Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard"

Transkript

1 Littoral and shallow sublittoral algal vegetation from 8 sites around Svalbard Siri Moy Stein Fredriksen, UiO Tove Gabrielsen, UNIS Wenche Eikrem, UiO

2 Makroalger er en viktig komponent i det marine samfunn Habitat for andre alger og dyr Kilde til organisk karbon Beites av snegl og kråkeboller Stasjon 3 Vaigattneset

3 Bakgrunn Få undersøkelser av Svalbards marine flora For det meste enkeltundersøkelser Tre fjorder på vestkysten av Spitsbergen skiller seg ut ved at det er gjennomført flere undersøkelser. Kongsfjorden Isfjorden Hornsund Kun to områder med tareskog er nevnt i forvaltningsplanen som områder med høy diversitet, Tommeløya i Hinlopen og Rossøya lengst nord på Svalbard. Stasjon 1 Arkeologvika

4 Endringer i klima En økning i havets overflatetemperatur på > 0.4 de siste fire tiår Endringer i klima spesielt synlig i Arktis Isdekke er redusert med 30% mot slutten av den Arktiske sommeren Eks. Kongsfjorden har vært isfri siden 2007 Hornsund 2013

5 Viktig å ha grunnleggende kunnskap om algevegetasjonen for å oppdage endringer i artssammensetning og i samfunnet generelt Stasjon 3 Vaigattneset

6 Dette studiet Kvalitative undersøkelser av algevegetasjon på åtte forskjellige stasjoner på Svalbard Felt 1-10 juli 2013 Littoralsonen og øvre sublittoral

7 Målsetning Dette studiet skal være et bidrag til den eksisterende kunnskapen om algefloraen på Svalbard og et grunnlag for kommende studier. Bruke DNA-barcoding som et supplement til den tradisjonelle metoden basert på morfologi for artsbestemmelse av makroalger

8 Metoder

9 Materialer og metoder Innsamling av materiale Plukket for hånd Snorkling

10 Materialer og metoder Eksemplarer av alle arter ble fiksert på formalin og tatt med tilbake til UiO Artsbestemt ved hjelp av morfologiske karakterer For molekylære undersøkelser ble det klippet ut en 2x2 cm bit av vevet og dette ble tørket på silicagel

11 Materialer og metoder DNA-barcoding Enkelte arter vanskelig å bestemme ved hjelp av kun morfologi, vi har derfor inkludert DNA-barcoding på Digitate tarer (mitokondriell markør COI) Fucus (mitokondriell markør mtdna-spacer) Ceramium (plastid markør Rubisko spacer) Fra 6 stasjoner

12 Resultater

13 Antall arter Resultater Antall grønn-, brun- og rødalger per stasjon Grønnalger Brunalger Rødalger 2 0 Arkeologvika Zieglerøya Vaigattneset Wijdefjorden Wijdefjorden (Ø) (V) Kapp Kjeldsen Norskeøyane Revneset Stasjon Fordelingen av totalt antall brunalger, rødalger og grønnalger Totalt 53 arter registrert Grønnalger Brunalger Rødalger

14 Antall arter Resultater 35 Totalt antall arter per stasjon Arkeologvika Zieglerøya Vaigattneset Wijdefjorden (Ø) Stasjon Wijdefjorden (V) Kapp Kjeldsen Norskeøyane Revneset

15 Halothrix lumbricalis

16 Resultater Molekylære undersøkelser Digitate tarer artsbestemt til Laminaria digitata Saccharina groenlandica

17 Resultater Molekylære undersøkelser

18 Resultater Molekylære undersøkelser Fucus og Ceramium Fucus distichus Ceramium virgatum

19 Resultater Molekylære undersøkelser

20 Resultater Totalt 53 forskjellige taxa registrert En art, Halothrix lumbricalis, er ikke tidligere registrert fra Svalbard. DNA-barcoding identifiserte Laminaria digitata fra en stasjon og Saccharina groenlandica fra fem stasjoner. Sistnevnte mest utbredt? Alle Fucus-artene ble identifisert til Fucus distichus og Ceramium-artene til Ceramium virgatum

