Nytt samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. 19.Februar 20

Transkript

1 Nytt samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder 19.Februar 20 Foto: Foto: Thor-Wiggo Kjell Skjerve Skille

2 Litt om bestillingen - oppdraget 1. Prosjektet hadde som mål å tegne hovedstrukturene for hurtigbåt- og fergeløsninger de neste 20 (30) årene. Tilfredsstiller dagens ferge- og hurtigbåttilbud framtidas behov? Framtidas tilbud skal fremme bolyst og næringsutvikling Robust tilbud som også står seg mot eventuelle endringer i de økonomiske rammebetingelsene 2. Samferdselspolitikk og ruteløsninger angår alle på kysten. Det ble forutsatt gode prosesser for å sikre at brukere og andre interessenter blir involvert. 3. Framtidas samferdselsmønster må forankres til fylkesplan og regional transportplan.

3 Planleggingsområder

4 Medvirkning og prosess Prosess Målgruppe Sted/Basseng Orienteringsmøte Regionnråd, politisk ledelse i kommuner Verksted Behov Brukere/ interessenter Forslag 4. mars Politisk ledelse i kommuner Forslag 4.mars Brukere/ interessenter Forslag november 2016 Politisk ledelse i kommuner Bindal/Alstahaug Juni 2015 Nov 2015 Mars 2016 April 2016 Nov 2016 Alstahaug/Rødøy Juni 2015 Nov 2015 Mars 2016 April 2016 Nov 2016 Meløy Juni 2015 Nov 2015 Mars 2016 April 2016 Nov 2016 Gildeskål/Hamarøy Juni 2015 Nov 2015 Mars 2016 April 2016 Des 2016 Vågan/Hadsel Juni 2015 Nov 2015 Mars 2016 April 2016 Nov 2016

5 Viktige forutsetninger i utarbeidelsen av ny struktur Nasjonale og regionale planmål Prioritering av sjøverts kollektivtransport ft.sak 10/2008 Behovene fra verkstedene. Innspillene knyttet til 4. mars forslaget og nov. forslaget Detaljert ruteplanlegging gjennomført for å sikre at forslagene er gjennomførbare også når det gjelder korrespondanse med andre rutegående transportmidler og overliggende transportsystemer skole og arbeidsreiser ruteproduksjon i forhold til antall fartøy Gjennomføring av nye ruteplaner skjer først og fremst ved nye anbud 5

6 Samfunnsmålet Nordlandskysten skal ha et effektivt offentlig transportsystem som fremmer bosetting og næringsutvikling. Viktige behov som belyser samfunnsmålet Næringslivets transportbehov Arbeidsmarkedstilgang og arbeidsreiser Tilgang til offentlig og privat tjeneste- og servicetilbud 6

7 Transportmessige infrastruktur - gode og forutsigbare rammer for samfunnsutviklingen Transportilbudet må legge til rette for å utnytte det næringsmessige vekstpotensialet som finnes langs kysten næringslivets transporttid og transportkostnader blir lavest mulig, kunne utnytte kystens ressurser i næringsvirksomhet næringslivet langs kysten oppfattes som attraktivt i konkurransen om kompetent arbeidskraft Transportilbudet må fremme befolkningens bolyst i de samme områdene skole og arbeidsreiser kortest mulig god tilgang til offentlig og privat service og tjenesteyting god tilgang til reisemuligheter Transporttilbudet må være langsiktig og forutsigbart

8 Prinsipper Behov Skoleskyss Trafikkdrevne forbindelser Næringslivets transportbehov Arbeids- og skolependling Senterfunksjonstjenester Effektiviseringsopplegg knyttet til ruteopplegg og fartøyer Båtruter parallelt med veg Ferge og hurtigbåter i parallelle samband Gods på hurtigbåter Anløpsstrategier 8

9 Hovedprinsipper for å tilfredsstille behovene 1. Skoleskyss er lovpålagt oppgave Elever skal ha kortest mulig skolevei. Forutsetter løsninger kan medføre samarbeid over kommunegrenser 2. Trafikkdrevne fergeforbindelser Hovedprinsippet er at disse sambandene dimensjoneres på frekvens og kapasitet etter trafikkbehovet. Fv17 knytter Helgelandskysten sammen Øst-vest sambandene knytter de veiløse områdene til hovedveinettet inkl. fv17. 9

