Ny hurtigbåt- og fergestruktur. Foto: Hilde Lillejord

Transkript

1 Ny hurtigbåt- og fergestruktur Foto: Hilde Lillejord 1

2 2

3 3

4 10. NOVEMBER 2015 BODØ strekningen Gildeskål Hamarøy. Møtested: Thon Hotell 09:30 Åpning Status i dag for rutetilbudet Behov har vi for sjøtransport i dette området år fram i tid Lunsj 12:45 Fortsetter å jobbe med behov Presentasjoner av målbilde/samfunnsmål for prosjektet Forslag til nye løsninger Avslutning videre arbeid 17:00 Hjemreise INNLEDNING OG BAKGRUNN Statsbudsjettet 2015 signaliserte store økonomiske utfordringer for fylkeskommunene som følge av endringer i overføringssystemene. Med bakgrunn i de bebudede nedskjæringer i statlige rammeoverføringer, er det viktig fortsatt å kunne opprettholde gode samferdselstjenester for kystens befolkning og næringsliv. Fylkesrådet vedtok i møte 5. mai fylkesrådssak 120/2015 å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skal gi grunnlag for valg av et nytt «samferdselskart» for Nordlandskysten. Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer. Prosessen er prinsipiell og vil ikke være konkret ruteplanlegging. En slik prosess er delt inn i tre hovedfaser behovsanalyse, mål- og kravformulering og konseptanalyse med økonomiske vurderinger som bunner ut i en faglig anbefaling. Nordland er inndelt i 5 analyseområder og det gjennomføres dialogmøte/verksted i hvert av disse områdene. 4

5 1. Åpning Avdelingsdirektør Kjell Skjerve, Statens vegvesen, orienterte om bakgrunnen for at fylkesrådet har vedtatt at det skal iverksettes et arbeid knyttet til å utvikle et nytt ferje- og hurtigbåtkart i Nordland. Stortinget har tidligere enstemmig vedtatt endringer i kostnadsnøklene som påvirker inntektsoverføringene til blant annet Nordland. Omfordelingen vil slå ut med full effekt fra og med Nordland vil fra 2019 få en inntektsreduksjon på kr ,-. I perioden fram til 2019 vil fylkeskommunen få en gradvis nedtrekk på rundt 55 mill. kr. pr. år. For Nordland fylkeskommune betyr dette at utgiftene må reduseres med samme beløp som de statlige overføringene. Dette får konsekvenser både for drift og investeringer. Alle sektorene i fylkeskommunen vil bli berørt og virkningene vil på ulik måte ramme hele fylket. Fylkestinget har vedtatt at reduksjonen fordeles slik: Hurtigbåt og ferjer, godsbåt 117 mill. kr Øvrig drift 90 mill. kr Redusert investeringer og egenkapital 100 mill. kr Tidligere fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen orienterte fylkestinget i februar 2015 om at det er nødvendig å gjennomgå samferdselskartet og dagens rutestruktur for å tilpasse oss en ny økonomisk virkelighet. 5

6 Fylkesrådet vedtok 5. mai d,å. (sak 120/2015) å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skulle gi grunnlag for valg av nytt «samferdselskart» for Nordland. Fylkestinget vedtok i juni at det ikke ville gjennomføre gjeldende økonomiplans innsparinger før dette arbeidet var gjennomført. Prosessen og alternativene skal være et verktøy for politisk beslutning i fylkestinget høsten Prosessen skal skje gjennom bred involvering. Fylkeskommunens mål er å tilby et transporttilbud med ferge og hurtigbåt som er: Best mulig tilpasset brukernes behov Tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer Informasjon om prosjektet og framdrift legges ut på Arbeidsform Dialogmøtene gjennomføres med inviterte deltakere fra berørte kommuner, næringsliv, pendlere, grendelag og fagfolk fra fylkeskommunen og vegvesenet. Programmet er lagt opp for å invitere til kommunikasjon, kunnskapsdeling og komme med innspill til utredningen. Metodevalgene er inspirert og hentet fra verksted til konseptvalgutredninger Arbeidet ble organisert og gjennomført i selvstyrte grupper, der demokratiske verdier og dialog er noen av prinsippene for gruppenes samtale. Møte- og prosessledere: Bjørn Tore Olsen, Statens vegvesen og Tore Solberg, Prosesskraft. Bilde 6

