Til gjennomgang av plangruppen, KDP Bybane Forus Sola. Stedsanalyse. Skadberg

Transkript

1 Til gjennomgang av plangruppen, KDP Bybane Forus Sola Stedsanalyse Skadberg

2 1

3 INNHOLD FORORD INNLEDNING SKADBERG I KONTEKST OMRÅDEANALYSE Studieområdet Landskapsstruktur Bystruktur BYUTVIKLING Eksisterende plansituasjon Utviklingsmuligheter

4 3

5 FORORD Norconsult er engasjert av Bybanekontoret for å utarbeide kommunedelplan, konsekvensutredning og teknisk hovedplan for bybane mellom Forus Øst og Stavanger flyplass, Sola. Hensikten med arbeidet er å komme frem til en plan for plassering av holdeplasser og traseer på strekningen. Parallelt utarbeides kommunedelplanen for bybane for strekningen Stavanger Sandnes. Som en del av planarbeidet har en undersøkt om det er områder der det er behov for en mer detaljert analyse enn på det overordnede kommuneplannivå. Det er på denne bakgrunn valgt ut tre områder der det utarbeidet stedsanalyser: Forus Øst, Forus Vest og Skadberg. De utvalgte områder er enten i transformasjon eller har et stort potensiale for endring. Det utarbeides konsekvensanalyse for ulike fagområder i kommunedelplanarbeidet, noe av underlaget for disse er nyttet i stedsanalysene. Denne analysen er utført av Norconsult ved Celine Blanc (fagansvarlig) og Isabel Melo, med bidrag fra Peter Sonnenberg, Kjell Ove Hjelmeland og Solveig Mathiesen. Stavanger

6 INNLEDNING Det er utarbeidet stedsanalyser for 3 områder: Forus Øst, Forus Vest og Skadberg. I analysene er det lagt vekt på vurdering av tilgjengelighet, mulighet for å knytte sammen nye områder og forutsetninger for dannelse av gode byrom. Målet med stedsanalysene er å gi en forståelse av dagens bystruktur og viktige stedegne kvaliteter i de ulike områdene, samtidig som den skal vise hvordan området fungerer i forhold til opphold og bruk. Det er satt fokus på å utarbeide et grunnlag til alternativvurdering og siling av alternativer for bybanetrase og holdeplasser. Analysen skal bidra til å forstå: Områdets historisk utvikling, bebyggelse og romlige struktur, identitet og kvalitet. Mobilitetsdynamikk og tilgjengelighet i området Avgrensning av 3 stedsanalysene Analysen har sett spesifikt på forholdet til bybane med hensyn til: Endringskrefter og mulig utvikling Elementer som kan være i konflikt med banen slik som topografi, kulturminner, spesielle bygninger eller anlegg. Konsekvenser vil vurderes i konsekvensutredningen. Viktige målpunkt i området slik som publikumsrettet virksomheter inkl. butikk, skole, offentlig service, idrettssenter, park, samt store arbeidsplasser, idrett, park, friområder, turområder. 5

7 1. SKADBERG I KONTEKST Analyseområdet Skadberg ligger mellom Sola sentrum og Forus vest. Området er i hovedsak ubebygd i dag og ligger i randsonen av boligområdene i Sola. Deler av området er under utvikling eller planlagt som boligområde, mens andre ligger som fremtidige boligområder i kommuneplanen for Sola. En videre utvikling av dette området handler ikke bare om utviklingen i Sola kommune, men vil ha en strategisk betydning for byregionen. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren definerer den regionale grønnstrukturen og viser en grønn korridor gjennom analyseområdet. Det er behov for å definere nærmere hvilken rolle og karakter denne grønne korridoren skal ha på lokalt nivå. De ubebygde områdene som ikke er definert som grønn korridor er satt av som prioritert utbyggingsområde i fylkesdelplanen. Med en bybanelinje gjennom området vil det bety at området kan utvikles med høy tetthet og vil kunne ta en betydelig del av befolkningsveksten i byregionen. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, plankart

