Ny hurtigbåt- og fergestruktur. Foto: Hilde Lillejord

Transkript

1 Ny hurtigbåt- og fergestruktur Foto: Hilde Lillejord 1

2 2

3 3

4 Program for dialogmøte 3 november 2015 i Sandnessjøen Rødøy/Lurøy/Træna bassenget. Program 10:30 Åpning presentasjon 12:30 Lunsj Status i dag for rutetilbudet Hvilke behov har vi for sjøtransport i dette området? 13:00 Fortsette å jobbe med behov 16:00 Hjemreise Presentasjon av målbilde /samfunnsmål for prosjektet Forslag til nye løsninger Avslutte videre arbeid INNLEDNING OG BAKGRUNN Statsbudsjettet 2015 signaliserte store økonomiske utfordringer for fylkeskommunene som følge av endringer i overføringssystemene. Med bakgrunn i de bebudede nedskjæringer i statlige rammeoverføringer, er det viktig fortsatt å kunne opprettholde gode samferdselstjenester for kystens befolkning og næringsliv. Fylkesrådet vedtok i møte 5. mai fylkesrådssak 120/2015 å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skal gi grunnlag for valg av et nytt «samferdselskart» for Nordlandskysten. Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer. Prosessen er prinsipiell og vil ikke være konkret ruteplanlegging. En slik prosess er delt inn i tre hovedfaser behovsanalyse, mål- og kravformulering og konseptanalyse med økonomiske vurderinger som bunner ut i en faglig anbefaling. 2 Nordland er inndelt i 5 analyseområder og det gjennomføres dialogmøte/verksted i hvert av disse områdene. 4

5 Åpning Avdelingsdirektør Kjell Skjerve, Statens vegvesen, orienterte om bakgrunnen for at fylkesrådet har vedtatt at det skal iverksettes et arbeid knyttet til å utvikle et nytt ferje- og hurtigbåtkart i Nordland. Stortinget har tidligere enstemmig vedtatt endringer i kostnadsnøklene som påvirker inntektsoverføringene til blant annet Nordland. Omfordelingen vil slå ut med full effekt fra og med Nordland vil fra 2019 få en inntektsreduksjon på kr ,-. I perioden fram til 2019 vil fylkeskommunen få en gradvis nedtrekk på rundt 55 mill. kr. pr. år. For Nordland fylkeskommune betyr dette at utgiftene må reduseres med samme beløp som de statlige overføringene. Dette får konsekvenser både for drift og investeringer. Alle sektorene i fylkeskommunen vil bli berørt og virkningene vil på ulik måte ramme hele fylket. Fylkestinget har vedtatt at reduksjonen fordeles slik: Hurtigbåt og ferjer, godsbåt 117 mill. kr Øvrig drift 90 mill. kr Redusert investeringer og egenkapital 100 mill. kr Tidligere fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen orienterte fylkestinget i februar 2015 om at det er nødvendig å gjennomgå samferdselskartet og dagens rutestruktur for å tilpasse oss en ny økonomisk virkelighet. 5

6 Fylkesrådet vedtok 5. mai d,å. (sak 120/2015) å starte et eget prosjekt som i nær dialog med brukere og andre interessenter skulle gi grunnlag for valg av nytt «samferdselskart» for Nordland. Fylkestinget vedtok i juni at det ikke ville gjennomføre gjeldende økonomiplans innsparinger før dette arbeidet var gjennomført. Prosessen og alternativene skal være et verktøy for politisk beslutning i fylkestinget høsten Prosessen skal skje gjennom bred involvering. Fylkeskommunens mål er å tilby et transporttilbud med ferge og hurtigbåt som er: Best mulig tilpasset brukernes behov Tilpasset fylkeskommunens økonomiske rammer Informasjon om prosjektet og framdrift legges ut på Arbeidsform Dialogmøtene gjennomføres med inviterte deltakere fra berørte kommuner, næringsliv, pendlere, grendelag og fagfolk fra fylkeskommunen og vegvesenet. Programmet er lagt opp for å invitere til kommunikasjon, kunnskapsdeling og komme med innspill til utredningen. Metodevalgene er inspirert og hentet fra verksted til konseptvalgutredninger Arbeidet ble organisert og gjennomført i selvstyrte grupper, der demokratiske verdier og dialog er noen av prinsippene for gruppenes samtale. Møte- og prosessledere: Bjørn Tore Olsen, Statens vegvesen og Tore Solberg, Prosesskraft. 6

