E16 Skaret - Hønefoss Temarapport Nærmiljø og Friluftsliv

Transkript

1 E16 Temarapport Nærmiljø og Friluftsliv Konsekvensutredning Region sør Prosjektavdelingen Januar 2013

2 0 Sammendrag 0.1 Innledning Avgrensning av fagområdet Nærmiljø defineres som helheten i menneskers daglige livsmiljø. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Begge disse definisjonene beskriver opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Motoriserte aktiviteter inngår ikke i temaet nærmiljø og friluftsliv. Fra planprogrammet I planprogrammet beskrives antatte konsekvenser som tiltaket vil medføre på et overordnet nivå. I kapittel om tema Nærmiljø og friluftsliv, er det gitt følgende beskrivelse av hva som skal inngå i vurderingen av tiltakets konsekvenser (Statens vegvesen Region sør ): - Arealbeslag i og nærføring til bolig- og andre nærmiljøområder. - Luftforurensing og støy i boligområder, med særlig vekt på de som ikke dekkes av støyberegningene. - Endringer av støyforhold i friluftsområder. - Endring av bruksmuligheter og barrierevirkning for nærmiljø og friluftsliv med særlig vekt på områder i tilknytning til Tyrifjorden/Steinsfjorden.. - De ulike alternativenes barrierevirkning for gående og syklende - Positive konsekvenser for nærmiljø- og friluftsområder som avlastes av ny veg. - Det skal redegjøres for tiltakets virkninger på friluftsaktivitet, inkludert idrettsaktivitet, i utmarksområder. Stikkord er: barriere, sommer/vinter, vann/land, korte/lange turer, idrett/lek. Mulige avbøtende eller kompenserende tiltak skal foreslås. 0.2 Metode Denne konsekvensutredningen baserer seg på Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen ). Kriteriene for kategorisering av registreringsenheter er imidlertid utarbeidet spesielt for dette prosjektet, men med støtte i håndbokens temadefinisjon. Verdikriteriene er også bearbeidet fra Håndbok 140 til bruk i denne konsekvensutredningen. 0.3 Konsekvensanalyse Undersøkelsesområdet Verdi- og sårbarhetsanalyser ble gjennomført innenfor et planområde som var definert som det området der det kunne være aktuelt å legge vegen. I tillegg ble virkninger av vegtiltaket utenfor selve planområdet vurdert. Planområdet, samt områder utenfor planområdet, som kunne bli påvirket, ble definert som influensområdet. I konsekvensutredningen utgjøres undersøkelsesområdet av korridorene for de trasealternativene som skal utredes, i tillegg til områder som kan bli påvirket av tiltaket utenfor disse. For fagtema Nærmiljø og friluftsliv vil dette eksempelvis kunne omfatte de delene av funksjonelt enhetlige områder som strekker seg ut over grensene for korridorene. 4

3 Overordnet beskrivelse av registreringene og analysene Planområdet ligger i et variert og særegent natur- og kulturlandskap som domineres av kontrasten mellom Tyrifjordens og Steinsfjordens vannspeil og de bratte åssidene som strekker seg opp mot platået på Krokskogen. Planområdet har en rik historie og Hole og Ringerike omtales ofte som Sagariket. Historiske kulturminner utgjør viktige opplevelseskvaliteter for nærmiljø og friluftsliv. Det er omfattende bolig- og hyttebebyggelse innenfor planområdet. De største boligkonsentrasjonene ligger på Sundvollen, på Helgelandsmoen og på Tolpinrud, men også Kroksund, Vik, Steinsåsen, Hvervenmoen og Ringåsen har relativt store boligkonsentrasjoner. De største hyttekonsentrasjonene innenfor planområdet er lokalisert til Loråsen og Storøya. Spredt bolig- og fritidsbebyggelse finnes for øvrig omkring store deler