Ny hurtigbåt- og fergestruktur

Transkript

1 Ny hurtigbåt- og fergestruktur Dialogmøte i Svolvær 18. november 2015 Vågan, Hadsel, Lødingen for området Hadsel innland, Vågan-Øst/Lødingen Vestbygd Utkast til referat 1

2 2

3 3

4 DIALOGMØTE 18.november 2015 Vågan, Hadsel, Lødingen for området Hadsel innland Vågan Øst/Lødingen vestbygd 1000 Te og kaffe. Registrering 1030 Åpning presentasjoner 1230 Lunsj Status i dag for rutetilbudet Hvilke behov har vi for sjøtransport i dette området år fram? 1315 Fortsette å jobbe med behov Presentasjon av målbilde/samfunnsmål for prosjektet Forslag til nye løsninger Avslutning - videre arbeid Senest 1630 Hjemreise Innledning og bakgrunn Statsbudsjettet 2015 signaliserte store økonomiske utfordringer for fylkeskommunene som følge av endringer i overføringssystemene. Med bakgrunn i de bebudede nedskjæringer i statlige rammeoverføringer, er det viktig fortsatt å kunne opprettholde gode samferdselstjenester for kystens befolkning og næringsliv. Fylkesrådet vedtok i møte 5. mai fylkesrådssak 120/2015 å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skal gi grunnlag for valg av et nytt «samferdselskart» for Nordlandskysten. Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer. 4

5 Prosessen er prinsipiell og vil ikke være konkret ruteplanlegging. En slik prosess er delt inn i tre hovedfaser behovsanalyse, mål- og kravformulering og konseptanalyse med økonomiske vurderinger som bunner ut i en faglig anbefaling. Nordland er inndelt i 5 analyseområder og hvor det er gjennomført dialogmøte/verksted i hvert av disse områdene. Åpning Samferdselssjef Odd Steinar Viseth orienterte om bakgrunnen for at fylkesrådet har vedtatt at det skal iverksettes et arbeid knyttet til å utvikle et nytt ferje- og hurtigbåtkart i Nordland. Stortinget har tidligere enstemmig vedtatt endringer i kostnadsnøklene som påvirker inntektsoverføringene til blant annet Nordland. Omfordelingen vil slå ut med full effekt fra og med Nordland vil fra 2019 få en inntektsreduksjon på kr ,-. I perioden fram til 2019 vil fylkeskommunen få en gradvis nedtrekk på rundt 55 mill. kr. pr. år. For Nordland fylkeskommune betyr dette at utgiftene må reduseres med samme beløp som de statlige overføringene. Dette får konsekvenser både for drift og investeringer. Alle sektorene i fylkeskommunen vil bli berørt og virkningene vil på ulik måte ramme hele fylket. 5

6 Fylkestinget har vedtatt at reduksjonen fordeles slik: Hurtigbåt og ferjer, godsbåt 117 mill. kr Øvrig drift 90 mill. kr Redusert investeringer og egenkapital 100 mill. kr Tidligere fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen orienterte fylkestinget i februar 2015 om at det er nødvendig å gjennomgå samferdselskartet og dagens rutestruktur for å tilpasse oss en ny økonomisk virkelighet. Fylkesrådet vedtok 5. mai d,å. (sak 120/2015) å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skulle gi grunnlag for valg av nytt «samferdselskart» for Nordland. Fylkestinget vedtok i juni at det ikke ville gjennomføre gjeldende økonomiplans innsparinger før dette arbeidet var gjennomført. Prosessen og alternativene skal være et verktøy for politisk beslutning i fylkestinget høsten Prosessen skal skje gjennom bred involvering. Fylkeskommunens mål er å tilby et transporttilbud med ferge og hurtigbåt som er: Best mulig tilpasset brukernes behov Tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer Informasjon om prosjektet og framdrift legges ut på Arbeidsform Dialogmøtene gjennomføres med inviterte deltakere fra berørte kommuner, næringsliv, pendlere, grendelag og fagfolk fra fylkeskommunen og vegvesenet. Programmet er lagt opp for å invitere til kommunikasjon, kunnskapsdeling og komme med innspill til utredningen. Metodevalgene er inspirert og hentet fra verksted til konseptvalgutredninger Arbeidet ble organisert og gjennomført i selvstyrte grupper, der demokratiske verdier og dialog er noen av prinsippene for gruppenes samtale. Møte- og prosessledere: Bjørn Tore Olsen, Statens vegvesen. 6

