Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Hordaland fylkeskommune Bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule Audit & Advisory April 2012

2

3 Samandrag Deloitte har på oppdrag frå kontrollutvalet gjennomført forvaltningsrevisjon av bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skular i Hordaland fylkeskommune. Føremålet med prosjektet har vore å undersøke korleis Hordaland fylkeskommune følgjer opp krav om digital kompetanse i dei vidaregåande skulane. Undersøkinga viser at Hordaland fylkeskommune ligg langt framme når det gjeld arbeid med og fokus på å ta i bruk digitale verktøy og læremiddel i undervisninga ved vidaregåande skular. Undersøkinga viser at den digitale kompetansen hjå pedagogisk tilsette er varierande. Manglande kompetanse hjå skuleleiingane og pedagogisk tilsette blir framheva som ei viktig hindring for å ta i bruk digitale verktøy og læremiddel i undervisninga. Opplæringsavdelinga tilbyr jamlege kurs i bruk av digitale verktøy og læremiddel som bidrar til ei kontinuerleg oppdatering og vedlikehald av digital kompetanse innanfor dei mest brukte verktøya. I undersøkinga blir det peika på at opplæringa av lærarane fram til no i for liten grad har vore sett i system. Opplæringsavdelinga innførte hausen 2011 eit krav om digital grunnkompetanse blant pedagogisk tilsette. Dette blir vurdert som ei styrking både når det gjeld å ansvarleggjere skuleleiingane når det gjeld å følgje opp kompetansebehov, og å motverke for store variasjonar i pedagogisk tilsette sin digitale kompetanse. Undersøkinga viser at det framleis er behov for å ha fokus på digital kompetanseutvikling og spesielt pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel, slik at det blir tilstrekkeleg integrert i undervisninga. Det er også behov for å ha fokus på klasseleiing i det «digitale» klasserommet. Vidare viser undersøkinga at kunnskaps og kompetansedeling mellom pedagogisk tilsette når det gjeld bruk av digitale verktøy og læremiddel i undervisninga varierer i stor grad mellom skular, avdelingar på skulane og fagretningar. Gjennomgåande har ein i større grad klart å legge til rette for ein god delingskultur ved skular der skuleleiinga har fokus på den digitale satsinga, og er pådrivarar for digital utvikling i skulen. PDS-funksjonane er særleg sentrale for skulane når det gjeld kompetanseutvikling, og å skape arenaer for delingskultur. Desse bør i større grad vere ein integrert del av skuleleiinga sitt arbeid for å utvikle den digitale skulen. Dei faglege arbeidsutvala (FAU) har også eit potensiale for i større grad å bli nytta som ein arena for kompetanseutvikling og deling innanfor pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel i alle fag ved vidaregåande skular. Frå skulane kjem det fram ynskje om tettare dialog med Opplæringsavdelinga kring korleis skulane kan oppnå målsettingar knytt til digital utvikling, og fleire etterlyser i tillegg tydelegare signal og krav frå Opplæringsavdelinga. Opplæringsavdelinga bør etter revisjonen sitt syn vurdere om det er behov for å setje i verk tiltak som sikrar at digital utvikling får større fokus i Opplæringsavdelinga sitt oppfølgingsarbeid. Det er vidare behov for at Hordaland fylkeskommune set i verk fleire konkrete tiltak som sikrar at alle skuleleiingane har tilstrekkeleg fokus på utviklinga av digital kompetanse. Undersøkinga viser at infrastrukturen for å drive grunnleggande undervisning med bruk av digitale verktøy og læremiddel er på plass, men i hovudsak med standardiserte løysingar. Skulane ynskjer å bli meir fristilte i forhold til val av utstyr og programvare i undervisninga, og i einskilde tilfelle utgjer dei standardiserte løysingane ei hindring for skulane sin moglegheit til å vere innovative og framtidsretta. Opplæringsavdelinga har starta eit arbeid med å utarbeide IKT-strategi for Opplæringsavdelinga der aktuelle problemstillingar knytt til digital utvikling i skulen skal bli avklart. Dette vil kunne skape ei felles retning for den digitale utviklinga ved alle dei vidaregåande skulane i fylkeskommunen.

4

5 Innhald 1. Føremål og problemstillingar Bakgrunn Problemstillingar og føremål Metode Dokumentanalyse Elektronisk kartlegging Intervju Verifiseringsprosessar Revisjonskriterium Revisjonskriterium Rett til digitalt utstyr og læremiddel Digital kompetanse Bruk av digitale læremiddel Skuleeigar og skuleleiinga sitt ansvar Den digitalt kompetente skulen Fylkeskommunale målsettingar Data Innleiing Organisering av arbeidet med digitale verktøy og læremiddel Rolle- og ansvarsfordeling Skuleeigar og skuleleiar sitt ansvar Ansvaret i PDS-systemet Faglege arbeidsutval (FAU) Oppfølging av satsing på bruk av digitale verktøy og læremiddel Skuleleiinga si oppfølging av satsinga Fylkeskommunen si oppfølging av satsinga ekoordinatorar, epedagogar og IKT-konsulentar si rolle i satsinga Bruk av digitale verktøy og læremiddel i den vidaregåande skule Bruk av digitale verktøy og læremiddel i undervisninga Bruk av digitale verktøy i vurderingsarbeidet Bruk av læremiddel frå NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena) Digitale skilje Oppfølging av IKT-målsettingar i utviklingsplanar Digital kompetanse hjå pedagogisk tilsette Kartlegging av digital grunnkompetanse Opplæringstilbodet til pedagogisk tilsette Pedagogisk tilsette sitt kompetansebehov Oppfølging av pedagogisk tilsette sitt kompetansebehov Fylkeskommunen si oppfølging av ekoordinatorar, epedagogar og IKT-konsulentar Kunnskaps- og kompetansedeling ved skulen Hordaland fylkeskommune sin infrastruktur for IKT Infrastrukturen knytt til bruk av digitale verktøy og læremiddel i vgs Utfordringar ved infrastrukturen og teknisk bruk av digitale verktøy og læremiddel... 30

6 5. Vurdering Digital kompetanse hos pedagogisk tilsette Oppfølging av målsetjingar ved bruk av digitale verktøy og læremiddel Digitale skilje Bruk av læremiddel frå Nasjonal digital læringsarena Hordalands fylkeskommune sin infrastruktur for IKT Forslag til tiltak Vedlegg 1: Fylkesrådmannen sine kommentarar til rapporten Vedlegg 2: Oversikt over sentrale dokument og litteratur... 40

