LOKAL KULTUR TIL SMÅ RANVÆRINGA

Transkript

1 Kirkebakken barnehage LOKAL KULTUR TIL SMÅ RANVÆRINGA KORT OM PROSJEKTET Kirkebakken kulturbarnehage ønsker å gi barna innspill og opplevelser hentet fra deres nærmiljø slik at de blir bevisste sin egen kultur og blir stolte av å være "ranværinga". De skal få leke med ord og uttrykk fra distriktet og bli bevisst sin språklige kulturarv. De skal få synge lokale sanger, høre eventyr og sagn fra nærområdet, få kunnskap og erfaring om lokale mattradisjoner gjennom å lage, smake og servere disse i barnehagen. barna skal få møte lokale kunstnere i deres miljø og selv få lage sine kunstuttrykk fra det de ser og erfarer. 1/6

2 RAMMEFAKTORER Tid: Fast del av barnehagens virksomhet Størrelsen på barnegruppen: Hele barnehagen Voksentetthet: Alle ansatte FORANKRING I RAMMEPLAN Kapittel 1: barnehagens verdigrunnlag, Mangfold og gjensidig respekt Barnehagen skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Faglig er prosjektet forankret i kapittel 9: Barnehagens fagområder, Kunst, kultur og kreativitet. Vi ønsker å styrke barnas kulturelle identitet og deres personlige uttrykk ved å leke oss med ord og uttrykk fra distriktet. Gi dem kunnskap om ulike verktøy, teknikk og form ved å ha samarbeid med lokale kunstnere. Vi ønsker også å gi dem kulturelle opplevelser og på denne måten skape rom for felleskap, og gi nærhet og estetiske opplevelser. Kjenne på gleden og forundringen sammen MÅL FOR PROSJEKTET Barnas kulturelle identitet blir styrket Vi øker forståelse og respekt for andre kulturer Barna får kjennskap til ulike estetiske uttrykksformer, og styrker kunnskap og personlig uttrykk Vi skaper kulturelle opplevelser for og med barna GJENNOMFØRING Lokale ord og uttrykk Hver måned har vi et nytt ord / uttrykk vi smaker på og leker oss med. For eksempel «gutt». Hva er det på ranværing da? Jo, det er «kørv». Kørv, kørv barna smaker på ordet, synger det, roper det, hvisker det høyt og lavt, vi bruker det i hverdagen slik at det kommer naturlig inn. Vi skriver det på ukeplanene slik at heimen vet at denne måneden da er det kørv som gjelder. Og så kan vi gå videre: Hva er det på engelsk da? Eller på gassisk? eller et annet språk? Utvikling av nysgjerrighet på språk og det å prate «ranværing». Ta vare på det lokale og knytte det sammen med andre måter å si samme ordet på, språkforståelse fra tidlig alder blir lekt inn i øret. «Å tremmeler nerigjønna bakken»,hva gjør vi da? Jo da triller vi nedover bakken... Så prøver vi det når vi er ute, vi «tremmeler» og vi ler og ler, både av ordet og aktiviteten 2/6

3 Månedens sang Det er helgelandstoner hentet fra distriktet, kanskje er det sanger som personalet har fra egen barndom, kanskje en sang vi har fått fra en av foreldrene eller besteforeldrene, vi samler inn og ber om at heimen hjelper oss med å samle inn sangskatter, rim og regler. Vi bruker også et hefte som heter «Helgelandssang i vogge og fang», utarbeidet av Sverre Mogård Larsen, en høgskolelærer som har samlet inn slikt tradisjonsstoff fra distriktet gjennom mange år. Lokale stedsnavn Når vi går på tur, prøver vi å bruke lokale stedsnavn der vi ferdes. Personalet må være nysgjerrige og leite opp navn gjennom studere kart over området. Vi har et kart der mange gamle navn er merket, og dette har vært flott å bruke. Eventyr og sagn Vi har mange lokale eventyr å bruke, men sagnet om «Trollet i Rishatten» er et eventyr som vi har lært fra oldemora til et barn som har gått i barnehagen, og det betyr derfor ekstra mye for oss. Det tar vi fram hvert år, og det følger barna på ulike måter alt etter alder. Vi forteller eventyret, de voksne dramatiserer det, vi lager troll av ulike materialer, vi danser trolldans, vi synger trollsanger Fjellet Rishatten ser vi fra barnehagen, og de største barna går tur opp på det fjellet og leiter etter døra inn til alle skattene som ligger der inne i berget døra som ingen enda har funnet, men kanskje akkurat VI gjør det Kreativitet og fantasi blir utfordret og får utvikle seg gjennom den nære fortellertradisjon og folkekultur. 3/6

