INNHOLD ÅRSMELDING Telefon: Telefaks:

Transkript

1 ÅRSMELDING

2 Telefon: Telefaks: Postadresse: Rådhuset Postboks Tromsø Besøksadresse: Rådhusgata 2 Organisasjonsnummer: INNHOLD 2 Foto: Bård Løken

3 4 Forord 5 Økonomisk analyse med tabeller 13 Temaartikkel parlamentarisme 14 Temaartikkel næringspolitikk 16 Temaartikkel krisehåndtering 18 Byrådsleders kontor 20 Byrådsavdeling for finans 28 Byrådsavdeling for utdanning 40 Byrådsavdeling for helse og omsorg 52 Byrådsavdeling for næring, kultur og idrett 62 Byrådsavdeling for byutvikling 72 Tromsø kommunestyre Investeringstabell 79 Personalstatistikk 83 Fakta om parlamentarisme 84 Organisasjonskart Årsmelding 2011 Forsidebildet: Boreriggen Polar Pioneer i Tromsø Foto: Lars Åke Andersen Layout: Lundblad Trykk: Tromsø kommune 3

4 BYRÅDSLEDERS forord 4 Byrådet presenterer med dette årsmeldingen for var et år der mange sentrale aktører så mot Tromsø. Beslutninger om å etablere Aker Solutions, IKEA og Arktisk råd i byen kommer til å ha mange og gode ringvirkninger for byen vår. I særdeleshet er etableringen av 300 nye ingeniørarbeidsplasser med på å gi byen et løft. Tromsø hadde også i 2011 et positivt tilflytterregnskap, og det ble 877 flere tromsøborgere i 2011 enn det var i Dette skaper utfordringer og muligheter vi sammen må ta tak i. Spesielt er det viktig å bidra til å skaffe tilflyttere husvære i årene som kommer. Regnskapet for kommunen viser et regnskapsmessig overskudd på 38 millioner kroner. Dette er lavt for en kommune med 3,1 milliarder i budsjett. I tillegg til dette viser tallene at kommunens skattefinansierte lånegjeld er på omlag kr per innbygger. Denne gjelden har økt med 32 % fra 2006 til Dette gjør kommunen sårbar for svingninger i renten. Selv om kommunens økonomi er anstrengt er det særlig grunn til å gi ros til enheten Fagrent, som leverer et svært godt resultat for 2011 med et overskudd på 4,8 millioner kroner. Valget i september ga også Tromsø kommune en ny politisk kurs og en ny styringsform. Valgresultatet ga borgerlig flertall for første gang siden Til sammen har den borgerlige alliansen 24 av 43 representanter i kommunestyret. Alliansen gikk på valg med klare mål. Ett av disse var å endre styringssystem i kommunen. Dette arbeidet hadde startet i god tid før valget, og det var laget et godt grunnlag, både politisk og administrativt for å innføre en ny styringsform. Byrådet vil berømme de ansatte i kommunen for å vise profesjonalitet, fleksibilitet og tilpasningsdyktighet i perioden der det nye styringssystemet har blitt innført. Mot slutten av året ble det avslørt regnskapsmanipulasjon i Troms Kraft sitt datterselskap Kraft og Kultur. Avsløringene om at så mye som 1,5 milliarder kroner av egenkapitalen kan være tapt er alvorlige for kommunen. Troms Kraft betaler årlig 48 millioner kroner i utbytte til kommunen. Disse pengene har gått inn i driftsbudsjettet, og et eventuelt bortfall av disse midlene representerer en stor utfordring for kommunen i årene som kommer. Kommunens sykefravær er fortsatt for høyt. I 2011 er det samlede fraværet på 9,7 %, en marginal økning fra Det er gledelig at fraværet blant kvinner har gått noe ned. Samtidig ser vi at fraværet blant menn har økt omtrent tilsvarende. Fraværet innenfor barnehager, sykehjem og hjemmetjenestene er langt over de målene byrådet har, og derfor vil man videreføre arbeidet med å redusere dette sykefraværet i Forholdet mellom sentrale myndigheter og kommunene er ofte gjenstand for reformer og justeringer. Så også i Dette året la grunnlaget for innføringen av samhandlingsreformen i kommunene. Her er det gjort et godt arbeid i kommunen, og usikkerheten som ligger under finansieringen av reformen, skyldes erfaringene med fullfinansierte sentrale reformer. Dette er et område byrådet vil følge tett i var også et år det der ble satt et klart fokus på det samiske i Tromsø. Debatten om hvilke virkemidler som skal benyttes for å videreutvikle samisk språk og kultur viste at det fortsatt finnes holdninger som hører fortiden til. På begge sider. Jeg vil berømme dem som bidro til at denne debatten allikevel fikk en verdig konklusjon. Byrådet vil jobbe videre med de erfaringer og innspill som fremkom i den prosessen som har vært i etterkant. Til slutt vil jeg benytte muligheten til å trekke frem en gladsak fra skolene våre. Ordningen med trivselsledere er en lavterskelordning som går ut på at hver klasse fra og med. 4. trinn velger 3-4 elever som tar ansvar for å arrangere ulike aktiviteter i friminuttene, med den hensikt å øke elevenes trivsel, forebygge mobbing og skape økt fysisk aktivitet i skolen. Ordningen har vært en stor suksess i 2011, og viser at mye kan utrettes på trivselssiden ved å gjøre elevene ansvarlige for sin egen hverdag. Byrådet har derfor søkt skjønnsmidler fra Fylkesmannen for å videreutvikle ordningen. Med et positivt svar vil vi kunne utvide denne suksessen til å omfatte flere skoler, og flere elever. Øyvind Hilmarsen - Byrådsleder Mot Tromsøya - Foto: Gaute Bruvik

5 Regnskapsmessig overskudd på 38 mill. kr Tromsø kommunes regnskap for 2011 er avsluttet med et overskudd på 38 mill. kr. Rammeområdene tilknyttet kommunal drift viser et mindreforbruk på 16,6 mill. kr. Økte skatteinntekter, rammetilskudd og refusjonsinntekter, gjør at kommunen kan avlegge et regnskap med overskudd. Avviket på rammeområdene er satt sammen av områder med merforbruk og områder med mindreforbruk. Det største merforbruket er knyttet til Barneverntjenesten med 9,5 mill. kr. Også resultatenhetene Bydrift og Brann og redning hadde negative avvik på 4,7 mill. kr og 2,9 mill. kr. Tjenesteområdet Grunnskole/voksenopplæring/SFO hadde et merforbruk på 2,6 mill. kr. Enhetene Fagrent, Bygg- og eiendomsdrift og Sosialtjenesten leverte alle positive resultater for Enhetene hadde mindreforbruk på henholdsvis 4,8 mill. kr, 2,5 mill. kr og 3,6 mill. kr. Hovedoversikt Hovedoversikten under er bygd opp etter rammeområder gjort gjeldene fra 1. januar 2005, jfr. kommunestyresak 182/04. I kolonnen for korrigeringer er det justert for kompensasjonsinntekter fra merverdiavgift på investeringer og avskrivninger av varige driftsmidler. Kompensasjonen fra merverdiavgift på investeringer er inntektsført i driftsregnskapet på de ulike rammene i henhold til KOSTRA, mens inntektene er budsjettert som frie inntekter. Avskrivninger er utgiftsført på tjenesterammene med tilsvarende inntektsføring på rammen for motpost avskrivninger. Avskrivninger gir totalt sett ingen resultateffekt i regnskapet. Hovedoversikt drift (tall i 1000) Tjenesteramme Regnskap Revidert budsjett Resultat Korrigering Korrigert resultat Politisk styring Administrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel, m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag Sum

