prosessveileder Fylkesmannen i Nordland

Transkript

1 Kommunereformen «Ny kommune N-Helgeland» Referat fra møte med politisk ledelse bestående av ordførere/opposisjonsledere i kommunene Hemnes, Lurøy, Nesna, Rødøy, Træna og Rana kl. 11:30 13:30, Lovund Rorbuhotell Deltagere: Olav Terje Hoff, ordfører Rødøy Bjørnar Skjæran, ordfører Lurøy Håkon Lund, opposisjonsleder Lurøy Marit Bye, ordfører Nesna Svein Midtgård, opposisjonsleder Nesna Kai Henriksen, ordfører Rana Silja Ildgruben prosessveileder Fylkesmannen i Nordland Kitt Grønningsæter, rådmann Rødøy Karl-Anton Swensen, rådmann Lurøy. Geir Sakariassen rådmann Nesna Ole Petter Rundhaug, ass. rådmann Rana Forfall: Per Pedersen, ordfører Træna Hege Antonsen, opposisjonsleder Træna Jan Egil Johansen, opposisjonsleder Rødøy Kjell Joar Pettersen Øverleir, ordfører Hemnes Vidar Lenningsvik, opposisjonsleder Hemnes Geir Waage, opposisjonsleder Rana Thore Hopperstad, Amund Eriksen, Robert Pettersen, rådmann Træna rådmann Hemnes rådmann Rana 1. Valg av møteleder - Ordfører Kai Henriksen ble valgt til møteleder 2. Status i utredningsarbeidet prosjektleder - Prosjektleder Ole Petter Rundhaug gav en status for utredningsarbeidet «Ny kommune på Nord-Helgeland». Presentasjonen følger som vedlegg til referatet. - Innspill til prosjektledelsen fra møtet: o Hovedfokus i utredningen må være å synliggjøre konsekvensene av å slå sammen 6 kommuner til en ny kommune o Interessant å synliggjøre totalarealet inklusive sjøareal i de 6 kommunene - Befolkningsutvikling

2 o Erkjennelse av utfordringene knyttet til lavt fødselsoverskudd, netto utflytting og de demografiske endringene som skjer i de 6 kommunene. Rana hadde det høyeste antall døde i landsdelen i Demokrati o SSB s prognoser forutsetter innflytting fra utlandet tilsvarende nivået for de fire siste årene. Nesna spesielt og Rana skiller seg ut med stor tilflytting fra utlandet, de øvrige kommunene har tilnærmet samme nivå. o Formannskapsmodellen ligger til grunn for organiseringen i alle kommuner, Rødøy og Lurøy har lokalutvalg med direkte valg av leder. Lokalutvalgsmodellen er viktig for å sikre deltakelse og nærhet, men de bør ikke i en eventuell ny kommune ta utgangspunkt i dagens kommunegrenser o Deltakelse for å tekkes heimepublikum må ikke være utgangspunktet, alle må tenke helhet o Avstand/reisetid gir merbelastning i forhold til politisk arbeid og bør belyses i utredningen o Egen veileder for lokaldemokrati under arbeid i regi av KMD med fokus på modeller utviklingsorgan/planutvalg 3. Prosessveileder Silja Ildgruben forventinger til prosessene i kommunene. Presentasjonen fra møtet følger vedlagt referatet. o Hvordan ser kartet ut på Indre Helgeland hva er alternativene?. Alternativene må avklares tidligst mulig. Rødøy ser også mot Meløy/Bodø Hemnes ser mot Vefsn Træna, Lurøy, Nesna og Rana «Ny kommune på N-Helgeland» eller «Nullalternativet» o Regionen: Hver kommune må gjøre egne vurderinger, men hva kan denne regionen være samlet sett Kraftsenter på N-Helgeland vinn-vinn-situasjon for hele regionen? Regional/nasjonal innflytelse? o Hvordan blir kartet seende ut i nord og sør for egen region? Hvordan blir vår innflytelse som kommune? o Fylkesmannen forventer at rådmannens utredning/saksframlegg framstår som en objektiv og faglig vurdering jfr. 23 i kl. om rådmannens utredningsplikt -som bygger på Ekstern utredning/felles utredning må skille mellom rådmannens utredning og prosjektets vurdering Nullalternativet - krav til rådmannens innstilling - denne saken skal være faglig og objektiv Status i egen kommune - Alle tjenesteområder - Kriterier for en ny kommune - Hva er vår visjon og våre mål og hvordan skal disse nås? - FM forventer at kommunene gjør denne jobben!