7

8

9 1. Føremål og problemstillingar 1.1 Bakgrunn Deloitte har i samsvar med bestilling frå kontrollutvalet , sak 21/11, gjennomført forvaltningsrevisjon av bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule i Hordaland fylkeskommune. Oppdraget er utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.2 Problemstillingar og føremål Føremålet med prosjektet har vore å undersøke korleis Hordaland fylkeskommune følgjer opp krav om digital kompetanse i dei vidaregåande skulane i. Med bakgrunn i føremålet blei det formulert følgjande problemstillingar: 1. I kva grad sørgjer Hordaland fylkeskommune for at pedagogiske tilsette i vidaregåande skular har tilstrekkeleg kompetanse i bruk av digitale verktøy og læremiddel? a. Har fylkeskommunen eit tilstrekkeleg tilbod om kompetanseutvikling innan pedagogisk bruk av IKT blant lærarar? b. Har fylkeskommunen/ vidaregåande skular i Hordaland tilstrekkeleg oversikt over digital kompetanse og kompetansebehov blant pedagogisk tilsette? c. Blir det i tilstrekkeleg grad lagt til rette for kunnskaps- og kompetansedeling mellom pedagogisk tilsette når det gjeld bruken digitale verktøy og læremiddel i undervisninga? 2. Korleis sikrar Hordaland fylkeskommune at skulane følgjer opp krav om bruk av digitale verktøy? a. Korleis sikrar fylkeskommunen at IKT-planar ved skulane blir følgt opp? b. I kva grad blir fylkeskommunen sine resultatmål for Digital skole/bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeid følgt opp i skulane? c. Har fylkeskommunen og/eller skulane innført særskilte tiltak for å unngå at det oppstår digitale skilje mellom skulane, slik at ikkje nokre elevar får eit dårlegare utgangspunkt for å utvikle digital kompetanse? 3. I kva grad har vidaregåande skular i Hordaland tatt i bruk læremiddel frå Nasjonal digital læringsarena (NDLA)? a. Fungerer NDLA som eit fullverdig alternativ til lærebøker ved vidaregåande skular i Hordaland? 4. Har Hordaland fylkeskommune tilfredsstillande IKT-infrastruktur? a. I kva grad er fylkeskommunen sin IKT-infrastruktur tilpassa utviklinga innanfor dette feltet? 1

10 2. Metode 2.1 Dokumentanalyse Dokument i form av mellom anna lovar og lovforarbeid, undersøkingar og teori på det aktuelle feltet, og dokumentasjon knytt til bruk av PC i den vidaregåande skulen i Hordaland fylkeskommune er nytta som bakgrunnsdata, revisjonskriterium og faktagrunnlag for rapporten. 2.2 Elektronisk kartlegging For å få ein oppdatert oversikt over PC-bruken ved dei einskilde vidaregåande skulane i Hordaland fylkeskommune har revisjonen gjennomført ei kort elektronisk kartleggingsundersøking blant IKT konsulentane, epedagogane og ekoordinatorane ved dei fylkeskommunale vidaregåande skulane. Kartlegginga innehaldt spørsmål knytt til opplæring i bruk av digitale læremidlar, oppfølging av IKTplanar, bruk av digitale læremiddel og verktøy mv.. Tabell 1 under viser svarprosenten for dei ulike respondentgruppene. Tabell 1: Tal på respondentar og svarprosent for ulike respondentgrupper. ekoordinatorar epedagogar IKT-konsulentar Totalt Tal på mottakarar av undersøkinga Tal på svar Svarprosent 85,4 % 83,3 % 72,2 % 77,7 % 2.3 Intervju Revisjonen har gjennomført intervju med rektorar og tilsette med PDS-funksjonar (IKT konsulentar og ekoordinatorar) ved fire utvalde vidaregåande skular, samt tre epedagogar. Revisjonen har i tillegg intervjua tre tilsette ved Opplæringsavdelinga som har særskilte arbeidsoppgåver knytt til bruk av digitale verktøy i dei vidaregåande skulane. 2.4 Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju er sendt til intervjuobjekt for verifisering og det er informasjon frå det verifiserte intervjuet som er nytta i rapporten. Høyringsutkast til rapport er sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale. Fylkesrådmannen har verifisert faktadelen i rapporten og har gjeve ein uttale til dei vurderingar og forslag til tiltak som følgjer av rapporten. Fylkesrådmannen sine kommentarar til faktadelen er innarbeidde i rapporten, og brev frå fylkesrådmannen ligg ved rapporten. 2

11 3. Revisjonskriterium 3.1 Revisjonskriterium Innsamla data er vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lover, regelverk og andre relevante kommunale vedtak og retningsliner. Kriteria er utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon Rett til digitalt utstyr og læremiddel Retten til gratis vidaregåande undervisning er nedfelt i opplæringslova Paragrafen fekk i 2007 ei tilføying i niande ledd, som omhandlar digitale læremiddel og utstyr: «Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha.» Å «halde elevane med digitalt utstyr» omfattar mellom anna tilgang til PC, som igjen er ei føresetnad for å innføre digitale læremiddel i stor skala. Lova stiller ikkje krav til at kvar elev skal ha individuell PC. Det er m.a.o. opp til skuleeigar korleis dette skal bli organisert. I Hordaland kjøper fylkeskommunen inn berbare PC-ar til alle VG1-elevar ved dei fylkeskommunale vidaregåande skulane. 3.3 Digital kompetanse I dei nye læreplanane etter Kunnskapsløftet som trådde i kraft hausten 2006, er grunnleggjande ferdigheiter i bruk av digitale verktøy integrert i kompetansemåla i alle fag. Bruk av digitale verktøy blir likestilt med dei fire andre grunnleggjande ferdigheitene som skulen skal gi opplæring i; å kunne uttrykke seg munnleg og skriftleg, å kunne lese og å rekne. Elevane skal i arbeidet med faga tileigne seg dei grunnleggjande ferdigheitene som er ei føresetnad for vidare utvikling og læring. Læreplanane i alle fag inneheld kompetansemål der elevane skal nytte digitale verktøy, hjelpemiddel eller kjelder i læringsarbeidet. Korleis digitale ferdigheiter blir integrert i undervisning og læring er i stor grad lagt til den einskilde skule å avgjera. I «Program for digital kompetanse » 3 blir omgrepet digital kompetanse forklart på følgjande måte: «den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte». ITU monitor 4 definerer digital kompetanse på følgjande måte: «Digital kompetanse beveger seg fra det å mestre enkel bruk av IKT til utforskning og løsning av mer komplekse problemer og utfordringer. Begrepet innebærer derfor noe mer enn det å ha tekniske ferdigheter. Nærmere bestemt kan vi si at det handler om å konsumere, bearbeide, anvende og produsere kunnskap og informasjon formidlet gjennom digitale medier.» 5 1 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 2 LOV nr 91: Lov om endringar i opplæringslova og friskulelova 3 Utdannings og forskningsdepartementet (2003): Program for digital kompetanse programbeskrivelse, s.5. 4 ITU Monitor er eit forskings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) som blei oppretta i ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s.32. 3