6 Tjenesterammer med avvik Tjenesteramme 1001 Politisk styring Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 1,1 mill. kr. Merforbruket knytter seg til tjenesten politisk styring og revisjon med 0,7 mill. kr og 0,4 mill. kr på tjeneste for valgavvikling. Tjenesteramme 1002 Administrativ styring/støtte Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 2,8 mill. kr. Enhetene med størst avvik er Personal- og organisasjonsenheten og Fag- og utviklingsenheten merforbruk på henholdsvis 1,3 mill. kr og 0,9 mill. kr. Internservice og Servicetorget trekker resultatet i motsatt retning med mindreforbruk på 2 mill. kr og 1,5 mill. kr. Resterende avvik på 1,5 mill. kr er fordelt på øvrige enheter på tjenesterammen. Tjenesteramme 2002 Bygg- og eiendomsdrift Resultat etter korrigering er et mindreforbruk på kr 4,8 mill. På tjenesterammen har enheten Fagrent et mindreforbruk på 3 mill. kr som følge av effektivisering og omlegging av ressursene knyttet til renhold i ulike fagbygg. Resterende avvik knytter seg til enheten Eiendom og et redusert energiforbruk på 1,8 mill. kr i forhold til budsjett. Tjenesteramme 2003 Næringsliv, veiledning og støtte Resultatet etter korrigeringer er et mindreforbruk på 0,9 mill. kr. Avviket på rammen knytter seg til enheten Plan og næring, og skyldes hovedsakelig vakanse. Tjenesteramme 3002 Barneverntjenesten Tjenesteramme 3003 Barnehager Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 0,9 mill. kr. Tabellen under viser hvordan avviket fordeler seg. Oversikt Barnehage per tjeneste Korrigert regnskap Revidert budsjett Korrigert resultat Kommunale barnehager Private barnehager Språk PPT Andre styrkingstiltak Sum tjenesteramme barnehage Avviket knyttet til drift av kommunale barnehager skyldes i hovedsak oppstart av Elverhøy midlertidige barnehage høsten Private barnehager har et mindreforbruk som skyldes høyere inntekt fra andre kommuner enn forventet. I tillegg er det knyttet et merforbruk på 0,9 mill. kr til styrkingstiltak i kommunale og private barnehager. Tjenesteramme 3004 Skole Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 2,6 mill. kr. Som i 2010 er det stor variasjon mellom de enkelte enhetenes resultater. Avviket er hovedsakelig knyttet til økt ressursbruk i forbindelse med spesialundervisning, noe som også i 2010 var hovedårsaken til merforbruk på tjenesterammen. Tjenesteramme 4001 Pleie- og omsorgstjenesten Resultat etter korrigeringer er et overskudd på 17,7 mill. kr jf tabell under. Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 9,5 mill. kr. Flyktingtjenestens virksomhet knyttet til denne tjenesteramma inngår her med et mindreforbruk på 0,5 mill. kr, og den ordinære barneverntjenesten hadde derfor et merforbruk på 10 mill. kr i ,0 % 10,0 % 0,6 % 5,3 % Hovedårsaken til avviket er betydelig høyere klientrelaterte kostnader enn budsjettert. Utgifter til lønn i forsterkede fosterhjem økte eksempelvis med 30 % i forhold til Barneverntjenesten overtok i 2011 omsorgen for 17 nye barn. I tillegg har en mindre del av avviket sammenheng med ekstrautgifter i forbindelse med flytting til nye lokaler. 29,4 % 47,8 % Hjemmetjenesten Institusjoner Rus og psykiatritjenesten Allmennlegetjenesten Tildelingskontoret Øvrige enheter 6 Fest på Strimmelen barnehage i forbindelse med innvielsen av nye lekeapparater. Figuren viser enhetenes andel av samlet forbruk, korrigert for vederlag og refusjon for ressurskrevende tjenester tilknyttet fellesområdet.

7 Enheter Korrigert regnskap 2011 Revidert budsjett 2011 Korrigert resultat 2011 Hjemmetjenesten Institusjon Fellesområdet pleie og omsorg Rus- og psykiatritjenesten Tildelingskontoret Allmennlegetjenesten Øvrige enheter Totalt Fag- og utviklingsenheten Hjemmebaserte tjenester Resultatet til ordinære hjemmebaserte tjenester viser for 2011 et merforbruk på 17,9 mill. kr. Justert for pensjon utgjør dette 3 mill. kr. av forbruket, men må sees i sammenheng med mindreforbruk på fag og utvikling på 41,3 mill. kr. Kostnader til hjemmebaserte tjenester økte med 9,5 % fra Noe av denne økning skyldes økte lønnsutgifter og en økning på 104 flere brukere i løpet av året. Dette har medført at tildelte timer har økt med 1393 timer per uke. Enhetene innenfor hjemmebaserte tjenester yter ordinære hjemmetjenester, per , til brukere med til sammen timer per uke (utenom timer til natttjenester). Med ordinære hjemmebaserte tjenester menes direkte hjelp i hjemmet, miljøtjeneste, sykepleierprosedyrer, hjemmesykepleie, praktisk bistand og HMS-tid. Institusjonstjenesten Direkte brukerrettede oppgaver i forbindelse med pleie og omsorg i institusjoner og boformer med heldøgns pleie og omsorg, hadde et merforbruk på 4,4 mill. kr i Pensjonsjusteringen utgjør 2,1 mill. kr av overforbruket. Forbruket i 2011 er 14,5 mill. kr høyere enn i 2010, eller en økning på 6,2 %. Hovedsakelig skyldes dette økte lønnskostnader og økt tjenestetilbud. Tildelingskontoret Kjøkkenet ved Heracleum seniorsenter mottok Matomsorgsprisen Regnskapet viser et overforbruk på 1,6 mill. kr som skyldes økte utgifter til kjøp av klientbaserte tjenester. Regnskapet viser et mindreforbruk på 41,3 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig at beregning av refusjonsinntekter for ressurskrevende brukere ble betydelig større enn tidligere estimert. Økningen i refusjonsinntekter er ikke fordelt på driftsenhetene da den endelige beregningen først var klar ved regnskapsavleggelsen. I tillegg har det vært en økning i vederlagsinntekter, samt innsparingstiltak i form av utsatt oppstart av nye korttidsplasser. Allmennlegetjenesten Allmennlegetjenesten hadde i 2011 et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at rekruttering til ledige sykehjemslegestillinger har tatt lengre tid enn forutsatt. Tjenesteramme 5001 Kommunehelsetjenester Resultatet etter korrigeringer er et mindreforbruk på 1,35 mill. kr. Enhet Korrigert regnskap Revidert budsjett Korrigert resultat Fellesområdet kommunehelse Forebyggende helsetjenester Allmennlegetjenesten Rehabiliteringstjenesten Øvrige enheter Sum tjenesteramme kommunehelse Fellesområdet kommunehelse har hatt et merforbruk på 1,35 mill. kr. Dette skyldes en endring i fastsettelsen av kommunenes andel til Norsk Pasientskadeerstatning. Allmennlegetjenesten har hatt et mindreforbruk på 0,8 mill. kr. Det skyldes i hovedsak økt statlig tilskudd til drift av fengselshelsetjenesten, samt at det har vært en reduksjon i antall overgrepssaker. 7