21 Takk for meg

22 Kilder Coyer, J. A., Hoarau, G., Oudot-Le Secq, M., Stam, W. T. & Olsen, J. L A mtdna-based phylogeny of the brown algal genus Fucus (Heterokontophyta; Phaeophyta). Molecular Phylogenetics and Evolution 39: Duggins, D. O., Simenstad, C. A. & Estes, J. A Magnification of Secondary Production by Kelp Detritus in Costal Marine Ecosystems. Sience, New Series, 245: Fredriksen, S., Bartsch, I. & Wiencke, C New additions to the benthic marine flora of Kongsforden, western Svalbard, and comparison between 1996/1998 and 2012/2013. Botanica Marina 57: Gabrielsen, T. M., Brochmann, C. & Rueness, J Phylogeny and interfertility of North Atlantic populations of Ceramium strictum (Ceramiales, Rhodophyta): How many species?. European Jurnal of Phycology 38: 1-13 Hop, H., Wiencke, C., Vögele, B. & Kovaltchouk, N. A Species composition, zonation and biomass of marine benthic macroalgae in Kongsfjorden, Svalbard. Botanica Marina 55: IPCC 2013 Kortsch, S., Primicerio, R. Beuchel, F., Rodrigues, J., Lønne, O. J. & Gulliksena, B Climate-driven regime shifts in Arctic marine benthos. Proceedings of the National Academy of Science of the United States of America 109: McDevit, D. C., & Saunders, G. W A DNA barcode examination of the Laminariacea (Phaeophyceae) in Canada reveals novel biogeographical and evolutionary insights. Phycologica 49:

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post: kjellmn@hi.no Storskala endringer i utbredelse av tareskog Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting

Detaljer

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo Prolog. Stein Fredriksen Biologisk Institutt Universitetet i Oslo Er forskningsmålene nådd innen delprogram A? Våre marine økosystemer Fokus på bentos Hovedmål: Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur,

Detaljer

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper

Bioindikatorer i kystvann. Indikatorer og påvirkningstyper Bioindikatorer i kystvann Indikatorer og påvirkningstyper 29. mars 2012 1 Innhold 1. Bakgrunn bioindikatorer 2. Økoregioner og vanntyper 3. Hvilke bioindikatorer har vi 4. Når/Hvor skal bioindikatorene

Detaljer

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard hvordan står det til her? 13.03.2019 Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Svalbard - fakta Svalbardtraktaten signert 1920 74º - 81ºN og 10º - 35ºØ Land 61000 km 2, hav ut til 12 mil 90700 km

Detaljer

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art. ALGER LIVET I FJÆRA Illustrasjoner: Stein Mortensen Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art. GRISETANG Ascophyllum nodosum Stasjonsnummer Blæretang Du kan finne alderen ved å telle antall

Detaljer

Norsk Polarforskning en kort kommentar

Norsk Polarforskning en kort kommentar Norsk Polarforskning 2009 12 - en kort kommentar Anders Elverhøi Universitetet i Oslo Norsk Polarforskning 2009-12 Prisverdig at man har tatt en helt ny tilnærming og ikke bare reviderte gamle planer Forståelse

Detaljer

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper

Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Økosystemtjenester i Nordsjøen regulerende og støttende økosystemtjenester diskutert gjennom tre naturtyper Notat fra NIVA til Klif 09.12.2011 revidert 11.01.2012 NIVAs fagpersoner på prosjektet: Trine

Detaljer

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima? Brattegard-rapporten, ny oppdatering i 2017: Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima? Torleiv Brattegard, UiB Marine tall: Fastlands-Norge: 323 808 km² Norsk kontinentalsokkel: 2 039 951

