Strandsoneundersøkelse. Dato for feltarbeid Oppdragsgiver Marine Harvest, avd.st-stamfisk AS Rapportansvarlig Odd Helge Tunheim

Transkript

1 Strandsoneundersøkelse Lokalitet Havsundet Dato for feltarbeid Oppdragsgiver Marine Harvest, avd.st-stamfisk AS Rapportansvarlig Odd Helge Tunheim

2 Rapport Tittel Strandsonerapport for Havsundet Rapportnummer S-M Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnummer Beskrivelse av revisjon - - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Havsundet, Bjugn Kommune, Sør-Trøndelag Oppragsgiver Selskap Kontaktperson Marine Harvest, avd. ST-Stamfisk AS Martin Harsvik Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Åkerblå AS Nordfrøyveien 413, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Arild Kjerstad Odd Helge Tunheim Odd.helge@akerbla.com Telefonnr.: Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Telefonnr: Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 2 av 26

3 Sammendrag På oppdrag fra Marine Harvest, avdeling ST-Stamfisk AS har Åkerblå AS utført undersøkelse av strandsonen ved lokaliteten Havsundet. Undersøkelsen er en del av et overvåkningsinitiativ ved lokaliteten som har pågått nesten årlig siden Kartleggingen har avdekket trender i algesoneringen, men ingen av endringene kan tilskrives lokal påvirkning, da endringen registrert ble funnet å være lik for både nær- og fjernstasjonen. Sammenfallende med strandsoneundersøkelsens feltarbeid ble det i august måned utfôret store mengder fôr ved anlegget Havsundet, og undersøkelsen indikerer at algesammensetningen på feltarbeidstidspunktet ikke var påvirket av den forventede økte næringstilgangen. Opprettholdelse av trendundersøkelsen kan imidlertidig avdekke potensiell forandring over tid, noe som vil være viktig å opprettholde da påvirkningen fra oppdrettsaktivitet kan ta tid før den blir synlig i littoralsonen 1. Innledning Eutrofiering Alge som miljøindikator Sammensatte marine økosystemer Sammensatte marine økosystemer Metode Hensikt Utførelse Lokalitet Havsundet Produksjon Tidligere undersøkelser Resultater Nærstasjonen Fjernstasjonen Utvikling Fjernstasjonen Diskusjon Vedlegg A. Undersøkelsesområdet...23 Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 3 av 26

4 1. Innledning Åkerblå AS har på oppdrag fra Marine Harvest ved ST-Stamfisk AS utført strandsoneundersøkelse på lokaliteten Havsundet. Undersøkelsen er utført i forbindelse med miljøovervåkning av oppdrettsanlegg. 1.1 Eutrofiering Eutrofiering er karakterisert som økt plante- og algevekst på grunn av økt tilgjengelighet av begrensende vekstfaktorer som trengs for fotosyntese (Schindler 2006); karbondioksid, sollys og næringsstoffer. Eutrofi kan gi sterk vekst av hurtigvoksende algearter og er synlig i form av algeoppblomstringer av både planktonalger og trådformede alger (Moy et al. 2007), typisk ned til meter i relativt klart kystvann (Husa et al. 2011). Denne forstyrrelsen i likevekten mellom organismer av ulike trofiske nivå kan resultere i økt sedimentering med forringelse av vann- og sedimentforhold (Husa et al. 2011). 1.2 Alge som miljøindikator Flerårige makrofytter, som tang og tare, er tilpasset kystområder med relativt næringsfattige forhold gjennom sommerhalvåret, hvor nødvendig næring tas opp i vinterhalvåret og lagres i vevet som gjør makrofyttene tolerante for en sommersesong med lavere konsentrasjoner næringssalter i vannmassene (Burkholder et al. 2007, Bartch et al. 2008). Ettårige algearter (som ofte er epifytter) er avhengig av jevne tilførsler av næringssalter når det gjelder å utnytte lys og næring i sommersesongen. Miljøforstyrrelser kan da bli reflektert i artssammensetningen i littoralsonen. Som referanse for et stabilt miljø brukes et system dominert av tang og tare, mens sterke innslag av annuelle algearter (f.eks. Ulva sp.) indikerer uvanlig gunstige vekstforhold (Murray and Littler 1978, Moy et al. 2007). Store mengder av disse hurtigvoksende algene kan dermed utkonkurrere de opprinnelige artene med sin mer effektive omsetting av næring til ny vekst (Moy et al. 2007). I marine miljø er nitrogen den begrensende faktoren i algevekst (Redfield, 1958), og langs norskekysten viser beregninger at 95 % av den totale mengden fosfor og nitrogen kommer naturlig fra kyststrømmen (Nærings- og fiskeridepartementet, 2013). Den dominerende kilden for de resterende 5 % er oppdrettsnæringen, hvor forhøyede verdier kan forekomme lokalt. Næringssaltene nitrogen og fosfor avgis fra oppdrettsanleggene gjennom både fisk (ekskresjon og feces) og fôr. Næringssaltene tas kjapt opp av planteplanktonet i de øvre vannlagene, men også makroalger tar opp en del i strandsonen. Spesielt for annuelle algearter er at mange utnytter ammonium bedre enn arter fra tang- og tare gruppene. (Husa et al. 2011). 1.3 Sammensatte marine økosystemer Bruken av resultatene skal midlertidig gjøres med forsiktighet da økte mengder annuelle alger kan reflektere andre faktorer enn økt tilførsel av nitrogen. Store endringer i økologiske Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 4 av 26