8 2. OMRÅDEANALYSE 2.1 STUDIEOMRÅDET Analyseområdet er preget av et kupert terreng med store kulturlandskapsområder og et jordbruk i fortsatt drift. Nyere boligfelt spiser seg innover de åpne jordene, men fortsatt kan man se den opprinnelige bebyggelsesstrukturen med tun, innmark og utmark. Den største delen av studieområdet ligger i Sola kommune, mellom de tett bebygde boligområdene øst for Sola sentrum og Forus Vest. I det midtre beltet er området ubebygd, mens boligområde Skadberg sør strekker seg fra Sola sentrum til Kjerrberget. Skadberg sør består av tette rekkehus områder og små boligblokker som er utviklet i løpet av de siste 10 årene, den nordlige og østlige delen er fortsatt under utvikling. Golfbanen til Sola Golfklubb ligger øst for Kjerrberget, med innkjøring og fasiliteter i området opp mot krysset mellom Forusbeen og Åsenvegen. Nordover ved Åsnuten ligger Sola videregående skole og Sola barnehage, sammen med idrettshaller og anlegg. Studieområdet inkluderer Sande barneskole og Sola ungdomsskole som grenser mot Sola sentrum mot vest. 7

9 2.2 LANDSKAPSSTRUKTUR FORHOLD TIL DET OVERORDNETE LANDSKAPET Landskapsanalysen identifiserer fire overordnede landskapsområder: Gandsfjorden, Forus Vest, Sola og Solastranda Hafrsfjord. Skadberg studieområde ligger i overgangen mellom Forus Vest og Sola Hafrsfjorden. Overgangen er definert av et landskapsdrag nord sør med markante og skogkledte koller som Åsnuten og Kjerrberget. Til høyre er vist landskapsinndelingen for hele analyseområdet med grense for stedsanalysen vist med svart ramme. På neste side er det samme vist i et forstørret utsnitt. 8

10 DELOMRÅDER Med utgangspunkt i landskapsanalysen kan man identifisere 3 delområder: «Golfbanen» ligger på østsiden av grøntdraget. Området er relativt flatt med golfbaneanlegg/svakt skrånende kulturlandskap. Noen skogteiger. Vanlige kvaliteter i landskapet (middels verdi). «Skadberg øst, Åsnuten Kjerreberget» består av et grønt daldrag med de markerte kollene Åsnuten og Kjerrberget og noen boligområder i kantene. Landskapsanalysen vurderer området som et viktig landskapsdrag med gode landskapsmessige kvaliteter (middels til stor verdi). Boligområdet Skadberg Sør inngår som en del av delområdet «Sola sentrum» (middels verdi). (Skadberg sør) 9

11 LANDSKAPSROM Kollene Åsnuten og Kjerrberget er markante landskapselement i et ellers relativt flatt landskap. Sammen med mellomliggende grønne partier danner de et terrengmessig skille mellom Sola og Forus. Den regionale grøntstrukturen nord sør tar utgangspunkt i dette draget og knytter sammen Åsnuten og Kjerreberget ved hjelp av en grønn korridor. Tydeliggjøring av denne korridoren vil understreke skillet mellom de to landskapsområdene. Topografien danner også et tydelig øst vestgående, lokalt daldrag mellom kollene. Dette daldraget oppleves som et landskapsrom og fremstår som et godt utgangspunkt og en ramme for stedsdannelse. Ved å bygge videre på denne visuelle sammenhengen i landskapsrommet er det mulig å legge en strategi for romlig integrasjonen mellom Sola og Forus. Ved videreutvikling av Skadberg vil det være nødvendig å etablere en overordnet grønnstruktur som definerer forhold mellom bebyggelse og landskapet, og hvor man tar stilling til rollen og karakteren av grøntstrukturen som går nord sør og det lokale landskapsdraget som går øst vest. 10

12 LANDSKAPSTYPER Det er registrert fire typer landskap i området: Landbruksområder Andre åpne grønne områder Skogsområder Bebygde områder Det drives aktivt landbruk i østre og søndre del av området. De åpne grønne områdene omfatter golfbanen og området mellom Kjerrberget og Åsnuten. Deler av det nord sørgående grøntdraget og det østvest daldraget er beplantet med skog. Bebygde områder er analysert nærmere under pkt Bystruktur. 11

13 Gang og sykkelvegnett Landbruksområder Andre åpne landskapsområder Skogsområder 12

14 2.2 BYSTRUKTUR AREALBRUK OG BEBYGGELSESSTRUKTUR Sett fra Sola sentrum ligger Skadberg i randsonen av de østre boligområdene. Det åpne kulturlandskap har vært under press for utbygging de siste tiårene og preges av en fragmentert utbygging i felt. Boligområdene er vist på kart på denne og neste side, tallene refererer til kartet på neste side. Skadberg Sør (1) er et boligområde som i hovedsak består av rekkehus bygget sør for Kjerrberget. Området er et av de tetteste boligområdene i Sola kommune (delvis over 10 bosatte per dekar). Bygninger er orientert mot sør og vest og har generelt fint utsikt mot det åpne landskapet. Et område ved foten av Kjerrberget er under utvikling med en blanding av rekkehus, lavblokker og eneboliger (2). Skadbergbakken (3) er et byggeprosjekt med passivhus og lavenergihus som kombinerer tette boligblokker samlet rundt et tun, med rekkehus og andre servicetilbud. Prosjektet er bygget inn til den bybanetraseen som ligger i kommuneplanen. 13

15 Det finnes en liten gruppe av eneboliger, rekkehus og nybygde blokker på østsiden av Åsnuten med adkomst fra Åsenveien (4). Denne bebyggelsen ligger for seg selv og fremstår i dag som et løsrevet bebygd område. Bakgrunnen for bygging av boligblokker med høy tetthet her er at det ligger langs trase for bybane som er vist i kommuneplanen. Åsnuten På vestsiden av Åsnuten ligger den videregående skolen, barnehage og idrettshall som store frittliggende bygg i landskapet (5). Kjerrberget 14

16 VEG OG GATESTRUKTUR Åsenvegens østre del og Forusbeen tilhører det primære vegnettet som tar mesteparten av trafikken i utkanten av Skadberg. Den sekundære vegnett (Åsenvegens vestre del og Skadbergvegen) fungerer som samleveger der trafikken fordeles fra det primære vegnett til det lokale vegnett i et strålemønster. Forusbeen, sør for analyseområdet, fungerer som hovedforbindelsen mellom Forus og Sola sentrum. Åsenvegen er den korteste lokale forbindelsen mellom Forus og Sola sentrum. Veien er stengt for gjennomgangstrafikk, slik at trafikk overføres til hovedvegnett i rushperioder. 15

17 KULTURMINNER Som en del av planarbeidet for kommunedelplanen er det utarbeidet en verdivurdering og et verdikart for kulturminner og kulturmiljø. Tre områder er vurdert til å ha stor verdi innenfor analyseområdet for Skadberg: Åsnuten: Forsvarsanlegg fra nyere tid. Det finnes en rekke bygninger og ruiner på toppen av høydedraget. Jamnholen: Gravminne og automatisk fredet gårdsanlegg. Kanonstilling fra nyere tid. Rikt funnfelt med gårdsanlegg med gravrøyser, rydningsrøyser mm. Skadberg 1: Gårdsanlegg automatisk fredet. Stor lokalitet med synlige spor etter tidligere strukturer. Deler av lokaliteten er utbygd. I tillegg finnes et område ved foten av Kjerrberget som omfatter et gravfelt, arkeologisk lokalitet og spor av gårdsanlegg som er vurdert til middels stor verdi. Kulturminnemiljøet definert som Skadberg 2 er et område som samler en rekke lokaliteter med automatisk fredete kulturminner. Området er markert med en ellipse for å understreke at det ikke er et klart definert kulturminnemiljø. Mange av funnene som er gjort i dette området er frigitt og lokalitetene er i dag bebygget. 16