12 I rapporten blir det peikt på at ei sentral oppgåve for skulen er å gi alle elevar like moglegheiter til å utvikle slik kompetanse og grunnleggande ferdigheiter, sidan dette er nødvendig for å motverke digitale skilje Bruk av digitale læremiddel I Stortingsmelding nr.31 «Kvalitet i skolen» 7 har regjeringa slått fast at kompetansemåla i læreplanane impliserer at elevar og lærarar må ha tilgong til eit bredt utval av varierte og fleksible læremiddel, både trykte, digitale og andre kunnskapskjelder. Med omgrepa digitale læremiddel blir det meint pedagogiske reiskap som kan bli nytta til læringsføremål, og som utnyttar IKT for å fremje læring via produkt, tenester og prosessar. Slike ressursar kan bli kopla til ulike medium og læringsformer. 8 Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) 18 fylkeskommunar 9 har gått saman om å grunnleggje «Nasjonal digital læringsarena» (NDLA) for å kjøpe inn og utvikle fritt tilgjengelege læremidlar for den vidaregåande opplæringa. Læremidla i NDLA er dels innkjøpt frå forlag, og dels utarbeidd av lærarar i den vidaregåande skule. Fagmiljø ved universitet og høgskular bidrar med kvalitetssikring. Innhaldet ligg no fritt tilgjengeleg for alle på nett. 10 Prosjektet blei satt i gang i 2007 med følgjande føringar frå Kunnskapsdepartementet: Å auke tilgjenge til og bruk av digitale læremidlar i vidaregåande opplæring Å utvikle vidaregåande skular og skuleeigar sin kompetanse som bestillar og/eller utviklar av digitale læremidlar Å auke volum og mangfald av digitale læremidlar retta mot vidaregåande opplæring Over tid redusere elevane sine utgiftar til læremidlar Skuleeigar og skuleleiinga sitt ansvar I St.meld.nr 31 ( ) «Kvalitet i skolen» blir det peikt på at skoleleiinga har eit sentralt ansvar for å ta i bruk digitale verktøy og læremiddel. I meldinga blir det understreka at: «utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes.» 12 Ei evaluering av NDLA i 2009 viser avgrensa bruk av digitale læremiddel frå NDLA i dei vidaregåande skulane. I evalueringa blir det tilrådd at ein har fokus på fylkeskommunen og skuleleiinga og ei forventings- og rolleavklaring som i større grad legg til rette for ei auka satsing på bruk av digitale læremiddel frå NDLA. 13 Skuleleiinga sitt ansvar for å legge til rette for bruk av digitale læremiddel blir trekt fram i evalueringa som særleg viktig: «Som både denne evalueringen og erfaringer fra tidligere IKT-prosjekter viser, er skoleledelsens rolle av betydning for å få gjennomslag for endringer. I denne sammenheng vil det være viktig at skolene utvikler en visjon for bruk av digitale læremidler, og at det legges til rette for endrings- og utviklingsprosesser knyttet til visjonen. Skoleleder bør sikre at skolens ansatte er informert om og deltar i utprøvingen av de digitale læremidlene på NDLA. Videre er det sentralt at personalet har den grunnleggende kompetansen som kreves for å ta digitale læremidler i bruk, og at 6 ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s St.meld.nr 31 ( ): Kvalitet i skolen, s Revisjonen har gjennom intervju fått opplyst at Akershus fylkeskommune har trukket seg frå samarbeidet, etter politisk vedtak ndla.html?id= St.meld.nr 31 ( ): Kvalitet i skolen. S Rambøll Management Consulting (RMC): Evaluering av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, 2009, s.53. 4

13 ressurslærere får støtte og oppfølging i forhold til det ansvaret de har for å videreføre sine erfaringer og kunnskaper om de digitale læremidlene på NDLA til lærerkollegiet.» Den digitalt kompetente skulen Rapporten «Skolens digitale tilstand 2007» viser til fire kjenneteikn på den digitalt kompetente skulen: digitale læringsomgjevingar - som viser til at bruk av IKT i skulen bidrar til å endre praksis og fordeling av roller mellom elevar og lærarar, IKT-modenheit - som viser til at det er ein positiv og sjølvforsterkande samanheng mellom dei IKTressursane som er tilgjengelege, og moglegheit for bevisst og etisk bruk av IKT ei skule kan realisere, vurdering med IKT - som viser til at IKT er med på å bidra til å dreie skulen mot å leggje større vekt på formativ vurdering, særleg der lærarane er organisert i faglege team, fleksibilitet - som viser til at fleksible organisasjonstypar, delingskultur og varierte undervisningsmetodar heng saman med at lærarane arbeider tverrfagleg. For å utvikle ein skule sin organisasjon, kultur og pedagogiske praksis i retning av å bli ein digitalt kompetent skule er det i følgje rapporten naudsynt å fokusere på følgjande: det må bli arbeidd med å integrere fagspesifikke digitale læremidlar i undervisninga, noko som betyr at det må bli satsa på kompetanseutvikling innan pedagogisk bruk av IKT blant lærarane, det må bli arbeidd systematisk med utvikling og implementering av IKT-planar, noko som betyr at det må bli utarbeidd IKT-planar som sjåast i samanheng med andre av skulen sine planar, som blir forankra i heile lærarkollegiet, og som blir følgt opp systematisk med løpande evaluering og revidering, formative vurderingsformer må bli tatt formelt i bruk som metode for evaluering av elevar. 3.7 Fylkeskommunale målsettingar Av tilstandsrapporten for Hordaland fylkeskommune går det fram at det overordna målet for «den digitale skolen» er auka læringsutbytte og tilpassa opplæring. 17 Det går vidare fram at det er «ei målsetjing for fylkeskommunen at NDLA skal vere eit fullverdig alternativ til lærebøker». 18 For skuleåret 2009/2010 og 2010/2011 blei den digitale satsinga valt ut som eit av to tiltaksområder som skulle ha særskild merksemd i skulane og den einskilde skule måtte synleggjere korleis område blei følgt opp. Av styringsdokumentet går følgjande målsetting for den digitale satsinga fram: «Alle skulane må vise korleis det blir arbeidd for å nå målet om digital kompetanse i alle fag. Kompetanseutvikling og erfaringsdeling er eit sentralt tema i skulane sine utviklingsplanar. For skuleåret 2010/11 må skulane også prioritere systematiske tiltak som gir lærar og elev praktiske erfaringar med bruk av digitale læringsressursar.» 19 Vidare blei det vedtatt følgjande resultatmål knytt til den digitale satsinga i fylkesbudsjettet 2011: «Alle lærarar skal nytta SkoleArena Vurdering til karakter og fråversføring Alle lærarar skal nytta It s Learning til administrasjon av/kommunikasjon med elevane Alle elevar skal få delar av opplæringa, i alle fag, ved bruk av digitale verktøy og læringsmiddel Alle elevar skal kjenne til døme på korleis IKT som grunnleggjande ferdigheit kan operasjonaliserast i det einskilde fag.» Rambøll Management Consulting (RMC): Evaluering av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA), på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, 2009, s ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s ITU Monitor (2007): Skolens digitale tilstand 2007, Universitetsforlaget s Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2009/2010 for Hordaland fylkeskommune, s Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2009/2010 for Hordaland fylkeskommune, s Styringsdokument Opplæringsdirektøren, Hordaland fylkeskommune, Februar 2010, s.6. 5