5 sammensetninger som følge av negativ påvirkning av økologisk viktige arter (f.eks. fiske ut torsk), kan skape kaskadeeffekter som resulterer i endrede tang og taresamfunn (Husa et al. 2011). Gitt de ettårige algenes livshistorie vil temporale variasjoner være inntredende. For eksempel vil man kunne finne frisk sukkertarevegetasjon om våren og tidlig om sommeren, en sitasjon som drastisk blir endret ila. et par måneder; sukkertaren kan være kraftig overgrodd og helt borte i enkelte områder. At sukkertare (Saccharina latissima) blir overgrodd av epifytter er også noe som er observert i ytre deler av Trøndelagskysten, og i Lofoten områder man ikke vil kunne tro er påvirket av forhøyede næringssaltutslipp. Her er det etter all sannsynlighet andre faktorer som bidrar (Husa et al. 2011). Temperaturforandringer utfører også press på tang og taresamfunnet, da varmere temperaturer øker vekst og produksjon av særlig hurtigvoksende trådalger (Moy et al. 2007). Ved observerte endringer i strandsoneringen av alger vil derfor videre analyser være viktige. 1.4 Sammensatte marine økosystemer Det er stor konkurranse innad i algesamfunnet, hvor artsmangfoldet i littoralsonen er fordelt over en gradient etter toleranse mot lufteksponering. I den supralittorale sonen, «sjøsprøytsonen», finnes blågrønne bakterier og marbek som legger seg som belegg på berget. I overgangen mellom supralittoralen og eulittoralen (tidevannsbeltet/fjæresonen) trives sauetang. I selve fjæresonen dominerer tangartene. Fra høy lufteksponering til lav; spiraltang, blæretang, grisetang og sagtang. I den sublittorale sone dominerer tareartene. I tilligg til overnevnte arter vil arter fra grønnalger og rødalger være representerte i de ulike sonene, men de har ikke en like generell sonering. Veldig grovt kan en dele inn algene ved at grønnalgen vokser høyest i fjæra, med brunalger i mellom og rødalgene nederst. Figur 1. Algefordelingen i littoralsonen følger ofte et generelt mønster, hvor artene er fordelt etter toleranse mot tørke. Cappelen Damm AS, hvor figuren er hentet fra læreboken Kosmos. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 5 av 26