18 VIKTIGE FORBINDELSER Ruten langs Forusbeen og Åsenvegen er den viktigste gang og sykkel forbindelsen mellom Forus og Sola. Bydelsruter for sykkel følger generelt det primære og sekundære vegnettet. Det finnes et godt utviklet nett av stier gjennom golfbanen og opp til kollene. Knutepunkt for gang og sykkelvegnett finnes i møtepunkt langs Skadbergvegen, Åsenvegen og Forusbeen. 17

19 MÅLPUNKT OG AKTIVITET Forus Vest og Sola sentrum er overordnede målpunkt og det er en forutsetning at bybanen skal binde sammen de to områdene. På Skadberg finnes det ulike typer målpunkt, de ligger spredt i området. Disse tyngdepunkt kan utvikles videre, blant annet avhengig av tilgjengelighet til framtidig bybane. Skadbergåsen øst og Skadbergbakken er utbyggingsområder for boliger som bygger på plassering av bybanetrase som ligger i kommuneplanen for Sola. Offentlig service knyttet til utdanning og idrett ved Åsenhallen og Sola Videregåendeskole er viktig destinasjon for lokalsamfunnet. Konsentrasjonen av boliger og befolkning i Skadberg Sør gjør området til et tyngdepunkt. 18

20 3. BYUTVIKLING 3.1 EKSISTERENDE PLANSITUASJON REGULERINGSPLANER Kartet viser formål i gjeldende reguleringsplaner på Skadberg (2010). 19

21 AREALRESERVE OG FREMTIDIGE UTVIKLINGSOMRÅDER Kartet til høyre viser utnyttingsgrad i gjeldene reguleringsplaner med grå valører. De uregulerte, men godkjente utbyggingsområder i kommuneplanene vises med gul farge: Ved Åsenvegen (1) er det satt av et område for tett boligbebyggelse. Det ligger også noen mindre områder inne mellom de utbygde områder. Området Bærheim i Sandnes (vist med rødt omriss (2)) er foreslått som utbyggingsområde i kommuneplanen for Sandnes, men ikke godkjent av regionale myndigheter. 1 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren viser store arealer som prioriterte utbyggingsområder (rød horisontal skravur): Områdene ligger i hovedsak mellom Sola sentrum og Forus Vest, på nordre deler av Skadberg og golfbanen (Åseveien/ Forusbeen). 2 20

22 3.2 UTVIKLINGSMULIGHETER BYBANE TRASEALTERNATIVER Bybanen vil være et dynamisk element som knytter sammen Forus og Sola. Valg av linjeføring i tunnel eller i dagen vil ha betydning for opplevelsen av landskapet og topografien. I silingsarbeid er prosjektområdet delt inn i tre delområder (A, B, C) for bedre å kunne presentere tydelige ulike alternativer og for å kunne håndtere trasékombinasjoner. Delområde B omfatter deler av Forus Vest, Åsen, Skadberg og Sola sentrum. I delområde B er det sentrale spørsmålet om prioritering av eksisterende bolig og næring, eller større satsning på framtidige utbyggingsområder. Er det forskjeller mellom de alternative traseene med hensyn til byutviklingspotensial og hvordan en bybane vil kunne påvirke strukturen? B1 betjener dagens og planlagt næringsområder og boligprosjekter i Forus Vest og Sande/Skadberg. Traseen ligger i grensen mellom eksisterende og framtidige utbyggingsområder, og betjener på denne måten begge. B2 er lagt sentralt i det framtidige utbyggingsområdet (i dag Golfbane), derfra går traseen videre til Skadberg og vil kunne betjene mulige nye boligområder både i Forus Vest og Sande/Skadberg. B3 og B4 går sørover gjennom det fremtidige utbyggingsområdet. Traseen for B3 går opp til eksisterende boligområder på Skadberg, mens B4 betjener søndre deler av Skadberg, Bærheim og nærings områdene sør for Sola sentrum. 21