8 Rehabiliteringstjenesten hadde et mindreforbruk på 1,9 mill. kr. Enheten mottok i 2011 statlige midler til Lærings- og mestringssenteret, noe som medførte at 1 mill. kr i kommunale midler ble stående ubrukt. Resterende avvik er i hovedsak knyttet til vakante stillinger, samt noe lavere utbetaling av fastlønnstilskudd enn budsjettert. Tjenesteramme 5002 Sosiale tjenester/forebygging/rus Resultatet etter korrigeringer er et mindreforbruk på 4,4 mill. kr. Sosialtjenesten hadde et mindreforbruk på 3,6 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig en del vakante stillinger og nedgang i klienter til kvalifiseringsprogrammet. Tjenesten har opplevd en reduksjon i antall sosialhjelpsklienter på 6 % fra 2010 til I tillegg er gjennomsnittlig utbetaling per klient redusert med 4 %. Regnskapet for Personalenheten viser et merforbruk på 2,1 mill. kr som skyldes tilbakeføring av tidligere års refusjonskrav i forbindelse med lærlingeordningen. Resterende mindreforbruk på 2,9 mill. kr er blant annet knyttet til erstatningsordningen for tidligere barnehjemsbarn som er ført på ramme 3002, og inntekter fra skjenkeavgifter. Tjenesteramme 6001 Kultur og idrett Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 9,5 mill. kr. Merforbruket skyldes i sin helhet avsetning til mulig tap på fordring knyttet til husleie fra Aurora Kino IKS i perioden på 11 mill. kr, som er ført på denne rammen. Biblioteket har et mindreforbruk på 0,5 mill. kr som hovedsakelig er knyttet til økte refusjoner i forbindelse med fribyforfatterordningen og redusert innkjøp som følge av innkjøpsstoppen. Resultatenheten Bydrift har et mindreforbruk på 0,4 mill. kr som skyldes redusert aktivitet knyttet til drift av lysløype og utendørs idrettsanlegg. I tillegg har enheten Eiendom et mindreforbruk på 0,6 mill. kr som er tilknyttet lønnsutgifter på tjenesteramme For Kulturhuset har 2011 vært et omstillingsår. Året har også vært preget av usikkerhet knyttet til arrangementsinntekter og bemanningsbehov ved ulike arrangement. Enheten leverte i 2011 et resultat i balanse. Tjenesteramme 7001 Forebygging/beredskap brann og redning Resultat etter korrigeringer er et merforbruk på 2,9 mill. kr. Ny brannstasjon synes ikke å ha medført lavere driftskostnader. Dimensjoneringforskriften stiller klare krav til både kvalifikasjoner og antall ansatte. Ved fravær er det derfor minimale muligheter for innsparinger, ettersom det må settes inn vikar eller ekstravakt (overtid). Store deler av merforbruket skyldes større variable lønnskostnader enn budsjettert. Vikarer og overtid utgjør 2 mill. kr av avviket, og fastlønn og sosiale kostnader 0,9 mill. kr. Tjenesteramme 7002 Fysisk planlegging og tilrettelegging Resultat etter korrigeringer er et mindreforbruk på 2,1 mill. kr. Innen tjenesterammen viser resultatenheten Eiendom et merforbruk på 1,3 mill. kr. Merforbruket skyldes delvis bortfall av leieinntekter i forbindelse med tomteleie, men må også ses i sammenheng med enhetens mindreforbruk på tjenesteramme Den største resultatenheten innen tjenesterammen er Byutvikling. Enheten fikk et positivt resultat på 1,1 mill. kr, noe som skyldes vakanser og redusert kjøp av konsulenttjenester. Selvkostområdet Byggesak fikk et mindreforbruk på 0,45 mill. kr. Resterende mindreforbruk er knyttet til fellesområdet og tekniske korrigeringer av tidligere års avskrivninger. Tjenesteramme 7003 Samferdsel m.v. Resultatet etter korrigeringer er et merforbruk på 2 mill. kr. Bydrift har et merforbruk på denne tjenesterammen på 3,7 mill. kr. Avviket knytter seg hovedsakelig til tjenestene vinterdrift og renhold av vegbaner. Resultatenheten Eiendom har et mindreforbruk på 2,7 mill. kr som drar tjenesterammens resultat i positiv retning. Avviket må blant annet ses i sammenheng med enhetens merforbruk på tjenesteramme Resterende avvik består av et merforbruk knyttet til korreksjon av tidligere års avskrivninger på 1,5 mill. kr og en merinntekt på 0,5 mill. kr knyttet til overføringer fra kommunale foretak. Tjenesteramme 9702 Disponert til avsetning m.v. Resultatet etter korrigeringer er et merforbruk på 24,7 mill. kr. Det negative resultatet skyldes at årets regnskapsmessige overskudd på 38 mill. kr er utgiftsført på rammen. Resterende avvik skyldes hovedsakelig at overføring av momskompensasjon investering er 13,8 mill. kr lavere enn budsjettert. Tjenesteramme 9901 Frie inntekter Resultatet etter korrigeringer er en merinntekt på 1,3 mill. kr. Merinntekter på skatt og rammetilskudd utgjør omtrent 23 mill. kr mens lavere momskompensasjon fra investering på 24 mill. kr reduserer resultatet tilsvarende. I tillegg er det høyere inntekter fra eiendomsskatten enn budsjettert, men lavere inntekter fra renterefusjonsordninger på denne tjenesterammen. Totalt utgjør dette en mindreinntekt på 0,3 mill. kr. 8 Tidligere TIL-spiller Sgurd Rushfeldt mottok Tromsø kommune idrettspris for Ordfører Jens Johan Hjort stod for utdelingen.