10 Hovedprinsipper for å tilfredsstille behovene forts. 3. Næringslivets transportbehov Fiskeri- og oppdrettsbasert næringsliv Store volumer, ferskt konsum, rask transport Tilpasninger skjer i forhold kapasitetsutnytting og tilfredsstillende åpningstider. Landbruket Behovet er ikke daglig, men flere ganger i uken, dimensjonerende er melkeproduksjon, Krav til fergemateriell tilpasses de lokale behov Reiselivet Personmarked. Større og mindre reiselivsanlegg ulike behov. Påregnelig tilbud med mest mulig direkte transport fra kundemarkedet Sjeldne transportbehov- tunge transporter /bygg og anlegg For å få best mulig tilpasset materiell skal sjeldent forekommende transportbehov kunne løses ved å se hele fergeflåten i et område under ett 10

11 Hovedprinsipper for å tilfredsstille behovene forts. 4. Arbeids- og skolependling Dagpendling innenfor en times reisetid skal som hovedprinsipp fortsatt være mulig der det i dag foregår slik pendling 5. Senterfunksjonstjenester Fra de større stedene skal det som i dag, være mulig å reise fram og tilbake til regionsentrene i løpet av samme dag. 11

12 Effektiviseringstiltak knyttet til ruteopplegg og fartøy Båtruter parallelt med veg Dersom vegforbindelser mellom anløpssteder ikke gir vesentlig lenger reisetid eller mindre enn ca 1 time lengre reisetid enn med båt så skal normalløsningen være at veg erstatter båtforbindelser Ferge- og hurtigbåter i parallelle samband Ferge bør normalt erstatte hurtigbåt Dersom bruk av ferge gir mindre enn en halvtime lenger reisetid, skal normalløsningen være at ferge erstatter hurtigbåt 12

13 Effektiviseringstiltak knyttet til ruteopplegg og fartøy forts Gods på hurtigbåter. Gods som krever kranløsninger på båt eller kai skal normalt ikke transporteres med hurtigbåt. Til steder som har fergeanløp må godstransport løses med bil. For steder som ikke har fergesamband eller vegtilknytning må godstransport fortsatt skje med hurtigbåt, alternativt med kystgodsruta. Overføring gods fra båt til «gummihjul» vil gi lettere og noen steder (farvannsavhengig) mindre hurtigbåter. Det gir mulighet for ekspeditørløse kaier, og billigere drift. 13

14 Anløpsstrategier Ft. vedtak sak 156/14 (Budsjett 2015) Lovpålagt skoleskyss, arbeidsreiser og andre transportbehov til/fra steder med 5 eller flere fast bosatte skal prioriteres. For steder med færre enn 5 bosatte vil transportbehov utover skoleskyss måtte vurderes særskilt og sees i forhold til kostnadene ved å opprettholde transporttilbudet. Hovedprinsipper Steder med mindre enn 5 fastboende Det gis fylkeskommunalt transporttilbud til alle som i henhold til folkeregistret pr. 1. sept bor på stedet Folk som har flyttet til ubebodde steder etter 1. sept vil ikke kunne påregne et fylkeskommunalt transporttilbud. Dette vurderes fra sak til sak. Behovsanløp Et ukentlig anløp skal være fast anløp. Dette gir forutsigbarhet for hvilken dag det er mulig å sende/motta gods, post, medisiner etc. Behovsanløp utløses normalt kun av passasjerbehov. 14

15 Anløpsstrategier forts. Steder med bare ferie- og fritidsbebyggelse Steder uten vegforbindelser med kun ferie - og fritidsbebyggelse, anløpes ikke. Der båten «stryker» forbi kan slike steder anløpes på bestilling mot en anløpsavgift Steder som er knutepunkter i offentlige turistsatsninger/sentrale turistleder kan anløpes i sesongen Steder uten fastboende med reiselivsanlegg der personreisende er inntektsgrunnlaget anløpes dersom stedene ligger i nærheten av eksisterende båtruter på gitte vilkår. Anløpskaier og nye typer båter Dersom det kreves tilpasning av kaier for at fylkeskommunen skal kunne utføre transporten mer miljøvennlig eller effektivt er dette kaieiers ansvar 15