7 Prosjektoppdraget Hvorfor nytt samferdselskart? Hovedprinsippene for dagens ferge- og hurtigbåtruter ble lagt på 1970 og 1980 tallet Stortinget har gjennom rammeoverføringen vedtatt at Nordland bruker for mye penger på sjøverts samferdsel De økonomiske rammene til Nordland fylkeskommune blir derfor redusert med 283 mill. kr. fram mot Nordland fylkeskommune bruker årlig rundt 1 milliard kr. pr. år på hurtigbåter og ferger. Transporttilbudet må effektiviseres derfor nytt samferdselskart Prosjektleder Jørn Sørvig presentert fylkesrådets mål og bestilling for arbeidet med nytt ferge- og hurtigbåtkart. Hovedformålet med prosjektet er å effektivisere trafikkløsningene knyttet til fergene og hurtigbåtene for fortsatt å kunne tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten selv om fylkeskommunens økonomiske rammer blir mindre. Dette arbeidet skal skje i samråd med befolkningen og næringslivet langs kysten. Fylkesrådet behandlet i møte 5 mai sak 120/2015; Ny struktur for ferger og hurtigbåtdriften i Nordland. Fylkesrådet la i saken vekt på at det framtidige ferge- og hurtigbåttilbudet langs kysten fortsatt skal bidra til næringsutvikling og bolyst. Det skal utvikles en effektivt og robust struktur som sikrer forutsigbarhet i årene framover. Det nye ferge- og hurtigbåtkartet må tilpasses de økonomiske rammene som Stortinget har lagt til grunn i statsbudsjettet for

8 Framtidige transportløsninger må ha brei forståelse i samfunnet. Dette skal skje ved å utvikle en felles og tilstrekkelig kunnskap om dagens situasjon. En slik kunnskapsbase søkes utvikles gjennom involvering og deltakelse. Dagens dialogmøte er første steget i denne prosessen. Det er et politisk valg å fastsette hvilken standard som «storsamfunnet» skal tilby på de ulike tjenester. Slik er det også på samferdselstjenestene. Det er fylkesråd og fylkesting som fastsetter dette. For at politiske avveininger og beslutninger skal bli akseptert, må politikere og brukere har en god nok og en felles kunnskap om premissene for de politiske beslutningene. Felles kunnskapsgrunnlag forutsetning for gode politiske valg. Dette skjer i via tre hovedgrep: 1. Hvordan brukes dagens samferdselstjenester Brukerundersøkelse personer langs kysten blir intervjuet høsten Hva er behovene for samferdselstjenester Verksted/dialog om behov. Gjennomføres i november Konsept/alternativer presenteres Åpne møter f.eks, bransje- Møter, kommunemøter. Konseptvalgutedning som er valgt som arbeidsmetode Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer Konseptvalgutredning er et planverktøy staten og noen fylkeskommuner brukes når det planlegges store investeringer (over 750 mill. ) 8