9 Økonomisk rapportering 2011 Økonomirapport 1 Økonomirapporten viste et budsjettavvik uten inndekning på 33,1 mill. kr. De største avvikene knyttet seg til tjenesteramme 3003 Kommunale/private barnehage, 7003 Samferdsel, 4001-Pleie og omsorg og 3002 Barneverntjenester, som meldte henholdsvis 10 mill. kr, 10 mill. kr, 5 mill. kr og 4,9 mill. kr. I tillegg ble det meldt 2,4 mill. kr på bygg og eiendom, 0,5 mill. kr på forebygging, brann og 0,3 mill. kr på administrasjon, styring og støtte. Tjenesteramme kommunale/private barnehager ble styrket med 10 mill. kr, samferdselsrammen styrket med 5 mill. kr, og barnevern ble styrket med 2,9 mill. kr. Også administrasjonsrammen og bygg og eiendom ble styrkets med henholdsvis 0,3 mill. kr og 0,9 mill. kr. Styrkingen utgjorde totalt 19,1 mill. kr og ble finansiert ved bruk av disposisjonsfond. Resterende meldte avvik på 14 mill. kr ble vedtatt dekket innenfor den enkelte ramme. Det ble samtidig satt av 12 mill. kr til årets lønnsoppgjør, finansiert av økning i frie inntekter. Økonomirapport 2 Inkludert økte skatteinntekter på 26 mill. kr, ble det totalt meldt avvik på 31,35 mill. kr. Avvikene knyttet seg hovedsakelig til tjenesteramme kommunale/private barnehager med 16 mill. kr og pleie- og omsorgsrammen med 15 mill. kr. Resterende avvik knyttet seg til samferdsel med 5,5 mill. kr, barnevern med 3 mill. kr, brann og redning med 1,35 mill. kr og politisk styring med 1 mill. kr. Det ble samtidig meldt et mindreforbruk på kommunehelsetjenester med 0,5 mill. kr. For å tilfredsstille kravet til minimumsavdrag etter kommuneloven måtte kommunen i tillegg utgiftsføre 15 mill. kr ekstra i årlige avdrag, samt 1 mill. kr til økt rentekostnader. Tjenesteramme kommunale/private barnehager ble styrket med 16 mill. kr og politisk styring med 1 mill. kr. Styrkingen ble finansiert med bruk av disposisjonsfond. Pleie- og omsorgsrammen ble styrket med 10 mill. kr og rammen for renter og avdrag, og motpost renter og avdrag ble styrket med til sammen 16 mill. kr. Styrkingen ble finansiert gjennom økte skatteinntekter. Resterende avvik måtte tilpasses innenfor egen ramme. Hovedtall fra driftsregnskapet (tall i 1000, minus = inntekter/merforbruk) Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansposter og avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetning Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk(+) / mindreforbruk (-) Brutto driftsresultat Driftsutgiftene og driftsinntektene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig og forutsigbar tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i tiden fremover. Tromsø kommune opplevde i 2011 en vekst i driftsinntektene på rundt 366 mill. kr. Dette knytter seg hovedsakelig til økt rammetilskudd. Brutto driftsresultat har hatt en negativ utvikling fra Driftsutgiftenes andel av driftsinntektene er i 2011 på 96,4 %. Dette innebærer at 3,6 % av driftsinntektene gjenstår til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat Netto driftsresultat brukes ofte til å beskrive kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene, kalt netto resultatgrad, viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning, når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad er en forutsetning for at Tromsø kommune skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger for å sikre en strategisk forutsigbar drift. Kommunaldepartementet anbefaler at netto resultatgrad over tid bør ligge på 3 %. For Tromsø kommune har dette nøkkeltallet de siste årene vært positiv, men utviklingen har i likhet med brutto resultatgrad fra 2010 til 2011 vært nedadgående. Netto resultatgrad er i 2011 på 2,4 %. I Foto: Gaute Bruvik 9

10 Diagram 1 Utvikling i brutto og netto resultatgrad 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % -1,0 % -2,0 % -3,0 % Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekst Diagram 3 viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene øker noe sammenlignet med Dette kommer blant annet av et noe høyere rentenivå i deler av 2011, men det er også viktig å se dette i sammenheng med kommunens inntektsutvikling. Diagrammet viser videre at Tromsø kommune for 2010 har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSSkommunene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en betydelig større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag enn gjennomsnittet for disse to kommunegruppene. Regnskapsmessig resultat Diagram 2 Utvikling i kostnadsarter (nominelle tall i mill. kr) Regnskapet for 2011 er avsluttet med regnskapsmessig mindreforbruk på 38 mill. kr. Nedenfor vises kommunens regnskapsresultat fra og med Diagram 4 Utvikling i regnskapsresultat (mill. kr) Lønn og sos.utg. Driftsutgifter Tilskudd Renter og avdrag Lønnskostnadene økte i 2011 med 9 % eller 202 mill. kr sammenlignet med I tillegg til lønnsoppgjøret er kostnadsveksten også knyttet til en årsverksvekst på 3,3 %. Årsverksveksten er den høyeste siden Driftsutgiftene har de siste årene ligget på tilnærmet samme nominelle nivå, men økte i 2011 med 7 % sammenlignet med Som følge av at kommunen fra 2011 er gitt finansieringsansvar for private barnehager viser søylen for tilskudd en betydelig økning. Økte tilskuddsutbetalinger er finansiert av økt rammetilskudd. Kommunens økte kostnader til renter og avdrag skyldes både økte renteutgifter og endret beregningsmetode for minimumsavdrag. Diagram 3 Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Tromsø Gj.snitt ASSS Gj.snitt Tromsl , , De siste ti årene har regnskapsresultatene vært mer varierende enn forrige tiårsperiode. For å unngå negative konsekvenser for det etablerte driftstilbudet, er det viktig at kommunen unngår underskudd. I år med positive regnskapsresultater er det derfor strategisk viktig at kommunen avsetter midler til driftsfond, for å sikre en forutsigbar drift. Lånegjeld - 41, ,4 13,6 Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 4,596 mrd. kr. Det er en økning på 67 mill. kr fra foregående år. Nye låneopptak er relatert til blant annet enkelte større investeringer som Tromstun skole, Kvamstykket barnehage og Tromsøpakke II. I tillegg er det tatt opp nye lån til investeringer innenfor vann og avløpssektoren. 94,6 Endring i lånegjeld (tall i mill. kr) , , , , , Endring i lånegjeld Kilde: KOSTRA. Tall for 2011 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms Opptak nye lån Avdrag (inkl. ekstraordinære avdrag) = Endring i lånegjeld Lånegjeld per

11 Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet omlag 1,89 mrd. kr, en oppgang på 71 mill. kr fra Diagram 5 Skattefinansiert lånegjeld per innbygger fra foregående år. Kommunens utbytte fra Troms Kraft var i 2011 på 48 mill. kr. Investeringer Tromsø kommunes investeringer var i 2011 på totalt 661,1 mill. kr. Utlån og avdrag på formidlingslån utgjorde 159,8 mill. kr av dette. Regnskapet ble gjort opp med underdekning på 97 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at rest låneopptak i henhold til budsjett ble gjort på nyåret 2012, altså noen dager for sent til å kunne disponeres innenfor regnskapsåret Underdekningen vil bli budsjettert og dekket opp ved økonomirapport I/ Nedenfor synliggjøres hvordan investeringene fordeler seg per tjenesteramme (tall i 1000) Skattefinansiert gjeld per innbygger er på kr, en økning på 2,7 % fra foregående år. Årsaken til dette er store låneopptak til bygging og ferdigstillelse av Tromstun skole. Skattefinansiert lånegjeld har steget gradvis de senere år, og er i % høyere enn i Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået i Norge har som i resten av verden vært på et lavt nivå i 2011, selv om markedsrentene har steget noe gradvis utover året. Dette skyldtes stor usikkerhet i verdensøkonomien, med spesielt fokus på høy statsgjeld i Europa. Norges Bank gjennomførte først en renteøkning på 0,25 % i mai Etter hvert som usikkerhet knyttet til gjeldssituasjonen i Euroområdet tiltok utover høsten, og medførte høyere rentepåslag i kredittmarkedene, valgte Norges Bank å sette ned styringsrenten med 0,5 % i desember Kommuners lånerenter lå ved utgangen av 2011 på om lag 2,75 %. Diagram 6 Netto rente- og avdragsutgifter (i mill. kr) ,1 200,6 220,3 196, ,2 Tjenesteramme Beløp Revidert Budsjett Rest beløp Administrasjon-IKT Skole Barnehager Helse og sosial Kultur og idrett Kirker og gravlunder Bygg og eiendom Samferdsel Bolig-utlån startlån Vann og avløp Sum Skoler og barnehager Tromstun skole ble ferdigstilt og tatt i bruk november 2011, tre måneder etter planen. Det er varslet et betydelig avvik fra budsjett. Størrelsen på avviket klargjøres etter at sluttoppgjør med alle kontraktspartnerne er ferdige. KomRevNord har igangsatt granskning av prosjektets gjennomføring etter bestilling fra Byrådet. Prosjektet har i tillegg til selve skolebygget også omfattet opprustning av tilkomstvegene Tellusvegen og Evjenvegen. Noe arbeid i Evjenvegen gjenstår og vil bli avsluttet sommeren Kvamstykket nye barnehage er vedtatt oppført innenfor ei ramme på 47,2 mill. kr. Barnehagen skal tas i bruk april Det forventes et avvik på rundt 3,0 mill. kr. Dette har blant annet sammenheng med økning fra 5 til 6 baser, økning av adminstrasjonsarealet, samt bedre tilrettelegging for funksjonshemmede uten at kostnadsrammen har vært tilpasset endringene. Kommunens netto kapitalutgifter har økt med 24,2 mill. kr i 2011 i forhold til foregående år. Mye av årsaken til økningen er at kommunen utgiftsfører 32 mill. kr mer i avdrag for 2011 enn i Renteinntekter og renterefusjoner fra staten øker noe, mens netto renteutgifter er på et noenlunde stabilt nivå Kultur og idrett Kunstgressprosjektet, som inkluderer bygging av seks nye fotballbaner, følger i hovedtrekk planlagt framdrift. Unntaket er banen på Storelva som først ble tatt i bruk sommeren 2010, og banen på Sør-Tromsøya som ble tatt i bruk sommeren