6 2. Metode 2.1 Hensikt Overvåkning av marine alger er en viktig del av marine overvåkningsprogrammer. Sammensetning og antallet arter er et resultat av naturlige og menneskelige miljøfaktorer på stedet som undersøkes. Naturlige faktorer inkluderer for eksempel bølgeeksponering, næringsnivå, type substrat, strøm, temperatur og beite. Menneskelige faktorer inkluderer for eksempel forurensing med partikler, økte næringsnivå (eutrofiering) og fysiske forstyrrelser (Moy et al. 2007). En god tilstand i makroalgesamfunn bedømmes ved hjelp av artsrikdommen og forholdet mellom flerårige sent voksende arter og ettårige opportunister i fjæresamfunnet (Fairwater 1990, Husa et al. 2011). Den kan også bedømmes ved å definere nedre voksegrense for utvalgte nøkkelarter, som for eksempel sukkertare (Husa et al. 2011). 2.2 Utførelse Strandsoneundersøkelsen (resipientundersøkelsen) er en semi-kvantitativ metode for miljøovervåkning av oppdrettsanlegg og andre utslippssteder i marine områder. Undersøkelsen fokuserer på algeforekomster i littoral- og sublittoral sone (resipient) og gjennomføres i henhold til veiledningen i NS-EN ISO 19493:2007 (Standard Norge 2007). Undersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse (I-VI) av miljøforholdene gjennom en undersøkelse av biodiversitet og antall individer alger på to områder (tabell 1), ett nært utslippspunkt (nærstasjon) og ett lengre i fra (fjernstasjon). Ved gjentatt undersøkelse på de samme områdene kan det være mulig å avdekke endringer over tid. Artene bestemmes ut fra Rueness (1998) sine kriterier og beskrivelser. Grunnet påvirkningsfaktorer som nevnt under «2.1 Hensikt», vil plasseringen av lokalstasjon og fjernstasjon gjøres med omhu og gjennom nøye vurderinger. Hensikten er at fjernstasjonen skal fungere som kontroll og representere en upåvirket lokalitet. Topografien og den naturlige eksponeringen må derfor være mest mulig lik mellom nær- og fjernstasjonen for å gjøre en god vurdering av den antropogeniske påvirkningen. Tabell 1. Tilstand for estimering av algedekke i strandsoneundersøkelser tilpasset etter Standard Norge (2007). Tilstand Dekke (%) I II III IV 5-25 V < 5 VI Ikke tilstede 2.3 Lokalitet Havsundet Lokaliteten Havsundet ligger i Bjugn kommune, rett nord for Tarvafjorden. Havsundet skiller Husøya fra øyene i Været, og oppdrettsanlegget ved samme navn ligger sørvest i sundet (Figur 1). Nær- og fjernstasjonen ble funnet og taksert første gang mai 2010 (se Tabell 2 for koordinater), og har vært operative siden (med unntak av 2015). Plasseringsstedet ble bestemt ut i fra relativ lik eksponeringsgrad og topografi mellom stasjonene, som gir lik algesonering, Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 6 av 26

7 og metallpåler ble slått ned i grunnen for eksakt plassering av takseringsramme (utført i 2011) for å muliggjøre trendovervåkning av lokaliteten. For begge de undersøkte områdene ble littoralsonen undersøkt med filming omtrent 1 meter over bunnen fra nedre til øvre sone. Littoralsonen ble videre undersøkt med tre ruteanalyser i henholdsvis øvre, midtre og nedre sone. Hver ruteanalyse ble utført med en ramme (50 x 50cm) som er inndelt i 25 like store mindre firkanter. For hver rute ble prosentvis algedekke beregnet uten å flytte eller endre posisjon på noen individer. Bestemmelse av arter ble utført på makroalgenivå og uten vektlegging av epifytter (vedlegg A). Undersøkelsene ble utført skånsomt for å forhindre påvirkning, ingen alger ble fjernet og ingen steiner ble flyttet på. Figur 2. Topografisk kart med avmerking av anlegg (blått rektangel, nordøst for fyrlykten) og stasjonsvalg for nær- («prøvestasjon nr.1)) og fjernstasjon (Prøvestasjon nr.2), begge avmerket med en rød X på kartet. Kartet er basert på WGS84 og har nordlig orientering. Tabell 2. Koordinater over nær- og fjernstasjonen Stasjon Nærstasjon Fjernstasjon Koordinater 63 o N / 09 o Ø 63 o N / 09 o Ø Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 7 av 26

8 3. Produksjon Havsundet oppdrettslokalitet ble opprettet i 2009, og driftsdata på utforet mengde og miljøtilstand på sedimentet er vist i Tabell 3. Siste B-undersøkelse stedfestet en sterk organisk belastning fra oppdrettsanlegget, hvor fôrforbruket hadde sin høyeste kulminasjon forsommeren 2016 (Figur 3). Før denne generasjonen fisk har anlegget produsert med lav miljøbelastning. Lokaliteten har en kapasitet på tonn biomasse, og fiskeekskresjon er forventet å øke med økt fôrtilgang, noe som frigjør nitrogenholdige næringsstoffer alger kan ta opp. Tabell 3. Oversikt over B-undersøkelser foretatt ved lokaliteten, samt produksjonsdata. Tabell er hentet fra siste B-undersøkelse ved lokaliteten, rapportnummer B-M Dato Gen. Indeks (Gr II og III) NA 0 1 NA V-10 1, tonn V tonn V-13 0, tonn V-14 0, tonn V-15 4, tonn Tilstand Utforet mengde Merknader Figur 3. Fôrforbruk på lokaliteten over 4 generasjoner, samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Figuren er hentet fra siste B-undersøkelse ved lokaliteten, rapportnummer B-M Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 8 av 26