9 Oppbygging - konseptvalgutredning 1. Status Beskrivelse av dagens transporttilbud 2. Behovsanalyse - Overordnede føringer på fylkes- og nasjonalt nivå. Kartlegging av ulike brukeres og interessenters behov - Etterspørselsbaserte behov (trafikkvekst, regularitet, sikkerhet). Regionale og lokale myndigheters behov, så som eksisterende planer eller andre politiske lokale samfunnsmessige mål. - Verksted/dialogmøte som innspillsarena. Kartlegging av interessenter utføres i forkant av et verksted slik at vi får med de mest aktuelle interessentene på verkstedet. Verksted/dialogmøte gir innspill til behov, mål og konsepter. - Behovsanalyse: Definering av behov utføres med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen og verkstedet. 3. Strategi og mål Strategi og målkapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere både samfunnsmål og mål for effekten/virkningene av tiltaket. - Samfunnsmål vil uttrykke den nytte eller verdi som et tiltak skal føre til for samfunnet. - Samfunnsmålet skal vise eiers (fylkeskommunens) interesser. - Effektmål skal uttrykke den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den virkningen/effekten tiltaket skal føre til for brukerne. Effektmålene skal være avledet av samfunnsmålet. 4. Konseptutredninger I denne fasen utvikles og analyseres konseptene som skal vurderes. Innspill til mulige konsepter vil komme i verksted-/dialogmøte. Videre bearbeiding gjøres av prosjektet i samråd med referansegrupper. Som resultat av denne prosessen legger prosjektet fram en faglig anbefaling som grunnlag for den videre politiske behandlingen. Nordland er inndelt i 5 analyseområder og det gjennomføres dialogmøte/verksted i hvert disse områdene. I tillegg gjennomføres det møter med kommuner/brukere knyttet til enkeltruter i andre deler av fylket. Oversikt over prosjektorganisering og tidsplanen for utredningsarbeidet er gjengitt i vedlegg x og z 9

10 4. Gruppedannelser De oppmøtte deltakerne ble inndelt i 5 grupper Gruppe S Thrond Gjeldset, Gil deskål kommune Jan-Folke Sandnes, Hamarøy kommune Bjørnar Klausen, Nordland fylkeskommune Aase Refsnes, Lev på Leines Lill-Karin Steinsrud, Landego velforening Jan Gunnar Karlsen, Arnøy Bygg Gruppe T Helge D. Akerhaugen, Gildeskål kommune Helge Tormod Christensen, Statens vegvesen/ferge Geir Jostein Sandmo, Nordland Bondelag Svenn Magnus Olsen, Helligvær velforening Tarald Sivertsen, Steigen Næringsforum Gruppe U Cedric Baum, Statens vegvesen Roy Are Ingebrigtsen Torgeir Eide, Kjerringøy kommunedelsutvalg Håkon Møller, Bodø kommune Asle Schrøder, Steigen kommune Gruppe V Arild Aasjord, Leines grendelag Petter Jørgen Pedersen, Gildeskål kommune Snorre Jonassen, Cermaq Norway Finn Erik Skagen, Bodø kommune Jørn Sørvig, Nordland fylkeskommune Gruppe W Johan-E. Andreassen, Salten N950 Sverre Andersen, Sjøfossen Næringsutvikling AS Rolf Einar Hauge, Statens vegvesen/ferge Jens B. Kyed, Salten Regionråd Per-Chr. Størkersen, Nordland fylkeskommune 10

11 5. Status Jørn Sørvig innledet om status knyttet til ferge- og hurtigbåtene i dette området. 11

12 Gruppearbeid - Hvordan opplever du tilbudet i ditt område - korrigere/supplere Besvarelsen fra de 5 gruppene. For Gildeskål - Brukbar frekvens - Delvis brukbart materiell Regularitet Kvalitet (alder) - Passasjerstatistikk NEX I har like stor andel som Ytre Gildskål Steigen - Dagens tilbud er nødvendig - Reisetid til Bodø over land er for lang. Hamarøy - Reisen tar for lang tid, både på båt og veg 3 3,5 timer - Mistet tilbud til/fra Lofoten Gildeskål - Arnøya bra tilbud men ferga er for liten - Bedre kveldstilbudet - hurtigbåt Gildeskål Tilbudet er ok, men dårlig kapasitet - Ferge Horsdal Arnøy - Hurtigbåt Arnøy Bodø Steigen/Værran - Fornøyd med rutetilbudet - Misfornøyd med regularitet og båtens materielle beskaffenhet Negative virkninger av 15% prisstigning i 2014 Ørnes Meløy Ferge, rutestruktur Væran tilbudet ok Sørarnøy Sund -> kapasitetstilbud Festvåg Misten -> Bra kapasitet - Fartøy? Steigen NES II - negativt rutetider Sesongtilpasning på hurtigbåt, på grunn av fiskeri og individuelle behov er for dårlig Liten kapasitet på Arnøyferga 12