16 Hovedlinjer i forslaget til ny struktur 1. Fiske- og oppdrettsbasert industri - fergeløsninger skal sikre kapasitet og regularitet. 2. Effektivisering av dagens fergeruter og flere direkte ferger i samband som har flere anløpssteder. 3. Kortere reisetid på de regionale rutene. 4. Bedre transporttilbud for reiselivet. 5. Kortere reisetid mellom og inn til regionsentrene og hovedvegsystemene. 6. Alle bebodde steder sikres et godt offentlig transporttilbud tilpasset behovene. Skole- og arbeidsrelatert dag- og ukependling er i hovedsak prioritert som i dag. Reisemuligheter til offentlig og privat service- og tjenesteyting i regionsentrene med fram og tilbakereise samme dag er videreført.

17 Effektivisering av fergesambandene. 1. Tjøttabassenget - direkteferge Forvik - Tjøtta. Mellomstedene betjenes av en mindre ferge. 2. Alstenfjorden - direkteferger mellom Herøy - Søvik og Bjørn Sandnessjøen. Fv.828 Flostad - Bjørn flere møteplasser og forsterket vintervedlikehold. Større fleksibilitet og bedre kapasitetsutnytting av fergene, muliggjør kvelds-/nattåpent fergetilbud Bjørn - Sandnessjøen. To mindre ferger betjener Løkta - (Bjørn) Sandnessjøen og Flostad Brasøy Austbø Søvik 3. Træna-ferga - økt hastighet og fire rundturer hurtigbåten legges ned større regularitet og samme eller kortere samlet reisetid til Bodø, Mo, Sandnessjøen for befolkningen 4. Fergerutene i Rødøybassenget nytt fergeleie på Tonnes og hurtiggående ferge gir øybefolkning i Lurøy og Rødøy flere turer Fergen frakter semitrailer/buss.

18 Kortere reisetid mellom og inn til regionsentrene/ hovedvegsystemene. Reisetid fra Helgelandsøyene til Bodø og Sandnessjøen reduseres Færre anløpssteder for NEX 1 etablering av effektive lokale materuter mot hovedanløpssteder (korrespondansepunkter). Økt hastighet. Ca. 2,5 timer lengre opphold i Bodø. Hurtiggående ferge i Rødøybassenget og fergeleie på Tonnes reduserer reisetiden til fv.17 og regionsentrene. Direkteferge Forvik - Tjøtta reduserer reisetiden mellom Brønnøysund og Sandnessjøen

19 Viktige behov Bindal-Alstahaug inkl. Dønna Arbeidspendling inn til Brønnøysund og Sandnessjøen Frekvens og rutestruktur inn mot Sandnessjøen er avgjørende for skiftjobber på sykehuset og i industrien Nedkorting av reisetid Brønnøysund - Sandnessjøen Fergesystemene som er godt tilpasset næringslivets (havbruk/landbruk/reiseliv) transportbehov. Vega Herøy - Dønnaaksen viktig reiselivssatsningsområde God korrespondanse mellom reisemidlene. Koordinerte/gjennomgående betalingssystem. Tilpasset materiell og standard. 19

20 Ny struktur - prioriteringer Ny struktur prioriterer fergeforbindelser som legger til rette for effektive person- og næringstransporter med direkteferger Forvik-Tjøtta Søvik- Herøy Sandnessjøen - Bjørn Dagpendlingsmulighetene økes. Mindre ferger ivaretar bygderutefunksjoner for øyene i Tjøttabassenget og i Alstenfjorden. Vegløse bebodde steder med få innbyggere får tilbud tilpasset befolkning og næringsvirksomhet. Øyområdene mellom Vega Dønna er sentrale i reiselivssatsningen på Sør-Helgeland gis et gjennomgående båttilbud i sommersesongen mai -aug. 20

21 21

22 22

23 Tilbud som blir borte og ikke erstattes Ferge Brønnøysund Stortorgnes (Sauren) legges ned og erstattes delvis med Vegabåten tre dager i uka. 3 fastboende, mange fritidshus Herøyruta Sandnessjøen Kirkøy legges ned og erstattes delvis av lokalbåt Herøysteder og sommerrute (4 mnd.) Kirkøy Flostad TR. Steder uten fastboende legges ned som anløpssteder.

