Systemorientering gjennom kompetanseutvikling?

Transkript

1

2 Berit Lødding Nasjonal nettverkskonferanse for ledere i PPT, Oslo, Systemorientering gjennom kompetanseutvikling? Delrapport fra evalueringen av SEVU-PPT: NIFU Rapport 2016:24 Bent-Cato Hustad, Berit Lødding, Ingrid Fylling & Robin Ulriksen

3 Strategi for etter- og videreutdanning i PP-tjenesten (SEVU-PPT) Mål: Styrke kompetansen og bidra til økt fokus på systemrettet arbeid i PP-tjenesten Strategiperiode: Mange aktører Ledere og ansatte i PP-tjenesten (målgrupper for kompetanseutvikling) Universiteter og høyskoler (tilbydere av fire videreutdanninger inkl. lederutdanning, pluss etterutdanning) Koordineres av NTNU som arrangerer tilbydersamlinger og bestiller brukerundersøkelser fra Sentio research Statped (tilby etterutdanning; arr. årlige nettverkskonferanser; arr. regionale nettverkskonferanser; drifte regionale nettverk) Fylkesmann (skape oppslutning; rekruttere og motivere; stimulere nettverksbygging) Nasjonale sentre (bidra med sin spisskompetanse) Forskergruppe (sammenstille forskning om PP-tjenestens systemrettede arbeid) Evaluering av strategien: Nordlandsforskning og NIFU NIFU Rapport 2016:

4 Eksisterende utfordringer for å nå målene i SEVU-PPT En institusjon, mange organisasjoner. En tjeneste som har gjort «forskjellighet til varemerke» (Groven 1998). Variasjon i størrelse gir strukturelle forskjeller i mulighet for deltakelse i SEVU-PPT Matteus-effekt: de med mye kompetanse, er de som i første rekke tilegner seg mer, dette gir økte forskjeller i kompetanse mellom PP-tjenestene (Lie et al. 2003) NIFU Rapport 2016:

5 Søking til videreutdanning 2014; 2015; 2016 Betydelig fylkesvis variasjon Reduksjon i antall søknader fra ansatte og fra ledere ( ; ) Økning i antall med tilbud blant ansatte ( ), ikke ledere ( ) Nedgang i søking til selvvalgte studier Konsentrasjon om videreutdanningstilbudene i SEVU-PPT Kommuner med høye innbyggertall er overrepresentert i søkningen Gjensøkning: 2/3 søker på nytt påfølgende år blant de som ikke lyktes NIFU Rapport 2016:

6 Kompetansekartleggingen i 2012 viste at 70 prosent av de fagansatte i PP-tjenesten har masterutdanning,10 prosent flere enn i 2008 To av tre PP-ledere hadde ingen formell lederutdanning, bare 6 prosent hadde lederutdanning tilsvarende et årsstudium (Hustad, Strøm & Strømsnes 2013) Målet om at SEVU-PPT skal styrke kompetansen synes å virkeliggjøres, jf. tall for søkning og for tilbud Sluttrapporten: Analyse av tall fra 2017 og om gjennomføring av videreutdanning NIFU Rapport 2016:

7 Eksisterende utfordringer for å nå målene i SEVU-PPT forts. bidra til økt fokus på systemrettet arbeid i PP-tjenesten PP-tjenestens doble mandat: Loven legitimerer og pålegger PPT systemrettet arbeid og sakkyndighetsarbeid, men bare sakkyndighetsarbeidet er gjenstand for tilsyn og gir klageadgang Ikke et enten eller, men større gjenklang for individrettet enn for systemrettet fokus. Dermed kan det bli et kapasitetsspørsmål. Ingen entydig forståelse av hva «systemrettet arbeid» betyr Åpner for politisk enighet Manglende konkretisering gir tolkningsmuligheter Ikke enhetlig fagmiljø som kan klargjøre begrepet; fagpersoner med forskjellig utdanningsbakgrunn Diskuteres i samlinger for tilbydere (UH) NIFU Rapport 2016:

8 Tre fortolkninger av «systemrettet arbeid» (Hustad mfl. 2013) Systemrettet arbeid i barnets sosiale miljø, styrke klassemiljøet og pedagogisk ledelse. Systemrettet arbeid med organisasjonen (skolen/barnehagen), fremme lærende organisasjoner, rådgivning på strategisk nivå. Bruk av skoleomfattende programmer (f.eks. PALS, Zero) betyr arbeid med organisasjonssystemet samtidig som det også betyr arbeid i barnets sosiale miljø. Systemrettet arbeid med det tverrfaglige systemet, PP-tjenestens sentrale posisjon for å koordinere samhandling mellom de ulike kommunale tjenestetilbudene og de statlige spesialisttjenestene. Gjengitt i delrapporten, side 24 NIFU Rapport 2016:

9 «Systemrettet arbeid» som tolket og erfart lokalt i PP-tjenestens møter med barnehager og skoler Tidligere forskning og utredninger Casestudien som formidlet i delrapporten (tre caser); intervjuer med Ledelse og ansatte i PP-tjenesten Representant for skoleeier/ skolefaglig ansvarlig i kommunen En rektor En barnehagestyrer NIFU Rapport 2016:

10 Hva er «systemrettet arbeid» for aktørene i casestudien? Forebyggende arbeid Tidlig innsats Mer tilpasset opplæring, inkluderende opplæring, forholde seg til mangfoldet Hvert barn er et system i seg selv Å forstå gruppeprosesser NIFU Rapport 2016:

11 Erfaringer fra lederutdanningen (iflg. casestudien) Utdanningen gir tyngde internt og utad Bevissthet om at rådene PP-tjenesten gir, må være forskningsbaserte Styrker PP-ledelsens kompetanse for tverretatlig samarbeid Glade for tett kobling mellom praksis og teori, i arbeid mot felles målsetning om færre i spesialundervisning og mer tilpasset opplæring Lederutdanningen er en potensiell endringsagent Styrker leders rolle innad i PP-tjenesten, men fremfor alt rollen som leder i den kommunale organisasjonen NIFU Rapport 2016:

12 Erfaringer fra ansattes videreutdanning (iflg. casestudien) Noe mer varierende sammenlignet med lederutdanningen Kritisk faktor: gjenkjennelighet, relevans Oppøving av rådgivningskompetanse, å komme i posisjon vis a vis enhetene Eksponeres i samarbeidsrelasjoner med skoler og barnehager NIFU Rapport 2016:

13 PP-ansatte om samarbeidet med skoler/barnehager Vanskelig «å komme i posisjon» vis-a-vis ansatte i skolene/barnehagene At de selv (PP-rådgivere) ikke har lærerbakgrunn kan være et legitimitetsproblem. Refererer invitasjon til å vise hvordan lærere skal undervise (c1) Kan være enige om det overordnede, men mot slutten av møtet sies det fra skolehold: «Ja og så har vi disse fem sakene vi ønsker å henvise», manglende kobling. Skolen ønsker PPT til det de ikke kan løse selv, press fra foreldrene om barns utvikling (c2) Eksempler på at videreutdanningen var gjenkjennelig fra utdanningen, styrket deres veiledningskompetanse (c3) NIFU Rapport 2016:

14 Skolesjefene om strategien/pp-tjenesten Overordnet målsetning: å redusere antall i spesialundervisning, kan innebære å utvide forståelsen av hvem som skal imøtekommes innenfor tilpasset opplæring En utfordring for både skole og PPT å snu forventningene (c1) Med presset økonomi: ikke nødvendigvis PPT som skal tilgodesees med kompetanseheving (c1) PPT kjenner ikke skolen, nærmere barnehagen mht. utdanningsbakgrunn og organisering under oppvekstavdelingen (c3) NIFU Rapport 2016:

15 Rektorene om strategien/pp-tjenesten Ventelistene (til sakkyndighetsvurderinger) må prioriteres, derfor er ikke PPT tett på skolen. Nedskjæringer reduserer PP-tjenestens kapasitet (c1) PPT er gode på tester, mindre gode på å forstå gruppeprosesser. PPT har ikke kompetanse på systemrettet arbeid. PPT kjenner ikke skolen (c2) PPT har ikke kompetanse på systemrettet arbeid og prosesser i klasserommet, men er gode på individuell oppfølging. Det mangler synkronisering mellom PPT og skolens satsingsområder, forutsetter samarbeid mellom PPT og skolen. Hvis systemrettet arbeid skal styrkes, må det settes på dagsorden og være et definert prosjekt. (c3) Sterke krefter holder PPT fast i individrettet sakkyndighetsarbeid NIFU Rapport 2016:

16 Barnehagestyrerne om strategien/pp-tjenesten Det barnehagen har behov for utover egen kompetanse, er logoped, hørselspedagog eller annen spesialistkompetanse (c1) Utredningskompetansen er på plass i PPT, det kan de (c2) Kjenner ikke strategien, men mener samarbeidet med PPT er preget av god kommunikasjon og tilgjengelighet, PPT jobber systemrettet, de forstår barnehage (c3) Utdanningsbakgrunn/arbeidserfaring hos PP-rådgivere er viktige legitimitetskriterier for systemrettet arbeid NIFU Rapport 2016:

17 Oppsummert om utfordringer Kompetanseutvikling: nødvendig, men neppe tilstrekkelig Sterke krefter som holder PPT fast i individrettet praksis, sakkyndighetsrollen gir legitimitet. PPT forventes å gjøre individrettet sakkyndighetsarbeid, dette utfyller skolenes og barnehagenes kompetanse Sakkyndighetsrollen er rettslig forankret, gjenstand for tilsyn og gir klageadgang. Tilsvarende mangler for systemrettet arbeid som i praksis ofte må vike Manglende legitimitet når PP-rådgivere ikke har erfaring fra skole/barnehage Ingen entydig forståelse av hva «systemrettet arbeid» betyr NIFU Rapport 2016:

18 Spørsmål for videre analyse Nødvendig, men neppe tilstrekkelig... Å arbeide systemrettet forutsetter mer enn kompetanseheving i PPT, krever en felles forståelse med skoler og barnehager Videreutdanning kan styrke orienteringen mot systemrettet arbeid når viktigheten av dette er erkjent i skolene og barnehagene Lederutdanningen har potensiale som endringsagent, styrker rollen som leder i den kommunale organisasjonen, dyktiggjør for å utfordre tradisjonelle forventninger Viktig å skape møteplasser og felles prosjekter med skolene/barnehagene for systemrettet arbeid Språkløyper og Realfagsstrategien er eksempler på samarbeid om kompetanseutvikling mellom skoler/barnehager og PPtjenesten Sluttrapporten: Har SEVU-PPT bidratt til økt fokus på systemrettet arbeid? NIFU Rapport 2016:

19