Praksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014

Transkript

1 Praksisfortelling -PPT Gardermoen, 3. april 2014

2 Porsgrunn kommune innbyggere i kommunen barn i grunnskolealder barn i førskolealder 15 skoler (3 private) 34 barnehager Snitt grunnskolepoeng er lavt (303 plass på kommunebarometeret) 10,2% av elevene i Porsgrunn har vedtak om spesialundervisning ( ). 10,7% i Telemark

3 Opplæringsloven 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste. - Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa bedre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det.

4 TILSYN MED PORSGRUNN KOMMUNE 15. OG 16. MAI 2008 Tilsynet skulle kontrollere om skoleeier oppfyller kravene i loven om tilpasset opplæring og spesialundervisning, jf. 1-2 femte ledd og kapittel 5 om spesialundervisning, samt om skoleeier hadde et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringslova og forskriftene blir oppfylt, jf andre ledd.

5 ET AVVIK I TILSYNET TIL FYLKESMANNEN I rapporten til fylkesmannen fremkommer det at saksbehandlingstiden for sakkyndig vurdering i enkelte tilfeller er opp til 12 måneder. Porsgrunn kommune må umiddelbart sikre at saksbehandlingstiden for sakkyndige vurderinger er i samsvar med forvaltningsloven. Fylkesmannen ber kommunen sende en oversikt over saksbehandlingstider for sakkyndig vurdering - fra til fra saken er meldt PPT til vurderingen foreligger..

6 Veilederen - Spesialundervisning Utdanningsdirektoratets - Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning (2009) «Veilederen har bidratt til å rydde i mange viktige spørsmål»

7 Det har skjedd en styrking av systemarbeidet når det gjelder å få på plass forutsigbare samarbeidsrelasjoner og kvalitetssikrede tiltak på utforming av tilmeldingsprosesser og sakkyndighetsarbeid.

8 Noen viktige grep Overgang fra vansketeam til småbarnsteam (førskole) og grunnskoleteam (6-15 år) Kvalitetssikring gjennom rutinebeskrivelser saksgang PPT s kontaktperson ved skolene har ukentlig tilstedeværelse på alle skoler (1/2 dag pr. uke) PPT s kontaktperson ved skolen er saksansvarlig i saker som tilmeldes PPT (sørge for at det foreligger en sakkyndig vurdering). Det meldes avvik i saksbehandling som går utover 3 mnd. (uten grunnet opphold) Det benyttes veiledningsavtaler for å avklare roller, forventninger, omfang og målsettinger.

9 I Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap presenterer departementet fire rådgivende forventninger til PP-tjenesten PP-tjenesten er tilgjengelig og bidrar til helhet og sammenheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats i barnehage og skole PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste i alle kommuner og fylkeskommuner

10 Fra Handlingsprogrammet til kommunen PPT skal ha en lavere terskel for å tilby veiledning på systemnivå, PPT vil tilby skoler og barnehager opplæring/kurs i forskningsbaserte strategier/program som DUÅ (De utrolige årene) og LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), PPT skal bistå barnehager og skoler i ulikt prosjektarbeid PPT vil ha en kontaktperson med fast og ukentlig tilstedeværelsestid på skolene

11 Antall tilmeldinger til PPT

12 Klar vi kan - læringsmiljø og klasseledelse Arbeidet med et økt læringsutbytte for alle elever har førsteprioritet i skole. Klart vi kan! definerer sentrale tiltak og satsingsområder. Sentralt i arbeidet er satsingen på læringsmiljø og klasseledelse. Det ble høsten 2013 igangsatt et toårig program i samarbeid med Høyskolen i Hedmark som omfatter alle lærere og ledere i Porsgrunnsskolen.

13 Noen utfordringer Utvikle veiledningskompetansen Utvikle kompetanse innen prosjektarbeid Arrangere fagkurs/nettverk for skoler/barnehager Arrangere foreldreveiledning Skole/barnehage og PPT må bli bedre på å avklare/formalisere roller og forventninger Bli bedre på å avklare hvilke system-rettet bistand skolen har behov for og hva PPT kan tilby

14 «Utfordringen framover ligger ikke ensidig i å endre PP-tjenestens perspektiv fra individorientering til systemorientering, men at skolenes individorientering kanskje er vel så grunnleggende og vel så vanskelig å endre. Dette medfører at PP-tjenestenes systemrettede arbeid lett kan havne i en situasjon hvor problemoppfatningen fortsatt er individorientert, mens systemorienteringen primært knyttes til løsninger» (Kompetanse i krysspress, Nordlandsforskning 2009).