13 Værran ok Hurtigbåt Bodø Gildeskål stor sett ok 6 Behov Tore Solberg stilte innledningsvis spørsmålet om hva er et behov? Metode for gruppearbeidet: Metode: - Skriv på A 5 ark dine tanker - individuelt. Legg i bunker - Sorter, samtale - Lag innspill med deres innspill på FLIP - Prioriter Oppgaven: Hva er viktigste behovene for transport i dette bassenget år fram i tid? 13

14 Gruppe U 1. Skolebarn lovpålagt 2. Næringslivets behov 3. Beredskap/ambulanse 4. Arbeidspendling 5. Sykehusbesøk etc. Kulturelle behov 6. Fritidsreiser/handleturer Gruppe S 1. Pendling (begge retninger) Utvidet jobbmarkedet Skoletransport Næringslivet Fritidsreiser 2. Næring Kapasitet Rask framføring av gods 3. Forutsigbarhet, kooridnering, regularitet, aikkerhet 4. Bosetting/rekrutering 5. Teknologi Bokking Billettsystem Miljø 1. Sikkerhet/regulariet 2. Miljø 3. Næringslivets behov - godstransport 4. Skoleskyss 5. Pendling/nyttereiser kommune/regionsenter 6. Fritid/reiseliv 14

15 7. Tilknytning til videre transport 8. Gode kommunikasjoner 9. Tjernester ut til distriktet Bodø knutepunkt Nye kommunestruktur Gruppe V 1. Næringstransport Kyst marked Turisme (Steigen) Hurtifg tilgang til servicetjenester Regulariet og kapasitet 2. Arbeidspendling Mot Bodø - (Gildeskål) Internt i kommunen (Gildeskål) 3. Befolkningens behov for regionsenteret tjenester Helse Handel Hub reiser Kultur Gruppe T 1. Persontransport Tilknytning videre Regularitet Kapasitet Skoleskyss Pendling Venterom Øvrige arbeidsreiser Beredskap Pris 2. Næring Beredskap Inntransport av produksjonsmidler Uttransport av ferdige produkter Pris/kostnad Gods Størrelse/kapasitet 3. Næring Gods/personbefordring Båtene er utrustet til å betjenes det fartsområdet de er satt i Ferge døgndrift Lasteførende og bilførende Hensikts/fornyelse og eventuell sammenslåing av anløpssteder 4. Materiell og generelt Trygg transport Stabilitet 15

16 Forutsigbarhet Miljø Beredskap Hensiktsmessige kai og anløpsfasiliteter Båtene bygges og utrustes etter de fartsområder de skal betjene (størrelse) 5. Kapasitet og regularitet i gods og persontransport 6. Pendling tilrettelegging for pendling Kombinasjonsbåter 8. Gods persontransport - miljø og utslipp Behov fase 2 Deltakerne ble deretter delt inn i homogene grupper Politikergrupper gruppe 1 og 2 Fag Næringsliv gruppe 1 og 2 Velforening Oppgavene til de homogene gruppene var: Gå rundt i rommet, se hva de andre har produsert, tenk Noter på et ark Diskuter, prioriter, begrunn, konkretiser Plenum Gruppesvarene fra de 6 gruppene 16

17 Gruppe: Teknokrater 1. Næring a. Regularitet b. Pålitelighet c. Kapasitet 2. Arbeidspendling a. Regionsenterets tilbud 3. Regionsenterets service a. handel b. Kultur c. Helse d. Reise 4. Fritid Gruppe: Velforeningen Mål: Bosetting 1. Jobb og næring a. Pendling b. Transport av gods c. Regularitet 2. Nærhet til regionsenter og verden a. Helsetjenester b. Handel c. Kultur 17

