Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag. Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet

Transkript

1 Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet

2 Stortare (Laminaria hyperborea) -Stortare er en av syv tarearter langs norskekysten, og dominerer biomassemessig (> tonn = >100 ganger vekten av befolkningen i Norge) -Utbredelsen av stortare er begrenset til nordøst Atlanteren (Portugal Kola) -Nordvestlandskysten er et nøkkelområde for stortare -Høy produksjon (~3kg C m -2 år -1 ) og biodiversitet (~300 arter alger og dyr) -Oppvekst- og beiteområde for fisk og krepsdyr næringsområde for sjøfugl, sel++

3 Geografisk utbredelse av stortare er regulert av sjøtemperatur: 0-19 C 0-19 C 0-19 C February isotherms August isotherms

4 Stortare høstes på strekningen Rogaland Trøndelag vha tindetrål Tarehøstingen reguleres gjennom fylkesvise høsteforskrifter (jfr. Havressursloven) Hvert fylke er delt inn i høstefelt som er åpne for tarehøsting hvert 5 år (hvert 4 år i Rogaland) Ca tonn stortare høstes årlig på kyststrekningen Rogaland - Trøndelag Prøvehøsting i Nord-Trøndelag ( ), og sør i Nordland (2013)

5 Årlig fylkesvis høstekvantum av tare 200 Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Hordaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag 150 Tarehøsting (tusen tonn)

6 Effekter av tarehøsting avhenger av: -Uttaksgrad (Høstekvantum / Bestand) Andel trålpåvirket areal -Høstefrekvens (5 års syklus - hyppighet av overtråling ila høstesesong) -Tarevegetasjonens reetableringshastighet -Tarevegetasjonens økologiske funksjon i hele reetableringsperioden

7 Plantelengde hos ulike aldersgrupper av stortare (Laminaria hyperborea) Ressursutnyttelse: + Økologisk funksjonalitet: - Karbonfangst/binding:? Trålsyklus (5 år) Sjøtun et al. 1995

8 Metoder for kartlegging/overvåking av tareskog Innsamling Visuell registrering Akustisk registrering Fjernregistrering (fly/satelitt) Presisjon Rekkevidde

9 Overvåking av stortare Tilstandsovervåking av stortareskog på kyststrekningen Vest-Agder Nord-Trøndelag (2005 dd) Faste stasjoner i høstefelt (som dekker alle faser av gjenvekstsyklusen) og referanseområder (som er stengt for taretråling) undersøkes årlig vha undervannsvideo. ROV Nedsenkbart kamera

10 GoPro (HERO 3 Black edition) UVS 5080

11 Videotransekter splittes opp i mindre segmenter før analyse Trålspor Gjenvekst Tetthet Dekning Størrelse Påvekst Kråkeboller Fisk

12 Drøbak-kråkeboller (Strongylocentrotus droebachiensis) Tareskogen i Nord-Norge er stedvis nedbeitet av Drøbak-kråkeboller (1970-dd) Nedbeiting av tareskog observert helt sør til Smøla på og 1980-tallet Gjenvekst av tareskog i Sør-Trøndelag på 1990-tallet åpnet for tarehøsting i 2000 Få observasjoner av Drøbak-kråkeboller på stasjoner i Sør-Trøndelag siden 2005 Få obs. av Drøbak-kråkeboller ifm tarekartlegging i Nord-Trøndelag Rapport om tilbakegang av Drøbak-kråkeboller sør for Vega (Nordland) Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag startet i 2010 Prøvehøsting av tare sør på Helgelandskysten, Nordland i 2013 Tilstand for stortare i prøvehøstingsområdene i Nord-Trøndelag og Nordland? Status for kråkeboller i prøvehøstingsområdene i Nord-Trøndelag og Nordland? Vil kråkebollebeiting redusere/hindre gjenvekst etter tarehøsting i disse områdene?

13 Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag - Nordland -Prosjekt startet i 2010, og man har årlig høstet et omsøkt kvantum i definerte felt (3-9 felt/år) -I Nordland ble det gitt tillatelse til prøvehøsting av tare i 3 avgrensede felt i Prøvehøstingen skjer ila sommeren (juni-september) -Samtlige høstefelt og nærliggende referansefelt undersøkes vha video før høsting -Tareplanter samles inn fra 1-2 stasjoner per felt for aldersanalyser++ i forkant av høsting -Et utvalg av feltene videoundersøkes etter endt høsting, med årlige oppfølginger -Effekter av tarehøsting på fisk og skalldyr undersøkes i samarbeid med lokale fiskere

14 Prøvehøstefelt i Nord-Trøndelag Innsamling 2013 O Videotransekt 2013 Referanse PF2010 (1-3) t PF2011 (4-9) 7330 t PF2012 (10-17) t PF2013 (18-26) t t t t t t t t 19 0 t t

15 250 Antall videotransekt per år Nordland Nord-Trøndelag 200 Videotransekt (antall)