7 Prosjektoppdraget Hvorfor nytt samferdselskart? Hovedprinsippene for dagens ferge- og hurtigbåtruter ble lagt på 1970 og 1980 tallet Stortinget har gjennom rammeoverføringen vedtatt at Nordland bruker for mye penger på sjøverts samferdsel De økonomiske rammene til Nordland fylkeskommune blir derfor redusert med 283 mill. kr. fram mot Nordland fylkeskommune bruker årlig rundt 1 milliard kr. pr. år på hurtigbåter og ferger. Transporttilbudet må effektiviseres derfor nytt samferdselskart Prosjektleder Jørn Sørvig presentert fylkesrådets mål og bestilling for arbeidet med nytt fergeog hurtigbåtkart. Hovedformålet med prosjektet er å effektivisere trafikkløsningene knyttet til fergene og hurtigbåtene for fortsatt å kunne tilby gode samferdselsløsninger langs Nordlandskysten selv om fylkeskommunens økonomiske rammer blir mindre. Dette arbeidet skal skje i samråd med befolkningen og næringslivet langs kysten. Fylkesrådet behandlet i møte 5 mai sak 120/2015; Ny struktur for ferger og hurtigbåtdriften i Nordland. Fylkesrådet la i saken vekt på at det framtidige ferge- og hurtigbåttilbudet langs kysten fortsatt skal bidra til næringsutvikling og bolyst. Det skal utvikles en effektivt og robust struktur som sikrer forutsigbarhet i årene framover. Det nye ferge- og hurtigbåtkartet må tilpasses de økonomiske rammene som Stortinget har lagt til grunn i statsbudsjettet for

8 Framtidige transportløsninger må ha brei forståelse i samfunnet. Dette skal skje ved å utvikle en felles og tilstrekkelig kunnskap om dagens situasjon. En slik kunnskapsbase søkes utvikles gjennom involvering og deltakelse. Dagens dialogmøte er første steget i denne prosessen. Det er et politisk valg å fastsette hvilken standard som «storsamfunnet» skal tilby på de ulike tjenester. Slik er det også på samferdselstjenestene. Det er fylkesråd og fylkesting som fastsetter dette. For at politiske avveininger og beslutninger skal bli akseptert, må politikere og brukere har en god nok og en felles kunnskap om premissene for de politiske beslutningene. Felles kunnskapsgrunnlag forutsetning for gode politiske valg. Dette skjer i via tre hovedgrep: 1. Hvordan brukes dagens samferdselstjenester Brukerundersøkelse personer langs kysten blir intervjuet høsten Hva er behovene for samferdselstjenester Verksted/dialog om Framtida sett fra brukernes side behov. Gjennomføres i november Konsept/alternativer presenteres Åpne møter f.eks, bransje- Møter, kommunemøter. Konseptvalgutedning som er valgt som arbeidsmetode Planarbeidet skal gjennomføres med samme metodikk som brukes ved konseptvalgutredninger for store offentlige investeringer. Et moderne ferge- og hurtigbåtopplegg er langsiktig og kostbart, og kan sammenlignes med andre samferdselsinvesteringer 8