12 Disse to banene har også bidratt til at totalrammen for prosjektet ble vedtatt økt til 59,9 mill. kr i desember Etter planen skal banene i Kroken og Tønsvika stå ferdig i Det påregnes ytterligere kostnadsøkninger i 2012, da spesielt banen i Kroken blir dyrere grunnet ugunstige grunnforhold. Idrettshallen i Hamna har blitt betydelig dyrere enn først antatt på grunn av store utskiftinger av masser i grunnen. Dette har også forsinket framdriften betydelig. I lys av dette ble kostnadsoverslaget økt fra 11,9 mill. kr til 31,8 mill. kr av kommunestyret i juni I tillegg til dette ble hallen ytterlige forsinket da den i januar 2011 fikk betydelige skader. Hallen er i løpet av 2011 bygd opp igjen og planlegges tatt i bruk våren Det forventes ikke ytterligere avvik i forhold til vedtatt ramme. Øvrige ordinære investeringer Tromsøpakke II er et samarbeid mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens Vegvesen for å øke trafikksikkerheten for myke og harde trafikanter. Prosjektet går over åtte år og utløper i juli Kommunens andel er på 58 mill. kr av pakkens verdi på 366 mill. kr. Prosjektet er satt sammen av flere delprosjekter, og i 2011 har det i hovedsak vært brukt midler til Gyllenborgkrysset, samt fortau Dramsvegen- Mackbratta. forbindelse ble det også skiftet ut en del avløpsledninger. Her ble det totalt brukt 16 mill. kr i Vannledningene i Erling Kjeldsens veg ble fornyet i Det vil si at gamle eksisterende ledninger blir blokket ut. Deretter dras ny vannledning inni den gamle. Dette betyr at man tar i bruk en ny metode som ikke påfører byens innbyggere ulemper som tradisjonell graving kan oppleves som. Et positivt prosjekt både teknisk og økonomisk. I 2011 ble det gjort et viktig vedtak om etablering av høydebasseng nord på Tromsøya. Dette vil styrke leveringssikkerheten for trygt og tilstrekkelig vann. Forberedende aktiviteter er allerede i gang, og dette vil bli et av de store prosjektene for Vann og avløp de nærmeste årene. Finansiering Diagram 7 viser hvordan kommunens investeringer er finansiert (tall i mill. kr). Vann og avløp Det ble gjennomført investeringsprosjekter for 99 mill. kr. Dette var fordelt på 47 mill. kr innen vann- og 52 mill. kr innen avløpsområdet. Det har i den senere tid blitt et stadig sterkere fokus på utskifting av gammelt ledningsnett, samt ledningsnett som av forskjellige årsaker ikke tilfredsstiller kravene til mengde, trykk og sikkerhet. I 2011 var rundt 30 % av investeringene knyttet til slike prosjekter i Tromsø kommune Flere innbyggere fikk offentlig vann og avløp i I Straumsbukta ble det brukt 14 mill. kr på etablering av offentlig vann og avløp. Utgangspunktet for prosjektet var å forlenge vannforsyningen fra Buktelia til å dekke hele Straumsbukta. I den forbindelse ble det også etablert offentlig avløpsanlegg med sentral rensing og dypvannsutslipp Samtidig med Statens vegvesen sin utbygging av gang- og sykkelveg i området Skjelnan, ble det lagt vann- og avløpsledninger til dette området. Prosjektet ble gjort ferdig i 2011 til glede for mange nye abonnenter. Forsterkning og trygging av ledningsnettet er en nødvendig og fortløpende utfordring. Et slikt prosjekt for styrking av vannforsyningsnettet på Kvaløya ble avsluttet i I den 4 14 Salg Tilskudd Bruk av lån Avdrag Fond Mva-komp Underdekning 12

