Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om Arbeidet med endringer i kostnadsnøklene for hurtigbåt og ferje

Transkript

1 Fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen Orientering Arbeidet med endringer i kostnadsnøklene for hurtigbåt og ferje Mo i Rana, 03.oktober 2016 Orientering fra fylkesråd for økonomi Knut Petter Torgersen om Arbeidet med endringer i kostnadsnøklene for hurtigbåt og ferje Inntektssystemet er en komplisert sak som krever et historisk tilbakeblikk. Da inntektssystemet ble innført i 1986 var målet at statens detaljstyring av fylkeskommunene ved hjelp av øremerkede tilskudd skulle bort. Det var viktig å gi større handlefrihet til kommunene og fylkeskommunene, bl.a. for å bedre tilpasningen mellom oppgaveløsning og lokale forhold. Rammetilskuddet er en pott til fordeling på alle fylkeskommunene. Inntektssystemet er en måte å fordele midlene på. I inntektssystemet er det på mange måter riktig å si at alt henger alt sammen med alt. Kriteriedata oppdateres årlig. Selv små justeringer i kriterier og vekter kan få betydelige konsekvenser. Hvor mye Nordland får på de enkelte kriterier henger sammen med Nordlands relative andel av folketallet i landet. Andre fylkeskommuners vekst påvirker indirekte Nordlands økonomi. Hvis andre fylkeskommuner øker eller reduserer antall ferjesamband kan det få konsekvenser for Nordland. Hvis andre fylkeskommuner bruker mer eller mindre penger på hurtigbåt kan det få konsekvenser for Nordland. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å jevne ut de økonomiske forutsetningene for å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud over hele landet. De frie inntektene til fylkeskommunene består av skatt og rammetilskudd. Innbyggertilskuddet utgjør nesten hele rammetilskuddet. I utgangspunktet fordeles innbyggertilskuddet med et likt beløp per innbygger. Gjennom den såkalte «utgiftsutjevningen» omfordeles innbyggertilskuddet mellom fylkeskommunene. Midler omfordeles fra fylkeskommuner med lavt beregnet utgiftsbehov til fylkeskommuner med høyt beregnet utgiftsbehov. Og det er ett forhold som er helt sentralt: Utjevningen skal kompensere for forskjeller i utgiftsbehov som fylkeskommunene ikke kan påvirke selv. Jeg gjentar: utgifter som fylkeskommunene ikke kan påvirke selv! 1

2 Inntektssystemet er komplisert. Dette poengterte også fylkesrevisoren i sin undersøkelse. Han refererer til KS Konsulent, som uttaler at «det er kun tre personer i KMD som skjønner seg på inntektssystemet, men ingen vet hvem de er». Så til den siste historikken: I kommuneproposisjonen for 2015 ble det nye inntektssystemet for fylkeskommunene presentert. Her innføres en ny kostnadsnøkkel for utjevning mellom fylkeskommunene. Den nye nøkkelen omfatter også store midler fra forvaltningsreformen. Blant annet vegmidler, som tidligere hadde en særskilt fordeling. Kostnadsnøkkelen består av egne nøkler for tannhelse, videregående opplæring, fylkesveg og kollektivtrafikk. Kollektivtrafikk er fordelt på én nøkkel for buss og bane og én for båt og ferje. Regjeringen mente at båt og ferje var for tungt vektet i det gamle inntektssystemet. De gamle kriteriene ga båt- og ferjefylkene en for stor andel av midlene. Det nye inntektssystemet innebærer en betydelig økonomisk omfordeling. - Fra fylker med stor geografisk utstrekning og spredt bosetning - til folkerike fylker med store bysentra. Den nye kostnadsnøkkelen ga en samlet omfordeling på 1229 mill. kr. Oslo og Rogaland er de store vinnerne, mens de nordnorske fylkene er blant taperne. Dette ble også påpekt i Kommunal Rapport 14. mai Nordland fikk et tap på 284 mill. kr. For Nordland kom tapet på nøklene for fylkesveg, buss/bane og båt/ferje, med størst tap på båt/ferje. På videregående opplæring og tannhelse fikk vi litt gevinst. Jeg gjentar: Den nye kostnadsnøkkelen gir oss størst tap på båt og ferje! Fylkesordfører, det er også slik at tapet på 284 mill. kr fases gradvis inn. Tapet fases inn med et likt beløp hvert år i 5 år, fra og med 2015 til og med For å lette overgangen ble det gitt en kompensasjon til de fylkeskommunene som taper mest, deriblant Nordland. I kommuneproposisjonen for 2015 slår regjeringen fast at det har vist seg vanskelig å finne gode objektive kriterier som kan brukes i nøkkelen for båt og ferje. For ferje ble kystlinjekriterier vurdert, men disse ble forkastet fordi de ikke var statistisk holdbare. Analyser av utgiftene til ferjer viste en klar sammenheng mellom andel ferjesamband og utgifter. Kriteriet andel ferjesamband ble derfor valgt. Dette betyr at korte fjordsamband gir like stor uttelling som lange havgående samband. I analysene av driftsutgifter for båter kom ingen av de testede kriteriene godt ut. Foreløpig ble det derfor lagt til grunn en fylkesfaktor for drift av båter. Den beregnes på bakgrunn av den enkelte fylkeskommunes driftsutgifter til båter per innbygger, som et gjennomsnitt over 3 år. Det står også i proposisjonen at en arbeidsgruppe med Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet skulle jobbe videre med nøkkelen for båt og ferje fram mot statsbudsjettet for I statsbudsjettet for 2015 kom det ingen ny delkostnadsnøkkel for båt/ferje, men det ble gjort noen korreksjoner i kostnadsnøkkelen. For buss/bane ble kostnadsvektene endret slik at 2

3 innbyggere mellom 6 og 34 år fikk større vekt og innbyggere bosatt spredt fikk lavere vekt. I tillegg ble fylkesfaktor båter oppdatert med regnskapstall for Effekten av disse endringene ble at tapet økte for Nordland. Nordland var nå det fylket som taper mest på nytt inntektssystem - med Sogn og Fjordane hakk i hæl. I kommuneproposisjonen for 2016 ble kriteriene for båt og ferje gjennomgått. Departementet hadde fortsatt ikke klart å finne bedre kriterier. I proposisjonen står det imidlertid at departementet ville komme tilbake med en ny vurdering av båt- og ferjekriteriene i kommuneproposisjonen for I statsbudsjettet for 2016 står det at Kommunal- og moderniseringsdepartementet mener at det nye inntektssystemet er «bedre og mer rettferdig». Departementet foreslo ikke økt tapskompensasjon og uttalte at en for omfattende tapskompensasjon kan undergrave virkningen av det nye inntektssystemet. Under behandlingen i stortinget ble tapskompensasjonen likevel økt og Nordlands tapskompensasjon økte til 81 mill. kr. I kommuneproposisjonen for 2017 står det at departementet har arbeidet videre med nøkkelen for båt og ferje ved å kvalitetssikre data og gjøre nye analyser. Antall ferjesamband ble justert fra 106 til 100. For Nordland gikk tallet ned fra 23 til 22. Departementet foreslår ellers ingen endringer i båt- og ferjekriteriene, men sier at de har satt ut et prosjekt for å få innspill fra eksterne fagmiljøer til hvordan en nøkkel for båt og ferje kan utformes. Departementet tar sikte på å presentere prosjektet i kommuneproposisjonen for I brev av 22. september sier KMD at de på bakgrunn av innspill fra fylkeskommunen vil utsette sammenslåing av to ferjesamband i Nordland i kriteriedata for Vurderingen vil bli sett i sammenheng med det pågående prosjektet som ser på ny kostnadsnøkkel for båt og ferje. Departementet har gitt Møreforskning i oppdrag å utrede ny kostnadsnøkkel for båt og ferje. Fristen for å levere rapporten er 1. februar neste år. 9 fylkeskommuner er invitert til å komme med innspill til arbeidet, deriblant Nordland. Disse utgjør prosjektets referansegruppe. 15. september deltok Nordland på et innspillsmøte i departementet. Neste innspillsmøte er 30. november. Fylkesrådet har i flere omganger gitt innspill til sentrale myndigheter om konsekvenser av det nye inntektssystemet, bidratt med faktaopplysninger og foreslått endringer. Vi har bl.a. sendt skriftlige innspill, deltatt på møter med Kommunaldepartementet, Samferdselsdepartementet og KS, arrangert møter med Nordlandsbenken og deltatt på høringer i samferdselskomiteen og kommunal- og forvaltningskomiteen på stortinget. Vi har sendt notat fra Nordland alene og felles notat i samarbeid med Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. 9. september i år sendte jeg og min kollega i Troms to felles brev. Det ene er et innspill til arbeidet med ny kostnadsnøkkel for båt og ferje - og det andre er et innspill til revisjon av inntektssystemet knyttet til regionreformen. Kort oppsummert er det lagt ned et betydelig arbeid i å opplyse og påvirke sentrale myndigheter i saken. 3