9 Konseptvalgutredning er et planverktøy staten og noen fylkeskommuner brukes når det planlegges store investeringer (over 750 mill. ) Oppbygging - konseptvalgutredning 1. Status Beskrivelse av dagens transporttilbud 2. Behovsanalyse - Overordnede føringer på fylkes- og nasjonalt nivå. Kartlegging av ulike brukeres og interessenters behov - Etterspørselsbaserte behov (trafikkvekst, regularitet sikkerhet). Regionale og lokale myndigheters behov, så som eksisterende planer eller andre politiske lokale samfunnsmessige mål. - Verksted/dialogmøte som innspillsarena. Kartlegging av interessenter utføres i forkant av et verksted slik at vi får med de mest aktuelle interessentene på verkstedet. Verksted/dialogmøte gir innspill til behov, mål og konsepter. - Behovsanalyse: Definering av behov utføres med utgangspunkt i situasjonsbeskrivelsen og verkstedet. 3. Strategi og mål Strategi og målkapitlet skal med grunnlag i behovsanalysen definere både samfunnsmål og mål for effekten/virkningene av tiltaket. - Samfunnsmål vil uttrykke den nytte eller verdi som et tiltak skal føre til for samfunnet. - Samfunnsmålet skal vise eiers (fylkeskommunens) interesser. - Effektmål skal uttrykke den direkte effekten av tiltaket, for eksempel den virkningen/effekten tiltaket skal føre til for brukerne. Effektmålene skal være avledet av samfunnsmålet. 4. Konseptutredninger I denne fasen utvikles og analyseres konseptene som skal vurderes. Innspill til mulige konsepter vil komme i verksted-/dialogmøte. Videre bearbeiding gjøres av prosjektet i samråd med referansegrupper. Som resultat av denne prosessen legger prosjektet fram en faglig anbefaling som grunnlag for den videre politiske behandlingen. Nordland er inndelt i 5 analyseområder og det gjennomføres dialogmøte/verksted i hvert disse områdene. I tillegg gjennomføres det møter med kommuner/brukere knyttet til enkeltruter i andre deler av fylket. Oversikt over prosjektorganisering og tidsplanen for utredningsarbeidet er gjengitt i vedlegg x og z 9

10 Deltakere Deltakerne på dialogmøtet ble inndelt i blanda grupper, for å få bredde i erfaringer og synspunkter. Gruppe A Tor Henning Jørgensen Siw Moxness Stig-Gøran Olsen Jørn Sørvig Anita Tustervatn Gruppe B Børre Johannessen Henry Lind Karlsen Per-Christian Størlersen Lars Evan Lauritzen Gruppe C Trond A. Johansen Lena Holmen Frank Lauritz Jensen Bjørnar Klausen Karl-Anton Swensen Dønna Kommune Lurøy kommune Alstahaug kommune Statens vegvesen/nfk Rødøy kommune Lurøy kommune TINE SA Nordland fylkeskommune Alstadhaug frivillighetsentral Alstahaug kommune Træna kommune Norges Lastebileierforbund Nordland fylkeskommune Lurøy kommune Gruppe D Kjell Skjerve Arne Langseth Hyttan, Sverre Isachsen, Carl Einar Johansen, Leif Jonny Talseth, Peter Statensvegvesen Indre Helgeland Regionråd Pelagia Træna Lurøy kommune Nesna Havne Terminal Alstahaug kommune Gruppe E Bjørn Glistrup Rolf Einar Hauge Annie Marskar henriksen Olav Terje Hoff Per Asle Pedersen Nesna kommune Statens vegvesen/ferje Alstahaug Bondelag Rødøy kommune Lurøy kommune 10

11 Gruppe F Sverre Knut Andresen Cedric Baum Nina Bentzen Bjørn Olvik Per Pedersen Alstahaug Næringsforening Statens vegvesen Lurøy kommune Nova Sea AS Træna kommune Gruppe G Aud Backe, Aud Odd Eriksen, Odd John-Erik S. Johansen Stig Tore Skogsholm Inger Lise K Aakre Gruppe H Linda Bamberg Johannes Bøe Tormod Christensen Sissel Hesjedal Hans Paulsen Selvær Bygdeutvikling Helgeland Regionråd Dønna Kommune Alstahaug kommune Rødøy Kommune Dønna Pendlerforening Træna Båtsevice AS Statens vegvesen/ferje Helgeland Regionråd Nesna kommune 11