13 Tromsø fra luften - Foto: Gaute Bruvik Parlamentarisk styringssystem i Tromsø 19. oktober 2011 var en historisk dag for Tromsø kommune. Kommunestyret vedtok da å innføre parlamentarisme som styringssystem. Samtidig som det aller første byrådet i Tromsø ble innsatt, gikk det siste formannskapet av. Et politisk styringssystem ivaretar ulike hensyn. Man kan tenke seg et utall av forskjellige prioriteringer. Forankring, fellesskap, flertall, effektivitet er noen slike verdier man kan knytte opp mot beslutningssystemer. Valget i 2011 markerte en ærefull avslutning for et styringssystem. Formannskapet ble innført av den svensknorske kongen i 1837, og i forkant av valget i 2011 ble det tydelig at ethvert sannsynlig valgresultat ville gi flertall for å innføre et nytt system etter konstitueringen. I den avgjørende voteringen på konstituerende kommunestyremøte 19. oktober stemte 37 av 43 representanter for å innføre et nytt styringssystem, parlamentarisme. Parlamentarisk styring er ikke noe nytt i Norge. Stortinget har praktisert modellen siden 1884, Oslo kommune siden 1986, Bergen begynte i 2000, og Moss kommune innfører parlamentarisme I tillegg til disse har flere fylkeskommuner parlamentarisk styre. I et parlamentarisk system fjernes rådmannsinstitusjonen og erstattes med et kobbel utvalgte politikere som overtar de fullmakter og myndigheter rådmannen tidligere hadde. I tillegg til dette, og siden disse også er politikere, muliggjør det delegering av politisk myndighet. Formannskapets fremste styrke er likebehandling, uavhengig av om man er i posisjon eller opposisjon. Et eksempel som illustrerer dette er måten man arbeider med budsjettet på. Rådmannen har i formannskapsmodellen ansvar for å samle inn og lage et grunnlagsbudsjett. Dette budsjettet «mangler» politisk profil. Noe det blir tilført etter behandling i formannskap og kommunestyret. Parlamentarisme kjennetegnes ved et sterkere fokus på den utøvende myndighet. Der man i formannskapsmodellen har objektivitet og konsensus som målsetning, har parlamentarismen effektivitet og styringsdyktighet som ledestjerne. Dette vises enklest ved at byrådet, enten som organ eller som enkeltbyråder, har utstrakt delegert myndighet fra kommunestyret. Dette sikrer, i alle fall i teorien, en mer effektiv saksbehandling, fordi man kan fatte beslutninger i et mindre organ som samles hyppigere enn kommunestyret. Kommunestyret har en mer kontrollerende og prinsippavklarende rolle i et slikt system. Kommunestyret skal således avgi høringer og kontrollere byrådets utøvelse av myndighet. Dette skaper en ny type politisk situasjon i Tromsø, som både parlamentarikere og ansatte i kommunen har måtte tilpasse seg. I et parlamentarisk system trekkes politikken inn på et tidligere tidspunkt enn under formannskapsmodellen. Dette medfører at byrådet gjør prioriteringer og beslutninger basert på fullmakter som kommunestyret har delegert. Som en naturlig konsekvens av dette faller det nå under kommunestyrets mulighet å fremme mistillit mot byrådet eller enkeltbyråder. Dersom et slikt forslag får flertall vil den aktuelle byråden (eller hele byrådet) måtte fratre sine stillinger umiddelbart, og nye må velges. Innføringen av parlamentarisme i Tromsø har ikke vært uten utfordringer. Når systemet er endret viser det seg at det ikke er alt som er like godt gjennomarbeidet. Det er heller ikke å vente at en slik stor omstilling skal gå uten at det møtes noen hindre på veien. Allikevel vil Byrådet takke for den fleksibilitet, lojalitet og faglighet som de ansatte har vist i denne prosessen. Det siste formannskapsmøtet i Tromsø kommune ble avholdt 17. oktober Foran f.v.: Foran fra venstre Eduardo dasilva (Ap), varaordfører Gunhild Johansen (SV), ordfører Arild Hausberg (Ap), rådmann Gøril Bertheussen, Svenn A. Nielsen (Ap), Vibeke Ek (Ap). Bak fra venstre: Jan Blomseth (FrP), Britt Hege Alvarstein (FrP), Jens Ingvald Olsen (Rødt), Øyvind Hilmarsen (H), Elisabeth Steen (Ap), Marie Fangel (Venstre), Ane-Marthe Aasen (KrF) og Kristoffer Kanestrøm (FrP). Foto: Mark Ledingham Det første byrådet i Tromsø kommune valgt 19. oktober Fra venstre.: Byråd for næring, kultur og idrett, Jonas Eilertsen (V), byråd for utdanning, Anna Amdal Fyhn (H), byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H), byråd for byutvikling, Britt Hege Alvarstein (FrP), byråd for helse og omsorg, Kristoffer Kanestrøm, (FrP), byråd for finans, Line Fusdahl (H). Foto: Mark Ledingham 13

14 Endret næringspolitikk Tromsø er tilgodesett med en rekke store offentlige kompetansevirksomheter som har bidratt enormt til byens utvikling. Byrådet retter nå blikket mot nyetablering og innovasjon i Tromsø kommune. Allerede 20. oktober startet dette arbeidet og byrådet ønsker fra dag 1 at kommunen skal oppfattes som en ja-kommune, som sier ja til næringsvirksomhet innenfor de rammene som er satt. De stor offentlige kompetansevirksomheten som bidrar til byens utvikling vil være viktig også i fremtiden, og byrådet skal selvsagt også satse på arbeidet som sikrer Tromsø sin del av en eventuell offentlig nyetablering der det er naturlig. Imidlertid skal byrådet prioritere arbeidet med tilrettelegging for privat sektor mye sterkere enn før. 60 % av de sysselsatte i Tromsø arbeider enten i offentlig sektor eller innenfor varehandel. Dette er den høyeste andelen i en norsk kommune. Byrådet ønsker å bruke dette som grunnlag og som utgangspunkt for en næringspolitikk rettet mot flere private bedrifter. I 2015 er det lokalvalg, og da ønsker vi blant annet å bli målt på hvor mange nye arbeidsplasser som er skapt i Tromsø. Kommunens viktigste næringspolitiske rolle er å legge til rette for og sette rammevilkår for næringsvirksomhet. Tromsø kommunes primærkompetanse er forvaltning og produksjon av offentlig velferd, ikke å drive direkte med næringsvirksomhet i det private marked. Dette må være utgangspunktet for enhver debatt om kommunal næringspolitikk. Derfor ønsker Byrådet at Tromsø skal være en ja-kommune. Det betyr at næringsaktører og byens innbyggere skal møte en løsningsorientert og positiv servicekommune. Vi vil også løse opp på unødvendige reguleringer som hemmer vekst og utvikling. Et av de viktigste næringstiltakene er å sikre bedrifter gode, stabile og forutsigbare rammevilkår. Derfor har Byrådet et stort fokus på å holde orden i egne rekker. Det vil si at vi på tross av store usikkerhetsmomenter rundt oss, vil strebe etter å holde orden i kommuneøkonomien slik at innbyggerne og de næringsdrivende ikke får skatte- og avgiftsøkninger utover den normale prisveksten. Samferdsel og infrastruktur er utrolig viktig for alle næringsdrivende. Gode veger er en forutsetning for at næringslivet skal transportere varer og tjenester til forbrukere så raskt og trygt som mulig. Byrådet har fått kritikk for at vi prinsipielt mener at stamvegnettet skal finansieres av staten. Det er regjeringen som må svare for at de ikke vil finansiere stamvegnettet inn til Tromsø. Byrådet tar fullt ansvar for det som er vårt ansvar; det interne vegsystemet i Tromsø kommune. Kort tid etter valget la byrådet fram Tromsøpakke 3 hvor vi vil finansiere nytt kollektivfelt mellom sentrum og Breivika, og mellom Hamna og Langnes. Tromsøpakke 3 inneholder også en rekke gang- og sykkelprosjekter som gir gode, miljøvennlige løsninger for framtiden. Byrådet har også vedtatt Tromsø Havn KFs investeringer på Tønsnes industrihavn. Dette vil være Tromsøs industrielle lokomotiv og en viktig del av den maritime samferdselen. Byrådet har ikke ansvar for Tromsø lufthavn, men byens innbyggere kan være sikker på at Byrådet tar opp behovet for utbygging av Tromsø lufthavn hver eneste gang vi møter statsråder eller Avinor-ledelsen. Vekstnæringer Byrådet ønsker all lovlig næringsvirksomhet velkommen. Men det er tre områder hvor Tromsø har et spesielt stort potensiale for vekst i årene fremover. Det første er handel, kultur og reiseliv. Det er områder som henger sammen, og som gjerne styrker hverandre. Byrådet vil styrke disse områdene gjennom både utvikling av handelssentraene og av Tromsø sentrum. Vi har en politikk som gir rom for økt aktivitet og utbygging i sentrum, samtidig som områdets unike arkitektur og trehusbebyggelse ivaretas. Sentrum vil også bli styrket av økt kulturtilbud og en politikk som gir rom for utvikling av kafeer og restauranter. Tromsø er privilegert som har UiT og de store forskningsmiljøene i Breivika. Tromsø har potensiale for en rekke synergieffekter fra UiT-miljøene. Det er viktig å se hvordan vi kan utnytte disse miljøene bedre og hvordan kommunen kan legge til rette for videre utvikling i Breivika. Samarbeidet mellom Tromsø kommune og UiT har allerede båret frukter med etableringen av kompetansebedriften Aker Solutions. Tromsø og Nord-Norge har tradisjonelt vært bygd opp rundt maritim næringsvirksomhet. Tradisjonell maritim virksomhet (fiske og havbruk) og ny maritim virksomhet (biomaritime bedrifter) er og vil fortsatt være viktig for Tromsø. I løpet av 2012 vil Byrådet legge fram vår petromaritime næringsstrategi som både omfatter maritim næringsvirksomhet og den nye petroleumsnæringen. Som et eksempel kan vi nevne at boreriggen Polar Pioneer gjorde en liten operasjon i Tromsø i april 2011 til en verdi av 400 millioner der 45 millioner gikk direkte til Tromsø-bedrifter. 14 Storgata en sommerdag. Foto: Bård Løken