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare

Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare RAPPORT M-299 2015 Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare Risikovurdering ved utsetting av ikke stedegen tare Utgiver: Miljødirektoratet Utførende institusjon: Universitetet i Oslo og Universitetet

Detaljer

Verdens eldste isbjørnfossil og hva det har lært oss

Verdens eldste isbjørnfossil og hva det har lært oss Verdens eldste isbjørnfossil og hva det har lært oss Øystein Wiig, Jon Aars, Lutz Bachmann og Ólafur Ingólfsson Fossiler fra isbjørn er sjelden vare, ofte dør isbjørnene på isen og restene forsvinner i

Detaljer

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april BKE - Makroalger 2. april 2014 1 Krav til data makroalger Innsamling i sommerperioden mai/juni - august/september (perioden tilpasses for de ulike økoregioner) Innsamling bør gjøres årlig, - min. hvert

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I BI2016 MOLEKYLÆR ØKOLOGI

EKSAMENSOPPGAVE I BI2016 MOLEKYLÆR ØKOLOGI Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2016 MOLEKYLÆR ØKOLOGI Faglig kontakt under eksamen: 1. aman. Hans K. Stenøien Tlf.: 9189 7592 - Eksamensdato: 06.06.2008

Detaljer

Næringsstrøm i tareskogen

Næringsstrøm i tareskogen Næringsstrøm i tareskogen av Kjell Magnus Norderhaug kjell.norderhaug@niva.no Importance of macrofauna in transferring kelp forest primary production to higher levels in the food web Doktorprosjekt gjennomført

Detaljer

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN

Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN Tilstandsrapport fra befaring 2-3 juli 2007 UNDERSØKELSER AV SUKKERTARE I HARDANGERFJORDEN 1003 2007 Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 1003/2007 TA-2344/2007

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 5. Desember 2013 Tid for eksamen: Kl.09:00, 3 timer Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Exam in BI2036 Marine biodiversity Faglig kontakt under eksamen/contact person under exam: Geir Johnsen Tlf/tel.: 9189 7027 Eksamensdato/exam

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

Tare til bioetanol - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof Kjell Inge Reitan, Aleksander Handå, Silje Forbord, Jorunn Skjermo SINTEF Fiskeri & havbruk AS Kan vi utnytte næringssaltene

Detaljer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations! How do I Decide? What sort of biology excites and intrigues you? Is there a special organism group you are interested in? Are there special questions you are interested in? What are your career plans?

Detaljer

Undersøkelse av innergrenser for utvalgte arter av fastsittende alger i Ringdalsfjorden og Iddefjorden

Undersøkelse av innergrenser for utvalgte arter av fastsittende alger i Ringdalsfjorden og Iddefjorden Undersøkelse av innergrenser for utvalgte arter av fastsittende alger i Ringdalsfjorden og Iddefjorden Befaring til Ringdalsfjorden i 1998 Forord Grensefjordene Ringdalsfjorden/Iddefjorden er av naturvitenskapelig

Detaljer

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar

SIAEOS status og videre arbeid. Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar SIAEOS status og videre arbeid Karin Refsnes prosjektdirektør, Norges forskningsråd, SIAEOS seminar 19.12.08 SIAEOS (Svalbard Integrated Earth Observing System) status og videre arbeid (1) SIAEOS er et

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Marinbiologisk problemkartlegging i Nordgulen Strandsoneundersøkelse. Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune

DET NORSKE VERITAS. Rapport Marinbiologisk problemkartlegging i Nordgulen Strandsoneundersøkelse. Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune Rapport Marinbiologisk problemkartlegging i Nordgulen 2013 Strandsoneundersøkelse Nordfjord vassområde v/ Gloppen kommune Rapportnr. 2013-1630 Rev. 02, 2014-05-21 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMENDRAG...