4 Fylkesrådet har flere ganger orientert fylkestinget om det nye inntektssystemet siden det kom i Fylkesråd for samferdsel, Hild Marit Olsen, orienterte eksempelvis fylkestinget den 17. februar 2015: «Slik kostnadsnøklene er skrudd sammen i gjeldende kommuneproposisjon slår dette svært skjevt ut for Nordland fylkeskommunes økonomi. Fordeling av det vi kan kalle «ferjemidlene» for 2014 er gjort ut fra antall ferjesamband i de ulike fylkene. Fordeling av det vi kan kalle «båtmidlene» for 2014 er gjort ut fra historiske tall. Dette er både uoversiktlig og lite hensiktsmessig for et fylke som Nordland». Tidligere og nåværende fylkesråd for økonomi har også orientert fylkestinget om konsekvenser for Nordland av nytt inntektssystem. Informasjon er gitt både gjennom ordinære saker til fylkestinget og i egne orienteringer. Siste eksempler er FT-sak 92/2016 «Økonomisk analyse foreløpige planrammer » og «Orientering om kommuneproposisjonen 2017 og gjennomgang av delkostnadsnøkkel for båt og ferje» (FT-sak 107/2016). Begge ble gitt på fylkestinget i juni her på Mo. I FT-sak 92/2016 er omstillingsutfordringer som følge av reduserte inntekter og økte kostnader grundig beskrevet. Det er også vist hvordan reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem er innarbeidet i økonomiplanen og hvilke følger dette har for sektorrammene. Det er utdanning, samferdsel og fylkesvegferje som får de største reduksjonene. Båt- og ferjedriften er drøftet i et eget kapittel i saken. Kriteriene for båt og ferje er beskrevet og det kommer klart fram at fylkesfaktor båter er basert på gjennomsnittlige kostnader de siste 3 tilgjengelige regnskapår og fungerer nærmest som en refusjonsordning. Det er vist i tekst og tabeller at rammene for både båt og ferje er økt betydelig fra og med Det er også vist at selv om de budsjetterte kuttene blir gjennomført vil båt- og ferjerammene fortsatt være høyere i 2018 enn de var i I min orientering til fylkestinget i juni ga jeg en grundig beskrivelse av nøkkelen for båt og ferje, hvordan dagens kriterier for båt og ferje slår ut og hvordan rammene til båt og ferje øker til tross for innarbeidet nedtrekk. Jeg orienterte om at dagens kriterier gir lite insentiver til omstilling, modernisering og effektivisering. Jeg orienterte også om det pågående arbeidet med å finne frem til bedre og mer objektive kriterier for båt og ferje. Som sagt innledningsvis er fordelingen av rammetilskudd basert på et komplisert system hvor alt henger sammen med alt. Til syvende og sist er dette politikk hvor valg og prioriteringer avgjøres av hvor vi bor og hvor vi står. Vi er i gang med å rullere økonomiplanen for Vi vet ikke hva som kommer i kommuneproposisjonen for Vi vet ikke hvordan en ny kostnadsnøkkel for båt og ferje vil slå ut for Nordland. Dersom vi får mer på kriteriene for båt og ferje får vi kanskje mindre på andre kriterier. Vi vet heller ikke hvordan regionreformen vil påvirke inntektssystemet i Endringer i inntektssystemet gjør det krevende å planlegge økonomien fremover. Det er som å skyte på et bevegelig mål! 4

5 Fylkesordfører; vi vet at nedtrekket på 284 mill. kr står fast. Og at vi er nødt til å tilpasse driften til de rammene vi har. Jeg har i denne orienteringen konsentrert meg om inntektssystemet og kostnadsnøklene. Jeg vil likevel kort berøre arbeidet med det nye samferdselskartet. Arbeidet med nytt samferdselskart er administrativt så langt. Fylkesrådet er opptatt av at det nye kartet skal bidra til et fremtidsrettet transporttilbud i samsvar med behovene - og det mest effektive tilbudet innenfor de økonomiske rammene vi har. På grunn av arbeidet med ny kostnadsnøkkel har vi utsatt den politiske behandlingen. Fylkestinget vil få saken til behandling når de økonomiske rammebetingelsene er kjent. La meg helt til slutt gjenta at vi i budsjett- og økonomiplanarbeidet i årene fremover må tilpasse oss de reduserte økonomiske rammene som det nye inntektssystemet gir. Dette vil bli krevende. 5