9 4. Tidligere undersøkelser Trendovervåkningen har pågått siden mai 2010, hvor den har blitt gjentatt årlig foruten om år Oversikt over foregående undersøkelser er vist i Tabell 4. Det har vært observert variasjoner, men ingen som ble vurdert til å kunne tilskrives antropogeniske effekter. Vurderingen av lokaliteten har derfor hvert år endt på at nærstasjonen har normal tilstand, ergo at forskjellen mellom nær- og fjernstasjonen er neglisjerbar og at variasjonen mellom år er lik for begge stasjonene. Tabell 4. Oversikt over foregående strandsoneundersøkelser ved Havsundet og tilstandsvurdering av littoralsonen. Måned År Tilstandsvurdering Merknader Mai 2010 Første taksering September 2011 Normal Oktober 2012 Normal August 2013 Normal August 2014 Normal August 2016 Normal Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 9 av 26

10 5. Resultater Avsnittet presenterer resultatene fra standsoneundersøkelsen på henholdsvis nærstasjonen og fjernstasjonen. Vurderingen er kvalitetssikret gjennom vurderinger i felt og senere post hoc. gjennom bilder. Resultatene blir presentert som total prosentvis algedekke i prøveruten, samt de ulike algenes prosentvise dominans av hele rutearealet. Bildene fra stasjonene blir også gjennomgått og kommentert. 5.1 Nærstasjonen Nærstasjonens trasé er illustrert i Figur 4, hvor målebåndet representerer midtlinjen i traséen med relativt homogen sonering. Prøveruten ble plassert på tre steder i den eulittorale sonen; øvre-, midtre- og nedre littorale sone, representert med bolter i Figur 4. Tabell 5 presenterer prosentvis algedekke, dominerende arter og tilstedeværelsen av kortlevde algearter ved de ulike prøvepunktene i littoralsonen. Algedekket i øvre littoralsonen ble vurdert til tilstand II, basert på % algedekke etter Standard Norge (2007), mens algedekket i midtre- og nedre littoralsone ble klassifisert til tilstand I. Figur 5-7 presenterer prøveruten for de tre soneringspostene. For mer detaljerte bilder av lokaliteten og bilder brukt til artsidentifisering se Vedlegg A.1. Figur 4. Littoralsonens resipient. Ruteanalysene ble utført i øvre, midtre og nedre del av denne traseen. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 10 av 26

11 Tabell 5. Resultater fra nærstasjonen med algedekke og dominerende arter. Forkortelsen pp.indikerer prosentpoeng. Rammeplassering Utvikling (i pp. Tilstedeværelse % Dominerende algedekke fra Tilstandsvurdering av kortlevde algedekke art foregående algearter undersøkelse) Øvre littoralsone 68 % Sauetang Nei 8 II Midtre littoralsone 82 % Blæretang Ja 12 I Nedre littoralsone 100 % Sagtang Ja Lik I Øvre littoralsonen Figur 5. Alger representert i øvre littoralsone. I øvre littoralsone dominerte sauetang med en total dekningsprosent på 68 %. Sauetang stod for 66 % av algedekket, mens spiraltang ble funnet å utgjøre 2 % av rammearealet. De resterende var nakent berg med innslag av fjærerur (Semibalanus balanoides). En mindre mengde trådformet grønnalger ble registrert i øvre kvadratrekke i fjæreputten. Se vedlegg A for mer detaljerte foto av rammestasjonen. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 11 av 26

12 5.1.2 Midtre littoralsone Figur 6. Algedekke i midtre littoralsone var dominert av blæretang. I midtre littoralsone ble algedekket dominert av blæretang, men også en grisetangstilk ble registrert (Figur 6). Epifytter ble registrert (Se vedlegg A), men mengden ansees som normal. Dekningsprosenten anslås til 82 %, hvor 80 % var blæretang og 2 % var grisetang. Rur og albusnegler (Patellidae sp.) ble registrert på udekket berg. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 12 av 26