14 Av styringsdokumentet går det fram at «Bruk av IKT i lærings- og vurderingsarbeid for skuleåret» er eit av tre prioriterte tiltaksområde for skulane. Det går vidare fram følgjande: «I 2011/2012 må skulane framleis arbeide med å integrere IKT i lærings- og vurderingsarbeidet. Skulane må kunne vise til konkrete tiltak der dette blir jobba med systematisk over tid, og der retninga i arbeidet er tydeleg kopla til overordna mål for opplæringa.» Styringsdokument Opplæringsdirektøren, Hordaland fylkeskommune, Februar 2011, s Styringsdokument Opplæringsdirektøren, Hordaland fylkeskommune, Februar 2011, s.6. 6

15 4. Data 4.1 Innleiing Som ein av dei første fylkeskommunane i landet fatta fylkestinget i Hordaland 29. mars 2007 vedtak om å dele ut berbar PC til alle elevar i vidaregåande skule. Føremålet med vedtaket var å arbeide for å nå målet i kunnskapsløftet om digital kompetanse, og gi elevane tilstrekkeleg tilgang til nødvendig IKT-utstyr. Vedtaket innebar å innføre berbar elev-pc gjennom eit treårig prosjekt; Den digitale skulen. Skuleåret var det første året der det var full dekning med elev-pc for alle elevane i dei vidaregåande skulane. 22 Den overordna målsettinga med «Den digitale skulen» var auka læringsutbytte og auka grad av tilpassa opplæring. Frå skuleåret 2010/2011 blei satsinga «Den digitale skulen» tatt inn som ein ordinær del av utviklingsarbeidet til skulane, og bruk av digitale verktøy og læremiddel skulle inngå som ein naturleg del av dei verktøya som skulane, lærarane og elevane har tilgang på i skulekvardagen. 23 Resultata av satsinga på digital kompetanse blir rapportert i dei årlege tilstandsrapportane for vidaregåande opplæring i fylkeskommunen. Av tilstandsrapporten for skuleåret 2010/2011 går det fram at bruken av IKT som læremiddel er svært varierande, både på tvers av skular, fag, utdanningsprogram og mellom lærarar. Det går også fram at det er forbetringspotensiale når det kommer til pedagogisk bruk av digitale læremiddel. Fleire skular rapporterer om at lærarar framleis har stor trong for kompetanseheving. Det blir samstundes peikt på at det er vanskeleg å finne tid til kompetanseheving og utforsking av moglegheiter Organisering av arbeidet med digitale verktøy og læremiddel Hordaland fylkeskommune eig og driv 46 vidaregåande skular. Hovudansvaret for oppgåva med å følgje opp digital kompetanse i vidaregåande opplæring er lagt til Opplæringsavdelinga i fylkeskommunen. Per mars 2012 er det tilsette ved pedagogisk seksjon i Opplæringsavdelinga som arbeider særskilt med pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule, medan det er tilsette ved seksjon for drift og utvikling i Opplæringsavdelinga som har ansvaret for logistikken kring ordninga med elev-pc (i samarbeid med IT-seksjonen i fylkeskommunen). Det er tett samarbeid mellom drift og utvikling og pedagogisk seksjon i Opplæringsavdelinga. Seksjonane har mellom anna samarbeidsmøte om lag kvar 14. dag. Samhandlinga blir tilpassa dei spesifikke oppgåvene. Som eit døme har ein tilsett ved drift og utvikling ansvaret for oppfølging av skulane når det gjeld den tekniske delen av læringsplattforma Its learning 25, medan tilsette ved pedagogisk seksjon arbeider med det pedagogiske innhaldet i Its learning. Når det gjeld samarbeid mellom Opplæringsavdelinga og IT-seksjon dreier dette seg mykje om å leggje til rette rammer for og vedlikehalde den tekniske infrastrukturen for bruk av digitale verktøy og læremiddel. Dei vidaregåande skulane har Its learning som læringsplattform, medan SkoleArena blir brukt til å registrere fråvær, vurderingar og evt. merknadar. Som ein del av prosjektet «Den Digitale skulen» blei det bygd ut eit Pedagogisk Digitalt Støttesystem (PDS) for dei vidaregåande skulane, som består av IKT- konsulentar og lærarar med funksjonar som epedagogar, ekoordinatorar og superbrukarar i Its learning. 22 Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2009/2010 for Hordaland fylkeskommune, s Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2010/2011 for Hordaland fylkeskommune, s Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2010/2011 for Hordaland fylkeskommune, s Ei læringsplattform vil si eit system lærarar og elevar kan nytte for å lege faglege opplegg, kommunisere med kvarandre og der lærarar kan administrere elevane via internett. 7

16 Tilsette med PDS-funksjon skal ha arbeidsoppgåver knytt til drift og kompetanseheving, i tillegg til å støtte utviklinga av pedagogisk bruk av digitale læremiddel og verktøy ved skulane. 26 PDSfunksjonane er blitt vidareført etter at prosjektet «Den digitale skulen» blei avslutta i 2010, og kvar skule har i dag IKT-konsulent(ar) og ekoordinator. Dei fleste skulane har suparbrukarar i It s learning, men dette er ein ressurs skulane finansierar sjølv. I tillegg er det seks epedagogar som har ansvar for å følgje opp skular i kvar sin region (sjå figur 1). Figur 1: Vidaregåande skular i Hordaland inndelt i regionar med eigne epedagogar OPPLÆRINGSAVDELINGA Bergen sentrum Bergen Vest Bergen Sør Bergen Nord Voss / Hardanger Sunnhordland Bjørgvin vgs Årstad vgs Tanks vgs Bergen Katedralskole Bergen Handelsgymnasium Bergen Tekniske fagskole Bergen Maritime vgs Askøy vgs Fyllingsdalen vgs Laksevåg vgs Olsvikåsen vgs Sotra vgs Nordahl Grieg vgs Os vgs Stend vgs Sandsli vgs Fusa vgs Fana gymnas Slåtthaug vgs Langhaugen vgs Os gymnas Terntnes vgs Kvarvik vgs Arna yrkesskule Austrheim vgs Lønborg vgs Åsane vgs U pihl vgs Osterøy vgs Garnes vgs Norheimsund vgs Øystese gymnas Odda vgs Hjeltnes gartnarskule Voss vgs Voss jordbruksskule Rogne Vgs Voss husflidskule Voss gymnas Kvinnherad vgs Fitjar vgs Bømlo vgs Rubbestadnes vgs Stord vgs Austevoll vgs Etne vgs 4.3 Rolle- og ansvarsfordeling Skuleeigar og skuleleiar sitt ansvar Det er fylkeskommunen som skuleeigar, ved Opplæringsavdelinga, som har det overordna ansvaret for at mål i lærarplanane blir nådd og at krava i opplæringslova blir etterlevd ved dei vidaregåande skulane, medan det er skuleleiarane som har det utøvande ansvaret for undervisninga som skal bidra til dette. Skuleleiarane har på vegne av skuleeigar ansvar for å sikre at tilsette ved skulane har eller får tilstrekkeleg digital kompetanse til å drive undervisning som bidrar til målet om at elevar skal utvikle digital kompetanse. Digitale kompetanse er som tidlegare nemnt ein av dei fem grunnleggjande ferdigheitene utdanningssektoren skal gi elevane opplæring i. Skuleeigar har ansvaret for å følgje opp at skuleleiarane legg til rette for tilstrekkeleg kompetanse i sin stab. Kvalitetssystem Opplæringsavdelinga har dei siste åra utvikla eit system for korleis skulane sjølv kan vurdere og følgje opp eigna resultat. Dette er eit system for verksemdbasert vurdering. Systemet dannar rammer for korleis skulane skal planlegge og vurdere det pedagogiske utviklingsarbeidet, og for korleis skuleeigar skal følgje opp skulane. 27 Som ein del av oppfølgingsansvaret utarbeider Opplæringsavdelinga eit styringsdokument til skulane kvart skuleår der Opplæringsdirektøren sine føringar for kva mål og prioriterte tiltaksområde skulane 26 Tilstandsrapport vidaregåande opplæring 2009/2010 for Hordaland fylkeskommune, s System for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane. Opplæringsdirektøren, februar Hordaland fylkeskommune. 8