7 Prosjektoppdraget Hvorfor nytt samferdselskart? Hovedprinsippene for dagens ferge- og hurtigbåtruter ble lagt på 1970 og 1980 tallet Stortinget har gjennom rammeoverføringen vedtatt at Nordland bruker for mye penger på sjøverts samferdsel De økonomiske rammene til Nordland fylkeskommune blir derfor redusert med 283 mill. kr. fram mot Nordland fylkeskommune bruker årlig rundt 1 milliard kr. pr. år på hurtigbåter og ferger. Transporttilbudet må effektiviseres derfor nytt samferdselskart Prosjektleder Jørn Sørvig presentert fylkesrådets mål og bestilling for arbeidet med nytt ferge- og hurtigbåtkart. Hovedformålet med prosjektet er å effektivisere trafikkløsningene knyttet til fergene og hurtigbåtene for fortsatt å kunne tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten selv om fylkeskommunens økonomiske rammer blir mindre. Dette arbeidet skal skje i samråd med befolkningen og næringslivet langs kysten. Fylkesrådet behandlet i møte 5 mai sak 120/2015; Ny struktur for ferger og hurtigbåtdriften i Nordland. Fylkesrådet la i saken vekt på at det framtidige ferge- og hurtigbåttilbudet langs kysten fortsatt skal bidra til næringsutvikling og bolyst. Det skal utvikles en effektivt og robust struktur som sikrer forutsigbarhet i årene framover. Det nye ferge- og hurtigbåtkartet må tilpasses de økonomiske rammene som Stortinget har lagt til grunn i statsbudsjettet for Framtidige transportløsninger må ha brei forståelse i samfunnet. Dette skal skje ved å utvikle en felles og tilstrekkelig kunnskap om dagens situasjon. En slik kunnskapsbase søkes utvikles gjennom involvering og deltakelse. Dagens dialogmøte er første steget i denne prosessen. 7

8 Det er et politisk valg å fastsette hvilken standard som «storsamfunnet» skal tilby på de ulike tjenester. Slik er det også på samferdselstjenestene. Det er fylkesråd og fylkesting som fastsetter dette. For at politiske avveininger og beslutninger skal bli akseptert, må politikere og brukere har en god nok og en felles kunnskap om premissene for de politiske beslutningene. Felles kunnskapsgrunnlag forutsetning for gode politiske valg. Dette skjer i via tre hovedgrep: 1. Hvordan brukes dagens samferdselstjenester Brukerundersøkelse personer langs kysten blir intervjuet høsten Hva er behovene for samferdselstjenester Verksted/dialog om Framtida sett fra brukernes side behov. Gjennomføres i november Konsept/alternativer presenteres Åpne møter f.eks, bransje- Møter, kommunemøter. Konseptvalgutedning som er valgt som arbeidsmetode Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer Konseptvalgutredning er et planverktøy staten og noen fylkeskommuner brukes når det planlegges store investeringer (over 750 mill. ) 8

9 Oppbygging - konseptvalgutredning 1. Status Beskrivelse av dagens transporttilbud 2. Behovsanalyse - Overordnede føringer på fylkes- og nasjonalt nivå. Kartlegging av ulike brukeres og interessenters behov - Etterspørselsbaserte behov (trafikkvekst, regularitet sikkerhet). Regionale og lokale myndigheters behov, så som eksisterende planer eller andre politiske lokale samfunnsmessige mål. - Verksted/dialogmøte som innspillsarena. Kartlegging av interessenter utføres i forkant av et verksted slik at vi får med de mest aktuelle interessentene på verkstedet. Verksted/dialogmøte gir innspill til behov, mål og konsepter. - Behovsanalyse: Definering av behov utføres med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen og verkstedet. 3. Strategi og mål Strategi og målkapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere både samfunnsmål og mål for effekten/virkningene av tiltaket. - Samfunnsmål vil uttrykke den nytte eller verdi som et tiltak skal føre til for samfunnet. - Samfunnsmålet skal vise eiers (fylkeskommunens) interesser. - Effektmål skal uttrykke den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den virkningen/effekten tiltaket skal føre til for brukerne. Effektmålene skal være avledet av samfunnsmålet. 4. Konseptutredninger I denne fasen utvikles og analyseres konseptene som skal vurderes. Innspill til mulige konsepter vil komme i verksted-/dialogmøte. Videre bearbeiding gjøres av prosjektet i samråd med referansegrupper. Som resultat av denne prosessen legger prosjektet fram en faglig anbefaling som grunnlag for den videre politiske behandlingen. Nordland er inndelt i 5 analyseområder og det gjennomføres dialogmøte/verksted i hvert disse områdene. I tillegg gjennomføres det møter med kommuner/brukere knyttet til enkeltruter i andre deler av fylket. Oversikt over prosjektorganisering og tidsplanen for utredningsarbeidet er gjengitt i vedlegg x og z 9