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011

SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 SEAPOP Seminar Framsenteret Tromsø 5-6 april 2011 Sjøfugl og tareskog -og taretråling Svein-Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Tare / tareskog I 4 arter i Norge, hvorav to høstes

Detaljer

Guide til spiselige alger

Guide til spiselige alger Guide til spiselige alger TANG OG TARE Fellesbetegnelsen for tang og tare er alger. Vi har brunalger, rødalger og grønnalger. Tang og tare er to ulike ordener innen brunalgene. All tang og tare du finner

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Exam in BI2036 Marine biodiversity Faglig kontakt under eksamen/contact person under exam: Geir Johnsen Tlf/tel.: 9189 7027 Eksamensdato/exam

Detaljer

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2

Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Potensielle konflikter og synergier av taredyrking men tanke på miljø og andre brukere i kystsonen M2, F2, R2.1 og R2.2 Kom-Til-Tare seminar med forvaltningen 22. november 2017 Ålesund, via Skype fra NIVA-Oslo

Detaljer

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger

Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Effekter av småbåthavner på ålegrasenger Eli Rinde (NIVA) PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN 4. desember 2012, Trondheim Eli Rinde 4. desember 2012 1 Konflikter mellom småbåthavner og naturmiljø og biologisk

Detaljer

Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.

Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn. Vår dato: 07.09.2017 Vår referanse: 17/60629 Deres dato: Deres referanse: Kopimottaker Kystverket Nordland Postboks 1502 Org.nr: 964 982 953 6025 ÅLESUND Salten Algae AS org. nr. 918 774 939 - Akvakulturtillatelse

Detaljer

KNUT SIVERTSEN Institutt for marinbiologi og limnologi, avd. Marin botanikk Universitetet i Oslo

KNUT SIVERTSEN Institutt for marinbiologi og limnologi, avd. Marin botanikk Universitetet i Oslo Fisken Hav., 1980 (4) : 1-9. REDUKSJON AV TARESKOGEN Pa HELGELANDSKYSTEN [Reduction of algel vegitation in Helgeland coastal watersl KNUT SIVERTSEN Institutt for marinbiologi og limnologi, avd. Marin botanikk

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Phylogeny and Classification Day of exam: 14. December 2012 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Stasjonsnett for basisovervåking på Svalbard

Stasjonsnett for basisovervåking på Svalbard Stasjonsnett for basisovervåking på Svalbard Akvaplan-niva AS Rapport: 9127-1 Forsidefoto: Andrew K. Sweetman & Paul Renaud. Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO

Detaljer

Vurdering av høstesyklus for stortare i Møre og Romsdal og Trøndelag. Henning Steen

Vurdering av høstesyklus for stortare i Møre og Romsdal og Trøndelag. Henning Steen Vurdering av høstesyklus for stortare i Møre og Romsdal og Trøndelag Henning Steen Havforskningsinstituttet 2019 1 I forbindelse med revisjonsarbeidet for ny forskrift om regulering av tarehøsting i Møre

Detaljer

Faglige kontaktperson under eksamen: Torbjørn Ekrem, ,

Faglige kontaktperson under eksamen: Torbjørn Ekrem, , Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Faglige kontaktperson under eksamen: Torbjørn Ekrem, 73597812, 48246202 EKSAMEN

Detaljer

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet

Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Knølhvalen en langpendler mellom Karibia og Barentshavet Nils Øien Om lag 1000 1500 knølhvaler beiter i Barentshavet og Norskehavet om sommeren. Vandringer på 8 000 km til yngleområdene i Karibia er kjent.