av Steinsfjorden og ned mot Tyrifjorden, innenfor planområdet. Barnehage og/eller skole finnes på Sundvollen, Vik, Løken, Bymoen, Norderhov, Hvervenmoen, Tolpinrud, Åsa og Veien. På Helgelandsmoen er en barnehage under planlegging (2010). Det er naturgitte forutsetninger for et variert friluftsliv innenfor planområdet. Strandsonen, øyene, selve Steinsfjorden/Tyrifjorden og omkringliggende skogarealer, er mye brukt til friluftsliv hele året. Om sommeren er det spesielt båtliv, fotturer, golf, telting på øyene og fiske som dominerer her, mens om vinteren er isfiske og skigåing populært. Krepsefisket i området, spesielt i Steinsfjorden og nordre deler av Tyrifjorden, er av nasjonal betydning. I øst grenser planområdet til store marka-områder på Krokskogen, som er svært mye brukt til friluftsliv, både sommer og vinter. Innenfor planområdet er det flere verneområder som understreker omfattende naturfaglige kvaliteter. Sikrede friluftsområder og offentlige friområder i området, med badeplasser og enkel tilrettelegging, finnes på Geitøya, Storøya, Pålsøya, Tvehjulingen, Slettøya i Åsa og på Sundvollen. Det er samtidig flere aktivitetstilbud som tilrettelegger for friluftslivsbruk av planområdet, blant annet Hole artcenter på Nes, Storøya med golfbane og spisested, Kleivstua med omkringliggende stier og skiløyper, Sundvollstranda, samt idrettsanleggene på Vik, Svensrud, Tandberg og Tolpinrud. I tilknytning til Åsa finnes Samuel Bagge festivalen, Kjerratmuséet, Kjerrathlon og Kjerratstien. Det er også etablert gårdsturisme, ridesentra og et museum innenfor planområdet. Innbyggere i Hole og Ringerike kommuner utgjør størstedelen av brukerne av planområdet til friluftsliv, men Tyrifjorden og Steinsfjorden er også rekreasjonsområde for hele Ringeriksregionen når det gjelder fiske, bade- og båtliv. En god del tilreisende kommer også fra Oslo og andre deler av det sentrale Østlandet, blant annet for å besøke Kjerratmuséet i Åsa. Det kommer også besøkende fra ellers i Europa for å oppleve Hole og Ringerike med fjorden, fisket, geologiske forekomster og andre naturkvaliteter som viktige attraksjoner. Oppsummering av delområder med tilhørende verdi Det er utarbeidet to verdi- og sårbarhetsanalyser som beskriver i detalj og verdivurderer til sammen 77 enhetlige delområder innenfor planområdet. Verdikartet (vedlegg) vil være nyttig for identifisering av delområdenes beliggenhet innenfor planområdet. Delområder med stor verdi for nærmiljø- og friluftslivsinteressene Hvert enhetlige delområde er verdivurdert i henhold til et fast sett av kriterier, som finnes presentert i hovedrapporten. Kriteriene tar utgangspunkt i hvilken betydning delområdet har for beboere, hytteeiere og brukere. Følgende delområder har stor verdi for nærmiljø- og friluftslivsinteressene: Steinsfjorden og Tyrifjorden innenfor planområdet med særlig Storøya og Geitøya, er svært mye benyttet i friluftslivssammenheng av en stor gruppe både fastboende og tilreisende. Krokskogen er et regionalt/nasjonalt friluftslivsområde, spesielt naturskjønt og del av et større, sammenhengende marka-område. De to spennende traséene mot Krokskogen-platået, Krokkleiva og Mørkgånga er viktige deler av dette samlede funksjonsområdet. Badestranden Høyenhall er den viktigste, godt tilrettelagte badestranden i planområdet med tilgang for allmennheten. 5