16 Aldersbestemmelse Vekstsoner i stilktverrsnitt og hapterlengdesnitt = alder 1995

17 Begrenset vekst som ung 6 år

18 God vekst som ung 3 år

19 100 Aldersfordeling av innsamlede stortareplanter ( ) Nordland Nord-Trøndelag Tareplanter (antall) Alder (år) N = 550

20 Gjennomsnittlig lengde av stortarestilker i Nord-Trøndelag ( ) Stilklengde (cm) Alder (år) N = 450

21 Gjennomsnittlig vekt av stortareplanter i Nord-Trøndelag ( ) Plantevekt (g) Alder (år) N = 450

22

23 Gjennomsnittlig vekt av epifytter på stortareplanter i Nord-Trøndelag ( ) Epifyttvekt (g) Alder (år) N = 450

24 Vanlige epifytter på stortare, Nord-Trøndelag og Nordland Fagerving (Delesseria) Draugfjær (Ptilota) Smalving (Membranoptera) Søl (Palmaria) Dokke (Polysiphonia spp) Småmanet (Hydrozoa)

25 Forekomst av epifyttorganismer på stortarestilker i Nord-Trøndelag og Nordland Fagerving Draugfjær Søl Dokke Smalving Andre rødalger Andre arter N = 240

26 Vekt av epifyttorganismer på stortarestilker i ulike aldersgrupper Epifyttvekt (g) Andre arter Andre rødalger Smalving Dokke Søl Draugfjær Fagerving Alder (år) N = 240

27 Kråkeboller (Strongylocentrotus/Psammechinus) i hulrom i festeorganet hos stortare

28

29 Forekomst av kråkeboller i festeorganet hos stortareplanter samlet inn i Grønn kråkebolle (antall/hapter) 1,5 1 0,5 0 PF18 PF19 PF22 PF23 PF24 PF25 PF26 PF1 PF2 PF3 Flatanger Vikna Leka Sømna Brønnøy-Vega

30 Forekomst av kråkebolle (kun Echinus) langs videotransekt i Trøndelag, ,0 Kråkebolletetthet (antall/m 2 ) 1,5 1,0 0,5 0,0 2B 7B 12B 17B 22B 27B 32B 56B 61B 66B 71B 76B 81B 86B 91B 96B 101B 106B 111B 116B PF10 PF1 PF4 PF11 PF12 PF2 PF6 PF13 PF3 PF7 PF14 PF15 PF8 PF16 PF17 Hitra Frøya Vest Frøya Øst Ørland- Bjugn Åfjord Roan Osen Flatanger Vikna Leka

31 Videotransekt (24) klassifisert etter høstingsgrad (2010-høsting) 10 8 Videostasjoner (antall) Referanse <20% 20-50% >50% Tarehøstingsgrad (% av areal)

32 Kråkebolletetthet på videostasjoner med ulik høstingsgrad (2010-høsting) Før høsting 3 dager etter høsting 9 mnd etter høsting 0,2 21 mnd etter høsting Kråkeboller (antall/m 2 ) 0,1 0,0 Referanse <20% 20-50% >50% Tarehøstingsgrad (% av areal)

33 Taredekning i trålspor på videostasjoner med ulik høstingsgrad (2010-høsting) 100 Før høsting 3 dager etter høsting 9 mnd etter høsting 21 mnd etter høsting Taredekning (%) Referanse <20% 20-50% >50% Tarehøstingsgrad (% av areal)

34 Tarehøyde i trålspor på videostasjoner med ulik høstingsgrad (2010-høsting) 2,5 2,0 Før høsting 3 dager etter høsting 9 mnd etter høsting 21 mnd etter høsting Tarehøyde (m) 1,5 1,0 0,5 0,0 Referanse <20% 20-50% >50% Tarehøstingsgrad (% av areal)

35 Høstekvantum (2010): 996 tonn

36 Høstekvantum (2010): 1801 tonn

37 Høstekvantum (2010): 487 tonn

38 Høstekvantum (2011): 4129 tonn

39 Høstekvantum (2012): 5138 tonn

40 Oppsummering -Gjenvekst etter prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag virker lovende, men fortsatt usikkert hvor lang tid en fullstendig reetablering vil ta (sannsynligvis > 5år). -Kråkeboller (Echinus esculentus) registreres på stort sett alle stasjoner, men i moderate tettheter som ikke ser ut til å hindre rekruttering og gjenvekst etter tarehøsting. -Drøbak-kråkeboller (Strøngylocentrotus drobachiensis) er ikke registrert langs videotransekt i tareskogene i Nord-Trøndelag, men juvenile individer registreres i hulrom i festeorganet hos innsamlede stortareplanter. -Uttaket av stortare i Nord-Trøndelag har i 2013 vært mer omfattende enn i tidligere år ( ). Viktig at gjenvekst på 2013-feltene overvåkes i årene framover. -Kunnskap rundt økologiske effekter av tarehøsting er fortsatt mangelfull. Studier av effekter på fisk og krabbe gjennomføres ifm prøvehøstingsprosjekt i Nord-Trøndelag.

41 Rapporter fra studier gjennomført ifm prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag