Til gjennomgang av plangruppen, KDP Bybane Forus Sola. Stedsanalyse. Forus Vest

Transkript

1 Tilgjennomgangav plangruppen, KDPBybaneForus Sola Stedsanalyse ForusVest

2 1

3 INNHOLD FORORD 4 INNLEDNING FORUS VEST I KONTEKST Området sin rolle i byregionen Historisk utvikling OMRÅDEANALYSE Studieområdet Bystruktur Aktivitet og bevegelse Bymiljø: rom og visuell opplevelse BYUTVIKLING Eksisterende plansituasjon Utviklingsmuligheter KILDER 25 2

4 3

5 FORORD Norconsult er engasjert av Bybanekontoret for å utarbeide kommunedelplan, konsekvensutredning og teknisk hovedplan for bybane mellom Forus Øst og Stavanger flyplass, Sola. Hensikten med arbeidet er å komme frem til en plan for plassering av holdeplasser og traseer på strekningen. Parallelt utarbeides kommunedelplanen for bybane for strekningen Stavanger Sandnes. Som en del av planarbeidet har en undersøkt om det er områder der det er behov for en mer detaljert analyse enn på det overordnede kommuneplannivå. Det er på denne bakgrunn valgt ut tre områder der det utarbeidet stedsanalyser: Forus Øst, Forus Vest og Skadberg. De utvalgte områder er enten i transformasjon eller har et stort potensiale for endring. Det utarbeides konsekvensanalyse for ulike fagområder i kommunedelplanarbeidet, noe av underlaget for disse er nyttet i stedsanalysene. Denne analysen er utført av Norconsult ved Celine Blanc (fagansvarlig) og Isabel Melo, med bidrag fra Peter Sonnenberg, Kjell Ove Hjelmeland og Solveig Mathiesen. Stavanger

6 INNLEDNING Det er utarbeidet stedsanalyser for 3 områder: Forus Øst, Forus Vest og Skadberg. I analysene er det lagt vekt på vurdering av tilgjengelighet, mulighet for å knytte sammen nye områder og forutsetninger for dannelse av gode byrom. Målet med stedsanalysene er å gi en forståelse av dagens bystruktur og viktige stedegne kvaliteter i de ulike områdene, samtidig som den skal vise hvordan området fungerer i forhold til opphold og bruk. Det er satt fokus på å utarbeide et grunnlag til alternativvurdering og siling av alternativer for bybanetrase og holdeplasser. Analysen skal bidra til å forstå: Områdets historisk utvikling, bebyggelse og romlige struktur, identitet og kvalitet. Mobilitetsdynamikk og tilgjengelighet i området Avgrensning av 3 stedsanalysene Analysen har sett spesifikt på forholdet til bybane med hensyn til: Endringskrefter og mulig utvikling Elementer som kan være i konflikt med banen slik som topografi, kulturminner, spesielle bygninger eller anlegg. Konsekvenser vil vurderes i konsekvensutredningen. Viktige målpunkt i området slik som publikumsrettet virksomheter inkl. butikk, skole, offentlig service, idrettssenter, park, samt store arbeidsplasser, idrett, park, friområder, turområder. 5

7 1. FORUSVESTIKONTEKST 1.1 OMRÅDETSINROLLEI BYREGIONEN Kartene til høyre vise Forus i forhold til Stavanger, SandnesogSolasentrum.Detførstekartetviserden forventede vekst av arbeidsplasser fram til 2040 somlåinneifylkesdelplanen(2000),detandreviser den veksten som faktisk har skjedd fram til DetharværtenstørrevekstiForusVestogLuraenn antatt,ogenlaverevekstisolaogsandnessentrum. Forus Næringspark er en av de største Næringsparkene i Norge med rundt 1000 ulike virksomheter. I Forus Næringspark arbeidet det i desember 2010 over På Forus er landets ledende oljeselskaper, en rekke entreprenør, produksjons ogdatabedrifter,samtnoehandel og servicevirksomhet etablert. Statoil har sitt hovedkontor her, og bedriftene i området har betydeliginternasjonalkontaktogutveksling. Næringsområdet er på DA og er fordelt på kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Forus næringspark har en sentral beliggenhet i regionen med kort vei til bysentrene, flyplassen, jernbaneoghavner. ForusNæringsparkskriverpåsinnettside: Illustrasjoneneovervisertilvenstreforventedevekstavarbeidsplasserframtil2040somlåinneifylkesdelplanen(2000),ottilhøyredenveksten somfaktiskharskjeddframtil2010.bybanekontoretnordjæren2012. «En felles Forus profil har gitt næringsområdet en samlendeidentitetsomerunikpålandsbasis.» 6

8 1.2 HISTORISK UTVIKLING «I løpet av 1900 tallet gjennomgikk landskapet ved Forus svært store forandringer fra vann og torvmyrer til drenert jordbruksland (1908);(1) til flyplass (1940 årene);(2) til næringspark og bydel (fra ca 1970 og framover). 1. I 1900 var Stokkavatnet (ca 4000 mål) fremdeles intakt med gårder og en del torvmyrer rundt. Et omfattende, men problematisk dreneringsarbeid (for å frigjøre areal til jordbruk) ble satt i gang, og i 1908 ble tørrlegging gjennom ført. Den nye Forussletta ga rom for fire gårder i tillegg til åtte som grenset til Stokkavatnet fra før. Aksel Eggebø: "Vatnet som blei by", Sandnes I 1940 ble sentrale deler av Forussletta tatt av tyskerne; mange beboere ble tvangsevakuert og området ble omgjort til flyplass. Etter 2. verdenskrig var det planer om at Forsvaret skulle ta over flyplassen, men problematiske grunnforhold og økonomiske/politiske vurderinger førte til at den militære flyplassen ble lagt til Sola i tilknytning til den sivile. Forus Stokkavatnet før drenering ca Forutsetningene for utviklingen til næringspark henger sammen med etterkrigstidens regionplanlegging, velferds og industripolitikk i Norge. (Tidlig i 50 årene var det tanker om å unytte flyplassområdet til industri. Et skjønn i 1951 førte til at ca 5500 mål ble overtatt av staten. I 1960 ble Forusnemda opprettet som et samarbeidsorgan mellom kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, og Høyland (sistnevnte ble noen år senere en del av Stavanger kommune). Til tross for dype konflikter mellom industri og jordbruksinteresser (ikke minst blant de involverte kommuner og departementer) ble en ny disposisjonsplan for Forus (av Unicon v. Andersen & Skjånes A/S) samkjørt med en ny regionplan for Nord Jæren. Da regionplanen ble godkjent i 1970 var Forus Tomteselskap A/S (senere Forus Industritomteselskap A/S) etablert som en sentral aktør i planlegging og utvikling. Den videre utbyggingen av området skjedde på grunnlag av planlegging utført av arkitekt Trone Holst (Østlandskonsult og Noteby) i samråd med en lokal styringsgruppe. Både lokale og nasjonale aktører var i betydelig grad inspirert av engelske forbilder. Den bygningsmessige framveksten skjøt stor fart i 70 og 80 årene i forbindelse med oljevirksomheten i Nordsjøen og utviklingen av Stavanger som oljehovedstad. Siden midt på 70 tallet har området vært å betrakte som selve "motoren" i Stavanger regionens økonomi. Chr. August Thoring: "Forus Industritomteselskap AS en beretning om tilblivelse og utvikling", Stavanger 1992» Denne samlingen beskrivelser av den historiske utvikling av Forus området er hentet fra artikkel «Forus. En bydel i endring» av Ottar Vedelden. 7

9 2. OMRÅDEANALYSE 2.1 STUDIEOMRÅDET Studieområdet for stedsanalysen består av den delen av Forus Næringspark som ligger vest for E39. I nord er området for analysen avgrenset av «Solasplitten», en ny hovedveg not vest. Mot sørvest grenser området til dagens Golfbane. Området ligger i grenseområdet og overgangen mellom kommunene Sandnes, Sola og Stavanger. Kommunegrenser er vist med rød stiplet linje i kartet til høyre. De gule sirklene viser 500 og 1000 meters avstand fra «treghetspunktet», krysset der de tre kommunegrensene møtes. 8

10 2.2 BYSTRUKTUR RASTERPLANEN ET GRID Området er organisert etter 3 ulike rutenett som fremtrer gjennom administrative grenser, veier, eiendomsstruktur og bebyggelsesstruktur: Hovedrutenett er orientert i nord sør retning, med utgangspunkt i kommunegrense mellom Sola, Stavanger og Sandnes. Foruskanalen, som ligger i øst vestretning ved kommunegrense mellom Sandnes og Stavanger, bryter rutenettet. Noen eiendommer og veier forholder seg til kanalens retning. Solasplitten danner utgangspunktet for det tredje rutenettet for den vestlige delen av Forus Vest. «Forus er utviklet på grunnlag av "tabula rasa" (et rent bord, blankt ark) uten en gitt urban kontekst og historiske hindringer. Rasterplanen (rutenettet, kvadraturen) som er lagt til grunn var i sin tid inspirert av bl.a. Milton Keynes (engelsk "newtown" planlagt på 60 tallet og bygget i begynnelsen av 70 årene). Målet var å legge forholdene til rette funksjonelt og teknisk, slik at utbyggere og brukere i prinsippet skulle ha fritt valg innenfor rammen av en fleksibel rasterplan. Det var om å gjøre å ikke binde utviklingen mer enn nødvendig. En infrastruktur av veier og tekniske anlegg la til rette for etablering av store kontor og industribygg inkl. parkeringsplasser.» (Vedelen 2005). 9

11 KVARTALSSTRUKTUR OG SKALA Kvartalsstrukturen eller grid mønsteret på Forus Vest er grovmasket. Dersom vi sammenligner størrelsen på denne med andre kvartalsstrukturer finner vi at den er langt større enn for eksempel Manhattan i New York, og mange ganger så stor som i Stavanger sentrum. Tettheten og utnytting av arealene på Manhattan og i Stavanger sentrum er imidlertid langt høyere. Forus Vest er preget av store eiendommer, noe som er en medvirkende årsak til den åpne bebyggelsesstrukturen. Dette gir samtidig en mulighet for omforming og nybygging av et visst omfang innenfor de enkelte eiendommene. Forus Vest Stavanger sentrum Manhattan, New York 10

12 VEG OG GATESTRUKTUR Forusbeen Lagerveien Åsenvegen 11

13 GRØNNSTRUKTUR Den grønne strukturen i Forus vest kan beskrives som summen av tre ulike elementer: 1. Kanaler, sammen med tilhørende vegetasjon danner den blågrønne strukturen og fungerer som sentrale nerver i grøntstrukturen. Miljøet rundt kanalene har fine kvaliteter på enkelte strekninger. Eksempel på dette er den delen av kanalen som ligger vest for høyspentlinjen, der kanalen er integrert i det nyanlagte parksystemet. Andre steder fremstår kanalen som en barriere som tilfører lite til miljøet rundt seg. 2. Gang og sykkelvegnett for myke trafikanter som er vist under gir et bilde av hvor det er mulig å bevege seg i området. Dette nettet er i stor grad skilt fra vegnettet, og det er i gang og sykkelvegnettet område er tenkt å oppleves fra et menneskelig perspektiv. 3. Grønne og beplantede områder som består av: Åpne grønne områder med gress og lav vegetasjon Park og friområde Opparbeidet grøntanlegg ved bedrifter Grøntbelte langs gang og sykkelvegnett Trerekker langs vegnett 12

14 13

15 BEBYGGELSESSTRUKTUR 1. Området Forus Vest nord er det som først ble bygget fra ca 1970 tallet og er bygget ut etter en hovedstruktur. Bygningskroppene er trukket inn fra vegen, med parkeringsplasser foran. 2. Området Forus Vest vest er under utbygging, nye bygningskropper henvender seg mot kanalen i sør, og mot vegnettet i nord. 3. I området Forus Vest «trekanttomten» ligger bygningene henvendt enten mot hovedvegen eller mot kanalen. 4. Området Forus Vest sør er preget av store bygninger som ligger spredt uten noen klar struktur. Det er de siste årene bygget en rekke nye bygg langs den sørgående Forusbeen. 14

16 1 Typiske bygg i Forus Vest nord 2 Typiske bygg i Forus Vest vest 3 Typisk bygg Forus V «trekanttomt» 4 Typisk bygg i Forus Vest sør 15

17 UBEBYGDE OMRÅDER OG TRAFIKALE BARRIERER Forus Vest har store ubebygde arealer. I kartet til høyre er de ubebygde flatene gitt farge, mens de bebygde flatene er hvite. Kartet er tegnet opp etter en rask vurdering av bruken av uterommene basert på ortofoto, se eksempler på foto fra området nederst på siden. Deler av utearealene brukes til parkering, mens store deler brukes til mellomlager eller åpent areal. Det er et potensiale for en større fortetting i forhold til dagens bruk. Kartet viser også trafikale barrierer, slik som E39 som skiller Forus øst og vest, og den nye Solasplitten i nordvest. Den største trafikale barrieren internt i området er Forusbeen. 16

18 2.3 AKTIVITET OG BEVEGELSE AREALBRUK OG BEBYGGELSESTYPER Forus Vest er et næringsområde med blanding av kontor, industri, og handel. Det finnes over arbeidsplasser i Forus næringspark, hvor ca av disse er innenfor studieområdet på vestsiden av E39. I næringsområdet ligger til sammen over 1000 bedrifter som tilhører en bredt utvalgt av bransjer: Olje og gass Varehandel Industri Bygg og anlegg Forretningsmessig tjenesteyting Bygg for kontor, lager, produksjon og logistisk ligger spredt, noe som gjør det vanskelig å indentifisere tydelige delområder med sammenhengene karakter etter type aktivitet. Det finnes en del publikumsrettet virksomheter både nord og sør for Forusbeen, de fleste av disse er lokalisert ved Tvedtsenteret. 17

19 MÅLPUNKT I OMRÅDET Det er stor konsentrasjon av arbeidsplasser på Forus, men området mangler et tydelig senter med blandet formål og høy aktivitet både dag og kveld. Analyse av arbeidsplasstetthet i dag viser at tomter med høy og lav tetthet ligger spredt i området, uten tydelig mønster i måten tetthet er organisert. Dette reflekterer blandingen av bedriftstyper i området.? Tvedtsenteret er i dag hovedmålpunkt for besøkende til Forus. Det finnes ca 500 ansatte i senteret og publikumsrettet virksomheter i området rundt. Ikea har søkt om å flytte til den nordre delen av Forus. Dette vil i så fall danne en ny destinasjon i området. Et av Statoil sine kontorbygg, med over 1500 arbeidsplasser, er den største arbeidsplasskonsentrasjon i Forus Vest. Det finnes i tillegg en rekke store kontorbygg langs Forusbeen (øst for Sola golfbane) som danner en «akse» med over 3000 ansatte. Sola golfbane En stor del av Forus Vest er i dag under utvikling, noe som vil føre til en fortetting i nordvest og sørvest. Det er lagt til rette for middel høy utnyttelse på tomtene langs Solasplitten og E39. En rekke høye kontorbygg er under utbygging nord for kanalen langs Åsenvegen, disse vil ha en høy konsentrasjon av ansatte i nær fremtid. 18

20 MOBILITET FOR MYKE TRAFIKANTER Forus har en relativt godt utviklet gang og sykkelvegnett som i stor grad er integrert i grøntstrukturen. Ruter for myke trafikanter er i stor grad skilt fra bilvegene, spesielt i den nordre delen av området («Gamle Forus»). Selv om det er mulig å bevege seg på fortau eller gangveg langs de fleste bilvegene er området planlagt etter bilistene sine premisser. Store avstander, lav tetthetsgrad og innadvendte bygninger gjør at miljøet er lite trivelig for myke trafikanter og vanskelig å orientere seg i. Dette reflekterer en funksjonalistisk tilnærming til gang og sykkelnettet, som er planlagt som transportkorridorer fremfor steder for opphold, opplevelse og rekreasjon. E39, Solasplitten og Forusbeen danner barrierer som gjør det vanskelig å knytte gode og mangfoldige bevegelseslinjer for de myke trafikantene fra Forus mot de omkringliggende byområdene. Den planlagte sykkelstamveg på vestsiden av E39 planlegges som en «sykkelmotorveg» og vil knyttes mot sykkelhovedruter som går i øst vest retning (langs kanalen). 19