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER MIKROORGANISMER FINNES OVERALT PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE

LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER MIKROORGANISMER FINNES OVERALT PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE LABORATORIEØVELSER BIO 1000 H-2003 PROKARYOTER OG PROTISTER 30. september og 2. oktober: MIKROORGANISMER FINNES OVERALT 7. oktober PROTIST DIVERSITET EVOLUSJON AV DEN EUKARYOTE CELLE PROKARYOTER MIKROORGANISMER

Detaljer

HAVKYST: Marine økosystemer

HAVKYST: Marine økosystemer HAVKYST: Marine økosystemer Geir Huse Havforskningsinstituttet Oppsummering av Havet og Kysten, 7-9 april MS Midnattssol Innhold Introduksjon marine økosystem Formål med delprogram Prosjekter Resultater

Detaljer

Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008.

Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008. Utvalgte prosjekter ved UNIS sommer og høst 2008. 1. Tokt med M/S Stockholm 2. Tokt med R/V Jan Mayen 3. Tokt med KV Kongsøy 4. Tokt med M/S Nordstjernen 5. Tokt med M/S Nordsyssel 6. Tokt med R/V Håkon

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Faglig kontakt under eksamen: Inga Aamot (A) og Geir Johnsen (B) Tlf.: (A) 930 95 158, (B) 9189 7027 Eksamensdato: 2 desember 2013 Eksamenstid

Detaljer

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity

Eksamensoppgave i BI Marin biodiversitet. Exam in BI2036 Marine biodiversity Institutt for biologi Eksamensoppgave i BI2036 - Marin biodiversitet Exam in BI2036 Marine biodiversity Faglig kontakt under eksamen/contact person under exam: Aksel Mogstad Tlf/tel.: 9057 7761 Eksamensdato/exam

Detaljer

Dyrking av tare i IMTA

Dyrking av tare i IMTA Dyrking av tare i IMTA Aleksander Handå, Ole Jacob Broch, Silje Forbord, Jorunn Skjermo Årsmøte Norsk algeforening, Bergen 23. mai 2013 Næringsstoffer fra lakseoppdrett som ressurs i IMTA? Fôr (100% N)

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

INVITERTE FOREDRAG. SJØFUGL I HARDT VÆR FØR OG NÅ Invitert foredragsholder: Robert Barrett (Tromsø Museum) Sjøfugl i hardt vær før og nå

INVITERTE FOREDRAG. SJØFUGL I HARDT VÆR FØR OG NÅ Invitert foredragsholder: Robert Barrett (Tromsø Museum) Sjøfugl i hardt vær før og nå INVITERTE FOREDRAG SJØFUGL I HARDT VÆR FØR OG NÅ Invitert foredragsholder: Robert Barrett (Tromsø Museum) Sjøfugl i hardt vær før og nå Sjøfugl i Norge er truet på alle kanter, og mange bestander går ned,

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Morten Bergslien Blue Planet Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av bedrifter og organisasjoner med felles interesse for sjømatindustrien 2 faste ansatte Eivind Helland (Daglig

Detaljer

Rødalger i ferskvann

Rødalger i ferskvann Rødalger i ferskvann Kunnskapsstatus med oversikt over arter i Norge (og Norden) Eli-Anne Lindstrøm, NIVA Jan Rueness, Universitetet i Oslo Maia Røst Kile, NIVA Mål Status for eksisterende kunnskap om

Detaljer

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling

Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? Trine Dale, Jing Liu, Andrew Sweetmann & Karl Norling Næringssalter fra oppdrettsanlegghvor langt unna kan de detekteres? 1 Ecosystem Responses to Aquaculture Induced Stress (ECORAIS). Prosjekt nr 190474, 01.01.2009-31.12.2011 Fellesprosjekt for å undersøke

Detaljer

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA

Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA 1 Kunstige rev i Nordfjorden ved Risør Rapport fra undersøkelser rundt to enheter av Runde reef Fra Hartvig Christie, Forsker NIVA To kunstige rev-konstruksjoner fra Reef Systems as ble plassert ut på

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier

RAPPORT L.NR. 6636-2014. Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier RAPPORT L.NR. 6636-2014 Jomfruland nasjonalpark. Sammenstilling av eksisterende kunnskap om marine naturverdier Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet

Detaljer

Hvitkinngås på vårtrekk

Hvitkinngås på vårtrekk Hvitkinngås på vårtrekk 3 hekkebestander: Russisk / Baltisk : 420 000 ind. ------------------ Grønlandsk: 55 000 ind. ------------------ Svalbard: 29 000 ind. Trekkruter på våren Vesterålen Helgeland

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER

KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER SKOGENS KARBONOPPTAK Jordas "naturlige" buffer for klimaendringer KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER Hege Gundersen (NIVA) DET NORSKE VIDENSKAPS-AKADEMI 2. oktober 2017 DE BLÅ SKOGENE SJØGRESSENGER SALTMARSKER

Detaljer

Redusert forekomst av sukkertare. Frithjof Moy Norsk institutt for vannforskning, NIVA

Redusert forekomst av sukkertare. Frithjof Moy Norsk institutt for vannforskning, NIVA 1.7 Redusert forekomst av sukkertare Undersøkelser de siste årene har vist at sukkertaren har forsvunnet fra store deler av skjærgården på Sørlandet og i tillegg er sterkt redusert langs deler av vestlandskysten.

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6419-2012. Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista 2011. PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser

RAPPORT L.NR. 6419-2012. Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista 2011. PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser RAPPORT L.NR. 6419-2012 Overvåking av sjøområdet utenfor Alcoa Lista 2011. PAH i strandsnegl. Strandsoneundersøkelser Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen

Detaljer

: Sukkertareprosjektet

: Sukkertareprosjektet Statlig program for forurensningsovervåking Sukkertareprosjektet SPFO-rapport: 978/2007 TA-2232/2007 ISBN 82-577-5079-4 Oppdragsgiver: Statens forurensningstilsyn SFT Utførende institusjon: Norsk institutt

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

RAPPORT L.NR Fjæresoneundersøkelser ved Lutelandet i 2014

RAPPORT L.NR Fjæresoneundersøkelser ved Lutelandet i 2014 RAPPORT L.NR. 7024-2016 Fjæresoneundersøkelser ved Lutelandet i 2014 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns

Detaljer

Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger

Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Arbeidspakke under «Bit-for-bit» prosjektet ledet av UMB (Knut Bjørn Stokke) Eli Rinde (NIVA) og Frithjof Moy (HI) Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017

Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017 Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017 Pågående prosjekter v NF ALTPRO Bønders holdninger til nye forstoffer Arealforvaltning- er det

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Programkonferansen HAVBRUK 2008, Norges Forskningsråd, Tromsø, 8. april 2008 Klimaendringer og konsekvenser for havbruk Ole Arve Misund ppm 380 CO 2 Mauna Loa, Hawaii 370 360 350 340 330 320 310 1956 1964

Detaljer

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrHav13 Gradering: Åpen Strandsone Rapport Tittel: Registrering

Detaljer

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer UNIS og MN, UiO Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer Målsetting MN-fakultetet ønsker å styrke samarbeidet med UNIS Sende flere studenter til UNIS, både på bachelor- og masternivå

Detaljer

The University Centre in Svalbard (UNIS)

The University Centre in Svalbard (UNIS) The University Centre in Svalbard (UNIS) Forskningsbasert undervisning i Arktis i dag og i fremtiden Prof. Frank Nilsen Acting managing director Photo: Nils Petter Dale FORMÅL Utdanne morgendagens arktiske

Detaljer

Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk

Strandsone. Lokalitet nr.: Dato: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Strandsone Lokalitet: Havsund Lokalitet nr.: 30897 Dato: 13.10.2014 Oppdragsgiver: Marine Harvest AS avd. ST- Stamfisk Rapport Tittel Rapportnr. Registrering av algeforekomst i strandsone ved oppdrettslokaliteten