13 5.1.3 Nedre littoralsone Figur 7. Dominerende art i nedre littoralsone var sagtang, hvor begroingen var av liten grad. Algedekket på prøvearealet var 100 % (Figur 7), hvor sagtang stod for nesten hele dekket. En liten gren grisetang kan skimtes i nedre, venstreliggende kvadrant, som ble anslått å utgjøre 1 %. Epifyttveksten på sagtangen var ikke stor. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 13 av 26

14 5.2 Fjernstasjonen Fjernstasjonens trasé er illustrert i Figur 8, hvor målebåndet representerer midtlinjen i traséen med relativt homogen sonering. Prøveruten ble plassert på tre steder i den eulittorale sone; øvre-, midtre- og nedre littorale sone, hvor bolten for øvre transektgrense kan sees i bakgrunnen i Figur 8, og en grenseillustrerende bolt mer fremtredende i Figur 8. Tabell 6 presenterer prosentvis algedekke, dominerende arter og tilstedeværelsen av kortlevde algearter ved de ulike prøvepunktene i littoralsonen. Øvre og nedre del av littoralsonen ble vurdert til tilstand I basert på % algedekke etter Standard Norge (2007), mens algedekket i midtre littoralsone ble klassifisert som tilstand II. Figur 9-11 viser prøveruten for de tre rammeanalysestasjonene. Detaljert illustrasjon over lokaliteten og bildene brukt til artsidentifisering er vedlagt i Vedlegg A.2. Figur 8. Littoralsonens resipient. Ruteanalysen ble utført i øvre-, midtre-, og nedre del av denne traseen. Tabell 6. Resultater fra resipienten med prosentvis algedekke, dominerende arter, utvikling fra foregående analyse og tilstandsvurdering. Rammeplassering % algedekke Dominerende art Tilstedeværelse av kortlevde algearter Utvikling (i pp. algedekke fra foregående undersøkelse) Tilstandsvurdering Øvre littoralsone 87 % Sauetang Nei 46 I Midtre littoralsone 73 % Spiraltang Ja 13 II Nedre littoralsone 98 % Grisetang/ Sagtang Ja 13 I Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 14 av 26

15 3.2.1 Øvre littoralsonen Figur 9. Algedekket i øvre littoralsone ved fjernstasjonen var dominert av sauetang. I øvre littoralsone dominerer sauetang med en estimert dekningsprosent på 87 % (Figur 9). De resterende var berg, dekket av marebek. Se vedlegg A.2 for mer detaljerte foto av rammestasjonen. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 15 av 26

16 3.2.2 Midtre littoralsone Figur 10. Algedekke i midtre littoralsone ved fjernstasjonen var dominert av grisetang og spiraltang. I midtre littoralsone var algedekket delt mellom grisetang (øvre del av rammeområdet) og spiraltang (nedre del av rammeområdet) (Figur 10). Veldig lite epifyttbegroing ble registrert (bare ved den venstrestilte midterste rute, se Vedlegg A; Figur A.2.5; bilde 3 for mer detaljert illustrasjon). Dekningsprosenten anslås til 73 %, hvor 42 % av dekningsprosenten var dekket av spiraltang, og 31 % av dekningsprosenten dekket av grisetang.. Det ble også registrert albusnegl og fjærerur i ruter uten algedekke. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 16 av 26

17 3.2.3 Nedre littoralsone Figur 11. Dominerende arter i nedre littoralsone var sagtang og grisetang, hvor også rødalgene krasing og vorterugl ble registrert. Det ble registrert en del begroing, men mengdene var normale. Diversiteten i algedekket ved analyseområde i nedre littoralsone var mer heterogent enn normalt, hvor de dominerende artene var sagtang og grisetang (Figur 11). Grisetangen var begrodd av den delvis parasittiske rødalgen gristetangdokke (Polysiphonia lanosa), men mengdene ble vurdert som normal. Grisetangdokke er for øvrig til stede året rundt, og er ikke en opportunistisk epifytt i så måte. Rødalgene krasing og vorterugl ble også registrert innenfor analyseområdet, samt en grønnalge, mest nærliggende å anta grønndusk (Cladophora rupestris). Dekningsprosenten ble vurdert å være 98 %, hvor den kumulative artsvise dekningsprosenten ble vurdert til 43 % grisetang, 42 % sagtang, 9 % vorterugl, 3 % krasing og 1 % grønndusk. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 17 av 26