4 Samisk kultur Ranasamfunnet ligger i et gammelt sørsamisk distrikt, og for oss er det derfor naturlig å ta med eventyr og sagn fra denne kulturen inn i vår kulturelle sekk. I nærheten av oss var det i riktig gammel tid en samisk boplass, og dalen innenfor barnehagen har et samisk navn som betyr «Vargdalen». Det er spennende å lære seg samiske ord og uttrykk. Ingen av personalet har mye kunnskap om dette, men vi lærer stadig gjennom at vi henter inn folk som sjøl er samer og /eller som kan mye om samisk kultur. Barn og voksne har lært mange joiker og vi har også lyttet og danset til mer moderne samisk musikk som for eksempel Transjoik og Mari Boine. Dette er også en del av vår felles kulturarv som vi bør formidle til barna, uavhengig av om vi har samiskspråklige barn i barnehagen eller ikke. Mattradisjoner Ranværingskost serverer vi med jevne mellomrom. Dette varierer etter årstidene og er med på å gi barna kunnskap om lokale matskikker. Den lokale matvarianten «rengakaka» er vårt symbol, oppskrift på den og andre spesialiteter ligger inne på hjemmesiden vår. Det å bake rengakaka er en fin aktivitet som styrker både fin og grovmotorikk. Det er som et kunstverk, vi ruller ut ringer som snurres rundt i en fin runding helst skal der jo være syv ringer, men det tar vi ikke så nøye, alle har sitt uttrykk under bakinga og det må respekteres Når vi har åpent hus lager vi «kårabi og smør og brød», en rett som ble servert her i distriktet både titt og ofte før i tiden. Og nå videreføres den her hos oss, vi inviterer foreldre og besteforeldre og alle spiser og syns det er godt. Kokt kålrabi på heimebakt flatbrød, og godt med smør under... det er snadder for alle generasjonene 4/6

5 Lokal kunst Med jevne mellomrom prøver vi å få til et samarbeid med en lokal kunstner. Våren 2009 fikk de største barna besøke atelieret til kunstneren Elisabeth Alsos Strand. Der fikk de se verkstedet og hennes kunst. De fikk sjøl lære ulike trykketeknikker og skapte sine egne bilder. Det var veldig inspirerende, og vi så at barna fikk innspill som de brukte i sine egne kunstuttrykk. Det å ramme inn bildene og henge dem opp i barnehagen skapte stolthet hos barna. Vi har også et nært og godt samarbeide med kirka i nabolaget. Den er et viktig kulturminne, og vi låner ofte menighetssalen for å danse. Der er det en vakker altertavle og mange fine kunstverk og bilder av ulike slag som vi kan kikke på og filosofere over. Kulturformidling Barna er stolte over det de skaper, enten det er bilder, dans, sang eller andre kulturelle uttrykk. De vil gjerne vise det fram, og de vil gjerne at mamma og pappa skal komme og se på dem. Barnas kunstneriske uttrykk skal tas på alvor, og de skal få gode forhold med lys og lyd og god plass til å utfolde seg på. Hvert år har vi derfor en stor sommerfest i barnehagen der vi inviterer familie og venner til å komme og se utstilling av barnas kunst, samt en forestilling med teater, sang og dans. Vi har også åpne teaterforestillinger i kirka hver jul og påske, der de største barna viser historier hentet fra vår kristne kulturarv. 5/6

6 VÅRE TIPS TIL GJENNOMFØRING Vi mener at gjennom å gjøre barna kjent med og stolt av sin egen kultur, kan vi skape en større forståelse og respekt for andres. Kultur videreutvikles og skapes - men da må vi bruke den, og formidle den videre til nye generasjoner. Vi legger stor vekt på å ha med foreldrene i denne prosessen, slik at det kommer inn på heimebane som en naturlig forlengelse av det vi jobber med i barnehagen. FAGSTOFF Flere opplysninger om arbeidet vårt med lokal kultur ligger inne på barnehagens heimeside: Her finner du også matoppskrifter, sanger, rim og regler. 6/6