21 2.5 BYMILJØ: ROM OG VISUELL OPPLEVELSE IDENTITET OG KARAKTER Forus er en av de største næringsparkene i Norge. Den er kjent både nasjonalt og internasjonalt som et senter for bedrifter innen olje og gass. Forus har en identitet som «tyngdepunkt» i den norske økonomi. Stedet er bygget opp ut fra behovet for plass til en raskt voksende næring fra 1970 tallet og fram til i dag. I bygging av Forus er det først og fremst tenkt på etablering av arbeidsplasser, det har vært lite fokus på stedskvaliteter i landskap og byrom. Fra å ha problemer med lite plass inne i de tradisjonelle bysentrene, har en her sørget for at alle skulle få nok plass. Resultatet er et sted med så store avstander at det er få som beveger seg ute. Selv om området huser mange tusen arbeidsplasser, oppleves det øde når en beveger seg ute på dagtid. På kveldstid kan det oppleves utrygt. Området er først og fremst tilrettelagt for bevegelse med bil. ESTETIKK OG DET VISUELLE MILJØET Forus Vest oppleves som helhet som et ensformig miljø, men lave kvaliteter i byrom og dels i bygningsmasse. Når en beveger seg inn i området og stopper opp finner en imidlertid enkeltbygg og uterom med gode kvaliteter. Det en del bygg som er gjennomført med god arkitektur og noen uterom som er fint opparbeidet. Dette oppleves som fragmenter, og klarer ikke å bøte på opplevelsen av et fattig visuelt miljø. Området har i utgangspunktet en klar struktur i rasterplanen, med en grøntstruktur og kanaler, og gang og sykkelveger der alt ligger til rette for god funksjonalitet. Det er imidlertid bilen som i hovedsak brukes som framkomstmiddel, og all henvendelse i form av inngangspartier, skilting osv er til bilisten. Området er i endring, et eksempel er det som er skjedd ved inngangspartiet til Tvedtsenteret. En hel vegg er «åpnet opp» med glass, og restauranten «Matsalen» er etablert med utsikt til byrommet utenfor. I den tidligere kiosken til den nå selvbetjente bensinstasjonen like ved, er det etablert en sushirestaurant der gjestene kan sitte og se ut på gaten. Dette viser tydelige urbane trekk der livet inne i husene har begynt å henvende seg utover til byrommene. «Matsalen» på Tvedtsenteret henvender seg ut mot inngangspartiet og parkeringsplassen. Foto Norconsult «Sabi Sushi» på Tvedtsenteret henvender seg ut mot plassen ved bensinstasjonen. Foto Norconsult Den fleksible rasterplanen er et godt utgangspunkt for videre utforsking og utvikling av nye kvartalstrukturer; modeller for organisering av bebyggelse og tetthet. I den sammenheng bør det også være fullt mulig å forsterke området med såkalte "gestalt elementer" (elementer som fungerer som visuelle og mentale "huskelapper", "knagger"). Vedelen,

22 3. BYUTVIKLING 3.1 EKSISTERENDE PLANSITUASJON Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren og kommuneplaner I fylkesdelplanen er Forus Vest definert som et næringsområde. Det er ikke definert noe senter på Forus, men det er gitt føringer for en høyere tetthet langs kollektivaksene og en differensiering av type næring i forhold til dette. Disse føringene er fulgt opp i kommuneplanene for de respektive kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Reguleringsplaner Gjeldende reguleringsplan for Forus næringspark er fra Reguleringsformål er: Industri, produksjon, lager, service Regional handelsområdet Kontor (forretningsmessig tjenesteyting) I 2006 ble det utarbeidet en overordnet grøntplan og formingsveileder for Forus Næringspark. 21