17 skal leggje til grunn i det verksemdbaserte vurderingsarbeidet går fram. Skulane må rapportere tilbake til Opplæringsavdelinga i høve til desse måla, gjennom årlege tilstandsrapportar. Skulane skal gjennom sin tilstandsrapport vise kva skulane vurderer som sine utfordringar, og kva konsekvensar det får for mål og tiltak i skulane sin utviklingsplan. Utviklingsplanen er skulane sitt planleggings- og styringsverktøy. Planen skal mellom anna gi oversikt over skulane sine eigne definerte utviklingsbehov og mål, og ta opp i seg føringar frå skuleeigar. Tidlegare utarbeidde skulane eigne IKT-planar, men i 2009 (ved innføring av kvalitetssystemet) blei IKT-planen integrert som ein del av skulane sine utviklingsplanar. For å sikre styringsdialogen mellom Opplæringsdirektøren og skuleleiarane gjennomfører Opplæringsavdelinga årlege skulebesøk. Alle skulane skal ha eit skulebesøk i løpet av skuleåret. Til grunn for skulebesøka ligg sentrale og lokale styringsdokument, skulen sin utviklingsplan, tilstandsvurdering og tilstandsrapport. Gjennom skulebesøket vil ein vurdere resultata skulane oppnår i sitt utviklingsarbeid. 28 I forkant av skulebesøk ved den enkelte skule har tilsette i pedagogisk seksjon som arbeider med utvikling av digital kompetanse samtalar med dei som skal gjennomføre sjølve skulebesøka, slik at ein sikrar at arbeidet med IKT-plan og digital kompetanse blir ivaretatt gjennom styringsdialogen. IKT-strategi for opplæringsavdeling Opplæringsavdelinga har fram til no utarbeidd årlege IKT-handlingsplanar som skisserer kva bistand Opplæringsavdelinga vil trenge frå IT-seksjonen det kommande året. Opplæringsavdelinga har til no ikkje hatt ein overordna IKT-strategi, som skisserer behovet og planar i forhold til læringsarbeidet lengre fram i tid. Opplæringsavdelinga har derfor nyleg (1. januar 2012) starta et arbeid med å utarbeide ein eigen IKT-strategi. I arbeidsgruppa deltar representantar frå Opplæringsavdelinga i tillegg til representantar frå skulane og frå IT-seksjonen. Arbeidet er forventa avslutta innan juni Det blir opplyst at gjennom IKT-strategien vil Opplæringsavdelinga i større grad kunne signalisere til IT-seksjonen kva rammer Opplæringsavdelinga ynskjer skal leggast til grunn for den digitale utviklinga i skulen. Gjennom arbeidet med IKT-strategien ynskjer også Opplæringsavdelinga å avklare kva som skal vere deira retningsliner i samband med fleire problemstillingar knytt til bruk av digitale verktøy og læremiddel Ansvaret i PDS-systemet PDS-funksjonane står sentralt i fylkeskommunen si satsing på digitale verktøy og læremiddel i vidaregåande skule. Tilsette med PDS-funksjonar skal vere ressurspersonar knytt til IKT, og det er i stor grad ekoordinatorar og epedagogar som gjennomfører opplæring for dei pedagogisk tilsette ved dei einskilde skulane. Som det går fram av figur 2 under er det 6 epedagogar på regionsnivå og IKTkonsulent og ekoordinator ved alle skular. I tillegg er det superbrukarar i Its learning ved dei fleste skular. IKT-konsulenten er ein fagperson, medan det er lærarar som innehar funksjonane som epedagogar, ekoordinatorar og superbrukarar. Vidare i kapittelet vil kvar av funksjonane bli utdjupa nærmare. 28 System for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane. Opplæringsdirektøren, februar Hordaland fylkeskommune. 9

18 Figur 2: Pedagogisk digitalt støttesystem Opplæringsavdelinga 6 epedagogar (regionsnivå) IKT-konsulent (skulenivå) ekoordinator (skulenivå) Superbrukar Its learning (skulenivå) epedagog epedagogar er lærarar som har 40 % stillingsfrikjøp. Det er seks epedagogar i fylket, som har ansvar for skular i kvar sin region. I utgangspunktet arbeidde epedagogane med innføringa av og skolering i bruk av Its learning, men i dag har epedagogane eit breiare ansvarområde. epedagogane skal vere ressursperson for arbeidet med IKT for skular og ekoordinatorar i sin region. I tillegg skal epedagogane vere bindeledd mellom Opplæringsavdelinga og ekoordinatorane i arbeidet med digital kompetanse ved skulane. epedagogane har i stor grad vore med på å utforme oppgåvene og rolla si sjølv som ein følgje av at det digitale arbeidet nærmast alltid er i endring. epedagogane arrangerer mellom anna fire regionssamlingar for ekoordinatorane innan regionane. Desse dagssamlingane blir både nytta til kompetanseutvikling (t.d. om det er oppdateringar i einskilde program) og til erfaringsutveksling mellom ekoordinatorane. Under samlingane har epedagogane høve til å følgje opp arbeidet på skulane og gi og få tilbakemeldingar frå ekoordinatorane. epedagogane bistår i tillegg ekoordinatorane mellom samlingane med rettleiing og støtte. I tillegg held epedagogane kurs dersom skulane ynskjer det. epedagogane kan også formidle kontakt til andre lærarar eller eksterne kurshaldarar som kan halde kurs ved behov. epedagogane held i tillegg kontakt med ekoordinatorar, superbrukarar og IKT-konsulentar via eit eige område i Its learning. Her administrerer epedagogane eit diskusjonsforum der ein kan få svar på spørsmål om t.d. Its learning og SkoleArena. ekoordinator ekoordinatorar er lærarar som har % stillingsfrikjøp 29 for å vere ekoordinator ved skulen sin. ekoordinatorane skal vere ressurspersonar innan pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel ved skulane. ekoordinatorane har som oppgåve å rettleie og kurse kollegaer ved skulen. ekoordinatorane skal også koordinere superbrukarane sine oppgåver. ekoordinatorane skal vidare helde seg fagleg oppdatert og gi råd om kursing og trong for utstyr til skuleleigar. ekoordinatoren skal ha god innsikt i strukturar og utfordringar rundt pedagogisk-digital bruk, samt ha høg digital kompetanse. Superbrukarar i Its learning Dei fleste skulane har tilsette som er superbrukarar i Its learning, ein funksjon skulane finansierer sjølv innanfor eige budsjettramme. Superbrukarane skal vere ressurspersonar knytt til læringsplattforma Its learning, og kan også bli nytta til å kurse kollegaer og leiinga ved skulen. I tillegg skal superbrukarane vere skuleadministrator for Its learning (t.d. opprette fag, leggje til vikarar og følgje opp oppdateringar i plattforma). 29 Stillingsprosenten avhenger av størrelsen på skulen, og ved nokre skular supplerer skulen med eigne midlar i høve til stillinga. Ved einskilde skular er ekoordinator-funksjonen delt mellom fleire lærarar der dei har 10 % kvar. 10