10 Gruppedannelse Deltakerne på dialogmøtet ble inndelt i blanda grupper, for å få bredde i erfaringer og synspunkter. Gruppe Orange Fred-Eddy Dahlberg, Hamarøy kommune Atle Andersen, Lødingen kommune Aino Ellingsen, Ellingsen Seafood, Skrova Cedrik Baum, Statens vegvesen Jørn Sørvig, Nordland fylkeskommune 10

11 Gruppe Gul Eivind Holst, Vågan kommune Harald Hansen, Leder NPU Vågan kommune Kurt Jenssen Hadsel kommune Edel Borgen, Hadsel Bjørn Klausen, Nordland fylkeskommune 11

12 Gruppe Blå Arnfinn Fenes, Bygdeutvalget i Lødingen Kjersti Delp, Vågan Bondelag Johan Weydahl, Vågan kommune Odd Steinar Viseth, Nordland fylkeskommune Rolf Einar Hauge, Statens vegvesen Status Jørn Sørvig ga en kort orientering om dagens rutetilbud, og supplerte den informasjon som var sendt til deltakerne. Gruppe Orange Pålitelighet «Røst» ok Liten kapasitet om sommeren For Skrova ok Hamarøy som «EN ØY» For lang avstand til regionsentra Ferge til Svolvær Finnvik Digermulen frekvens 12

13 Lødingen vestbygd - ok Ukentlig tilbud ok Svolvær/Skrova NEX II. For Skrova viktig for flyruter ut i verden. Gruppe Blå + Ruta Øksneshavn Svolvær Økt frekvens, særlig om sommersesongen (utenom skoleruta) Digermulen/Finnvik Økt frekvens Gruppe Gul : Hurtigbåt ( Hadsel ): Bra tilbud -> ny båt fungerer bra => fra 2 til 1 båt :Hurtigbåt: (Øksfjorden-Holandshavn Svolvær): Ok : Ferge: (Melbu-Fiskebøl): Ok : Ferge: (Digermulen Finnvik): Ok : Ferge: (Svolvær- Skrova): Innspill fra andre grupper 13

14 Behov Behovsanalysen var delt i to faser Gruppearbeid fase 1: Hva er de viktigste behovene for transport knyttet til å bo, drive næring, friluftsliv, familieliv i dette bassenget, når vi ser år fram i tid? Gruppe Gul Næring Forutsigbarhet Frekvens/kapasitet Varer/gods Turisme Gode offentlige kommunikasjoner Veier/transport Pendling (BAS) Skole - daglig Jobb - daglig Kulturtilbud - kveld Offentlig tjenesteyting Gruppe Orange Bosetting Arbeidspendling Tilgang på service - Tjenester/helse Varer Tilgang på politisk - «Liv» Kultur Akutt beredskap Næringsliv Varetransport o Fra KYST til MARKED o Innsatsvarer o Arbeidskraft Reiseliv o Innreise av turister o Bruk av opplevelser/attraktiviteter Regionforstørring Arbeidspendling (BA) Offentlig og privat tjenesteyting 14

15 BAS Akseptabel reisetid - tur/retur på samme dag Behov for besøk Fylkeshovedstad Gruppe Blå Næringslivets behov Gods Arbeidstakere Turister/reisende Tjenestereise Fastboendes behov Skole Jobb Fritidsreiser Servicereiser Behov fase 2 15