4 Hytteområdet Loreåsen med mange hytter og attraktive kvaliteter som verdsettes av mange, herunder nærhet til Krokskogen og fjorden. Norderhov er vurdert til å ha stor verdi som identitetsskapende element fordi svært mange knytter stedsidentitet til området. Norderhov kirke er et landemerke og museet er viktig for lokal historie. Kjerraten fra Åsatangen friluftsmuseum, via Kjerratmuséet og opp til Damtjern, er et spesielt attraktivt kulturelement og opplevelseskvalitet for brukerne av området. Både Åsatangen friluftsområde og Kjerratstien tilrettelegger for enkel bruk og ferdsel, er svært mye benyttet av både lokalt bosatte, hytteeiere og tilreisende, og samtidig en vesentlig identitet ved Åsa. Delområder med middels til stor verdi for nærmiljø- og friluftslivsinteressene Flere nærmiljøområder, lett tilgjengelige, tilrettelagte og nært beliggende til boligkonsentrasjoner, flere øyer i Steinsfjorden/Tyrifjorden samt deler av Storelva, representerer viktige nærmiljø-kvaliteter som brukes av mange i friluftslivssammenheng. Lokalt bosatte og hytteeiere er de største brukerne. Karakteristisk er at dette er relativt små delområder, spredt innenfor planområdet, hvor nærhet er en vesentlig kvalitet som i liten grad lar seg kompensere gjennom erstatningsområder. Følgende delområder er gitt middels til stor verdi: Delområdet Åsa inneholder en rekke friluftslivs- og nærmiljøkvaliteter, og skaper til sammen et attraktivt sentrum av Åsa med viktige funksjoner. Sentrumsnære boligfelt, skole og barnehage genererer en betydelig bruk av delområdet, og har også vært et viktig motiv for tilrettelegging. Nærhet til Steinsfjorden og nærhet til en variert grønnstruktur, har vært et positivt grunnlag for denne tilretteleggingen. Øyer i Steinsfjorden er svært ofte brukt til friluftsliv i deler av året. Øyene er mye besøkt på fine sommerdager. Spesielt Tvehjulingen utmerker seg som et populært ilandstigningssted. Prestmoen har gode stier, god fremkommelighet og er mye brukt. Hurumåsen/Burudåsen brukes ofte til friluftsliv og har spesielle opplevelseskvaliteter i naturmiljøet (kalkfuruskog). Bymoen er også viktig som naturlekeplass for Svensrud naturbarnehage. Delområdet vurderes til å være trafikksikkert. Idrettsplassen er en kvalitet ved området. Viksåsen og Biliåsen har i første rekke funksjon som nærturområde for beboere på Vik og Steinsåsen. Delområdet som er fredet som hhv naturreservat og landskapsvernområde, har spesielle naturkvaliteter som for mange også er en opplevelseskvalitet. Grøndokka boligområde har nærhet til både turområder og fjorden, stedvis god utsikt, barnehage, skole og servicefunksjonene på Sundvollen. Fjorden er lite tilgjengelig for beboerne, men det finnes plasser hvor allmenn tilgang er mulig, herunder Sundvollstranda. Grantopp er arealmessig lite, men omfatter to viktige lokaliteter, et hyttefelt og et kommunalt friluftsområde. Hyttefeltet har lett adkomst mot Steinsfjorden og friluftsområdet. Friluftsområdet er tilrettelagt med toalett, søppelhåndtering og mulighet for båtutsett. Ultvedt-Gullerud kulturlandskap er et særlig attraktivt avsnitt av kulturlandskapet, med både estetiske og biologiske kvaliteter. Delområdet er tilrettelagt i form av etablerte og tydelige stier, og har en betydelig bruk av fastboende, hytteeiere og tilreisende fra Hønefoss-distriktet. Sundvollstranda er under utbygging (2010) og vil trolig få stor betydning for beboerne lokalt. Storelva er en sentral ferdselslinje som er mye brukt og har god framkommelighet. Elva har spesielle opplevelseskvaliteter (både naturområder, kulturlandskap og meandrerende elv). Bærenga ridesenter er vurdert som tilgengelig