12 Status Jørn Sørvig ga en kort orientering om dagens rutetilbud, og supplerte den informasjon som var sendt til deltakerne. 12

13 13

14 Gruppene ble deretter invitert til å komme med innspill for å korrigere den foreløpige statusinformasjonen prosjekt la fram. Disse innspillene kom fram i gruppene. 14

15 (Bruker + og om gruppenes vurdering av status) Gruppe A Fergetilbudet i Rødøybassenget er dårlig lite pålitelig God hurtigbåttilbud men tilpasning til arbeidspendling i øyene Fergetilbudet i Lurøy bra o Mangler fergetilbud til Kvarøy o Tonnes Felles anbudskontor for ferger, hurtigbåt kompetanse Insitamenter for transportører Dagens tilbud fungerer men er det optimalt tilpasset dagens samfunn Gruppe B - Nedtrekk i helgene -/+ Helgependling for ungdom - materiell tilpasning - gammelt materiell Gruppe C Alstahaug: * bedre tilbud Regionpendleren Nesna * bedre godstransporttilbud fra Sandnessjøen til øyene Træna Træna * mangler mulighet for godstransport (smågods) mellom Selvær og * hyppigere anløp ferge (Træna Stokkvågen) Lurøy * gjerne flere fergeanløp Ferga til Træna kan anløpe Lurøy (bedre tilbud) * Ser en dreining fra sandnessjøen til Mo * Mangler fergeleie på Tonneshalvøya - gi bedre tilbud til øyene Gruppe D Gruppe E + (positivt) Det meste er bar mye bra materiell (ferge) Stor sett godt tilrettelagt for laksenærinhen Bra for mange God pendlingsmuligheter mot Alstahaug - (negativ) Noe dårlige materiell i Rødøy (ferge) og Nesna. For dårlig reserveløsninger Vanskelig å pendle (arbeid) mellom kretsene 15

16 Lav frekvens i Rødøy Sør Gruppe F Fjordlast + (positiv) Trænaruten m/gods + Pendling til Bodø t/r samme dag - (negativ) Pendling i hele Lurøy Viktig med direkterute -> Træna-Sokkvågen Korrespondanse til andre transportmidler Gruppe H Arbeidspendling vanskelig Ferge til Træna er bra Ferge til Rødøy-bassenget er dårlig Gamle ferger/båter Samordning av billettsystemet Godstransport: Ulike kilopriser Dårlig regularitet Båt og ferge går samtidig Gruppe G Status mangler Større fleksibilitet i anbudsperioden Hensyn til materielee Ett kort 16

17 Behov Behovsanalysen var delt i to faser Gruppearbeid fase 1: Hva er de viktigste behovene for transport knyttet til å bo, drive næring, friluftsliv, familieliv i dette bassenget, når vi ser år fram i tid? 17

18 Gruppe A Skoletransport er lovpålagt Deretter: 1. Næringstransport pålitelighet/materiell 2. Arbeidspendling også internt i kommunen 3. Behov for regionale tjenester - kultur - service - sykehus 4. Hastegods/smågods Gruppe B 1. Langsiktighet i planlegging (stabil) - nord sør - Øst vest - Sør øst - Øst- nord innover Skoleskyss (lovpålagt) Miljø; gass-strøm Størrelse (riktig i f.h.t sesong) 2. Syketransport 18

