det har ikke skjedd noen synlig utvikling av forholdene på Tjuvholmen siden 2011, og den manglende utviklingen av tettere og rikere dyreliv på revene kan sannsynligvis tilskrives økt predasjon av sjøstjerner og kråkeboller. Kråkebollene kan være følsomme overfor høye temperaturer og lav saltholdighet, men har kommet inn og blitt vanlige siden Utfisking av hummer kan også ha hatt effekt på utviklingen siden de holder til i revene og kan bidra til å holde forekomst av sjøstjerner og kråkeboller nede. Sedimentering kan være en årsak til at flere dyr trives i hulrom og på innsiden av pyramiderevene der sediment ikke dekker til overflatene. Bjørvika kunstige rev Den gruppa med kunstige rev som ligger på 8 m dyp utenfor Operaen er fortsatt preget av nedslamming og såpass dårlige lysforhold at makroalger ikke etablerer seg. Til tross for dette har det blitt et rikere dyreliv der de siste årene. Spesielt interessant er det at det har etablert seg flatøsters (Europeisk østers, Ostrea edulis) på noen av revene. Sjønellik og sekkedyret Ciona intestinalis forekommer flekkvis og har siden forrige undersøkelse blitt mer vanlige. Av andre dyr finner vi spredte forekomster av hydroider, kalkrørsmark, små oransje sekkedyr, sekkedyret Corella, sjøanemonen Protanthea, rur, sjøstjerner og 2013.docx 9/13

10 kråkeboller (sannsynligvis Psammechinus miliaris). Dårlig sikt gjorde observasjon rundt revene vanskelig, og av frittsvømmende dyr ble kun kutlinger observert. Figur 11. Toppen av pyramideformet rev i Bjørvika med mye sjønellik (Metridium senile) og sediment. Den røde pilen viser hvor en østers har etablert seg. Bjørvika Skipsstøtvollen Vannkvaliteten i Bjørvika er fortsatt såpass dårlig at en rik algeflora ikke utvikler seg fullt ut, selv om rundt ti arter ble observert. Av de som ble observert her serflere rødalger ut til å klare seg bra (Polysiphonia, Ceramium, Dumontsia, Chaetomorpha). Steinene med sagtang som ble satt inn for tre år siden ble knapt registrert, og av de algene som ble introdusert med dem ble det kun observert en redusert forekomst av sagtang. Av de store brunalgene synes japansk drivtang å trives best, denne er stor og buskete i sommersesongen og vises som en tynnere grenete form om vinteren (se Figur 12). Dette er en introdusert (svartelistet) art som har etablert seg i våre farvann og som bør overvåkes siden den potensielt kan utkonkurrere våre stedegne arter, men også være et alternativ der de stedegne ikke trives. Uansett vil den ha en økologisk funksjon ved at den er en primærprodusent og i tillegg habitat og skjulested for små dyr. Det ble i tillegg til algene funnet små snegl, kalkrørsmark, sjøstjerne og kråkebolle (sannsynligvis Psammechinus miliaris) og noen kutlinger oppå og på kanten av vollen docx 10/13

11 Figur 12. Alger på toppen av skipsstøtvollen, ca 2 m dyp, her vinterformen av den fremmede arten japansk drivtang. Figur 13. Rester av sagtang på skipsstøtvollen docx 11/13