Detaljer

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no

Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen. Meteorologisk institutt met.no Klimaet i Norge Hvordan er det og hvordan blir det? av Torill Engen-Skaugen Bidragsytere til Klima i Norge 2100: met.no Bjerknessenteret NVE Havforskningsinstituttet Nansensenteret To temperaturserier

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner

Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert i Tromsø Etablert i nært samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet og ulike forskningsinstitusjoner Marbank - en nasjonal infrastruktur som tilrettelegger for marin bioprospektering Kjersti Lie Gabrielsen, Bioteknologinemda, 06.06. 2008 Sten R. Birkely, Marbank Marbank Nasjonal marin biobank lokalisert

Detaljer

betydning for ressursforvaltningen

betydning for ressursforvaltningen Nytt senter for klima og miljø i Tromsø betydning for ressursforvaltningen Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Hurtigruta 30.11.09 Foto: Marianne Gjørv Sea Ice Extent of the Arctic Ocean Production

Detaljer

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning

Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning Regjeringens EU-strategi og Forskningsrådets arbeid med polarforskning v/camilla Schreiner, direktør for Avdeling for klima og polar, Norges forskningsråd Forskningsrådets policy for norsk polarforskning

Detaljer

Overvåking av 2007 sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista

Overvåking av 2007 sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista RAPPORT L.NR. 5653-2008 strandsoneundersø Overvåking av 2007 sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista PAH i strandsnegl og strandsoneundersøkelser, 2004-2007 Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

Epifyttiske alger på Laminaria hyperborea (Gunn.) Foslie kartlagt langs en dybdegradient fra Skipsholmen, mørekysten.

Epifyttiske alger på Laminaria hyperborea (Gunn.) Foslie kartlagt langs en dybdegradient fra Skipsholmen, mørekysten. Epifyttiske alger på Laminaria hyperborea (Gunn.) Foslie kartlagt langs en dybdegradient fra Skipsholmen, mørekysten. av Hanne Vigander FORORD Denne oppgaven er gjennomført ved avdeling for marin botanikk,

Detaljer

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tif

FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tif FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax 55 23 80 90 Tif. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-202-2001 (J-189-2001 UTGÅR) Bergen, 16.10.2001 HOT/SIR

Detaljer

Strandsoneundersøkelse. Dato for feltarbeid Oppdragsgiver Marine Harvest, avd.st-stamfisk AS Rapportansvarlig Odd Helge Tunheim

Strandsoneundersøkelse. Dato for feltarbeid Oppdragsgiver Marine Harvest, avd.st-stamfisk AS Rapportansvarlig Odd Helge Tunheim Strandsoneundersøkelse Lokalitet Havsundet Dato for feltarbeid 24.08.2016 Oppdragsgiver Marine Harvest, avd.st-stamfisk AS Rapportansvarlig Odd Helge Tunheim Rapport Tittel Strandsonerapport for Havsundet

Detaljer

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk

MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen. Elkem AS Bremanger Smelteverk MILJØOVERVÅKING NORDGULEN 2013/2014 Undersøkelse av gruntvannssamfunnet i Nordgulen Elkem AS Bremanger Smelteverk Report No.: 2014-1638, Rev. 00 Document No.: 18H0ODJ-19 Date : 18.12.2014 Prosjekt navn:

Detaljer

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Isbjørn. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Isbjørn Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/isbjorn/ Side 1 / 5 Isbjørn Publisert 20.08.2015 av Faglig forum og overvåkingsgruppen Isbjørn (Ursus maritimus) er

Detaljer

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint

Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva. Ferskvann Marint Vannforvaltning og datainnsamling Hva gjør vi i Akvaplan-niva Ferskvann Marint Noen begreper Karakterisering: Identifisering av vannforekomster og vanntyper Kartlegging av belastninger (tilførsler, inngrep)

Detaljer

ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014

ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014 MILJØOVERVÅKING M-335 2015 ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2014 1 KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning, NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Kjell Magnus Norderhaug Kontaktperson