18 d. Reise (fritid, jobb) e. MHT. rekruttering f. Pris 3. Tjenester ut til distriktene Bodø a. Folk og gods på samme båt Gruppe Næringsliv 1. Inn/uttransport Regularitet - kapasitet 2. Pendling/nyttereise 3. Knutepunkt Bodø som hub 4. Beredskap. Hvis noe skjer er det viktig å ha en beredskap 5. Miljø Gruppe: Administrasjon Samordne gods og pendling til/fra Bodø 1 time akseptabel resietid (Gildeskål, Steigen, Hamarøy) Regularitet og frekvens ++ kapasitet Lokalbåter mater inn Skoleskyss Fritidsreiser (hurtigbåt9 Legge ned NEX Gruppe Næringliv II Hamarøy og Steigen egen godsbåt - førende hurtigbåt NEX Nord kuttes. Alternativ Kystveien Større ferge Pendling Nødvendig for at lokalt næringsliv skal overleve/utvikle seg. Gruppe: Politikergruppe Næringslivets behov vareflyt inn og ut a. kapasitet b. forutsigbarhet Koordinering mot annen samferdsel via sentra - inn/ut 2. Pendling a. Ukependling Skolependling Arbeidspendling Ferie/fritid b Dagpendling/ rutetilpasning 3. Bosetting/rekruttering a. Tjenester inn/ut b. Kompetanse c. Koordinering samferdsel 4. Beredskap 18

19 5. Ny teknologi - materiell a. Grønt skifte I plenum ble det stilt spørsmål om Kommuner/steder som har veiforbindelse, må ha båt. Ikke entydig svar. Avhenger at riktig godstilbud på vei. Ønske om å bygge kystveien nordover Likeledes ble det vist til at det i dag er for liten kapasitet på veiene, men at det er vanskelig selv om det er et nasjonalt mål å overføre gods fra bil til båt. Fase III - samfunnsmålene Innledning ved Jørn Sørvig Samfunnsmålene Nordlandskysten skal ha en kostnadseffektiv transportstruktur som fremmer bolyst og næringsutvikling. Fiskeri og oppdrettsbasert næringsliv rask transport ut til markedene Utvide befolkningens arbeidsmarked og sikre bedriftene kompetent og stabil arbeidskraft. Offentlig og privat service- og kulturtilbud Reisen ut i verden Opplevelse som vekstkraft Etter innlegget jobbet gruppene med innspill til de opplistede samfunnsmålene Innspill til samfunnsmålene fra gruppene. Fokus på miljøperspektivet i årene framover Forslag til alternativ målformulering: Nordlandskysten skal ha en transporteffektiv transportstruktur som fremmer næringsutvikling og bolyst. Bolyst er et dårlig ord som vekker negative assosiasjoner Forslag til nytt ord er bosetting Forslag til alternativ målformulering: Bolyst og næringsutvikling på Nordlandskysten skal fremmes gjennom en samfunns- og kostnadseffektiv transportstruktur Nytt underpunkt: Sikre bærekraftige byer og sterke distrikter I stedet for fiskeri og oppdrettsbasert næringsliv, bør det stå næringsliv ************************************ Fase iv innspill på løsninger 19

20 Metode: Skisse på matpapit Samtale om ideene Tegn opp Få fram mange løsningsforslag Gruppeoppgaven Hva er mulige løsninger for transporttilbudet slik du/dere ser det 4 5 år i framtiden. Innspillet kan både være tekningen og tekst. I denne sekvensen blir det tegnet kart. J. fr. bilde av kartene. Kartene er ikke relatert til bestemte grupper. 20