15 Byrådet mener det er et stort potensiale for økt næringsvirksomhet i Tromsø. Det krever politisk vilje og helhetlig tenkning innenfor all kommunal virksomhet. Men det er fortsatt slik at det er gründere, bedriftseiere og innovative medarbeidere som skaper nye arbeidsplasser, det er ikke noe som politikere kan vedta. Men vi ønsker å legge best mulig til rette og håper at vi i 2015 har skapt gode rammevilkår som gjør at det er flere private arbeidsplasser i Tromsø enn da Byrådet tok over. 15

16 Krisehåndtering etter 22. juli Da terrorbomben smalt i Regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011 var det ingen som ante hva Norge hadde i vente. Noen timer senere kom det melding om skyting på Utøya, der rundt 20 ungdommer fra Tromsø var til stede. For Tromsø kommune var dette starten på ei omfattende krisehåndtering som trolig vil pågå i flere måneder og kanskje år. Ingen skjønte omfanget av tragedien da de første meldingene om en eksplosjon i Regjeringskvartalet i Oslo kom i halv fire-tida fredag 22. juli. Tromsø kommune fikk raskt bekreftet fra politiet at det ikke var behov for ekstra sikkerhetstiltak i Tromsø etter denne hendelsen. Da det noen timer senere kom meldinger om skyting på AUFs sommerleir på Utøya, ble det raskt klart at kommunens krisestab måtte aktiveres. Et tjuetalls ungdommer fra Tromsø var på leiren, og det kunne bli behov for oppfølging i etterkant av hendelsen. Kommunens krisestab ble offisielt satt klokka den 22. juli. Da hadde man ingen oversikt over tilstanden til ungdommene fra Tromsø, annet enn vitneobservasjoner fra Utøya. Natt til lørdag ble det klart at så mange som 80 mennesker var bekreftet døde og mange alvorlig skadd. Tidlig lørdag morgen ble det bestemt at helsepersonell fra Tromsø kommune skulle reise til Oslo for å møte de ungdommene fra Troms som hadde overlevd uten store fysiske skader, og bli med dem på flyet nordover igjen. Det ble satt i gang et stort apparat for å ta i mot ungdommene når de kom i Tromsø. Samtidig ble det klart at denne hendelsen berørte flere enn dem som hadde vært på Utøya og deres pårørende. Hele Norge var rammet, og det ble besluttet å åpne rådhuset for folk som ønsket et sted å samles, tenne lys og skrive en hilsen i minneprotokollen. Den psykososiale støttegruppa ble også aktivert, og var til stede i rådhuset. Flere ønsket å snakke med dem. Sent på kvelden den 23. juli landet flyet med ungdommene fra Utøya i Tromsø, og ungdom fra Harstad, Skånland, Bardu, Lenvik, Balsfjord, Lavangen og Tromsø ble møtt av familiene sine og helsepersonell fra Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge. Alle ble innkvartert på Scandic, og nå startet den virkelige krisehåndteringen for kommunens psykososiale støttegruppe. Det ble raskt åpenbart for de ansvarlige i kommunen at denne hendelsen ville kreve andre oppfølgingstiltak enn det kommunen allerede kunne tilby gjennom det etablerte hjelpeapparatet. Omfanget av saken og det store antallet berørte ville kreve store ressurser fra det kommunale hjelpeapparatet. På dette tidspunktet forelå det ingen retningslinjer fra sentrale myndigheter på hvordan oppfølgingsarbeidet skulle foregå. Tromsø kommune bestemte seg for å sette alle ressurser inn i arbeidet fra starten av, og se hvor stort behovet var. Erfaring fra tidligere kriser har vist at det lønner seg å gå inn og tilby oppfølging med en gang. Allerede torsdag 28. juli var en sykepleier fra Legevakta frikjøpt for å koordinere oppfølginga av de som hadde vært til stede på Utøya, og deres pårørende, og de planene for kriseoppfølging som ble lagt den første helga, har blitt holdt fast ved gjennom hele prosessen. I løpet av den første uka etter hendelsen, ble alle de 17 ungdommene som var folkeregistrert i Tromsø kommune på dette tidspunktet oppringt, og behovet for oppfølging for dem og deres nærmeste ble kartlagt. Alle fikk tildelt en kommunal kontaktperson. Det ble også raskt opprettet kontakt med familiene, med fastleger, psykolog ved Barnehuset og UNN i Tromsø, og med skolene som de berørte ungdommene er elever ved. Målet har hele tiden vært å legge best mulig til rette for hver enkelt. Da nytt skoleår startet flyttet noen av Utøya-deltakerne fra Tromsø for å studere, og andre flyttet til byen. Også disse har fått oppfølging av Tromsø kommune. Hver andre uke har Tromsø-ungdommene som var på Utøya 22. juli, og andre som var sterkt berørt av hendelsen hatt samlinger med helsesøster, sykepleier og psykolog til stede. Dette tilbudet kom i stand etter ønske fra ungdommene. Kommunes hjelpeapparat har også hatt fire samlinger for foreldrene til ungdommer som var på Utøya, den første ble arrangert allerede dagen etter at ungdommene kom hjem, og de tre neste var spredt utover høsten. Også besteforeldre og søsken har fått individuell oppfølging av kommunens hjelpeapparat. Terrorangrepet mot Norge 22. juli er det største angrepet mot landet i fredstid. Det er en kompleks sak som ikke stilner av på samme måte som andre kriser, og de berørte får daglig påminnelser om det som har skjedd. Ved årsskiftet fikk 20 ungdommer oppfølging fra Tromsø kommune, og koordinatoren for krisearbeidet er fortsatt frikjøpt i 20 prosent stilling så lenge det er behov for det. Etter ønske fra de berørte selv vil samlingene fortsette utover våren. Rettssaken starter i april, og det vil komme nye merkedager utover året. Tromsø kommune opplever at hjelpeapparatet kom godt i gang med en gang krisen hadde skjedd, og at vi har greid å fange opp de fleste behovene som har oppstått i etterkant av 22. juli. Saken er mer omfattende enn noe annet kommunens psykososiale støttegruppe har jobbet med, og det særskilte tilbudet til disse ungdommene vil bli opprettholdt så lenge det er behov for det. 16 Foto: Mark Ledingham