Detaljer

Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane

Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane M-640 2016 RAPPORT Høstundersøkelser av makroalgesamfunn ved utvalgte lokaliteter Rogaland og Sogn og Fjordane KOLOFON Utførende institusjon Norsk Institutt for Vannforskning Oppdragstakers prosjektansvarlig

Detaljer

«Marinbiologiske aspekter»

«Marinbiologiske aspekter» «Marinbiologiske aspekter» Fagtreff om «Forurensninger fra marinaer og småbåthavner skjerpede krav» Eli Rinde (NIVA) CIENS, forskningsparken, Oslo 27. August 2012 Eli Rinde 27 august 2012 1 Konflikter

Detaljer

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKT: UTSETTING AV KUNSTIGE REV (RUNDE REEF) I HAMMERFEST KOMMUNE Restaurering av eksisterende undervannshabitater for planter og dyr Utsetting av kunstige rev (Runde Reef) i Sletnesfjorden på Sørøya

Detaljer

RAPPORT L.NR. 6232-2011

RAPPORT L.NR. 6232-2011 RAPPORT L.NR. 6232-2011 Marinbiologiske undersøkelser i forbindelse med oljeutslipp fra M/S Full City. Undersøkelser av flora og fauna i littoral- og sublittoralsonen (Sluttrapport) Norsk institutt for

Detaljer

Biologiske samlinger - en gullgruve for forskning! Mika Bendiksby 27 jan 2014

Biologiske samlinger - en gullgruve for forskning! Mika Bendiksby 27 jan 2014 Biologiske samlinger - en gullgruve for forskning! Mika Bendiksby 27 jan 2014 Outline Hva er biologiske samlinger? Hvorfor/hvordan nyttige for forskning? Fremtidens biologiske samlinger! Trondheim Herbarium

Detaljer

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA

Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold

Detaljer

Adventfjorden - modellsystem for klimaendring

Adventfjorden - modellsystem for klimaendring Adventfjorden - modellsystem for klimaendring Anna Vader, Ragnheid Skogseth, Tove M. Gabrielsen (UNIS) i samarbeid med: elever og lærere fra 4. klasse (nå 6. klasse) ved Longyearbyen skole phd studenter

Detaljer

Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J.

Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J. Vivian Husa, Kutti T, Ervik Arne, Kupka Hansen Pia, Sjøtun Kjersti, Steen H, Aure J. Hardangerfjordseminaret 3. mai 2013 70-80.000 tonn laks og ørret produseres årlig Hva slippes ut? 770 tonn løst nitrogen

Detaljer

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning? Kristin Magnussen Kystens Energi 2014, Svolvær, 1. april 2014 Innhold i presentasjonen Hva menes med økosystemtjenester? Eksempler

Detaljer

Mangfold i faunasamfunn tilknyttet ulike bunnalgehabitate på Skagerrakkyste

Mangfold i faunasamfunn tilknyttet ulike bunnalgehabitate på Skagerrakkyste Mangfold i faunasamfunn tilknyttet ulike bunnalgehabitate på Skagerrakkyste Hartvig Christie NINA.NIKU NINA Norsk institutt for naturforskning Mangfold i faunasamfunn tilknyttet ulike bunnalgehabitater

Detaljer

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET

KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET KYSTOVERVÅKINGSPROGRAMMET HARDBUNNSSAMFUNN DATARAPPORT 2008 2732 2010 Statlig program for forurensningsovervåking Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Kystovervåkingsprogrammet

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

RAPPORT L.NR Overvåking av Ytre Oslofjord Bentosundersøkelser i Fagrapport

RAPPORT L.NR Overvåking av Ytre Oslofjord Bentosundersøkelser i Fagrapport RAPPORT L.NR. 7165-2017 Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Bentosundersøkelser i 2016. Fagrapport Norsk institutt for vannforskning Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest

Detaljer