16 For å få en annen vinkling på behovene, satte vi sammen homogene grupper som fikk i oppgave å velge ut og prioritere de behovene som er viktige for deres interesser. Gruppe Byråkrati 1. Næringslivets behov a. «Kyst til marked b. Turisme - reise ut/inn c. Tjenester og arbeidskraft 2. Befolkningens behov a. Arbeids- og skolependling daglig b. Service - Handel Tjenester Kultur 3. Korrespondanse /frekvens a. Fly (charter, innenlands, utenlands) b. Buss c. Tog Gruppe Politikere 1. Næringslivet a. Utvikling 2. Bosetting a. Utvikling Forholdet mellom 1 og 2 er som «Høna og Egget». Samferdsel = «Limet» og Verktøyet Gruppe Næring/Organisasjoner/Lokallag 1. Bosetting Gjensidig avhengighet mellom 1 og Næring 3. Kommunikasjoner - Kommunesenter To-veis Kommunikasjoner -> Sikre -> Effektive Regionalt Nasjonalt «Verden» 16

17 -> Pålitelig -> Regularitet -> Forutsigbarhet Samfunnsmålene Jørn Sørvig orienterte om utrednings samfunnsmål, så langt det er bearbeidet i prosjektgruppa Samfunnsmålene Nordlandskysten skal ha en kostnadseffektiv hurtigbåt og fergestruktur som fremmer bolyst og næringsutvikling Fiskeri og oppdrettsbasert næringsliv rask transport ut til markedene Utvide befolkningens arbeidsmarked og sikre bedriftene kompetent og stabil arbeidskraft. Offentlig og privat service- og kulturtilbud Reisen ut i verden Opplevelse som vekstkraft Etter innlegget jobbet gruppene med innspill til de opplistede samfunnsmålene. Samfunnsmål/visjon o Opprettholde og utvikle levedyktighet og livskraft Nordlandskysten skal ha en et effektivt transportsystem som fremmer bosetting og næringsliv Dekke fiskeri- og oppdrettsnæringens transportbehov effektivt Underpunkt. viktig å få med - forsyninger inn (varer og tjenester) Vegen er blitt viktigere Natur og opplevelse som vekstkraft Reiseliv må klarere fram- mer enn natur Landbruket varer inn og ut Varer ut = penger inn = velferd i hele landet Samferdsel & kommunikasjon, samfunnssikkerhet & beredskap Innspill på løsninger Hva vil vi oppnå? Hva er mulige løsninger for transporttilbudet slik du/dere ser det 4 5 år i framtiden. Innspillet kan både være teksting og tekst. 17

18 Kart 1 18

19 Kart 2 19

20 Kart 3 20

21 Videre arbeid - avslutning. Jørn Sørvig avsluttet arbeidet i dialogmøte med å vise til skissen til prosessarbeidet. Jørn Sørvig viste skissen til den videre prosessen. Prosjektgruppen vil så snart alle dialogmøtene er gjennomført å se på de forslagene som er kommet fram av møtene. I neste runde vil en komme med et sett forslag til endringer i ferge- og hurtigbåttilbudet. Neste runde i prosessen vil enten skje via bransjemøte, kommunemøter eller større fellesmøter. Den planlagte reisevaneundersøkelsen skal være avsluttet til jul personer vil bli telefonintervjuvet. Styringsgruppen skal gi en anbefaling til fylkesrådet i begrunnelsen av mai. Deretter vil saken bli sendt på høring, før den etter plan legges fram for fylkestinget i oktober Deltakerevaluering Svolvær 18. november Spennende å høre om Ellingsens behov - Har oppdaget mye ny geografi - Hyggelige folk i Lofoten og Vesterålen - Prosess ok - Feile forutsetninger I forhold til Kommunereform RTP/NTP By- og regionsenterutvikling - Bra prosess - Ok i dag, men vanskelig å gjøre gode valg til NFK - Positivt å bli hørt, være med i diskusjonen - Fint å få formidlet utfordringener - Bra med grunnlagsinformasjon for å forstå utfordringen - Intereswsant, lærerikt, bra møte, bra opplegg - Viktige problemstillingen, vanskelige valg - Interessant dag, viktig å bidra med mine lokalkunnskaper inn i prosessen - Viktig for næringsutvikling og bosettingi vårt distrikt - Felles oppsummering fra gruppe Gul: Grei gjennomføring men vanskelig å redusere i et områdesom allerede har gjennomført endringer. Konklusjon: Vi har i stor grad tatt våre kutt. 21

22 Samferdselsavelingen Postadresse: Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Besøksadresse: Moloveien 16, BODØ Jørn Sørvig prosjektleder Mobil: e-post/lync: e-post: 22