18 5.3 Utvikling Åkerblå AS har gjennomført strandsoneovervåkning på lokaliteten siden 2010, og den innsamlede dataen muliggjør trendanalyser. Plasseringen av enkelte stasjoner har forandret seg mellom 2011 og 2012, og data for 2012 ble derfor utelatt fra analysen. I henhold til metodikken vil en forandring som registreres i nærstasjonen, men som ikke forekommer i fjernstasjonen, være en mulig lokal påvirkning fra oppdrettsanlegget. Resultatene skal imidlertidig tolkes med forbehold om naturlig lokal variasjon, og en mer grundig forklaringsanalyse vil i så fall være nødvendig. Undersøkelsesstasjonene vil bli undersøkt for parameterne «dominerende art» og «prosentvis algedekke» over sammenlignbare år. Resultatene er presentert i grafer i Figur Nærstasjonen Figur 12. Forandring i algedekket over årene for nærstasjonen ved de ulike soneringsområdene som ble undersøkt. Av Figur 12 fremgår det at algedekket er i økning på nærstasjonen, hvor både midtre littoralsone og nedre littoralsone har økt i prosentvis dekke over det sammenlignbare tidsintervallet. Særlig midtre littoralsone er i vekst, hvor algedekket har økt med 42 prosentpoeng. Algesammensetningen virker å være relativt stabil (Figur 13), men noen relativt store endringer kan spores. For nedre littoralsone kan en se en omveltning i artsmangfold fra blæretang og grisetang som dominerende algearter, til sagtang, som i 2016 utgjorde 98 % av dekket. Spiraltang i øvre littoralsone virker å variere mellom tilstedeværelse og fraværelse, hvor den er representert i rammen 2013 og 2014, mens den er i mye mindre omfang i 2012 og Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 18 av 26

19 Figur 13. Algesammensetning over undersøkelsesårene og deres omfang. Y-aksen representerer prosentandel dekke i rammeundersøkelsen og x-aksen representerer tid i år. Farger representerer ulike algearter, og fargekodingen er forklart i figuren Fjernstasjonen Figur 14 presenterer et stabilt dekke i nedre littoralsone, hvor variasjonen ikke er stor. Derimot var variasjonen større i midtre littoralsone, og stor i øvre littoralsone, hvor algedekket ble halvert fra 2012 til Nedgangen fortsatte i 2014, før den i 2016 var tilbake på over 80 % dekke. Som ved nærstasjonen er artssammensetningen relativt stabil, men med et større artsmangfold enn ved nærstasjonen, 8 arter ved fjernstasjonen mot 6 arter ved nærstasjonen (Figur 15). Tilbakegangen til blæretang er eksemplifisert her, og omfanget er større enn for nærstasjonen. Også her mister blæretang fotfestet ved nederste rammeområde til fordel for sagtang. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 19 av 26

20 Figur 14. Endringer i algedekke over undersøkelsesårene for soneringsnivåene øvre-, midtre og nedre littoralsone. Figur 15. Algesammensetning over undersøkelsesårene og deres omfang. Y-aksen representerer prosentandel dekke i rammeundersøkelsen og x-aksen representerer tid i år. Farger representerer ulike algearter, og fargekodingen er forklart i figuren. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 20 av 26