24 Viktige behov i Alstahaug - Rødøy Transporttilbudet til de store øysamfunnene må være robuste og påregnelige og ha tilstrekkelig frekvens. Næringslivets transportbehov med robuste sammenhengende transportkjeder fra produksjonsområdene på kysten til markedene i Europa har første prioritet. Transportkapasitet må være fleksibel og tilpasset produksjonssyklusene og markedsbehovet for oppdrettsnæringen. Øybaserte bedrifter er avhengig av kostnadseffektive vedlikeholdstjenester når disse må hentes på fastlandet. Fergeforbindelsene i Rødøybassenget tilpasset materiell og ruteopplegg i forhold til dagens og framtidas behov. Nytt fergeleie på Tonnes. Gjennomførte brukerundersøkelser - ca. 40 % av bilførerne ville brukt Tonnes som start eller endepunkt for reisen. Det er ønske om bedre dagpendlingsmuligheter. 24

25 Ny struktur - prioriteringer behovstilpassede fergetilbud for næringslivet enkle og forutsigbare reisetilbud for bedrifter og befolkning til/fra servicetilbud og overordnet transporttilbud som er lokalisert til regionsentrene øyene skal ha mulighet for å reise til og fra sine respektive kommunesenter Træna skal ha et forutsigbart og robust transporttilbud med fire fergerundturer pr. dag i korrespondanse med hurtigbåtforbindelser mot Bodø og Sandnessjøen økt frekvens og reduksjon av reisetid for fergeforbindelsene i Rødøybassenget. fergeleie på Tonnes gir kortere reisetid mot sør og øst og styrker reiselivsnæringen. økt fergekapasitet i Rødøybassenget nye dagpendlingsmuligheter dersom det enkelt kan tilpasses øvrige transportbehov satsning på Helgeland som reiselivsmål med rutetilbud som sikrer enkle og forutsigbare reisemuligheter for kundene. 25

26 26

27 27

28 Tilbud som blir borte og ikke erstattes Hurtigbåt til Træna (Ny regionpendel snur i Lovund), erstattes av økt frekvens og økt hastighet på ferga. Ikke hurtigbåt lørdag Lurøysteder- Nesna - Sandnessjøen Nordværnes (Rødøy) legges ned som anløpssted for hurtigbåt. Lørdagsrute på NEX 1 legges ned Godstilbud på hurtigbåt Sandnessjøen Lovund og på NEX 1 legges ned

29 Viktige behov i Meløybassenget dagpendlingsmuligheter internt i kommunen til de store arbeidsplassområdene på fastlandet er det viktigste behovet. Tilgangen til Ørnes/Glomfjord, både for skole-, arbeidspendel- og servicetilbud viktig i området. Næringslivets transportbehov som er knyttet til landbruk, fiskeri og reiseliv. Ørnes som det viktigste kommunikasjonsknutepunktet. 29

30 Ny struktur prioriteringer Meløybassenget behovstilpassede ruteopplegg for øyene i Meløy mot Ørnes og mot Bodø som regionsenter gjennom korrespondanse lokalruter/nex. befolkning i vegløse bygder skal ha et tilbud som tilfredsstiller aktuell næringsvirksomhet og behov for offentlig og privat service og tjenesteyting rutetilbud som sikrer enkle og forutsigbare reisemuligheter for reiselivsnæringen 30

31 31

32 Tilbud som blir borte og ikke erstattes Lørdagsrute på NEX 1 legges ned Godstilbud på NEX 1 legges ned

33 Viktige behov i Gildeskål- Hamarøy Næringslivets transportbehov viktigste behov. Tilrettelegging for daglig arbeidspendling inn til Bodø. Transporttilbudet fra øyområdene i Bodø og fra omlandskommunene må innrettes mot Bodø som servicesenter og transportknutepunkt for godstransport og personreiser og offentlig og private tjenester. Øyene er avhengige av at alle typer varer kan leveres fra Bodø. Steigen, Gildeskål og deler av Hamarøy har Bodø som regionsenter. Dagpendling til Bodø i dag fra deler av Gildeskål, fra Værran og Kjerringøy. 33