uteområde og samtidig et større ridesenter med betydning for folk i hele Hønefoss-distriktet. Referansesituasjonen I hovedrapportens beskrivelse av 0-alternativet inngår flere planlagte tiltak på dagens veg, men også vedtatte planer om boligbygging og næringsutvikling innenfor planområdet, som vil ha betydning for konsekvensvurderingene av tiltaket. Dette gjelder særlig utbyggingen av E16 mellom Sandvika og planområdet, bygging av midtrekkverk på eksisterende E16 innenfor planområdet, utbygging av boligfeltene Elstangen og Nedre Rudshøgda samt utvidelse av Helgelandsmoen næringspark. 6

5 Oppsummering av konsekvensvurderingen Tabell 4.6 oppsummerer konsekvens og rangering av de 29 traséalternativene som er vurdert. De 29 alternativene dekker alle mulige kombinasjoner av linjer. I rangeringen er noen alternativ rangert likt. Dette skyldes at det knytter seg så stor usikkerhet til konsekvensvurderingene at det ikke er forsvarlig å skille disse alternativene mht. konsekvens. 0-alternativet utgjør referansealternativet og settes derfor til Ingen konsekvens. 0-alternativet er ikke tatt med i rangeringen nedenfor. Tabell 0.1 Samlet konsekvensvurdering for samtlige alternativ, uansett korridor. Nærmiljø og friluftsliv ALTERNATIV/VARIANTER KONSEKVENS RANGERING Alt. A1a Liten negativ ( ) 22 Alt. A6a Ingen (0) 6 Alt. A12a Ingen/liten negativ (0/ ) 12 Alt. A1b Liten/middels negativ ( / ) 23 Alt. A6b Ingen/liten negativ (0/ ) 12 Alt. A12b Ingen/liten negativ (0/ ) 18 Alt. A2c Ingen/liten negativ (0/ ) 12 Alt. A2e Ingen/liten negativ (0/ ) 18 Alt. A2f Ingen/liten negativ (0/ ) 16 Alt. A3c Ingen (0) 6 Alt. A3e Ingen/liten negativ (0/ ) 12 Alt. A3f Ingen/liten negativ (0/ ) 9 Alt. A4c Ingen/liten negativ (0/ ) 16 Alt. A4e Liten negativ ( ) 21 Alt. A4f Ingen/liten negativ (0/ ) 18 Alt. A5c Ingen/liten positiv (0/+) 3 Alt. A5e Ingen (0) 6 Alt. A5f Ingen/liten positiv (0/+) 5 Alt. A7c Ingen/liten positiv (0/+) 1 Alt. A7e Ingen/liten positiv (0/+) 3 Alt. A7f Ingen/liten positiv (0/+) 2 Alt. A8 Liten/middels negativ ( / ) 26 Alt. A9 Liten/middels negativ ( / ) 26 Alt. A10 Liten/middels negativ ( / ) 26 Alt. A11 Liten/middels negativ ( / ) 26 Alt. B13d Liten/middels negativ ( / ) 23 Alt. B14d Ingen/liten negativ (0/ ) 9 Alt. C13d Liten/middels negativ ( / ) 23 Alt. C14d Ingen/liten negativ (0/ ) 9 Sammenstillingen viser at det er relativt små konsekvenser for tema Nærmiljø og friluftsliv av ny E16 mellom Skaret og Hønefoss. De negative konsekvensene av å etablere et nytt, storskala, fysisk anlegg i områder uten tilsvarende inngrep i dag, vil i mange tilfeller oppveies av de positive konsekvensene av at dagens E16 avlastes og utelukkende tjener som lokalveg. Gjennomgangstrafikken vil i all hovedsak 7

6 følge ny trasé, og det vil være aktuelt å gjøre tiltak langs avlastet strekning for å redusere barrierevirkning, støybelastning og trafikkrisiko. Kort beskrivelse av rangering for tema Nærmiljø og friluftsliv De alternativene som går i lang tunnel under Kroksund, er også de alternativene som er gitt de minst negative konsekvensene. Det er imidlertid en vanskelig avveiing hvorvidt det er fordelaktig å benytte så lange tunnelstrekninger som mulig, og dermed også færrest kryss og av-/påkoblinger. Dette gir mindre negative konsekvenser knyttet til ny E16, men vil samtidig, i noe mindre grad, redusere trafikken på den avlastede strekningen. Stort sett er likevel lange tunnelstrekninger vurdert som positivt for tema Nærmiljø og friluftsliv. Dagens E16 ligger