23 UTVIKLINGSMULIGHETER MED TRASE B1 B1 og B2 alternativene legger i til rette for at bybanen skal være strukturerende for en høy utnytting av de framtidige utbyggingsområdene i nordre del av området. Alternativene vil krysse det regionale grøntdraget i et område med en forholdsvis markert topografi. Det er mulig å tilpasse bybanens trase for å unngå store landskapsinngrep. En mulighet er å legge banetraseen i tunnel under grøntdraget. Banealternativ B1 er til høyre vist med mulighet for en høy utnytting av områdene langs kanalen og Åsenvegen. Videre er det vist med holdeplass ved Åsenhallen og Sola Videregående skole, som med offentlig service knyttet til utdanning og idrett danner en viktig destinasjon for det lokale samfunnet. Med en slik utbygging vil det lokalt viktige grøntdraget som går øst vest i stor grad bygges igjen. Utviklingsmuligheter med trasealternativ B1 22

24 UTVIKLINGSMULIGHETER MED TRASE B2 En annen mulighet er å legge banen i en åpen trase på tvers av utviklingsområdet og grøntdraget slik det er vist her i med alternativ B2. Det er vist en mulig utbygging av større deler av det som i dag er golfbane, og som er satt av til et fremtidig utbyggingsområde. Vest for grøntdraget går banen i alternativ B2 i Kjelsberg Ring. Det er vist at området kan bygges ut, her kan det oppstå konflikter mellom utbyggingspress som bybanen naturlig vil generere og kulturlandskapet med automatisk fredet kulturminner. Med en slik utbygging vil det lokalt viktige grøntdraget som går øst vest, samt golfbanen, i stor grad bygges igjen. Utviklingsmuligheter med trasealternativ B2 23

25 UTVIKLINGSMULIGHETER MED TRASE B3 Bybanetraseen i B3 vil krysse grøntdraget i tunnel langt sør og går langs Skadbergvegen opp til eksisterende boligområder på Skadberg, og deretter langs Kjelsberg Ring. Her er det i tillegg vist en mulighet for utvikling av nye byggeområder i det kuperte terrenget rundt Kjerreberget. Landskapsanalysen vurderer området som et viktig landskapsdrag med gode landskapsmessige kvaliteter og et byggeområde her er i utgangspunktet i konflikt med landskapsverdier. Dersom en slik utbygging tar betydelig hensyn til landskapet, kan det være mulig å ivareta noen kvaliteter i det eksisterende landskapet i det omformede bylandskapet. Ut i fra nærmiljø og friluftsliv vil det være vesentlig at tilgjengelighet gjennom området opprettholdes. En slik løsning kan også være med på å gi en bedre tilgjengelighet til friområdet. Utviklingsmuligheter med trasealternativ B3 24

26 UTVIKLINGSMULIGHETER MED TRASE B4 Bybanetraseen i B4 vil krysse grøntdraget i et flatere område hvor det vil være enklere å legge traseen uten store landskapsinngrep. På den annen side er det ikke mulig å legge traseen i tunnel så langt sør, og dermed ha mulighet til å hindre at traseen blir en barriere i grøntdraget. Med B4 vil en kunne holde større deler av området som i dag er golfbane åpent, og legge til rette for en høyere tetthet langs Forusbeen og i østre og søndre del av utbyggingsområdet. Dette grepet kan samtidig føre til en «skarpere kant» med høy tetthet i grensen mot langsiktig vern av landbruk og med det legge et utbyggingspress på denne. For alle alternativer vil en høy utnytting av framtidige utbyggingsområder endre landskapet radikalt. Det er allikevel mulig å ivareta kvaliteter i det eksisterende landskapet inn i det omformede bylandskapet. Utviklingsmuligheter med trasealternativ B4 25

27 KILDER Planer for området: Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Vedtatt i Kommuneplaner for kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Gjeldende reguleringsplaner. Kulturminner: Askeladden Riksantikvarens database. SEFRAK registeret over bygninger frå før Kulturminnevernplan for Sola kommune, Festung Stavanger, Erik Ritterbach, Ettrup Ritterbach Schellenberger, 2005 Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Fylkesplan for kulturminner, Rogaland Landskap: Nasjonalt referansesystem for landskap. Oscar Puschmann, NIJOS rapport 10/2005 Vakre landskap i Rogaland. Rogaland Fylkeskommune Ortofoto 2009 og Google Foto Norconsult høst 2011 der ikke annet skrevet. 26