19 Godsstrøm (inn/ut/fersk/ her står det noe mere Kom. Hub (godsbåt/bil/fly/tog) Jobb-pendling 3. Skole pendling (helg) 4. Kultur/fritidspendling Gruppe C 1. Regularitet o Koordinering o Stabilitet o Kortere reisetid 2. Næringslivet a. Gods på hjul (stort) og (smått) b. Turisme c. Tjenester 3. Miljø/teknologi 4. Pendling 5. Universal utforming Gruppe D 1. Kapasitet 2. Regularitet 3. Fart 4. Knutepunkt (Infrastruktur) 5. Turisme (opplevelse9 6. Sjømattransport 7. Arbeidspendling (Arbeid skole) Gruppe E 1. FORUTSIGBARHET «GODS - TRANSPORT a. Til/fra/fisk/landbruk 2. PENDLING (DÅRLIG) a. Bo- og arbeidsmarked b. Skole 3. TILPASSET ØVRIG INFRASTRUKTUR a. Fly/tog, sykehus b. Nye reisemønstre, øst-vest 4. FLEKSIBILITET MOT SESONBGER (TURISME/NÆRING) a. Kapasitet 19

20 b. Frekvens 5. REGULARITET VS FREKVENS a. Lav frekvens -> regularitet viktigere b. Viktig med godt og tilpasset materiell. Gruppe F 1. Sjømat Kapasitet - frekvens - vekst 2. Varer til/fra næringslivet 3. Korrespondanse - (sammenheng i kommunikasjon fly/tog) a. Knutepunkt 4. Pendling i nærmiljøet 5. Reiseliv 6. Daglig tilgang til by(er) - offentlige tjenester 7. Billettpriser (fraktpriser). Gruppe G 1. Havbruk 2. Landbruk 3. Videregående skole 4. Kultur 5. Pendling 6. Åpningstid Gruppe H 1. Næringstransport o Sjømat o Reiseliv o Gods til/fra o Landbruk 2. Arbeidspendling/skole o Nesna/Dønna/Herøy Sandnessjøen o Lurøy o Lovund 3. Koordinerte ruter o Båt/ferge må koordineres med hverandre og buss/tog/fly 4. Effektivisering Forutsetninger: 1. Regularitet 2. Universell utforming (kai og båt) 3. Kapasitet/behov 4. Billettsystemet felles 5. Langsiktighet 6. Forutsigbarhet 20

21 21

22 Behov fase 2 For å få en annen vinkling på behovene, satte vi sammen homogene grupper som fikk i oppgave å velge ut og prioritere de behovene som er viktige for deres interesser. Nye gruppe politikere, næringsliv, kommuneansatte osv Gruppe: Politikere - 1 Forutsetter lovpålagt skoleskyss 1. Næringstransport a. pålitelighet/materiell 2. Arbeidspendling a. Mellom og internt i kommunen 3. Persontransport/smågods a. sykehus b. ut i verden, korrespondanse c. service/handel d. kultur Gruppe politikere Langsiktighet, regularitet med fleksibilitet 2. Næringslivets behov - varer a. tjenester b. gods/x-press c. turisme 3. Pendlin - skole a. jobb b andre offentlige tjenester 4. Korrespondanse, knutepun.kt (øyer) a koordineringer a. kort reisetid Gruppe Fylkesk. og statlige byråkrater 1. Næringstransporter - ulike bransjer a. Fundamentet (forutsetter kapasitet) 2. Arbeids- og skolependling a. Leve og bo 3. Regularitet og forutsigbarhet 22

23 a. Viktig for å planleggeulike aktiviteter/transport 4. sammenheng i rutesystemet 5. Universell utforming og miljø viktig Gruppe Pendlere 1. Forutsetninger b. Regularitet c. Forutsigbarhet d. Tilpasset behov Prioritet 1. Gods næring a. Forutsetter gode pendlingsmuligheter Gruppe Kommunal byråkrater Forutsetninger: 1. Regularitet 2. Universell utforming 3. Kapasitet behov 4 Billettsystem 5 Forutsigbarhet Prioritering (skoleskyss lovpålagt) 1. Næring/pendling 2. regionale, sentrale funksjoner a. kultur b. service c. sykehus d. videre ut i verden (koordinert samferdselsproduksjon) Tiltak: Knutepunkt/nav/hub: 23