23 3.2 UTVIKLINGSMULIGHETER UTVIKLINGSPOTENSIAL I dag er området preget av lav til middels utnyttelsesgrad, noe som kan skyldes at det har vært rimelige tomter for arealkrevende virksomheter og tillatelse til høy parkeringsdekning. Det ligger en stor arealreserve i området og et stort potensial til å utnytte området bedre. i regionen frem til Dette er neppe ønskelig, men med et så stort potensial for økning i arbeidsplasser vil det være aktuelt å diskutere om det er ønskelig med videreutvikling av et svært stort monofunksjonelt næringsområde i Forus Vest. Ved transformasjon av Forus må en diskutere spørsmål knyttet til identitet, senterdannelse og mulig integrasjon av kontor og næring med boliger, service og handel. Kartet til høyre viser utnyttelsesgrad i gjeldende reguleringsplaner. Beregning viser at hvis alle tomtene ble bebygget til den maksimale regulerte utnyttelsen, er det teoretisk mulig å øke antall arbeidsplasser til rundt Selv om det er urealistisk å tenke at hele potensialet blir realisert, viser denne beregningen at det ligger store muligheter for fortetting som kan utløses med innføring av en transformasjonsstrategi. En høyere grad av urbanitet kan oppnås ved en høyere utnyttelse av de eksisterende næringsarealer, lavere parkeringsdekning, endring fra arealkrevende til arbeidsplassintensive virksomheter og en større grad av blandet bruk. I fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Nord Jæren heter det at regionen skal vokse fra til innbyggere i periode , og at det skal skapes nye arbeidsplasser. Beregninger viser at en fortetting av Forus (vest og øst) kan ta opp mesteparten av arbeidsplassveksten 22

24 3.3 BYBANE SOM BYUTVIKLINGSELEMENT Etablering av en bybane kan bidra i en transformasjonsstrategi. Bybanens holdeplasser kan være med på å definere helt nye byrom og åpne nye sammenhenger. Ved plassering av holdeplasser og trasé legges grunnlaget for videre byutvikling og byfornying. Banen vil påvirke bylivet, utfordringen er å finne den beste traseen for å støtte opp om ønsket byutvikling og løsninger der banen oppleves som et tilgjengelig og integrert by element. Løsningen for plassering av holdeplasser og trase må sees i forhold til fotgjengerstrømmer og byrom, arealbruk og annen trafikk. Bybanen kan gjennom ulike løsninger fremstå som enten katalysator eller barriere for byliv, og dette må vurderes nærmere i de ulike alternativene. På neste side er det vist to ulike prinsipper for banetrase i den konkrete situasjonen på Forus Vest. De viser mulighet for omstrukturering av byrom og endring av gatebruk ved ulike trasealternativ. Alternativ a er vist på egen trase i et eget gateløp separert fra annen trafikk. Her er det samme rommet som gang og sykkelvegen tatt i bruk til banetrase. Ved holdeplassene kan det utvikles nye byrom, med en fortetting av bygningsmassen og mulighet for publikumsrettet aktivitet. Traseen mellom de to holdeplassene kan utformes som en del av en grønn akse, og gang og sykkelvegen vil trolig kunne beholdes. Traseen ligger på baksiden av bygningsmassen. I dag er denne uten offentlig henvendelse, noe som trolig vil være vanskelig å endre. For bybanen vil det være en transportetappe, traseen vil ikke være i konflikt med annen trafikk. Alternativ b er på egen trase i et eksisterende gateløp. Her er den vist i Lagerveien med et gatetverrsnitt der en tar hensyn til flere trafikantgrupper, med fortau og sykkelfelt, mulig kjørefelt for adkomst til eiendommer og en egen trase for bybanen ligger inne i dette prinsippet. Det er vist en mulig fortetting langs hele gaten, med publikumsrettede aktiviteter ut mot gaterommet. Rundt holdeplassene kan det utvikles nye byrom. 23

25 Prinsipiell løsning alternativ a Prinsipiell løsning alternativ b 24

26 KILDER Vedelen, Ottar: «Forus. En bydel i endring» Artikkel fra nettsiden Forus Næringspark sin hjemmeside Planer for området: Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Vedtatt i Kommuneplaner for kommunene Stavanger, Sandnes og Sola. Gjeldende reguleringsplaner. Landskap: Nasjonalt referansesystem for landskap. Oscar Puschmann, NIJOS rapport 10/2005 Vakre landskap i Rogaland. Rogaland Fylkeskommune Ortofoto 2009 og Google