21 6. Diskusjon Stasjonsvalgene ble gjort med hensyn på lokalitetens likeart, hvor algedekket skulle være representativt, den naturlige eksponeringsgraden lik og forskjeller observert mellom nærstasjon og fjernstasjon skal kunne tilskrives oppdrettsanlegg. Dekningsgraden i 2016 er i vekst for begge lokalitetene (Figur 12 & 14), men da veksten gjelder begge stasjonene vil ikke økningen i algedekket kunne tilskrives lokale faktorer, som oppdrettsanlegg (da påvirkningen ville vært utelukkende på nærstasjonen), men heller naturlige storskala variasjoner. Slike variasjoner kan være potensial for vekst etter utradering av algeindivider gjennom væreksponering eller beiting. Den variable dekningsprosenten ved fjernstasjonens øvre littoralsonestasjon vil tolkes som effekt av naturlige variasjoner, da en ikke forventer lokal påvirkning på lokaliteten. Nedgangen i individmengde fra 2013/14 vil også frigi plass og i så måte utbredelsespotensial for sauetangen. Figur 13 presenterer en endring i algesammensetningen i nedre littoralsone, hvor det har skjedd et skift fra utbredelse av blæretang til sagtang. Siden den samme trenden er registrert for fjernstasjonen, vil denne endringen også tilskrives naturlige variasjoner heller enn lokal påvirkning. Ulikheten mellom artsmangfoldet mellom stasjonene kan også forklares ved iboende forskjeller i habitat mellom nærstasjonen og fjernstasjonen, da artssammensetningen holdes stabil. Den eneste opportunistiske arten, en grønnalge (ant. grønndusk), som ble observert på lokaliteten i 2016 ble for øvrig registrert ved fjernstasjonen, og utgjorde 1 % av algedekket. Utforingen ved oppdrettsanlegget Havsundet kulminerte i august (Figur 3), og den økte utfôringen vil være forventet å gjenspeile økt ekskresjon av nitrogenholdige avfallsstoffer hos fisk, som tjener som næringsstoff for alger. Studiet registrerte derimot ikke opportunistiske arter som har dratt fordel av den økte tilgangen på næringsstoffer. Det skal nevnes at undersøkelsen ble utført samtidig med den nevnte B-undersøkelsen og at påvirkningen muligvis ikke har vært lang nok for opptak og forandring i algesoneringen. Økningen i makroalgedekket vil derimot være et tegn på at belastningen ikke har påvirket algesystemet i littoralsonen. Det vil derimot anbefales å opprettholde trendundersøkelsen for lokaliteten for å kartlegge effekten over tid etter konstatert påvirkning på sedimentet. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 21 av 26

22 7. Litteratur Ballesteros, E., Torras, X., Pinedo, S., Garcia, M., Mangialajo, L., & De Torres, M. (2007). A new methodology based on littoral community cartography dominated by macroalgae for the implementation of the European Water Framework Directive. Marine pollution bulletin, 55(1), Bartsch I., Wiencke C., Bischof K., Buchholz C.M., Buck B.H., Eggert A., Feuerpfeil P., Hanelt D., Jacobsen S., Karez R., Karsten U., Molis M., Roleda M.Y., Schumann R., Schubert H., Valentin K., Weinberger F., Wiese J. (2008). The genus Laminaria sensu lato: recent insights and developments. European Journal of Phycology 43(1):1-86 Burkholder J.A., Tomasko D.A., og Touchette B.W Seagrasses and eutrophication. Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 350(1-2): Fairweathter, P.G. (1990). Sewage and the biota on seashores: assessment of impact in relation to natural variability. Environmental Monitoring and Assessment 14, Husa, V., Kutti, T., Ervik, A., Sjøtun, K., Hansen, P. K., & Aure, J. (2011). Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet Indergaard, Mentz. (2010). Tang og tare i hovedsak om norske brunalger: Forekomster, forskning og anvendelse. NTNU. Moy, F., Christie, H., Alve, E., & Steen, H. (2007). Statusrapport nr. 2 fra Sukkertareprosjektet. Status report no. 3 from the Sugar Kelp Project. Murray, S. N., Littler, M.M. (1978). Patterns of algal succession in a perturbated marine intertidal community. Journal of Phycology 14, Nærings- og fiskeridepartementet. (sist oppdatert ). Utslepp frå oppdrettsanlegg.regjeringsdokument er hentet fra: Phil, L., Svenson, A., Moksnes, P.O., Wennehage, H. (1999). Distribution of green algal mats throughout shallow soft bottoms of the Swedish Skagerrak archipelago in relation to nutrient sources and wave exposure. Journal of Sea Research 41: Rinde, E. Christie, H., Fredriksen, S., Sivertsen A. (1992). Økologiske konsekvenser for taretråling: Betydning av tareskogens struktur for forekomst av hapterfauna, bunnfauna og epifytter. NINA Oppdragsmelding 127:1-37 Rueness, J. (1998). Alger i farger: en felthåndbok om kystens makroalger. Almater Forlag, Oslo. Schindler, D. W. Recent advances in the understanding and management of eutrophication. Limnology and Oceanography 51, (2006). Standard Norge (2007). Vannundersøkelse - Veiledning for marinbiologisk undersøkelse av litoral og sublitoral hard bunn (ISO 19493:2007). Strand J. A., Weisner S.E.B. (1996). Wave exposure related growth of epiphyton: implications for the distribution of submerged macrophytes in eutrophic lakes. Hydrobiologica 325: Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 22 av 26