3 o Høsten 2015 inn i en ny og mer forpliktende fase - involvering, dialog og intensjonsavtale Krav til politisk lederskap og forankring i den enkelte kommune - mange vedtak som skal fattes Nabopraten må i gang for å kunne skrelle av alternativ. Kommunene må ikke vente med selv forhandlingsjobben og starte arbeidet med et intensjonsgrunnlag for ett alternativ intensjonsgrunnlag for flere alternativ synes vanskelig - Felles prosjekt og framdriftsplan - Eierskap Intensjonsavtalen vil si noe om hva dette betyr for innbyggerne - Tjenester, samfunnsutvikling og demokrati Felles politisk forankring for arbeidet med intensjonsgrunnlaget via en egen styringsgruppe - Må koordineres med den enkelte kommunes framdriftsplan Vurderinger som kommunene må gjøre - Oppgaveløsning med god kvalitet og kvantitet - Hva skjer i naboregionene? - Blir vi alene eller del av en konstellasjon som kan påvirke regionalt/nasjonalt? Kun rådgivende folkeavstemninger!. Flere velger andre høringsformer enn folkeavstemning ref. Inndelingsloven. 4. Runden rundt bordet Rødøy: o Usikkerhet i forhold til å være egen kommune tror det blir bedre å være del av en større kommune og forutsetningen må være at dette blir en vinn-vinnsituasjon for hele regionen. o Inntektssystemet er ikke avgjørende forventningen er bedre tilbud i en stor kommune o Hva vil vi med samfunnsutviklingen framover? I samtalene med Bodø kommune har dette et hovedfokus sammen med tjenestetilbudet i Rødøy. o Befolkningsstatistikken viser at vi ikke har lykkes i samfunnsutviklerrollen. Er det kommunens fortjeneste der en kan vise til positive resultat? o Hva mener vi med distriktsutvalg? o Vi må tenke kommune på en annen måte enn i dag vet at folk trenger ikke tilgang til rådhuset daglig, NAV-kontoret er viktigere. o Hvordan skal vi få innflytelse og tilgang til sentrale politikere? Dagens SP-liste er egentlig en kretsliste for fastlandet. Ny ordfører er en stor utfordring. o

4 Lurøy: o Hvordan skal fase 2 være? o Felles framdriftsplan og presentasjon av rapporten i alle kommunestyrer o Intensjonsgrunnlaget må settes på dagsorden etter dette o Nytt inntektssystem våren 2016 med virkning fra 2017 skal sys sammen med proposisjonen om ny kommunestruktur o Endringer av de objektive kriteriene vil slå hardest ut for Lurøy med indeks 1,73 på inntektsutjevningen o Nytt inntektssystem vil komme på dagsorden mellom innbyggerinvolveringen og k.styrevedtakene. Hvordan kommuniseres dette ut? o Hva vil være fordelene for oss desentralisert tjenestetilbud og sterk utviklingskraft i den nye kommunen? Hva vil vi oppnå på Sleneset? o Skole og barnehage er de viktigste tjenestene. Vi må ellers bli bedre på barnevern Rana 3.dårligst i landet? Fase 2 avklaring og beslutning 1. Utredning egenvurdering 2. Info til kommunestyret de må få være med på prosess 3. Retningsvalg vedtak 4. Intensjonsgrunnlag vedtak 5. Høring 6. Intensjonsavtale 7. Vedtak i kommunestyret Rana: o Skisse til prosessplan høsten 2015/våren 2016 foreligger kommunereform vil bl.a.være tema i kommunestyret 1.september og konstituerende møte i oktober Momenter fra diskusjonen: o Det kan være behov for å se pkt. 3 og 4 i sammenheng ref. Silja Ildgrubens presentasjon o Noen ønsker kanskje å utvikle intensjonsgrunnlag i flere retninger? o Det må skilles mellom intensjonsgrunnlag og avtale. Intensjonsgrunnlaget skal på høring hos innbyggerne! o Det kan være lettere å forankre intensjonsgrunnlaget politisk enn selve avtalen o Vedtak om høringsform forventes innom kommunestyret i flere runder o Alle kommuner unntatt Træna har ungdomsråd. Ungdomsinvolvering kan skje i samarbeid med Helgeland ungdomsråd som har medvirket til veilederen»vår hjemplass vår mening ungdomsinvolvering i kommunereformen»

5 Midtvegsrapportering i utredningsarbeidet - Elektronisk på eget skjema med opplasting av vedtak rapportering fra hver enkelt kommune med frist 20.juni 2015 Felles politisk styringsgruppe - Enighet om at møtet hadde vært positivt og at ordfører og opposisjonsleder fra hver kommune samt rådmann bør møtes igjen for å sikre at prosessene samordnes så godt det lar seg gjøre - Neste møte onsdag 26.august kl.10:00 på Meyergården hotell - egen innkalling fra prosjektleder Ole Petter Rundhaug Referent