relativt nær opptil boligområder og nærmiljø til boligområder, samtidig som den flere steder representerer en barriere mot Steinsfjorden/Tyrifjorden. Mange av alternativene for ny E16 medfører avlastning nettopp på disse strekningene. Her er det imidlertid en del variasjon, avhengig av både strekningslengde og traséføring av daglinjen. Igjen er det tunnelløsning under Kroksund som medfører minst negative konsekvenser, mens alternativer med lange strekninger i dagen medfører de største negative konsekvensene. Dårligst er de alternativene som legges i dagens trasé (redusert standard). De alternativene med størst negativ konsekvens er: a) alternativene om Åsa. Dette gjelder alternativ A8, A9, A10 og A11. b) alternativ som omfatter bru over Kroksund og relativt lang strekning i dagen mot Hønefoss i områder som ikke er berørt av tilsvarende inngrep i dag. Dette gjelder alternativ A1a og A1b. c) alternativ som omfatter bru over Kroksund og relativt lang strekning mot Hønefoss i eksisterende trasé, tett inn mot boligområder. Dette gjelder alternativ B13d og C13d. De alternativene med minst negativ/størst positiv konsekvens er: a) alternativ som omfatter lang tunnel under Kroksund og ny trasé mot Hønefoss utenom etablerte boligfeltbru over Kroksund og relativt lang strekning i dagen mot Hønefoss i områder som ikke er berørt av tilsvarende inngrep i dag. Dette gjelder alternativ A7c og A7f. Det er gjort enkelte forutsetninger under konsekvensvurderingene som er befengt med en del usikkerhet. Ikke minst gjelder det den faktiske trafikkavlastningen på dagens E16 og Åsavegen avhengig av alternativ. Hvis antakelsen er langt fra den faktiske situasjonen som oppstår, vil også rangeringen av alternativene kunne være feil. 0.4 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvensene i anleggsperioden vil i stor grad berøre de samme områdene som berøres av det alternativet som blir valgt. Sprengning, massetransport, uoversiktlig trafikkbilde, midlertidige omkjøringer og andre forstyrrelser i trafikkavviklingen vil påføre nærmiljø- og friluftslivsinteressene ulemper. Stedvis og i perioder vil anleggsarbeidene medføre økt barrierevirkning, støy og trafikkfare. Også når det gjelder anleggsperioden er det de alternativene med lang tunnelstrekning og dagstrekning utenfor dagens trasé, som gir minst negative konsekvenser. Det forutsetter at overskuddsmasser fra tunneldriving utnyttes i anlegget eller deponeres lokalt i et område uten vesentlig betydning for nærmiljø og friluftsliv. Det er positivt, også for tema Nærmiljø og friluftsliv, at tungtrafikken inkludert massetransporten, begrenses mest mulig. Det kan forekomme periodevis tilslamming i Storelva nedstrøms det planlagte kryssingspunktet under anleggsarbeidet for alternativene i Grønn korridor. Dette vil kunne påvirke fisken og fisket over en relativt lang strekning. Det er også sannsynlig at det vil skapes en sterk barriere for ferdsel langs elva og elvekanten i den perioden det jobbes i dette området. 8

7 0.5 Avbøtende tiltak Grønn korridor: For å redusere barriereeffekten er det viktig å sikre en bruløsning over Storelva hvor det er mulig for turgåere og fiskere å bevege seg på begge sider av elva forbi kryssingspunktet. Det kan med fordel velges en løsning med ett langt spenn uten brukar i elva. Gul korridor: For å redusere barriereeffekten er det ønskelig med planskilt kryssing mellom Kjerraten/kjerratstien og ny E16. Dette er et vesentlig konfliktområde hvor det bør vurderes tunnelløsning. 9