23 Vedlegg A. Undersøkelsesområdet A.1 Nærstasjonen For mulighet for repeterende undersøkelser legges det vekt i vedlegg på detaljbeskrivelse gjennom illustrasjon av lokaliteten og traseen som er valgt for strandsoneundersøkelsen. Figur A.1.1 viser utsikten fra transektet til oppdrettsanlegget. Figur A.1.2 viser transektets startpunkt på en stein i en fjærepytt. Figur A.1.3 illustrerer transektets distanse mellom rammeanalyseområdene. Figur A.1.4, Figur A.1.5 og Figur A.1.6 presenterer en detaljert illustrasjon over rammeanalysen for henholdsvis øvre-, midtre- og nedre littoralsone. Figur A.1.1. Oversiktsbilde over lokaliteten sett fra sjøen. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 23 av 26

24 1 Figur A.1.2. Transektets startpunkt er definert av stein i fjærepytt. Figur A.1.3. Rammeanalysen ble gjennomført ved starten av transektet (bilde 1, 3,2 meter), ved halve lengden av transektet (bilde 2, 6,2 meter) og ved transektets slutt (bilde 3, 8 meter). Bildene er plassert i numerisk rekkefølge med det første bildet fra venstre representerer rammestasjonen øvre littoralsone, det midterste bildet midtre littoralsone og det siste bilde nedre littoralsone. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 24 av 26

25 Figur A.1.4. Ruten av øvre littoral nærstasjonen er delt inn i seks kvadrantdeler. Alle seks kvadranter var dominert av sauetang. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 25 av 26

26 Figur A.1.5. Ruten av midtre littoral nærstasjonen er delt inn i seks kvadrantdeler. Blæretang ble funnet å være den dominerende art. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 26 av 26

27 Figur A.1.6. Ruten av nedre littoral nærstasjonen er delt inn i seks kvadrantdeler. Alle seks kvadranter var dominert av sagtang. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 27 av 26

28 A.2 Fjernstasjonen For mulighet for repeterende undersøkelser legges det vekt i vedlegg på detaljbeskrivelse gjennom illustrasjon av lokaliteten og traseen som er valgt for strandsoneundersøkelsen. Figur A.2.1 viser utsikten fra transektområdet, som gir et inntrykk av lokalitetens plassering. Figur A.2.2 presenterer transektets start- og sluttpunkt. Figur A.2.3 presenterer distansen mellom nederste bolt og de tre ulike rammestasjonene (øvre-, midtre- og nedre littoralsone). Figur A.2.4, Figur A.2.5 og Figur A.2.6 presenterer en detaljert illustrasjon over rammeanalysen for henholdsvis øvre-, midtre- og nedre littoralsone. Figur A.2.1. Oversiktsbilde over lokaliteten sett fra sjøen. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 28 av 26

29 1 2 Figur A.2.2. Transektets startpunkt defineres av en bolt, hvor bolten i øvre littoralsone er vist i bilde markert med nummer 1, mens transektet avsluttes ved fjæresonens nedre grense (bilde 2 i figuren). Figur A.2.3. Rammeanalysen ble gjennomført ved starten av transektet (bilde 1, 2,2 meter), ved halve lengden av transektet (bilde 2, 6,4 meter) og ved transektets slutt (bilde 3, 11,5 meter). Bildene er plassert i numerisk rekkefølge med det første bildet fra venstre representerer rammestasjonen øvre littoralsone, det midterste bildet midtre littoralsone og det siste bilde nedre littoralsone. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 29 av 26

30 Figur A.2.4. Ruten av øvre littoral nærstasjonen er delt inn i seks kvadrantdeler. Alle seks kvadranter var dominert av sauetang. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 30 av 26

31 Figur A.2.5. Ruten av midtre littoral nærstasjonen er delt inn i seks kvadrantdeler. To algearter var fremtredende i sonen, spiraltang og grisetang. Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 31 av 26

32 Figur A.2.6. Ruten av nedre littoral nærstasjonen er delt inn i seks kvadrantdeler. Dekket var det mest heterogene i undersøkelsen, hvor grisetang og sagtang dominerte algedekket, men det ble også registrert megnder grisetangdokke (epifyttvekst på grisetang), samt rødalgene krasing og vorterugl (Bilde 1 og 3). Åkerblå AS Strandsonerapport Havsundet Rapportmal versjon: 1.00 Side: 32 av 26