21 Kart 1 21

22 Kart 2 22

23 Kart 4 23

24 Kart 5 24

25 Kart 6 25

26 Videre arbeid avslutning Jørn Sørvig viste avslutningsvis til prosesskissen. Reisevaneundersøkelsen skal være avsluttet til jul. Begynner umiddelbart å se på de forslagene som er skisser Kommer med et sett forslag i neste runde. Styringsgruppen skal gi en anbefaling til rådet i begrunnelsen av mai. Deretter sedes den ut på høring skal til fylkestinget i oktober. DELTAKERAVALUERING 9.november 2015 Bodø Avslutningsvis ble deltakerne bedt om å gi tilbakemelding på spørsmålet: Hva sitter du igjen med etter dagen i dag? - En positiv dialog og stor vilje til å være delaktig i innsparing. Liten diskusjon om målet om å 5-doble oppdrettsnæringen og med de konsekvensene det vil ha for sterkt økt transportbehov. Det er svært mange fritidsboende på øyer som er avhengige av båt. - Det er aksept for at det kan effektiviseres/ kuttes i ruter uten at tilbudet svekkes vesentlig :) - Det må kuttes. Nex bør kuttes. Større fokus på Bodø som nav/arbeidssted. Større forståelse for områdene rundt Bodø sine utfordringer. - Flere synspukter. Næringslivet og bosetting går igjen. Pendling viktig å se framover. Her skal det spares. Bedre løsninger som gagner.mange fra flere fora er samlet. Noe av det som kommer fram må gjennomføres. Først strukturen - Gode, konstruktive forslag til besparelser på lite frevkventerte ruter f eks. Nex II til Svolvær og tynt befolka plasser (heller bestillingsording). Forslag om ny fergekai i Leinesfjord - bra. Viktigheten av rutetider som er gjennomtenkte - f eks hurtigbår Bodø - Steigen morgen og ettermiddag. - Nex-ene er utsatt for reduksjon. Overraskende villighet til kutt. Fokus på å styrke bo-, service- og arbeidsmarkedsregionen rundt Bodø - Har vært med på å løfte fram Bondelagets interesser og behov. Følelse av å være en del av beslutning på en vanskelig og viktig sak. Nettverk. Økt kunnskap og innsikt om hurtigbåt og ferger i Salten - Synes å ha fått forståelse for at noe må/bør skje med fergen til Arnøya. Nye måter å se «helheten» på. (totale båttrafikk) - En god og annerledes prosess, som har åpnet opp for nye, andre mulige samferdselsløsninger. Bra at ikke nødvendig ressursbruk har blitt satt opp mot det å komme med forslag 26

27 - Bedre kjennskap til samferdselsutfordringene på sjø i Salten. Fått fram de viktigste prioriteringene - når noe må reduseres - Det tenkes mye likt! En nyttig dag. Hurtigferge Sør-arnøy - Bodø er viktig. Bodø som knutepunkt er viktig pendling /jobb/fritid - Strømlinjeforme rutetilbud - kutte doble tilbud. Effektivisere transportkjeder > god korrespondanse mellom ulike transporttilbud slik at man får sammenhengende transportkjeder er viktig. Et enklere rutekart må samtidig oppleves som minst like effektivt/attraktivt - Behov for å kutte ruter der det er dobbel dekning. Behov for å tilpasse ruter etter ytterkantenes behov. Mange gode forslag til langsiktig plan for effektivisering. - Behov -:) Løsninger - litt kjapt -:( Mulig «massivt tap» for distriktene i bassengene. Forhåpentligvis mulig bedret tilbud :) Mange ruter utelatt for kutt. Kostnadskutt skal kun taes på ruter, ikke andre utgiftsposter. - Presise oppgaver. Gode / åpne gruppediskusjoner. Mange gode forslag for dem som bor i områdene. Preget av åpenhet. - Kreative forslag ti løsninger. Forsamlingen tar «ansvar». God stemning tross alvorlig budskap. - Nye ruteløsninger som går ut over tradisjonell rute tenkning. Reell vilje til endring. - Nye spennende tanker for bedre næring og politikk. Oppdatert lokalkunnskap. - Stor vilje til å finne nye løsninger. Helhetstenkning er fremtredende. Stor mulighet for å finne gode og hensiktsmessige løsninger for fremtiden både for dagpendling og næringstransport. - Utfordring med regionvise samferdselsløsninger gjør utkant til enda mere utkant - fokus blir rettet mot behov for sentrum og nærområdene 27