34 Ny struktur prioriteringer Gildeskål- Hamarøy oppdrettsbaserte næringstransporter Sør-Arnøy Sund befolkning i vegløse bygder skal ha et tilbud som tilfredsstiller aktuell næringsvirksomhet og behov for offentlig og privat service og tjenesteyting videreføring av dagens dagpendlingsmuligheter fra nordre deler av Gildeskål og Værran til Bodø regionsentertilknytning mot Bodø for Steigensteder og Skutvik/Hamarøy. utvidet turistrute Steigen/Nordskot-(Svolvær) i sommersesongen. 34

35 35

36 36

37 Tilbud som blir borte og ikke erstattes Nedlegging av Gildeskål lokal Nedlegging av Nordfoldruta, erstattes av lokalrute Nordfold Vinkenes-Brattfjord Steder uten fastboende legges ned som anløpssteder (Nordfold/Sørfoldsteder). Holkestad (Steigen) legges ned som anløpssteder for hurtigbåt. Lørdagsrute på NEX 1 og 2 legges ned Nedlegging av NEX 2 mellom Skutvik og Svolvær søndag til torsdag i vinterhalvåret. Godstilbud på NEX ene legges ned

38 Viktige behov i området Hamarøy-Vågan-Lødingen- Hadsel Næringslivets transportbehov (kyst til marked strategien og turisme) sentral for framtidas transportstruktur. Robust og effektivt fergetransporttilbud fra Skrova er viktige for oppdrettsbasert industri. Skrova (ca. 190 innbyggere), har delvis samme behov som bynære samfunn/bygder der en er avhengig av bysentret for arbeid og service. Austre Vågan er det et viktig å knytte sammen lokalsamfunnene Digermulen- Storemolla for å beholde gode bygdeservicefunksjoner. Storemolla har behov for gode innreisemuligheter til turistanlegg på Storemolla. For vestre del av Hamarøy er behovet en rask og regelmessig forbindelse inn mot region- og fylkessenteret Bodø. 38

39 Ny struktur - prioriteringer Fergetilbud Skrova -Svolvær oppdrettsbasert industris transportbehov muligheter for daglig arbeids- og skolependling og bruk av bysamfunnets servicetilbud. Befolkning i vegløse bygder skal ha et tilbud som tilfredsstiller aktuell næringsvirksomhet og behov for offentlig og privat service og tjenesteyting Sammenknytning mellom bygdene på Storemolla og Digermulen. Reiselivsbedrifter på strekningen Bodø-Svolvær og i Lofoten styrkes i sommersesongen gjennom daglige hurtigbåtforbindelser Bodø -Svolvær med avgang/ ankomst på dagtid videreføring av sommertilbud ferge Skutvik Skrova Svolvær. Mulighet for skole- og arbeidsbasert ukependling fra Bodø mot Skrova og Vågan. 39

40 40

41 41

42 Tilbud som blir borte og ikke erstattes Holandshamn, Ulvåg og Brettesnes (Vågan) legges ned som anløpssteder for hurtigbåt. Steder uten fastboende legges ned som anløpssteder. Lørdagsrute på NEX 2 legges ned. Nedlegging av NEX 2 mellom Skutvik og Svolvær søndag til torsdag i vinterhalvåret. Godstilbud på NEX 2

43 Ruter utenom bassengområdene Fergesambandet Hundåla i Vefsn 1. Utløst av Vefsn kommunes ønske om å flytte fergeleiet ut av Mosjøen sentrum, (prosessen går parallelt med ferge og hurtigbåtutredningen) To alternativ Halsøy og Orsdal 2. Brukernes prioriteringer Sambandet må ligge nærmest mulig Mosjøen sentrum. Orsdalen gir komplisert reisemønster Orsdalen 3. Tilråding Orsdalen Samfunnsøkonomi og kortest mulig av kryssing av fjorden Ikke vesentlig lenger reisetid til Mosjøen Orsdalen

44 Flybåten Evenes Kjeldebotn reisende - hovedsakelig til flyplass Praktisk talt ingen arbeidspendling. Foreslås nedlagt når Hålogalandsbrua åpner o o Store samfunnsinvesteringer for å skape et forutsigbart og robust tilbud langs veg Ikke unormal lang reisetid til stamflyplass langs veg Alternativ å gjøre ruta kommersiell da det er stor alternativkostnad knyttet til å bruke flybuss/parkering på Evenes

45 Båtrute i Tysfjord Det foretas justeringer i samsvar med behov. Hulløyhamn, som ikke har fast bosetting, og Nevervik som har vegforbindelse, legges ned som anløpssteder. Båten må være godsførende. Hellemobotn sommertilbud opprettholdes som ledd turistsatsning.