19 Undersøkinga viser at fleire av skulane har valt å avslutte (eller planlegg å kutte ned) ordninga med suparbrukarar, med bakgrunn i at skulane har vurdert at dei pedagogisk tilsette no er på eit tilfredsstillande nivå når det gjeld å nytte Its learning. IKT-konsulent IKT-konsulentar er fagpersonar med særskilt ansvar for teknisk vedlikehald av mellom anna nettverk, programvare, elev- og lærar-pcane 30 og anna IKT-utstyr ved skulane. IKT-konsulentane er tilsett ved den einskilde skule, men har fagleg linje til IT-seksjonen i fylkeskommunen. IKT-konsulentane har i tillegg ansvar for å gi rettleiing knytt til bruk av PC og programvare Faglege arbeidsutval (FAU) I tillegg til pedagogisk digitalt støttesystem, har Opplæringsavdelinga til saman 17 faggrupper med kvart sitt fagutval. Faggruppa består av alle lærarane som underviser i eitt eller fleire av faga som tilhøyrar faggruppa 31. Kvart fagutval består av ein representant frå faggruppa i kvar region, i tillegg til tre faste medlemmar. Fagutvala skal leggje til rette for fagleg samarbeid og nettverk mellom dei vidaregåande skulane i fylket, og mellom anna arrangere fagsamlingar for lærarar på tvers av skulane. FAU skal få føringar frå Opplæringsdirektøren om særskilte satsingsområde. Dei skal og kartlegge lærarane sine behov for fagleg påfyll innafor ulike fagområde, og gi tilbod til fagkurs i tråd med desse. 32 Dei faglege arbeidsutvala har så langt ikkje hatt ansvarsområde direkte knytt til digitale utvikling, men Opplæringsavdelinga planlegg å involvere fagutvala meir aktivt i dette arbeidet. 4.4 Oppfølging av satsing på bruk av digitale verktøy og læremiddel Skuleleiinga si oppfølging av satsinga I undersøkinga framhevar fleire at dersom ein skal lukkast med å få integrert digitale vertkøy og læremiddel i undervisninga ved skulane, er ein avhengig av at skuleleiinga er pådrivar for satsinga. Undersøkinga viser likevel at det er varierande i kva grad skuleleiingane har fokus på og legg til rette for bruk av digitale verktøy og læremiddel. Det blir vidare opplyst at den digitale kompetansen hjå skuleleiingane er varierande, og at fleire av skuleleiingane treng digital kompetanseheving. Med bakgrunn i at fleire i undersøkinga peiker på at skuleleiinga sin kompetanse i stor grad vil henge saman med i kva grad skuleleiinga har føresetnad for å vere pådrivar for digital utvikling, blir skuleleiinga sin kompetanse tatt opp i dette kapittelet. Spørsmålet knytt til dei pedagogisk tilsette sin kompetanse blir tatt opp i kapittel 4.6. I spørjeundersøkinga revisjonen har gjennomført blei ekoordinatorane spurt i kva grad skuleleiinga ved skulen legg til rette for satsing på bruk av digitale læremiddel. Som det går fram av figuren under vel fleirtalet av ekoordinatorane (til saman 66 %) verdiane 4 og 5, ut frå ein skala frå 1-5 (der 5 svarar til «i stor grad» og 1 svarar til «ikkje i det heile»). 30 IKT-konsulentane kan berre utføre nokre reparasjonar på elev- og lærar-pcane, for større reparasjonar må PC-ane bli sendt inn til leverandør. 31 Liknande typar fag kan bli organisert i same faggruppe s.6. 11

20 Figur 3: I kva grad meiner du skuleleiinga ved skulen der du er tilsett legg til rette for satsing på bruk av digitale læremiddel alle skular. N = 41 (ekoordinatorar) 40% 30% 20% 32% 34% 22% 10% 7% 5% 0% 5 - i stor grad ikkje i det heile Når svara på dette spørsmålet blir fordelt etter ulike typar skular ser ein at til saman 63 % av ekoordinatorane ved studieførebuande skular, 66 % av ekoordinatorane ved yrkesfaglege skular og 62 % av ekoordinatorane ved samanslåtte skular vel verdiane 4 og 5. Vidare ser ein at til saman 26 % av ekoordinatorane ved studieførebuande skular, 8 % av ekoorinatorane ved yrkesfaglege skular og 10 % av ekoordinatorane ved samanslåtte skular vel verdiane 2 og 1. Tala viser betydeleg spreiing, også innanfor same typar skular. Figur 4: I kva grad meiner du skuleleiinga ved skulen der du er tilsett legg til rette for satsing på bruk av digitale læremiddel fordelt etter ulike typar skular. N = 41 (ekoordinatorar) 80% Studieførebuande Yrkesfagleg Samanslått 60% 40% 20% 0% 38% 38% 33% 33% 25% 25% 29% 24% 13% 13% 8% 5% 13% 5% 5 - i stor grad ikkje i det heile I intervju blir det både frå skulane og frå Opplæringsavdelinga si side understreka at det er heilt avgjerande at skuleleiinga har fokus på og legg til rette for bruk av digitale verktøy og læremiddel, dersom skulane skal oppnå fylkeskommunen sine målsettingar knytt til digital utvikling. Det blir opplyst at det er skuleleiinga sitt ansvar å setje den digitale utviklinga ved skulen i system, men at det varierer i kva grad skuleleiingane har fokus på og legg til rette for digital utvikling. Fleire av dei som er intervjua ved skulane opplyser at dette hovudsakleg handlar om fokustrengsel for skuleleiingane, og i mindre grad om «motvilje». Det er høge forventningar til skuleleiingane på ei rekkje område og det vil for mange handle om prioriteringar mellom ulike fokusområde. Av intervju går det fram at nokre skular har oppretta ei fagleiarstilling for IKT som er ein del av skuleleiinga. Det blir opplyst at erfaringa frå desse skulane er at det er ein stor fordel at ein person i skuleleiinga har særskilt ansvar for IKT, og desse skulane ser samla sett ut til å få gjennomført meir når det gjeld digital utvikling, enn ved skuler der ingen i skuleleiinga har særskilt IKT-ansvar. Det blir i tillegg vist til at lavt fokus også kan skuldast lav kompetanse hjå skuleleiingane, da det å fremje ei digital utvikling ovanfor sine tilsette krev ein viss grad av digital kompetanse og digital tryggleik. I spørjeundersøkinga blei ekoordinatorane spurt i kva grad dei meiner skuleleiinga har naudsynt kompetanse i bruk av digitale læremiddel. Av figuren under går det fram at fleirtalet av ekoordinatorane (til saman 76 %) vel verdiane 3 og 4. 12