17 Trappa ved siden av KulturHuset ble raskt et minnested etter 22. juli. Her la folk ned blomster og tente lys, også lenge etter at tragedien hadde skjedd. Alt som ble lagt ned har blitt tatt vare på av Bydrift og Statsarkivet i Tromsø. 17

18 Byrådsleders kontor Byrådsleders kontor har ansvar for Fag- og utviklingsenheten, Kommuneadvokaten og eierskapsutøvelsen for kommunen. Kommuneadvokaten Kommuneadvokatens kontor gir sammen med andre støtteenheter juridiske råd til kommunens enheter. Kontoret prosederer kommunens saker for fylkesnemnd og domstol. Kontroll av salgs- og skjenkebevillinger Servicetorget ivaretar ansvaret for salgs- og skjenkebevillinger. I henhold til alkoholforskriften 9-7 skal hvert salgs- og skjenkested kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig, og kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgsog skjenkesteder. Det har ikke vært noen inndragningssaker i Det er gitt en god del anmerkninger som i det vesentlige gjelder mangler i internkontrollsystem (IK-system perm). Men det har også vært gitt skriftlige advarsler i forbindelse med personer som har vært åpenbart beruset på skjenkestedet samt brudd på alkoholreklamen. Også i 2011 har kommunen tilbudt gratis Juridisk bistand, et tilbud som sees på som meget positiv blant kommunens innbyggere. Dette tilbudet videreføres også i Fag og utvikling De ansatte i fag- og utviklingsenheten har ansvar for saksbehandling, råd og veiledning innen hovedarbeidsområdene barnehage, helse og omsorg, informasjonstjenester, juridisk rådgivning, politisk sekretariat og utredning, samfunnsmedisin og skole/sfo. Kommunens internasjonale rådgiver er også ansatt i denne enheten. Informasjonstjenesten er kommunens kommunikasjonsavdeling og har drift av kommunens nettside, intranettside og internavisen Innblikk som sine hovedarbeidsområder. I 2011 økte også avdelingen sitt fokus på innbyggerkontakt ved å øke tilstedeværelsen i sosiale medier. Kulta fra TV-aksjonen "Troll" - Lakselvbukt barnehage 18

19 Nordlys - Foto: Gaute Bruvik Den anerkjente kontrabassisten Knut Erik Sundquist mottok Tromsø kommunes hederspris for Den ble delt ut av ordfører Jens Johan Hjort. Tromsø kommune inngikk i 2011 samarbeid med spillerne på Tromsø idrettslag om å ha gymnastikkundervisning på kommunens skoler. Dette ble koordinert av Fag og utvikling. Foto: Tromsø IL 19

20 Byrådsavdeling for finans Byrådsavdeling for finans omfatter enhetene Økonomi, Personal, Eiendom, Innfordring, Kemner, IT-senteret, Internservice og Fagrent. Innledning Byrådsavdelingen har det overordnede ansvaret for forvaltning av kommunens økonomi og finanser, herunder også et totalansvar for dens grunneiendommer, veger, parker og øvrig eiendomsmasse, samt arbeidsgiveransvaret for organisasjonens 5800 hel- og deltidsansatte. Det siste betyr at utvalg, styrer og råd hvor arbeidsgiver møter arbeidstakere håndteres av denne byrådsavdelingen. Tromsø kommune eier flere selskap. Dette er kommunale foretak, interkommunale selskap, heleide aksjeselskap, og aksjeselskap der Tromsø kommune er inne med ulike eierandeler. De fleste av disse selskapenes eierskap er lagt til byrådsavdelingen. Sent i 2011 ble det påbegynt et arbeid som skal munne ut i en egen avdeling for eierstyring. Dette etter tanken om at kommunen skal være en tydelig og målrettet eier i de ulike selskapene hvor kommunen har innskutt kapital. Kommunens representanter i de ulike selskapene skal være trygge på hva eieren forventer av dem. De fleste av byrådsavdelingens enheter gikk mesteparten av 2011 under fellesbetegnelsen støtteenheter, mens de ved overgang til parlamentarismen inngår som enheter under byrådsavdelingen for finans. En stor andel av rådhusets ansatte tilhører denne avdelingen som kan betegnes som kommunens «innenriksdepartement» handler det mest om å skape ytterligere styringsfart i tjeneste for kommunen og dens innbyggere. Personalenheten Arbeidet med personalomstilling pågår kontinuerlig. I 2011 hadde kommunen overtallig personale fra skolesektoren, SFO og administrativ støtte. Innen pleie- og omsorgssektoren var det spesielt ny organisering av hjemmehjelpsbasen i Sentrum og sammenslåing av avdelinger i tjenesten som utløste overtallighet. Eiendom har innført ny driftsmodell som spesielt berørte vaktmestertjenesten. Som følge av dette har enheten vært gjennom en omstillingsprosess som medførte overtallighet. Erfaringer fra prosessen viser at implementering av tiltak tok lengre tid enn først antatt. Mellomløsninger og midlertidighet, kombinert med at overtallige ikke alltid hadde kompetanse for aktuelle ledige stillinger, har forsinket omstillingsprosessen. Flere ansatte har derfor fått tilbud om vikariater eller prosjekter inntil man kan tilby permanent løsning. Andre har valgt sluttvederlag, AFP eller andre tiltak i henhold til retningslinjene. Omplasseringer er en langt større utfordring i dag enn tidligere. De fleste stillinger krever fagkompetanse som mange overtallige ikke har. Dette gjelder særlig assistenter innenfor pleie- og omsorgssektoren, men også andre yrkesgrupper. Likestilling Av personalstatistikken ser man at kommunen også i år har oppnådd god likestilling på de aller fleste områdene, men at det fortsatt må arbeides aktivt innen noen felt. Kommunens likestillingsutvalg følger opp arbeidet og engasjerer seg i likestillingsdebatten som pågår ellers i samfunnet. Saker som har opptatt utvalget i 2011 er hovedsakelig heltid/deltid, rekruttering av menn til stillinger i kommunale barnehager, utarbeiding av arbeidsgivers handlingsplan for likestilling og mangfold, samt Tromsø kommunes likestillingspris for Kjønnsbalanse 25 ungdommer fra Troms og Murmansk deltok på Forskercamp for unge forskere i Barentsregionen. Tromsø kommune var en av arrangørene. Avdelingsledelsen har sammen med de hardt arbeidende enhetslederne, mellomlederne og ansatte skapt avdelingen fra grunnen av. Mesteparten av jobben ble gjort i 2011, og i 2012 Tromsø kommune har som mål å oppnå en jevn kjønnsmessig balanse. Pr hadde kommunen årsverk fordelt på ansatte, hvor kvinneandelen utgjør 73,3 % og andelen menn er 26,7 %. Det har vært marginale endringer i kjønnsbalansen de siste årene. Kvinneandelen er fortsatt størst innen tjenesteområdene barnehager, barneverntjenesten og pleie og omsorg, mens den er lavest i de tekniske sektorene brann og redning, vann og avløp og samferdsel. 20