24 Samfunnsmålene Jørn Sørvig orienterte om utrednings samfunnsmål, så langt det er bearbeidet i prosjektgruppa Samfunnsmålene Nordlandskysten skal ha en kostnadseffektiv hurtigbåt og fergestruktur som fremmer bolyst og næringsutvikling o Fiskeri og oppdrettsbasert næringsliv rask transport ut til markedene o Utvide befolkningens arbeidsmarked og dsikre bedriftene kompetent og stbil arbeidskraft. o Offentlig og privat service- og kulturtilbud o Reisen ut i verden o Opplevelse som vekstkraft 24

25 Innspill til løsninger Hva vil vi oppnå? Hva er mulige løsninger for transporttilbudet slik du/dere ser det 4 5 år i framtiden. Innspillet kan både være teksting og tekst. Kartene som presenteres nedenfor er ikke relatert til bestemte grupper. 25

26 26

27 Kart 2 27

28 Kart 3 28

29 Kart 4 29

30 Kart 5 30

31 Kart 6 31

32 Kart 7 32

33 Kart 8 33

34 Kart 9 34

35 Videre arbeid - avslutning Jørn Sørvig avsluttet arbeidet i dialogmøte med å vise til skissen til prosessarbeidet. Prosjektgruppen vil så snart alle dialogmøtene er gjennomført å se på de forslagene som er kommet fram av møtene. I neste runde vil en komme med et sett forslag til endringer i fergeog hurtigbåttilbudet. Neste runde i prosessen vil enten skje via bransjemøte, kommunemøter eller større fellesmøter. Den planlagte reisevaneundersøkelsen skal være avsluttet til jul personer vil bli telefonintervjuvet. Styringsgruppen skal gi en anbefaling til fylkesrådet i begrunnelsen av mai. Deretter vil saken bli sendt på høring, før den etter plan legges fram for fylkestinget i oktober Evaluering dialogmøte Sandessjøen 3. november 2015 Denne dagen har vært for meg: - Spennende - Skummelt - God dialog - God dialog/prosesstyring - Både positiv og negativ når det gjelder ruteoppsett - Noe rotete arrangert - Inspirerende - Interessante diskusjoner om samferdsel i vårt område - Givende - Inkluderende - Hektisk, men givende - Lærerikt - Krevende 35

36 - Oppsiktsvekkende - Konstruktiv - God arbeidsform - Hyggelige mennesker - Gode innspill - Spennende avslutning - Ny kunnskap - Utvidet kontaktnett - Nyttig og lærerik - Vil være med videre - God start på prosessen - Avklarende - Dårlig luft (dårlig lokale) - Utfordrende - En mulighet for å tenke nytt - Gode meningsutvekslinger - Mange bedrevitere som absolutt skal fortelle hvordan naboen skal ha det - Godt at NFK tok initiativet til seansen - Bør høre på de som har skor på - Har på en måte hatt følelsen av å være med på utvikling av fremtidige samferdsels løsninger - Utfordrende - Engasjerende - Flott involvering av brukergrupper - Fine arbeidsmetoder - Opplysende - Bra start - Oppklarende møte - Store utfordringer - Nyttig - Mulighet for å gi innspill - Kartmetodikk fungerte greit - Ufullstendig vurdering av korridorer for gjennomgående trafikk - Viktig å få å få andres holdninger - Veldig styrt av NKF/SVV, dvs lite rom for fri tenkning og innspill 36

37 - Fungert som fylkets alibi for å kutte i tilbudet med tilsynelatende medvirkning - Uventet arbeidsmetode - Løsningsorientert - Ikke lokalt forankret - Vi var lite forberedt på problemstillingene - Innspillene virker lite gjennomtenkt - Litt mye synsing - Mange spennende og flotte ideer - Nye bekjentskaper - Greit å kunne komme med innspill - Kunne ha vært andre grupper på kartoppgaven, og evt snever kartutsnitt - Skulle ha hatt statistikk som viser dagens trafikk på de ulike samband, samt kostnader 37