21 Figur 5: I kva grad meiner du skuleleiinga ved skulen der du er tilsett har naudsynt kompetanse i bruk av digitale læremiddel. N = 41 (ekoordinatorar) 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 10% 56% 20% Fleire av dei som er intervjua ved skulane opplyser at skuleleiingane i liten grad har fått tilbod om opplæring i bruk av digitale verktøy og læremiddel (utover opplæring i bruk av administrative system) av fylkeskommunen, eller fått rettleiing i korleis skuleleiingane skal drive fram prosessen med og å forme den digitale utviklinga ved skulen. Det blir opplyst at skuleleiingane fikk noko opplæring i samband med innføringa av elev-pcar, men at det ikkje har vore noko spesifikk leiaropplæring av same omfang i ettertid. Fleire peiker på at det framleis er eit kompetanseutviklingsbehov hjå skuleleiingane ved fleire skuler. Det har også vore endringar i skuleleiinga ved fleire skular, så fleire har ikkje vore gjennom den nemnde opplæringa. Av intervju går det fram at det også er store variasjonar mellom skulane når det gjeld kor mykje tid som blir sett av til utvikling av digital kompetanse. Dette gjeld både tid til opplæring/kompetanseheving, erfaringsutveksling, kunnskapsdeling mv.. Det blir peikt på at det heilt avgjerande at skuleleiingane prioriterer tid til naudsynt kompetanseheving. Fleire meiner i tillegg at det er viktig at det blir sett av tid til IKT på fellesmøte slik at fokuset blir haldt ved like og treffer alle pedagogisk tilsette. Det er også viktig å stille krav til dei pedagogisk tilsette, slik at ikkje enkeltlærarar kan «velje bort» å ta del i den digitale utviklinga. Av intervju med tilsette i Opplæringsavdelinga går det fram at det er eit kritisk punkt for den digitale satsinga at den har forankring hjå skuleleiinga, og at Opplæringsavdelinga ser behov for å auke fokuset på skuleleiingane som pådrivar for den digitale utviklinga. Bruk av digitale verktøy må vere ein integrert del også av leiinga sitt arbeid og strategi, dersom ein skal klare å integrere digitale verktøy i alle aktivitetane ved skulane. Det blir vidare opplyst at handsaming av krav til digital grunnkompetanse vil vere eit sentralt tema på ei leiarsamling Opplæringsavdelinga skal gjennomføre i mai Det blir kommentert at det har vore nokre utfordringar knytt til å få sett den digitale satsinga på dagsorden på Opplæringsavdelinga sine leiarsamlingar tidlegare. Det blir peikt på at det har vore nødvendig å auke bevisstheita kring IKT som prioritert område også internt i Opplæringsavdelinga. Det blir også frå tilsette ved Opplæringsavdelinga opplyst at det er varierande digital kompetanse hjå skuleleiingane og at fylkeskommunen ser behov for å setje inn tiltak for å få til eit løft når det gjeld skuleleiingane sin digitale kompetanse i tida framover Fylkeskommunen si oppfølging av satsinga I undersøkinga kjem det fram at skulane ynskjer større fokus på pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel frå fylkeskommunen. Dette inkluderer auka fokus på klasseleiing og kva læringsutbytte bruk av digitale verktøy og læremiddel i undervisninga gir. Skulane ynskjer vidare i større grad å få moglegheit til å kome med innspel i samband med den digitale utviklinga. Av intervju går det fram at skulane saknar meir fokus frå fylkeskommunen på pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel, og på klasseleiing i klasserom der digitale verktøy og læremiddel skal stå sentralt. Fleire meiner Opplæringsavdelinga så langt i hovudsak har fokusert på den tekniske delen av satsinga, og hatt for lite fokus på den pedagogiske delen. Dette trur imidlertid dei som er intervjua at vil bli betre i tida framover, sidan det «tekniske» no i stort sett er på plass ved dei fleste skulane. Fleire gir uttrykk for at Opplæringsavdelinga samla sett ikkje har tilstrekkeleg høgt fokus og trykk på digital utvikling i skulen som eit prioritert område. Dei tilsette i Opplæringsavdelinga med særskilt ansvar knytt til digital utvikling blir opplevd som dyktige og samarbeidsvillige, men skulene saknar likevel tydelegare signal og fokus frå Opplæringsavdelinga. Det blir i tillegg kommentert at det er viktig at fylkeskommunen er merksame på at bruk av digitale verktøy ikkje er eit kvalitetsstempel i seg 10% 5 - i stor grad ikkje i det heile 5% 13