12 Bjørvika - Operaen De øverste to trappetrinnene utenfor Operaen var preget av tette forekomster av store brunalger og blåskjell, med noe rur helt mot overflaten. På de to nederste trinnene var det mer sediment. Både blæretang (Fucus vesiculosus) og gjelvtang (Fucus evanescens) var vanlig, mens spredte forekomster av enkelte rød- og grønnalger ble observert innimellom. Det ble observert en flekk med ålegrasplanter, noe som synes som en tilbakegang fra 2011, men pga. is og issørpe på overflaten kunne ikke trappene observeres langs hele kanten. På de nedre trinnene hadde det lagt seg et ca. 5 cm tykt lag med sediment mellom blåskjellene, noe som danner substrat og gir mulighet for ytterligere vekst av ålegras. Det ble også funnet strandsnegl, sjøanemoner, hydroider og noe småfisk (tangkutling). Fra det nederste trinnet går det bratt ned mot bunnen nedenfor, og på tau og andre overflater der dominerte sekkedyret Ciona intestinalis. Dette viser at det er grunnlag for filtrerende dyr i Oslo Havn helt inn i Bjørvika. Figur 14. Trappetrinn utenfor Operaens vestside med tang, blåskjell og sediment. Konklusjon Det er her beskrevet resultater fra en enkelt registrering basert på dykkeobservasjon og foto/video. En slik kvalitativ registrering er ikke spesielt godt egnet til å trekke sikre konklusjoner og dokumentere forskjeller fra tidligere, liknende observasjoner (sist to år tidligere). De foregående observasjonene ble foretatt i oktober, mens denne ble foretatt i desember, noe som kan medføre at flere arter har trukket dypere eller har redusert aktivitet 2013.docx 12/13

13 under mer vinterlige temperaturforhold. Imidlertid vises det tegn til endringer fra tidligere: en svak positiv utvikling i Bjørvika, mens svake negative tendenser vises ved Tjuvholmen. Den positive trenden i Bjørvika vises ved at flere arter har etablert seg på revene til tross for mye sedimentering, det er en økning i algevekst på vollen og det er fortsatt mye tang og blåskjell på Operaen. Det er fortsatt dårlig vannkvalitet i Bjørvika, mye partikler i vannet og generelt dårlige lysforhold som vises ved de store forskjellene i vegetasjon mellom snaue 1 m dyp på Operaen og 2 m dyp på vollen. Det er mulig å tilrettelegge for ytterligere miljøforbedringstiltak, f.eks. ved en kombinasjon av blåskjelltau og flere rev. Det kunne også være mulig å sette opp stengsler (f.eks. siltduk, steinsetting) for å samle opp mer sediment på utvalgte flater for å øke mulighet for spredning (og ev. transplantering) av ålegras. Imidlertid er det stadig mye partikler og reduserte lysforhold i Bjørvika, og det kan være grunn til å utsette ytterligere utvidelser av rev og andre strukturer til man er kommet lengre med, eller har avsluttet, utbygginger og tiltak som vil forbedre vannkvaliteten. Som en mulig oppfølging av undersøkelser kan det foreslås å markere faste flater som kan fotograferes med jevne mellomrom slik at man kan analysere et representativt antall foto over tid og få en sikrere vurdering av utviklingen. Det som synes som en negativ utvikling på Tjuvholmen kan ha sammenheng med variasjoner over tid i tilførsler av materiale (blåskjell og sekkedyr) som synker ned til bunnen fra blåskjelltauene i forhold til hvilke og hvor mange dyr som er til stede der og da og som kan ta hånd om dette materialet. Det er også observert noe mindre begroing på revene på bunnen, særlig på renserevene, og det ble observert kråkeboller som synes å ha invadert revene og beiter på fastsittende organismer. Det er ikke dramatiske endringer, men sedimentering fra pågående anleggsvirksomhet og oppfisking av hummer kan ha bidratt direkte eller indirekte til at mangfoldet ikke har forbedret seg merkbart de siste årene. Overvåking kan også her gjøres mer systematisk ved å markere faste punkter eller strukturer som kan være gjenstand for gjentatt fotografering, samt faste transekter for å registrere forekomst av fisk, hummer og andre større organismer. Selve Tjuvholmen er godt utbygget mhp. blåskjelltau og kunstige rev, men i nærområdet kan det vurderes å utvide med liknende tiltak. Dette i første omgang for den delen av havneområdet der det er planlagt lite anleggsvirksomhet. Tillegg: Minnepinner med videoer og foto fra feltarbeidet er oversendt oppdragsgiver docx 13/13