46 Konsekvensvurderinger Endringer i så pass stort omfang som her er gjort vil ha negative konsekvenser Det er lite offentlig tilgjengelig statistikk som kan belyse konsekvenser for samfunnsutviklingen med de indikatorer som er relevante. Det er jobbet målrettet med å redusere konsekvenser ut fra siste tilbakemeldingsrunde Lokaltilbudet i Digermulen Storemolla Steigen-Hamarøy NEX til Skutvik Tilbudet til Træna NEX til Sandnessjøen Manglende korrespondanser og hensyn til skolependlere i Rødøy/Lurøy

47 Oppbyggingen av konsekvensvurderinger Det er for hvert områdebeskrevet konsekvenser for Næringslivets transportbehov Særskilt vurdering for ferskfisk-relatert transport nord og sør for Bodø i kap 9 Arbeids- og skolependling Offentlig og privat service og tjenester Annet: Ferie og fritidsbefolkningen

48 Noen negative konsekvenser Herøyruta mot Vegaøyene redusert fra 12 til 4 måneder reiselivsnæringen jobber systematisk for å utvide sesongen for å bedre lønnsomheten. Vgs. skolependling fra Herøy over fra hurtigbåt til ferge gir lengre reisetid Fisketransport fra Vega over på bil NEX anløper ikke Støtt og Rødøy på nordtur ansees av reiselivet å være negativt. Fisketransport fra Helnessund på bil Svolvær får ikke anløp av NEX 2 søndag til torsdag i vinterhalvåret Nedlegging av flybåten Kjeldebotn-Evenes fordobler reisetiden til flyplassen fra Ballangen.

49 Godstransporten NEX 1 og NEX 2 og ny regionpendel (Sandnessjøen Lovund) skal ikke frakte palletert gods Hovedtyngden av godset til disse anløpsstedene går med bil Fisk og krabbe til konsum Helnessund regelmessig hurtigbåt Forslag bil Rødøy regelmessig med hurtigbåt Forslag Fjordlast fisk, Krabbe ferge til Tonnes Støtt sporadisk Forslag Fjordlast Bolga sporadisk Forslag Fjordlast Gjerøy sporadisk Forslag Fjordlast Fisk til bearbeiding på Træna Vega (Herøyruta og Trænaruta) Forslag bil Sleneset (Trænaruta) Forslag Fjordlast Alle andre hurtigbåter skal kunne frakte palletert gods

50 Økonomisk analyse Forutsetninger Det er hovedsak brukt dagens fartøy både i eksisterende og nytt tilbud Klimaeffekter i form av reduserte utslipp Følsomhetsanalyse på virkninger av endrede oljepriser Følsomhetsanalyse for virkning av reduserte drivstofforbruk som følge av ny motor-/skrogteknologi Modellberegningene gir mill. kroner årlig innsparing Fratrekk for godsinntekter og årlig kostnad nytt fergeleie på Tonnes (ca 12,5 mill i årlig).

51 Økonomisk analyse Kostnadsfordelingen mellom ulike hovedkomponenter Mill Prosent Kapitalkostnader % Tidskostnader % Distansekostnader % Sum 1 016

52 Økonomisk analyse Innsparingspotensialet Basseng Dagens tilbud Nytt tilbud Endring Alstahaug- Rødøy Bindal- Alstahaug inkl. Dønna Gildeskål - Hamarøy inkl. NEX I og NEX II Hamarøy Hadsel Meløy Andre Totalsum

53 Økonomisk analyse Virkning av ny teknologi på drivstoffutgifter og klimautslipp Ny teknologi på hurtigbåter* kombinert med nytt tilbud kan gi opp mot 45 millioner mindre i driftskostnader pr år. Samme forutsetninger gir en reduksjon på 23 tusen tonn CO2 i året. Dette tilsvarer 20 % reduksjon i samlet CO2-utslipp. * Bare hurtigbåter eldre enn 2010 tatt med i beregningene

54 SLUTT 54