22 sjølve, men at verktøyet må bli nytta på ein føremålstenleg måte for å nå undervisningsmål. Det blir også kommentert at fylkeskommunen bør setje tydelegare krav til skulane om bruk av digitale verktøy og læremiddel, for å unngå for store variasjonar mellom skulane. Fleire meiner at det er positivt at fylkeskommunen har fått på plass eit skjema for å kartleggje digital grunnkompetanse (sjå kap ), og etterlyser eit liknande opplegg for å kartleggje elevane sin digitale kompetanse. Einskilde meiner det ville ha vore ein fordel om Opplæringsavdelinga stilte krav om fellestid til IKT ved dei einskilde skulane, slik at fokuset på IKT ved skulane ikkje i like stor grad som no vil avhenge av skuleleiinga sine prioriteringar. Vidare trekk fleire fram at det er viktig at skulane får høve til å kome med innspel og bli høyrt når den digitale utviklinga i vidaregåande skule skal planleggast og avgjerdslar skal bli fatta. Fleire som er intervjua understrekar at det er ved skulane ein har førstehandskjennskap til kva som er tilstanden og kva som er utfordringane. Det er derfor viktig at desse erfaringane og denne kunnskapen er kjent hjå Opplæringsavdelinga når dei legg overordna føringar for den digitale utviklinga i dei vidaregåande skulane i fylket. Av intervju med tilsette i Opplæringsavdelinga går det fram at Opplæringsavdelinga arbeider med ei rekkje prosjekt og tiltak for å støtte skulane i arbeidet med digital utvikling. Bakgrunnen for å organisere slike prosjekt er ofte henvendingar fra skular som ynskjer å prøve ut noko nytt og/eller som ynskjer midlar til ei spesiell satsing eller liknande. Per mars 2012 arbeider Opplæringsavdelinga mellom anna saman med Stend VGS om med eit prøveprosjekt med bruk av Ipad-ar ved skulen. Det går vidare fram at fylkeskommunen i tida framover vil ha økt fokus på pedagogisk bruk av digitale verktøy og læremiddel. Opplæringsavdelinga planlegg å gå systematisk til verk og oppfordre skuleleiingane til å ta stilling til eit bestemt læringsperspektiv som skal gjelde for skulen og vere styrande for undervisninga. Vidare bør da den digitale utviklinga ved skulen bli utforma innanfor rammene til dette læringsperspektivet. Det vil vere nødvendig å knytte bruk av digitale verktøy i undervisninga til kompetansemål og læreplanmål, og vidare kople dette saman med vurderingar. Det blir peikt på at det er heilt avgjerande at skuleleiingane er engasjert og pådrivarar i eit slikt arbeid. At skulane har eit læringsperspektiv å styre undervisninga etter vil vere spesielt nødvendig dersom eksamensforma blir lagt om (som følgje av tilpassing til digital skule) og blir mindre styrande for undervisninga. Det blir vidare opplyst at styringssignala knytt til digital utvikling frå opplæringsdirektøren til skuleleiarane blir sikra gjennom Opplæringsavdelinga sine styringsdokument og skulebesøk. Fylkeskommunen si oppfølging av pedagogisk tilsette sitt kompetansebehov vil bli tatt opp i kapittel 4.6 som omhandlar dei pedagogisk tilsette sin digitale kompetanse (sjå nærare bestemt avsnitt 4.6.4) ekoordinatorar, epedagogar og IKT-konsulentar si rolle i satsinga Undersøkinga viser at funksjonane ekoordinator, epedagog og IKT-konsulent blir opplevd som svært nyttige ved skulane, men at dei i varierande grad blir involvert i skuleleiingane sitt overordna arbeid med digitale utvikling ved skulen. Fleire av ekoordinatorane, epedagogane og IKT-konsulentane meiner dei med fordel kunne ha blitt involvert i større grad enn i dag. I spørjeundersøkinga blei ekoordinatorane, epedagogane og IKT-konsulentane spurt om dei opplever å ha ei aktiv rolle i skulen si satsing på digital kompetanse. Som det går fram av figuren under svarer 61 % av ekoordinatorane, 40 % av epedagogane og 48 % av IKT-konsulentane «ja». Vidare svarer 5 % av ekoordinatorane og 16 % av IKT-konsulentane «nei». 14

23 Figur 6: Opplever du som ekoordinator/epedagog/ikt-konsulent å ha ei aktiv rolle i skulen si satsing på digital kompetanse. N = 83 (ekoordinatorar, epedagogar og IKT-konsulentar) ekoordinator epedagog IKT-konsulent 80% 60% 40% 20% 0% 61% 60% 48% 40% 34% 37% 16% 5% Ja Delvis Nei Vidare i spørjeundersøkinga blei ekoordinatorane, epedagogane og IKT-konsulentane spurt om der var område der dei i større grad kunne bidratt til skulen si satsing. Fleire IKT-konsulentar trekk fram at dei har for mykje arbeid med vedlikehald av nettverk/infrastruktur og PC-ordning, men at dei ideelt sett kunne bidratt meir med opplæring av tilsette. Det blir også peikt på at IKT-konsulentane i større grad kan bli spurt om råd ved innkjøp av utstyr og programvare, da dei har god kompetanse på dette. Fleire ekoordinatorar svarer at dei i større grad kan bli involvert av skuleleiinga i planlegging og gjennomføring knytt til bruk av digitale verktøy og læremiddel, og at dei kunne bidratt med endå meir opplæring av kollegaer. Fleire ekoordinatorar legg samstundes vekt på at stillingsressursen som er sett av til ekoordinator-funksjonen er for liten (20 % per mars 2012). I tillegg kommenterer einskilde ekoordinatorar at dei opplever «motvilje» blant kollegaer og at det er utfordrande å utføre arbeidsoppgåvene blant lite motiverte kolleager. Fleire epedagogar trekk fram at det er ulik praksis for kor mykje dei blir involvert av dei einskilde skulane. Det blir vist til at epedagogane i større grad kunne bistått skulane i arbeidet med IKT-delen av utviklingsplanen og haldt fleire kurs. Vidare blir det gitt uttrykk for at epedagogane i hovudsak har kommunikasjon med ekoordinatorane ved skulane, og at dei med fordel kunne hatt meir kommunikasjon med skuleleiinga og bistått dei i organiseringa av det digitale arbeidet ved skulane. Samstundes blir det peikt på at det er lite rom for å utføre fleire oppgåver innanfor den ressursen epedagogane har per mars 2012 (40 %). Av intervju går det fram at funksjonane med ekoordinator, epedagog og IKT-konsulent blir opplevd som svært nyttige og verdifulle ved skulane. Det går vidare fram at det er svært varierande kor mykje ekoordinatorane «slepp til» og kor mykje dei blir involvert av skuleleiingane i IKT-arbeidet ved dei einskilde skulane. Det blir vist til at ekoordinator-rolla manglar noko forankring hjå skuleleiinga. Fleire trekk fram at IKT-konsulenten er ein svært viktig brikke i arbeidet med digital utvikling i skulen og at det er av sentral betyding å ha ein dyktig IKT-konsulent ved skulen. Det blir opplyst at dei store skulane har for få IKT-konsulentar sett i høve til arbeidsmengde. Det blir i tillegg gitt uttrykk for at fylkeskommunen og skuleleiingane i for liten grad nytter IKT-konsulentane sin kompetanse (utover IKT-støtte). Også i intervju blir det gitt uttrykk for at skulane i større grad kunne ha nytta seg av epedagogane sitt tilbod om å halde kurs ved skulane. Fleire meiner i tillegg at det er vanskeleg for epedagogane å nå fram til skuleleiingane med informasjon. Det blir peikt på at det ville ha vore ein fordel om kommunikasjon mellom skuleleiingane og ekoordinator/epedagog blei sett i system, slik at ein sikrar dialog mellom partane. Einskilde skuleleiarar gir uttrykk for at det er noko uklart for dei kva rolle epedagogen skal ha i regionen og korleis skuleleiingane kan nytte denne ressursen. Dei meiner dette med fordel kunne ha vore tydeliggjort slik at skulane i større grad kunne dra nytte av epedagogressursen. Dei ekoordinatorane og epedagogane som er intervjua opplever at stillingsprosenten deira til å utøve PDS-funksjonen er tilstrekkeleg. Av intervju med tilsette i fylkeskommunen går det fram at PDS-funksjonane blir opplevd som svært viktige for den digitale utviklinga ved skulane, og at ein bør arbeide for at desse blir involvert i skulane si satsing i endå større grad. Det blir også kommentert at PDS-systemet kan vidareutviklast, mellom 15